Prinsippielt spørsmål
Sigrid Hagemann
Norge har gjennom meterkonvensjonen forpliktet seg til å benytte seg av
SI-enhetene. Dette er syv grunnenheter; meter, kilo, sekund, Kelvin
(temperatur), Ampere (elektriske størrelser), mol (stofftetthet), candela
(lysstyrke). Av disse enheten er det haugevis av avledede enheter som kraft,
liter, fuktighet osv.
Skal myndighetene sørge for at enhetene opprettholdes? I tilfelle hvorfor?
Sigrid
Odd Skjæveland
Hva mener du med å opprettholde? At du og jeg overholder dem? Med
bøter og fengsel som straff for overtramp? I så fall ville du kanskje
fått en smekk for innlegget ditt :-)
--
Odd Skjæveland od...@sivos.rl.no
Sigrid Hagemann
"Odd Skjæveland" <od...@sivos.rl.no> skrev i melding
news:m365zt3...@yme.sivos.rl.no...
> Hva mener du med å opprettholde? At du og jeg overholder dem? Med
> bøter og fengsel som straff for overtramp? I så fall ville du kanskje
> fått en smekk for innlegget ditt :-)
Her trengs presiseringer ser jeg :) Med å opprettholde mener jeg å gjenskape
enhetene, kilo i form av lodd, meter i form av lasermålinger, sekund i form
av cesiumklokker osv. Er det en myndighetsoppgave å sørge for dette?
Det er også en spørsmålstilling om myndighetene skal påse at folk bruker
målenhetene. For i praksis brukes andre målenheter i en del sammenhenger,
feks nautisk mil, tommer, fot, hestekrefter osv. Hvis noen har noen
eksempler på at det brukes amrikanske eller gamle målenheter så tar jeg i
mot det med takk.
At målenhetene bør være like er romferger et eksempel på. Jeg mener å ha
hørt at en av de amrikanske romfergene eksploderte fordi det i produksjonen
var blitt blandet sammen europeriske og amrikanske målenheter. Det samme
skjedde visstnok med Hobbels teleskopet, bildene som ble sendt jorda var
uskarpe fordi man ikke hadde vært nøye nok med hvilke målenehter som ble
lagt til grunn.
Sigrid
Thore Harald Hoye
> At målenhetene bør være like er romferger et eksempel på. Jeg mener å ha
> hørt at en av de amrikanske romfergene eksploderte fordi det i produksjonen
> var blitt blandet sammen europeriske og amrikanske målenheter. Det samme
> skjedde visstnok med Hobbels teleskopet, bildene som ble sendt jorda var
> uskarpe fordi man ikke hadde vært nøye nok med hvilke målenehter som ble
> lagt til grunn.
Det er feil alt sammen.
Odd Skjæveland
> Her trengs presiseringer ser jeg :) Med å opprettholde mener jeg å
> gjenskape enhetene, kilo i form av lodd, meter i form av
> lasermålinger, sekund i form av cesiumklokker osv. Er det en
> myndighetsoppgave å sørge for dette?
Jeg forstår trolig ikke helt hvor du vil hen. Kanskje er Justervesenet
<http://www.justervesenet.no/> delvis svar på det du spør om?
>
> Det er også en spørsmålstilling om myndighetene skal påse at folk bruker
> målenhetene. For i praksis brukes andre målenheter i en del sammenhenger,
> feks nautisk mil, tommer, fot, hestekrefter osv. Hvis noen har noen
> eksempler på at det brukes amrikanske eller gamle målenheter så tar jeg i
> mot det med takk.
Noen måleenheter brukes fordi de er mer praktiske enn SI-enheter.
En nautisk mil svarer til 1852 meter. Denne aparte lengden oppstår
fordi en nautisk mil er definert som buelengden mellom to punkt på
jordoverflaten hvor vinkelen mellom korresponderende jordradier er ett
vinkelminutt (= 1/60 vinkelgrad) også kalt bueminutt. Dette passer
hånd i hanske for dem som navigerer til lands og til vanns. De
opererer ikke med lengder, men med vinkler. Posisjoner oppgis som
vinkelavstand fra en referanse (ekvator og Greenweich-meridianen).
Avstand mellom to punkt finnes ved å trekke den ene posisjon fra den
andre. Differansen blir en vinkel, ikke en lengde. Skal (fra
sjøkartet) at du skal seile rett nord fra 61 til 62 grader nordlig
bredde, dvs én breddegrad, svarer det til 60 nautiske mil (1
vinkelgrad = 60 vinkelminutt = 60 nautiske mil). Går båten din 6 knop
(= 6 nautiske mil/time), forstår navigatøren intuitivt at det blir en
titimers seiltur. Det er altså ikke vond vilje som gjør at
navigatører foretrekker nautiske mil og knop.
> At målenhetene bør være like er romferger et eksempel på. Jeg mener
> å ha hørt at en av de amrikanske romfergene eksploderte fordi det i
> produksjonen var blitt blandet sammen europeriske og amrikanske
> målenheter. Det samme skjedde visstnok med Hobbels teleskopet,
> bildene som ble sendt jorda var uskarpe fordi man ikke hadde vært
> nøye nok med hvilke målenehter som ble lagt til grunn.
Det kan nok tenkes, og jeg kjenner problemet svært godt fra egen
virkelighet. Vi overførte produksjon av avansert mekanisk utstyr fra
en norsk bedrift til en amerikansk bedrift. Alle tegninger og
spesifikasjoner brukte metriske enheter, f.eks var alle lengdemål i
millimeter. Vanlige mål skapte sjelden problemer, men toleranser var
verre. Der vi opererte med +/- 0.01 og mindre og syntes det var
relativt strengt, syntes amerikanske mekanikere ikke det var så
strengt. Forskjellen var selvsagt at vi hadde spesifisert hundreler
(eller tusendeler) av en millimeter, mens amerikanske mekanikere
automatisk tenkte hundredeler (eller tusendeler) av en tomme. Det gjør
stor forskjell. Vi hadde en del utilsiktet og dyr moro (les plunder og
heft) med det. Vi hadde tilsvarende problemer med hensyn til
overflateruhet. Dette handler etter mitt syn om intern opplæring og
kvalitetskontroll. Jeg tror verken myndigheter eller andre
utenforstående kunne gjort noe fra eller til i vårt tilfelle.
--
Odd Skjæveland od...@sivos.rl.no
Sigrid Hagemann
"Thore Harald Hoye" <thhoy...@online.no> skrev i melding
news:0r87ga...@whitestar.d2g.com...
Nehei? Hva er feil? Hvis du har de korrekte historiene setter jeg stor pris
på å få høre dem.
Sigrid
Sigrid Hagemann
> Jeg forstår trolig ikke helt hvor du vil hen.
Jeg forsøker egentlig ikke annet enn å finne ut hva slags tanker folk gjør
seg om denne type problemstillinger. Måleenheter er ganske grunnleggende,
både i fysikkens verden og i det praktiske liv. Vi har et logisk og bra
system som fungerer bra, men helt problemfritt er det ikke.
>
> Noen måleenheter brukes fordi de er mer praktiske enn SI-enheter.
>
> En nautisk mil svarer til 1852 meter. Det er altså ikke vond vilje som
gjør at
> navigatører foretrekker nautiske mil og knop.
>
Noen målenheter fungerer bedre enn SI-enhetene. Det er jo derfor de
overlever.
> Det kan nok tenkes, og jeg kjenner problemet svært godt fra egen
> virkelighet. Vi overførte produksjon av avansert mekanisk utstyr fra
> en norsk bedrift til en amerikansk bedrift. Alle tegninger og
> spesifikasjoner brukte metriske enheter, f.eks var alle lengdemål i
> millimeter. Vanlige mål skapte sjelden problemer, men toleranser var
> verre. Der vi opererte med +/- 0.01 og mindre og syntes det var
> relativt strengt, syntes amerikanske mekanikere ikke det var så
> strengt. Forskjellen var selvsagt at vi hadde spesifisert hundreler
> (eller tusendeler) av en millimeter, mens amerikanske mekanikere
> automatisk tenkte hundredeler (eller tusendeler) av en tomme. Det gjør
> stor forskjell. Vi hadde en del utilsiktet og dyr moro (les plunder og
> heft) med det. Vi hadde tilsvarende problemer med hensyn til
> overflateruhet. Dette handler etter mitt syn om intern opplæring og
> kvalitetskontroll. Jeg tror verken myndigheter eller andre
> utenforstående kunne gjort noe fra eller til i vårt tilfelle.
Hvordan kunne toleransene bli til plunder og heft for dere hvis dere hadde
de strengeste toleransene? Det må da ha vært en fordel å operere med
toleranser som var mange ganger strengere enn amerikanerene?
Ulikeheten i toleranser kan ha betydning for kvaliteten på varen, og dermed
få store økonomiske konsekvenser. Jeg har hørt et eks om at på 80 tallet
måtte man bruke tre ganger så mye kraft for å åpne en amerikansk bildør som
en japansk, fordi japanerene hadde toleranser på 0,1 mot amerikanerenes
toleranser på 0,2. Hvor lett det er å åpne en bildør er av stor betydning
for førsteinntrykket av en bil. Amerikansk bilindustri fikk betale dyrt for
sine toleransekrav.
Sigrid
Odd Skjæveland
[...]
> Hvordan kunne toleransene bli til plunder og heft for dere hvis dere hadde
> de strengeste toleransene? Det må da ha vært en fordel å operere med
> toleranser som var mange ganger strengere enn amerikanerene?
Fordi den norske bedriften maskinerte innenfor få hundredeler av en
millimeter hvor amerikanere som leste de samme tegningene, maskinerte
innenfor et tilsvarende antall hundredeler av en tomme.
--
Odd Skjæveland od...@sivos.rl.no
Eirik Stenestø Tenold
news:0r87ga...@whitestar.d2g.com...
Det er riktig. De to produsentene som lagde enheter bruke meter og fot
(husker ikke hvilket komponent det var, men tror det var noe
navigasjonsgreier). Og det gjorde at sattelitten kræsjet/ble ødelagt. Husker
ikke hva denne satelitten het, men det var ikke for så alt for lenge siden.
Men at det har skjedd med Hubble vet jeg ikke noe om.
Eirik
Thore Harald Hoye
>> Det er feil alt sammen.
>
> Det er riktig. De to produsentene som lagde enheter bruke meter og fot
> (husker ikke hvilket komponent det var, men tror det var noe
> navigasjonsgreier). Og det gjorde at sattelitten kræsjet/ble ødelagt. Husker
> ikke hva denne satelitten het, men det var ikke for så alt for lenge siden.
"Mars Climate Orbiter" krasjet pga blanding av metriske og engelske
måleenheter, men var er ikke akkurat noen romferge. Den hadde ingen
personer ombord, og hele prosjektet kostet en fjerdedel av hva en enkelt
oppskytning av en romferge gjør. Fjær og ti høns.
> Men at det har skjedd med Hubble vet jeg ikke noe om.
Det skjedde fordi det var en feil på produksjonsutstyret. Det hadde
ingenting med måleenheter å gjøre.
Tor Iver Wilhelmsen
> Det er riktig. De to produsentene som lagde enheter bruke meter og fot
> (husker ikke hvilket komponent det var, men tror det var noe
> navigasjonsgreier). Og det gjorde at sattelitten kræsjet/ble ødelagt. Husker
> ikke hva denne satelitten het, men det var ikke for så alt for lenge siden.
"Satelitten" er uansett noe annet enn "en romferge".
--
Tor Iver Wilhelmsen <to...@chello.no>
So the fruits of your labors have fermented into wine
And the sweat that was dripped is now the honey of the hive
- Clutch: High Caliber Consecrator
Sigrid Hagemann
> In article <ePIV8.3148$eY6....@news2.ulv.nextra.no>, Eirik Stenestø
Tenold wrote:
> >> Det er feil alt sammen.
> >
> > Det er riktig. De to produsentene som lagde enheter bruke meter og fot
> > (husker ikke hvilket komponent det var, men tror det var noe
> > navigasjonsgreier). Og det gjorde at sattelitten kræsjet/ble ødelagt.
Husker
> > ikke hva denne satelitten het, men det var ikke for så alt for lenge
siden.
>
> "Mars Climate Orbiter" krasjet pga blanding av metriske og engelske
> måleenheter, men var er ikke akkurat noen romferge. Den hadde ingen
> personer ombord, og hele prosjektet kostet en fjerdedel av hva en enkelt
> oppskytning av en romferge gjør. Fjær og ti høns.
Haha! Der er historien. Godt mulig det er fjær og ti høns for deg, men for
meg er det en historier jeg har lett etter opphavet til lenge. Så da gleder
det å finne fjæra :-D
>
> > Men at det har skjedd med Hubble vet jeg ikke noe om.
>
> Det skjedde fordi det var en feil på produksjonsutstyret. Det hadde
> ingenting med måleenheter å gjøre.
Ok. Kjøper den også, selv om noen har hevdet noe annet.
Sigrid :)
Sigrid Hagemann
"Tor Iver Wilhelmsen" <to...@chello.no> skrev i melding
news:wksn2vh...@mail.multinett.no...
> "Eirik Stenestø Tenold" <e...@c2i.net> writes:
>
> > Det er riktig. De to produsentene som lagde enheter bruke meter og fot
> > (husker ikke hvilket komponent det var, men tror det var noe
> > navigasjonsgreier). Og det gjorde at sattelitten kræsjet/ble ødelagt.
Husker
> > ikke hva denne satelitten het, men det var ikke for så alt for lenge
siden.
>
> "Satelitten" er uansett noe annet enn "en romferge".
>
Ok. Min feil. Men for en jurist er det ikke så stor forskjell. De er begge
dyre, begge forsvinner ut av syne, og jeg foretrekker tog og bil.
Sigrid
Sigrid Hagemann
Det innebærer at ved like krav til toleranser fungerer ulike målenheter som
tekniske handelshindringer, som i dette tilfellet gir amerikanerene enklere
oppgaver og mer upresist resultat, enn den norske som får vanskeligere
oppgave men langt mer presist resultat.
Sigrid
Odd Skjæveland
> Det innebærer at ved like krav til toleranser fungerer ulike
> målenheter som tekniske handelshindringer, som i dette tilfellet gir
> amerikanerene enklere oppgaver og mer upresist resultat, enn den
> norske som får vanskeligere oppgave men langt mer presist resultat.
Nei, ikke etter mitt syn. Jeg oppfatter det heller slik at vi ikke var
flinke nok til å instruere produksjonsapparatet i andre enden.
--
Odd Skjæveland od...@sivos.rl.no
Sigrid Hagemann
Interessant. Så du mener at det er opp til den enkelte produsent å ha lik
forståelse av hvilke toleranser man skal operere med i produksjonsapparatet
selv om det er spredd over flere land med ulike målenheter. Hvilke
målenheter som legges til grunn er en ytre ramme som man ikke kan gjøre noe
med.
Jeg antar at du da også mener at det er opp til den enkelte kjøper å
presisere hvilke toleranser han forventer om de skulle avvike fra de
normaltoleranser som bedriften opererer med.
Men hva gjør man da med pålegg om gitte toleranser fra myndighetene? Eller i
forbindelse med sertifiseringer / akkrediteringer? Men det er kansje ikke så
praktisk i mekanisk industri? Blir dette da problemer som må løses i det
enkelte land? Og hva da med eksport til land som stiller strengere krav?
Sigrid
Thore Harald Hoye
> * Thore Harald Hoye
>
>| Det er feil alt sammen.
>
Ja :)
> For noen måneder siden hadde Wired en artikkel om standarder. Og
Denne? http://www.wired.com/wired/archive/10.01/standards.html?pg=3
> hvordan det hadde seg at ulike produsenter i USA og England fulgte ulike
> standarder (trolig meter mot føtter og slikt) første til at tyskerne nesten
> vant 2VK (OK, dette er bare _litt_ overdrevet.)
Nei, det var forskjellige størrelser på bolter. Både England og USA
bruker/brukte føtter og slikt, men hadde på den tiden hver sine
definisjoner av hvor lange de var.
USA og England brukte forøvrig i det minste standarder hver for seg.
Tyskland brukte mange flere spesiallagde deler, og hadde derfor større
problemer med å forsyne riktige reservedeler og verktøy som passet.
Espen Braathen
> "Eirik Stenestø Tenold" <e...@c2i.net> writes:
>
> > Det er riktig. De to produsentene som lagde enheter bruke meter og fot
> > (husker ikke hvilket komponent det var, men tror det var noe
> > navigasjonsgreier). Og det gjorde at sattelitten kræsjet/ble ødelagt.
Husker
> > ikke hva denne satelitten het, men det var ikke for så alt for lenge
siden.
>
> "Satelitten" er uansett noe annet enn "en romferge".
Det oppsto et problem med en romferge som følge av meter vs fot
problematikken. Det ble nevnt på et program om romfergen på Discovery for et
par uker siden.
(Nå skal jeg ikke sverge på det men jeg mener de nevnte at hele
romfergeprogrammet baserte seg på metriske måleenheter og ikke føtter.)
--
Espen Braathen
"1 av 10 000 som skannes med røntgen vil statistisk sett utvikle kreft og
dø."
Espen Braathen
Espen Braathen <esp...@online.no> skrev i
meldingsnyheter:LZXV8.3332$eY6....@news2.ulv.nextra.no...
>
> Tor Iver Wilhelmsen <to...@chello.no> skrev i
> meldingsnyheter:wksn2vh...@mail.multinett.no...
> > "Eirik Stenestø Tenold" <e...@c2i.net> writes:
> >
> > > Det er riktig. De to produsentene som lagde enheter bruke meter og fot
> > > (husker ikke hvilket komponent det var, men tror det var noe
> > > navigasjonsgreier). Og det gjorde at sattelitten kræsjet/ble ødelagt.
> Husker
> > > ikke hva denne satelitten het, men det var ikke for så alt for lenge
> siden.
> >
> > "Satelitten" er uansett noe annet enn "en romferge".
>
> Det oppsto et problem med en romferge som følge av meter vs fot
> problematikken. Det ble nevnt på et program om romfergen på Discovery for
et
> par uker siden.
>
> (Nå skal jeg ikke sverge på det men jeg mener de nevnte at hele
> romfergeprogrammet baserte seg på metriske måleenheter og ikke føtter.)
Og jeg hadde rett:
http://www.reston.com/nasa/misc/metrification.html
Metrification at NASA
http://www.hq.nasa.gov/office/pao/History/SP-4209/notes.htm
NASA is committed to the national goal of metrication, and in 1973 the space
agency prohibited the use of English weights and measures in all
publications, including its historical series. But NASA engineers were not
thinking metric all the time. ASTP documents often recorded specifications
in metric form, but they almost always added the English equivalent.
Furthermore, the actual production of the American components for the joint
mission was done on manufacturing tooling calibrated in standard American
engineering units. As some passages in the text indicate, this English
metric schizophrenia caused occasional troublesome moments when the switch
from metric drawings to English tooling required extra care to determine
that all the critical dimensions were correct. In this history we have
followed the trend to metrication, and we have used the systeme
internationale d'unites (SI) with one major exception. We have chosen
millimeters of mercury to designate cabin pressures. The Soviet space
community has commonly used this measurement, while their American
counterparts have used pounds per square inch (psi). Neither side talked in
pascals (newtons per square meter), the approved SI measurement, which would
have puzzled nearly everyone who worked on ASTP.
http://ts.nist.gov/ts/htdocs/200/202/metprog.htm
-National Institute of Standards and Technology (NIST)
National Aeronautics and Space Administration (NASA). Following completion
in 1995 of international initiatives to acquire metric capability, NASA will
use the metric system for research and new development when industry can
provide the required external support capabilities. All new programs should
be using the metric system by 1998, except where they are directly related
to past inch-pound programs
The NASA field installations completed metric transition studies for space
hardware development and for operations. In 1992, they began assessing
requirements for space-quality piece parts fabricated to metric standards,
and developed qualifications for high prior-ity parts such as threaded
fasteners and fluid fittings. The field installations developed metric
transition plans, bought metric measurement equipment and machine tools, and
informed and trained employees on the use of the metric system.
Five of the eight Space Shuttle launches in 1992 carried hybrid payloads
consisting of NASA inch-pound experiments and metric elements from foreign
sources, such as the European Space Agency (ESA). In addition, there were
two fully metric payloads: Eureca, a retrievable satellite built by ESA, and
Laser Geodynamics Satellite, which is a cooperative program with Italy for
an upper stage rocket and satellite. The engineering analyses and physical
integration of the hardware for these programs expanded NASA's metric
experience and ability to assess metric program support needs. Scheduled
Shuttle flights for 1993 will carry five hybrid and two fully metric
payloads. In 1994, seven of ten launches are scheduled to carry hybrid
payloads.
NASA and the Department of Defense will report the results of a feasibility
study on use of the metric system for a next-generation launch vehicle.
Design began for two flight projects that use metric units for new hardware
and inch-pound units for inherited subsystems. The National Aero-Space Plane
project, also in cooperation with the Department of Defense, will reevaluate
the possibility of metric usage during 1993 when the project begins the
design of a research vehicle.
The NASA small and disadvantaged business utilization program began
including metric information in workshops for businesses seeking
opportunities with NASA- All materials produced by the NASA education
program use the metric system and NASA will work with the news media to
encourage news releases about NASA's use of the metric system.
NASA management intends to use the metric system for all technical support
operations, administrative functions and externally oriented activities by
the end of 1995. In 1993, NASA will start the design for twelve facilities
(worth $17.5 million) and selected subsystems for two flight projects that
will use the metric system.
--
Espen Braathen
WEB: http://espen-b.home.online.no
Sigrid Hagemann
Sigrid :)
"Espen Braathen" <esp...@online.no> skrev i melding
news:WaYV8.3341$eY6....@news2.ulv.nextra.no...
Bjørn V. Pedersen
<sig...@pathfinder.no> wrote:
>
>"Odd Skjæveland" <od...@sivos.rl.no> skrev i melding
>news:m365zt3...@yme.sivos.rl.no...
>
>> Hva mener du med å opprettholde? At du og jeg overholder dem? Med
>> bøter og fengsel som straff for overtramp? I så fall ville du kanskje
>> fått en smekk for innlegget ditt :-)
>
>Her trengs presiseringer ser jeg :) Med å opprettholde mener jeg å gjenskape
>enhetene, kilo i form av lodd, meter i form av lasermålinger, sekund i form
>av cesiumklokker osv. Er det en myndighetsoppgave å sørge for dette?
>
Når så du sist et termometer med kelvingrader?
>
>Det er også en spørsmålstilling om myndighetene skal påse at folk bruker
>målenhetene. For i praksis brukes andre målenheter i en del sammenhenger,
>feks nautisk mil, tommer, fot, hestekrefter osv. Hvis noen har noen
>eksempler på at det brukes amrikanske eller gamle målenheter så tar jeg i
>mot det med takk.
>
>At målenhetene bør være like er romferger et eksempel på. Jeg mener å ha
>hørt at en av de amrikanske romfergene eksploderte fordi det i produksjonen
>var blitt blandet sammen europeriske og amrikanske målenheter. Det samme
>skjedde visstnok med Hobbels teleskopet, bildene som ble sendt jorda var
>uskarpe fordi man ikke hadde vært nøye nok med hvilke målenehter som ble
>lagt til grunn.
>
Det jeg alltid har sagt, millimeter er helt ubrukelig :)
Bjørn V. Pedersen
There is no Substitute for cubic inches
Sigrid Hagemann
"Bjørn V. Pedersen" <bjoe...@sol.no> skrev i melding
news:hjfjiuskgdmqnqh8d...@4ax.com...
> On Sat, 6 Jul 2002 16:52:38 +0200,
> Når så du sist et termometer med kelvingrader?
Celsius og Kelvinskalaen har ulikt 0-punkt, men lik inndeling. Kelvin har
0-punkt på absolutt null, dvs 273,15 grader, mens Celsius har 0-punkt på
vannets frysepunkt, som da tilsvarer 273,15 grader Kelvin. Begge skalaer
bestemmes ut i fra vannets trippelpunkt, som da tilsvarer 273,16 grader
Kelvin eller 0,1 grader Celsius. (Slikt lærer man av et lite besøk i
Justervesenets laboratorium for temperaturerer :)
Slik sett kan man si at alle Celsius-termometer er forkledte
Kelvintermometer og omvendt. Det er værre når noen stiller inn mitt
elektronsike termometer på Fahrenheit. Her forleden var det 55 grader ute.
Det tok litt tid før jeg forstod hva som var skjedd.
> >
> Det jeg alltid har sagt, millimeter er helt ubrukelig :)
> There is no Substitute for cubic inches
Grunnenheten er da også meter, hvis jeg skal kverulere litt.
Sigrid :)
Odd Skjæveland
> "Bjørn V. Pedersen":
>> Når så du sist et termometer med kelvingrader?
>
> Celsius og Kelvinskalaen har ulikt 0-punkt, men lik inndeling. Kelvin har
> 0-punkt på absolutt null, dvs 273,15 grader, mens Celsius har 0-punkt på
> vannets frysepunkt, som da tilsvarer 273,15 grader Kelvin.
Pass deg Sigrid, det kan være et lurespørsmål! I min tid lærte vi at
det nok kunne hete grader Celsius, men det het visst ikke grader
Kelvin eller kelvingrader. Kun Kelvin.
--
Odd Skjæveland od...@sivos.rl.no
Bjørn V. Pedersen
wrote:
Det het visst kelvin grader før, men grader ble fjernet en gang på
60-tallet.
Bjørn V. Pedersen
Bjørn V. Pedersen
<sig...@pathfinder.no> wrote:
>
>"Bjørn V. Pedersen" <bjoe...@sol.no> skrev i melding
>news:hjfjiuskgdmqnqh8d...@4ax.com...
>> On Sat, 6 Jul 2002 16:52:38 +0200,
>
>> Når så du sist et termometer med kelvingrader?
>
>Celsius og Kelvinskalaen har ulikt 0-punkt, men lik inndeling. Kelvin har
>0-punkt på absolutt null, dvs 273,15 grader, mens Celsius har 0-punkt på
>vannets frysepunkt, som da tilsvarer 273,15 grader Kelvin. Begge skalaer
>bestemmes ut i fra vannets trippelpunkt, som da tilsvarer 273,16 grader
>Kelvin eller 0,1 grader Celsius. (Slikt lærer man av et lite besøk i
>Justervesenets laboratorium for temperaturerer :)
>
Jeg er klar over det, det eneste jeg kan komme på i farten hvor det
brukes kelvin er fargetemperatur på lyspærer/rør, iallfall i vanlig
bruk.
>
>> >
>> Det jeg alltid har sagt, millimeter er helt ubrukelig :)
>> There is no Substitute for cubic inches
>
>Grunnenheten er da også meter, hvis jeg skal kverulere litt.
>
>Sigrid :)
>
Det var nok ikke i fullt alvor jeg svarte deg, men jeg kan jo forsøke
være litt seriøs.
Hvorfor brukes ikke hektometer?
Bjørn V. Pedersen
Sigrid Hagemann
> Jeg er klar over det, det eneste jeg kan komme på i farten hvor det
> brukes kelvin er fargetemperatur på lyspærer/rør, iallfall i vanlig
> bruk.
Latterlig. Når skalaen er lik kan man da bruke det folk forstår. Det er
vanskelig nok å vite når man nærmer seg rett lystoffrør som det er, om man
ikke i tillegg skal forvirre godtfolk med termeraturer oppgitt i Kevin.
> >
> Det var nok ikke i fullt alvor jeg svarte deg, men jeg kan jo forsøke
> være litt seriøs.
> Hvorfor brukes ikke hektometer?
Sikkert fordi hundre meter fungerer greit. Det vet jo folk hva er i
motsetning til hekto. Men personlig synes jeg megameter hadde vært en
språklig nyvinning :)
Sigrid
Jarle H Knudsen
<sig...@pathfinder.no> wrote:
>
>"Bjørn V. Pedersen" <bjoe...@sol.no> skrev i melding
>news:2o3kiu8bl81o9c8sk...@4ax.com...
>
>> Jeg er klar over det, det eneste jeg kan komme på i farten hvor det
>> brukes kelvin er fargetemperatur på lyspærer/rør, iallfall i vanlig
>> bruk.
>
>Latterlig. Når skalaen er lik kan man da bruke det folk forstår. Det er
>vanskelig nok å vite når man nærmer seg rett lystoffrør som det er, om man
>ikke i tillegg skal forvirre godtfolk med termeraturer oppgitt i Kevin.
Det er ikke forvirrende. Det angir ikke hvor mye varme som avgis, men
hvor hvitt lyset er. Skjermen min er for eksempel innstilt på 9600
Kelvin og en kinomaskin bør ha en lystemperatur på ca. 5500 K siden
det er omtrent som sollys.
JHK
Sigrid Hagemann
"Jarle H Knudsen" <jh...@jarle.com> skrev i melding
news:vg8liugg74fma8kae...@4ax.com...
>
> Det er ikke forvirrende. Det angir ikke hvor mye varme som avgis, men
> hvor hvitt lyset er. Skjermen min er for eksempel innstilt på 9600
> Kelvin og en kinomaskin bør ha en lystemperatur på ca. 5500 K siden
> det er omtrent som sollys.
>
Mulig jeg har misforstått et eller annet, men jeg trodde lysstyrke måltes i
grunnenheten candela.
Mer om grunnenehetene i forskrift om målenheter pkt 1.1
http://www.lovdata.no/for/sf/nh/xh-19770610-0001.html
Sigrid
Bjørn V. Pedersen
Det er riktig at styrken måles i candela, men fargetemperatur måles i
kelvin. Dette er den temperaturen som er nødvendig for at tungsten
skal avgi lys, så ei dagslyspære/rør har ca. samme farge (temperatur)
som tungsten har når det varmes opp til 5500 K.
Bjørn V. Pedersen
Jorn Rutlin
> Det er riktig at styrken måles i candela, men fargetemperatur måles i
> kelvin. Dette er den temperaturen som er nødvendig for at tungsten
> skal avgi lys, så ei dagslyspære/rør har ca. samme farge (temperatur)
> som tungsten har når det varmes opp til 5500 K.
Det heiter ikkje tungsten på norsk. Wolfram er namnet...
Jørn
Sigrid Hagemann
"Thomas Skogestad" <tskogest...@jusstud.uio.nospam.invalid> skrev i
melding news:32352071...@oakhurst.yi.org...
> * Sigrid Hagemann
>
> | Mer om grunnenehetene i forskrift om målenheter pkt 1.1
> |
> | http://www.lovdata.no/for/sf/nh/xh-19770610-0001.html
>
>
> http://www.lovdata.no/all/hl-19950224-012.html
>
Du som tydligvis har en mer aktiv høyre hjernehalvdel enn de fleste og ser
sammenhenger der andre ser bare trær (ikke spydig ment, det tyder på høy SQ)
mener altså at dette er et banalt og nesten litt kjedelig regelverk?
Selv synes jeg det faktisk er utrolig fasinerende å ha et regelverk som
regulerer hvilke enheter vi kan benytte når vi kvantifiserer verden. Enkelt,
men helt nødvendig. Akkurat som høyrekjøring. Uten slik regulering blir det
helt kaos. Kansje det er en av juristenes oppgaver her på jord å lage så
godt regelverk at man knapt merker dens eksistens. I stedet for å lage
reglelverk som er så utydelig at man har sikret seg selv jobb i åresvis
etterpå for å forklare alle som vil vite det hva man egentlig mente.
Skatteetaten er full av gode eksempler.
Sigrid
Einar Fodnes
> "Bjørn V. Pedersen" <bjoe...@sol.no> skrev i melding
[snip]
>
>>Det var nok ikke i fullt alvor jeg svarte deg, men jeg kan jo forsøke
>>være litt seriøs.
>>Hvorfor brukes ikke hektometer?
>
>
> Sikkert fordi hundre meter fungerer greit. Det vet jo folk hva er i
> motsetning til hekto. Men personlig synes jeg megameter hadde vært en
> språklig nyvinning :)
>
Sånn delvis apropos og delvis OT, de 7 SI-enhetene er meter, kilogram,
sekund, ampere, kelvin, mol og candela. Alle enhetene kan prefikses for
å danne desimale multipler, f.eks. millisekund (0,001 sekund) eller
kilometer (1000 meter). Hvorfor er SI-enheten for masse "tusen gram",
mens alle de andre er "grunn"-enheten ?
-Einar
Anders Herbjørnsen
<tskogest...@jusstud.uio.nospam.invalid> wrote:
>Når er det påske?
>
>http://www.lovdata.no/all/hl-19950224-012.html
Spennende.
Nå er det slik at en fullmåne er slett ikke alltid en fullmåne.
Spesielt ikke når det gjelder påsken. Her er loven i beste fall litt
omtrentlig, i verste fall kan vi risikere å feire påske i utakt med
resten av verden.
Sjekk f.eks.:
http://scienceworld.wolfram.com/astronomy/PaschalFullMoon.html
og
http://www.oremus.org/liturgy/etc/ktf/app/easter.html
Anders
Sigrid Hagemann
"Einar Fodnes" <efo...@chello.no> skrev i melding
news:3D2AE67B...@chello.no...
Hvorfor er SI-enheten for masse "tusen gram",
> mens alle de andre er "grunn"-enheten ?
Det vet jeg ikke, men det er godt sett. Det som er spesielt med kilogrammet
er at den er definert som en sylinder i platina irridum som oppbevares ved
BIPM i Paris. Den ble laget til i forbindelse med at Meterkonvensjonen ble
underskrevet i 1875, og samtidig ble det laget en haug av kopier som ble
sendt til de landene som undertegnet og ratifiserte avtalen. Norge var
første land til å ratifisere avtalen, mange år før Sverige som vi var i
union med. Arbeidet med å lage de internasjonale prototypene ble ledet av
nordmannen Ole Jacob Broch, som var leder for BIPM i en årrekke.
Opprinnelig ble også meteren definert som en gjenstand, men fra 1960-årene
realiseres lengde ved hjelp av laser. Vår nasjonale meter-normal fungerer i
dag som pynt i lengehallen på Justervesenet.
Meter og Kilogram var de opprinnelige målenhetene som ble internasjonalt
regulert gjennom Meterkonvensjonene. CIPM vedtok de øvrige 5 på 1960 tallet.
Disse 5 er abstrakte størrelser som ikke er fysiske gjenstander, men baserer
seg på naturgitte sammenhenger (feks sekund baserer seg på cesiumatom). Man
regner med at også kilogrammet kan defineres som naturgitte sammenhenger en
gang i framtiden, slik at også de nasjonale massenormalene blir
museumsgjenstander.
En ting jeg synes er litt rart er at væske ikke måles med egen grunnenhet,
men i volum som er en avledet enhet av kilo og lengde. En liter er 10x10x10
cm rent vann og den veier per def en kilo.
Sigrid
Sigrid Hagemann
"Thomas Skogestad" <tskogest...@jusstud.uio.nospam.invalid> skrev i
> * Sigrid Hagemann
>
>
> Nei, jeg mener at man som jurist knapt trenger andre oppslagsverkenn Norsk
> Lovtidend eller Lovdata.
>
Du har så rett så rett.
Sigrid
Sverre Hvammen Johansen
> En ting jeg synes er litt rart er at væske ikke måles med egen grunnenhet,
> men i volum som er en avledet enhet av kilo og lengde. En liter er 10x10x10
> cm rent vann og den veier per def en kilo.
Du mener vel avledet av kilo eller lengde.
En liter er definert som 10x10x10 cm³ eller tilnærmet lik 1 kg med
rent vann ved 4° Celsius og en atmosfære trykk.
Sverre Hvammen Johansen
Espen Braathen
Sigrid Hagemann <sig...@pathfinder.no> skrev i
meldingsnyheter:3d2acd8b$1...@news.broadpark.no...
>
> "Jarle H Knudsen" <jh...@jarle.com> skrev i melding
> news:vg8liugg74fma8kae...@4ax.com...
> >
> > Det er ikke forvirrende. Det angir ikke hvor mye varme som avgis, men
> > hvor hvitt lyset er. Skjermen min er for eksempel innstilt på 9600
> > Kelvin og en kinomaskin bør ha en lystemperatur på ca. 5500 K siden
> > det er omtrent som sollys.
> >
>
> Mulig jeg har misforstått et eller annet, men jeg trodde lysstyrke måltes
i
> grunnenheten candela.
Jeg har en laaaaaaang greie om fargetemperatur for tv-skjermer her:
http://home.online.no/~espen-b/d6500/d6500.html
Evt kan man ta en titt på dette bildet:
http://home.online.no/~espen-b/d6500/kelvin.html
Esp1
Espen Braathen
Fargetemperatur referer til oppvarming av et "absolutt sort legeme".
Esp1
Sigrid Hagemann
"Sverre Hvammen Johansen" <s...@ifi.uio.no> skrev i melding
news:m3elec2...@kunde1228.alfanett.no...
Men kalibrering av volumnormaler og volummål skjer alltid på vekt.
Justervesenet har feks en vannvekt som kalibrerer og justerer volumnormaler
på 10 - 15 000 liter
Sigrid
Bård Standal
news:32358373...@oakhurst.yi.org:
> * Sigrid Hagemann
>
>| sammenhenger der andre ser bare trær (ikke spydig ment, det tyder på
>| høy SQ)
>
> SQ?
>
SQ - sjelens IQ elns. Teori lansert av Danah Zohar psykolog (amerikansk
selvfølgelig).
Forøvrig:
<url:http://www.nettavisen.no/servlets/page?section=1265&item=194320>
--
Bård