Arbeidsgiver nekter å betale ut feriepenger - hjelp...!!!
Olav
Hva er fremgangsmåten for å sette kniven på strupen på en arbeidsgiver som ikke
vil betale ut feriepenger?
Arbeidstakeren sluttet i firmaet i fjor høst.
I mars i år diskuterte han feriepengene med arbeidsgiver, og fikk da til svar
"å, la meg få slippe å høre om det"
I begynnelsen av april sendte han et rekommandert brev til arbeidsgiver der han
ba om å få utbetalt feriepengene innen 1 mai.
Brevet har ikke blitt besvart. To eposter om feriepengene har heller ikke
blitt besvart, en i forkant av brevet, og en etterpå.
Arbeidsgiver har sendt inn lønns og trekkoppgave med angitt start og slutt
dato, samt utbetalt lønn.
Arbeidstilsynet ba arbeidstaker om å sende saken til forliksrådet.
Arbeidstaker sendte en epost til forliksrådet for to uker siden, men har ikke
fått svar. Han opplever at det er "umulig" å komme gjennom på telefonen.
Hva bør hans neste skritt i saken være?
mvh
Olav Mjelde
Øistein Wickle
>Hei
>Hva er fremgangsmåten for å sette kniven på strupen på en arbeidsgiver som ikke
>vil betale ut feriepenger?
Legg trykk på kniven..:)
>
>Arbeidstakeren sluttet i firmaet i fjor høst.
>I mars i år diskuterte han feriepengene med arbeidsgiver, og fikk da til svar
>"å, la meg få slippe å høre om det"
>I begynnelsen av april sendte han et rekommandert brev til arbeidsgiver der han
>ba om å få utbetalt feriepengene innen 1 mai.
>Brevet har ikke blitt besvart. To eposter om feriepengene har heller ikke
>blitt besvart, en i forkant av brevet, og en etterpå.
>
>Arbeidsgiver har sendt inn lønns og trekkoppgave med angitt start og slutt
>dato, samt utbetalt lønn.
>
>Arbeidstilsynet ba arbeidstaker om å sende saken til forliksrådet.
Helt riktig.
>Arbeidstaker sendte en epost til forliksrådet for to uker siden, men har ikke
>fått svar. Han opplever at det er "umulig" å komme gjennom på telefonen.
Byråkratisk. Der tar det tid. Men med litt pågang der så når han
gjennom.
>
>Hva bør hans neste skritt i saken være?
Prøve å nå igjennom til forliksrådet. De vil svare. Har han eventuelt
en advokat han kan forhøre seg med så er det en vei å gå...
Det har vært mange saker av denne arten. Arbeidsgiver taper.
Så her kan arbeidstaker ta det med ro.
Hadde arbeidsgiver gått konkurs så ville han også få utbetalt
feriepengene sine. Men det kan ta tid. Men utbetalt blir det. Dette da
gjennom lønsgarantiordningen.
Morten Dreier
> Arbeidstilsynet ba arbeidstaker om å sende saken til forliksrådet.
> Arbeidstaker sendte en epost til forliksrådet for to uker siden, men har ikke
> fått svar. Han opplever at det er "umulig" å komme gjennom på telefonen.
>
> Hva bør hans neste skritt i saken være?
Tja - det er vel da det er smart å vøre med i en fagforening?
Det høres også ut som det er på tide å først møte opp hos forliksrådet
og se hva de sier og hvis det ikke fører fram - søk advokathjelp.
--
Morten Dreier
http://morten.dreier.no/
iMix: http://morten.dreier.no/summer/
Olav
Hans tidligere arbeidsgiver er advokat, så det er tilsynelatende noe i veien
med økonomi, IQ eller begge deler.
Olav
Dag-Erling Smørgrav
> Har bedt ham om å melde seg inn i en fagforening, så det er på gang.
Det hjelper ikke. Fagforeninger opererer med "karantene" på noen
måneder, du får ikke hjelp av fagforeningen for konflikter som oppstår
før denne utløper, eller som oppstod før du meldte deg inn.
DES
--
Dag-Erling Smørgrav - d...@des.no
Dag-Erling Smørgrav
> Hva er fremgangsmåten for å sette kniven på strupen på en arbeidsgiver som ikke
> vil betale ut feriepenger?
>
> Arbeidstakeren sluttet i firmaet i fjor høst.
Feriepengene skulle ha vært utbetalt da han sluttet.
> I mars i år diskuterte han feriepengene med arbeidsgiver, og fikk da til svar
> "å, la meg få slippe å høre om det"
> I begynnelsen av april sendte han et rekommandert brev til arbeidsgiver der han
> ba om å få utbetalt feriepengene innen 1 mai.
> Brevet har ikke blitt besvart. To eposter om feriepengene har heller ikke
> blitt besvart, en i forkant av brevet, og en etterpå.
Såvidt jeg husker kan arbeidstaker gå til skifteretten dersom et slikt
brev ikke er besvart (og utestående utbetalt) innen fire uker, men det
er lenge siden jeg undersøkte dette. Han må vel sende konkursvarsel
først, for så å begjære arbeidsgiver konkurs hvis kravet ikke innfris.
Frank
> Olav <olavatmjeldedotcom> writes:
>> Hva er fremgangsmåten for å sette kniven på strupen på en arbeidsgiver som ikke
>> vil betale ut feriepenger?
>>
>> Arbeidstakeren sluttet i firmaet i fjor høst.
>
> Feriepengene skulle ha vært utbetalt da han sluttet.
Sies i ferielovens §11 - punkt (3)
http://www.lovdata.no/all/tl-19880429-021-003.html
Jfr arbeidsmiljølovens
http://www.lovdata.no/all/tl-20050617-062-014.html#14-15
Morten Dreier
> Olav <olavatmjeldedotcom> writes:
> > Har bedt ham om å melde seg inn i en fagforening, så det er på gang.
>
> Det hjelper ikke. Fagforeninger opererer med "karantene" på noen
> måneder, du får ikke hjelp av fagforeningen for konflikter som oppstår
> før denne utløper, eller som oppstod før du meldte deg inn.
Lurt å være føre var, altså. :-)
På den andre side - jeg meldte meg inn i fagforening da jeg ble lei av
rot der jeg jobbet og fikk der ganske klare tips på hva jeg kunne gjøre.
De har juridiske rådgivere som du kan bruke som medlem uten at de
nødendigvis tar del i konflikten selv.
Don Olique
begjæring om konkurs.
Den tidligere arbeidsgiveren er advokat og eiendomsmekler.
Vi (og damen hos forliksrådet) regner med at han liten lyst på å havne i ukens
kunngjøringer om begjærte konkurser,
så vi regner med at feriepengene blir spontant utbetalt.
Skjema for kunkursbegjæring ligger på www.namsfogden.no
Begjæringen blir sendt til namsmannen i dag.
mvh
Olav
Dag-Erling_Smørgrav <d...@des.no> wrote:
Olav <olavatmjeldedotcom> writes:
>> Hva er fremgangsmåten for å sette kniven på strupen på en arbeidsgiver
>>som ikke
>> vil betale ut feriepenger?
>>
>> Arbeidstakeren sluttet i firmaet i fjor høst.
>
>Feriepengene skulle ha vært utbetalt da han sluttet.
>
>> I mars i år diskuterte han feriepengene med arbeidsgiver, og fikk da til
>>svar
>> "å, la meg få slippe å høre om det"
>> I begynnelsen av april sendte han et rekommandert brev til arbeidsgiver der
>>han
>> ba om å få utbetalt feriepengene innen 1 mai.
>> Brevet har ikke blitt besvart. To eposter om feriepengene har heller ikke
>> blitt besvart, en i forkant av brevet, og en etterpå.
>
>Såvidt jeg husker kan arbeidstaker gå til skifteretten dersom et slikt
>brev ikke er besvart (og utestående utbetalt) innen fire uker, men det
>er lenge siden jeg undersøkte dette. Han må vel sende konkursvarsel
>først, for så å begjære arbeidsgiver konkurs hvis kravet ikke innfris.
>
>DES
>--
>Dag-Erling Smørgrav - d...@des.no
Dag-Erling Smørgrav
> Han snakket med forliksrådet i dag og fikk bekreftet at han kan sende inn
> begjæring om konkurs.
> Den tidligere arbeidsgiveren er advokat og eiendomsmekler.
> Vi (og damen hos forliksrådet) regner med at han liten lyst på å havne
> i ukens kunngjøringer om begjærte konkurser, så vi regner med at
> feriepengene blir spontant utbetalt.
>
> Skjema for kunkursbegjæring ligger på www.namsfogden.no
>
> Begjæringen blir sendt til namsmannen i dag.
Fortell hvordan det gikk, da! Vi venter i åndeløs spenning!
Olav
Skal holde tråden oppdatert hver gang det skjer noe.
Olav
Dag-Erling_Smørgrav <d...@des.no> wrote:
Don Olique <lin...@finger.com> writes:
>> Han snakket med forliksrådet i dag og fikk bekreftet at han kan sende inn
>> begjæring om konkurs.
>> Den tidligere arbeidsgiveren er advokat og eiendomsmekler.
>> Vi (og damen hos forliksrådet) regner med at han liten lyst på å havne
>> i ukens kunngjøringer om begjærte konkurser, så vi regner med at
>> feriepengene blir spontant utbetalt.
>>
>> Skjema for kunkursbegjæring ligger på www.namsfogden.no
>>
>> Begjæringen blir sendt til namsmannen i dag.
>
>Fortell hvordan det gikk, da! Vi venter i åndeløs spenning!
Olav
De har startet arbeid med saken og regner med å være ferdig med den i neste uke.
Saken blir ifølge namsmannen prioritert fordi det handler om lønn.
Jeg har store problemer med å skjønne hvorfor en advokat som burde være
oppegående på så enkle ting som lønn, kan prestere å oppføre seg som en struts.
God helg
Olav
Dag-Erling_Smørgrav <d...@des.no> wrote:
Don Olique <lin...@finger.com> writes:
>> Han snakket med forliksrådet i dag og fikk bekreftet at han kan sende inn
>> begjæring om konkurs.
>> Den tidligere arbeidsgiveren er advokat og eiendomsmekler.
>> Vi (og damen hos forliksrådet) regner med at han liten lyst på å havne
>> i ukens kunngjøringer om begjærte konkurser, så vi regner med at
>> feriepengene blir spontant utbetalt.
>>
>> Skjema for kunkursbegjæring ligger på www.namsfogden.no
>>
>> Begjæringen blir sendt til namsmannen i dag.
>
>Fortell hvordan det gikk, da! Vi venter i åndeløs spenning!
Steinar Midtskogen
> Jeg har store problemer med å skjønne hvorfor en advokat som burde
> være oppegående på så enkle ting som lønn, kan prestere å oppføre
> seg som en struts.
Levebrødet til visse advokater er å kjøre tilsynelatende håpløse saker
men likevel vinne ved å trenere saka og/eller utmatte motparten. Så
pass på å gjøre alt det formelle korrekt og konsist.
--
Steinar ; NIL DIFFICILE VOLENTI ; http://latinitas.org ; http://voksenlia.net
Olav
det ikke er "teknisk feil".
Olav
Trond Svendsen
"Olav" <olavatmjeldedotcom> skrev:
> Jeg har store problemer med å skjønne hvorfor en advokat som burde være
> oppegående på så enkle ting som lønn, kan prestere å oppføre seg som en
> struts.
Han er ikke _din_ advokat, men din motpart.
Da er det i hans interesse å gjøre dette mest mulig vanskelig for deg.
Men det var du kanskje klar over?......Eller kanskje ikke utfra hva du
skriver.
--
Trond
Don Olique
Det er ikke meg det handler om, men en bekjent.
Jeg er ikke involvert i saken annet enn som rådgiver.
Jeg er selvfølgelig klar over at han kanskje vil prøve å gjøre ting vanskelig
for sin motstander,
men i og med at han ignorerer alle henvendelser, så gjør han det bare
vanskeligere for seg selv.
Det finnes ingen måter han kan slippe unna sine forpliktelser, basert på
dokumentasjon som
lønnsslipper, lønns og trekkoppgave og innbetalt skattetrekk/aga.
Som bedriftseier så _vet_ han alt dette.
Som advokat og eiendomsmekler så vet han noe om å havne på side 42 i BT under
kunngjøringer om begjærte konkurser. Likevel leker han struts.
Olav
Trond Svendsen
"Don Olique" <lin...@finger.com> skrev:
> Jeg er ikke hans motpart.
> Det er ikke meg det handler om, men en bekjent.
> Jeg er ikke involvert i saken annet enn som rådgiver.
> Jeg er selvfølgelig klar over at han kanskje vil prøve å gjøre ting
> vanskelig
> for sin motstander,
> men i og med at han ignorerer alle henvendelser, så gjør han det bare
> vanskeligere for seg selv.
> Det finnes ingen måter han kan slippe unna sine forpliktelser, basert på
> dokumentasjon som
> lønnsslipper, lønns og trekkoppgave og innbetalt skattetrekk/aga.
> Som bedriftseier så _vet_ han alt dette.
> Som advokat og eiendomsmekler så vet han noe om å havne på side 42 i BT
> under
> kunngjøringer om begjærte konkurser. Likevel leker han struts.
Det kan tenkes at han jobber for å få til en finansiell løsning.
Forøvrig er det ingen begjæringer om konkurs som havner i BT eller andre
steder.
Det er forskjell på en "begjæring" om en konkurs og en konkursåpning.
Forøvrig er det ikke alltid at det blir åpnet konkurs på bakgrunn av en
begjæring, og den som begjæringen er rettet mot har rett til å komme med et
tilsvar.
For å kunne åpne en konkurs må det være diverse krav som må være oppfylt,
bl.a. et pengekrac som må være forfalt (noe som sikkert finnes her), samt at
selskapet må være insolvent.
Og akkurat dette kravet blir kanskje ikke oppfylt.
--
Trond
Sven Pran
dekning for alle utgifter du har i forbindelse med kravet.
Namsmannen er vel for eksempel ikke gratis. Og du har sikkert utgifter til
reiser, korrespondanse, kanskje til juridisk veiledning?
Pluss på, pluss på. og dersom det kommer til forlik ikke nøy deg med de
feriepengene du har krav på - ta med alle utgifter, og kanskje litt for
medgått tid og bryderi?
mvh Sven
"Olav" <olavatmjeldedotcom> wrote in message
news:part1of1.1.t...@ue.ph...
Olav
>Det kan tenkes at han jobber for å få til en finansiell løsning.
>Forøvrig er det ingen begjæringer om konkurs som havner i BT eller andre
>steder.
>Det er forskjell på en "begjæring" om en konkurs og en konkursåpning.
>Forøvrig er det ikke alltid at det blir åpnet konkurs på bakgrunn av en
>begjæring, og den som begjæringen er rettet mot har rett til å komme med et
>tilsvar.
>For å kunne åpne en konkurs må det være diverse krav som må være oppfylt,
>bl.a. et pengekrac som må være forfalt (noe som sikkert finnes her), samt at
>selskapet må være insolvent.
>Og akkurat dette kravet blir kanskje ikke oppfylt.
>
>--
>Trond
Hvilke tidsfrister opereres det med i denne kjeden av aktiviteter?
Hvor lang id har han på seg til å komme med tilsvar?
Hvor lang tid har han på seg til å betale?
Om han fremsetter ppåstand om at han arbeider med finansiering, vil dette
påvirke
fristen han har til å betale kravet?
Hvis han ikke betaler innen fristen, er han da ikke å oppfatte som insolvent?
Olav
Gordon Spangelid
Pssst...
Dere gjør dette her mer komplisert enn det er. Men før dere tenker på
konkurs så skal saken veien om forliksrådet som et vanlig pengekrav.
Dette for å få et tvangsgrunnlag.
Det lureste man gjør da er å gå innom en advokat som ordner det
praktiske. Det gis vanligvis fri rettshjelp i slike saker.
Se også
Veiledning til arbeidstakere om konkursbegjæring mot arbeidsgiver.
http://www.konkursradet.no/art/?id=419
1. Innledning
Hvis du som arbeidstaker ikke får lønn og feriepenger utbetalt til
avtalt tid kan det være nødvendig å begjære arbeidsgiver konkurs for å
få dekket kravet. Denne veiledningen er ment å fortelle deg som
arbeidstaker om hvordan du skal gå frem for å begjære arbeidsgiver konkurs.
2. Hva skal til for å åpne konkurs?
Det er et grunnvilkår for åpning av konkurs at arbeidsgiver (skyldneren)
er insolvent.[1] Insolvens betyr at arbeidsgiveren ikke har penger til å
betale regninger, lønnskrav og andre utgifter etter hvert som de
forfaller. Arbeidsgiver er likevel ikke insolvent etter loven dersom
betalingsvanskelighetene er forbigående. Det er videre et vilkår for
insolvens at verdien av arbeidsgiverens eiendeler ikke overstiger den
samlede gjeld.[2] Dersom arbeidsgiver ikke er insolvent må arbeidstaker
inndrive lønnen etter andre regler og disse vil ikke bli behandlet her.
Konkurs åpnes bare dersom noen reiser krav om åpning av konkurs
(konkursbegjæring). Arbeidsgiveren kan også begjære seg selv konkurs
(melde oppbud). Konkurs kan videre begjæres av kreditorer herunder
arbeidstakere som har lønn eller feriepenger til gode. Krav om åpning av
konkurs (konkursbegjæring) sendes til den lokale tingretten.[3] I Oslo
behandles konkurssaker ved Oslo byfogdembete.
Når du som vanlig arbeidstaker begjærer arbeidsgiver konkurs, behøver du
ikke innbetale noe til retten og du blir heller ikke ansvarlig for
omkostninger til bobehandlingen (gjelder ikke daglig leder og ansatte
som eier mer enn 20% av bedriften).[4] Arbeidsgiveren er også fritatt
fra å innbetale forskudd for omkostningene ved bobehandlingen dersom han
begjærer seg selv konkurs (melder oppbud).[5]
3. Når bør arbeidstaker begjære arbeidsgiver konkurs?
Dersom du ikke begjærer konkurs eller venter for lenge med å begjære
konkurs risikerer du å miste pengene du har opptjent i form av lønn og
feriepenger.
Ved åpning av konkurs hos arbeidsgiver vil Lønnsgarantiordningen bl.a.
dekke utestående lønn og feriepengekrav, lønn i oppsigelsestiden, samt
krav mot arbeidsgiver for pensjon og tapt arbeidsvederlag. Det er viktig
å handle raskt ettersom lønnsgarantien ikke dekker lønn som er forfalt
tidligere enn fire måneder før begjæring om konkurs kom inn til
retten.[6] Lønnen regnes for å være forfalt på den dag du vanligvis
mottar lønn.
Lønnsgarantien omfatter ikke lønnskrav til arbeidstaker som har hatt en
eierandel i virksomheten på over 20 %. Arbeidstakere som tar arbeid for
en arbeidsgiver som de vet eller burde vite er ute av stand til å dekke
de løpende lønnsforpliktelser, kan nektes dekning. Dekning kan også
nektes dersom arbeidstakerne vet eller burde vite at forutsetningen for
et ansettelsesforhold eller ansettelsesvilkår eller endring i en
arbeidsavtale er at krav helt eller delvis skal dekkes over
statsgarantien. Det samme gjelder dersom arbeidstakeren står i et slikt
forhold til arbeidsgiveren at dekning av kravet over statsgarantien må
anses som urimelig. Lønnsgarantien dekker videre ikke krav som samlet
oversiger to ganger folketrygdens grunnbeløp (to ganger folketrygdlovens
grunnbeløp utgjør pr 1. mai 2007 kr 133 624).
4. Hvordan begjære arbeidsgiver konkurs? - fremgangsmåten ved
fremsettelse av konkursbegjæring.
Retten kan bare åpne en konkurs dersom arbeidsgiveren er insolvent.[8]
Det er flere måter å gå frem på for å påvise insolvens. Den enkleste
måten er at arbeidsgiver avgir en skriftlig erklæring hvor han erkjenner
at han ikke kan betale skyldig lønn m.v. og heller ikke kan skaffe
dekning på noe sikt. Dermed erkjenner arbeidsgiveren at han er
insolvent, jf. konkursloven § 62.
Erklæringen fra arbeidsgiver må vedlegges konkursbegjæringen og sendes
retten (se nedenfor underpunkt 3. eksempel på hvordan en
konkursbegjæring skrives).
Dersom arbeidsgiveren ikke erkjenner insolvens, må du i utgangspunktet
bevise at arbeidsgiveren er insolvent. Du kan da gå frem etter
konkursloven § 63. Dersom fremgangsmåten etter § 63 er fulgt, er det
arbeidsgiveren som må motbevise at han er insolvent (omvendt
bevisbyrde). Klarer ikke arbeidsgiveren å bevise at han ikke er
insolvent, vil konkurs bli åpnet. Fordelen ved denne fremgangsmåten er
følgelig at den som begjærer konkurs slipper å bevise at arbeidsgiveren
er insolvent. (Denne femgangsmåten vil bli gjennomgått nærmere i
underpunktene 1. – 3 nedenfor.)
Konkurs kan også begjæres direkte ved konkursbegjæring til retten uten
at man går veien om å sende påkrav og konkursvarsel etter § 63. Fordelen
med denne fremgangsmåte er at konkurs kan bli åpnet raskere ved at man
slipper å vente på at frister for påkrav og konkursvarsel utløper før
begjæring kan sendes retten etter § 63. Ulempen ved denne fremgangsmåten
er at det er den som begjærer konkurs som må bevise for retten at
arbeidsgiveren er insolvent, dersom arbeidsgiveren bestrider at han er
insolvent.
Dersom flere arbeidstakere har utestående forfalt lønn kan disse gå
sammen og fremsette sine lønnskrav i samme påkrav, konkursvarsel og
begjæring.
Slik går du frem for å begjære konkurs etter KKL § 63
1. Send påkrav (krav om utbetaling av lønn).
Når arbeidsgiver ikke har betalt lønn/feriepenger på vanlig
utbetalingsdag, må det så snart som mulig kreves betaling (påkrav).
Dette kravbrevet bør sendes rekommandert, slik at man kan bevise at
arbeidsgiver er krevet for lønnen. Arbeidsgiver kan gis en kort frist
(1-2 uker) fra brevets dato på å betale. Klikk her for å finne eksempler
på hvordan et krav om betaling kan se ut.
2. Forkynn konkursvarsel
Dersom arbeidsgiveren ikke betaler i henhold til påkravet, må det
deretter sendes betalingsoppfordring (konkursvarsel) til forkynnelse
tidligst 4 uker etter at påkravet ble fremsatt overfor arbeidsgiveren. I
varslet må arbeidsgiveren etter loven gis en frist på to uker til å
betale utestående lønn og eventuelle feriepenger. Arbeidsgiver skal i
tillegg gjøres oppmerksom på arbeidstakerens adgang til å begjære
konkurs åpnet, dersom betaling ikke skjer innen betalingsfristens utløp,
samt at insolvens da i alminnelighet skal antas å foreligge.
I byene gjennomføres forkynnelse av hovedstevnevitnet. I mindre byer
eller utenfor byene foregår forkynnelse via lensmannen. Arbeidstaker
eller arbeidstakers fullmektig må ta kontakt med nevnte instanser for å
få forkynt konkursvarselet. Ved forkynnelse vil det påløpe et gebyr.
Dette gebyret vil arbeidstaker få refundert via lønnsgarantiordningen.
3. Fremsett konkursbegjæring.
Dersom arbeidsgiver ikke har betalt innen to-ukersfristen etter
konkursvarslet, sendes det begjæring om konkursåpning til retten. Retten
må motta begjæringen innen to uker etter at to ukers fristen i det
forkynte konkursvarselet gikk ut. Dersom det går mer enn to uker, må
konkursvarsel forkynnes på nytt. (Arbeidstaker er som angitt overfor
fritatt fra å stille garanti for boomkostningene).
Begjæring om konkurs må sendes til den tingrett hvor arbeidsgiverens
virksomhet geografisk hører inn under. Dersom arbeidstaker er i tvil bør
tingretten kontaktes for å få avklart hvilken rettskrets arbeidsgiveren
hører under.
Begjæring om konkurs må fremsettes skriftlig og angi de omstendigheter
begjæringen grunnes på. Arbeidstakeren kan her kort angi at
arbeidsgiveren har fått tilsendt påkrav og er varslet om at konkurs vil
bli begjært etter konkursloven § 63. Konkursbegjæringen må videre angi
lønnskravets størrelse og forfallstidspunktet (tidspunktet lønnen
normalt skulle vært utbetalt).
Konkursbegjæringen samt vedlegg må sendes til retten i 5 eksemplarer.
Følgende må vedlegges:
1. Dokumentasjon for selskapets organisasjonsnummer og hvem som er
styreformann. Slik dokumentasjon fremlegges gjennom en firmaattest.
Firmaattest kan fås ved henvendelse til Brønnøysundregistrene, telefon
75 00 75 00 eller via internett www.brreg.no. Det er tilstrekkelig med
en faks fra Brønnøysund eller en utskrift fra internett. Dersom
arbeidsgiveren ikke er et selskap må arbeidsgivers fødselsnummer oppgis.
Dette kan fås ved henvendelse til folkeregisteret, som kan kontaktes via
det lokale likningskontor. Du kan eventuelt også få personnummer fra
enhetsregisteret i Brønnøysund dersom personen er registrert her som
selvstendig næringsdrivende.
2. Kopi av kravbrev og forkynt konkursvarsel som er sendt skyldneren i
henhold til konkursloven § 63.
Følgende bør også vedlegges;
1. Bevis for arbeidsforholdet i form av for eksempel kopi av en
arbeidsavtale og eller av en lønnsslipp.
Trenger du hjelp til å begjære konkurs kan advokat kontaktes. Retten har
også en viss veiledningsplikt. Nødvendige omkostninger du har til
advokat vil bli dekket av lønnsgarantiordningen eller konkursboet.[9]
Arbeidstakere som er medlem i fagforening vil normalt også ha rett på
hjelp fra fagforeningen til å fremme konkursbegjæring mot arbeidsgiver.
5. Hva skjer etter at konkursbegjæringen er levert til retten?
Retten vil innkalle den som begjærer konkurs og den som er begjært
konkurs til et rettsmøte for behandling av spørsmålet om åpning av
konkurs. Møtet skal holdes snarest mulig etter at konkursbegjæringen er
kommet inn til retten, jf. § 70 annet ledd.
Den som begjærer konkurs må møte i rettsmøte, enten selv eller ved
fullmektig. Skriftlig fullmakt må fremvises hvis fullmektigen ikke er
advokat.
Videre bør den som er begjært konkurs møte i rettsmøtet. Saken kan
imidlertid i mange tilfeller behandles selv om den som er begjært
konkurs ikke møter.
Rettsmøtet ledes av en dommer. Hensikten med rettsmøtet er at partene
skal kunne få uttale seg muntlig om saken, og legge fram dokumentasjon
og andre bevis. Etter at partene har hatt mulighet til å uttale seg og
fremlegge beviser treffer retten sin avgjørelse om hvorvidt konkurs åpnes.
Finner retten det bevist at vilkårene for konkurs er oppfylt åpnes
konkurs. Retten oppnevner en bobestyrer (som regel en advokat) som skal
administrere boet.
6. Hva må du gjøre for å få dekket utestående lønn og feriepengekrav fra
konkursboet?
1. Få avklart ditt arbeidsforhold – er du sagt opp?
Åpning av konkurs medfører ikke automatisk at du blir sagt opp. Du bør
derfor møte på jobb som vanlig første dag etter konkurs åpning. Ta
kontakt med bobestyrer og få avklart hvorvidt virksomheten fortsetter og
om du fortsatt er ansatt. Du har krav på at bobestyrer tar stilling til
dette innen tre uker etter at konkurs ble åpnet. I denne tiden har du
krav på lønn enten fra boet eller lønnsgarantiordningen.
2. Ta kontakt med bobestyrer og frem krav om lønn
Du skal melde lønns- og feriepengekravet til bobestyreren. Dette gjøres
på en egen blankett. Blanketten får du fra bobestyrer eller du kan laste
den ned fra internett med veiledning. Bobestyrer kan hjelpe deg å fylle
ut blanketten, og tar seg av den videre behandlingen av kravet overfor
boet og overfor lønnsgarantiordningen.
3. Du må melde deg som arbeidssøker hos arbeidsformidlingen
Hvis du ikke har fått annen jobb må du melde deg som arbeidssøker hos
arbeidsformidlingen innen 14 dager etter konkursåpningen. Gjør du ikke
det, kan du miste retten til å få dekket lønn i oppsigelsestiden fra
lønnsgarantien og boet.
Se videre Konkursrådets veiledning ”ansatt i virksomhet som går konkurs”
[1] Konkursloven § 60.
[2] Konkursloven § 61.
[3] Tidligere kalt byrett og herredsrett.
[4] Konkursloven § 67 fjerde ledd, jf. § 73 annet ledd.
[5] Konkursloven § 67 fjerde ledd, jf. § 73 annet ledd.
[6] Lønnsgarantiloven § 1 tredje ledd jf. dekningsloven § 9-3 tredje ledd.
[7] Se nærmere dekningsloven § 9-3 første ledd, nr. 1.
[8] Jf. ovenfor under punkt 1.
[9] Se dekningsloven § 9-2, nr. 2 siste del.
Olav
>> begjæring om konkurs.
>> Den tidligere arbeidsgiveren er advokat og eiendomsmekler.
>> feriepengene blir spontant utbetalt.
>>>> Begjæringen blir sendt til namsmannen i dag.
>
>Fortell hvordan det gikk, da! Vi venter i åndeløs spenning!
Det kom et brev fra namsmannen i går der det stod at konkursbegjæring var
forkynt den 4 juni.
Regner med at det fremtvinger en reaksjon hos arbeidgiver ganske kjapt.
Jeg har bedt ham om å la være å gå inn i noen form for muntlige diskusjoner med
sin tidligere arbeidsgiver.
Olav
I går kom pengene på konto, til siste krone.
Så da er vi fornøyd.
Takk for alle tips vi har fått i denne tråden.
Olav
Bjørn Larsen
"Olav" <olavatmjeldedotcom> skrev i melding
news:part1of1.1.K...@ue.ph...
Cut
>>Det kom et brev fra namsmannen i går der det stod at konkursbegjæring var
>>forkynt den 4 juni.
>>Regner med at det fremtvinger en reaksjon hos arbeidgiver ganske kjapt.
>>Jeg har bedt ham om å la være å gå inn i noen form for muntlige
>>diskusjoner
>>med
>>sin tidligere arbeidsgiver.
>
>
> I går kom pengene på konto, til siste krone.
>
> Så da er vi fornøyd.
>
> Takk for alle tips vi har fått i denne tråden.
>
> Olav
Fint at du fikk din rett.
Koster det ikke noe å få Namsmannen til å sende ut en konkursbegjæring?
Bjørn
Olav
Tror det var 420 kroner, men det ble hengt bakpå kravet og ble også betalt av
den tidligere arbeidsgiveren, sammen med påløpte renter fra og med den dato det
første brevet ble sendt til og med 14 dager etter at han besøkte namsmannen.
Olav
Bjørn Larsen
"Olav" <olavatmjeldedotcom> skrev i melding
> "Bjørn Larsen" <lar...@start.no> wrote:
cut
>>>
>>> Olav
>>
>>Fint at du fikk din rett.
>>Koster det ikke noe å få Namsmannen til å sende ut en konkursbegjæring?
>>Bjørn
>
> Tror det var 420 kroner, men det ble hengt bakpå kravet og ble også betalt
> av
> den tidligere arbeidsgiveren, sammen med påløpte renter fra og med den
> dato det
> første brevet ble sendt til og med 14 dager etter at han besøkte
> namsmannen.
>
> Olav
Trodde det ikke var så enkelt og så lite gebyr.
Det er jo da enklere for menigmann å gå sin rett.
Bjørn
Eivind
>> Det kom et brev fra namsmannen i går der det stod at konkursbegjæring var
>> forkynt den 4 juni. Regner med at det fremtvinger en reaksjon hos
>> arbeidgiver ganske kjapt. Jeg har bedt ham om å la være å gå inn i noen
>> form for muntlige diskusjoner med sin tidligere arbeidsgiver.
> I går kom pengene på konto, til siste krone.
Den der har jeg også opplevd. Ex-arbeidsgiver som burde ha visst at det
ikke var noe tvil om at utestående lønn MÅTTE betales, men som trenerte
i månedsvis. Men da konkursbegjæringen kom hadde jeg ham på døren --
medbringende hele beløpet i cash samme dag.
Merkelig hvordan folk som burde vite bedre kan trenere en sak månedsvis,
men det er noe med konkursbegjæringer som fungerer som rakett i baken på
trege betalere. Merkelig det der.
Glad det ordnet seg !
Eivind Kjørstad
Olav
En liten epilog:
I dag fikk han brev fra advokaten der han sier noe slikt som:
"du har ikke krav på feriepenger, men jeg orker ikke bruke mer tid på denne
saken, se derfor betaler jeg."
Han må jamen tjene bra pr time ettersom han ikke gidder å kaste vekk tiden til
å bestride kravet på 10.000.
ROFL.
Olav
Sven Pran
"Olav" <olavatmjeldedotcom> wrote in message
Ettersom han åpenbart ikke på noen måte har forpliktet seg til taushet ville
jeg i hans sted sterkt overveie å sende dette brevet med et sammendrag av
hele saken til advokatforeningen? Kanskje også til noen passende aviser?
mvh Sven
Olav
Jeg gikk forbi døren til kontoret hans i dag. Navnet er fjernet fra
ringeknappene ved utgangsdøren, og da jeg krysset gaten for å se vinduene hans
i andre etasje, så det forlatt ut der.
Jeg sjekket hjemmesiden hans, men den finnes ikke lengre.
Sjekket firmaet i brønnøysund, og kom frem til en annen hjemmeside der han
averterer at han har god kapasitet for nye oppdrag.
Han befinner seg nå i et advokatfellesskap på Torgalmenninngen, så det ser ut
som det var økonomien som ble hans bane.
Han driver ikke lengre med eiendomsmekling slik han engang gjorde.
Han hadde tidligere to aksjeselskaper, det ene for mekling og det andre for
advokatvirksomheten. det sistnevnte består fremdeles i brreg.no.
Game Over.
Olav