Lov å publisere epost på web/diskusjonsforum
Kam Oe
diskusjonsforum.
Jeg har på ingen måte samtykket til det, og det var heller ingenting
i vår korrespondanse som tyder på at det var greia.
Er det lovlig å publisere epost slik ?
K
Bjarte Runderheim
"Kam Oe" <ka...@operamail.com> wrote in message
news:1127748042.8...@z14g2000cwz.googlegroups.com...
K
e-post som ikke er særskilt sikret er vel å anse som åpen post;
allerede offentliggjort, som et postkort.
Ellers kan vel en mottaker av et brev i alle fall offentliggjøre innholdet
så lenge han ikke er underlagt taushetsplikt.
Har du sendt noen et brev, er det vel hans eiendom som han kan
disponere fritt.
Bjarte
Trond Halvorsen
>Er det lovlig å publisere epost slik ?
Folk har lov til å sette sammen ord i den rekkefølgen de vil. De kan
printe det ut også hvis de gidder.
--
Trond Halvorsen
Johan Poppe
>e-post som ikke er særskilt sikret er vel å anse som åpen post;
>allerede offentliggjort, som et postkort.
Et postkort er ikke lukket og man bryter ikke en beskyttelse om man
skulle lese ett man skulle slumpe til å få i hendene, men det er ikke
det samme som at teksten er "offentliggjort" i noen som helst
fornuftig betydning av det ordet.
Når det gjelder graden av åpenhet for e-post, kan du lese f.eks
http://www.datatilsynet.no/templates/Page____617.aspx
http://www.datatilsynet.no/templates/Page____610.aspx
>Ellers kan vel en mottaker av et brev i alle fall offentliggjøre innholdet
>så lenge han ikke er underlagt taushetsplikt.
>
>Har du sendt noen et brev, er det vel hans eiendom som han kan
>disponere fritt.
Personvernet regulerer hva man har lov til å gjøre med informasjon man
besitter. Det gjelder _også_ i situasjoner hvor det ikke finnes noen
eksplisitt taushetsplikt.
Åndsverkloven kan også være relevant. Jeg er ikke sikker på om alle
brev uansett lengde og innhold kommer inn under åndsverkslovens
"skrifter av alle slag", men det er ikke noe i veien for at noen brev
_kan_ være åndsverk. Og for åndsverk har opphavsmannen enerett på
publisering.
--
Riktig sitering gjør meldingene dine lettere å lese:
< url: http://home.online.no/~vidaandr/news/OBSquoting.html >
Sven Pran
"Johan Poppe" <jup...@online.no> wrote in message
news:kldij15dnslem887e...@4ax.com...
.................
>>Har du sendt noen et brev, er det vel hans eiendom som han kan
>>disponere fritt.
>
> Personvernet regulerer hva man har lov til å gjøre med informasjon man
> besitter. Det gjelder _også_ i situasjoner hvor det ikke finnes noen
> eksplisitt taushetsplikt.
>
> Åndsverkloven kan også være relevant. Jeg er ikke sikker på om alle
> brev uansett lengde og innhold kommer inn under åndsverkslovens
> "skrifter av alle slag", men det er ikke noe i veien for at noen brev
> _kan_ være åndsverk. Og for åndsverk har opphavsmannen enerett på
> publisering.
Jeg har alltid oppfattet det slik at eiendomsretten til et brev (med
innhold)
går over på adressaten i det øyeblikket han har mottatt brevet.
Dette stemmer for øvrig med de reglene jeg kjenner for tilbakekalling av
brev og (tidligere) telegrammer. I den utstrekning slike forsendelser kunne
spores kunne de også stoppes så lenge de ikke var levert til adressaten.
Kan avsenderen av et brev i ettertid påberope seg opphavsrett i henhold
til åndsverkloven uten at det er tatt noe forbehold om dette i brevet?
(Jeg orker ikke begynne å lete på egen hånd i lovverket).
Sven
jost...@hotmail.com
> innhold) går over på adressaten i det øyeblikket han har mottatt brevet.
Du får trekke paralleller til når du kjøper en bok: Ja, du blir eier
av boka, men det betyr ikke at du fritt kan publisere den videre. Åvl
§1: "Den som skaper et åndsverk, har opphavsrett til verket." [...],
§2: "Opphavsretten gir innen de grenser som er angitt i denne lov,
enerett til å råde over åndsverket ved å fremstille varig eller
midlertidig eksemplar av det og ved å gjøre det tilgjengelig for
almenheten, i opprinnelig eller endret skikkelse, i oversettelse eller
bearbeidelse, i annen litteratur- eller kunstart eller i annen
teknikk." [...]
Legg spesielt merke til §39: "Opphavsmannen kan med den begrensning
som følger av § 3 helt eller delvis overdra sin rett til å råde
over åndsverket.
Overdragelse av eksemplar innbefatter ikke overdragelse av
opphavsretten eller noen del av denne, selv om det er et
originaleksemplar som overdras. Overdragelse av opphavsrett innbefatter
ikke eiendomsrett til det manuskript eller annet eksemplar som
utleveres i tilknytning til overdragelsen."
Jeg tror §39a også kan være relevant: "Har opphavsmannen overdratt
rett til å bruke verket på en bestemt måte eller ved bestemte
midler, har erververen ikke rett til å gjøre det på andre måter
eller ved andre midler." Å overdra et brev til bruk for personlig
lesing er noe helt annet enn å overdra det for publisering.
Referansen i §2 til "innen de grenser som er angitt i denne lov" går
vel først og fremst på slik overdragelse som er beskrevet i kap 3
(fra §39 og et stykke utover), men som du ser: Det er eksplisitte
begrensinger på hvor fullstendige retter man overtar. (Les lovteksten
for å se andre begrensinger.)
Uansett: Om en forfatter, musiker eller annen form for åndsarbeider
skulle ha eksplisitt solgt rettene til økonomisk utnyttelse av sine
åndsverk, beholder skaperen likevel en del "ideelle" rettigheter. Noe
av dette går på retten til å bli kreditert, men det er ikke det
eneste. F.eks. åvl §3, andre ledd: "Har en annen rett til å endre et
åndsverk eller å gjøre det tilgjengelig for almenheten, må dette
ikke skje på en måte eller i en sammenheng som er krenkende for
opphavsmannens litterære, vitenskapelige eller kunstneriske anseelse
eller egenart, eller for verkets anseelse eller egenart."
Jeg vet ikke om en epost ubetinget kan sies å være et "åndsverk",
men om så er tilfelle vil trolig alle paragrafene jeg har nevnt
ovenfor kunne komme til anvendelse. (Pluss noen flere)
Det vil vel også være forhold som går på andre lover, f.eks.
straffelovens §390: "Med bøter eller fengsel inntil 3 måneder
straffes den som krenker privatlivets fred ved å gi offentlig
meddelelse om personlige eller huslige forhold." Da behøver det ikke
engang være ved direkte sitat/gjengivelse av brevet - er det snakk om
"personlige eller huslige forhold" kan du ikke en gang omskrive det og
så offentliggjøre det. Nå vet vi ingenting i denne saken om hva
innholdet i brevet var, men det skulle ikke forbause meg om §390 kunne
være relevant i mange slike sammenhenger.
For å svare eksplisitt på spørsmålet til Sven: Forfatteren av et
brev mister ikke på noen måte opphavsretten til brevet når han
sender det fra seg.
Når det gjelder tilbakekalling av brev: Det er riktig at etter
postloven §9: "Avsender av postsending har råderett over
postsendingen til den er utlevert til mottaker på bestemmelsesstedet."
Dette gjelder den fysiske sendingen. Jeg er ikke skråsikker på om det
er identisk med "tilbakekalling", som vel mange vil oppfatte som å
kansellere innholdet i brevet. Jeg tror du vil finne mange eksempler
opp gjennom historien på at folk har tilbakekalt brev ved å skrive
til mottakeren og be om å få sendt det første brevet i retur.
Det var vel et spørsmål om alminnelig høflighet å *gjøre* det, om
man ble oppfordret til det, om det ikke var særs gode grunner for å
protestere. Tilbakekalling er ikke helt likt med når f.eks. en avis
blir dømt til å dementere en tidligere melding, som blir "kjent død
og maktesløs" - du kan selvsagt pukke på at avisa *har* påstått
noe, men når de senere har rettet opp feilen med et "beklager, vi tok
feil!", da vil du bare ødelegge din egen anseelse, om du nekter å ta
hensyn til beklagelsen. Tilsvarende var det med tilbakekalling.
Jeg ville være *veldig* forsiktig med å offentliggjøre epost jeg har
mottatt, om jeg vet at avsenderen ikke ønsker det. Jeg har faktisk i
helt konkrete saker unnlatt å vise post jeg har mottatt, selv til
familiemedlemmer. De svar jeg selv har sendt på denne posten har jeg
vist til en rekke enkeltpersoner, men også mine egne avsendte brev har
jeg valgt å ikke vise offentlig (selv om jeg kunne hatt god grunn til
det).
Johan Poppe
>Kan avsenderen av et brev i ettertid påberope seg opphavsrett i henhold
>til åndsverkloven uten at det er tatt noe forbehold om dette i brevet?
Opphavsrett er noe man har automatisk som skaper av et verk, ikke noe
man må påberope seg eller ta forbehold om for å ha. (Det forutsetter
selvsagt at brevet er et åndsverk. Som sagt holder jeg muligheten åpen
for at et kort og banalt brev ikke har verkshøyde. Men hvis brevet
først er for banalt til å ha verkshøyde hjelper det ikke med noe
forbehold.)
Opphavsretten kan overdras, men åndsverkloven §39 sier blant annet at
"Overdragelse av eksemplar innbefatter ikke overdragelse av
opphavsretten eller noen del av denne, selv om det er et
originaleksemplar som overdras."
Jeg kan ikke se hvorfor det at eksemplaroverdragelsen skjer via
postvesenet skal snu dette på hodet.
Bjarte Runderheim
<jost...@hotmail.com> wrote in message
news:1127829341....@f14g2000cwb.googlegroups.com...
> Jeg har alltid oppfattet det slik at eiendomsretten til et brev (med
> innhold) går over på adressaten i det øyeblikket han har mottatt brevet.
Du får trekke paralleller til når du kjøper en bok: Ja, du blir eier
av boka, men det betyr ikke at du fritt kan publisere den videre. Åvl
§1: "Den som skaper et åndsverk, har opphavsrett til verket." [...],
§2: "Opphavsretten gir innen de grenser som er angitt i denne lov,
enerett til å råde over åndsverket ved å fremstille varig eller
midlertidig eksemplar av det og ved å gjøre det tilgjengelig for
almenheten, i opprinnelig eller endret skikkelse, i oversettelse eller
bearbeidelse, i annen litteratur- eller kunstart eller i annen
teknikk." [...]
Du forutsetter at et brev er et åndsverk.
Om du leser _hele_ §1 engang kan det hende du også
kan komme i berettiget tvil om den saken.
Bjarte
Bjarte Runderheim
"Sven Pran" <no.d...@mail.please> wrote in message
news:b9ydnfBJToA...@telenor.com...
Jeg kan ikke se at vanlige brev kan komme inn under åndsverksloven.
Noen kan falle på å kalle et brev for et "skrift" som nevnt i punkt 1)
nedenfor, men om en ser på
summen av de andre eksemplene, så faller det på sin egen urimelighet.
Om en ser på setningen om bilder, nederst, så er det åpenbart grenser for
hva som skal
regnes som åndsverk her, og det samme må da gjelde for brev. Jeg kan forstå
at brev fra
forfattere, som omhandler litterært eller historisk interessante tema, kan
sies å være åndverk.
"Vanlige" brev av rent privat karakter mellom "vanlige" mennesker må vel
unntas, om ikke for
annet, så for å gi eksempellisten nedenfor noen mening.
§ 1. Den som skaper et åndsverk, har opphavsrett til verket.
Med åndsverk forståes i denne lov _litterære, vitenskapelige eller
kunstneriske verk av enhver art_
og uansett uttrykksmåte og uttrykksform, så som
1) skrifter av alle slag,
2) muntlige foredrag,
3) sceneverk, så vel dramatiske og musikkdramatiske som koreografiske
verk og pantomimer, samt hørespill,
4) musikkverk, med eller uten tekst,
5) filmverk,
6) fotografiske verk,
7) malerier, tegninger, grafikk og lignende billedkunst,
8) skulptur av alle slag,
9) bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket,
10) billedvev og gjenstander av kunsthåndverk og kunstindustri, så vel
forbildet som selve verket,
11) kart, samt tegninger og grafiske og plastiske avbildninger av
vitenskapelig eller teknisk art,
12) datamaskinprogrammer,
13) oversettelser og bearbeidelser av verk som er nevnt foran.
For fotografiske bilder som ikke er åndsverk gjelder § 43a.
Bjarte
jost...@hotmail.com
>
>Om du leser _hele_ §1 engang kan det hende du også
>kan komme i berettiget tvil om den saken.
Anbefaler deg å lese *hele* innlegget mitt! Jeg kan klippe inn det jeg
også skrev:
> Jeg vet ikke om en epost ubetinget kan sies å være et "åndsverk",
> men om så er tilfelle vil trolig alle paragrafene jeg har nevnt
> ovenfor kunne komme til anvendelse. (Pluss noen flere)
Håper at jeg kan forutsette :-) at du leser gjennom hele innlegget
før du gjør antagelser om mine forutsetninger neste gang...
Forøvrig: Det er jo en del offentlige og semi-offentlige personer som
har fått utgitt sine brev som bøker. Dvs. det er vel sjelden eller
aldri dem selv som har fått gjort det; det er gjort av andre, tildels
lenge etter deres død. At *disse* brevene er åndsverk (i innhold -
ikke bare samlingen av dem) er det sjelden noen tvil om.
"I gode gamle dager" skrev man gjerne brev side opp og side ned, og la
sin sjel i det - det var måten man formidlet seg selv og sitt liv til
slektninger og venner. Jeg har litt av den stilen i meg; jeg kan gjerne
sende 8-10 siders brev til venner og kjente. Men etter at gud &
hvermann fikk telefon, og den ikke lenger koster noe som helst, vi har
fått SMS og epost, har den vanlige måten å kommunisere på blitt
kjappe eposter på noen få linjer, eller SMSer på etpar setninger.
Selv om man skulle komme til at det ikke gjelder ubetinget at en
fem-linjers epost er et "åndsverk" betyr ikke det at *ingen* brev er
åndsverk - en trelinjers haiku sendt som epost kan definitivt være
det! For en del av det jeg har skrevet til ulike folk ville jeg
defintivt hevdet opphavsrett, dersom det ble publisert!
Johan Poppe
>Jeg kan ikke se at vanlige brev kan komme inn under åndsverksloven.
>Noen kan falle på å kalle et brev for et "skrift" som nevnt i punkt 1)
>nedenfor, men om en ser på
>summen av de andre eksemplene, så faller det på sin egen urimelighet.
>Om en ser på setningen om bilder, nederst, så er det åpenbart grenser for
>hva som skal
>regnes som åndsverk her, og det samme må da gjelde for brev.
Tvert i mot. Det er klart at det er minimumskrav til hva som kan
regnes som åndsverk, men det er ingen automatikk at grensen er den
samme for tekst som for fotografier. Leser du listen i §1 ser du at
det gis ulike beskrivelser for noen verkstyper. For skriftlig
materiale er det spesifisert at "skrifter av alle slag" er omfattet,
mens det for fotografier er spesifisert at det kun er "fotografiske
verk" som har full åndsverkbeskyttelse. Du kan nok trygt gå ut fra at
denne ordbruken er bevisst fra lovgivers side. Hvis lovgiver hadde
ment det du legger opp til her ville det stått "skriftlige verk" og
ikke "skrifter av alle slag" i §1 annet ledd punkt 1.
Og før du legger alt for mye vekt på det siste avsnittet om
fotografiske bilder bør du antagelig lese paragraf 43a som det vises
til der. Der vil du finne at fotografiske bilder som ikke er åndsverk
også har et ganske betydelig vern etter åndsverkloven.
>Jeg kan forstå at brev fra
>forfattere, som omhandler litterært eller historisk interessante tema, kan
>sies å være åndverk.
>"Vanlige" brev av rent privat karakter mellom "vanlige" mennesker må vel
>unntas, om ikke for
>annet, så for å gi eksempellisten nedenfor noen mening.
Her gir du uttrykk for en misforståelse av kriteriet for verkshøyde.
Opphavsretten er avhengig av den kreative prosessen som ligger i
skapelsen av materialet, ikke av innholdets interesse for andre. Man
må _ikke_ være forfatter for at tekstene man skriver skal være
åndsverk! Og listen du har sitert fra §1 av åndsverk sier som sagt
nettopp at skrifter _av alle slag_ er vernet. Korte, formularmessige
brev er nok ikke vernet, men jeg ser ingen grunn til at ikke "vanlige"
brev er vernet.
Se også http://www.torvund.net/artikler/art-opphav.asp#verk
"Enkle, trivielle frembringelser vil i praksis ikke ha vern. Korte
brev, nyhetsmeldinger, programmer som får maskinen til å skrive
"hello world" på skjermen, osv., vil ikke være vernet. Men
begrunnelsen ligger i at disse ikke vil ha tilstrekkelig
individuell egenart, ikke i størrelsen.
Det er videre heller ikke spørsmål om frembringelsens kvalitet. Et
dårlig utformet dataprogram kan være opphavsrettsbeskyttet om det
er resultat av en selvstendig skapende innsats. At vernet får
mindre betydning når ingen vil ha noen særlig interesse i å
kopiere det, er en annen sak."
og
<http://www.jusstorget.no/article/frontpage_article.asp?Key=1&FagKey=39&ArtKey=250>:
Et verk er en kreativ frembringelse på et eller annet kunstnerisk
nivå; alt fra brev til malerier og komposisjoner gis vern, så sant
det ligger en selvstendig, kreativ innsats bak det man har skapt.
...
2.2. Verkskategorier
Verkshøydekravet vil avhenge av hva slags verkskategori vi står
overfor. Det skal lite til for at tekster anses vernet (som følge
av at selvstendig åndsinnsats anses som en nødvendighet for å
kunne produsere noe skriftlig). Kunsthåndverk derimot har høy
terskel fordi funksjonen til produktet ofte er fremtredende og
formen fremstår som en nødvendighet i forhold til funksjonen, ikke
som resultat av estetiske valg.