Utlegg av bøye
Eirik Holtedahl
(egen strandlinje), og er inne i en bukt. Det er en brygge på eiendommen som
stikker ca. 3 m ut i sjøen. Bukta er ca. 150-200 meter bred og ca. 50 m ut
fra land (vår tomt) har noen naboer (2 stk, begge har strandtomt lenger inne
i bukta) lagt ut tre bøyer slik at de kan ha båter liggende på svai der.
Disse bøyene er strengt tatt ikke til sjenanse for oss når vi har båter
fortøyd ved vår brygge. Jeg ønsker imidlertid selv å legge ut en egen bøye
utenfor vår tomt (men nærmere vår brygge enn naboenes bøyer), slik at vi kan
kan ha en egen båt liggende på svai like ved bryggen. Men pga. naboenes
bøyer kan det fort blir det for trangt hvis det skulle ligge en seilbåt i
hver bøye.
Spørsmålet da er om at jeg kan kreve at naboene fjerner/flytter sine bøyer
slik at jeg får plass til egen båt, eller styres dette etter først til
mølla-prinsippet, eller er det andre regler som gjelder?
Den ene naboens bøye har ligget der i ca. 10-12 år, den andre naboens bøyer
ligger der nå på tredje året. Det vil være lite hensiktsmessig for naboene å
legge bøyene utenfor sine respektive eiendomer fordi det er for grunt der,
og det ligger skjær der.
Buktas profil er slik at det fra land skråner relativt bratt ned til 3-4 m.
dyp, og deretter er bunnen flat helt over til motstående side. Det er
kommunen som er eier på motstående side (friareal).
Hvis noen har noen svar, setter jeg pris på det.
- Eirik
Jan
"Eirik Holtedahl" <ei...@holtedahl.net> wrote in message
news:3cf4df1a$1...@news.broadpark.no...
Ingen har lovt til å legge ut bøye uten godkjenning av offentlig myndighet.
Se tråden nedenfor: "Lover og regler for båter på svai".
Jan
Ola Viken
<ei...@holtedahl.net> :
Jeg tror vi må begynne med å få avklart hvem som eier sjøbunnen der
bøyene ligger. Bøyer forankret i bunnen på din eiendom, skal du
normalt ikke måtte godta. Vassdragsloven § 4 bør gi deg en formening
om hvem som eier sjøbunnen.
http://www.lovdata.no/all/tl-19400315-003-001.html#4
Loven gjelder i utgangspunktet ikke for sjøen, men bestemmelsene for
eiendommens grenser benyttes i hovedsak tilsvarende for eiendom ved
sjøen. Det enkle utgangspunkt her vil være å se hvilken strandeiendom
bøyefestene ligger nærmest. (Prinsippene i) § 4 kan imidlertid bare
brukes for å fastsette grensene mellom de naboeiendommene på land, og
gir ikke svar på hvor langt ut i sjøen eiendommen strekker seg.
Hovedregelen er at eiendommen strekker seg ut til marbakken når sådan
kan påvises, og ellers - når det er langgrunt - ut til to meters dybde
(ved lavvann). Det kan være at hele bukta her ligger innefor
marbakken, samtidig som det er bratt helt fra land. Da er du i en
artig situasjon; det er ingen rettspraksis som avklarer hvor langt ut
eiendomsgrensen går. Det betyr at du kanskje kan få ført dette
spørsmålet helt til Høyesterett..... Det ville i hvert fall være artig
for oss jurister å få spørsmålet avklart der....
OV
-
----------------------------------------------------------------------
Advokat Ola Viken, Risløkkveien 28, 0580 Oslo
Tlf.: 22 64 11 06 - Fax: 22 64 04 46 - E-post: adv.ol...@c2i.net
Per
"Ola Viken" <adv.ol...@c2i.fjern.no> wrote in message
news:tnkafu8ict2jhrinl...@4ax.com...
Tomtegrensen ved sjøen går vel ned til vannlinjen ?
Tenker bl.a. på den frie jakten, som kan utøves helt inntil strandkanten.
Eiendomsrett utover i vannspeilet et stykke rimer dårlig med det, syns jeg.
Thomas Lundquist
> Spørsmålet da er om at jeg kan kreve at naboene fjerner/flytter sine bøyer
> slik at jeg får plass til egen båt, eller styres dette etter først til
> mølla-prinsippet, eller er det andre regler som gjelder?
har du i det hele tatt spurt dem om dere sammen kan reorganisere
bøyene slik at det blir plass til alle?
ez
--
Det er mye protein i bambus.
Siteringsproblemer? : http://home.online.no/~vidaandr/news/OBSquoting.html
Thomas Tellander
"Thomas Lundquist" <er...@zelow.no> skrev
> > Spørsmålet da er om at jeg kan kreve at naboene fjerner/flytter sine
bøyer
> > slik at jeg får plass til egen båt, eller styres dette etter først til
> > mølla-prinsippet, eller er det andre regler som gjelder?
>
> har du i det hele tatt spurt dem om dere sammen kan reorganisere
> bøyene slik at det blir plass til alle?
>
Godt spørsmål.
Det finnes også en mengde eldre "rettigheter" knyttet opp mot
gamle bruksnummere - som f.eks. rettigheter til båtplasser,
tømmerrettigheter og fri ferdsel, (ofte fastsatt i skjøte) og disse vil
overstyre en
relativt ny hyttetomts preferanser for havet/sjøen utenfor stuevinduet som
man _selvfølgelig_ ikke eier.
Uansett er dette et godt råd. Hvis man begynner å krangle om slike ting
er det kjapt over på parkeringsplasser, stier, veien og trærne på
eiendommene.
Jan
>
> Hvis noen har noen svar, setter jeg pris på det.
>
> - Eirik
>
Utlegg av bøye skal i prinsippet godkjennes av offentlig myndighet.
Eksempelvis se informasjon fra Halden Havnevesen:
http://www.haldenhavn.no/outer_frameset.htm?start=havnevesenet
Det fremgår her:
"Halden havnevesen har sitt myndighetsområde innen Halden havnedistrikt som
strekker seg langs den kystlinjen som ligger innen Halden Kommune.
Havnevesenet har ansvar for drift av Halden Havn, Halden Gjestehavn og de
kommunale småbåthavner."
Videre:
" Plassering av enhver bøye eller moring skal godkjennes og registreres av
Halden havnevesen ved Havnesjef Øyvind Johannessen."
Jan
Ola Viken
:
Nei. Selve vassdragsloven gjelder bare for elver/innsjøer. Når det
gjelder grensen i sjøen er det rettspraksis som er den primære
rettskilde. Imidlertid; prinsippene i vassdragsloven er i all hovedsak
de samme som anvendes for sjøen. Noen forskjeller er det, f.eks.
marbakke-regelen, tometerskoten (som i motsetning til for vassdrag
skal fastsettes ved middels lavvann) osv.
>Tomtegrensen ved sjøen går vel ned til vannlinjen ?
Det er i Danmark. I Norge går den ved marbakken hvis den kan påvises.
Ellers går den ved to meters dybde. (Og i en del tilfeller vet vi ikke
helt.)
>Tenker bl.a. på den frie jakten, som kan utøves helt inntil strandkanten.
Det har nok heller da relasjoner til jaktregler enn til
eiendomsgrenser.
>Eiendomsrett utover i vannspeilet et stykke rimer dårlig med det, syns jeg.
Strandeieren eier uansett ikke vannspeilet, men bunnen.... :-)
Ola Viken
<ttel...@remove.spam.online.no> :
>> > Spørsmålet da er om at jeg kan kreve at naboene fjerner/flytter sine
>bøyer
>> > slik at jeg får plass til egen båt, eller styres dette etter først til
>> > mølla-prinsippet, eller er det andre regler som gjelder?
>>
>> har du i det hele tatt spurt dem om dere sammen kan reorganisere
>> bøyene slik at det blir plass til alle?
>>
>
>Godt spørsmål.
>Det finnes også en mengde eldre "rettigheter" knyttet opp mot
>gamle bruksnummere - som f.eks. rettigheter til båtplasser,
>tømmerrettigheter og fri ferdsel, (ofte fastsatt i skjøte) og disse vil
>overstyre en
>relativt ny hyttetomts preferanser for havet/sjøen utenfor stuevinduet som
>man _selvfølgelig_ ikke eier.
Nei, man eier ikke havet, men bunnen som havet flyter over. Disse
bøyene må festes et sted, og da blir det raskt et spørsmål hvem som
eier bunnen der bøyene skal festes.
>Uansett er dette et godt råd. Hvis man begynner å krangle om slike ting
>er det kjapt over på parkeringsplasser, stier, veien og trærne på
>eiendommene.
Det er alltid en god ide å begynne med å snakke med naboene før man
starter med advokatene, ja.
Per
>
Nils Chr. Framstad
"Per" <perp...@hotmail.com> writes:
> > Strandeieren eier uansett ikke vannspeilet, men bunnen.... :-)
> >
> Det er da bunnen man står på når man jakter :-)
Ikke fra båt, forhåpentligvis?
--
mailto:n...@math.uio.no
"Terrorists believe that anything goes in the name of their cause.
The fight against terror must not buy into that logic."
-- Human Rights Watch: <URL:http://hrw.org/press/2002/01/wr2002.htm>
Nils Chr. Framstad
Ola Viken <adv.ol...@c2i.fjern.no> writes:
> Da er du i en artig situasjon; det er ingen rettspraksis som
> avklarer hvor langt ut eiendomsgrensen går. Det betyr at du kanskje
> kan få ført dette spørsmålet helt til Høyesterett..... Det ville i
> hvert fall være artig for oss jurister å få spørsmålet avklart
> der....
Burde ikke "dere" sponse slike saker? :)
Berammes før eksamen, dom faller før sensur, eller enda bedre: etter
sensur men før klagefrist ;>
Jarle H Knudsen
wrote:
>" Plassering av enhver bøye eller moring skal godkjennes og registreres av
>Halden havnevesen ved Havnesjef Øyvind Johannessen."
Så man kan ikke fritt legge ut bøye der man selv eier havbunnen? Hva
er hjemmelen for det?
JHK
Jan
"Jarle H Knudsen" <jh...@jarle.com> wrote in message
news:9vubfuo9anb2rtt78...@4ax.com...
>
> Så man kan ikke fritt legge ut bøye der man selv eier havbunnen? Hva
> er hjemmelen for det?
>
Hjemmelen er norsk lover og forskrifter. Nå eier man neppe "havbunnen" der
hvor det er dypere enn 2 meter hva gjelder den siden av saken.
Det er nok lagt ut mange bøyer uten tillatelse og som det neppe vil få det.
Jan
Jarle H Knudsen
wrote:
>"Jarle H Knudsen" <jh...@jarle.com> wrote in message
>news:9vubfuo9anb2rtt78...@4ax.com...
>>
>> Så man kan ikke fritt legge ut bøye der man selv eier havbunnen? Hva
>> er hjemmelen for det?
>
>Hjemmelen er norsk lover og forskrifter.
Jeg lurte selvsagt på hvilken lov eller forskrift det er. At hjemmelen
må være i en norsk lov eller forskrif er jo selvfølgelig.
>Nå eier man neppe "havbunnen" der
>hvor det er dypere enn 2 meter hva gjelder den siden av saken.
2 meters dybde ved lavvann er da mer enn nok for å fortøye en båt.
JHK
Per
"Nils Chr. Framstad" <n...@portalen.no> wrote in message
news:n0ak7pm...@tiamat.uio.no...
>
> "Per" <perp...@hotmail.com> writes:
>
> > > Strandeieren eier uansett ikke vannspeilet, men bunnen.... :-)
> > >
> > Det er da bunnen man står på når man jakter :-)
>
> Ikke fra båt, forhåpentligvis?
>
Den frie jakten gjelder også for "vassing" langs strandkanten. Så lenge både
fuglen og jegeren befinner seg loddrett over, eller i vannet, gjelder
regelen om fri jakt.
Det var derfor jeg stusset litt mht eiendomsrett på havbunnen.
Johan Poppe
>
>"Jarle H Knudsen" <jh...@jarle.com> wrote in message
>news:9vubfuo9anb2rtt78...@4ax.com...
>>
>> Så man kan ikke fritt legge ut bøye der man selv eier havbunnen? Hva
>> er hjemmelen for det?
>>
>
>Hjemmelen er norsk lover og forskrifter.
Kan du spesifisere _hvilke_ lover og forskrifter? Og er dette en
generell regel, eller er det noe en kommune _kan_ vedta?
>Nå eier man neppe "havbunnen" der
>hvor det er dypere enn 2 meter hva gjelder den siden av saken.
>
>Det er nok lagt ut mange bøyer uten tillatelse og som det neppe vil få det.
Det er det nok. Og slik tror jeg ærlig talt det kommer til å fortsette
å være. Min erfaring er at småkommuner ofte har mer enn nok med å
kontrollere adskillig viktigere ting i forhold til Plan- og
bygningsloven, som f.eks hele hytter satt opp uten tillatelse. Å
skulle begynne behandle søknader om bøyer er er lite aktuelt, langt
mindre å starte noen storstilt kontroll av utlagte bøyer.
--
Johan Utne Poppe
Per
Et annet spørsmål er hvordan dybden skal måles ? Hvis det er gjeldene
sjøkartnull som er referanse, så vil eiendomsgrensene endres etter statens
kartverk sine påfunn ? Hvis jeg ikke tar feil, så ble nullreferansen endret
for ikke så lenge siden.
Jan
> On Thu, 30 May 2002 11:27:55 GMT, "Jan" <janabr...@online.no>
> wrote:
>
> >"Jarle H Knudsen" <jh...@jarle.com> wrote in message
> >news:9vubfuo9anb2rtt78...@4ax.com...
> >>
> >> Så man kan ikke fritt legge ut bøye der man selv eier havbunnen? Hva
> >> er hjemmelen for det?
> >
> >Hjemmelen er norsk lover og forskrifter.
>
> Jeg lurte selvsagt på hvilken lov eller forskrift det er. At hjemmelen
> må være i en norsk lov eller forskrif er jo selvfølgelig.
>
Selvsagt? Er du sikker på at det nødvendigvis var så s e l v s a g t slik
du stillte spørsmålet?
Let på http://www.lovdata.no/
Du kan søke på: http://www.lovdata.no/frame-nl.html
Med søkebegrep "bøyer" fikk jeg:
Lov om havner og farvann m.v.
Kapittel V. Kommunens oppgaver og myndighet
Plan- og bygningslov.
Kap. XX. Overgangsbestemmelser.
Linkene jeg fikk på søkebegrepet "bøyer" ble ikke aktive da jeg "limte" de
inn.
Søk selv så kan du finne klartekst for lovhjemmelen. Sannsynligvis finnes
mer om hjemmel enn jeg har referense til her.
Jan
Jarle H Knudsen
wrote:
>
>"Jarle H Knudsen" <jh...@jarle.com> wrote in message
>news:qa4cfu48q3v636t4a...@4ax.com...
>> On Thu, 30 May 2002 11:27:55 GMT, "Jan" <janabr...@online.no>
>> wrote:
>>
>> >"Jarle H Knudsen" <jh...@jarle.com> wrote in message
>> >news:9vubfuo9anb2rtt78...@4ax.com...
>> >>
>> >> Så man kan ikke fritt legge ut bøye der man selv eier havbunnen? Hva
>> >> er hjemmelen for det?
>> >
>> >Hjemmelen er norsk lover og forskrifter.
>>
>> Jeg lurte selvsagt på hvilken lov eller forskrift det er. At hjemmelen
>> må være i en norsk lov eller forskrif er jo selvfølgelig.
>>
>
>Selvsagt? Er du sikker på at det nødvendigvis var så s e l v s a g t slik
>du stillte spørsmålet?
Vi er jo tross alt på no.fag.jus og vi snakker vel om norske farvann.
Jarle H. Knudsen
Johan Poppe
>> >"Jarle H Knudsen" <jh...@jarle.com> wrote in message
>> >news:9vubfuo9anb2rtt78...@4ax.com...
>> >>
>> >> Så man kan ikke fritt legge ut bøye der man selv eier havbunnen? Hva
>> >> er hjemmelen for det?
...
>Let på http://www.lovdata.no/
>
>Du kan søke på: http://www.lovdata.no/frame-nl.html
>
>Med søkebegrep "bøyer" fikk jeg:
>
>Lov om havner og farvann m.v.
> Kapittel V. Kommunens oppgaver og myndighet
>Plan- og bygningslov.
> Kap. XX. Overgangsbestemmelser.
>
>Linkene jeg fikk på søkebegrepet "bøyer" ble ikke aktive da jeg "limte" de
>inn.
>
>Søk selv så kan du finne klartekst for lovhjemmelen. Sannsynligvis finnes
>mer om hjemmel enn jeg har referense til her.
Såvidt jeg klarer å lese meg frem til fra dette er begrensninger på
utlegning av bøyer noe kommunen _kan_ vedta, ikke noe som gjelder
overalt. Din påstand lenger oppe i tråden om at "Utlegg av bøye skal i
prinsippet godkjennes av offentlig myndighet." virker noe forhastet.
Der kommunen ikke har egne forskrifter som sier at man må søke
offentlig myndighet, så behøver man neppe søke offentlig myndighet.
--
Johan Utne Poppe
Ola Viken
<n...@portalen.no> :
>
>Ola Viken <adv.ol...@c2i.fjern.no> writes:
>
>> Da er du i en artig situasjon; det er ingen rettspraksis som
>> avklarer hvor langt ut eiendomsgrensen går. Det betyr at du kanskje
>> kan få ført dette spørsmålet helt til Høyesterett..... Det ville i
>> hvert fall være artig for oss jurister å få spørsmålet avklart
>> der....
>
>Burde ikke "dere" sponse slike saker? :)
>Berammes før eksamen, dom faller før sensur, eller enda bedre: etter
>sensur men før klagefrist ;>
Det blir en sen sensur hvis vi skal vente helt til Høyesterett har
fått uttalt seg... Og synspunktene i lavere domstoler er jo ikke mer
verdt enn studentenes egne vurderinger. :-)
Nils Chr. Framstad
Ola Viken <adv.ol...@c2i.fjern.no> writes:
>
> Den 30 May 2002 12:13:14 +0200 skrev "Nils Chr. Framstad"
> <n...@portalen.no> :
>
> >
> >Ola Viken <adv.ol...@c2i.fjern.no> writes:
> >
> >> Da er du i en artig situasjon; det er ingen rettspraksis som
> >> avklarer hvor langt ut eiendomsgrensen går. Det betyr at du kanskje
> >> kan få ført dette spørsmålet helt til Høyesterett..... Det ville i
> >> hvert fall være artig for oss jurister å få spørsmålet avklart
> >> der....
> >
> >Burde ikke "dere" sponse slike saker? :)
> >Berammes før eksamen, dom faller før sensur, eller enda bedre: etter
> >sensur men før klagefrist ;>
>
> Det blir en sen sensur hvis vi skal vente helt til Høyesterett har
> fått uttalt seg... Og synspunktene i lavere domstoler er jo ikke mer
> verdt enn studentenes egne vurderinger. :-)
Ja, nettopp. Derfor kan man ta en sak som allerede har kommet til
topps -- de lavere instansers meninger er tross alt så dårlige
jukselapper at man like gjerne kan utlevere dem. Siden sensorenes
synspunkter ligger omtrent på nivå av en lavere rettsinstans, ergo ved
forrige innlegg omtrent på nivå av en student, er det bare rett og
rimelig at sensorene rekker å få høre litt mer av prosedyrefekteriet
før de bestemmer seg for hvilke studenter som har rett. Men studentene
må selvfølgelig ha tilgang på fasiten før klagefristen. :)
Thomas Tellander
"Ola Viken" <adv.ol...@c2i.fjern.no> skrev i
>
> Nei, man eier ikke havet, men bunnen som havet flyter over. Disse
> bøyene må festes et sted, og da blir det raskt et spørsmål hvem som
> eier bunnen der bøyene skal festes.
>
Nå er det mulig jeg ikke har fått med meg noe her.
Hvis man kjøper en hyttetomt - er det virkelig slik
at man har eiendomsrett utover det laveste tidevannsmerket.
Muligens bruksrett trodde jeg og er svært interessert
i referanser.
Thomas Tellander
"Thomas Tellander" <ttel...@remove.spam.online.no> skrev
Ops, der fant jeg det:
>> Hovedregelen er at eiendommen strekker seg ut til marbakken når sådan
>> kan påvises, og ellers - når det er langgrunt - ut til to meters dybde.
Jeg må imidlertid si at jeg er overrasket og lurer på hvor reelt dette
eiendomsforholdet er. Er det slik at det er tegnet inn som del av
eiendommene hvis man henvender seg til bygningsrådet og får
kartutsnitt ?
Ola Viken
<ttel...@remove.spam.online.no> :
>
>"Ola Viken" <adv.ol...@c2i.fjern.no> skrev i
>>
>> Nei, man eier ikke havet, men bunnen som havet flyter over. Disse
>> bøyene må festes et sted, og da blir det raskt et spørsmål hvem som
>> eier bunnen der bøyene skal festes.
>>
>
>Nå er det mulig jeg ikke har fått med meg noe her.
>Hvis man kjøper en hyttetomt - er det virkelig slik
>at man har eiendomsrett utover det laveste tidevannsmerket.
Det kommer, naturligvis, an på hvor eiendomsgrensen går. Den som ikke
har strandlinje, har f.eks. normalt heller ikke eiendomsrett utover i
vannet. Hvis man derimot kjøper en hyttetomt med strandlinje, så vil
definitivt det vanlige være at man eier langt utenfor det laveste
tidevannsmerket. Hovedregelen er at man eier ut til marbakken (dvs.
der det begynne rå bli brådypt). Hvis ingen marbakke men langgrunt,
eier man ut til to meters dybde. (Lokal sedvane og rettsoppfatninger
kan medføre enkelte justeringer.)
>Muligens bruksrett trodde jeg og er svært interessert
>i referanser.
De beste referanser her er en hver bok som tar for seg tingsrett.
Ola Viken
<ttel...@remove.spam.online.no> :
>> Nå er det mulig jeg ikke har fått med meg noe her.
>> Hvis man kjøper en hyttetomt - er det virkelig slik
>> at man har eiendomsrett utover det laveste tidevannsmerket.
>>
>> Muligens bruksrett trodde jeg og er svært interessert
>> i referanser.
>>
>
>Ops, der fant jeg det:
>>> Hovedregelen er at eiendommen strekker seg ut til marbakken når sådan
>>> kan påvises, og ellers - når det er langgrunt - ut til to meters dybde.
>
>Jeg må imidlertid si at jeg er overrasket og lurer på hvor reelt dette
>eiendomsforholdet er. Er det slik at det er tegnet inn som del av
>eiendommene hvis man henvender seg til bygningsrådet og får
>kartutsnitt ?
Eiendomsforholdet er meget reelt. Det er ditt eierforhold som blant
annet kan forhindre naboen å legge brygge inn over din sjøgrunn, som
kan hindre oppankring av båter på din eiendom, som gir deg enerett til
tang og tare og muslinger. (Noen av disse rettighetene har du
forresten utenfor eiendommens grenser også, og da er det mer snakk om
en bruksrett.)
Det er ikke vanlig at de offentlige kart inneholder eiendomsgrensene i
vann.
Kristoffer Ryeng
<adv.ol...@c2i.fjern.no> på disse tastene:
>Det kommer, naturligvis, an på hvor eiendomsgrensen går. Den som ikke
>har strandlinje, har f.eks. normalt heller ikke eiendomsrett utover i
>vannet. Hvis man derimot kjøper en hyttetomt med strandlinje, så vil
>definitivt det vanlige være at man eier langt utenfor det laveste
>tidevannsmerket. Hovedregelen er at man eier ut til marbakken (dvs.
>der det begynne rå bli brådypt). Hvis ingen marbakke men langgrunt,
>eier man ut til to meters dybde. (Lokal sedvane og rettsoppfatninger
>kan medføre enkelte justeringer.)
Hvordan vil dette være i innlandet, med innsjøer? Noen formening om
det?
--
Mvh,
Kristoffer Ryeng
http://home.online.no/~vidaandr/news/OBSquoting.html
Per
Er det rart vi har fått " etablert rettspraksis" for privat eiendomsrett på
sjøbunnen, som
punkt 1: Ikke har hjemmel i norsk lov
punkt 2 : er umulig å stedfeste ved oppmåling (ingen vet hvilken referanse
som gjelder)
punkt 3 : Ikke regulerer hverken ferdsel, jakt, fiske eller fangst ?
punkt 4 : ikke har noen som helst verdi for tomteeieren -jf pkt 1,2,3
Jeg må bare le.
Sjøen er nok fri for alle. Bunnen likeså ;-))
jepp-jepp
"Nils Chr. Framstad" <n...@portalen.no> wrote in message
news:n0ahekp...@tiamat.uio.no...
Per
> >> kan påvises, og ellers - når det er langgrunt - ut til to meters dybde.
>
rettspraksis tilsier at dette også gjelder i sjøen, det kan umulig være
prejudikater fra høyesterett ihvertfall. Det er nok heller diverse
sammenblanding av private interesser og jus langt tilbake i tid som ligger
bak noe slikt. Tidligere i tråden har det vært etterlyst nettopp et
prejudikat, og det synes å være på høy tid. All annen rettspraksis og
praksis fra politimyndigheten tilsier at sjøen er fri for alle, og det
gjelder ferdsel, jakt, fangst og fiske helt opp i fjæresteienene. Og når det
gjelder faste installasjoner i sjøen, slik som bøyer og moringer, brygger,
moloer etc, er det offentlige myndigheter som skal ta stillingn til det.
Slik bør og skal det det være.
Per
"Nenseth, Hans Petter" <hpn...@scheen.no> wrote in message
news:om7dfuk5qkm3ff99r...@4ax.com...
> Per rablet:
>
> >Hva er dette for noe ?
>
> Det er en newsgruppe med jus som tema.
> Les charteret (http://www.usenet.no)
>
> Finner du frem kan du og lese litt om sitering.
>
> >Sjøen er nok fri for alle. Bunnen likeså ;-))
>
> Du mener det nok godt og er god på bunn.
> --
> HPN
> http://hpn.dns2go.com/
Ola Viken
<k-r...@online.no> :
>Thu, 30 May 2002 21:17:18 GMT trykket Ola Viken
><adv.ol...@c2i.fjern.no> på disse tastene:
>
>>Det kommer, naturligvis, an på hvor eiendomsgrensen går. Den som ikke
>>har strandlinje, har f.eks. normalt heller ikke eiendomsrett utover i
>>vannet. Hvis man derimot kjøper en hyttetomt med strandlinje, så vil
>>definitivt det vanlige være at man eier langt utenfor det laveste
>>tidevannsmerket. Hovedregelen er at man eier ut til marbakken (dvs.
>>der det begynne rå bli brådypt). Hvis ingen marbakke men langgrunt,
>>eier man ut til to meters dybde. (Lokal sedvane og rettsoppfatninger
>>kan medføre enkelte justeringer.)
>
>Hvordan vil dette være i innlandet, med innsjøer? Noen formening om
>det?
Ja. For elver og bekker har du vassdragsloven § 2.
http://www.lovdata.no/all/tl-19400315-003-001.html#2
Grensen går her ved den såkalte "djupålen", dvs. den dypeste renna i
elva.
For innsjøer gjelder vassdragsloven § 3.
http://www.lovdata.no/all/tl-19400315-003-001.html#3
Her må man følge bunnen for å se hva som naturlig tilhører eiendommen
på hver side av innsjøen. I hovedsak betyr det at eiendommen går ned
til det dypeste sted i innsjøen, og deretter tilhører bunnen
eiendommen på den andre siden. (Det gjelder særregler for større
innsjøer, der det kan være et "fritt midtstykke" mellom eiendommene på
hver side (men strandeieren vil normalt eie i hvert fall 100 meter ut
fra land).
Ola Viken
:
>Hva er dette for noe ? En sandkasse for jusstudenter ?
>Er det rart vi har fått " etablert rettspraksis" for privat eiendomsrett på
>sjøbunnen, som
>
>punkt 1: Ikke har hjemmel i norsk lov
Det er mye som ikke har hjemmel i "formell" lov, men hvor domstolene
likevel må ta en avgjørelse når det oppstår tvister. Eiendomsretten i
sjøen er et slikt tilfelle. Men, det kan jo være verdt å merke seg at
de prinsippene domstolene bygger på i stor grad kan finnes igjen i den
såkalte vassdragsloven.
>punkt 2 : er umulig å stedfeste ved oppmåling (ingen vet hvilken referanse
>som gjelder)
Slett ikke umulig. Hovedregelen er f.eks. "marbakken". Den lar seg
påvise. Tror det til og med finnes noen prinsipper om hvor bratt
helningen skal være for å fastslå hvor marbakken begynner.
>punkt 3 : Ikke regulerer hverken ferdsel, jakt, fiske eller fangst ?
Men, det argumentet kan du langt på vei anføre når det gjelder
eiendomsretten på land også.
>punkt 4 : ikke har noen som helst verdi for tomteeieren -jf pkt 1,2,3
Kan ha stor verdi. Det å slippe andres bøyer, oppankring og
fiskeoppdrettsanlegg er f.eks. av verdi for grunneieren. Noen vil også
finne tareforekomster interessant på eiendommen sin. Muslinger like
så.
>Jeg må bare le.
Det må jeg også ofte over jusen. Men, akkurat dette med eiendomsretten
til bunnen er ikke det mest hysterisk morsome jeg har hørt om....
>Sjøen er nok fri for alle. Bunnen likeså ;-))
Ja, men først utenfor marbakken.
Ola Viken
:
>> >> Hovedregelen er at eiendommen strekker seg ut til marbakken når sådan
>> >> kan påvises, og ellers - når det er langgrunt - ut til to meters dybde.
>>
>Men dette gjelder for vassdrag, ikke i sjøen !
Nei. I vassdrag finnes det ingen "marbakke". Og tometersgrensen
gjelder heller ikke der, jf. vassdragsloven.
> Det blir påstått at
>rettspraksis tilsier at dette også gjelder i sjøen, det kan umulig være
>prejudikater fra høyesterett ihvertfall. Det er nok heller diverse
>sammenblanding av private interesser og jus langt tilbake i tid som ligger
>bak noe slikt. Tidligere i tråden har det vært etterlyst nettopp et
>prejudikat, og det synes å være på høy tid.
Her har du noen prejudikater:
Rt. 1986 sdie 500, Rt. 1889 side 633, Rt. 1899 side 225, Rt. 1915 side
704, Rt. 1923 II side 48, Rt. 1969 side 613. Rt. 1979 side 37.
>All annen rettspraksis og
>praksis fra politimyndigheten tilsier at sjøen er fri for alle, og det
>gjelder ferdsel, jakt, fangst og fiske helt opp i fjæresteienene.
Du har til og med friluftsloven § 6 som fastslår at ferdsel på sjøen
er fri for alle.
http://www.lovdata.no/all/tl-19570628-016-001.html#6
Lovbestemmelsen er imidlertid et godt bevis for at eiendomsrett
eksisterer i sjøen: Det hadde ikke vært noe poeng å lovfeste
almenhetens rett i sjøen hvis det ikke eksisterte eiendomsrett der.
(Friluftsloven regulerer hva grunneiere må finne seg i av utnyttelse
fra almenheten på egen eiendom.)
>Og når det
>gjelder faste installasjoner i sjøen, slik som bøyer og moringer, brygger,
>moloer etc, er det offentlige myndigheter som skal ta stillingn til det.
>Slik bør og skal det det være.
At det bør være slik, kan godt være. I Danmark er det f.eks. slik at
strandeiere ikke eier lenger enn til vannkanten. I mange land er det
heller ikke privat reiendomsrett over vassamlinger. I det forholdsvis
vannrike Norge, er det imidlertid privat eiendomsrett også ut i
vannet.
Offentlig myndighet må nok i stor grad inn når det gjelder faste
installasjoner i sjøen, men det blir i tillegg til grunneieren.
Per
private eiendomsrett "et sted ved elvemunningen"
NOU 1988:16 fastslår at "en strandeier skal eie minst 30 meter ut i sjøen,
regnet ved lavvann".
Vel, jeg må vel spise hatten min ved denne anledning, Selv om jeg må si at
denne jusen er temmelig tvilsom, for å si det mildt. Men hvem var det som sa
at jus var kjedelig ?
(Den som hadde vært 18 år igjen...)
"Ola Viken" <adv.ol...@c2i.fjern.no> wrote in message
news:8s8dfugg1qvc3f9cv...@4ax.com...
Per
har du noen innsikt i hva som kom ut av NOU 1994:12, spesielt kap. 8 , som
omhandler nettopp det temaet denne tråden dreier seg om, nemlig
eiendomsrett/bruksrett i sjø og vassdrag ? Har det blitt etablert noen nye
rettsregler, eller er det fritt frem slik som før ?
"Ola Viken" <adv.ol...@c2i.fjern.no> wrote in message
news:t28dfu829264k1mia...@4ax.com...
Per
>
> Ja, men først utenfor marbakken.
>
vannlinjen og vel så det (når det gjelder ferdsel), og ankring av båt er
også noe som er tillatt på omtrent samme vilkår som telting i utmark.
Per
> >Men dette gjelder for vassdrag, ikke i sjøen !
>
> Nei. I vassdrag finnes det ingen "marbakke". Og tometersgrensen
gjelder heller ikke der, jf. vassdragsloven.
Ta deg en tomat, Ola !
marbakke (mar- av norr marr 'hav') bratt skråning utenfor strandområde i en
sjø el. et vann
Per
egen eidendom, mot sjøen. Utover det er det stort sett allemansretten som
gjelder: Fri ferdsel, fritt fiske og fri fangst. Og man kan legge båten sin
på svai et par dager, uten at noen skal skrike for det.
Og mens trådens eminente fagjurist fremdeles leter etter marbakken på hytta
si ved Mjøsa, kan vi andre glede oss over at allemannsretten er sunn og
levende iblant oss. Hurra for det.
Per
bestemmelsen i vassdragsloven IKKE gjelder for havet, at enhver
rettsavgjørelse i den retning burde kvalifisere til offentlig
latterliggjøring av de ansvarlige.
Ola Viken
:
>Siden du tydeligvis besitter både den reelle og formelle kompetansen her,
>har du noen innsikt i hva som kom ut av NOU 1994:12, spesielt kap. 8 , som
>omhandler nettopp det temaet denne tråden dreier seg om, nemlig
>eiendomsrett/bruksrett i sjø og vassdrag ? Har det blitt etablert noen nye
>rettsregler, eller er det fritt frem slik som før ?
Her har du vassressursloven av 2000.
http://www.lovdata.no/all/nl-20001124-082.html
Den er et resultat av den nevnte NOU. Den regulerer imidlertid ikke
eiendomsretten over grunnen, men er i hovedsak en lov som regulerer
bruken av vassressursene og beskyttelsen av disse. Loven innebærer dog
begrensninger i grunneierens råderett over grunnen av hensyn til
vassressursene.
Ola Viken
:
>Akk ja. Noen nøtter er hardere enn andre. I følge NOU 1994:12 opphører den
>private eiendomsrett "et sted ved elvemunningen"
Her er det nok snakk om hvor grensen går mellom reglene for elver og
reglene for sjøen når det gjelder å fastsette eiendomsgrensene. Ved
elvemunningen slutter vassdragsloven å gjelde, og prinsippene for
eiendomsretten i sjøen tar over (ev. vassdragslovens regler om
innsjøer).
>NOU 1988:16 fastslår at "en strandeier skal eie minst 30 meter ut i sjøen,
>regnet ved lavvann".
Denne NOUen er det ennå ikke blitt noen lov av. Rettstilstanden er
derfor noe usikker akkurat når det gjelder dette spørsmålet. NOUen
foreslår at marbakken og tometerskoten fortsatt skal være
hovedreglene, men at strandeieren i hvert fall skal eie 30 meter ut i
sjøen (altså i hovedsak når det er brådypt fra land slik at marbakken
ellers ikke ville gi noen eiendomsrett i sjøen.)
>Vel, jeg må vel spise hatten min ved denne anledning, Selv om jeg må si at
>denne jusen er temmelig tvilsom, for å si det mildt. Men hvem var det som sa
>at jus var kjedelig ?
>(Den som hadde vært 18 år igjen...)
Jusen er sjelden kjedelig, men den kan være ganske grusom å ha med å
gjøre til tider.
Ola Viken
:
Sorry. Uklar kommentar fra min side (den var kun rettet inn mot din
siste setning). Bunnen er (nesten) fri utenfor marbakken. Sjøen er
(nesten) fri helt inn til strandkanten.
Ola Viken
:
>> >>
>> >Men dette gjelder for vassdrag, ikke i sjøen !
>>
>> Nei. I vassdrag finnes det ingen "marbakke". Og tometersgrensen
> gjelder heller ikke der, jf. vassdragsloven.
>
>marbakke (mar- av norr marr 'hav') bratt skråning utenfor strandområde i en
>sjø el. et vann
Hm. Jeg har hatt det for meg at marbakken var avledet av noe latinsk
mare, men kanskje det er norrønt i stedet for. Uansett; om skråningen
kan betegnes som marbakke også i ferskvann, så gjelder ikke
marbakkeprinsippet der, iht. vassdragsloven.
Ola Viken
:
I det vesentlige og i resultat enig (bortsett fra hytte).
Ola Viken
:
Rettsavgjørelser når det gjelder eiendomsretten i havet kan spore sine
kilder i hvert fall tilbake til Gulatingsloven o.l.
Per
er. Særlig stor verdi for tomteeieren kan det ikke ha, det dreier seg vel
mer om en slags bruksrett enn om en eiendomsrett.
"Ola Viken" <adv.ol...@c2i.fjern.no> wrote in message
news:puedfuct6d3u7c1tp...@4ax.com...
Per
Men siden disse tingene er såpass uavklart som det har kommet frem her, så
burde noe gjøres med det. Men det nytter vel ikke å rope DØØØØRRRUMMM så
høyt vi kan, antagelig. Det må vel sterkere lut til. Som å pålegge ham å
flytte brygga si. Da skulle det nok blitt vei i vellinga.
"Ola Viken" <adv.ol...@c2i.fjern.no> wrote in message
news:nkfdfu0sot4sgoa57...@4ax.com...
Ola Trygve Kvitle
>
> Nei, man eier ikke havet, men bunnen som havet flyter over. Disse
> bøyene må festes et sted, og da blir det raskt et spørsmål hvem som
> eier bunnen der bøyene skal festes.
>
Så man kan ha en bøye over en annens bunn dersom forankringene
for denne bøyen ligger på naboenes bunn(er)?
Ola Trygve Kvitle
Per
"Ola Trygve Kvitle" <o...@c2i.net> wrote in message
news:3CF6E4...@c2i.net...
Jeg har ennå til gode å se hvilke rettigheter denne såkalte "eiendomsretten"
til sjøbunnen gir. For alle praktiske formål har Herr og Fru Hvermansen like
stor bruksrett til sjø/sjøbunn som den som eier landområdet som grenser til
sjøkanten. Såvidt jeg kan se.
Mulig denne eiendomsretten ville tre i funksjon hvis det var snakk om å bore
etter olje eller å grave etter gull, men det er jo lite plass å gjøre det på
da, hvis marbakken/2-metersregelen skal gjøres gjeldende......
Per
> Den Fri, 31 May 2002 01:09:40 +0200 skrev "Per" <perp...@hotmail.com>
> :
>
> >Siden du tydeligvis besitter både den reelle og formelle kompetansen her,
> >har du noen innsikt i hva som kom ut av NOU 1994:12, spesielt kap. 8 ,
som
> >omhandler nettopp det temaet denne tråden dreier seg om, nemlig
> >eiendomsrett/bruksrett i sjø og vassdrag ? Har det blitt etablert noen
nye
> >rettsregler, eller er det fritt frem slik som før ?
>
> Her har du vassressursloven av 2000.
>
> http://www.lovdata.no/all/nl-20001124-082.html
>
> Den er et resultat av den nevnte NOU. Den regulerer imidlertid ikke
> eiendomsretten over grunnen, men er i hovedsak en lov som regulerer
> bruken av vassressursene og beskyttelsen av disse. Loven innebærer dog
> begrensninger i grunneierens råderett over grunnen av hensyn til
> vassressursene.
Og det går da helt klart frem av §1-3 at lovens virkeområde ikke innbefatter
sjø/hav....
Per
Uansett er rettstilstand mht bruksrett av sjøbunn helt håpløst uklar.
Virkelig noe å gripe fatt i for ambisiøse nyansatte i dep.
"Thomas Skogestad" <tskogest...@jusstud.uio.nospam.invalid> wrote in
message news:32317981...@oakhurst.yi.org...
> * Ola Viken
>
> | Jusen er sjelden kjedelig, men den kan være ganske grusom å ha med å
> | gjøre til tider.
>
> Det kan ofte være kjedelig å skrive jus. Særlig til eksamen. Selv om man
> kan stoffet blir etter noen timer gkerne slik at man tenker at man må
holde
> på i hele to timer til. Jeg holdt på å sovne. Litt ekstra spennende ble
det
> når viste seg at Thomas ikke kunne telle og mente at det vare 1 time og 15
> minutter til klokka var fire og eksamen var over da klokken viste kvart på
> to.
>
> (P.S. Ikke se på tidspunkt i header.)
>
> (Fbi ger gvzre søe rxfnzra.)
>
> --
> http://www.lovdata.no/litt/rkp/bing-1982-0.html
> http://folk.uio.no/olavt/undervisning/oppgave/rtf.29769.html
> http://www.jus.uio.no/studier/eksamen/oppgaver/pfdel/2002_v_oppg3.html
>
http://www.cbsnews.com/stories/2002/04/25/60minutes/rooney/main507243.shtml
Per
"Johan Poppe" <stud23...@student.uib.no> wrote in message
news:024cfuc132oa77kal...@4ax.com...
> "Jan" <janabr...@online.no> skrev:
>
> >
> >"Jarle H Knudsen" <jh...@jarle.com> wrote in message
> >news:9vubfuo9anb2rtt78...@4ax.com...
> >>
> >> Så man kan ikke fritt legge ut bøye der man selv eier havbunnen? Hva
> >> er hjemmelen for det?
> >>
> >
> >Hjemmelen er norsk lover og forskrifter.
>
> Kan du spesifisere _hvilke_ lover og forskrifter? Og er dette en
> generell regel, eller er det noe en kommune _kan_ vedta?
>
> >Nå eier man neppe "havbunnen" der
> >hvor det er dypere enn 2 meter hva gjelder den siden av saken.
> >
> >Det er nok lagt ut mange bøyer uten tillatelse og som det neppe vil få
det.
>
> Det er det nok. Og slik tror jeg ærlig talt det kommer til å fortsette
> å være. Min erfaring er at småkommuner ofte har mer enn nok med å
> kontrollere adskillig viktigere ting i forhold til Plan- og
> bygningsloven, som f.eks hele hytter satt opp uten tillatelse. Å
> skulle begynne behandle søknader om bøyer er er lite aktuelt, langt
> mindre å starte noen storstilt kontroll av utlagte bøyer.
Der har du nok rett. Og en bøye er da veldig enkel å fjerne også, hvis det
skulle komme et rettskraftig pålegg om det.
Bøyer i den forstand vi snakker om her kan vel knapt regnes som faste
installasjoner heller, men mer som provisorier. Og da er det allemannsretten
som kommer til anvendelse, dvs at det kan man fritt gjøre under visse
forutsetninger......
Nils Chr. Framstad
"Per" <perp...@hotmail.com> writes:
> Hva er dette for noe ? En sandkasse for jusstudenter ?
Det også. no.fag.jus er ikke uten usaklige hobbyjurister. Beklager at
jeg plaaaaaget stakkarslilledeg i stedet for å sette follow-up ;>
Per
"Nils Chr. Framstad" <n...@portalen.no> wrote in message
news:n0avg94...@tiamat.uio.no...
Ola Viken
:
>> >> >Sjøen er nok fri for alle. Bunnen likeså ;-))
>> >>
>> >> Ja, men først utenfor marbakken.
>> >>
>> >Akkurat der tar du nok feil. Ferdsel, fiske og jakt er tillatt helt
>inntil
>> >vannlinjen og vel så det (når det gjelder ferdsel), og ankring av båt er
>> >også noe som er tillatt på omtrent samme vilkår som telting i utmark.
>>
>> Sorry. Uklar kommentar fra min side (den var kun rettet inn mot din
>> siste setning). Bunnen er (nesten) fri utenfor marbakken. Sjøen er
>> (nesten) fri helt inn til strandkanten.
>Det er sikkert veldig mange som er interessert i hva dette "nesten" egentlig
>er. Særlig stor verdi for tomteeieren kan det ikke ha, det dreier seg vel
>mer om en slags bruksrett enn om en eiendomsrett.
Når det gjelder bunnen utenfor marbakken, er det først og fremst tang-
og tareforekomster som kan være forbeholdt grunneieren innenfor. Det
kan også tenkes at strandeieren har en særrett til sand utenfor
eiendommens grense. Når det gjelder sjøen innenfor marbakken har i
hvert fall strandeieren enerett til fiske av anadrome laksefisk med
div. redskaper.
Ola Viken
<o...@c2i.net> :
Ikke nødvendigvis. Selv om grunneieren eier bunnen og ikke vannet, kan
han ha eierbeføyelser også oppover i vannlaget, og videre oppover i
luften. Som substans er vannet eierløst, men ikke området.
Ola Viken
:
>
>> > Nei, man eier ikke havet, men bunnen som havet flyter over. Disse
>> > bøyene må festes et sted, og da blir det raskt et spørsmål hvem som
>> > eier bunnen der bøyene skal festes.
>> >
>>
>> Så man kan ha en bøye over en annens bunn dersom forankringene
>> for denne bøyen ligger på naboenes bunn(er)?
>
>Jeg har ennå til gode å se hvilke rettigheter denne såkalte "eiendomsretten"
>til sjøbunnen gir. For alle praktiske formål har Herr og Fru Hvermansen like
>stor bruksrett til sjø/sjøbunn som den som eier landområdet som grenser til
>sjøkanten. Såvidt jeg kan se.
Nå har du vel litt tungt for det.... Nettopp det å kunne nekte andre å
legge bøye på eiendommen er jo en rettighet som grunneieren har.
Grunneieren kan hindre at andre legger brygger utover eiendommen hans.
Grunneieren har også enerett til alle havets frukter som vokser på
bunnen.
Ola Viken
:
>> Det er det nok. Og slik tror jeg ærlig talt det kommer til å fortsette
>> å være. Min erfaring er at småkommuner ofte har mer enn nok med å
>> kontrollere adskillig viktigere ting i forhold til Plan- og
>> bygningsloven, som f.eks hele hytter satt opp uten tillatelse. Å
>> skulle begynne behandle søknader om bøyer er er lite aktuelt, langt
>> mindre å starte noen storstilt kontroll av utlagte bøyer.
>
>Der har du nok rett. Og en bøye er da veldig enkel å fjerne også, hvis det
>skulle komme et rettskraftig pålegg om det.
>Bøyer i den forstand vi snakker om her kan vel knapt regnes som faste
>installasjoner heller, men mer som provisorier. Og da er det allemannsretten
>som kommer til anvendelse, dvs at det kan man fritt gjøre under visse
>forutsetninger......
Jeg tror du misforstår allemannsretten litt. Den viktigste
forutsetning for at man har en allemannsrett, er at en slik rett
finnes. Å kaste ut bøyer hvor man måtte føle for på annen manns
eiendom, er defiitivt ikke en del av allemannsretten.
Anders Herbjørnsen
<adv.ol...@c2i.fjern.no> wrote:
>Når det gjelder sjøen innenfor marbakken har i
>hvert fall strandeieren enerett til fiske av anadrome laksefisk med
>div. redskaper.
Så dersom du står på land (annen manns eiendom) og fisker laks eller
sjøørret med stang, må du passe på å slutte å fiske når sluk (eller
hva man nå bruker) har kommet til marbakken? Interessant :-)
Anders
Frank
Eneretten kan faktisk dra seg laangt utover marbakken ift
laksefiske, som spesielt gjelder fiske med fast redskap (garn
og not).
Vel heller ikke vanskelig å se at fiske med stang fra land også
kan betegnes *fast* redskap (liknende redskap) på en måte, snøret
er festet i deg -- som står på stranden/grunnen.
Tankevekkende at man samtidig kan dorge seg forbi stranden, i
respektfull avstand naturligvis -- slik at du ikke kolliderer
med grunneiers enerett til laksefisket.
Legg også merke til 250-meters regel ift elver/bekker.
---
http://www.lovdata.no/all/tl-19920515-047-004.html#16:
"...
b. I sjøen har grunneieren enerett til fiske etter anadrome
laksefisk med faststående bundne redskaper så langt hans
grunn går.
c. I sjøen har eieren av nærmest tilstøtende grunn enerett
til fiske etter anadrome laksefisk med kilenot, lakseverp,
krokgarn, bunngarn med faste pelestikk eller liknende
redskap. Eneretten omfatter også retten til å sette ut
ledegarn, redskapsfortøyninger o.l. Retten gjelder i den
utstrekning dette må anses naturlig når hensyn tas til de
stedlige forhold som bunnformasjoner og avstanden fra
grunneierens eiendom til vedkommende fiskeplass, eller den
sedvanemessige utøving av fisket.
Eneretten for eieren av nærmest tilstøtende grunn gjelder
også for øy, holme eller skjær som ikke ligger under havflaten
ved vanlig flo sjø.
Ved utløpet av elv hvor anadrome laksefisk går opp, har
eieren av den nærmest tilstøtende grunn enerett til slikt
fiske med kastenot ut til 250 meter fra utløpet.
I fjord eller sund strekker eneretten seg ikke i noe tilfelle
lenger enn til en fjerdedel av fjordens eller sundets bredde
ved vanlig fjære sjø midtsommers, målt så vidt mulig på tvers
av fjordens eller sundets retning på hvert punkt. ..."
Ola Viken
<Anders.He...@start.no> :
Tror ikke stang er blant de redskaper som er nevnt i laksefiskeloven
(§ 16 eller noe slikt er det vel). :-)
Per
påst at å legge ut en bøye er en provisorisk innretning, på line med å kaste
ut en dregg, Noe annet er brygger/moloer. Du tøyer nok eiendomsretten litt
utover retttspraksis hvis du erklæeer at all virksomhet eller aktivitet i
sjøen innennfor marbakken kan reguleres av grunneier. Det er jo det du i
realiteten sier.
"Ola Viken" <adv.ol...@c2i.fjern.no> wrote in message
news:7gnefu473dahr7qa2...@4ax.com...
Tor Høili
hva en kan legge ut i vannet. Jeg kan ikke se at den som egentlig regulerer
dette er nevnt.
Det er LOV OM SALTVANNSFISKE MV § 26 som lyder:
Se§ 26. Forbud mot å etterlate gjenstander i sjøen.
Det er forbudt å kaste i sjøen redskaper og andre gjenstander som kan
hemme utøvelsen av fisket, skade fisk, fiskeredskaper eller sette fartøy i
fare. Det er også forbudt å la redskaper, fortøyninger og andre gjenstander
unødvendig bli stående igjen i sjøen eller på bunnen.
Den som handler i strid med denne paragraf er forpliktet til å rydde
opp og fjerne gjenstandene. Fiskeridirektoratet kan gi pålegg om rydding og
fjerning.
Etterkommes ikke pålegg gitt i medhold av annet ledd, kan
Fiskeridirektoratet iverksette nødvendige tiltak for den ansvarliges regning
og risiko. Utgifter ved slike tiltak er tvangsgrunnlag for utlegg.
Endret ved lov 11 juni 1993 nr. 83. - Gjelder iflg. res. 10 aug 1984 nr.
1552 så langt den passer for annen virksomhet enn fiske.
Om bukta deres er en låssettingplass, kan det risikeres at ulovlige bøyer
blir fjernet av Fiskerioppsynet, og at eier må betale for dette
Så sannsynligvis har du like liten rett til å legge ut bøya som de andre, og
etter som jeg skjønner er det knekkende likegyldig hvem som har lagt ut
først og sist. De andre har ikke noe mer rett til plassen enn deg.
"Eirik Holtedahl" <ei...@holtedahl.net> skrev i melding
news:3cf4df1a$1...@news.broadpark.no...
> Vi har en hytte ved sjøen i Vestfold. Hytta har ligger ca. 15 m fra sjøen
> (egen strandlinje), og er inne i en bukt. Det er en brygge på eiendommen
som
> stikker ca. 3 m ut i sjøen. Bukta er ca. 150-200 meter bred og ca. 50 m ut
> fra land (vår tomt) har noen naboer (2 stk, begge har strandtomt lenger
inne
> i bukta) lagt ut tre bøyer slik at de kan ha båter liggende på svai der.
>
> Disse bøyene er strengt tatt ikke til sjenanse for oss når vi har båter
> fortøyd ved vår brygge. Jeg ønsker imidlertid selv å legge ut en egen bøye
> utenfor vår tomt (men nærmere vår brygge enn naboenes bøyer), slik at vi
kan
> kan ha en egen båt liggende på svai like ved bryggen. Men pga. naboenes
> bøyer kan det fort blir det for trangt hvis det skulle ligge en seilbåt i
> hver bøye.
>
> Spørsmålet da er om at jeg kan kreve at naboene fjerner/flytter sine bøyer
> slik at jeg får plass til egen båt, eller styres dette etter først til
> mølla-prinsippet, eller er det andre regler som gjelder?
>
> Den ene naboens bøye har ligget der i ca. 10-12 år, den andre naboens
bøyer
> ligger der nå på tredje året. Det vil være lite hensiktsmessig for naboene
å
> legge bøyene utenfor sine respektive eiendomer fordi det er for grunt der,
> og det ligger skjær der.
>
> Buktas profil er slik at det fra land skråner relativt bratt ned til 3-4
m.
> dyp, og deretter er bunnen flat helt over til motstående side. Det er
> kommunen som er eier på motstående side (friareal).
>
> Hvis noen har noen svar, setter jeg pris på det.
>
> - Eirik
>
>
>
>
Jarle H Knudsen
wrote:
>Her er det tydeligvis lett i alle mulige lover og forskrifter for å finne
>hva en kan legge ut i vannet. Jeg kan ikke se at den som egentlig regulerer
>dette er nevnt.
>Det er LOV OM SALTVANNSFISKE MV § 26 som lyder:
Tråden har handlet om utlegg av bøye på privat eiendom. Jeg kan ikke
se at denne loven har virekområde der, ref. $2. Hvis det da ikke
dreier seg om "fiske i sjøen med unntak av fiske etter anadrome
laksefisk" eller "omlasting, landing, transport, oppbevaring og ved
kontroll av omsetning av fisk".
Kan du vise til en forskrift som sier at $26 også skal gjelde annen
virksomhet enn fiske?
JHK
IANAL
Johan Poppe
>Her er det tydeligvis lett i alle mulige lover og forskrifter for å finne
>hva en kan legge ut i vannet. Jeg kan ikke se at den som egentlig regulerer
>dette er nevnt.
>Det er LOV OM SALTVANNSFISKE MV § 26 som lyder:
>
>Se§ 26. Forbud mot å etterlate gjenstander i sjøen.
>
> Det er forbudt å kaste i sjøen redskaper og andre gjenstander som kan
>hemme utøvelsen av fisket, skade fisk, fiskeredskaper eller sette fartøy i
>fare. Det er også forbudt å la redskaper, fortøyninger og andre gjenstander
>unødvendig bli stående igjen i sjøen eller på bunnen.
^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^
Jeg tillater meg å tvile på at denne paragrafen er relevant her. En
fortøyningsbøye som er i noenlunde jevnlig bruk kan neppe sies å være
noe man "unødvendig" lar bli "stående igjen". Med mindre man definerer
all annen bruk av sjøen enn fiske som unødvendig, da - og _så_ høy
prioritet har nok ikke fiskerinæringen i Norge.
>Om bukta deres er en låssettingplass, kan det risikeres at ulovlige bøyer
>blir fjernet av Fiskerioppsynet, og at eier må betale for dette
Nå sier Eirik Holtedahl at naboens bøye har ligget der i 10-12 år, og
når ingen fiskere har krevd å sette steng der på den tiden er dette
neppe noe problem.
>Så sannsynligvis har du like liten rett til å legge ut bøya som de andre, og
>etter som jeg skjønner er det knekkende likegyldig hvem som har lagt ut
>først og sist. De andre har ikke noe mer rett til plassen enn deg.
Dette vil nok landets båteiere bli glad for å høre. Veldig.
--
Johan Utne Poppe
Ola Viken
<tor....@c2i.net> :
>Her er det tydeligvis lett i alle mulige lover og forskrifter for å finne
>hva en kan legge ut i vannet. Jeg kan ikke se at den som egentlig regulerer
>dette er nevnt.
>Det er LOV OM SALTVANNSFISKE MV § 26 som lyder:
>
>Se§ 26. Forbud mot å etterlate gjenstander i sjøen.
>
> Det er forbudt å kaste i sjøen redskaper og andre gjenstander som kan
>hemme utøvelsen av fisket, skade fisk, fiskeredskaper eller sette fartøy i
>fare. Det er også forbudt å la redskaper, fortøyninger og andre gjenstander
>unødvendig bli stående igjen i sjøen eller på bunnen.
>
> Den som handler i strid med denne paragraf er forpliktet til å rydde
>opp og fjerne gjenstandene. Fiskeridirektoratet kan gi pålegg om rydding og
>fjerning.
>
> Etterkommes ikke pålegg gitt i medhold av annet ledd, kan
>Fiskeridirektoratet iverksette nødvendige tiltak for den ansvarliges regning
>og risiko. Utgifter ved slike tiltak er tvangsgrunnlag for utlegg.
>
>Endret ved lov 11 juni 1993 nr. 83. - Gjelder iflg. res. 10 aug 1984 nr.
>1552 så langt den passer for annen virksomhet enn fiske.
>
>Om bukta deres er en låssettingplass, kan det risikeres at ulovlige bøyer
>blir fjernet av Fiskerioppsynet, og at eier må betale for dette
>
>Så sannsynligvis har du like liten rett til å legge ut bøya som de andre, og
>etter som jeg skjønner er det knekkende likegyldig hvem som har lagt ut
>først og sist. De andre har ikke noe mer rett til plassen enn deg.
Neppe. Denne paragrafen forbyr 1) dumping av redskaper og annet i
sjøen som vil hemme utøvelsen av fiske. (Å sette opp bøye kan ikke
likestilles med å kaste noe i sjøen.) 2) å ha redskaper og fortøyning
unødvendig stående i sjøen eller på bunnen. (Å sette opp bøye på egen
grunn for fortøying av båt vil ikke kunne ansees som å ha noe
unødvendig stående i sjøen.