Frasi seg mor og far?
brian.no...@gmail.com
rettigheter (f.eks arv) og plikter (f.eks ta avgjørelser som
nærmeste pårørende)?
Hvordan vil man i så fall gå frem? Må foreldrene evt.
godkjenne det, eller kan det gjøres ensidig (fra barnets
side)? Hvor mye vil det koste (avgifter)? Vil jeg trenge
en advokat?
For ordens skyld, jeg er myndig og godt voksen...
Grunnen til at jeg spør, er at jeg har kommet til den
konklusjon at faren min ikke er noe å samle på. Det
at han stevnet meg for en blodprøve fordi han hadde
begynt å betvile farskapet (testen var postiv på
farskapet) var et klart hint, så nå ønsker jeg å bryte
alle bånd.
-BN
Robin Pedershøg
<brian.no...@gmail.com> wrote in message
news:1157628237.3...@b28g2000cwb.googlegroups.com...
Jeg er ingen multimillionær TV-psykolog, men spør du meg om råd så ville jeg
tatt en samtale med men faren din, for å finne ut hva han føler etter denne
"avsløringen". Frustrasjonen hos ham kan kanskje egentlig være rettet mot
moren, som han i alle år har trodd har vært utro.
brian.no...@gmail.com
Robin Pedershøg wrote:
> <brian.no...@gmail.com> wrote in message
> news:1157628237.3...@b28g2000cwb.googlegroups.com...
> Jeg er ingen multimillionær TV-psykolog, men spør du meg om råd så ville jeg
> tatt en samtale med men faren din, for å finne ut hva han føler etter denne
> "avsløringen". Frustrasjonen hos ham kan kanskje egentlig være rettet mot
> moren, som han i alle år har trodd har vært utro.
Foreldrene mine hadde ikke akkurat noe langvarig
forhold... og det er *han* som har giftet seg med en annen.
Videre har jeg ikke hatt mye kontakt med min far -- brevet
fra advokaten hans med krav om blodprøve var faktisk det
først jeg hørte fra ham på mer enn 10 år (og veldig sporadisk
før det også)...
Så jeg anser min konklusjon om at han er en drittsekk
som ganske objektiv... :-)
-BN
Frank
> Er det mulig å frasi seg mor og/eller far, og dermed alle
> rettigheter (f.eks arv) og plikter (f.eks ta avgjørelser som
> nærmeste pårørende)?
Familie- og slekts kan du nok ikke melde deg ut av ...
Det er to måter å frasi seg arv på, én ugjenkallelig [og nokså
ubetenksom] og én klokere.
Den ubetenksomme [toskete] og ugjenkallelige, i arvelovens §45
http://www.lovdata.no/all/tl-19720303-005-007.html#45
Den kloke, i arvelovens §74 -- som ikke har betydning før det
rent faktisk _har_ falt arv.
http://www.lovdata.no/all/tl-19720303-005-016.html#74
--
Den siste er å anbefale, da den ikke fordrer at man skal kunne spå
om fremtiden -- men, ta stilling til spørsmålet når det oppstår.
Verden forandres, folkene også, følelser flammer og slokner osv Om
du har/får egne barn, behøver [skal] du ikke søke å bestemme hvilket
forhold de skal ha til farfar om 30-40 år.
>
> Hvordan vil man i så fall gå frem? Må foreldrene evt.
> godkjenne det, eller kan det gjøres ensidig (fra barnets
> side)? Hvor mye vil det koste (avgifter)? Vil jeg trenge
> en advokat?
>
> For ordens skyld, jeg er myndig og godt voksen...
Du har i grunnen ikke andre plikter enn de du pålegger deg selv.
>
> Grunnen til at jeg spør, er at jeg har kommet til den
> konklusjon at faren min ikke er noe å samle på. Det
Setningen "... ikke er noe å samle på", skal innledes med ordene
"Slik jeg ser det *i dag*, ..."
> at han stevnet meg for en blodprøve fordi han hadde
> begynt å betvile farskapet (testen var postiv på
> farskapet) var et klart hint, så nå ønsker jeg å bryte
> alle bånd.
Bryte alle bånd er greit, men du kan ikke bryte farskapet ... Selv
om du [i dag] vil nettopp dét.
brian.no...@gmail.com
Robin Pedershøg wrote:
> <brian.no...@gmail.com> wrote in message
> news:1157628237.3...@b28g2000cwb.googlegroups.com...
> Jeg er ingen multimillionær TV-psykolog, men spør du meg om råd så ville jeg
> tatt en samtale med men faren din, for å finne ut hva han føler etter denne
> "avsløringen". Frustrasjonen hos ham kan kanskje egentlig være rettet mot
> moren, som han i alle år har trodd har vært utro.
Foreldrene mine hadde ikke akkurat noe langvarig
Ove Lie
news:1157636574.4...@b28g2000cwb.googlegroups.com...
Robin Pedershøg wrote:
> <brian.no...@gmail.com> wrote in message
> news:1157628237.3...@b28g2000cwb.googlegroups.com...
> Jeg er ingen multimillionær TV-psykolog, men spør du meg om råd så ville
jeg
> tatt en samtale med men faren din, for å finne ut hva han føler etter
denne
> "avsløringen". Frustrasjonen hos ham kan kanskje egentlig være rettet mot
> moren, som han i alle år har trodd har vært utro.
Foreldrene mine hadde ikke akkurat noe langvarig
forhold... og det er *han* som har giftet seg med en annen.
Videre har jeg ikke hatt mye kontakt med min far -- brevet
fra advokaten hans med krav om blodprøve var faktisk det
først jeg hørte fra ham på mer enn 10 år (og veldig sporadisk
før det også)...
Så i den hensikt å kontrolere/ramme moren din tok han kontak?
Så jeg anser min konklusjon om at han er en drittsekk
som ganske objektiv... :-)
Kan ikke inbille meg at du greier å være i nærheten av objektiv, og dine
utalelser i denne tråden bevitner IMO at du ikke er det.
Ta deg noe tid til å la frustrasjon/skuffelse/sinne dempe seg, og tenk
igjennom om dette er det du ønsker.
Verden er full av drittsekker, sån er det bare.
-Ove
Frank
> Verden er full av drittsekker, sån er det bare.
Veldig, _veldig_, mange er fedre ;-)
Ove Lie
news:4maot9F...@individual.net...
> Ove Lie knastet inn: :
>
> > Verden er full av drittsekker, sån er det bare.
>
> Veldig, _veldig_, mange er fedre ;-)
Ja men der er jagu mange mødre som saboterer alt ubegrunnet, og ikke blir
"tatt" for det. Det eneste poden ser er at pappa aldrig er der.............
Er det rart noen "slår etter" mødrene? Bare synd at det også går ut over
podene, enten de er pure unge eller "er myndig og godt voksen".
-Ove