Er politiet nødvendig?
Bjørn Mork
og regler. Men spørsmålet er om politiet gjør denne jobben lenger,
eller om de i praksis har overlatt det til folk flest å ordne opp
selv.
Årsaken til at jeg spør er en stadig voksende følelse av at politietaten
ikke tar den økende, og delvis organiserte, kriminaliteten alvorlig. Det
brukes store ressurser på forbrytelser som er så sjeldne at de statistisk
aldri vil ramme deg, eller på å slåss mektige bransjeorganisasjoner
som BSA eller DVDCCAs sak på bekostning av folk flests frihet.
Historiene om henleggelse av tyverisaker vekker vel ingen oppsikt
lenger. Det er slikt vi regner med. Litt sjokkerende synes jeg likevel
det var å høre om biltyvene som måtte skjæres ut av vraket, men der
politiet likevel presterte å henlegge saken med "ukjent gjerningsmann"
som første begrunnelse og deretter den klassiske "bevisets stilling"
når det ble påpekt at gjerningsmennene i aller høyeste grad var
kjente. Men dette er jo det vi regner med. Det pussige med denne saken
var egentlig at bileieren anmeldte forholdet selv om han ikke hadde
forsikring. For slikt gjør vi jo ikke lenger. Blir noe stjålet, der vi
ikke ser noe annet håp enn å dekke tapet selv, gidder vi ihvertfall
ikke ta bryet med en meningsløs anmeldelse. Politiet blir en vits.
Hvis man tar på seg litt mer realistiske briller enn politiets egne
analytikere bruker, er Oslo-politiets statistikk for fjoråret (
http://www.opol.no/images/Statistikk2001.pdf ) å regne som den
endelige falitt-erklæringen. Her kan vi lese om en nedgang i "simple
tyverier" på 20%. Hvordan er dette mulig? Det er jo ikke akkurat det
man får følelsen av når man snakker med folk. Vel, ser man nøyere på
statistikken og tenker på hva som vanligvis vil dekkes av en
forsikring, ser man muligens forklaringen: Tyverier fra bolig og
automater har økt, mens det er tyverier fra gate, buss osv. som har
hatt den kratige nedgangen. Sykkeltyverier står fremdeles for den
største gruppen, og har hatt en svak nedgang. Sannsynligvis en
konsekvens av at nyere hjemforsikringsvilkår ikke lenger dekker
tapet.
Nedgangen i motorvogntyverier er også oppsiktsvekkende. Riktignok har
Oslo-politiet registrert en oppgang i antall motorsykkeltyverier. Men
det er jo morsomt å se denne type tyveri kategorisert utelukkende som
"brukstyveri", når det er åpenbart for mange som har vært utsatt for
slikt at tyveriet har vært godt planlagt og det er stjålet flere
sykler samtidig. Organisert kriminalitet er man visst ikke en gang
interessert i å registrere i statistikken, langt mindre etterforske.
Hva så med politiets evne til å oppklare forbrytelser? Jeg vet ikke
hvordan det er med andre, men jeg har ihvertfall undret meg over
hvordan de får til en redusert saksbehandligstid og en oppklarings-
prosent på hele 30% når det knapt nok finnes forbrytelser de
etterforsker. Dette er så vidt jeg kan se ikke mulig å lese ut av
politiets egen statistikk, men litt leting hos SSB gir forklaringen
(fra http://www.ssb.no/emner/03/05/lovbrudde/om.html ):
Lovbrudd som politiet henlegger regnes som ferdig etterforsket i
statistikken. Dersom et slikt henlagt lovbrudd blir oppklart et
seinere år, vil dette bli telt med både det året det blir henlagt og
det året det blir oppklart.
Så enkelt var altså dét.
Hva så med tilfeller der politiet av en eller annen grunn anser deg
som kriminell? Norge har da bra beskyttelse mot uriktig retts-
forfølgelse? Vel, det hadde nok vært riktig om politiet hadde brydd
seg om de lover og regler som gjelder deres virksomhet. Det gjør de
ikke. Så tror du kanskje, som jeg gjorde for bare ett år siden, at det
ikke er noe problem å tvinge dem til å oppføre seg lovlydig? Vel, det
er også feil. I mange tilfeller er det de gjør ulovlig, men ikke
straffbart. Da hjelper ikke SEFO deg. Det er også svært lite du kan
gjøre for å endre på ulovlige vedtak de gjør. Privat søksmål er i
beste fall en teoretisk mulighet. Man sitter igjen med en illusorisk
klagerett som undergraves av politiet så godt de kan. Trodde du
f.eks. at du kan forvente svar på klager? Feil. Eller at svarfrister
overholdes? Feil. Trodde du virkelig at retningslinjer fra overordnede
organer, som f.eks. Justisdepartementet, følges? Vel, det er feil.
Politiet gjør som de vil, i trygg visshet om at du som privatperson
ikke har et fnugg av sjanse til å gjøre noe med det.
Hva vil du egentlig gjøre hvis du blir anmeldt for et lovbrudd, f.eks.
en trafikkforseelse som vel er noe de fleste kan forholde seg til, og
den aktuelle saksbehandleren bestemmer seg for å gjøre mest mulig
skade? Har du tenkt over det? Nei, de fleste har det nok ikke. Men en
del blir dessverre utsatt for det. Hvis du tenker etter har nok du
også hørt noen skrekkhistorier som f.eks.
http://www.dagsavisen.no/innenriks/2000/12/533398.shtml
Har du noen gang tenkt over hvorfor slikt havner i media? Det skulle
jo være en lett sak å få ut av verden? Nope, faktum er at man, hverken
med advokathjelp som her eller uten, har noe som helst å stille opp
med mot politiets regelbrudd. Er du heldig, følger de reglene. Er du
riktig uheldig kan du f.eks. miste førerkortet på ubegrenset tid. Det
er heller ikke noe krav at du faktisk har gjort noe ulovlig for å bli
utsatt for denne type forfølgelse. Det er mer enn tilstrekkelig at
politiet mener det.
Tenk også litt på de utallige historiene du sikkert har lest om folk
som mener at de har blitt utsatt for en uriktig fartsmåling. Hvis du
er som meg, har du vel tenkt at "OK, godt forsøk, men politiet har
sikkert rett". Vel, jeg har begynt å tenke litt annerledes: hvis det
er så at de gir totalt blaffen i retningslinjer for tilbakelevering av
førerkort, der det er svært lett å påvise regelbruddet, hva er da
sannsynligheten for at de bryr seg om retningslinjene som er gitt
f.eks. for bruk av laserpistol? Og hvis det var så at de har brutt
disse retningslinjene, hva i all verden kan du gjøre med det? Ikke kan
du bevise noe som helst. Du kan bare gjette på årsakene, og prøve å
overbevise retten om at du er mer pålitelig enn to politimenn med
samkjørte forklaringer.
Jeg har etter hvert kommet til at politiet slik det fungerer i Norge
per idag
a) ikke utgjør noen trussel mot den økte kriminaliteten vanlige
borgere er utsatt for, og
b) ved en total mangel på respekt for lover og regler kan utgjøre en
ikke ubetydelig trussel for rettsikkerheten.
Det betyr at samfunnet ville vært bedre tjent uten dem.
Man hva i all verden kan man gjøre med dette når etaten åpenbart ikke
er i stand til å se og ta tak i disse problemene selv? Hvordan skal vi
få erstattet dem med noe som virker etter hensikten?
Bjørn
--
I firmly believe that there's a source license in Dennis Ritchie's brain.
Espen Olsen
verdensomspennende internettet i <hvu1t7u...@rasputin.ws.nextra.no>:
>Jeg har etter hvert kommet til at politiet slik det fungerer i Norge
>per idag
>a) ikke utgjør noen trussel mot den økte kriminaliteten vanlige
> borgere er utsatt for, og
>b) ved en total mangel på respekt for lover og regler kan utgjøre en
> ikke ubetydelig trussel for rettsikkerheten.
Dette er en konklusjon mange har kommet til i årenes løp tror jeg. Det
blir hevdet at jo mindre man har med politiet å gjøre jo bedre - uansett
hvilken side av loven man er på.
Bemerk ordbruken - storebror ser oss.
Kaare Lilleng
news:hvu1t7u...@rasputin.ws.nextra.no...
Et velskrevet og tankevekkende innlegg. Jeg tok meg den friheten å
kryssposte til no.samfunn.politikk.diverse, og har av den grunn tatt med
hele inlegget i quotingen. Jeg har ikke hatt noe spesielt med politiet å
gjøre, og vet egentlig ikke hvor "flinke" de er, men fakta er jo at du, og
mange andre, sitter med et særdeles negativt inntrykk av politiet. Jeg
tviler på at dette er ubegrunnet. Politiet har uansett tydeligvis en stor
oppgave foran seg hvis de ønsker å vinne tilbake folks tillit. Senest idag
kunne vi jo lese om politisjefen (?) som hadde brukt sin samboer som tolk
mot noen svimlende honorarer. Hvis dette blir kvalifisert som misbruk av
stillingen håper jeg de får en straff som svir skikkelig. Hvis ikke vil
inntrykket om at politiet lever etter egne regler bare forsterkes.
Erik Naggum
| Jeg har ikke hatt noe spesielt med politiet å gjøre, og vet egentlig ikke
| hvor "flinke" de er, men fakta er jo at du, og mange andre, sitter med et
| særdeles negativt inntrykk av politiet.
Vil de som sitter med et godt inntrykk av politiet poste dette i tide og
utide? Nei. Vil de som føler at verden er urettferdig poste om dette i
tide og utide? Ja. Ergo, å bruke det noen sier om sine negative
inntrykk av noe som helst som symptom på at det er noe iveien med det som
vedkommende synes noe om, er uholdbart. Det er _mer_ sannsynlig et
symptom på at det er noe iveien med de som poster slike ting.
| Jeg tviler på at dette er ubegrunnet.
At noen har opplevet noe som er ubehagelig og de kan skylde på politiet
fremfor seg selv, vil endel mennesker gjøre det, og de samme menneskene
vil også ha verden til å høre på deres versjon. Altså er det grunn til å
tro det er mer begrunnet i posterens sinnstilstand enn i harde fakta.
| Politiet har uansett tydeligvis en stor oppgave foran seg hvis de ønsker
| å vinne tilbake folks tillit.
Har de? Hvordan i alle dager kan man overhodet hindre at noen blir sinte
på politiet? Altså vil det _alltid_ finnes noen som hyler og bærer seg
over politiet -- f eks de kriminelle, som er direkte og personlig _tjent_
med at folk ikke stoler på politiet. Dette er en ny grunn til å betrakte
"å, jeg har det så vondt"-postinger som høyst suspekte. Har man det
vondt, snakker man med noen som kan hjelpe en ut av det, man går ikke ut
i det offentlige med mindre ingen kan hjelpe, og det har som oftest den
enkle forklaringen at ingen _burde_ hjelpe, heller.
| Senest idag kunne vi jo lese om politisjefen (?) som hadde brukt sin
| samboer som tolk mot noen svimlende honorarer.
So? Det kommer i avisen _fordi_ folk har tillit til politiet. Hadde de
ikke hatt det, slik de ikke har det til ledere uten tillit i det hele
tatt, ville det ikke vært noe poeng å skrive om det, heller.
| Hvis dette blir kvalifisert som misbruk av stillingen håper jeg de får en
| straff som svir skikkelig. Hvis ikke vil inntrykket om at politiet lever
| etter egne regler bare forsterkes.
Jeg tror du bør undersøke om du har svelget duppen sammen med åtet og
kroken.
Fornuftige mennesker skriver om overgrepene etter at de har blitt et
erkjent faktum av de relevante myndigheter. Underveis er det bare et
partsinnlegg, med den forventede ensidige tolkningen og fremstillingen.
Er man utsatt for noe man mener er "overgrep", er det vanskelig å forstå
hva man selv har gjort galt for å fremprovosere det. Se bare på hvordan
folk reagerer på news når de blir kritisert for noe. Skjønner de ikke
hva de blir kritisert for, tror de det er personlig, angriper personlig
enda ingen hadde angrepet dem i det hele tatt, og forstår aldri at det
var de som begynte eller hvordan de _selv_ kan få gjenopprettet freden
fordi det er de som er blitt overgriperen. Vi ser det på Bjørn Mork,
også, der han skjeller og smeller om feil hos politiet. Det er klart
politiet oppfatter dette som angrep på seg, for _de_ tror ikke at de har
gjort noe galt i utgangspunktet.
Politiet har lang og solid erfaring fra at folk protesterer mer dess mer
de er skyldige. Kanskje ikke i det som er saken akkurat her og nå, men
ihvertfall i _noe_. Det er veldig lite lurt å provosere de som faktisk
_er_ autoriteten hvis man vil ha _slutt_ på de påståtte overgrepene, men
om man vil holde dem gående forever og ha en følelse av å ha "rett" mens
man taper på alle fronter, er det naturligvis viktig å lage mest mulig
bælm og spetakkel.
Det lureste man kan gjøre med en byråkrat som sitter i en stilling som er
under konstant trussel fordi han ikke kan gjøre noe som helst uten å ha
hjemmel i lov og forskrift, er å klappe byråkraten på hodet og si "flink
gutt, men du vil være _enda_ flinkere som du gjør dette her, også", og
forklare med enkle midler hvordan det man foreslår er hjemlet og hvilken
virkning det har.
Hvorfor er det "ingen" som skriver om dette? Fordi det _virker_, og de
som er utsatt for grove overgrep av statsmakten helst vil slippe å snakke
mer om det når det er over. For dem som har gjort det til en del av sin
personlighet å være i protest og å lage bråk og kvalm. er det ikke noe å
_vinne_ på å få det overstått, er det vel? Se min .signature.
///
--
In a fight against something, the fight has value, victory has none.
In a fight for something, the fight is a loss, victory merely relief.
Tarjei Straume
"Bjørn Mork" stiller et interessant spørsmål som jeg skal forsøke å
kommentere:
> Dumt spørsmål. Samfunnet har selvsagt behov for håndhevelse av lover
> og regler. Men spørsmålet er om politiet gjør denne jobben lenger,
> eller om de i praksis har overlatt det til folk flest å ordne opp
> selv.
Dette er ikke noe dumt spørsmål, men jeg tror ikke at de ønsker å gjøre seg
selv overflødige - snarere tvertimot. De vil ikke at folk skal ordne opp
selv, men at folk ikke skal ordne opp i det hele tatt. Men i praksis må man
ordne opp selv.
Et av problemene er at politiet blir tilkalt og innblandet i forbindelse med
ikke-kriminelle bagateller. Det kan dreie seg om høy musikk på en fest hvor
en nabo har en svært purkevennlig telefinger. Så kommer politiet. De finner
ikke noe lovbrudd, så de må provosere og kanskje legge noen i jern fordi de
er sleivete ikjeften el.lign - gjerne med litt juling på turen, med håndjern
på. Jeg har hatt flere erfaringer med dette, og den siste (fra i sommer) kan
leses på
http://uncletaz.com/norsktaz/kripos/kriposjakt.html
> Årsaken til at jeg spør er en stadig voksende følelse av at politietaten
> ikke tar den økende, og delvis organiserte, kriminaliteten alvorlig. Det
> brukes store ressurser på forbrytelser som er så sjeldne at de statistisk
> aldri vil ramme deg, eller på å slåss mektige bransjeorganisasjoner
> som BSA eller DVDCCAs sak på bekostning av folk flests frihet.
Godt poeng. Ta Økokrim f.eks. Lite blir gjort med torpedovirksomhet,
organisert krim, pengehvitvask osv. Isteden smykker de seg med en eller
annen kjendis som har fusket med en taxi-regning på selvangivelsen for å
legitimere sitt budsjett.
<snip>
> Hva så med tilfeller der politiet av en eller annen grunn anser deg
> som kriminell? Norge har da bra beskyttelse mot uriktig retts-
> forfølgelse? Vel, det hadde nok vært riktig om politiet hadde brydd
> seg om de lover og regler som gjelder deres virksomhet. Det gjør de
> ikke. Så tror du kanskje, som jeg gjorde for bare ett år siden, at det
> ikke er noe problem å tvinge dem til å oppføre seg lovlydig? Vel, det
> er også feil. I mange tilfeller er det de gjør ulovlig, men ikke
> straffbart. Da hjelper ikke SEFO deg. Det er også svært lite du kan
> gjøre for å endre på ulovlige vedtak de gjør. Privat søksmål er i
> beste fall en teoretisk mulighet. Man sitter igjen med en illusorisk
> klagerett som undergraves av politiet så godt de kan. Trodde du
> f.eks. at du kan forvente svar på klager? Feil. Eller at svarfrister
> overholdes? Feil. Trodde du virkelig at retningslinjer fra overordnede
> organer, som f.eks. Justisdepartementet, følges? Vel, det er feil.
>
> Politiet gjør som de vil, i trygg visshet om at du som privatperson
> ikke har et fnugg av sjanse til å gjøre noe med det.
Situasjoner hvor polifolk er skyldige i forbrytelser mens de er i uniform
står i en særstilling. Det dreier seg oftest om grov vold, men også
voldtekt, grovt tyveri, heleri etc. 9 av 10 SEFO-saker henlegges. Det er
derfor ikke uten grunn at SEFO også kalles "Snutens Eget FrifinnelsesOrgan".
På et TV-program for en måned siden var det en SEFO-representant som
foklarte at en medvirkende årsak til den ekstremt høye prosenten av
henvendelser i slike saker er at politiet alltid får en mystisk kollektiv
hukommelsessvikt. Politiet, som ellers har behov for sylskarp observasjon og
fotografisk hukommelse i sitt daglige virke, får altså kollektivt
hukommelsestap hver gang en av deres egne er anmeldt eller mistenkt.
Politiets kollektive hukommelsestap henger utvilsomt sammen med noe som ble
tatt opp i "60 Minutes" for et års tid siden om det amerikanske politiets
"code of silence". Hvis en politibetjent sladrer på sine kolleger, blir han
eller hun frosset ut og får aldri hjelp eller backup i nødssituasjoner. Man
blir betraktet som en sviker man har råd til å kvitte seg med på et hvilket
som helst vis. Selv når politiets forbrytelser gjelder tyveri, voldtekt,
grov vold og drap, er "the code of silence" en svært mektig lov. Den eneste
flaksen man kan satse på er at politibetjenten som anmeldes er upopulær også
blant sine kolleger.
> Hva vil du egentlig gjøre hvis du blir anmeldt for et lovbrudd, f.eks.
> en trafikkforseelse som vel er noe de fleste kan forholde seg til, og
> den aktuelle saksbehandleren bestemmer seg for å gjøre mest mulig
> skade? Har du tenkt over det? Nei, de fleste har det nok ikke. Men en
> del blir dessverre utsatt for det. Hvis du tenker etter har nok du
> også hørt noen skrekkhistorier som f.eks.
> http://www.dagsavisen.no/innenriks/2000/12/533398.shtml
> Har du noen gang tenkt over hvorfor slikt havner i media? Det skulle
> jo være en lett sak å få ut av verden? Nope, faktum er at man, hverken
> med advokathjelp som her eller uten, har noe som helst å stille opp
> med mot politiets regelbrudd. Er du heldig, følger de reglene. Er du
> riktig uheldig kan du f.eks. miste førerkortet på ubegrenset tid. Det
> er heller ikke noe krav at du faktisk har gjort noe ulovlig for å bli
> utsatt for denne type forfølgelse. Det er mer enn tilstrekkelig at
> politiet mener det.
Jeg anbefaler HØYLYDTE klager. Skriv en mail og send den til alt du finner
av e-adresser på politi og media, storting, departement etc. Legg en rapport
ut på en URL. Dette gjorde jeg med min siste konfrontasjon med politiet (29.
desember 2001):
http://uncletaz.com/norsktaz/snuten.html
Det tragikomiske er at det eneste hjørnet jeg fikk respons fra var Sverige.
Det var noen svenske politiadresser med, og først fikk jeg skriftlig svar
fra Rikspolisstyrelsen i Stockholm. De visste at min klage gjaldt en norsk
snut i Oslo, men allikevel sendte de saken videre til Göteborg, til
Polismyndigheten i Västra Götaland. Med saksbehandler og brottskode og det
hele. Men hva er det jeg skal skrive under på og returnere? Jo, at "Jag som
målsäganden önskar kontakt med brottsofferstödjande verksamhet".
Hallo? Hvis dette skal være et plaster på såret, hadde jeg hatt langt mer
behov for denslags for ti år siden, natt til 4. april 1992:
http://uncletaz.com/norsktaz/anarkpoli.html
For å unngå potensielle misforståelser, bør jeg kanskje nevne at det i år er
tredve år siden min siste arrestasjon, dvs. 30 år siden jeg siste gang ble
tatt av politiet for noe ulovlig, i 1972. Mitt lovbrudd dengang bestod i å
kjøpe en liten hasj-flis i Spikersuppa og forsøke å røyke den i
Universitetshagen. Full utrykning. Jeg og fem kompiser ble arrestert pgpap
min lille hasj-flis. For 30 år siden. Siden den gang har politiet aldri
funnet hjemmel for å arrestere meg. Allikevel har jeg ved adskillige
anledninger opplevd å bli trakassert helt uten grunn. En medvirkende årsak
kan være at jeg har rygglangt hår og skjegg og går som regel i fillete
lærjakke. Det er min rettighet som norsk statsborger å kle meg som det
passer uten hjernedød innblanding fra snuten. For fem år siden gikk jeg over
til bruk av bil, hvor man er mindre synlig. Allikevel ble jeg trakassert
etter å ha vist meg på en bensinstasjon hvor jeg gikk ut for å vaske
frontruten. Heretter skal jeg se meg ekstra godt omkring før jeg tar et
skritt ut av bilen. Er det purk i nærheten, rikker jeg meg ikke. Dette til
tross for at jeg ikke har noe å skjule.
> Det betyr at samfunnet ville vært bedre tjent uten dem.
Enig. Til og med på trafikkplanet fungerer de på en inkompetent måte.
Fartsmålinger og fotobokser og skippertak hvor alle trafikanter må stoppe -
det funker ikke. De må ut i felten i umarkerte biler for å ta de livsfarlige
trafikkbøllene som ikke holder avstand, som mister beherskelsen ved
forbikjøringer og kjører nesten av veien, som råkjører i boligstrøk hvor
barn leker osv. Men disse blir aldri tatt før det er for sent, når noen er
drept. De som blir tatt er ofte folk som kjører litt over fartsgrensen i
gode vær-og trafikkforhold på tørt føre og som ikke utgjør noen trussel.
Gærningene slipper alltid unna fordi UP ikke gidder å se seg litt om.
> Man hva i all verden kan man gjøre med dette når etaten åpenbart ikke
> er i stand til å se og ta tak i disse problemene selv? Hvordan skal vi
> få erstattet dem med noe som virker etter hensikten?
Et oppgjør med tysk okkupasjonstid er kanskje første skritt. Politiet og
lensmannsetaten ble aldri stilt til rette for sin rolle i Nazi-årene, da
lydig hentet jødiske barn på senga og sendte dem i døden. Langtifra.
Oppgjøret var forbeholdt kunstnere, kjendiser, kulturpersoner og finansmenn.
Snuten ble aldri stilt skikkelig til ansvar. Det er derfor det henger så mye
fascisme igjen i denne etaten.
--
Tarjei
Bjørn Mork
> Fornuftige mennesker skriver om overgrepene etter at de har blitt et
> erkjent faktum av de relevante myndigheter. Underveis er det bare et
> partsinnlegg, med den forventede ensidige tolkningen og fremstillingen.
> Er man utsatt for noe man mener er "overgrep", er det vanskelig å forstå
> hva man selv har gjort galt for å fremprovosere det.
Ja, jeg vet du har rett. Men som du sier: Jeg kan ikke forstå hva jeg
har gjort for å fremprovosere dette. Kanskje noe kan hjelpe meg med å
forstå hvis jeg gjør et forsøk på å legge frem noen fakta?
Fakta er:
Jeg fikk midlertidig inndratt førerkortet 24. mai i fjor. Etter tre
uker mottok jeg et forelegg som jeg straks vedtok. Dette gir politiet
grunnlag for fortsatt inndragelse, men de begrenset seg selv oppad til
6 måneder i forelegget.
10. august er jeg lei av å vente, og sender dem en klage på behandlings-
tiden. Denne klagen er ennå ikke besvart med så mye som en bekreftelse
på at den er mottatt.
Noe over en måned senere mottar jeg det endelige vedtaket. Dette er
ikke datert og det er litt vanskelig å lese poststempelet, men jeg
mener det står 21. september der. Jeg merket meg dessverre ikke den
eksakte datoen. Sammen med dette vedtaket mottar jeg også forhånds-
varselet. Ved å gjennomlyse korrekturlakken over adressen kan det se
ut som om det opprinnelig er sendt til en for meg ukjent adresse et
annet sted i landet. Det kan muligens delvis forklare hvorfor jeg ikke
fikk det før. Forhåndsvarselet er datert 2. august.
Vedtaket sier som forventet 6 måneder inndragning. Bortsett fra en
utrolig slett saksbehandling, har jeg så langt ingen grunn til å
klage. Men så har vi da den interessante setningen "Etter
inndragningstidens utløp må ny praktisk of teoretisk prøve avlegges"
uten noen videre begrunnelse eller forklaring. Dette vedtaket var
heller ikke tatt med selv i det forhåndsvarselet det kom sammen med.
Det er også i strid med retningslinjene fra JD (det har kommet nye nå,
men disse gjaldt på det tidspunktet og det er ellers ingen vesentlige
endringer på dette punktet i de nye):
http://odin.dep.no/jd/norsk/regelverk/rundskriv/012001-250071/index-dok000-b-n-a.html
Der heter det:
3.10.1Førerkortforskriften § 38 og § 21 nr. 8 - Vedtaket
Førerkortforskriften § 38, jf. § 21 nr. 8, er det gitt bestemmelser
om ny førerprøve for den som har fått sitt førerkort inndratt. Det
må treffes særskilt vedtak om slik prøve, og Justisdepartementet
antar at dette bør gjøres samtidig med vedtak om tidsbestemt
inndragning for overtredelse av trafikale adferdsregler og meddeles
i skjema for inndragning av førerkort for motorvogn
(GP-6113). Forhåndsvarsel om ny førerprøve gis samtidig med
forhåndsvarsel om inndragning av førerkort (Skjema GP-6114).
Pålegg om ny førerprøve er enkeltvedtak og kan påklages til
Politidirektoratet uten frist.
[..]
3.10.3.1Kortere inndragningstid enn 6 måneder
Med mindre særlige grunner foreligger i det enkelte tilfelle bør det
ikke treffes bestemmelse om ny førerprøve når et førerkort er
besluttet inndratt for 6 måneder eller kortere tidsrom. Unntak kan
særlig tenkes ved inndragning som følge av flere trafikkforseelser
som enkeltvis ikke ville medført inndragning, samt i tilfeller som
nevnt foran under 3.10.12 og som røper klar mangel på respekt for
vegtrafikklovgivningen
Skal man prøve å være objektiv er det klart at det finnes en åpning
for å gjøre et slikt vedtak der. Men samtidig er det vel rimelig klart
at det er et særlig unntak, og at dette selvsagt er et enkeltvedtak
som krever en begrunnelse.
I og med at de ikke gjorde forsøk på å ta inn dette i det forhånds-
varslet de sendte det sammen med, velger jeg fremdeles å tro at det
dreier seg om en feil. Sannsynligvis oppstått ved uforsiktig bruk av
klipping og liming fra tidligere vedtak, på samme måte som den
feilaktige adressen på forhåndsvarselet eller et par meningsløse feil
i det opprinnelige forelegget (som for øvring har blitt kopiert videre
hele veien til tross for at feilene har blitt påpekt flere ganger)
Vel, så jeg tenkte at en feil jo kunne rettes, og sendte dem en klage
med krav om tilbakelevering av førerkortet fra 24. november. Pga
sommel fra min side ble dessverre ikke denne klagen postlagt før
1. desember.
Og der står saken. Jeg har ennå ikke fått noe som helst svar hverken
på min første klage på saksbehandlingstiden, eller på den siste og
langt viktigere. Min advokat har, etter gjentatte forsøk, til slutt
fått muntlig bekreftet at klagen er mottatt. Men noen behandlingstid,
slik forvaltningsloven krever, har det ikke vært mulig å få oppgitt.
I begynnelsen trodde jeg alt slurvet bare var et resultat av at
politiet blir sittende med det absolutt laveste oppskrapet av
overtallige jurister, folk som knapt nok er i stand til å tygge og
tenke samtidig, som hater den meningsløse jobben sin, og som tror
yrkesstolthet er et eksotisk treslag. Men nå begynner jeg virkelig å
lure på om jeg har undervurdert dem, og om det faktisk ligger bevisste
handlinger bak dette.
Men da kommer det spørsmålet tilbake igjen: Hva har jeg i så fall
gjort for å fremprovosere dette?
> Se bare på hvordan
> folk reagerer på news når de blir kritisert for noe. Skjønner de ikke
> hva de blir kritisert for, tror de det er personlig, angriper personlig
> enda ingen hadde angrepet dem i det hele tatt, og forstår aldri at det
> var de som begynte eller hvordan de _selv_ kan få gjenopprettet freden
> fordi det er de som er blitt overgriperen. Vi ser det på Bjørn Mork,
> også, der han skjeller og smeller om feil hos politiet. Det er klart
> politiet oppfatter dette som angrep på seg, for _de_ tror ikke at de har
> gjort noe galt i utgangspunktet.
Det håper jeg da virkelig de oppfatter det som.
> Politiet har lang og solid erfaring fra at folk protesterer mer dess mer
> de er skyldige. Kanskje ikke i det som er saken akkurat her og nå, men
> ihvertfall i _noe_. Det er veldig lite lurt å provosere de som faktisk
> _er_ autoriteten hvis man vil ha _slutt_ på de påståtte overgrepene, men
> om man vil holde dem gående forever og ha en følelse av å ha "rett" mens
> man taper på alle fronter, er det naturligvis viktig å lage mest mulig
> bælm og spetakkel.
Hvis du har et konkret tips til hvordan jeg får _noen_som_helst_
respons fra Oslo politidistrikt, vil jeg sette stor pris på det.
> Det lureste man kan gjøre med en byråkrat som sitter i en stilling som er
> under konstant trussel fordi han ikke kan gjøre noe som helst uten å ha
> hjemmel i lov og forskrift,
Her tar du fullstendig feil. En _pliktoppfyllende_ byråkrat kan ikke
gjøre noe som helst uten å ha hjemmel i lov og forskrift. Er man
kynisk beregnende og uten respekt for nevnte lover, kan man til en
stor grad gjøre akkurat som man vil. Så lenge man ikke gjør noe
_straffbart_. Oslo politidistrikt har skjønt dette.
> er å klappe byråkraten på hodet og si "flink
> gutt, men du vil være _enda_ flinkere som du gjør dette her, også", og
> forklare med enkle midler hvordan det man foreslår er hjemlet og hvilken
> virkning det har.
Du forutsetter nå at det er mulig å komme i kontakt med vedkommende.
Hva gjør man i din enkle verden når hverken brev eller telefoner
besvares? Når man påpeker grove saksbehandlingsfeil som at et vedtak
mangler begrunnelse, og får øredøvende stillhet tilbake?
> Hvorfor er det "ingen" som skriver om dette? Fordi det _virker_, og de
> som er utsatt for grove overgrep av statsmakten helst vil slippe å snakke
> mer om det når det er over. For dem som har gjort det til en del av sin
> personlighet å være i protest og å lage bråk og kvalm. er det ikke noe å
> _vinne_ på å få det overstått, er det vel? Se min .signature.
Jeg tror vi langt på vei er enige her. Mange har rådet meg til å bruke
tabloidene, men jeg får meg bare ikke til å gjøre det. Når jeg pokker
ikke orker å lese slik dritt selv, kan jeg da heller ikke stille som
kilde. Men jeg begynner å bli litt oppgitt. "Straffen" min skulle vært
over 24. november, men løper fortsatt på uebstemt tid i påvente av at
Oslo politidistrikt oppdager feilene de har gjort.
Bjørn
--
You pathetic abusive SysThug!
Erik Naggum
| I begynnelsen trodde jeg alt slurvet bare var et resultat av at politiet
| blir sittende med det absolutt laveste oppskrapet av overtallige
| jurister, folk som knapt nok er i stand til å tygge og tenke samtidig,
| som hater den meningsløse jobben sin, og som tror yrkesstolthet er et
| eksotisk treslag. Men nå begynner jeg virkelig å lure på om jeg har
| undervurdert dem, og om det faktisk ligger bevisste handlinger bak dette.
Vel, jeg har vært gjennom en ganske opprivende sak med våre ikke altfor
kjære skattemyndigheter, og trakk omtrent samme konklusjoner som deg.
Det er i mine øyne ingen tvil om sannheten i følgende vri på Arthur
C. Clarke's berømte sammenligning:
Incompetence sufficiently advanced is indistinguishable from evil.
Et eller annet sted på veien er det nemlig slik at den inompetente
jævelen heller vil beskytte sin egen ære/jobb/prestisje enn å slutte å
(fortsette å) ødelegge for andre mennesker gjennom sin oppførsel. Siden
visse deler av statsapparatet i all vesentlig grad tilbyr kun en sikker
jobb og en god pensjonsordning, er det jo grunn til å tro, ihvertfall
blant de som ikke ser på en sikker jobb som det altoverskyggende gode, at
dette ikke tiltrekker seg eliten, akkurat, siden eliten utvilsomt vil
være sikre nok på seg selv til å få en ny jobb om nødvendig. Jeg har
ikke helt funnet noen grunn til å _vrake_ dette synspunktet, men det er
likevel en besynderlig stor andel mennesker i systemet som ikke uten
videre kan erstattes med rhesusaper. Det er disse man vil nå frem til.
| Men da kommer det spørsmålet tilbake igjen: Hva har jeg i så fall
| gjort for å fremprovosere dette?
Det er dessverre et helt irrelevant spørsmål. Det spiller ingen rolle
hva du har gjort. I likhet med visse typer sykdommer som ikke har noen
påviselig grunn, kan man utsettes for "random acts of evil" rett og slett
fordi man var på galt sted til gal tid. Det er ikke et spørsmål om hva
du har gjort for å fremprovosere det, men et spørsmål om hva du kan gjøre
for å få det du _virkelig_ vil etter at det gale har skjedd.
> Det er klart politiet oppfatter dette som angrep på seg, for _de_ tror
> ikke at de har gjort noe galt i utgangspunktet.
| Det håper jeg da virkelig de oppfatter det som.
Det er opplagt at du har en velutviklet rettferdighetssans, men det er
ikke din oppgave å straffe politiet for det de gjør galt. Det er ikke
engang din oppgave å få dem til å innse at de har gjort noe galt. Ikke
får du noen unnskyldning om du lykkes, heller. Det er din oppgave å få
tilbake førerkortet ditt. Ikke mist dette målet av syne. Når du har
fått det tilbake, kan du kreve erstatning og lage masse kvalm for de som
urettmessig hindret deg i ditt virke, har påført deg økonomiske tap, etc,
men først får du tilbake førerkortet ditt.
| Hvis du har et konkret tips til hvordan jeg får _noen_som_helst_ respons
| fra Oslo politidistrikt, vil jeg sette stor pris på det.
Ring dem. Ikke vet jeg hva jeg har gjort for å få god respons fra dem
uansett hva jeg har hatt problemer med -- det kan selvsagt være at jeg
ser på politiet som et serviceorgan og har jevnlig kontakt med dem der
jeg har rapportert om knuste butikkvinduer, tyverier, tilløp til overgrep
mot prostituerte, syke uteliggere, etc, ettersom jeg har kommet over dem,
har brukt politiet til å komme inn hos en venn som hadde blitt alvorlig
syk, og lignende ting som jeg mener politiet gjør en uhyre viktig jobb
med å holde styr på. Ja, også har jeg ikke bil. Jeg tror det hjelper,
siden det ikke er mulig å ha bil i Norge uten å bryte lover, ihvertfall
ville ikke jeg ha klart det. :)
| > Det lureste man kan gjøre med en byråkrat som sitter i en stilling
| > som er under konstant trussel fordi han ikke kan gjøre noe som helst
| > uten å ha hjemmel i lov og forskrift,
|
| Her tar du fullstendig feil. En _pliktoppfyllende_ byråkrat kan ikke
| gjøre noe som helst uten å ha hjemmel i lov og forskrift. Er man kynisk
| beregnende og uten respekt for nevnte lover, kan man til en stor grad
| gjøre akkurat som man vil. Så lenge man ikke gjør noe _straffbart_.
| Oslo politidistrikt har skjønt dette.
Dette er en ganske klassisk kortslutning: Fordi noen har gjort noe fælt,
må det ha vært med vilje. Slik er det ikke. Det kan ha blitt slik av
tilfeldigheter ingen har hatt kontroll over.
Den trusselen jeg snakker om må ikke nødvendigvis være så stor i praksis,
men det er jo heller ikke trusselen for å bli tatt for _noe_ man gjør
galt her i verden. Poenget er at den er der, og den holder mange på
plass som ellers ville ha gjort akkurat hva faen de ville. Det er ikke
noe lurt å tillegge folk slike tankebaner uten videre, fordi man da
temmelig direkte sier at de har tilløp til kriminalitet. Få politifolk
synes dette er kult.
| > er å klappe byråkraten på hodet og si "flink gutt, men du vil være
| > _enda_ flinkere som du gjør dette her, også", og forklare med enkle
| > midler hvordan det man foreslår er hjemlet og hvilken virkning det
| > har.
|
| Du forutsetter nå at det er mulig å komme i kontakt med vedkommende. Hva
| gjør man i din enkle verden når hverken brev eller telefoner besvares?
Får kontakt med vedkommendes overordnede, istedet. Bortsett fra kristne
statsministre hvis overordnede er den jevnt over utilgjengelige guden
deres, har alle en overordnet, i siste instans det internasjonale samfunn
representert ved f eks krigsdomstolen i den Haag. De som blir toppledere
er vanligvis virkelig reflekterte mennesker. En sylfersk jurist som ikke
evner å fatte opp og ned på hensikt og midler, er ganske anderledes fra
en som har overlevd mange forfremmelser i et rigid system. Man hyrer
ikke politifolk eller jurister som man hyrer IT-folk, heller. (Det
holder f eks ikke å svare "ja" på et spørsmål som "kan du jus?" og håpe
du rekker å lære nok før du begynner til ikke å bli avslørt.) Resultatet
er at man _bør_ ha respekt for kommandolinjer. Ingen liker at du går
over hodet på dem, men det er da den overordnedes problem, ikke ditt.
Hvis du gjør dette, gå ut fra at den overordnede er på _din_ side og er
flau over at du har blitt nødt til å kontakte ham istedet for den som har
saken din, så du bør begynne med å beklage at du bryr ham med noe som
burde ha blitt løst på andre måter. Dette virker. Trust me on this.
(Jeg har tilogmed fått adm.dir i et middels stort konsern til _selv_ å ta
seg av å få stengt av en virus-infisert Windows-server som mobbet
maskinen min, etter at ansvarlig for maskinen sa han gav faen i hva den
gjorde og ikke gjorde.)
| Når man påpeker grove saksbehandlingsfeil som at et vedtak mangler
| begrunnelse, og får øredøvende stillhet tilbake?
Men man påpeker jo ikke saksbehandlingsfeil mer enn én gang hvis det ikke
virker. Husk at målet ditt er å få tilbake førerkortet. Du må også bli
fortrolig med at du vil bli fornøyd om du får det tilbake, og ikke f eks
kan få en eller annen jævels hode satt på nidstang utenfor politihuset,
selv om det sikkert ville føles godt. (Det er derfor vi har Hollywood.
Gå heller og se en film der slemmingene blir _most_ av heltene.) Troen
på rettferdighet har dessverre ødelagt mange mennesker (og filmer).
Arnold Juklerød var en av dem, for å ta noe bare tidsmessig apropos..
Livet er dessverre for langt til å kjempe for rettferdighet, og blir
jevnt over bare kortere av det.
| Mange har rådet meg til å bruke tabloidene, men jeg får meg bare ikke til
| å gjøre det. Når jeg pokker ikke orker å lese slik dritt selv, kan jeg
| da heller ikke stille som kilde. Men jeg begynner å bli litt oppgitt.
Ja, tabloidene er for tapere, i dobbel forstand. Oppgitthet er ikke bra.
| "Straffen" min skulle vært over 24. november, men løper fortsatt på
| uebstemt tid i påvente av at Oslo politidistrikt oppdager feilene de har
| gjort.
Um, nei, bare inntil de gjør det riktige, som _ikke_ inkluderer å
innrømme sine feil, men bare rett og slett sørge for at du får tilbake
lappen. Det er ikke engang noe poeng å gnåle om urettferdigheten du har
opplevd. Urettferdighet er riktig fælt, men det minst produktive
spørsmålet man stiller seg er "hva har jeg _gjort_ for å fortjene det?",
for svaret er "ingenting". Endel mennesker blir religiøse av motgang av
denne typen, men de er i mine øyne permanent skrullete fra før av. Alt
menneskelaget har feil, spesielt samfunn som ikke bare kan kvitte seg med
dårlige mennesker, og man må faktisk akseptere at feil kan ramme en selv.
Poenget må da bli å redusere konsekvensene til et minimum, ikke å gjøre
dem så store som mulig.
Rolf Marvin Bře Lindgren
| Dette er en ganske klassisk kortslutning: Fordi noen har gjort noe
| fælt, må det ha vært med vilje. Slik er det ikke. Det kan ha blitt
| slik av tilfeldigheter ingen har hatt kontroll over.
*fem minutter stående applaus*
for øvrig mener jeg at den fundamentale attribusjonsfeilen burde være
pensum på barneskolen. helst burde det vært obligatorisk stil om den.
( den fundamentale attribusjonsfeilen: mennesker har en ubevisst tendens
til å undervurdere situasjonbetingede (tilfeldige, ikke-intenderte)
årsaker til andres og egen atferd. )
--
Rolf Lindgren http://www.roffe.com/
ro...@tag.uio.no
ønsker du å skrive slik at folk faktisk leser det du skriver? gode råd på:
http://home.online.no/~vidaandr/news/OBSquoting.html
Jarle Aase
> Vil de som sitter med et godt inntrykk av politiet poste dette i tide
> og utide? Nei. Vil de som føler at verden er urettferdig poste om
> dette i tide og utide? Ja. Ergo, å bruke det noen sier om sine
> negative inntrykk av noe som helst som symptom på at det er noe iveien
> med det som vedkommende synes noe om, er uholdbart.
Vil de som sitter med et godt inntrykk av Linux poste dette i tide og
utide? Ja!
Hvorfor? Kanskje fordi man ønsker å dele både positive og negative
opplvelser med andre. Hvorfor tror du at politiet er et unntak?
> Har de? Hvordan i alle dager kan man overhodet hindre at noen blir
> sinte på politiet? Altså vil det _alltid_ finnes noen som hyler og
> bærer seg over politiet -- f eks de kriminelle, som er direkte og
> personlig _tjent_ med at folk ikke stoler på politiet.
Min erfaring er at kriminelle i forbausende liten grad kritiserer politiet.
Veldig mange kriminelle er enkle mennesker. De stiller ikke filosofiske
spørsmål om rett og galt, men godtar tvert imot uten videre at de er
kjeltringer, og at politiet begår alle mulige og umulige lovbrudd mot dem.
De er sinte på politiet, og skjeller dem gjerne ut når de arresteres, eller
i retten. Men de kritiserer ikke politiet offentlig. De anmelder ikke
politiet. Jeg har sett kriminelle bli utsatt for grov tortur i kjelleren
til Bergenspolitiet - men den eneste som noen gang har nevnt disse
forbrytelsene offentlig er meg.
> Dette er en ny
> grunn til å betrakte "å, jeg har det så vondt"-postinger som høyst
> suspekte. Har man det vondt, snakker man med noen som kan hjelpe en
> ut av det, man går ikke ut i det offentlige med mindre ingen kan
> hjelpe, og det har som oftest den enkle forklaringen at ingen _burde_
> hjelpe, heller.
Har man hatt det _tilstrekkelig_ vondt kan man ha slått over i en "live to
tell" modus. Får man kappet av en arm eller to er det for sent å løpe til
legen og be om hjelp. Men man kan fortsatt skjelle ut den som kappet av
armen. Særlig om vedkommende fortsetter å kappe av andres armer.
> ...Det er veldig lite lurt å provosere de
> som faktisk _er_ autoriteten hvis man vil ha _slutt_ på de påståtte
> overgrepene,
Min erfaring er motsatt. Politifolk er ofte personer med lav intelligens og
utdannelse[1], som har behov for å hevde seg. Politirollen er som skapt for
disse. De bruker den aktivt til selvhevdelse. Føler de seg krenket, vil de
gjerne misbruke politirollen til det absurde for å oppnå sin tiltrengte
selvhevdelse. Den eneste effektive måten jeg har funnet for å stoppe disse
svinene på, er å provosere dem så kraftig som man makter, samtidig som man
gjør det veldig klart at man ikke er redd dem og definitivt ikke
respekterer dem. Jeg har ført i pennen noe som antakelig er det frekkeste
brevet bergenspolitiet noensinne har mottatt. Det var rettet til en av de
mest notoriske bøllene i korpset, etter at han hadde bæsjet så intenst på
leggen sin at han ikke _kunne_ vise brevet for en domstol. Takket være sine
egne idiotiske stunts, satte han seg selv og samtlige kollegaer i
forlegenhet. Brevet var på én side, og rammet bergenspolitiet mye
kraftigere enn høyesteretts kritikk av bumerangsakene.
Det finnes _mye_ god dokumentasjon på at politiet bryter loven. Jeg kan
dokumentere[2] at dette er regelen, heller enn unntaket, i Bergen.
Riktignok påberoper de seg å ikke kjenne loven, - men jeg kan også
dokumentere at politihøyskolen legger stor vekt på _nettopp_ denne loven
(politiloven) i sin undervisning. (Noe som indikerer at politiet på ny
bryter loven - og lyver - om sin kjennskap til loven).
Ingen mennesker er feilfrie. Dermed kan vi heller ikke forvente å ha et
feilfritt politikorps. Det vi _kan_ forvente, er å ha såpass mange
hederlige politifolk, at de råtneste eplene blir rensket ut av sine mindre
råtne kollegaer. Inntil vi når en slik kritisk masse, - så tror jeg at det
er uhyre viktig å ta all kritikk av politiet seriøst. Noe av kritikken vil
selvsagt være grunnløs, noe vil være løgn - men veldig mye vil være vel
fortjent. Og _veldig_ mange av de som har grunn til å kritisere politet,
vil være skremt fra enhvær slik tanke, nettopp fordi de har grunn til å
kritisere politiet.
Kemneren og Aftenposten har ikke ansatt absolutt alle slemmingene i landet
;)
Jarle
[1] At mange har lav intelligens er min påstand. At de jevnt over har lav
formell utdannelse er dokumentert i boken "Operativ Polititjeneste".
[2] http://www.fuck-the-law.org/sefo/henleggelse-002-p1.jpg
--
Jarle Aase http://www.jgaa.com
mailto:jg...@jgaa.com http://www.fuck-the-law.org
<<< no need to argue - just kill'em all! >>>
Bjørn Mork
> Vel, så jeg tenkte at en feil jo kunne rettes, og sendte dem en klage
> med krav om tilbakelevering av førerkortet fra 24. november. Pga
> sommel fra min side ble dessverre ikke denne klagen postlagt før
> 1. desember.
Bare en kjapp oppdatering:
Etter å ha fått en advokat til å ringe dem daglig i det siste, fikk
jeg i dag kopi av et oversendelsesbrev til Politidirektoratet. De står
fast ved begge vedtakene. Men fremdeles uten å begrunne vedtaket om ny
førerprøve...
Det er helt vanvittig. Man kan da for pokker ikke oversende en klage
på et vedtak til et klageorgan uten at det er gitt noen begrunnelse for
vedtaket. Ikke at jeg noensinne prøvde det, men jeg er ganske sikker på
at om jeg hadde sendt noe slikt til Statens teleforvaltningsråd i sin
tid så ville de først falt av stolene, deretter gitt klageren fullt
medhold på alle punkter uten å se på noe annet enn oversendelsebrevet,
og til slutt sendt en relativt krass kommentar til meg og min sjef.
Men politiet er tydeligvis en annen verden. Jeg må tilstå at jeg ikke
føler meg trygg på fullt medhold her, selv om det ikke burde være noen
tvil hvis Politidirektoratet følger forvaltningsloven.
Jeg sitter her og tenker over mulig konsekvenser av at Politidirektoratet
eventuelt ikke skulle gi meg medhold. De kan rett og slett ikke hevde å
gjøre det ved en feil; de er i så fall nødt til å begå et helt bevisst
lovbrudd, på samme måte som Oslo politidistrikt har gjort i forbindelse
med klagebehandlingen. Er det virkelig mulig? Jeg håper ikke det, ikke
bare for min egen del.
Bjørn
--
JFK is a cool dude.
Arvid Grøtting
> Etter å ha fått en advokat til å ringe dem daglig i det siste, fikk
> jeg i dag kopi av et oversendelsesbrev til Politidirektoratet. De står
> fast ved begge vedtakene. Men fremdeles uten å begrunne vedtaket om ny
> førerprøve...
Det er mulig jeg har fulgt dårlig med her, men det er altså slik at du
skal få førerkortet tilbake bare du består en ny førerprøve?
Si "OK", bestill tid, ta prøven og få kortet tilbake. Det vil gå
raskere enn å krangle seg til å få det tilbake uten ny prøve, og du
tar ikke skade av å kjøre en runde med en sensor.
Av en eller annen grunn har politiet bestemt seg for at ikke de er
sikre på at du bør ha lappen, og de vil la en sensor fra biltilsynet
avgjøre dette. Det kan føles og/eller være urettferdig, det kan være
på mangelfullt grunnlag, men det virker uansett som det er det som er
situasjonen nå. Kan du kjøre, er det en formalitet; du står og får
førerkortet tilbake. Stryker du, hadde de nok rett i (om ikke rett
_til_) å inndra førerkortet i første omgang.
--
Arvid
Bjørn Mork
> Det er mulig jeg har fulgt dårlig med her, men det er altså slik at du
> skal få førerkortet tilbake bare du består en ny førerprøve?
Jepp.
> Si "OK", bestill tid, ta prøven og få kortet tilbake. Det vil gå
> raskere enn å krangle seg til å få det tilbake uten ny prøve, og du
> tar ikke skade av å kjøre en runde med en sensor.
Det er ikke så lett å få kjørt opp på motorsykkel akkurat nå, og
klasse B har jeg ikke noe veldig behov for. Så jeg har i øyeblikket
tid til å krangle.
> Av en eller annen grunn har politiet bestemt seg for at ikke de er
> sikre på at du bør ha lappen, og de vil la en sensor fra biltilsynet
> avgjøre dette.
Det er korrekt. Og dette har de altså ikke anledning til å gjøre.
Bjørn
--
Don't you realise that you should have a operation?
Steffen Skov
>
> Det er mulig jeg har fulgt dårlig med her, men det er altså slik at du
> skal få førerkortet tilbake bare du består en ny førerprøve?
>
> Si "OK", bestill tid, ta prøven og få kortet tilbake. Det vil gå
> raskere enn å krangle seg til å få det tilbake uten ny prøve, og du
> tar ikke skade av å kjøre en runde med en sensor.
Såvidt jeg har skjønt dette, så er det jo også et spørsmål om prinsippet
i politiets metoder. Gitt at Bjørn Morks utlegning av saken følger
fakta, så finner jeg det ganske skremmende hva politiet kan slippe
avsted med. Det vil jo prinsipiellt si, at du og jeg kan komme til å
betale dyrt for, at en polititjenestemann er gretten etter å ha kranglet
med konen. Greit at noen kan ha en dårlig dag, men det får være måte på
hva det skal koste andre mennesker, som tilfeldigvis befinner seg i
nærheten av vedkommende.
--
___________________________________________
Steffen Skov ste...@online.no
CBR600F '97 | DoD #8800 | NMCU #30204
Tarjei Straume
Steffen Skov wrote:
> Det vil jo prinsipiellt si, at du og jeg kan komme til å
> betale dyrt for, at en polititjenestemann er gretten etter å ha kranglet
> med konen.
Du har truffet spikeren på hodet.
--
Tarjei
Tarjei Straume
Andre Lorentsen wrote:
> Jeg opplevde noe tilsvarende i høst. En sen fredag kveld, 20.10.01,
> hadde jeg fest hjemme og en kødd av en nabo, Hans Christian
> Dragvoll, ringte meg og ba meg dempe musikken. Musikken var ikke høy
> og jeg ba fyren reise et visst sted. Jeg hadde dårlige erfaringer
> med ham fra før og visste at han reagerte på den minste ting med
> voldsomme raseriutbrudd. Tidligere har han blant annet ringt
> kontinuerlig på døra mi i 30 minutter ved 06-tiden en søndag morgen
> for å klage på lyder kvelden før.
>
> Vel, vel, jeg ignorerer fyren slik jeg alltid gjør. 30 min. senere
> ringer imidlertid politiet på døra. Dessverre slapp jeg snutene inn.
Det er ofte svært lett å gjøre denne tabben, men du har enhver rett til å kreve
en rettslig kjennelse eller en skriftlig ransakelsesordre før du åpner døren
eller går til side fra døråpningen. Uten et slikt dokument må det foreligge en
skjellig grunn til mistanke om straffbare forhold (!) for at politiet skal kunne
ta seg inn uten din tillatelse.
Her syndes det til stadighet fra politiets side (at de tar seg friheter uten
samtykke), og så å si samtlige klager og anmeldelser blir henlagt.
> To stykker kom inn i leiligheten min. Så at dette var en streit
> gjeng og nøyde seg med å be meg lukke vinduet av hensyn til naboen.
> Det gjorde jeg. Politiet fant ingen grunn til å be meg dempe
> musikken. Den hadde stått på samme volum hele tiden, et volum som
> gjorde det enkelt å gjennomføre en samtale rundt bordet. De ristet
> litt på hodet og forsvant.
>
> Naturlig nok la besøket en demper på festlighetene og alle gjestene
> unntatt en kamerat dro hjem.
>
> To timer senere, rett etter at også han hadde gått, ringer det på
> døra på nytt. Snuten vil inn. De spør om jeg er alene og jeg svarer
> bekreftende. Jeg har ingenting å skjule og slipper dem derfor inn.
> Musikken var slått av og jeg var i ferd med å rydde etter
> festlighetene. Stor var overraskelsen da hele fire snuter,
> politikonstablene Bergstrøm, Norgren, Fure og politistudent Ramstad,
> strener inn i kåken min.
>
> Jeg kunne ikke helt forstå hva de ville, men skjønte raskt at de var
> ute etter å provosere. De rett og slett kjefter meg opp.
Det var nettopp det han snuten i garasjen på Linderus Senter gjorde da han to fra
meg kjøreseddelen under falske påstander: Han forsøkte å provosere meg ved å
"kjefte meg opp" samtidig som han hevdet at det var jeg som hisset meg opp. Han
lyktes imidlertid ikke, jeg holdt meg rolig.
> Jeg ble forbanna og lurer på, i lite diplomatiske vendinger, hva faen de
> gjør i min leilighet.
Da lyktes de med sine onde hensikter.
> En av konstablene kikker seg rundt og åpner
> alle dører, mens en annen fortsetter å kjefte på meg. Etter hvert
> går det opp for dem at jeg faktisk eier kåken jeg bor i, likevel
> truer de med utkastelse og det som verre er. Samtidig passer de på å
> nevne at naboen min, Hans Christian Dragvoll, også er politimann.
>
> Jeg tenner på alle plugger og sier rett ut hva jeg mener om
> politietaten: "Alle politifolk er rasshøl". Det skulle jeg åpenbart
> ikke gjort.
Du har lov til å si: "Jeg mener at alle politifolk er rasshøl", men hvis ikke
"jeg mener", "jeg tror", "jeg syns" el.lign er med i setningen, er det
straffbart. Dette gjelder imidlertid offentlige steder. Kan det virkelig være
forbud mot slike ytringer i eget hjem, på privat eiendom, innenfor husets fire
vegger, spesielt når det ikke foreligger noe kriminelt eller grunn til mistanke
om sådan? Jurister?
> Jeg fikk beskjed om å snu meg, de smekket på håndjernene og kasta
> meg i glattcella. Etter at håndjerna kom på sa jeg ingenting.
>
> Etter tre timer i politiets varetekt blir jeg presentert for et
> forelegg på 2.000 kroner for, i følge politiet, å ha sagt følgende:
> "Dere er rasshøl som jobber i politiet". Altså et brudd på
> straffelovens §326.
Gjelder denne paragrafen ditt eget soverom når du ikke har brutt loven? Er det
forbudt å si visse ting i søvne også?
> Forelegget blir ikke vedtatt og jeg får _øyeblikkelig_ en dato for
> straffesaken mot meg. Fredag 9. november. En uke før dette vedtar
> jeg likevel forelegget. Jeg orket ikke belastningen ved en rettssak
> og fryktet høye saksomkostninger.
Det forstår jeg utmerket godt, men jeg ville ha vært for forbanna til å gi opp.
> I ettertid angrer jeg på den avgjørelsen, men gjort er gjort. Jeg
> har imidlertid ikke sett noe til forelegget.
En jeg jobber med fortalte om en kamerat som hadde urinert på en hellig bygning i
Oslo sentrum. Regjeringsbygget eller Stortinget kanskje. Politiet banket ham opp,
ga ham juling, før de arresterte ham og ga ham forelegg for pissingen. Da han
anmeldte politivolden, fikk han tilbud om halvering av boten hvis han trakk
anklagen. Halvering? Det aller minste de kunne ha tilbudt var annulering av
forelegget.
> Moralen i denne historien er: Pass dere for snutene Dragvoll,
> Bergstrøm, Norgren, Fure og politistudent Ramstad. De er råtne egg.
> Eller er i ferd med å lære hvordan man skal bli det.
>
> André Lorentsen
Hei, er det greit at jeg publiserer dette innlegget ditt på mitt nettsted? Har
begynt å samle på slike historier. Jeg venter nå på en detaljert rapport fra en
annen kollega som bevitnet en razzia der hun bor, i etasjen over. Forbrytelsen
var hasjrøyking, men snuten kom i full regalia, dvs. Delta Force utrykning med
skuddsikre vester, glefsende bikkjer, automatvåpen, langkøller, stridshjelmer og
full pakke. For å ta hasjrøykere på fersken!
--
Tarjei
Knut Øderud
tarjei....@chello.no wrote on 03-02-2002 02:59:
Får man et forelegg man synes er blodig urettferdig fordi politiet har
provosert en opp, bør man ta det videre. Men for de aller fleste koster
dette mange kroner og følelser. Har man ikke penger eller krefter til å ta
saken videre vil dette ofte føre til anger senere. Tar man saken opp er det
ingen garanti for at man kommer godt ut av det - bortsett fra følelsen av at
man gjorde det man kunne der og da. En annen ting er at man kanskje kvier
seg å ringe politiet neste gang når det virkelig gjelder.
Det hadde vært interessant å se en statistikk over slike saker hvor politiet
har arrestert en person pga verbale utsagn og hvordan disse sakene blir
behandlet i etterforskningsapparatet og i rettssystemet. Anyone?
--
/Knut Øderud
--
/Knut
Tarjei Straume
Knut Øderud wrote:
> Det hadde vært interessant å se en statistikk over slike saker hvor politiet
> har arrestert en person pga verbale utsagn og hvordan disse sakene blir
> behandlet i etterforskningsapparatet og i rettssystemet. Anyone?
Det er ikke alltid skjellsord som skal til. Av og til er det nok med ukorrekt
verbal respons på politiets spørsmål. Dette bevitnet jeg natt til 17. mai for seks
eller syv år siden under et arrangement i Kruses gate 7. Politiet hadde blitt
oppringt av en nabo pga høy musikk. Fire eller fem patruljebiler og en hær med
snuter dukket opp. Litt av en utrykning for høy musikk! De fant hjemmel til å
stenge arrangementet fordi det ble solgt pils i huset uten skjenketillatelse, så
alle måtte gå hjem, men det er ikke det som er poenget.
Poenget er at da politiet kom inn i det stappfulle huset, lette de etter
ansvarlige, etter husverten, så de trasket rundt i mengden og spurte seg frem. Det
var en kar der, jeg tror han het Øystein, som stod ved en vegg og spiste pop corn.
Politiet spurte hvem han var og hva han het. Han svarte:
"Jeg står bare her og spiset pop corn."
Det skulle han ikke ha sagt. Tre eller fire snuter kastet seg over ham, vred armene
hans så hardt bakover at han bøyde seg dobbelt i smerte, slepte ham ut i
patruljebilen og tok ham til stasjonen hvor han ble ilagt et forelegg for ikke å ha
oppgitt sitt navn umiddelbart når politiet spurte etter det.
Lurer på om det er straffbart å holde kjeft når politiet spør om noe.
--
Tarjei
Knut Øderud
--
Knut Øderud
in article 3C5D4625...@chello.no, Tarjei Straume at
Bjørn Mork
> Lurer på om det er straffbart å holde kjeft når politiet spør om noe.
Hvis spørsmålet gjelder navn, fødselsdato eller adresse, så er det
faktisk det: http://www.lovdata.no/all/tl-19020522-010-039.html#333
Bjørn
--
Capitalist!
Tarjei Straume
"Bjørn Mork" wrote:
Samme som en krigsfange faktisk: Name, rank, and serial number.
Et annet spørsmål reiser seg: Er man som norsk statborger forpliktet til å
ha med seg legitimasjon hver gang man går ut av døren - evt. bare man tar
en tur på kiosken?
--
Tarjei
Tarjei Straume
Knut Øderud wrote:
> Kanskje vi bør lage en "vær varsom-plakat når snuten kommer"?
Jeg har tidligere anbefalt en årlig jakteseong på tobente slaktegriser på
senhøsten, dvs. opp mot jul (http://uncletaz.com/norsktaz/svin.html). Dermed kan
Gilde & co. skåne snutens firbente fettere og kusiner en stund.
--
Tarjei
Bjørn Mork
> Et annet spørsmål reiser seg: Er man som norsk statborger forpliktet til å
> ha med seg legitimasjon hver gang man går ut av døren - evt. bare man tar
> en tur på kiosken?
I praksis er du jo det. Hvordan skal du ellers kunne dokumentere at du
ikke er "utlending", og at de derfor ikke har hjemmel til å kreve
legitimasjon etter denne paragrafen:
http://www.lovdata.no/all/hl-19880624-064.html#44 ?
Genial regel.
Det er klart at så lenge du har en sunn gråhvit hudfarge blir du neppe
plaget av denne loven. Men for de norske statsborgere som måtte være
så uheldig å være feilfarget og i tillegg kanskje ikke være i stand
til å uttale kj-lyden, er legitimasjonsplikten absolutt.
Bjørn
--
You must be a real wally to think that the oceans are full of dirty fish.
Tarjei Straume
"Bjørn Mork" wrote:
> Tarjei Straume <tarjei....@chello.no> writes:
>
> > Et annet spørsmål reiser seg: Er man som norsk statborger forpliktet til å
> > ha med seg legitimasjon hver gang man går ut av døren - evt. bare man tar
> > en tur på kiosken?
>
> I praksis er du jo det. Hvordan skal du ellers kunne dokumentere at du
> ikke er "utlending", og at de derfor ikke har hjemmel til å kreve
> legitimasjon etter denne paragrafen:
> http://www.lovdata.no/all/hl-19880624-064.html#44 ?
>
> Genial regel.
>
> Det er klart at så lenge du har en sunn gråhvit hudfarge blir du neppe
> plaget av denne loven. Men for de norske statsborgere som måtte være
> så uheldig å være feilfarget og i tillegg kanskje ikke være i stand
> til å uttale kj-lyden, er legitimasjonsplikten absolutt.
Vel, for bortimot ti år siden opplevde jeg en episode med norsk politi på åpen
gate som demonstrerer hvor hjernedøde de er og hvor idiotisk deres
fremgangsmåte kan være. Jeg hadde vært innom postkontoret på Brattlikollen da
jeg plutselig ble konfrontert av fire eller fem snuter i sivil som krevde å se
legitimasjon. Jeg nektet. Jeg sa forespørselen var idiotisk og at jeg hadde
krav på å gå i fred for politiet på åpen gate i min hjemby, som jeg faktisk
også er født i. De fortsatte med å avkreve legitimasjon, og jeg var fristet til
å stå fast på mitt og heller la dem arrestere meg for så å lage mer bråk på
Manglerud politistasjon. Nå var imidlertid ikke disse snutene uhøflige eller
ubehaglige, bare dumme, så jeg ga etter. En av dem tok mitt førerkort (som jeg
hadde gitt dem) inn i patruljebilen for å sjekke rullebladet mitt over
nettverket. Han kom tilbake med legitimasjonen og beklaget forstyrrelsen, så
lot de meg gå.
Men her kommer idiotien inn i bildet. Mens den ene snuten var inne i
patruljebilen og sjekket rullebladet mitt, forklarte en av de andre at jeg
hadde blitt stoppet fordi det hadde vært noen innbrudd i biler i nærheten, og
derfor var elle som bar på en bag interessante. Jeg bar altså på en bag, men de
viste ingen interesse for min bag eller innholdet. De ba meg ikke om å åpne
bagen, men om å vise legitimasjon! Hvor dum kan du bli?
En gang på 1970-tallet da jeg bodde i London og altså var utlending, ble jeg
stoppet av politiet på åpen gate. De var også i sivil og etterforsket innbrudd
og tyverier i området. De ba ikke om å få se legitimasjon. De spurte om de
kunne kikke i bagen min. Dette tok ti sekunder, så gikk de videre. Den engelske
snuten var altså langt mindre dumme enn den norske.
Selvfølgelig skrev jeg en sint melding til Manglerud politistasjon og fortalte
hvor dumme jeg syntes de var, pluss at jeg krevde å gå i fred for purk i egen
hjemby uten å bli stilt idiotiske spørsmål om hvor jeg har vært eller hvor jeg
skal - spørsmål som jeg aldri igjen vil svare på, da de heller ikke er påkrevd
av loven.
Jeg gjentar: Jaktsesong og skuddpremie på snut en gang i året kan være en god
idé.
--
Tarjei
Terje Menkerud
<hvy9ia3...@rasputin.ws.nextra.no>
wrote:
Endret ved lov 4 aug 1995 nr. 53 (i kraft 1 okt 1995).
Kunne de ikke samtidig skrevet kovteksten på norsk i stedet for på dansk?
--
Menkis
Y2K ST2, DoD#6612, OLAMC#002, NMCU#27097, NIC#030, NDFD#474, OlU#0005
I don't suffer from insanity. I enjoy every minute of it.
Bjørn Mork
> On Sun, 03 Feb 2002 17:03:57 GMT, Bjørn Mork <bm...@dod.no> in
>>
>>> Lurer på om det er straffbart å holde kjeft når politiet spør om noe.
>>
>>Hvis spørsmålet gjelder navn, fødselsdato eller adresse, så er det
>>faktisk det: http://www.lovdata.no/all/tl-19020522-010-039.html#333
>
> Endret ved lov 4 aug 1995 nr. 53 (i kraft 1 okt 1995).
>
> Kunne de ikke samtidig skrevet kovteksten på norsk i stedet for på dansk?
Hvis de gjorde det, ville jo gamle lover blitt en salig miks etter
hvert som deler av dem blir endret. De prøver derfor alltid så godt de
kan å opprettholde originalt språk ved endringer og tilføyelser. Riktig
valg IMHO.
Bjørn
--
I've never heard anything as ridiculous as the idea that there's a
MicroVAX II in the Pope's brain.
Kjetil Bull
>hvert som deler av dem blir endret. De prøver derfor alltid så godt de
>kan å opprettholde originalt språk ved endringer og tilføyelser. Riktig
>valg IMHO.
Ikke så lenge det er språkukyndige politikere som sjøl utformer disse
nye lovtekstene. Eneste mulighet for å sikre presist og korrekt språk,
vil være å revidere hele den aktuelle lovteksten til et konsekvent
"moderne norsk" når en har endringer og tilføyelser.
Kjetil
(xfut: no.fag.spraak.diverse)
--
1992 Kawasaki Zephyr 1100 * 1972 Puch VZ50V Dakota
1993 Izh Jupiter-5, 350ccm * DoD #2206
Bjørn Mork
> Bjørn Mork skreiv:
>
>>hvert som deler av dem blir endret. De prøver derfor alltid så godt de
>>kan å opprettholde originalt språk ved endringer og tilføyelser. Riktig
>>valg IMHO.
>
> Ikke så lenge det er språkukyndige politikere som sjøl utformer disse
> nye lovtekstene. Eneste mulighet for å sikre presist og korrekt språk,
> vil være å revidere hele den aktuelle lovteksten til et konsekvent
> "moderne norsk" når en har endringer og tilføyelser.
Det vil i praksis si at du fjerner muligheten til å gjøre endringer i
gamle lover. De må i stedet oppheves og erstattes av en ny lov med
alle dagens moteord. Dette er ikke gjennomførbart. Skulle dette
f.eks. også gjelde Grunnloven?
Når det gjelder politikernes språkukyndighet må jeg si at det ikke
bekymrer meg på langt nær så mye som deres mangel på juridisk
kompetanse. For ikke å snakke om mangelen på normal barneskolelærdom
hva gjelder maktfordelingen her til lands. Litt pussig når man tenker
på andelen lærere, men... Det hadde ihvertfall vært en ubetinget
fordel om Stortinget hadde en viss oversikt over hvilke oppgaver
Stortinget, Regjeringen og domstolene har, og latt være å blande seg i
ting de ikke har noe med.
> Kjetil
> (xfut: no.fag.spraak.diverse)
Den har jeg ingen planer om å begynne å lese, så den delen av
diskusjonen vil jeg nok ikke få med meg. xfut funker aldri.
Bjørn
--
Man, I can't believe how as crass as a religion you are.
Kjetil Bull
>>>hvert som deler av dem blir endret. De prøver derfor alltid så godt de
>>>kan å opprettholde originalt språk ved endringer og tilføyelser. Riktig
>>>valg IMHO.
>> Ikke så lenge det er språkukyndige politikere som sjøl utformer disse
>> nye lovtekstene. Eneste mulighet for å sikre presist og korrekt språk,
>> vil være å revidere hele den aktuelle lovteksten til et konsekvent
>> "moderne norsk" når en har endringer og tilføyelser.
>Det vil i praksis si at du fjerner muligheten til å gjøre endringer i
>gamle lover. De må i stedet oppheves og erstattes av en ny lov med
>alle dagens moteord. Dette er ikke gjennomførbart. Skulle dette
>f.eks. også gjelde Grunnloven?
Nettopp i forbindelse med Grunnloven er dette diskutert. Problemet er
at politikerne våre ikke har tilgang på folk som _kan_
"grunnlovsspråket", dvs 1814-dansk med en forsiktig modernisering fra
1903. Konsekvensen er en grunnlov med et lass unøyaktigheter og
språklige feil. Om jeg ikke tar helt feil, er det professor Finn-Erik
Vinje som en periode har jobba med å gå gjennom språkbruken i både
Grunnloven og andre norske lover. En gang i fjor forsøkte han å dra
igang en forsiktig debatt om en ny modernisering av språket, a la det
som skjedde i 1903. Et synspunkt finner du også på
http://folk.uio.no/berasch/Grunnlovsreform.html (jeg klarte ikke å
finne noe på det som Vinje har jobba med på Stortinget, men det er
enkelt sagt et filologisk syn på det samme).
>Når det gjelder politikernes språkukyndighet må jeg si at det ikke
>bekymrer meg på langt nær så mye som deres mangel på juridisk
>kompetanse. For ikke å snakke om mangelen på normal barneskolelærdom
>hva gjelder maktfordelingen her til lands. Litt pussig når man tenker
>på andelen lærere,
Vel, andelen lærere på Stortinget har vært nedadgående en del perioder
nå. Dette er særlig fordi det er blitt flere politikerbroilere (særlig
i Ap og H) som aldri har hatt tid til å ha et yrke, knapt nok avslutta
ei utdanning. Vår nåværende statsminister var f eks ferdigutdanna to
år etter at han kom fast inn på Stortinget, vår forrige statsminister
har jobba 2-3 år totalt utafor partisystemet og Stortinget.
Problemet med språkukyndige politikere ER samtidig et juridisk
problem, fordi de knoter sammen lovendringsforslag på et arkaisk
dansk-norsk de ikke helt forstår, på en sånn måte at det bidrar til
språklig, og dermed juridisk, uklarhet.
Kjetil
(ingen xfut, men kutta no.samfunn.politikk.diverse og
no.samfunn.narkotika fra krysspostinga)
Bjørn Mork
> Etter å ha fått en advokat til å ringe dem daglig i det siste, fikk
> jeg i dag kopi av et oversendelsesbrev til Politidirektoratet. De står
> fast ved begge vedtakene. Men fremdeles uten å begrunne vedtaket om ny
> førerprøve...
>
> Det er helt vanvittig. Man kan da for pokker ikke oversende en klage
> på et vedtak til et klageorgan uten at det er gitt noen begrunnelse for
> vedtaket. Ikke at jeg noensinne prøvde det, men jeg er ganske sikker på
> at om jeg hadde sendt noe slikt til Statens teleforvaltningsråd i sin
> tid så ville de først falt av stolene, deretter gitt klageren fullt
> medhold på alle punkter uten å se på noe annet enn oversendelsebrevet,
> og til slutt sendt en relativt krass kommentar til meg og min sjef.
>
> Men politiet er tydeligvis en annen verden. Jeg må tilstå at jeg ikke
> føler meg trygg på fullt medhold her, selv om det ikke burde være noen
> tvil hvis Politidirektoratet følger forvaltningsloven.
Den gledelige nyheten er at Politidirektoratet er av samme mening som
meg. Har nå fått kopi av et brev fra dem til Oslo politidistrikt, der
det heter:
"Det følger av langvarig praksis at det normalt ikke pålegges å
avlegge full eller delvis ny førerprøve dersom førerkort på grunn av
trafikklovgivningen inndras for et tidsrom av 6 måneder eller mindre,
jf. Håndhevingsinstruksen for førerkortsaker punkt 3.10.3.1.
Politidirektoratet viser til at klagerens førerkort ble inndratt for
6 måneder og finner ikke grunnlag for å pålegge klager ny førerprøve."
Spørsmålet nå er bare om bandittene i Oslo politidistrikt bryr seg om
dette. Brevet fra Politidirektoratet er datert 18. februar 2002, men
jeg har ennå ikke sett noe til førerkortet. Oslo politidistrikt har nå
altså beslaglagt førerkortet mitt i strid med gjeldende retningslinjer
de siste 3 månedene, og siden 18. februar også i strid med vedtak fra
et overordnet organ. Dette ser ikke ut til å bekymre dem nevneverdig
mer enn alle lovbruddene de har begått i forbindelse med saks-
behandlingen.
Bjørn
--
You have the prejudice of a whimpering scumbag.
Jens Stumberg
"Bjørn Mork" <bm...@dod.no> skrev i melding
news:hv4rk4v...@rasputin.ws.nextra.no...
Du bør vel snart ta *15 minutes of fame* ved hjelp av et eller annet kraftig
medie?
--
Jens Stumberg
'97 VFR750, '89 DR750 Big
Jarle Aase
>Oslo politidistrikt har nå
>altså beslaglagt førerkortet mitt i strid med gjeldende retningslinjer
>de siste 3 månedene, og siden 18. februar også i strid med vedtak fra
>et overordnet organ.
Jeg foreslår at du anmelder dem til politiet for tyveri/underslag. Da får
SEFO enda en sak å henlegge, - men saken havner i statistikken, og blir
lett tilgjengelg for utvalg og forskere som analyserer politiets rutiner og
praksis.
Jarle