Google Groups no longer supports new Usenet posts or subscriptions. Historical content remains viewable.
Dismiss

Q: dokumentavgift og frafall av arv i form av andel i eiendom

16 views
Skip to first unread message

Nils Chr. Framstad

unread,
Dec 14, 2004, 10:35:32 PM12/14/04
to

Noen syns visst det er smart å spørre akkurat meg om å sjekke sånt, så
da flytter jeg spørsmålet videre.

En enearving (heretter A; det er As foreldre som har gått bort) og
dennes barn (B1 og B2) er enige om at
- B1 og B2 skal få en del av arven
- B1 skal ha en bolig som er i boet. Boligen er verd mer enn det B1
arver, og B1 skal derfor betale resten.

Boligen er eiet, og det vil derfor påløpe dokumentavgift. Det er her
jeg spør om det ligger en "felle".


La oss si at boligen er verd 100 (kroner, prosentenheter, whatever).
Avslag på arv gjelder 20 for hver. Jeg ser tre alternativer:

i) A avslår 40 i kontanter. B1 kjøper As 100 % av boligen.

ii) A avslår 40 % av boligen til fordel for B1 og B2. B1 kjøper B2s 20 %
og As gjenværende 60 %.


Forskjellen er en dokumentavgift på 2,5 prosent av de 20. Det ser --
for meg -- ut som at alternativ i) ikke er å foretrekke. (Kom gjerne
med momenter jeg ikke har sett.)

Gitt at alternativ ii) er å foretrekke, så spør jeg hvordan man går
fram for å komme i mål med dette. Jeg ser av skjemaene for arv og for
frafall av arv, at det ikke står noe spesielt om fordeling der. Jeg
regner med at de derfor skal fylles ut med beløp uavhengig av om det
er i) eller ii) som skal velges? Hvordan er det med
hjemmelserklæringen? Hvordan skal et skjøte se ut?

Osv.


Takker for svar.


- ncf

Jon Haugsand

unread,
Dec 15, 2004, 3:11:16 AM12/15/04
to
* Nils Chr. Framstad

> Noen syns visst det er smart å spørre akkurat meg om å sjekke sånt, så
> da flytter jeg spørsmålet videre.
>
> En enearving (heretter A; det er As foreldre som har gått bort) og
> dennes barn (B1 og B2) er enige om at
> - B1 og B2 skal få en del av arven
> - B1 skal ha en bolig som er i boet. Boligen er verd mer enn det B1
> arver, og B1 skal derfor betale resten.
>
> Boligen er eiet, og det vil derfor påløpe dokumentavgift. Det er her
> jeg spør om det ligger en "felle".
>
>
> La oss si at boligen er verd 100 (kroner, prosentenheter, whatever).
> Avslag på arv gjelder 20 for hver. Jeg ser tre alternativer:
>
> i) A avslår 40 i kontanter. B1 kjøper As 100 % av boligen.
>
> ii) A avslår 40 % av boligen til fordel for B1 og B2. B1 kjøper B2s 20 %
> og As gjenværende 60 %.
>
>
> Forskjellen er en dokumentavgift på 2,5 prosent av de 20. Det ser --
> for meg -- ut som at alternativ i) ikke er å foretrekke. (Kom gjerne
> med momenter jeg ikke har sett.)

Dokumentavgift betales bare ved tinglysning av fast eiendom og da er
det eiendommens verdi som legges til grunn. Så uansett hvordan dere
akkederer med arv og flytting av penger, blir dokumentavgiften den
samme. Bare husk på å unngå noen tinglysning på temporære
hjemmelshavere mens dere flytter penger frem og tilbake.

Derfor kan jeg ikke se noen forskjell på i og ii over.

(Jeg har nettopp vært gjennom en lignende prosess, men jurist er jeg
ikke.)

--
Jon Haugsand
Dept. of Informatics, Univ. of Oslo, Norway, mailto:jon...@ifi.uio.no
http://www.ifi.uio.no/~jonhaug/, Phone: +47 22 85 24 92

Nils Chr. Framstad

unread,
Dec 15, 2004, 3:52:07 AM12/15/04
to

Jon Haugsand <jon...@ifi.uio.no> writes:

> Dokumentavgift betales bare ved tinglysning av fast eiendom og da er
> det eiendommens verdi som legges til grunn. Så uansett hvordan dere
> akkederer med arv og flytting av penger, blir dokumentavgiften den
> samme.

Bare for ordens skyld: om enearvingen A skulle ha beholdt boligen
selv, så måtte A ha betalt dokumentavgift?

(Altså, det er ikke "gratis" å arve hus selv hvis man ser bort fra
arveavgiften?)

Jon Haugsand

unread,
Dec 15, 2004, 4:18:48 AM12/15/04
to
* Nils Chr. Framstad

> Bare for ordens skyld: om enearvingen A skulle ha beholdt boligen
> selv, så måtte A ha betalt dokumentavgift?
>
> (Altså, det er ikke "gratis" å arve hus selv hvis man ser bort fra
> arveavgiften?)

Bare om A tinglyser eiendommen på seg selv. Dette er så vidt jeg vet
ikke obligatorisk å gjøre. Vi var i den situasjonen at vi overtok et
hus, hadde det i en ca en uke, dvs 16 sameiere, og solgte det
etterpå. Det var aldri tinglyst på oss.

Men om du kan sitte på en eiendom i åresvis uten tinglysning, vet jeg
ikke.

Nils Chr. Framstad

unread,
Dec 15, 2004, 4:28:32 AM12/15/04
to

Hmmm, her får man vite hvor lite man vet. Foranledningen til det siste
spørsmålet var at forklaringene på skatteetaten.no forteller at avslag
på arv betyr at man later som om A var død (svar på spm. 17 på
http://www.skatteetaten.no/Templates/SporsmalOgSvar.aspx?id=8894 )

Hvis dette var riktig, så ... [Jon og andre som kan tenke hypotetisk
kan fylle inn resten selv].

Men det å late som om A var død, er altså bare riktig når det gjelder
arveavgift. Enearving A kan overta uten å betale dokumentavgift, mens
As arvinger ikke kan det i noen av tilfellene jeg skisserte.

A er altså _i live_ for formål av dokumentavgift, og _død_ for formål
av arveavgift. Heh.


Korreksjoner, anyone?

-ncf

Jon Haugsand

unread,
Dec 15, 2004, 4:34:01 AM12/15/04
to
* Nils Chr. Framstad

> Men det å late som om A var død, er altså bare riktig når det gjelder
> arveavgift. Enearving A kan overta uten å betale dokumentavgift, mens
> As arvinger ikke kan det i noen av tilfellene jeg skisserte.
>
> A er altså _i live_ for formål av dokumentavgift, og _død_ for formål
> av arveavgift. Heh.

Det er bare å gjøre det hele enkelt og greit. Om B1 skal overta
huset, blir det tinglyst på ham. Dokumentavgiften beregnes i henhold
til husets verdi. At deler av huset er frafall på arv og at resten må
kjøpes av A og B2 påvirker ikke dokumentavgiften så vidt jeg kan
skjønne.

Uansett er det enklest å ringe skattefogden på stedet om man er i tvil.

Kristian Voie Danielsen

unread,
Dec 15, 2004, 5:48:52 AM12/15/04
to
"Jon Haugsand" <jon...@ifi.uio.no> skrev i melding
news:dmvfb3u...@fugazze.ifi.uio.no...

>
> Men om du kan sitte på en eiendom i åresvis uten tinglysning, vet jeg
> ikke.
>
For næringseiendommer som ikke er skilt ut i egne aksjeselskap er det ganske
vanlig at grunnboken tinglyste hjemmelshaver ikke er i overensstemmelse med
den reelle eier. Eiendommen er ofte overdratt en rekke ganger uten at noen
av overdragelsene er tinglyst. Det er således ikke hjemmelshaver som blir
avkrevet f.eks kommunale avgifter, men den som er registrert som eier hos
kommunen.

De nye skjøtene som har kommet tar også konsekvensen av dette og har et eget
felt der hjemmelshaver samtykker i overdragelsen av eiendommen, mens skjøtet
utstedes av eier.

Mvh
Kristian Voie Danielsen


Krister Slettebø

unread,
Dec 15, 2004, 6:07:46 PM12/15/04
to
On 15 Dec 2004 04:35:32 +0100, Nils Chr. Framstad
<ncf-u...@portalen.no> wrote:

Arveavgiftsmessig er vel ikke dette særlig gunstig siden A først må betale
arveavgift og så B1 og B2. Hadde derimot As foreldre (mens de var i live)
testamentert eller gitt i gave/forskudd på arv direkte til B1 og B2 ville
de spart litt arveavgift.

Uansett; Det som må bli meldt inn på skjeamet "melding om arv eller gave"
(noe sånt) er bare sluttsummene som dere kommer frem til.

Ovenfor tingretten oppgis kun B1 som eier. Ved vanlige eiendomsundragelse
er det de tidligere eierene som samtykker i overdragelsen, her blir det en
representant for boet. Tingretten har sikkert et skjema dere kan bruke,
ellers i en bokhandel.

- k

Jon Haugsand

unread,
Dec 16, 2004, 4:59:49 AM12/16/04
to
* Krister Slettebø

> Arveavgiftsmessig er vel ikke dette særlig gunstig siden A først må
> betale arveavgift og så B1 og B2. Hadde derimot As foreldre (mens de
> var i live) testamentert eller gitt i gave/forskudd på arv direkte til
> B1 og B2 ville de spart litt arveavgift.

Dersom A frafaller endel av arven, skal det bare betales arveavgift en
gang. Det er faktisk en av hensiktene med arvefrafall.

0 new messages