telefonkjøp.
Mathias Johansen
det en fra Netcom som påsto at jeg hadde kjøpt telefon på elkjøp i fjor
sommer. Det han hadde å vise til var en kjøpekontrakt som ikke var
underskrevet, men den hadde nr. til mitt førerkort. I dag fikk jeg dommen:
At jeg må betale for den telefonen + + +.
Er dette mulig? Jeg var på sjøen denne dagen da dette kjøpet skulle ha
skjedd, mitt i ferien min i fjor. Det er anke mulighet, men hva risikerer
jeg ved å anke? Er det ikke større bevisbyrde for dem?
Da er det jo mulig for enhver som jobber i en butikk og sikre seg mange
førerkortnr, for så å handle vilt.
--
Mathias
Krister Slettebø
Kunne ikke du dokumentere at du var på ferie på det tidspunktet? og
førerkortnummeret ditt, er ikke det fødselsnummeret ditt? Bare ønsker å
vite litt mer.
Jon Haugsand
Enten har du gjort en enormt dårlig jobb i forliksrådet, eller du har
vært utsatt for enormt dårlig dommer i forliksrådet. Klart du kan
anke, men det er jo en jobb å gjøre. Begynn iallfall med å
dokumentere at du var på sjøen. Hvorfor gjorde du ikke det i
forliksrådet?
--
Jon Haugsand
Dept. of Informatics, Univ. of Oslo, Norway, mailto:jon...@ifi.uio.no
http://www.ifi.uio.no/~jonhaug/, Phone: +47 22 85 24 92
Erik Naggum
> Enten har du gjort en enormt dårlig jobb i forliksrådet, eller du har
> vært utsatt for enormt dårlig dommer i forliksrådet.
Oslo Forliksråd gir aldri innklagede medhold. De er bare er instans som
stempler klagerens påstand «godkjent» og som lar klageren gå videre til
andre myndigheter for å drive inn kravet. I «dommene» som kommer derfra
er det ofte ren og skjær løgn i omtalen av innklagedes argumentasjon for
å få anledning til å gi klageren medhold. «Dommerne» regner med at de
som hadde en rimelig grunn til ikke å betale, har sørget for å gjøre den
nødvendige jobben før saken kommer til forliksrådet. Jeg vet ikke om
det er like ille andre steder i landet, men det ville egentlig forundre
meg om det ikke var akkurat like korrupt i resten av dette u-landet.
--
Erik Naggum, Oslo, Norway | HTML mail is discarded unread | 2004-170
Act from reason, and failure makes you rethink and study harder.
Act from faith, and failure makes you blame someone and push harder.
Anders T. Windsor
> * Jon Haugsand
>> Enten har du gjort en enormt dårlig jobb i forliksrådet, eller du har
>> vært utsatt for enormt dårlig dommer i forliksrådet.
>
> Oslo Forliksråd gir aldri innklagede medhold. De er bare er instans som
> stempler klagerens påstand «godkjent» og som lar klageren gå videre til
> andre myndigheter for å drive inn kravet. I «dommene» som kommer derfra
> er det ofte ren og skjær løgn i omtalen av innklagedes argumentasjon for
> å få anledning til å gi klageren medhold. «Dommerne» regner med at de
> som hadde en rimelig grunn til ikke å betale, har sørget for å gjøre den
> nødvendige jobben før saken kommer til forliksrådet. Jeg vet ikke om
> det er like ille andre steder i landet, men det ville egentlig forundre
> meg om det ikke var akkurat like korrupt i resten av dette u-landet.
>
Er egentlig litt skeptisk til forliksrådet selv, hvordan er det satt
sammen i forhold til en vanlig rett? Og det blir vel ingen rettskraftig
dom av det hele? Og hvordan er det om noen "innkaller" deg til
forliksrådet, må du være med på det, eller kan du bare nekte plent? Har
ikke hatt noe med de å gjøre selv, dog ble en kamerat "truet" med
forliksråd for noen ubetalte boksershortser han aldri hadde bestillt, det
er forresten også en bransje jeg er litt skeptisk til, nemlig
inkassobransjen, de kjører jo på hele veien, og truer nærmest med det ene
og det andre, det er liksom "vi går til rettsak" den ene dagen, og dagen
etter er det: "vi frafaller alle krav mot deg", skjønner godt at noen gir
etter bare for å slippe det ustanslige maset de driver med.
AtW
Jon Haugsand
Jon Haugsand
> Oslo Forliksråd gir aldri innklagede medhold. De er bare er instans som
> stempler klagerens påstand «godkjent» og som lar klageren gå videre til
> andre myndigheter for å drive inn kravet. I «dommene» som kommer derfra
> er det ofte ren og skjær løgn i omtalen av innklagedes argumentasjon for
> å få anledning til å gi klageren medhold. «Dommerne» regner med at de
> som hadde en rimelig grunn til ikke å betale, har sørget for å gjøre den
> nødvendige jobben før saken kommer til forliksrådet. Jeg vet ikke om
> det er like ille andre steder i landet, men det ville egentlig forundre
> meg om det ikke var akkurat like korrupt i resten av dette u-landet.
Har vært et par-tre ganger i forliksrådet, som innklaget og vi har
fått henvist saken. Motparten møtte med advokat, og det fikk vi av en
eller annen grunn også lov til. Men her er saken stor og
uoversiktelig og vi var over 25 stykker som møtte opp. Ikke
sitteplass til mer enn halvparten. Men det tok omtrent 10 minutter
før saken ble henvist.
Jeg mener jeg har sett at forliksdommer er blitt opphevet og omgjort
til henvisning uten egen behandling i tingretten. Noen som vet?
Mathias Johansen
"Krister Slettebø" <k_sle...@hotmail.com> skrev i melding
news:opr9s01e...@news.chello.no...
> On Fri, 18 Jun 2004 18:01:57 +0200,
> førerkortnummeret ditt, er ikke det fødselsnummeret ditt? Bare ønsker å
> vite litt mer.
Joda, kan jo bringe inn vitner, men tenkte ikke på det. Dessuten var jeg
veldig positiv etter forliksrådet, de hadde jo ingenting å vise til.
(Signatur e.l.). Trodde det var ferdig snakket til min fordel.
Jo jeg tror det er fødselsnr. de refererte til. Det kan jo hvem som helst få
tak i.
--
Mathias
Marius Vartdal Kristoffersen
> Jo jeg tror det er fødselsnr. de refererte til.
> Det kan jo hvem som helst få tak i.
Fødselsnummeret er ikke tilgjengelig for "alle", men at man sitter inne med
nevnte nummer er selvsagt på ingen måte noe bevis for at personen dette
tilhører har avtalt noe som helst! Om det eneste de har på deg er at
fødselsnummeret ditt er skrevet på kontrakten vil neppe dette holde i en
ordinær domstol. En muntlig avtale er selvsagt like bindende, men av
hensynet til å kunne dokumentere påstanden om at avtale er sluttet bør man
sikre seg noe "svart på hvitt".
Butikken, som ikke har sikret seg signatur, bør ha bevisbyrden mot seg når
det skal avgjøres om bindende avtale er inngått. De vil ha et
forklaringsproblem når de skal begrunne den manglende signaturen, da dette
ikke er vanlig praksis. Den tvilen som da finnes bør av
rimelighetsbetraktninger gå i din favør, da det var butikken som burde ha
sikret seg bedre en avtalebekreftelse.
Om jeg var deg ville jeg ha anket. (Dette forutsetter selvsagt at du ikke
holder tilbake informasjon!)
Marius
stud.jur.
Anders T. Windsor
>
> Å joda, rettskraftig dom kan de avsi. Tror det går enormt på
> trynefaktor. Det er nok viktig å opptre saklig, korrekt og bare
> hjelpe på med å så tvil i sjelene til de ofte litt enkle personene som
> sitter der.
> (Dvs rettskraftig blir den ikke før du lar være å anke, men det er
> sikkert en prossessuell greie som jeg ikke vet mye om.)
Ok, men kan man nekte å møte, og istedet kreve en ordentlig rettsak?
AtW
Anders T. Windsor
<fer...@online.no> wrote:
> "Mathias Johansen" <matj...@broadpark.no> skrev:
>> Jo jeg tror det er fødselsnr. de refererte til.
>> Det kan jo hvem som helst få tak i.
>
> Fødselsnummeret er ikke tilgjengelig for "alle", men at man sitter inne
> med
> nevnte nummer er selvsagt på ingen måte noe bevis for at personen dette
> tilhører har avtalt noe som helst!
Selv om det strengt tatt ikke er tilgjengelig for alle så er det ofte ikke
vanskelig å få tak i det, jeg og en kameratgjeng prøvde å finne ut mest
mulig om en person kun vha et tilfeldig bilnummer en gang, vi fikk da lurt
ut alle 11 sifrene ganske fort, ved hjelp av at vi visste endel annet om
han (husker ikke akkurat hva vi gjorde, tror vi fant på noe om at vi
skulle ansette han, og at vi bare hadde fødselsdatoen, men ikek fikk tak i
han, eller noe tilsvarende latterlig).
AtW
Marius Vartdal Kristoffersen
> Ok, men kan man nekte å møte, og istedet kreve en ordentlig rettsak?
(Dette er jeg langt fra noen ekspert på, så jeg forbeholder meg retten til å
surre, men...)
Om du ikke møter vil det kunne avsies en uteblivelsesdom mot deg. Denne
dommen vil du som hovedregel kunne anke. Deretter vil saken havne i
tingretten (hvor dommeren er jurist!).
Marius
Erik Naggum
> (Dette er jeg langt fra noen ekspert på, så jeg forbeholder meg retten
> til å surre, men...)
Vel, for juridiske råd bør man alltid snakke med noen som kan faget.
> Om du ikke møter vil det kunne avsies en uteblivelsesdom mot deg.
> Denne dommen vil du som hovedregel kunne anke.
Uteblivelsesdommer er mye farligere enn dommer i forliksrådet, for de
blir meldt til kredittopplysningsforetakene av forliksrådet. Dersom du
ikke godtar et krav, er det veldig, veldig dumt å la være å møte. Du
vil bli screwed, anyway, men du kan i det minste overleve frem til du
har fått anket. En uteblivelsesdom har umiddelbar negativ effekt.
Merk forøvrig at forliksrådene sender ut sine brev med vanlig post og de
stoler på klagerens opplysning om innklagedes adresse, slik at det er
altfor lett for en utspekulert klager å bruke en adresse de har kontroll
over for å sverte noen med en uteblivelsesdom som offeret ikke får vite
om før de får avvist en kredittforespørsel. Forliksrådet betrakter ikke
dette som et problem, men det finnes svært mange tilfeller av denne
typen svindel, allerede.
Forliksrådene bør rett og slett avvikles og de som tror inkasso er lurt
bør gå over til å politianmelde de som lever for kreditors regning, for
det er faktisk straffbart. Slik det er nå, brukes inkasso og forliksråd
som en inntektskilde for svindlere som har funnet ut at inkasso-ofrene
ikke kan forsvare seg.
--
Erik Naggum, Oslo, Norway | HTML mail is discarded unread | 2004-171
Anne Hildrum
"Erik Naggum" <er...@naggum.no> skrev i melding
news:2004-170-7...@naggum.no...
> * Jon Haugsand
> > Enten har du gjort en enormt dårlig jobb i forliksrådet, eller du har
> > vært utsatt for enormt dårlig dommer i forliksrådet.
>
> Oslo Forliksråd gir aldri innklagede medhold. De er bare er instans som
> stempler klagerens påstand «godkjent» og som lar klageren gå videre til
> andre myndigheter for å drive inn kravet. I «dommene» som kommer derfra
> er det ofte ren og skjær løgn i omtalen av innklagedes argumentasjon for
> å få anledning til å gi klageren medhold. «Dommerne» regner med at de
> som hadde en rimelig grunn til ikke å betale, har sørget for å gjøre den
> nødvendige jobben før saken kommer til forliksrådet. Jeg vet ikke om
> det er like ille andre steder i landet, men det ville egentlig forundre
> meg om det ikke var akkurat like korrupt i resten av dette u-landet.
Dette stemmer da ikke helt. Jeg har vært i forliksrådet to ganger,
og fått medhold begge gangene. Begge gangene fikk motparten spørsmål
om hvorfor i all verden de hadde sendt dette til forliksrådet. At motparten
sendte meg brev etter dommen i forliksrådet og sa at det var falt
uteblivelsesdom
slik og slik er en helt annen sak. De prøvde seg 4 ganger på å lure meg og
ikke holde seg til dommen i forliksrådet.
Kan du dokumentere påstandene dine har du sjelden problemer i forliksrådet.
Anne
Erik Naggum
> Kan du dokumentere påstandene dine har du sjelden problemer i
> forliksrådet.
Slik burde det ha vært, men når Oslo Forliksråd ser bort fra argumenter
og dokumenter og dikter opp noe slik at de kan gi klageren medhold, er
det viktig å finne ut hva som har gått galt, og mens jeg undersøker dét,
kommer jeg over et urovekkende lavt antall saker der klager har fått
medhold og et urovekkende høyt antall saker som var dårlig belyst, men
som likevel gav klageren medhold. Dårlig belysning skal normalt føre
til at saken avvises. Det blir antagelig presseoppslag om dette når jeg
har fått dokumentert saken tilstrekkelig.
--
Erik Naggum, Oslo, Norway | HTML mail is discarded unread | 2004-171
Anders T. Windsor
> * Marius Vartdal Kristoffersen
>> (Dette er jeg langt fra noen ekspert på, så jeg forbeholder meg retten
>> til å surre, men...)
>
> Vel, for juridiske råd bør man alltid snakke med noen som kan faget.
>
>> Om du ikke møter vil det kunne avsies en uteblivelsesdom mot deg.
>> Denne dommen vil du som hovedregel kunne anke.
>
> Uteblivelsesdommer er mye farligere enn dommer i forliksrådet, for de
> blir meldt til kredittopplysningsforetakene av forliksrådet. Dersom du
> ikke godtar et krav, er det veldig, veldig dumt å la være å møte. Du
> vil bli screwed, anyway, men du kan i det minste overleve frem til du
> har fått anket. En uteblivelsesdom har umiddelbar negativ effekt.
>
> Merk forøvrig at forliksrådene sender ut sine brev med vanlig post og de
> stoler på klagerens opplysning om innklagedes adresse, slik at det er
> altfor lett for en utspekulert klager å bruke en adresse de har kontroll
> over for å sverte noen med en uteblivelsesdom som offeret ikke får vite
> om før de får avvist en kredittforespørsel. Forliksrådet betrakter ikke
> dette som et problem, men det finnes svært mange tilfeller av denne
> typen svindel, allerede.
>
> Forliksrådene bør rett og slett avvikles og de som tror inkasso er lurt
> bør gå over til å politianmelde de som lever for kreditors regning, for
> det er faktisk straffbart. Slik det er nå, brukes inkasso og forliksråd
> som en inntektskilde for svindlere som har funnet ut at inkasso-ofrene
> ikke kan forsvare seg.
>
Ok, så det er egentlig ingen gode måter å "vri seg ut av det"? Man må bare
møte opp, gjøre en best mulig figur, og eventuelt anke det, om man vil ha
det inn for retten?
AtW
Trond Svendsen
> * Anne Hildrum
>> Kan du dokumentere påstandene dine har du sjelden problemer i
>> forliksrådet.
> Slik burde det ha vært, men når Oslo Forliksråd ser bort fra
> argumenter og dokumenter og dikter opp noe slik at de kan gi klageren
> medhold, er det viktig å finne ut hva som har gått galt, og mens jeg
> undersøker dét, kommer jeg over et urovekkende lavt antall saker der
> klager har fått medhold og et urovekkende høyt antall saker som var
> dårlig belyst, men som likevel gav klageren medhold. Dårlig
> belysning skal normalt føre til at saken avvises. Det blir antagelig
> presseoppslag om dette når jeg har fått dokumentert saken
> tilstrekkelig.
Jeg er ikke i tvil om at du kan ha rett i at uvanlig mange saker som er
dårlig belyst allikevel gir klageren medhold.
Jeg kaller det en fare for rettssikkerheten, mens forliksrådet nok vil kalle
det for prossesseffektivitet, ganske enkelt fordi det er så mange saker og
så liten tid til å belyse den enkelte sak. Man har valgt
hurtighet/prosesseffektivitet fremfor rettssikkerheten, fordi enkeltpersoner
som utsettes for dette normalt sett gir opp og ikke lager noe "pes" mot
forliksrådet i etterkant.
Dersom _du_ eller noen andre har noen innspill, eksempler og dokumentasjoner
å fremme i pressen, så hadde det vært utrolig viktig og riktig for svært
mange mennesker rettssikkerhet.
Dette gjelder forsåvidt ikke kun innenfor forliksrådene, men har garantert
også en gyldighet innenfor det øvrige rettsapparatet. Rettssikkerheten blir
ofte tilsidesatt til fordel for effektivitet. Lite ressurssterke personen
blir ofte dømt utfra svært tynne kriterier nesten daglig i Norge, bl.a.
fordi slike personer som oftest er vant med å ta imot tap uten å lage noe
oppstyr rundt dette i ettertid.
Hvem som helst kan følge en rettssak som tilhører, men de fleste har aldri
gjort det. Alle bør ta seg tid til å følge minst en rettssak i året, bl.a.
for å være et vitne på vegne av dem som dømmes på et altfor svakt grunnlag.
--
Trond
Eivind Kjorstad
> Er egentlig litt skeptisk til forliksrådet selv, hvordan er det satt
> sammen i forhold til en vanlig rett? Og det blir vel ingen
> rettskraftig dom av det hele? Og hvordan er det om noen "innkaller"
> deg til forliksrådet, må du være med på det, eller kan du bare nekte
> plent?
Forliksrådet funkar vanligvis omlag slik:
* Nokon leverar ein "forliksklage" til forliksrådet, evt med vedlagt
dokumentasjon. (men det er ikkje noko krav)
* Klagen blir sendt til den innklaga, med informasjon om at du har X
(trur det er 3) uker på å svare, og at dersom du ikkje svarar vil du få
uteblivelsesdom.
* Dersom du svarar, så blir begge partar innkalla til forliksrådet.
* Dersom du *ikkje* svarar, så anntar forliksrådet, for å seie det litt
enkelt, at du ikkje har noko å seie til ditt forsvar, og antar altså at
klagar har rett i alle sine påstandar.
Uavhengig av om du får ein normal eller ein uteblivelsesdom så har denne
ein ankefrist, igjen trur eg det er på 3 uker. Ankar du dommen til
domstol innan denne fristen blir saka ført der. Dersom du *ikkje* ankar
før fristen, så er dommen rettskraftig og tvangsinndriving o.l. er
mulig.
Du kan altså ikkje nekte plent. *MEN* dersom du ikkje er fornøgd med
dommen du får frå forliksrådet, så har du såvidt eg veit *alltid*
mulighet til å anke til ein normal domstol.
> Har ikke hatt noe med de å gjøre selv, dog ble en kamerat
> "truet" med forliksråd for noen ubetalte boksershortser han aldri
> hadde bestillt,
Det er neppe nokon grunn til uro. Har ikkje selgar noko dokumentasjon
overhode på at din kamerat virkelig har bestillt så vil han nok ikkje
vinne fram, verken i forliksrådet eller andre plassar. Men *DERSOM*
kameraten er dum nok til ikkje å gi tilsvar til forliksrådet, og heller
ikkje ankar dommen derifrå innan ankefristen, ja så vil han få ein
rettskraftig dom mot seg.
Moralen må vere at det er dumt å ikkje svare.
> det er forresten også en bransje jeg er litt skeptisk
> til, nemlig inkassobransjen, de kjører jo på hele veien, og truer
> nærmest med det ene og det andre, det er liksom "vi går til rettsak"
> den ene dagen, og dagen etter er det: "vi frafaller alle krav mot
> deg", skjønner godt at noen gir etter bare for å slippe det ustanslige
> maset de driver med.
Det er imho noko heilt anna. Delar av inkassobransjen spelar rimelig
bevisst på at folk stort sett ikkje kjenner sine eigne rettar. Det er
også dumt.
mvh,
Eivind Kjørstad
Erik Naggum
> Ok, så det er egentlig ingen gode måter å "vri seg ut av det"? Man må
> bare møte opp, gjøre en best mulig figur, og eventuelt anke det, om
> man vil ha det inn for retten?
Jeg trodde i alle år at inkassobransjen var en gjeng med utviste mafia-
medlemmer som trengte noen de kunne ta igjen mot, og at Forliksrådet var
den beste muligheten til å få argumentert for sin sak. Dét hadde sin
naturlige forklaring i at jeg hadde lyktes med å påføre noen aggressive
idioter betydelige tap ved konsekvent å bestride deres latterlige krav
(jeg mener, hvis du gjør en dårlig jobb som kunden klager på, så er det
/ikke/ blidgjørende og smart å bruke inkasso for å få betalt) og å legge
saken frem for sindige mennesker i Forliksrådet. Sålenge jeg drev mitt
eget firma var dette en sikker vei til å lykkes. Så ble jeg sykemeldt
for en kronisk sykdom etter mange års forsøk på å arbeide selv om jeg
hadde den, og da ble visen en ganske annen. Plutselig blir alt jeg sier
irrelevant, Forliksrådet nekter meg å si opp avtaler men krever at jeg
fortsetter å betale for tjenester jeg ikke lenger bruker, de lyver om
hva jeg har sagt i Forliksrådet for å få en grunn til å dømme i klagers
favør, og inkassolovens punkt om at man ikke skal betale gebyrer hvis
det har vært rimelig grunn til å klage, sees fullstendig bort fra. Jeg
har ikke bare mistet tilliten til rettsapparatet i dette landet av den
behandlingen jeg har fått, jeg samler dokumentasjon på at Forliksrådet
samarbeider med inkassoselskapene om fellende dommer i ellers opplagte
saker, slik at den innklagede part kan velge mellom å betale det falske
kravet eller betale for en anke og store advokatutgifter. Forliksrådet
i Oslo bryter de lovene de er underlagt og oppfører seg som om de prøver
å skjule at de er korrupte når man stiller dem kritiske spørsmål.
Inkassobransjen lever av å skremme livet av folk og truer mennesker som
ikke har penger til livsnødvendigheter til å betale enorme gebyrer, som
bare øker dersom man /er/ istand til å betale det opprinnelige kravet,
men ikke gebyrene. Dette er en bransje som med vitende og vilje søker
seg frem til syke og fattige og stjeler maten deres og tvinger dem til å
oppgi eiendeler utelukkende for å dekke gebyrer, for de aller fleste er
istand til å betale det de opprinnelig skylder, om enn noe forsinket.
Jeg har store problemer med å forstå hvordan politikerne i dette landet
har tenkt som har gitt inkassobransjen anledning til å holde på slik,
men når Forliksrådene er med på denne leken og ødelegger livet til en
lang rekke allerede svake parter med vitende og vilje, da er det på tide
å undersøke hvordan pengestrømmen går i dette samfunnet.
Uansett, en uteblivelsesdom er alvorlige saker som man absolutt må sørge
for å unngå, så møt alltid opp, men jeg tror etterhvert at det eneste
man bør gjøre i Forliksrådet er å protestere høylydt på kravet og kreve
at det henvises til Tingretten for klagers regning. I motsatt fall vil
de finne en måte å velte alle utgifter og bevisbyrde over på den svake
parten.
Krister Slettebø
> * Anne Hildrum
>> Kan du dokumentere påstandene dine har du sjelden problemer i
>> forliksrådet.
>
> Slik burde det ha vært, men når Oslo Forliksråd ser bort fra argumenter
> og dokumenter og dikter opp noe slik at de kan gi klageren medhold, er
> det viktig å finne ut hva som har gått galt, og mens jeg undersøker dét,
> kommer jeg over et urovekkende lavt antall saker der klager har fått
> medhold og et urovekkende høyt antall saker som var dårlig belyst, men
> som likevel gav klageren medhold. Dårlig belysning skal normalt føre
> til at saken avvises. Det blir antagelig presseoppslag om dette når jeg
> har fått dokumentert saken tilstrekkelig.
>
Det du kanskje har sett er antallet uteblivelsedommer i forliksrådet, jeg
tror tallet er 2/3 av alle saker i forliksrådene på landsbasis. Dette er
fordi innklagede ikke møter i forliksrådet og dermed får klageren
automatisk medhold. Dette skjer ofte i inkassosaker og grunnene til at den
innklagede ikke møter kan jo være så mangt men det liggger vel ofte en
erkjennelse av at det ikke er formålstjenlig å møte opp fordi klager har
rett.
- Krister
Krister Slettebø
<fer...@online.no> wrote:
Gir mitt bifall til Marius. En vanlig nordmann står i noe sånt som 200-300
mener jeg leste hos Datatilsynet en gang.
Les forøvirg mer her:
http://www.datatilsynet.no/tema/pol/fnr_basisspm/fnr.html om
fødselsnummer. Merk at det her står at fødselsnummeret ikke er
taushetsbelagt i flg. forvlatningsloven §13
http://www.lovdata.no/all/hl-19670210-000.html#13.
Du bør virkelig lese denne artikkelen av forbrukerrådet:
http://forbrukerportalen.no/Artikler/fr/2004/1085725349.69, det fins
faktisk minimumskrav til telefonselgere. Ikke verst bare det.
- Krister
Erik Naggum
> Det du kanskje har sett er antallet uteblivelsedommer i forliksrådet
Nei, uteblivelsesdommer er utelatt.
> jeg tror tallet er 2/3 av alle saker i forliksrådene på landsbasis.
Det er isåfall en meget alvorlig trussel mot rettssikkerheten.
> Dette skjer ofte i inkassosaker og grunnene til at den innklagede ikke
> møter kan jo være så mangt men det liggger vel ofte en erkjennelse av
> at det ikke er formålstjenlig å møte opp fordi klager har rett.
Når man vet hvilken skade en uteblivelsesdom har, og det bør ikke være
noen mangel på advarsler, er det to grunner til at disse er så populære:
(1) De utstedes på løpende bånd til folk som ikke vet om dem -- og det
er altså meget enkelt å få Forliksrådene til å sende sakspapirene til en
adresse som klager har kontroll over og innklagede ikke vet om, eller
(2) De som ikke bryr seg om inkassosakene som ramler inn har ingenting
som inkassoselskapene kan ta fra dem uansett, og det hele blir bare et
stempel på en unyttig sak som ender med at kreditor taper enda mer
penger mens inkassoselskapene tjener grovt på prosesskostnadene.
Uteblivelsesdommen er en styggedom som bare eksisterer fordi de som har
politisk makt i dette landet mener at visse grupper mennesker ikke skal
ha protest-rett når samfunnet kjører over dem enda en gang.
To ting bør gjøres for at Forliksrådene skal gjenvinne tapt legitimitet:
(1) Alle dokumenter må sendes rekommandert, og
(2) Saksdokumenter som ikke avhentes innen fristen medfører at de må
forkynnes slik alle andre rettsdokumenter forkynnes.
Kostnadene for rekommanderte sendinger betales naturligvis av klageren i
første omgang, som får dekket det på samme måte som de får dekket
rettsgebyret dersom de vinner saken. Ekstra kostnader for å forkynne
til kunder som ikke henter posten påløper naturligvis.
To ting bør også gjøres for at inkassobransjen skal gjenvinne tapt
legitimitet:
(1) Inkassoselskapets utgifter må betales på forskudd av de som sender
saker til inkasso, og tilsvarende for offentlige gebyrer, og
(2) Inkassogebyrene må ikke øke i størrelse slik at inkassobyråene
tjener på å hale ut saken og tjener på å stille umulige krav til de
fattige debitorene, men skal være en fast pris per oppdrag.
Dette kan høres ut som en bonanza for kjeltringer som vil lure seg unna
å betale, men resultatet av dagens opplegg er en bonanza for kjeltringer
som svindler kundene sine, leverer dårlige produkter, eller truer med
inkasso for å hevne seg på misfornøyde kunder.
Det finnes idag /ingen/ kontroll med inkassoselskapene og Forliksrådenes
behandling av sakene. Det gjennomføres /ikke/ dobbelt-blind-tester på
inkassoselskapene og rettsapparatet slik at man vet hvordan de håndterer
/kjente/ falske og bestridte krav. Det er med andre ord ingen organisert
kvalitetskontroll med dette apparatet som rammer utrolig mange som ikke
klarer å forsvare seg i dagens samfunn.
Når jeg kan rammes av et Forliksråd som underslår dokumenter som svekker
saken (oppsigelser av tjenester der klageren fortsetter å fakturere for
dem), underslår å nevne at saken var så dårlig belyst av klager at de
ikke visste hva den gjaldt og ikke forstod den muntlige forklaringen, og
misrepresenterer hva jeg sa i domsslutningen (at jeg hadde bestilt og
benyttet tjenestene, noe jeg understreket at jeg hadde betalt for, og
/så/ sa dem opp før fornyelsen), da er det svært vanskelig å forestille
seg hvordan mennesker som stiller langt svakere enn jeg gjør, overlever
den behandlingen som Lindorff setter inn mot de som protesterer på
kravene de fremmer for de kjeltringene de har som klienter. Det er det
kjeltringforetaket som tok seg av naggum.net som står bak dette kravet,
og de er frekke nok til å kreve betalt for fornyelse av domenet for den
/samme/ perioden som de solgte det til en russer som har laget pornoside
av det. Det er ingen stor oppgave å finne ut hvem dette var, men jeg
vil understreke at det ikke er Webhuset.no, som er min nye leverandør og
som gjør en fremragende jobb på alle måter.
Jeg skammer meg over å være nordmann og ha hatt tillit den spesielle
norske utgaven av rettsstaten etter å ha opplevet alt dette her.
--
Erik Naggum, Oslo, Norway | HTML mail is discarded unread | 2004-173