Spørsmålet er således om banken fortsatt har pant i huset på 1. og 2.
prioritet, eller om denne gikk tapt da de ikke tinglyste ny pant i ny eiers
navn?
Mvh,
Finn Lund
Panteretten knyttet til farens gjeld faller bort ved innfrielse. Det
at panteretten ikke er slettet fra grunnboka medfører ikke at
panteretten blir overført til sønnens gjeld. (Det er imidlertid en
nokså vanlig ordning at huskjøperen overtar pantegjelden).
Sønnen bør ta kontakt med tinglysningskontoret og legge frem
kvittering på at den gjeld som panten knytter seg til, er betalt.
Slik som situasjonen er nå, vil han muligens måtte betale dyrt for
sine lån, iogmed at han ikke kan tilby kreditor pant med 1. prioritet.
(Kanskje kan det i denne forbindelse bli snakk om erstatningsplikt for
en eller annen også...?)
--
Henning H.
stud. jur.
Det er ikke så enkelt. Tinglysningsmyndigheten sletter ikke pantobligasjoner
uten at disse innleveres med påskrift om sletting fra panthaver. Unntak kun
i helt spesielle tilfelle. Sønnen må be BANKEN om å slette obligasjonene,
noe som bør være en grei sak dersom det ikke er tvil om at farens pantelån
er innfridd.
Ole S.
>
>Det er ikke så enkelt. Tinglysningsmyndigheten sletter ikke
pantobligasjoner
>uten at disse innleveres med påskrift om sletting fra panthaver. Unntak kun
>i helt spesielle tilfelle. Sønnen må be BANKEN om å slette obligasjonene,
>noe som bør være en grei sak dersom det ikke er tvil om at farens pantelån
>er innfridd.
Ettersom jeg skjønner (det kan være jeg ikke skjønner i det hele tatt, da
;-) så har banken her tabbet seg ut. Lån A med pant i eiendommen er innfridd
uten at panten i eiendommen er slettet, men panten blir egentlig ugyldig
siden skyldner kan bevise at gjelden er tilbakebetalt. Man har gitt lån B
uten å sørge for sikkerhet i form av pant i eiendommen.
Var jeg en vrang person i banken, ville jeg nekte å sende noe beskjed om
sletting av panten på lån A sålenge skyldner B ikke gir meg pant i
eiendommen for å sikre det lånet vi utstedte.
Var jeg eieren (B), kunne jeg hatt lysst til å nekte å la banken få pant og
la dem sitte med skjegget i postkassen - for jeg har gode bevis for at de
ikke har noe som helst rettmessig pant i eiendommen min - i alle fall ifølge
grunnboka.
Riktig?
Banken gir neppe lån til B uten å betinge seg pant i eiendommen. Selvom det
skulle ha skjedd en lapsus med utbetaling av lånet uten at det var sikret i
pantobligasjoner ville selvsagt B etter låneavtalen være forpliktet til å
skaffe banken pant. Om han ikke medvirker vil banken kunne få utlegg i
eiendommen. Det kan bli dyrt. B har således all interesse av å overholde
låneavtalen.
Ole
>Banken gir neppe lån til B uten å betinge seg pant i eiendommen. Selvom
det
>skulle ha skjedd en lapsus med utbetaling av lånet uten at det var sikret i
>pantobligasjoner ville selvsagt B etter låneavtalen være forpliktet til å
>skaffe banken pant. Om han ikke medvirker vil banken kunne få utlegg i
>eiendommen. Det kan bli dyrt. B har således all interesse av å overholde
>låneavtalen.
Jeg sa ikke at han skulle misligholde lånet - bare la banken få svette litt
;-)
Jeg vedlegger Finns opprinnelige redegjørelse:
1. Banken har 1. og 2. prioritets pant i et hus.
2. Far selger huset til sønn og betaler sine lån i banken.
3. Banken gir lån til sønn uten å tinglyse ny pant.
4. Den pant som nå er tinglyst står i fars navn som jo har betalt sine lån.
5. Nye lån tinglyses som 3. og 4. prioritet.
Altså har de vel en jamngod pant egentlig - siden 1. og 2. prioritet pant
også tilhører banken?
Marianne
Det kom kanskje ikke helt klart frem, så bare for å presisere litt:
Banken har kun pant i eiendommen gjennom de gamle 1. og 2. prioritetene,
tinglyst på far og knyttet til lån han har innfridd.
Når sønnen kjøpte huset, mente banken det var sikkerhet nok at man ikke
slettet de gamle tinglyste kravene. Det holdt at ny eier sa seg enig i
dette.
Nye lån tinglyst på 3. og 4. prioritet tilhører andre kreditorer.
Mvh,
Finn Lund
Bubbles <easton...@c2i.net> skrev i
meldingsnyheter:UaiS5.246$l43....@juliett.dax.net...
For det første: Hvis en låntaker ikke medvirker til å stille det pant som
banken betinger seg for å gi lån så er det avgjort et mislighold av
lånavtalen. Dette gir banken rett til å si opp hele lånet og om nødvendig
begjære utlegg dersom låntaker ikke innfrir innen den frist banken har satt.
For det annet: Hvis 1. og 2. prioritetslånet er innfridd og eiendommen er
solgt så har de tilhørende pantobligasjonene ingen funksjon lenger og kan
neppe benyttes, hverken av banken eller kjøper, uten at det foretas et
debitorskifte. Hvis det foretas debitorskifte (på obligasjonene) kan sønnen
som ny debitor bruke dem som sikkerhet for sine lån. Men det vanlige ved
eiendomsoverdragelser er at det tinglyses nye obligasjoner.
Forøvrig kan jeg ikke se hva som er problemet i det tilfellet du skisserer.
Ole S.
>For det første: Hvis en låntaker ikke medvirker til å stille det pant som
>banken betinger seg for å gi lån så er det avgjort et mislighold av
>lånavtalen. Dette gir banken rett til å si opp hele lånet og om nødvendig
>begjære utlegg dersom låntaker ikke innfrir innen den frist banken har
satt.
Vel - banken ga lånet, de - uten å ta sikkerhet for _det_ lånet. Siden har
det tilkommet 3. og 4. prioritet pant som ikke er bankens pant. Det er ikke
eieren som har motsatt seg panten, så jeg ser ikke at han har misligholdt
noen ting.
>For det annet: Hvis 1. og 2. prioritetslånet er innfridd og eiendommen er
>solgt så har de tilhørende pantobligasjonene ingen funksjon lenger og kan
>neppe benyttes, hverken av banken eller kjøper, uten at det foretas et
>debitorskifte. Hvis det foretas debitorskifte (på obligasjonene) kan sønnen
>som ny debitor bruke dem som sikkerhet for sine lån. Men det vanlige ved
>eiendomsoverdragelser er at det tinglyses nye obligasjoner.
Det er vel det Finn lurer på her. Er hovedlånet fra banken faktisk usikret?
Finn sier ikke noe om debitoriskifte.
>Forøvrig kan jeg ikke se hva som er problemet i det tilfellet du skisserer.
Problem 1 er eierens - det står pant på eiendommen som han ikke selv kan få
slettet, men som er ugyldig.
Problem 2 er bankens - de ser ikke ut til å ha sørget for sikkerhet for det
lånet de har gitt.
Marianne
Da skjønner jeg bedre. Men hvis 3. og 4. har gitt lån basert på at de skal
være på etterstående prioritet bør de kunne akseptere (og banken vil
antagelig få medhold i en eventuell rettssak) at de skal ha prioritet etter
bankens lån. Praktisk sett vil man kunne foreta debitorskifte for 1. og 2.
pri. obl og knytte lånene (gjeldsbrevene) opp mot dem ved
pantsettelseserklæringer. En seriøs kreditor vil som ikke har forventet en
høyere prioritet enn 3. el. 4. vil heller neppe ha noe imot at det tinglyses
nye 1. pri. obligasjoner.
Ole S.
>Da skjønner jeg bedre. Men hvis 3. og 4. har gitt lån basert på at de skal
>være på etterstående prioritet bør de kunne akseptere (og banken vil
>antagelig få medhold i en eventuell rettssak) at de skal ha prioritet etter
>bankens lån. Praktisk sett vil man kunne foreta debitorskifte for 1. og 2.
>pri. obl og knytte lånene (gjeldsbrevene) opp mot dem ved
>pantsettelseserklæringer. En seriøs kreditor vil som ikke har forventet en
>høyere prioritet enn 3. el. 4. vil heller neppe ha noe imot at det
tinglyses
>nye 1. pri. obligasjoner.
Altså rykker ikke 3. og 4. prioritet automatisk opp til 1. og 2. plass når
den gamle panten slettes?
Jeg bare lurer - for dette bør en huseier skjønne mer av. Må altså 3. og 4.
prioritetinnehaverne samtykke i at banken får "ny" 1. og 2. prioritet pant i
eiendommen? Hva skjer om de ikke går med på det? Havner de da som 1. og 2.
og banken må nøye seg med 3. evt. 4.?
Marianne
Det er jo en fare for det. Derfor er det viktig at man enten beholder de
gamle obligasjoner m/ debitorskifte eller tinglyser nye før eller samtidig
med sletting av de gamle, slik at man markerer kontinuiteten.
> Jeg bare lurer - for dette bør en huseier skjønne mer av. Må altså 3. og
4.
> prioritetinnehaverne samtykke i at banken får "ny" 1. og 2. prioritet pant
i
> eiendommen? Hva skjer om de ikke går med på det? Havner de da som 1. og 2.
> og banken må nøye seg med 3. evt. 4.?
Når det må tinglyses nye obligasjoner på 1. og 2. pri må den allerede
etablerte 3. og 4. vike prioritet for at grunnboken skal vise den prioritet
som var forutsatt. DEn sist tinglyste obligasjon blir jo "sist i rett"
dersom man ikke får den foranstående til vike. Men panthaverne kan jo
avtale en annen rekkefølge seg imellom enn den som fremgår av grunnboken.
Men mitt poeng i ovennevnte tilfelle er at hvis banken har gjort en feil ved
å utbetale lånet før man har fått rett obligasjon og prioritet på plass OG
3. og 4. prioritet i utgangspunktet aksepterte å være etterprioritert
bankens 1. og 2. så vil banken etter mitt skjønn ha rett til å kreve at 3.
og 4. viker prioritet. Ellers får de en utilsiktet fordel på bekostning av
banken.
Ole