Advokater og inhabilitet
Bjornar Saternes
for advokater mht. dette?
Jeg blar opp i et leksikon og finner at inhabilitet lovreguleres for
dommere og offentlige tjenestemenn. Går advokater inn under
betegnelsen offentlige tjenestemenn?
Hvordan går man frem for å finne ut om en advokat eventuelt kan være
inhabil i en sak, med andre ord, man har en sak man ønsker å
presentere, men ikke ønsker å fortelle alt om før en vet om advokaten
har saker med motparten eller nær familie av denne.
Er det her noen spesiel fremgangsmåte man bør benytte? Jeg ser for meg
følgende mulighet dersom man i føste omgang ønsker å ta kontakt pr.
brev.:
Forklare saken grovt uten for mye faktainformasjon. Sette opp en liste
over de personene man mener kan ha interesser i saken og som man mener
advokaten ikke bør ha et "forhold" til. Deretter be om en uttalelse om
advokaten kan se nærmere på saken utifra dette.
Hvilke etiske retningslinjer gjelder for advokatene, og vil en slik
"kravspesifikasjon" automatisk sette taksameteret på fullt iom. at
advokaten på et vis båndlegges? Kan en advokat etter å ha sagt ja til
en slik sak med ovennevnte forutsetninger samtidig ta en helt annen
sak for en eller flere av de klientene som er svartelistet i den
tidligere klientavtalen?
Jeg bare lurer.... :-)
--Bjornar-->
Marcus T. C.
wrote:
>Hva er grensene for inhabilitet hos en advokat? Hvilke regler gjelder
>for advokater mht. dette?
Representrantskapet i advokatforeningen har vedtatt noe de kaller
"Forskrift for god advokatskikk". Tidligere var det mer eller mindre
frivillig om man ville følge denne eller ikke, men nå er den vedtatt
også vedtatt av myndighetene som en forsrkift til domstolloven.
Forskriften er limt inn til sist i denne postingen.
Som du ser bruker man ikke ordet inhabilitet i særlig grad. Det er
egentlig vel begrunnet. Med inhabil mener man gjerne at det
foreligger "særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke
tilliten til hans upartiskhet" (forvaltningsloven). Om slike forhold
foreligger ekskluderes personen fra en posisjon. Grunnen til at man
ekskluderes er da først og fremst hensynet til parten. Det er
sentralt i inhabilitetsbegrepet at det er ikke bare er snakk om
hvorvidt personen _faktisk_ lar seg påvirke av disse forholdende, men
at det også er sentralt hvorvidt de er egnet til å skape _tvil_ om
dette.
At man ikke er inhabil vil altså si at man er upartisk. "Inhabilitet"
for en advokat må da nødvendigvis vile på andre hensyn - en advokat
SKAL jo være partisk. Når man er vant til denne definisjonen
(inhabilitetsregler stiller krav til synlig upartiskhet), så skurrer
det altså i ørene når noen snakker om at en advokat er inhabil. Jeg
tror det er derfor man har unngått å bruke dette ordet.
De interessekonflikter som oppstår for en advokat er av en litt annen
art. Det typiske vil være at han på en eller annen måte har en
forbindelse til motparten. Dette er en dobbel interessekonflikt.
Det typiske er at man av hensyn til klienten bør avstå fra dette
oppdraget. Klienten kan føle seg usikker på om advokaten er lojal.
Dette er imidlertid en type "inhabilitet" som til en viss grad kan
repareres dersom klienten informeres og han samtykker. Se om dette
forskriftens punkt 3.2.1 annet ledd om fellesoppdrag.
Det kan også være at advokaten av hensyn til motparten - som han altså
har en forbindelse til - bør unngå å representere sin klient. I denne
gruppen har vi reglen i 3.2.3 om å påta seg oppdrag mot en tidligere
klient. Det sentrale hensyn her er at advokaten da kan være i en
posisjon hvor han har "kjennskap til tidligere klients forhold (som)
vil kunne brukes til urettmessig fordel for den nye klient eller
medføre skade for den tidligere klient".
>Jeg blar opp i et leksikon og finner at inhabilitet lovreguleres for
>dommere og offentlige tjenestemenn. Går advokater inn under
>betegnelsen offentlige tjenestemenn?
Nei.
>Hvordan går man frem for å finne ut om en advokat eventuelt kan være
>inhabil i en sak, med andre ord, man har en sak man ønsker å
>presentere, men ikke ønsker å fortelle alt om før en vet om advokaten
>har saker med motparten eller nær familie av denne.
>
>Er det her noen spesiel fremgangsmåte man bør benytte? Jeg ser for meg
>følgende mulighet dersom man i føste omgang ønsker å ta kontakt pr.
>brev.:
>
>Forklare saken grovt uten for mye faktainformasjon. Sette opp en liste
>over de personene man mener kan ha interesser i saken og som man mener
>advokaten ikke bør ha et "forhold" til. Deretter be om en uttalelse om
>advokaten kan se nærmere på saken utifra dette.
>
>Hvilke etiske retningslinjer gjelder for advokatene, og vil en slik
>"kravspesifikasjon" automatisk sette taksameteret på fullt iom. at
>advokaten på et vis båndlegges?
Jeg råder deg til å ta kontakt med denne advokaten og fortelle ham at
du har et mulig oppdrag. Fortell videre at du mistenker at det kan
foreligger forhold som gjør at han komer i en interessekonflikt. Spør
så om han er villig til å se på de nødvendigste saksforhold og vurdere
hvorvidt det faktisk vil foreligge en interessekonflikt. Presiser
gjerne at du forventer at han gjør denne vurderingen gratis.
>Kan en advokat etter å ha sagt ja til
>en slik sak med ovennevnte forutsetninger samtidig ta en helt annen
>sak for en eller flere av de klientene som er svartelistet i den
>tidligere klientavtalen?
Du kan jo sette som en betingelse for oppdraget at han ikke gjør
dette. Advokaten ville da - dersom han aksepterer - være bundet til
dette. Til en viss grad vil nok også en del av tilfellene fanges opp
av advokatforskriftens avsnitt 3.2
Marcus T. C.,
som har abstinenser pga. ferie.
Kapittel 12. Regler for god advokatskikk
1. Innledning
1.1 Reglenes formål
Regler for god advokatskikk har som formål å sikre at
advokatvirksomhet utføres etter etiske prinsipper som er grunnlag for
advokatens virke i alle siviliserte rettssamfunn. Brudd på reglene er
grunnlag for disiplinære følger for advokaten.
1.2 Advokatens oppgave
En advokats oppgave er å fremme rett og hindre urett.
Advokaten plikter innenfor lovens ramme og etter beste evne å ivareta
sine klienters interesser. Det skal skje uten tanke på personlig
fordel eller risiko, politisk oppfatning, rase, religion eller
utenforliggende hensyn.
Advokaten bør ikke identifisere seg med sin klient og har krav på ikke
å bli identifisert med de standpunkter han forfekter for sin klient og
de interesser klienten har.
Advokaten plikter både å være rådgiver og talsmann for sin klient.
Advokaten avgjør selv om han vil påta seg et oppdrag.
1.3 Advokatens opptreden
En advokat skal i sitt virke opptre saklig og korrekt. Advokaten må
unngå en opptreden som er egnet til å skade standens og yrkets
anseelse.
2. Alminnelige prinsipper
2.1 Uavhengighet
2.1.1 For å leve opp til forpliktelsene som en advokat påtar seg, er
det nødvendig at han er uavhengig slik at hans råd og handlinger ikke
påvirkes av uvedkommende hensyn. Især er det påkrevet at han ikke lar
seg påvirke av egne personlige interesser eller press utenfra.
2.1.2 En advokat må ikke påta seg oppdrag hvor hans personlige
økonomiske interesser kan komme i konflikt med klientens interesser
eller ha innflytelse på hans frie og uavhengige stilling som advokat.
En advokat må ikke gjøre seg økonomisk interessert i utfallet av et
oppdrag ved at klientens krav eller en del av dette overtas av
advokaten.
Advokaten må ikke påta seg kausjon for klienten. En advokat som
representerer egne økonomiske interesser helt eller delvis - plikter å
gjøre sine medkontrahenter og andre interesserte oppmerksom på dette.
2.2 Tillitsforhold
I sin virksomhet er advokaten avhengig av tillit som bare kan oppnås
når advokatens hederlighet og integritet er hevet over tvil.
2.3 Taushetsplikt - diskresjonsplikt
En advokat er overensstemmende med lovgivningens bestemmelser pliktig
til å iaktta taushet om forhold som er betrodd advokaten.
Opplysninger advokaten får i sitt virke som advokat skal behandles med
diskresjon også når de ikke omfattes av hans rettslige taushetsplikt.
Diskresjonsplikten er ikke tidsbegrenset.
Samme plikt skal innskjerpes overfor kompanjonger, personale og enhver
person som er engasjert av advokaten i forbindelse med hans
advokatvirksomhet.
2.4 Advokaters reklame og forhold til media
2.4.1 En advokats reklame skal i form og innhold være saklig og
korrekt og følgelig ikke inneholde noe som er uriktig, misvisende
eller villedende.
Det er tillatt å fremheve en eller flere grener av advokatvirksomheten
under forutsetning av at advokaten har særskilt innsikt og erfaring
innen vedkommende felt.
Advokatene bør medvirke til å fremme objektiv informasjon om sitt yrke
på en slik måte at dette kommer advokatstanden og det rettssøkende
publikum til gode.
2.4.2 En advokat plikter ved enhver omtale av rettssaker å ta
tilbørlig hensyn til partenes interesser og domstolens verdighet,
herunder hindre faren for påvirkning av dommere, lagrette og vitner.
Advokaten skal vise særskilt tilbakeholdenhet når det gjelder
mediaomtale av forestående eller verserende rettssaker der han selv er
eller har vært engasjert.
I ethvert tilfelle der en advokat uttaler seg i en sak der han har
eller har hatt oppdrag, må det gjøres uttrykkelig oppmerksom på dette.
3. Forholdet til klienten
3.1 Aksept og avslutning av oppdrag
3.1.1 En advokat må ikke påta seg oppdrag uten etter anmodning direkte
fra klienten, fra en annen advokat på en klients vegne eller fra et
kompetent organ.
3.1.2 En advokat skal gi råd til klienten og ivareta hans interesser
raskt, samvittighetsfullt og påpasselig. Advokaten er personlig
ansvarlig for å utføre de oppgaver han påtar seg. Han skal holde
klienten underrettet om sakens gang.
3.1.3 En advokat skal søke å oppnå minnelige ordninger i den
utstrekning klientens interesser tilsier det.
3.1.4 En advokat bør ikke påta seg et oppdrag når han vet eller bør
vite at han mangler den nødvendige kompetanse dersom han ikke kan
samrå seg med en kvalifisert kollega.
En advokat bør ikke påta seg nye saker dersom hans øvrige arbeidspress
gjør at sakene ikke kan bli behandlet med rimelig hurtighet.
3.1.5 Hvis omkostningene i forbindelse med et oppdrag må antas å bli
uforholdsmessig høye i forhold til klientens økonomiske stilling eller
de interesser saksforholdet gjelder, skal advokaten i tide gjøre
klienten oppmerksom på dette. Før en advokat engasjerer en annen
advokat, sakkyndig eller andre i anledning av et oppdrag bør klientens
samtykke innhentes.
3.1.6 En advokat som har påtatt seg et oppdrag, plikter å fullføre det
hvis klienten ønsker dette, med mindre det viser seg:
- at advokaten har fått feilaktig eller ufullstendige opplysninger
- at klienten ikke vil følge advokatens råd i saken
- at klienten ikke på anmodning betaler forskudd eller stiller
sikkerhet for salær og omkostninger
- at klienten foranlediger eller medvirker til offentliggjørelse i
strid med advokatens anmodning om å avstå fra slik offentliggjørelse,
eller
- at det inntreffer slike omstendigheter at det ikke rimeligvis kan
forlanges at advokaten fortsetter oppdraget.
Før advokaten frasier seg et oppdrag, plikter han å utføre det som
ikke kan utstå uten at klienten utsettes for rettstap.
3.1.7 En advokat har rett til å nekte å utlevere dokumenter som han
har fått i sin besittelse i forbindelse med et oppdrag så lenge
klienten ikke har dekket advokatens tilgodehavende for utlegg og salær
i vedkommende sak. Det gjelder dog ikke når og så langt som
tilbakeholdelsen vil medføre rettstap. Er tilgodehavendet omtvistet
kan Disiplinærnemndas leder eller den han bemyndiger, bestemme hvor
meget av tilgodehavendet som skal dekkes, og at resten kan deponeres
eller sikres på de betingelser vedkommende fastsetter.
3.2 Interessekonflikter
3.2.1 En advokat skal avstå fra å påta seg oppdrag hvis det dermed
oppstår risiko for brudd på advokatens lojalitets- og diskresjonsplikt
eller uavhengighet.
3.2.2 (Dobbeltrepresentasjon)
I samme sak må ikke en advokat rådgi, representere eller handle på
vegne av to eller flere klienter hvis klientene har motstridende
interesser i saken eller det er en klar risiko for dette.
Advokaten kan likevel ta felles oppdrag for to eller flere klienter
med motstridende interesser i en og samme sak med henblikk på å finne
en løsning. Dersom han har representert eller representerer en eller
flere av klientene, skal det opplyses om det. Før advokaten påtar seg
et oppdrag av denne art, skal klientene på forhånd orienteres om de
foreliggende konfliktmuligheter. Dersom fellesoppdraget ikke fører til
at saken blir løst, kan advokaten ved sakens videre behandling, ikke
representere noen av partene.
3.2.3 (Klientkollisjon)
Utenfor samme sak kan en advokat bare ta oppdrag for en klient mot en
av advokatens øvrige klienter dersom sistnevnte ikke motsetter seg
det, eller det må anses klart ubetenkelig p.g.a. oppdragenes
forskjellige art eller type klient. Advokaten skal underrette begge
parter om forholdet.
3.2.4 (Oppdrag mot tidligere klient)
En advokat skal være varsom med å ta oppdrag mot en tidligere klient.
Advokaten skal avstå fra å påta seg oppdrag hvis advokatens kjennskap
til tidligere klients forhold vil kunne brukes til urettmessig fordel
for den nye klient eller medføre skade for den tidligere klient.
3.2.5 Når advokaten driver advokatvirksomhet i selskap eller
kontorfellesskap gjelder reglene om interessekonflikt for fellesskapet
og dets deltagere.
3.3 Salærberegning
3.3.1 Klienten har krav på å få opplyst hvordan advokaten har beregnet
sitt salær. Salæret skal stå i rimelig forhold til oppdraget og
arbeidet som er utført av advokaten.
3.3.2 En advokat må ikke inngå avtale med klienter eller andre om at
han skal motta et salær på prosent- eller andelsbasis i forhold til
sakens resultat eller gjenstand enten dette gjelder et pengebeløp
eller annen form for vederlag.
Unntak fra denne regel kan bare finne sted i de tilfeller der
lovgivningen eller offentlige forskrifter hjemler slik adgang.
3.3.3 Hvis en advokat krever à konto betaling av salær og/eller
utlegg, må slik betaling ikke overstige det beløpet som etter rimelig
skjønn vil kunne medgå til å dekke salær og utlegg.
3.4 Rettshjelpsordninger
En advokat plikter å opplyse sin klient om eksisterende muligheter for
offentlig rettshjelp og rettshjelpforsikring.
3.5 Klientmidler
Klientmidler skal behandles i henhold til denne forskrifts kapittel 3
om behandling av betrodde midler.
3.6 Ansvarsforsikring for advokaten
Advokaten skal til en hver tid være ansvarsforsikret mot
erstatningskrav som retter seg mot hans yrkesutøvelse under hensyn til
hans virksomhets art og omfang.
4. Advokatens forhold til domstolene og offentlige myndigheter
4.1 En advokat skal opptre korrekt i forhold til prosesslovgivningen
og vise respekt for retten og domstolene. Innenfor disse rammer bør
advokaten vise en frimodig og selvstendig holdning overfor retten.
Advokaten har således både rett og plikt til å utøve nødvendig kritikk
av retten i en sømmelig form.
4.2 Enhver sak skal opplyses ved åpen og saklig bevisførsel og ved
prosedyre for den samlede rett. Advokaten må ikke på noen måte søke å
påvirke rettens medlemmer underhånden.
4.3 Som prosessfullmektig eller i annen egenskap plikter en advokat å
sette seg ordentlig inn i saken og drive denne med den omsorg og det
tempo som god prosesskikk tilsier. Forespørsler og henstillinger fra
retten skal besvares uten unødig opphold.
4.4 Advokaten bør påse at hans oppdragsmengde ikke kommer i motstrid
til hensynet til å oppfylle et rimelig krav til tempo under
saksforberedelse, eller til å kunne ta berammelse av rettsmøter i
løpende saker.
4.5 En advokat må i en prosess ikke uten motpartens samtykke påberope
seg forlikstilbud som er fremsatt av motparten eller dennes advokat,
eller nevne at disse har sagt seg villig til å forlike saken. Dette
gjelder enten motparten eller dennes advokat har tatt slikt forbehold
eller ikke.
En advokat har alltid adgang til å påberope seg forlikstilbud som han
selv har fremsatt, hvis det ikke er sluttet avtale om noe annet.
Forutsetningen er dog at egne forlikstilbud fremsettes i en slik form
at eventuelle forlikstilbud fra motparten eller dennes advokat ikke
røpes.
4.6 En advokat har adgang til å henvende seg til enhver tredjemann som
kan tenkes å ha opplysninger å gi av betydning for en sak, uansett om
vedkommende allerede er oppgitt av motparten som vitne. Gjelder det
vitner som har særlig tilknytning til motparten, bør henvendelse ikke
skje uten at motpartens advokat er varslet på forhånd.
I tvistemål bør henvendelse til oppnevnt sakkyndig skje gjennom
retten. Direkte henvendelse kan dog skje hvis det etter forholdene er
ubetenkelig og en henvendelse gjennom retten byr på vanskeligheter.
Retten og motparten må i så fall samtidig underrettes om henvendelsen
og må også meddeles svaret.
4.7 En advokat bør vise varsomhet med å motta verv som
prosessfullmektig i en sak hvor det på forhånd må anses sannsynlig at
han vil kunne bli ført som vitne i saken.
4.8 Reglene om advokatenes forhold til retten og domstolene fra 4.1
til 4.6 gjelder tilsvarende så langt det passer i sak for
voldgiftsrett, andre konfliktløsende organer og overfor forvaltningen
og myndighetene.
5. Forholdet mellom advokater
5.1 Kollegial tillit og samarbeid mellom advokater er nødvendig så vel
i klientenes interesse som for å unngå unødige tvister.
Overfor kolleger skal en advokat alltid opptre med den hensynsfullhet
og imøtekommenhet som er forenlig med klientens interesse.
5.2 En advokat må verken av advokater eller andre kreve eller motta
noen form for honorar eller vederlag for å henvise eller anbefale en
klient. Advokaten må heller ikke betale noen form for honorar eller
vederlag for å få henvist en klient til seg.
5.3 En advokat må ikke henvende seg direkte til motparten når denne er
representert ved advokat i det spørsmål henvendelsen gjelder, uten at
sterke grunner taler for det og det ikke har vært mulig å få kontakt
med advokaten som snarest orienteres om henvendelsen og grunnen for
den.
5.4 Hvis en advokat finner at en kollega har handlet i strid med
regler for god advokatskikk, skal han gjøre kollegaen oppmerksom på
dette. Kritikk av kollegers arbeid må være saklig og korrekt.
Tvister mellom advokater bør søkes løst i minnelighet.
5.5 En advokat må ikke reise spørsmål om ansvar for en kollega, for
derved å søke å influere på hans forsvarlige ivaretakelse av en
klients tarv.
5.6 For å opprettholde og styrke advokatstandens faglige og etiske
standard plikter en advokat å sørge for at hans ansatte medhjelpere
får nødvendig opplæring og utviklingsmuligheter.
5.7 Mellom advokat og fullmektig uten egen advokatbevilling skal det
være et reelt ansettelsesforhold. Fullmektigen skal arbeide på
prinsipalens kontor. Det skal foreligge et skriftlig kontraktsforhold
hvor fullmektigen bl.a. sikres en fast rimelig avlønning. Prinsipalen
må føre tilsyn med fullmektigens virksomhet, og sørge for at han får
en forsvarlig veiledning i sitt arbeid.
Jon Haugsand
> De interessekonflikter som oppstår for en advokat er av en litt annen
> art. Det typiske vil være at han på en eller annen måte har en
> forbindelse til motparten. Dette er en dobbel interessekonflikt.
Dobbel? Hva er i såfall en enkel interessekonflikt?
> Det kan også være at advokaten av hensyn til motparten - som han altså
> har en forbindelse til - bør unngå å representere sin klient. I denne
> gruppen har vi reglen i 3.2.3 om å påta seg oppdrag mot en tidligere
> klient. Det sentrale hensyn her er at advokaten da kan være i en
> posisjon hvor han har "kjennskap til tidligere klients forhold (som)
> vil kunne brukes til urettmessig fordel for den nye klient eller
> medføre skade for den tidligere klient".
Er det ikke et triks bladt de store å kjøpe opp de beste advokatene
nettopp for å hindre at potensielle motparter tar dem?
--
Jon Haugsand
Norsk Regnesentral, <mailto:haug...@nr.no> <http://www.nr.no/>
Tlf: 22852608/22852500, Fax: 22697660, Pb 114 Blindern, 0314 OSLO
Marcus T. C.
wrote:
>* Marcus T. C.
>> De interessekonflikter som oppstår for en advokat er av en litt annen
>> art. Det typiske vil være at han på en eller annen måte har en
>> forbindelse til motparten. Dette er en dobbel interessekonflikt.
>
>Dobbel? Hva er i såfall en enkel interessekonflikt?
Jeg skjønner poenget ditt; en konflikt forutsetter jo (minst) to
parter. Allikevel er det en slags mening i begrepet "dobbel
interessekonflikt". Det grunnleggende er jo at advokaten ønsker et
oppdrag, det er hans interesse. Det at en advokat som har
representert motparten tar oppdraget kan imidlertid være i konflikt
både klientens og motpartens interesser. Altså; advokatens interesse
i å ta oppdraget er i konflikt på to fronter - derav uttrykket dobbel
interessekonflikt.
En enkel interessekonflikt ville det da være dersom advokatens
intereses i å ta oppdraget kun var i konflikt med f.eks. den tidligere
klientens interesser. Det var altså det jeg prøvde å få fram, men
forklaringen var kanskje bedre enn betegnelsen.
>Er det ikke et triks bladt de store å kjøpe opp de beste advokatene
>nettopp for å hindre at potensielle motparter tar dem?
Tja, hvem vet? Når man sikrer seg de beste advokatene, oppfyller det
jo to funksjoner: man får de beste advokatene og motparten får ikke
det samme. Personlig har jeg aldri hørt at sistnevnte er den
viktigste grunnen.
Det er jo såpass vanskelig å vite hvem som er den "beste" at man i
praksis vil måtte likestille mange av kandidatene. Dermed vil det bli
ganske mange advokater man må "kjøpe opp" dersom man vil sikre seg at
ikke motparten også får "den beste" advokaten. Jeg tror det ville bli
dyrt og vanskelig å gjennomføre. Om man var storforbruker av gode
advokater, kunne man kanskje sørge for ikke å la oppdragene gå på
rundgang. På den måten ville han være en "tidligere klient" til
ganske mange av de beste. En morsom tanke, men heller ikke særlig
praktisk.
Marcus T. C.