Deltidsansatt eller ekstrahjelp?
Inge Krossøy
følgende kontrakt, er det da samsvar mellom det de
søker og det de tilbyr i kontrakts form?
"Arbeidskontrakt - ekstrahjelp
xxxx xxxx er tilbudt stilling som ekstrahjelp, ca 23%,
og ved behov i xxxx xxxx, på nedenstående betingelser.
1. Ordinære betingelser:
Tiltredelsesdato: xxx
Sluttdato*: xxxx
Prøvetid: I henhold til avtaler og reglement
Arbeidstid: xxxx
Lønn: xxxx
Overtidsbetaling: Etter avtale og iht Aml
Opptak i pensjonsordning: Nei
2. Øvrige betingelser:
<snip standard lønnsprosedyrer>
* Avtalen gjelder til oppgitte tidspunkter, og den ansatte
trer ut av engasjementet og slutter i xxxx dersom ikke
annet er avtalt i mellomtiden.
På meg virker det som om arbeidsgiver her forsøker å gå
utenom det som stillingsannonsen søker, og det som ble
sagt på intervju. Hva sier jus-ekspertene?
--
Pingo
Inge Krossøy
"Inge Krossøy" <pin...@c2i.net> wrote in message
news:2gfas6F...@uni-berlin.de...
Glemte en ting: Er det juridisk forskjell på å være
ekstrahjelp og deltidsansatt?
--
Pingo
Inger Høgmoen
Nei, det er ingen forskjell annet enn at ekstrahjelp er en betegnelse som
ikke er så vanlig å bruke. Jeg tror det er vikar som er den rette
betegnelsen, noe som også gjenspeiler seg i ordbruken i lovverket.
Inger
Irene
Ekstrahjelper og deltidsansatte er to forskjellige ting og har ulike
juridiske rettigheter.
Som deltidsansatt er utgangspunktet at du er fast ansatt (eller vikar)
med en fast stillingsprosent under 100. Ekstrahjelp innebærer at du
ikke er fast ansatt, men bare stepper inn når bedriften har behov for
deg (f.eks tilkallingsvikar). Du kan (og det er vanlig i
helse-/omsorgssektoren) være deltidsansatt (f.eks 50%) og i tillegg
ekstrahjelp opp til 100%.
Dette innebærer juridisk forskjell, fordi deltidsansatte har krav på
f.eks sykelønn i arbneidsgiverperioden, mens ekstrahjelper i
utgangspunktet bare har rett til sykelønn for vakter som var avtalt på
sykmeldingstidspunktet. Det vil være vurderinger her vedr hvor mye og
hvor ofte ekstrahjelpen har jobbet før hun/han ble syk, men
utgangspunktet er som over.
En deltisansatt har rett og plikt til å jobbe i den avtalte
stillingsprosenten, en ekstrahjelp har pr def ikke noen fast avtale og
dermed heller ikke rett eller plikt til å jobbe annet enn det som er
konkret avtalt for hver vakt.
Inger Høgmoen
"Irene" <inco...@sidene.zzn.com> skrev i melding
news:f4473e35.04051...@posting.google.com...
> Som deltidsansatt er utgangspunktet at du er fast ansatt (eller vikar)
> med en fast stillingsprosent under 100. Ekstrahjelp innebærer at du
> ikke er fast ansatt, men bare stepper inn når bedriften har behov for
> deg (f.eks tilkallingsvikar). Du kan (og det er vanlig i
> helse-/omsorgssektoren) være deltidsansatt (f.eks 50%) og i tillegg
> ekstrahjelp opp til 100%.
>
> Dette innebærer juridisk forskjell, fordi deltidsansatte har krav på
> f.eks sykelønn i arbneidsgiverperioden, mens ekstrahjelper i
> utgangspunktet bare har rett til sykelønn for vakter som var avtalt på
> sykmeldingstidspunktet. Det vil være vurderinger her vedr hvor mye og
> hvor ofte ekstrahjelpen har jobbet før hun/han ble syk, men
> utgangspunktet er som over.
>
> En deltisansatt har rett og plikt til å jobbe i den avtalte
> stillingsprosenten, en ekstrahjelp har pr def ikke noen fast avtale og
> dermed heller ikke rett eller plikt til å jobbe annet enn det som er
> konkret avtalt for hver vakt.
Kommer kanskje an på hvordan kontrakten er skrevet. I et tilfelle jeg vet om
er det skrevet en kontrakt med overskriften delitdsansatt. I den står det at
han har krav og plikt til minimum 10 skift i året. I praksis jobber han så
og si fullt og han er slett ikke den eneste som har en sånn kontrakt. Han
får kontrakt for en uke av gangen året rundt. Skulle han bli sykemeldt har
han ikke krav på sykepenger i arbeidsgiverperioden annet enn for den ene
uken eller det som måte være igjen av den.. Vel og merke ifølge bedriften,
noe de etterlever i praksis. En tvilsom praksis, men bedriften sier at dette
er helt vanlig. Men han har altså kontrakt som deltidsansatt. Hvor står det
om denne forskjellen på deltidsansatt og ekstrahjelp? Skulle gjerne funnet
ut av det for hans skyld, han ble nemlig sykemeldt og fikk ikke et øre i
sykepenger de første 16 dagene selv om han hadde jobbet fullt i over et år.
Inger
Irene
Det interessante er ikke hva man kaller arbeidsforholdet, men hva det
innebærer i praksis. Se folketrygdloven § 8-18:
http://rundskriv.trygdeetaten.no/rtv/lpext.dll?f=templates&fn=main-j.htm
"§ 8-18. Sykepenger fra arbeidsgiveren
For å få rett til sykepenger fra arbeidsgiveren må arbeidstakeren ha
vært ansatt hos arbeidsgiveren i minst fire uker (opptjeningstid).
Fravær uten gyldig grunn regnes ikke med i opptjeningstiden.
Dersom arbeidstakeren slutter i arbeidet, men igjen begynner å arbeide
hos den samme arbeidsgiveren innen to uker, regnes det tidligere
arbeidsforholdet med når opptjeningstiden skal beregnes.
...[klippet vekk avsnitt vedr plikt til og frist for å levere
egenmelding/sykmelding]...
Sykepenger fra arbeidsgiveren ytes bare for dager som det skulle ha
vært utbetalt lønn for.
Arbeidstakerens rett til sykepenger fra arbeidsgiveren faller bort når
arbeidsforholdet opphører, dersom tidspunktet for opphøret var
fastsatt før arbeidsuførheten oppstod."
Det er altså flere vurderinger som skal gjøres i din konkrete sak:
For i det hele tatt å ha rett på sykepenger fra arbeidsgiver må det
foreligge et arbeidsforhold (det er så vidt jeg kan se tilfelle her).
Har vedkommende arbeidet de siste 4 ukene før han ble syk? Hvis han
ikke har jobbet sammenhengende 4 uker før han ble syk må avbruddet har
vart mindre enn 14 dager for at den forrige perioden skal regnes med.
Merk at han kan ha rett på sykepenger fra folketrygden selv om
arbeidsgiver ikke er forpliktet, f.eks hvis han har hatt dagpenger
under arbeidsledighet i mellomtiden (ftrl § 8-17 første ledd bokstav
b)
For å vurdere hvor lenge arbeidsgiver skal betale må man se på hva som
er avtalt av arbeid, men også hvordan arbeidsgvier og arbeidstaker
tidligere har innrettet arbedisforholdet. Dersom det faktisk er slik
at han har jobbet sammenehengende over lengre tid selv om det bare
blir avtalt fra uke til uke kan arbeidsgiver likevel bli forpliktet
til å betale mer enn den ene uken. Dette blir en konkret vurderingssak
der flere forhold spiller inn.
Merk at det er en spesiell vurdering for de som har avtalt jobb f.eks
hver tredje uke. Da blir det ansett å foreligge et løpende
arbeidsforhold selv om det er mer enn 2 uker mellom hver jobbperiode
(det er gitt konkrete retningslinjer også for offshoreturnus og
lærerferie m.v.).
Dersom arbeidsgiver ikke innser sin betalingsplikt kan vedkommende
kreve at trygdekontoret vurderer saken. Dersom trygdekontoret kommer
til at arbeidsgiver er forpliktet, forskutterer de sykepengene til
arbeidstakeren og krever refusjon fra arbeidsgvier. Arbeidsgiver kan
klage til ankenemnda for arbeidsgiverperoden hvis de er uenige i
vedtaket, men saken er nå en sak mellom arbeidsgiver og trygdekontor.
Dersom trygdekontoret IKKE er enig med arbeidstakeren, kan den
sykmeldte klage saken inn for ankenemnda. Saken er i så fall fremdeles
en sak mellom arbeidsgiver og arbeidstaker.
Jarle H Knudsen
>Det interessante er ikke hva man kaller arbeidsforholdet, men hva det
>innebærer i praksis. Se folketrygdloven § 8-18:
>http://rundskriv.trygdeetaten.no/rtv/lpext.dll?f=templates&fn=main-j.htm
>
>"§ 8-18. Sykepenger fra arbeidsgiveren
>
>For å få rett til sykepenger fra arbeidsgiveren må arbeidstakeren ha
>vært ansatt hos arbeidsgiveren i minst fire uker (opptjeningstid).
>Fravær uten gyldig grunn regnes ikke med i opptjeningstiden.
>
>Dersom arbeidstakeren slutter i arbeidet, men igjen begynner å arbeide
>hos den samme arbeidsgiveren innen to uker, regnes det tidligere
>arbeidsforholdet med når opptjeningstiden skal beregnes.
>
>...[klippet vekk avsnitt vedr plikt til og frist for å levere
>egenmelding/sykmelding]...
>
>Sykepenger fra arbeidsgiveren ytes bare for dager som det skulle ha
>vært utbetalt lønn for.
>
>Arbeidstakerens rett til sykepenger fra arbeidsgiveren faller bort når
>arbeidsforholdet opphører, dersom tidspunktet for opphøret var
>fastsatt før arbeidsuførheten oppstod."
>
>Det er altså flere vurderinger som skal gjøres i din konkrete sak:
>
>For i det hele tatt å ha rett på sykepenger fra arbeidsgiver må det
>foreligge et arbeidsforhold (det er så vidt jeg kan se tilfelle her).
>Har vedkommende arbeidet de siste 4 ukene før han ble syk? Hvis han
>ikke har jobbet sammenhengende 4 uker før han ble syk må avbruddet har
>vart mindre enn 14 dager for at den forrige perioden skal regnes med.
Et arbeidsforhold starter når en arbeidsavtale inngås og avsluttes ved
utløpet av oppsigelsestiden etter en oppsigelse er gitt enten fra
arbeidsgivers eller arbeidstakers side. Hvorvidt f.eks. en
tilkallingsvikar utfører arbeide er uvesentlig. Det betyr at om man
ikke jobber på en måned men så blir tilkalt for å jobbe en dag og
tilfeldigvis er syk denne dagen, så har man rett på sykepenger.
Er dere enig eller uenig i denne påstanden? Hvorfor?
>Merk at han kan ha rett på sykepenger fra folketrygden selv om
>arbeidsgiver ikke er forpliktet, f.eks hvis han har hatt dagpenger
>under arbeidsledighet i mellomtiden (ftrl § 8-17 første ledd bokstav
>b)
>
>For å vurdere hvor lenge arbeidsgiver skal betale må man se på hva som
>er avtalt av arbeid, men også hvordan arbeidsgvier og arbeidstaker
>tidligere har innrettet arbedisforholdet. Dersom det faktisk er slik
>at han har jobbet sammenehengende over lengre tid selv om det bare
>blir avtalt fra uke til uke kan arbeidsgiver likevel bli forpliktet
>til å betale mer enn den ene uken. Dette blir en konkret vurderingssak
>der flere forhold spiller inn.
Mener du her at det inngås en ny tidsbegrenset arbeidsavtale fra uke
til uke?
>Merk at det er en spesiell vurdering for de som har avtalt jobb f.eks
>hver tredje uke. Da blir det ansett å foreligge et løpende
>arbeidsforhold selv om det er mer enn 2 uker mellom hver jobbperiode
>(det er gitt konkrete retningslinjer også for offshoreturnus og
>lærerferie m.v.).
>
>Dersom arbeidsgiver ikke innser sin betalingsplikt kan vedkommende
>kreve at trygdekontoret vurderer saken. Dersom trygdekontoret kommer
>til at arbeidsgiver er forpliktet, forskutterer de sykepengene til
>arbeidstakeren og krever refusjon fra arbeidsgvier. Arbeidsgiver kan
>klage til ankenemnda for arbeidsgiverperoden hvis de er uenige i
>vedtaket, men saken er nå en sak mellom arbeidsgiver og trygdekontor.
>
>Dersom trygdekontoret IKKE er enig med arbeidstakeren, kan den
>sykmeldte klage saken inn for ankenemnda. Saken er i så fall fremdeles
>en sak mellom arbeidsgiver og arbeidstaker.
--
jhk
Inger Høgmoen
"Irene" <inco...@sidene.zzn.com>
> Det interessante er ikke hva man kaller arbeidsforholdet, men hva det
> innebærer i praksis. Se folketrygdloven § 8-18:
> http://rundskriv.trygdeetaten.no/rtv/lpext.dll?f=templates&fn=main-j.htm
>
> "§ 8-18. Sykepenger fra arbeidsgiveren
>
> For å få rett til sykepenger fra arbeidsgiveren må arbeidstakeren ha
> vært ansatt hos arbeidsgiveren i minst fire uker (opptjeningstid).
> Fravær uten gyldig grunn regnes ikke med i opptjeningstiden.
>
> Dersom arbeidstakeren slutter i arbeidet, men igjen begynner å arbeide
> hos den samme arbeidsgiveren innen to uker, regnes det tidligere
> arbeidsforholdet med når opptjeningstiden skal beregnes.
>
> ...[klippet vekk avsnitt vedr plikt til og frist for å levere
> egenmelding/sykmelding]...
>
> Sykepenger fra arbeidsgiveren ytes bare for dager som det skulle ha
> vært utbetalt lønn for.
>
> Arbeidstakerens rett til sykepenger fra arbeidsgiveren faller bort når
> arbeidsforholdet opphører, dersom tidspunktet for opphøret var
> fastsatt før arbeidsuførheten oppstod."
>
> Det er altså flere vurderinger som skal gjøres i din konkrete sak:
>
> For i det hele tatt å ha rett på sykepenger fra arbeidsgiver må det
> foreligge et arbeidsforhold (det er så vidt jeg kan se tilfelle her).
> Har vedkommende arbeidet de siste 4 ukene før han ble syk? Hvis han
> ikke har jobbet sammenhengende 4 uker før han ble syk må avbruddet har
> vart mindre enn 14 dager for at den forrige perioden skal regnes med.
Han var ikke syk de siste 4 ukene.
> Merk at han kan ha rett på sykepenger fra folketrygden selv om
> arbeidsgiver ikke er forpliktet, f.eks hvis han har hatt dagpenger
> under arbeidsledighet i mellomtiden (ftrl § 8-17 første ledd bokstav
> b)
Han var på trygdekontoret, bedriften hadde opplyst han om at siden de ikke
betalte sykepenger så kunne de gjøre det. Det var ikke de helt enig i, han
hadde i følge dem ikke krav på noe som helst.
> For å vurdere hvor lenge arbeidsgiver skal betale må man se på hva som
> er avtalt av arbeid, men også hvordan arbeidsgvier og arbeidstaker
> tidligere har innrettet arbedisforholdet. Dersom det faktisk er slik
> at han har jobbet sammenehengende over lengre tid selv om det bare
> blir avtalt fra uke til uke kan arbeidsgiver likevel bli forpliktet
> til å betale mer enn den ene uken. Dette blir en konkret vurderingssak
> der flere forhold spiller inn.
> Merk at det er en spesiell vurdering for de som har avtalt jobb f.eks
> hver tredje uke. Da blir det ansett å foreligge et løpende
> arbeidsforhold selv om det er mer enn 2 uker mellom hver jobbperiode
> (det er gitt konkrete retningslinjer også for offshoreturnus og
> lærerferie m.v.).
>
> Dersom arbeidsgiver ikke innser sin betalingsplikt kan vedkommende
> kreve at trygdekontoret vurderer saken. Dersom trygdekontoret kommer
> til at arbeidsgiver er forpliktet, forskutterer de sykepengene til
> arbeidstakeren og krever refusjon fra arbeidsgvier. Arbeidsgiver kan
> klage til ankenemnda for arbeidsgiverperoden hvis de er uenige i
> vedtaket, men saken er nå en sak mellom arbeidsgiver og trygdekontor.
>
> Dersom trygdekontoret IKKE er enig med arbeidstakeren, kan den
> sykmeldte klage saken inn for ankenemnda. Saken er i så fall fremdeles
> en sak mellom arbeidsgiver og arbeidstaker.
Tusen hjertelig takk for utrolig god og nyttig informasjon. Han har skrevet
et brev til trygdekontoret så får vi se om det er muligheter. Får han dette
til så vil det også gjelde veldig mange andre som er i samme vanskelige
situasjon med samme kjipe arbeidsgiver.
Inger