Alle papirer er i orden angående fordelingen av arven. De er sendt til
skifteretten og pengene vil ikke bli utbetalt før behandlingen er
ferdig.
Er det noen som kjenner til hvor lang behandlingstid det er?
Med vennlig hilsen arving.
Med vennlig hilsen arving.
Offentlig skifte? Skifteretten er såvidt jeg vet ikke underlagt
noen spesiell tidsfrist.
Men dersom arvingene i sin tid leverte boet til skifteretten
for offentlig skifte kan de når som helst ta det tilbake til
privat skifte forutsatt at minst en av arvingene påtar seg
ansvaret for avdødes forpliktelser.
Dette kan jo være en måte å få fortgang i saken når
arvingene er enige og dere bare venter på skifteretten?
Sven
På hvilken måte kommer skifteretten inn i bildet når dere har privat skifte?
Normal prosedyre er denne:
Minst en av arvingene fyller ut erklæring om privat skifte der han påtar
seg ansvaret for avdødes forpliktelser og sender denne til skifteretten
som deretter utsteder skifteattest. Dermed er skifteretten ferdig med
dette arveoppgjøret sålenge det ikke inntreffer noe som gjør at de må
inn igjen, for eksempel at en av arvingene krever offentlig skifte.
Når skiftet er fullført og forslag til utlodning er godtatt av alle
arvingene
kan den som har forestått skiftet betale ut alle arveloddene og sende
inn "Melding om arv" til skattefogden. Obs.: Melding om arv skal
være undertegnet av samtlige arvinger!
Husk at alle arvingene er solidarisk ansvarlig for den samlete arveavgiften
så det kan være hensiktsmessig at den som forestår skiftet holder igjen
beregnet arveavgift på de enkelte utlodningene og betaler avgiften samlet
til skattefogden.
Men ut fra det du har skrevet til nå skjønner jeg ikke hva det er dere
venter på fra skifteretten?
mvh Sven
Papirer fra advokat er underskrevet av alle parter. Disse papirer er
visst levert til Skifteretten. Det gjelder arv etter bestefar hvor
bestemor fremdeles lever. Min far er død og dermed så arver min bror
og jeg halve arven delt på 2 hver, mens datter etter bestefar arver en
1/2. Datter (min tante) skal låne pengene på vegne av min bestemor
slik at arven kan utbetales. Datteren er verge.
Arven er skifte etter min bestefar som døde for noen år siden.
Dette er tydeligvis et uskiftebo der gjenlevende ektefelle (Bestemor) nå
har skiftet med sine barn/barnebarn. Bestemor har ikke kunnet sitte i
uskifte uten at hun i sin tid påtok seg ansvaret for avdødes forpliktelser
og dermed skulle alle betingelsene for privat skifte nå være oppfylt.
Jeg begriper fremdeles ikke hvordan skifteretten kommer inn etter at
de har utstedt attest for privat skifte. Derimot skal overformynderiet inn
i bildet ettersom Bestemor tydeligvis har fått oppnevnt verge siden det
er tale om transaksjoner med betydelig virkning for hennes situasjon.
mvh Sven
Jeg har fått feil opplysning. Ble først fortalt at papirene var sendt
skifteretten igjen, men det stemmer ikke. Ingenting mer skal godkjennes
av skifteretten som du korrekt sier så nå er det vel bare å vente...
På hva da?
Hvem er "fullmektig for selvskiftende arvinger"?
Det eneste jeg kan tenke meg er om Overformynderiet må gi endelig
godkjennelse av arveoppgjøret i og med at din bestemor har verge.
mvh Sven
Nå er det gått 1 uke siden papirene ble underskrevet og kanskje det
skjer noe i neste uke? I og med at min tante er verge er hun ikke å da
også å regne som overformynderiet?
Mvh, Arving.
Mvh, Arving.
Nei, Overformynderiet er en spesiell etat i kommunen. Alle verger er
ansvarlige overfor overformynderiet for hva de foretar seg som verge
og skal bl.a. sende inn regnskap hvert år.
mvh Sven
Vet du om det er vanlig at person som skal skifte lar vergen som er
datteren ta opp lån for å betale ut arven til arvingene da
innestående på konto ikke er nok.
Så mye erfaring har jeg ikke, men noe vet jeg nok.
Det normale er at en person som er satt under vergemål ikke kan
oppta lån uten godkjennelse av overformynderiet. Dersom personen
ikke er kjent umyndig, men bare har fått oppnevnt hjelpeverge står
han eller hun friere.
Dette høres som et arvefall der en vesentlig del av arven er en fast
eiendom som man ikke ønsker å selge og som heller ikke kan deles.
Da er det regelen at den som får utlagt eiendommen som sin arv
må betale ut de andre arvingene det verdien av eiendommen
overstiger arvelodden til vedkommende. Såvidt jeg vet er det ikke
uvanlig at de andre arvingene når dette totalt sett vurderes som
rimelig må godta å få sin del av arven i form av gjeldsbrev som
tinglyses på eiendommen. Gjelder det andre enkeltgjenstander
av stor verdi som ikke kan pantsettes påsamme måten som fast
eiendom må den som skal arve slike gjenstander fremdeles om
nødvendig betale ut de andre arvingene og da behøver ikke disse
godta gjeldsbrev som ikke er sikret med pant.
mvh Sven
>
>
> Husk at alle arvingene er solidarisk ansvarlig for den samlete
> arveavgiften så det kan være hensiktsmessig at den som forestår skiftet
> holder igjen beregnet arveavgift på de enkelte utlodningene og betaler
> avgiften samlet til skattefogden.
>
Betyr dette at dersom en av arvingene ikke
betaler sin del av arveavgiften (gitt ut fra "Melding om arv"),
så får arveskifte-fullmektig (i et privat skifte)
et tilsvarende krav fra skatte-vesenet ?
Eller hvordan fungerer det i praksis at alle arvingene
er solidarisk ansvarlig for den samlede arveavgiften ?
reinert
Ja
> Eller hvordan fungerer det i praksis at alle arvingene
> er solidarisk ansvarlig for den samlede arveavgiften ?
Skattefogden kan drive inn kravet med forsinkelsesrente fra hvem
som helst av arvingene hvis den "riktige" arvingen ikke betaler sin
del av arveavgiften.
Sven
Og hva ville bli en normal/typisk fortsettelse av en sak
dersom en av arvingene nekter å betale sin del av arve-avgiften
men presser de andre til å betale? Anta her privat skifte med
en gitt arve-fullmektig.
En av grunnene til å nekte å betale arveavgift kunne være
at arve-/skifte-fullmektig har holdt igjen penger fra boet
uten å komme med gyldig grunn (men en kunne velge å tolke det
som at fullmektig holdt av penger for eventuelt å dekke
arve-avgift som de andre ikke betaler).
Ville en slik sak helst ende opp i offentlig skifte?
Måtte alle dele på utgiftene ved et slikt høve - eller
ville bare den "skyldige" ende opp med den ekstra regninga?
Disse spørsmålene virker kanskje merkelige - men enkelte
har jo som hobby å oppsøke konflikter :-)
reinert
>
> Sven
Så lenge et privat skifte ikke er avsluttet kan hvem som helst av
arvingene kreve at det undergis offentlig skifte. Men når skiftet
først er avsluttet (ved innsendelse av "Melding om arv") så er det
avsluttet og ferdig med det.
Som i alle situasjoner der det eksisterer solidarisk ansvar kan
den som har noe å kreve gå på hvem han vil av de ansvarlige.
Deretter blir det en intern sak mellom de ansvarlige å få ordnet
opp seg imellom.
Sven
Takknemlig for en eventuell tilbakemelding.
Dvs en kan returnere et krav fra skattevesenet med den
(dokumenterte)begrunnelse at arve-fullmektig har holdt igjen
penger som kan/må brukes til å betale skatten/avgiften
en får krav om - og så slippe unna selv å måtte drive
inn pengene fra fullmektig (slikt er jo ikke morsomt)?
Skattevesenet er jo mer dreven når det gjelder å drive
inn penger :-)
reinert
>> Som i alle situasjoner der det eksisterer solidarisk ansvar kan
>> den som har noe å kreve gå på hvem han vil av de ansvarlige.
>
> Dvs en kan returnere et krav fra skattevesenet med den
> (dokumenterte)begrunnelse at arve-fullmektig har holdt igjen
> penger som kan/må brukes til å betale skatten/avgiften
> en får krav om - og så slippe unna selv å måtte drive
> inn pengene fra fullmektig (slikt er jo ikke morsomt)?
> Skattevesenet er jo mer dreven når det gjelder å drive
> inn penger :-)
Jeg skal ikke uttale meg bastant, men dersom det for eksempel
er tre arvinger som hver skal betale 100000 kroner i arveavgift
og den ene ikke har betalt vil nok Skattefogden gå på den av
de to andre hvor det synes lettest å drive inn pengene. Det er
arvingene i egenskap av arvinger og ikke fullmektigen for de
selvskiftende arvinger som er ansvarlig for arveavgiften.
At fullmektigen eventuelt kan anmeldes for underslag og
saksøkes av de andre er en annen sak, det blander neppe
Skattefogden seg bort i.
Sven
Takk for svar,
men dersom fullmektig har hold igjen f.eks. kr 20.000
til en av arvingene, og denne arvingen får krav fra
skattevsenet om (la oss si) også kr 20.000 - er det
ingen spesiell muligheter for at den forfordelte arvingen
kan lett komme seg ut av denne ekle situasjonen ved bruk av
skattevesenet? Må det helst til politi-anmeldelse og
beskyldninger om underslag?
reinert
>
> Sven
Jeg vet ikke, men jeg vil tro svaret er at skattemyndighetene
overlater til de impliserte partene å ordne opp seg imellom. De
har ingen interesse av å opptre på vegne av den ene arvingen
mot den andre ewller mot en fullmektig. Dette er en privatsak,
ikke en offentlig sak.
Sven
Men nekter den forfordelte å betale skatt med den begrunnelse
at fullmektig har "satt av" (eller prøver å stikke i egen lomme)
pengene for skatten, så må vel fullmektig gå til sak (på svært
tynnt grunnlag) ?
reinert
>
> Sven
Hvorfor det? Skattefogden behøver bare gå til utpanting hos arvingen.
Sven
Ut fra tidligere svar i denne tråden virket det som at
en arving kan overlate til de andre å betale arve-avgiften ?
De er "solidarisk ansvarlige" for arve-avgiften ?
Og den som har minst argument å fare med (f.eks. har stjålet
en del av arven) stiller tynnest ann i en slik sammenheng ?
reinert
>
> Sven