Vederlagsfrihet.
.steinv@online.nospam
Hei,
Hvordan tolkes vedelagsfritt i et skjøte fra 1964?
I 1964 var det andre oppfattninger av uttrykket enn i dag. Dette gjelder en
heftelse i et skjøte som sier "En hyttetom vederlagsfritt" og ikke noe mere.
Betyr dete at vedkommende kan forlange alle gebyrer, vei, vann, kloakk til
denne tomten vederlagsfritt eller må en legge datidens sedvane til grunn?
I 1964 var det jo aldri snakk om vann og kloakk f.eks. til en hytte.
Håper noen kan gi en liten hentydning.
På forhånd takk.
Steinar.
Marius Vartdal Kristoffersen
Jeg vil si at det må være rimelig klart at det er slik ordet ble brukt i
1964 som skal legges til grunn, men det vil kunne være aktuelt med visse
justeringer. F.eks. vil avtaler om veirett fra gamle-gamle dager aldri nevne
bruk av bil på veien, her vil da en tolkning av avtalen være nødvendig for å
avgjøre om bil skal være tillatt i dag. Dette er sjelden enkle avgjørelser,
og utfallet kan bli både bil og ikke-bil, avhengig av situasjonen. (Tenk
gjerne; Om disse gebyrene fantes i 1964 - hvem ville partene ha ment skulle
dekke utgiftene?) Tilsvarene vil jeg si om tilfellet ditt - omstendighetene
rundt vil kunne bidra til tolkningen av "vederlagsfritt". Spørsmål jeg
stiller meg er bl.a. disse: Ble det ytt noe tilbake, eller var hyttetomten
en ren gave? Hvordan har "vederlagsfritt" blitt tolket av partene frem til i
dag - det er jo ikke slik at nevnte gebyrer ble innført i år?
...men om jeg skal våge meg til å si noe som helst generelt her vil jeg
synes at en naturlig tolkning av "vederlagsfritt" her vil være at selve
tomten skal være vederlagsfri, dvs. at evt. gebyrer for tinglysning osv. kan
kreves dekket. Vann, kloakk osv. går på bruken av tomten, og ikke det rene
eierskapet, og faller i mine øyne naturlig utenfor.
Sånn for ordens skyld tar jeg alle forbehold om å ta feil, både helt og
delvis.
Håper dette var til noe hjelp!
Marius
stud.jur.
Frank
>
> Hei,
>
> Hvordan tolkes vedelagsfritt i et skjøte fra 1964?
>
> I 1964 var det andre oppfattninger av uttrykket enn i dag. Dette gjelder en
> heftelse i et skjøte som sier "En hyttetom vederlagsfritt" og ikke noe mere.
mao - noen har overtatt en eiendom, hvor selger/giver har forbeholdt
for seg selv eller annen -- å senere få utskilt en hyttetom
vederlagsfritt, right ?
>
> Betyr dete at vedkommende kan forlange alle gebyrer, vei, vann, kloakk til
> denne tomten vederlagsfritt eller må en legge datidens sedvane til grunn?
>
> I 1964 var det jo aldri snakk om vann og kloakk f.eks. til en hytte.
Av slike klausuler jeg har sett og hørt om, var det ment og praktisert
som at den begunstigede fikk fradelt en tomt på eiers bekostning. Det
som var vederlagsfritt, helt gratis, var frem til tinglyst skjøte.
Altså, til tidspunktet for da selve eiendomsetableringen var
gjennomført.
Den gang gjaldt dette utgifter til skylddelingsmennene på dagen for
fradelingen, transport og lønn, samt tinglysningsgebyr for
skylddelingen. Småtterier i dagens målestokk, da Staten enda ikke
hadde startet avgiftsmelkemaskinen for fullt.
Offentlige avgifter til vei og vann, er noe som utløses av ny eier ved
dennes byggeplaner, og altså ikke av fradelingen i seg selv.
---
Marius og jeg har samme konklusjon; Kún utgifter frem til at
eiendomsetableringen er gjennomført.
.steinv@online.nospam
<n...@til.spam> wrote:
Dette med vei er ikke problemet da veien går videre til andre tomter. Det
stridende punkte var det siste du nevnte - hva som naturlig ligger utenfor
selve tomten.
Så vidt meg bekjent skulle eieren gi denne tomten som vederlag i tillegg til
et kjøp av en eiendom. Dvs. søsken skulle få tomt og eieren skulle overta
gården.
Takker så mye for hjelpen.
Steinar.