Dømt på bakgr. av indisier?
Oscar Nilssen
Kan man dømmes utelukkende på bakgrunn av indisier? Er det isåfall
noen i Norge som har blitt ofre for dette?
--
Oscar Nilssen: $ http://members.nbci.com/nilsseno/skala.gif heia $
Life, liberty, $ http://odin.dep.no/bud2001/tall/fig2-11.htm norge! $
XO on the rocks $ http://www.kommentator.net - capitalismmagazine.com $
mailto:os...@nilssen.com $$$ http://www.oscar.nilssen.com/ <- personal $
-- "La Linja"
"Oscar Nilssen" <nils...@hotmail.com> skrev i melding
news:DvzF6.2494$gX3.1...@news3.oke.nextra.no...
> Ref. en diskusjon vi hadde på jobb i dag:
>
> Kan man dømmes utelukkende på bakgrunn av indisier? Er det isåfall
> noen i Norge som har blitt ofre for dette?
Joda, det her skjedd.
En kar ble dømt for forsøk på å sprenge en politimanns bil med dynamitt. Det
eneste en hadde av "bevis" var at personen hadde kjøpt dynamitten og at han
bar nag til politimannen. Det ble aldri bevist at han personlig la
dynamitten der, eller at han sto bak, men han ble dømt. Han er nå død.
Slik jeg ser det er det nok med "rimelig grunn" for å bli dømt, selv om jeg
ikke er noen ekspert. I USA heter det vel "uten enhver tvil" for at en skal
bli dømt av en jury samt at den skal være enstemmig. Vi har jo sett at det
har foregått en del justismord her, på ganske alvorlige saker også. Noen som
har oversikt over justismord begått f.eks de siste 10 år ?
Bård Standal
>Ref. en diskusjon vi hadde på jobb i dag:
>
>Kan man dømmes utelukkende på bakgrunn av indisier? Er det isåfall
>noen i Norge som har blitt ofre for dette?
Klart man kan det. I betydningen dømmes uten tilståelse eller "smoking
gun". Fire stykker med tilknytning til Orderud gård er i ferd med å bli
utsatt for dette.
--
Bård
- http://www.motattac.no
Thomas Skogestad
| Ref. en diskusjon vi hadde på jobb i dag:
|
| Kan man dømmes utelukkende på bakgrunn av indisier? Er det isåfall noen i
| Norge som har blitt ofre for dette?
Selvsagt kan man dømmes på bakgrunn av bevis. Duh.
--
"Når Skattedirektoratets avgiftsavdeling "antar at" et punktum i [mval.] er
slik å forstå, så betyr det ikke at direktoratet tipper at slik er det. Det
betyr kort og godt at Direktoratet antar = aksepterer det uttalte som sin
forståelse av lovbestemmelsen ..." -- Thor Refsland, Skatterett 1991 på s. 362
Fred Thiesen
Thomas Skogestad <thomas.s...@jusstud.uio.no_spam.invalid> skrev i
meldingsnyheter:31971935...@oakhurst.yi.org...
> * Oscar Nilssen
>
> | Kan man dømmes utelukkende på bakgrunn av indisier? Er det isåfall noen
i
> | Norge som har blitt ofre for dette?
>
>
Så du mener indisier = bevis?
Fred T.
Thomas Skogestad
| Så du mener indisier = bevis?
Alle indisier er bevis.
F.eks. er en persons fingeravtrykk på drapsvåpenet og blodsprut fra offeret
på samme person indisier.
Bubbles
-- "La Linja" wrote in message
<2FzF6.161$Ty6...@news1.oke.nextra.no>...
>Slik jeg ser det er det nok med "rimelig grunn" for å bli dømt, selv om
jeg
>ikke er noen ekspert. I USA heter det vel "uten enhver tvil" for at en
skal
Neida - det heter "beyond a reasonable doubt" - dvs. "_rimelig_ tvil"
Marianne
Bubbles
Thomas Skogestad wrote in message <31971982...@oakhurst.yi.org>...
>* Fred Thiesen
>
>| Så du mener indisier = bevis?
>
>Alle indisier er bevis.
>
>F.eks. er en persons fingeravtrykk på drapsvåpenet og blodsprut fra
offeret
>på samme person indisier.
Ute etter å skape forvirring i dag, eller? ;-)
Det du nevner er _konkrete_bevis_. Indisier er vel allment oppfattet som
(i beste fall) indirekte bevis - f.eks. "Han bruker skostørrelse 45 og
det var skoavtrykk fra denne størrelse sko på åsstedet". Indisier kan
vel også være "Han likte ikke den drepte" - eller?
Kryssposter til no.fag.spraak.diverse
Marianne
Richard Saue
@news3.oke.nextra.no>:
>Kan man dømmes utelukkende på bakgrunn av indisier? Er det isåfall
>noen i Norge som har blitt ofre for dette?
Jeg stusser på språkbruken; "ofre". Hva mener du ?
mvh
R Saue
Thomas Skogestad
| Ute etter å skape forvirring i dag, eller? ;-)
Nei. Men det er åpenbart du.
| Det du nevner er _konkrete_bevis_.
Her f.eks.
| Indisier er vel allment oppfattet som (i beste fall) indirekte bevis -
| f.eks.
Ja. Du må gjerne kalle det "indirekte bevis". Alle andre bevis er således
"direkte bevis". Så kan man jo lure på hvorfor du kaller det bevis hvis det
ikke skal være bevis.
"Sondringen mellom direkte bevis og indisiebevis forekommer ikke i loven,
og den har etter min oppfatning liten verdi. Også det direkte bevis gir i
virkeligheten bare grunnlag for mer eller mindre sikre slutninger om
siktedes skyld. ... De tekniske bevis (fingeravtrykksundersøkelser og
rettskjemiske og rettsmedisinske undersøkelser av forskjellige slag) er
som regel bare indisiebevis, men de kan skape en visshet som er langt
sikrere enn det man kan få ved såkalt direkte bevis."
-- Johs Andenæs, Norsk straffeprosess I (3. utg. 2000) s. 185.
| "Han bruker skostørrelse 45 og det var skoavtrykk fra denne størrelse sko
| på åsstedet". Indisier kan vel også være "Han likte ikke den drepte" -
| eller?
Og sannelig her.
| Kryssposter til no.fag.spraak.diverse
overstyrt
Tor-Einar Jarnbjo
> >
> >F.eks. er en persons fingeravtrykk på drapsvåpenet og blodsprut fra
> offeret
> >på samme person indisier.
>
> Ute etter å skape forvirring i dag, eller? ;-)
>
> Det du nevner er _konkrete_bevis_. Indisier er vel allment oppfattet som
> (i beste fall) indirekte bevis - f.eks. "Han bruker skostørrelse 45 og
> det var skoavtrykk fra denne størrelse sko på åsstedet". Indisier kan
> vel også være "Han likte ikke den drepte" - eller?
Bevis for hva da? Fingeravtrykk på drapsvåpenet beviser ikke mer enn at
personen har holdt i våpenet, ikke at våpenet ble brukt til å gjøre noe
ulovlig. Blod fra offeret på samme person betyr heller ikke at personen
har utført noe ulovlig handling mot offeret.
Si at person A har blitt knivstukket og morderen har latt kniven bli
liggende på drapsstedet. Det du nå påstår er at hvis en hvilken som
helst annen person kommer dit, plukker opp kniven og dermed får blod på
seg, så er det et bevis for at det er snakk om morderen.
Tor-Einar
Sigrid Hagemann
"Thomas Skogestad" <thomas.s...@jusstud.uio.no_spam.invalid> skrev i
> --
> "Når Skattedirektoratets avgiftsavdeling "antar at" et punktum i [mval.]
er
> slik å forstå, så betyr det ikke at direktoratet tipper at slik er det.
Det
> betyr kort og godt at Direktoratet antar = aksepterer det uttalte som sin
> forståelse av lovbestemmelsen ..." -- Thor Refsland, Skatterett 1991 på s.
362
Jeg ser du har lagt inn et sitat av Refsland som sluttekst, og jeg regner
med at dette skyldes at du anser dette sitatet som et ordentlig
kvalitets-sitat.
Det synes derfor å være på sin plass å nevne at Thor Refsland var
avdelingsdirektør i Avgiftsaveldingen i Skattedirektoratet fra tidenes
morgen (ca 1970) til ca 1990. Han var den som kunne uttalte seg som sitert,
og gjorde det. Alt var kansje ikke like vel fundert, men byråkratiet rettet
seg lojalt etter hans forståelse av mva-lov og forskrifter. Dette skyldtes
ikke minst at han var den eneste som skrev bøker om mva-loven og praktisk
merverdiavgift. Man kan si det slik at hans ord var lov, både i kraft av
presedens og teori.
Det kinkinge var at da han gikk av for pensjonsalderen begynte han som
advokat for et større revisjonsfirma. Og har siden måttet sloss og
argumentert mot seg selv. Vi kan vel si det slik at en "lovgiver" har møtt
seg selv i døra!
Sigrid
Bubbles
Tor-Einar Jarnbjo wrote in message <3AE6FD11...@pobox.com>...
>Bevis for hva da? Fingeravtrykk på drapsvåpenet beviser ikke mer enn at
>personen har holdt i våpenet, ikke at våpenet ble brukt til å gjøre noe
>ulovlig. Blod fra offeret på samme person betyr heller ikke at personen
>har utført noe ulovlig handling mot offeret.
>
>Si at person A har blitt knivstukket og morderen har latt kniven bli
>liggende på drapsstedet. Det du nå påstår er at hvis en hvilken som
>helst annen person kommer dit, plukker opp kniven og dermed får blod på
>seg, så er det et bevis for at det er snakk om morderen.
Slett ikke. Jeg bare mener at det er forskjell på konkrete bevis og
indisier. Grunnen til at jeg krysspostet til språkgruppen var nettopp at
jeg gjerne ville få dette belyst av noen som har bedre peiling enn meg.
Marianne
Tor-Einar Jarnbjo
> Slett ikke. Jeg bare mener at det er forskjell på konkrete bevis og
> indisier. Grunnen til at jeg krysspostet til språkgruppen var nettopp at
> jeg gjerne ville få dette belyst av noen som har bedre peiling enn meg.
Hmm, du får lese hva du skrev da:
Bubbles skrev:
> ... Det du nevner er _konkrete_bevis_. ...
Og jeg prøvde å forklare hvorfor jeg ikke nødvendigvis må ha drept X,
selv om du kan finne fingeravtrykkene mine på mordvåpenet og jeg er full
av blod fra X.
Tor-Einar
Bubbles
Tor-Einar Jarnbjo wrote in message <3AE74F22...@pobox.com>...
>Og jeg prøvde å forklare hvorfor jeg ikke nødvendigvis må ha drept X,
>selv om du kan finne fingeravtrykkene mine på mordvåpenet og jeg er
full
>av blod fra X.
Jo, kanskje, men jeg ville likevel kalt blod på dine klær bevis og noen
som sier de så deg ved åsstedet som idisier. Håper noen fra språkgruppen
snart hopper inn og sier noe om ordenes betydning og evt. hva den
generelle oppfatning av ordene er. Jeg ser gjerne at noen av dem retter
på meg, jeg, men jeg er ikke helt fortrolig av den skillelinjen du
setter og den jeg oppfatter selv.
Marianne
-- "La Linja"
"Bubbles" <easton...@c2i.net> skrev i melding
news:0CCF6.3617$Sq.3...@juliett.dax.net...
> >Slik jeg ser det er det nok med "rimelig grunn" for å bli dømt, selv om
> jeg
> >ikke er noen ekspert. I USA heter det vel "uten enhver tvil" for at en
> skal
>
> Neida - det heter "beyond a reasonable doubt" - dvs. "_rimelig_ tvil"
Og "beyond" betyr bak eller utenfor - dermed "utenfor rimlig tvil" som er
vel det samme som at det skal ikke være tvil om at en er skyldig - dermed
"uten tvil" ?
Hans Georg Schaathun
: > Slett ikke. Jeg bare mener at det er forskjell på konkrete bevis og
: > indisier. Grunnen til at jeg krysspostet til språkgruppen var nettopp at
: > jeg gjerne ville få dette belyst av noen som har bedre peiling enn meg.
Men hva er spørsmålet? Den juridiske eller den logiske/sproglige
definisjonen av «bevis»? Der er ingen grunn for å anta at de to
er de samme.
On Thu, 26 Apr 2001 00:26:42 +0200, Tor-Einar Jarnbjo
<Tor-Eina...@pobox.com> wrote:
: Og jeg prøvde å forklare hvorfor jeg ikke nødvendigvis må ha drept X,
: selv om du kan finne fingeravtrykkene mine på mordvåpenet og jeg er full
: av blod fra X.
Nei, det beviser ingen ting, logisk sett.
--
:-- Hans Georg http://www.ii.uib.no/
`This Universe never did make sense; I suspect that it was built
on government contract.' (Heinlein)
Bubbles
-- "La Linja" wrote in message
Unnskyld at jeg flisespikker, men juriemedlemmer kan ha tvil, men de kan
være urimelige. På tv-programmer fra rettssaker ser man at forsvarere
bruker mange forskjellige argumenter, noen av de kan være temmelig
søkt - og da blir det ikke rimelig tvil ut av det.
Marianne
Bubbles
Hans Georg Schaathun wrote in message ...
>: Bubbles wrote:
>: > Slett ikke. Jeg bare mener at det er forskjell på konkrete bevis og
>: > indisier. Grunnen til at jeg krysspostet til språkgruppen var
nettopp at
>: > jeg gjerne ville få dette belyst av noen som har bedre peiling enn
meg.
>
>Men hva er spørsmålet? Den juridiske eller den logiske/sproglige
>definisjonen av «bevis»? Der er ingen grunn for å anta at de to
>er de samme.
Spørsmålet er "ja takk, begge deler" :-)
Jeg vil gjerne vite om de juridiske definisjoner og hva folk flest
oppfatter ordene som.
Marianne
-- "La Linja"
> >Men hva er spørsmålet? Den juridiske eller den logiske/sproglige
> >definisjonen av «bevis»? Der er ingen grunn for å anta at de to
> >er de samme.
>
> Spørsmålet er "ja takk, begge deler" :-)
>
> Jeg vil gjerne vite om de juridiske definisjoner og hva folk flest
> oppfatter ordene som.
Jeg er "folk" og oppfatter indisier som
"Noe som peker på at tiltalte KAN være skyldig, men ikke BEVISER at han er
skyldig"
For meg er et "BEVIS" noe som forteller at en er skyldig uten tvil.
Her blir det forklart at begge deler (bevis & indisier) er bevis men
forskjellen er "direkte bevis" og "inderekte bevis". Aner ikke om dette
stemmer, men jeg kan aldri tro at dette er vanlig oppfatning blandt folk.
Hans Georg Schaathun
<ol...@frisurf.no> wrote:
: Jeg er "folk" og oppfatter indisier som
:
: "Noe som peker på at tiltalte KAN være skyldig, men ikke BEVISER at han er
: skyldig"
:
: For meg er et "BEVIS" noe som forteller at en er skyldig uten tvil.
Jeg er enig, men jeg kan ikke bevise at jeg er «folk».
: Her blir det forklart at begge deler (bevis & indisier) er bevis men
: forskjellen er "direkte bevis" og "inderekte bevis". Aner ikke om dette
: stemmer, men jeg kan aldri tro at dette er vanlig oppfatning blandt folk.
Jeg tror ikke folk flest har nogen slik klargjort oppfatning, og det
skulle ikke forbause meg om «bevis» er juridisk definert slik du her
presenterer det. Jeg kan ikke bevise at jeg ikke er jurist heller,
men jeg regner med at folk tror meg når jeg sier det :-)
Thomas Skogestad
| Jeg ser du har lagt inn et sitat av Refsland som sluttekst, og jeg regner
| med at dette skyldes at du anser dette sitatet som et ordentlig
| kvalitets-sitat.
Jeg ønsker å opplyse de lege, som sikkert lurer på hva "antar" betyr på
jussk.
Artikkelen er bare på to sider og tar opp bruken av ordet "antar" og
anbefaling av at alternativer bør komme på plass. Den heter "Antagelser,
tiiping og tradisjon".
Og når noen skriver til Direktoratet med et spørsmål, og for et svar som
sier at Direktoratet antar noe, så hender det at de får svar tilbake som
går omtrent som dette: "Det er vel og bra at Direktoratet tror dette og
hint, men hva er svaret på spørsmålet -- jeg må vite det /nå/."
| Han var den som kunne uttalte seg som sitert, og gjorde det. Alt var
| kansje ikke like vel fundert, men byråkratiet rettet seg lojalt etter
| hans forståelse av mva-lov og forskrifter. Dette skyldtes ikke minst at
| han var den eneste som skrev bøker om mva-loven og praktisk
| merverdiavgift. Man kan si det slik at hans ord var lov, både i kraft av
| presedens og teori.
Jeg har lest om hans såkalte rettskildebruk i Gjems-Onstad/Kildal
"Merverdiavgift for næringsdrivende. Foreløpig utgave." (1994)/"Lærebok i
merverdiavgift" (1996). Side 32/33.
I Norge har merverdiavgiftslitteratur lenge vært synonymt med navnet
Refsland. ...
Refslands kommentarutgaver er den eneste litteratur som dekker hele
merverdi- og investeringsavgiftsretten med en viss grundighet. Den som vil
sette seg mer grundig inn i norsk avgiftsrett er avhengig av disse bøkene.
Desto viktigere er det også å kunne vurdere bøkene med et visst kritisk
perspektiv. Rettskildebruken i disse bøker er til dels egenartet.
Henvisninger til avgjørelser av Skattedirektoratet og Finansdepartementet
skjer ofte uten å angi dato. Dermed er det nær umulig for utenforstående å
kontrollere hvordan uttalelsene forstås. Refsland henviser sjelden til
annen litteratur [høres ut som Fleischer]; ei heller når denne uttrykkelig
har sagt seg uenig i hvordan han, eller de uttalelsene han viser til,
utlegger lovteksten. Hans forfatterskap har nok bidratt til at
avgiftsmyndighetenes praksis i Norge har antatt et visst absolutt preg.
| Det kinkinge var at da han gikk av for pensjonsalderen begynte han som
| advokat for et større revisjonsfirma.
Ernst & Young. Men det var først i 1993. (Ja, jeg har lest biografiene i
Skatterett.) De har visst fått nytt navn. http://no.cgey.com/
I "Revisjon og regnskap" nr 2/1996 er det en artikkel med korte biografier
om (og bilder av) folk som Arthur Andersen (norsk), William Welch Deloitte,
George Touche, Alwin C. Ernst, Arthur Young, Peat Klynveld, William Barclay
Peat, James Marwick, Roger Mitchell, Reinhard Goerdeler (se på første
bokstav i etternavnene til de fem sistnevnte), Samuel Lowell Price, Edwin
Waterhouse, Cooper-brødrene og William Mitchell Lybrand
| Og har siden måttet sloss og argumentert mot seg selv. Vi kan vel si det
| slik at en "lovgiver" har møtt seg selv i døra!
De kjenner kanskje mannen?
Jeg vurderer å skrive spesialoppgave (10 vekttall) om noe mannen sikkert
har hatt fingrene borte i -- i, hold deg fast, sett deg ned, ikke i
IT-kontrakter, opphavsrett, strafferett, patenter eller internett --
merverdiavgiftsrett.
Ola Viken
wrote:
"Bevis" er vel i juridisk forstand noe i retning av: En hver
bekreftelse som (lovlig) presenteres i en rettstvist gjennom partenes
prosesshandlinger i form av vitner, dokumentasjon, demonstrasjoner,
gjenstander mm i den hensikt å få dommere/jury til å akseptere at de
(bevisene) sannsynliggjør et faktum. (Enkelt sagt; alt som i en
rettstvist brukes for å sannsynliggjøre et faktum).
I leg-tale brukes "bevis" mer i betydningen "faktum".
OV
--
----------------------------------------------------------------------
Advokat Ola Viken, Martin Borrebekkens vei 9 D, 0584 Oslo
Tlf.: 22 64 11 06 - Fax: 22 64 04 46 - E-post: adv.ol...@c2i.net
Hans Georg Schaathun
: som sier de så deg ved åsstedet som idisier. Håper noen fra språkgruppen
: snart hopper inn og sier noe om ordenes betydning og evt. hva den
: generelle oppfatning av ordene er.
Jeg mener da virkelig å ha sett folk (f.eks. meg) uttale seg om nettopp
det. Ordboken sier forøvrig «faktum som gir grunn for visshet».
-- "La Linja"
"Hans Georg Schaathun" <ge...@ii.uib.no> skrev i melding
news:slrn9eio49...@apal.ii.uib.no...
> Ordboken sier forøvrig «faktum som gir grunn for visshet».
Bare fordi du hater en fyr, og at han nå er død, så er det indiser - og
bevis (da indiser er bevis) Dermed er det bevist at du er morderen, i og med
at Bevis betyr «faktum som gir grunn for visshet».
Hans Georg Schaathun
<ol...@frisurf.no> wrote:
:
: "Hans Georg Schaathun" <ge...@ii.uib.no> skrev i melding
Sorry Sam, juristene har sitt eget sprog; det trodde jeg alle visste.
Juss har tross alt ingenting med logikk å gjøre.
Sigrid Hagemann
"Thomas Skogestad" <thomas.s...@jusstud.uio.no_spam.invalid> skrev i
> * Sigrid Hagemann
>
> | Jeg ser du har lagt inn et sitat av Refsland som sluttekst, og jeg
regner
> | med at dette skyldes at du anser dette sitatet som et ordentlig
> | kvalitets-sitat.
>
> Jeg ønsker å opplyse de lege, som sikkert lurer på hva "antar" betyr på
> jussk.
Hvor hadde offentlig forvaltning generelt og skatteetaten spesielt vært uten
det verbet? Det har et drag av arrogant bedrevitenhet over seg som passer
helt utmerket når det varsles om at man skal ta alle pengene dine.
>
> Artikkelen er bare på to sider og tar opp bruken av ordet "antar" og
> anbefaling av at alternativer bør komme på plass. Den heter "Antagelser,
> tiiping og tradisjon".
>
> Og når noen skriver til Direktoratet med et spørsmål, og for et svar som
> sier at Direktoratet antar noe, så hender det at de får svar tilbake som
> går omtrent som dette: "Det er vel og bra at Direktoratet tror dette og
> hint, men hva er svaret på spørsmålet -- jeg må vite det /nå/."
>
Direktoratet har de senere år gjennomgående brukt 2 - 4 år på å besvare
forespørsler. Da hjelper det lite med slike svar.
> Jeg har lest om hans såkalte rettskildebruk i Gjems-Onstad/Kildal
> "Merverdiavgift for næringsdrivende. Foreløpig utgave." (1994)/"Lærebok i
> merverdiavgift" (1996). Side 32/33.
>
> I Norge har merverdiavgiftslitteratur lenge vært synonymt med navnet
> Refsland. ...
>
> Refslands kommentarutgaver er den eneste litteratur som dekker
hele
> merverdi- og investeringsavgiftsretten med en viss grundighet. Den som
vil
> sette seg mer grundig inn i norsk avgiftsrett er avhengig av disse
bøkene.
> Desto viktigere er det også å kunne vurdere bøkene med et visst
kritisk
> perspektiv. Rettskildebruken i disse bøker er til dels
egenartet.
> Henvisninger til avgjørelser av Skattedirektoratet og
Finansdepartementet
> skjer ofte uten å angi dato. Dermed er det nær umulig for utenforstående
å
> kontrollere hvordan uttalelsene forstås.
Det er ikke mangel på dato som er værst. Det er mye værre når faktum,
tolkning og konklusjon presses inn i to -tre linjer helt uten ytre
presentasjon. Selv brukte jeg tre år på å forstå innholdet i noen klippede
setninger fra FD. Det var først da jeg skjønte den historiske utviklingen
innen denne spesifikke bransjen at jeg forstod hvorfor løsningen ble som den
ble.
Refsland henviser sjelden til
> annen litteratur [høres ut som Fleischer]; ei heller når denne
uttrykkelig
> har sagt seg uenig i hvordan han, eller de uttalelsene han viser
til,
> utlegger lovteksten. Hans forfatterskap har nok bidratt til
at
> avgiftsmyndighetenes praksis i Norge har antatt et visst absolutt preg.
>
*glise* bekreftes!!!!
Gjems- Onstad og Kildahl gjorde alle som liker mva en stor tjeneste da han
begynte å gi ut bøkene sine.
> | Og har siden måttet sloss og argumentert mot seg selv. Vi kan vel si det
> | slik at en "lovgiver" har møtt seg selv i døra!
>
> De kjenner kanskje mannen?
Nei. Men jeg fikk engang en vurdering signert mannen (som advokat) av mitt
arbeid i en sak, og det stod til stryk. Det morsomme var at det han hengte
seg opp i var min sitering av et rundskriv fra skd signert han selv. Ikke
noe galt med sitatet, men jeg sluttet jo ved komma! Og så fulgte to sider
prat om hvordan dette kunne ha påvirket resultatet, som ellers var opplagt.
>
> Jeg vurderer å skrive spesialoppgave (10 vekttall) om noe mannen sikkert
> har hatt fingrene borte i -- i, hold deg fast, sett deg ned, ikke i
> IT-kontrakter, opphavsrett, strafferett, patenter eller internett --
> merverdiavgiftsrett.
>
Bombe!
Fortell! Hva vil du skrive om innen merverdiavgiftsretten? Ikke
investeringsavgiften håper jeg. Ikke fordi den ikke fortjener et studium,
men fordi den er så ulogisk og møllspist og så ufattelig bakstrebersk at jeg
håper ingen gidde å kaste bort mer tid på den.
Sigrid
-- "La Linja"
> : > Ordboken sier forøvrig «faktum som gir grunn for visshet».
> :
> : Bare fordi du hater en fyr, og at han nå er død, så er det indiser - og
> : bevis (da indiser er bevis) Dermed er det bevist at du er morderen, i og
med
> : at Bevis betyr «faktum som gir grunn for visshet».
>
> Sorry Sam, juristene har sitt eget sprog; det trodde jeg alle visste.
> Juss har tross alt ingenting med logikk å gjøre.
:-)
Thomas Skogestad
| Bare fordi du hater en fyr, og at han nå er død, så er det indiser - og
| bevis (da indiser er bevis) Dermed er det bevist at du er morderen, i og
| med at Bevis betyr «faktum som gir grunn for visshet».
% bokmaal bevis
TILSLAGSORD
ARTIKKEL FRA BOKMÅLSORDBOKA
bevis
bevi´s n3 (fra ty., se *bevise)
2 faktum som gir grunn for visshet politiet har fellende b- mot dem /
saken ble henlagt på grunn av b-ets stilling
^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^
Her var kanskje vissheten særdeles stor.
Thomas Skogestad
| Bombe!
Det var det jeg sa.
| Fortell!
"Men jeg har ganske konkrete planer om å gjøre mer på dette feltet, selv om
jeg ikke vil flagge dette foreløpig." Som Torvund har sagt i 3-4 år nå
(minst). http://www.torvund.net/pengekrav/index.html
| Hva vil du skrive om innen merverdiavgiftsretten?
Bl.a. innførsel.
| Ikke investeringsavgiften håper jeg.
Nei, selvsagt ikke. Det får det være grenser for tåpelighet. Foreldet (dvs.
opphevet) før jeg engang har levert inn oppgaven.
http://www.lovdata.no/all/hl-20001221-114.html
Fordelen med å skrive om mva er at hele emnet nettopp har gjennomgått
enorme endringer, noe som får holde for en del år. I motsetning til f.eks.
trikkesniking hvor man risikerer at deptet plutselig begynner å dele ut
politimyndighet til folk som ikke kom inn på Politihøyskolen.
Men jeg synes at norske politikere fortjener honnør for å presse
investeringsavgiften på tusenvis av norske bedrifter i en
timånedersperiode.
Sigrid Hagemann
"Thomas Skogestad" <thomas.s...@jusstud.uio.no_spam.invalid> skrev i
> * Sigrid Hagemann
>
> | Fortell!
>
> "Men jeg har ganske konkrete planer om å gjøre mer på dette feltet, selv
om
> jeg ikke vil flagge dette foreløpig." Som Torvund har sagt i 3-4 år nå
> (minst). http://www.torvund.net/pengekrav/index.html
>
Jeg tenkte liksom jeg kansje kunne være behjelpelig med innsideinformasjon
om praksis, noe det er lite kjennskap til ved universitetet. Men bevares,
hemmligheter er hemmligheter.
> | Hva vil du skrive om innen merverdiavgiftsretten?
>
> Bl.a. innførsel.
>
Kuult. Men da er du raskt over i tolletatens virksomhet, som er enda
vanskligere tilgjengelige enn avgiftsmyndighetenes virksomhet.
På den annen side er det ikke mye fornuftig som er skrevet om innførsel, så
vidt jeg vet er vel Refsland den eneste som har skrevet noe særlig, i
"Praktisk mva og iva". I tillegg til noen artikler i Revisjon og Regnskap
(skrevet av andre).
> Fordelen med å skrive om mva er at hele emnet nettopp har gjennomgått
> enorme endringer, noe som får holde for en del år.
Du skal se du ender opp som rettskilde ;)
> Men jeg synes at norske politikere fortjener honnør for å presse
> investeringsavgiften på tusenvis av norske bedrifter i en
> timånedersperiode.
>
Iva har de siste årene vært et skrekkelig kompromiss. Bøndene fikk jo fritak
mens Sp satt i regjering. Så skulle hele iva forsvinne, og man skulle
innføre 10% konjunkturavgift på nye næringsbygg. Denne avgiften som skulle
blitt innført 01.01.01 for ett år mens iva skulle avvikles fra 01.07.01.
Næringsbygg ville dermed ha en ekstrabeskatning på 17% et halvt år, deretter
10% et halvt år. Dette ville gi bråstopp i byggenæringen, det ville lønne
seg å vente, så derfor kompromisset man og utvidet iva ut mars 02.
Forferdelige greier.
Sigrid
Thomas Skogestad
| Jeg tenkte liksom jeg kansje kunne være behjelpelig med innsideinformasjon
| om praksis, noe det er lite kjennskap til ved universitetet. Men bevares,
| hemmligheter er hemmligheter.
Det er først til neste vår jeg skal skrive oppgaven, så jeg har ikke
akkurat utarbeidet innholdsfortegnelse.
F.eks. vet jeg ikke hvor omfattende oppgaven blir. Og skal jeg sammenligne
med f.eks. EU? Skal jeg prøve å finne drøssevis av brudd på avtaler som EØS
og WTO?
| Kuult. Men da er du raskt over i tolletatens virksomhet,
Jepp.
| som er enda vanskligere tilgjengelige enn avgiftsmyndighetenes
| virksomhet.
Håper å imponere sensor med imponerende rettskildefunn/-bruk. ;)
Sigrid Hagemann
"Thomas Skogestad" <thomas.s...@jusstud.uio.no_spam.invalid> skrev i
> * Sigrid Hagemann
>
> F.eks. vet jeg ikke hvor omfattende oppgaven blir. Og skal jeg sammenligne
> med f.eks. EU? Skal jeg prøve å finne drøssevis av brudd på avtaler som
EØS
> og WTO?
EU har ingen samkjørt avgiftspolitikk, så det er ingen enkel oppgave å
sammenligne med dem. Hvis sammenligninger er morsomt vil jeg heller anbefale
at du sammenligner merverdiavgiften (mva) med sisteleddsavgiften (moms). EU,
og Norge har valgt mva. USA og Norge før 1970 valgte moms. Mva var visst en
del av EU-tilpassningen før folkeavstemningen i 1972.
Hvis jeg hadde skrevet oppgave om mva hadde jeg personlig valg noe ala;
hvorfor handel med elektroniske varer over nettet er en reel trussel mot
hele avgiftssystemet. Der er halv cluet at det handler om innførsel som ikke
følger tradisjonelle kanaler gjennom tollvesenet. Et annet poeng er at det
er privatpersoner som er ment å skulle betale mva, men hvordan skal man få
privatpersoner til å betale mva hvis / når dette forutsetter at de selv
melder fra om handelen. Dette er i samme gate som postens artige lille gebyr
på varer kjøpt over nettet. Postens gebyr dukker opp når du kjøper bøker på
Amazon. Men det dukker ikke opp når du kjøper program eller musikk eller
bilder el for direkte nedlastning. I tillegg kan oppgaven krydres med
betraktninger om reverge charge. (Sukk, den oppgaven skulle jeg gjerne ha
skrevet).
> Håper å imponere sensor med imponerende rettskildefunn/-bruk. ;)
>
Har de bytta sensorer siden min tid? De senorene jeg var borti ble aldri
imponert. De møtte aldri sin likemann.
Et sitat for å belyse påstanden, gjengitt i Stud Jur under overskriften
"konstruktiv kritikk fra S. Jørgensen".
"Dette er det værste jeg har sett. Det var et lysglimt på s 9, men det kan
ikke ha vært med mening". (gjengitt etter hukommelsen).
Sigrid;)
Thomas Skogestad
| Hvis sammenligninger er morsomt vil jeg heller anbefale at du
| sammenligner merverdiavgiften (mva) med sisteleddsavgiften (moms).
Det var ikke helt rettshistorie jeg hadde tenkt å bedrive.
| er privatpersoner som er ment å skulle betale mva, men hvordan skal man
| få privatpersoner til å betale mva hvis / når dette forutsetter at de
| selv melder fra om handelen. Dette er i samme gate som postens artige
| lille gebyr på varer kjøpt over nettet.
Du kjenner kanskje til internasjonalt samarbeid for å ta disse slemmingene?
| Postens gebyr dukker opp når du kjøper bøker på Amazon.
Jeg har ikke mottatt gebyrkrav fra Posten etter å handlet på Amazon.
(Heller ikke på CD-en jeg bestilte fra Amazon UK mandag kveld, og fikk
torsdag formiddag.)
| betraktninger om reverge charge. (Sukk, den oppgaven skulle jeg gjerne ha
| skrevet).
Reverge charge?
Forresten: hva er muligheten for privat/ikke-registrerte å få tilbake momsen
hvis kjøpet heves?
Dessuten er jeg opptatt av etymologien til ordet "moms".
| Har de bytta sensorer siden min tid?
For å kunne svare på dette må jeg nesten vite hva som var "din tid".
| Et sitat for å belyse påstanden, gjengitt i Stud Jur under overskriften
| "konstruktiv kritikk fra S. Jørgensen".
Jeg har lest en del sensorveiledninger av SJ, og mitt inntrykk av fyren er
at han er en hoven besserwisser som mener at 99% av studentmassen er
dummere enn fe.
Sigrid Hagemann
"Thomas Skogestad" <thomas.s...@jusstud.uio.no_spam.invalid> skrev i
> * Sigrid Hagemann
>
> | Hvis sammenligninger er morsomt vil jeg heller anbefale at du
> | sammenligner merverdiavgiften (mva) med sisteleddsavgiften (moms).
>
> Det var ikke helt rettshistorie jeg hadde tenkt å bedrive.
>
Det handler ikke om rettshistorie. Det handler om hvordan to av verdens
ledende handels-allianser har løst problemet med å vri mest mulig penger ut
av sine borgere uten at det forstyrrer eksporten.
Men jeg ser av resten av svarene dine at jeg vel har skutt litt langt over
mål. Det var leit.
> | Et sitat for å belyse påstanden, gjengitt i Stud Jur under overskriften
> | "konstruktiv kritikk fra S. Jørgensen".
>
> Jeg har lest en del sensorveiledninger av SJ, og mitt inntrykk av fyren er
> at han er en hoven besserwisser som mener at 99% av studentmassen er
> dummere enn fe.
>
SJ var den eneste som kalte en spade for en spade og greide å formidle at
noe var tøv, sprøyt el der det var på sin plass. Slik sett var det mer å
lære av han enn av de som brukte senorsveiledningen som en oppskrift der
gitte ingredienser skulle være med. Sukk. Godt de har endra studiet.
Sigrid
Ragnar Otterstad
> >
> >F.eks. er en persons fingeravtrykk på drapsvåpenet og blodsprut fra
> offeret
> >på samme person indisier.
>
> Ute etter å skape forvirring i dag, eller? ;-)
>
> Det du nevner er _konkrete_bevis_. Indisier er vel allment oppfattet som
> (i beste fall) indirekte bevis - f.eks. "Han bruker skostørrelse 45 og
> det var skoavtrykk fra denne størrelse sko på åsstedet". Indisier kan
> vel også være "Han likte ikke den drepte" - eller?
Indisium er i rettsaker et bevis som bygger på omstendigheter ( indisier)
som ikke uten videre gjelder det forhold som skal bevises, men hvor man med
større eller mindre sannsynlighet kan slutte seg til riktigheten av det som
forsøkes godgjort. Eksempel : man er i besittelse av stjålet gods uten å
kunne redegjøre hvordan man er kommet til å eie det.Dette er et indisium på
at man har fått tak i det på ulovlig vis.
Terje Henriksen
"Ragnar Otterstad" <otte...@enter.vg> skrev i melding
news:RwRI6.16$Ec....@nreader1.kpnqwest.net...
>
>
> Indisium er i rettsaker et bevis som bygger på omstendigheter ( indisier)
> som ikke uten videre gjelder det forhold som skal bevises, men hvor man
med
> større eller mindre sannsynlighet kan slutte seg til riktigheten av det
som
> forsøkes godgjort. Eksempel : man er i besittelse av stjålet gods uten å
> kunne redegjøre hvordan man er kommet til å eie det.Dette er et indisium
på
> at man har fått tak i det på ulovlig vis.
Hva med følgende indisium?: Alle personer en bestemt person kommer i krangel
med dør av hjertestans. Ville denne personen kunne bli dømt på grunnlag av
indisier, eller ville man lete etter andre forklaringer?
Jeg har en annen forklaring på lur.
--
Terje Henriksen
Kirkenes
Kristian Voie Danielsen
Terje Henriksen <the...@c2i.net> skrev i
meldingsnyheter:xnYJ6.6793$Sq.6...@juliett.dax.net...
Saken har paraleller i rettspraksis, der den kanskje i Norge mest kjente var
Landås saken. Et unormalt stort antall av de pasientene som døde, døde på
Eva May Larsens vakt. Det finnes også et annet eksempel der en brannmann
(visstnok) satte fyr på skog for å kunne slukke. Ingen hadde sett at han
hadde tent på, men hver gang det brant var han i nærheten. Fra England
kjenner man saken om "the ladies in the bath". Her druknet en manns tre
koner i badekaret i kjapp rekkefølge.
Felles for disse tre sakene var at de ble avgjort på sannsynlighet. Det
fantes ingen tekniske beviser, og ingen beviser som knyttet gjerningsmannen
direkte opp til selve handlingen, men sannsynligheten for at det var
tilfeldigheter var uhyre liten.
For ordens skyld legger jeg til at Eva May Larsen ble frifunnet.
Kristian
Thomas Skogestad
| For ordens skyld legger jeg til at Eva May Larsen ble frifunnet.
Nope. Saken ble henlagt.
Derimot ble brannmannen frifunnet, men Hov mener at han burde ha vært dømt.
Se også http://www.nr.no/cgi-bin/ekstern/publ?rest=/1&query=arson
--
http://www.lovdata.no/nyhet/th-210301-1.html
http://www.spray.no/htmlstatic/tegneserie/img/11.05.01.gif
http://www.patentstyret.no/innhold/omps/90aar/hovedsiden.html
Kristian Voie Danielsen
Thomas Skogestad <thomas.s...@jusstud.uio.no_spam.invalid> wrote in
message news:31988276...@oakhurst.yi.org...
> * Kristian Voie Danielsen
>
> | For ordens skyld legger jeg til at Eva May Larsen ble frifunnet.
>
> Nope. Saken ble henlagt.
I stand corrected.
Se artikkel av de statistiske sider av saken i "Bruk av statistikk som bevis
i straffesaker - illustrert av Landås-saken" Aalen, Odd O. Lov og rett, nr
6 (1998)
Aalen hadde hovedansvaret for det statistiske for politiet i Landås-saken
Kristian
"Blandt de blinde er den enøyde konge"
Espen Braathen
Kristian Voie Danielsen <kristian....@lucrum-media.com> skrev i
meldingsnyheter:9do9fl$mkb$1...@readme.uio.no...
>
> Terje Henriksen <the...@c2i.net> skrev i
> meldingsnyheter:xnYJ6.6793$Sq.6...@juliett.dax.net...
>
> Saken har paraleller i rettspraksis, der den kanskje i Norge mest kjente
var
> Landås saken. Et unormalt stort antall av de pasientene som døde, døde på
> Eva May Larsens vakt. Det finnes også et annet eksempel der en brannmann
> (visstnok) satte fyr på skog for å kunne slukke. Ingen hadde sett at han
> hadde tent på, men hver gang det brant var han i nærheten. Fra England
> kjenner man saken om "the ladies in the bath". Her druknet en manns tre
> koner i badekaret i kjapp rekkefølge.
>
> Felles for disse tre sakene var at de ble avgjort på sannsynlighet. Det
> fantes ingen tekniske beviser, og ingen beviser som knyttet
gjerningsmannen
> direkte opp til selve handlingen, men sannsynligheten for at det var
> tilfeldigheter var uhyre liten.
>
> For ordens skyld legger jeg til at Eva May Larsen ble frifunnet.
Uten at jeg av den grunn ville ønsket å få vedkommende som pleier...
Esp1
Espen H. Koht
<kristian....@lucrum-media.com> wrote:
>Felles for disse tre sakene var at de ble avgjort på sannsynlighet. Det
>fantes ingen tekniske beviser, og ingen beviser som knyttet gjerningsmannen
>direkte opp til selve handlingen, men sannsynligheten for at det var
>tilfeldigheter var uhyre liten.
På engelsk ligger forskjellen i "(concrete) evidence" og "circumstantial
evidence".
Espen