Tvangsmulkt fra SSB
Jarle H Knudsen
som ikke svarer på Folke- og boligtellingen. Men det står ikke noe i
loven eller forskriftene om mulktens størrelse, utover at "ved
fastsetting av mulktens størrelse skal det bl.a. tas hensyn til
oppgavegiverens kostnader ved å oppfylle oppgaveplikten slik at mulkt
får tilstrekkelig forebyggende virkning."
Kan virkelig SSB fastsette denne mulkten etter eget forgodtbefinnende?
Er ikke de å gi byråkratene litt for stor makt?
Selv har jeg selvsagt svart på folke- og boligtellingen.
--
Jarle H. Knudsen
Knut Sparhell
news:dlclau0mk68emt0g6...@4ax.com...
> I medhold av statistikkloven $2-3 kan SSB ilegge tvangsmulkt til de
> som ikke svarer på Folke- og boligtellingen. Men det står ikke noe i
> loven eller forskriftene om mulktens størrelse, utover at "ved
> fastsetting av mulktens størrelse skal det bl.a. tas hensyn til
> oppgavegiverens kostnader ved å oppfylle oppgaveplikten slik at mulkt
> får tilstrekkelig forebyggende virkning."
>
> Kan virkelig SSB fastsette denne mulkten etter eget forgodtbefinnende?
> Er ikke de å gi byråkratene litt for stor makt?
SSB bruker ikke tvangsmulkt overfor privatpersoner, skriver de på <URL:
http://www.ssb.no/fob/tvangsmulkt.html >. Videre står det at mulktens
størrelse altså _skal_ fastsettes slik at det ikke lønner seg å la være,
ut fra at det er visse kostnader forbundet med å fylle ut skjemaene. Jeg
oppfatter det som at størrelsen må begrunnes ut fra slike forhold, og ikke
bare kan settes til en utall multipler av den antatte kostnaden. Mulkten
kommer ikke SSB til gode. Hvis den gjorde det var det veldig betenkelig.
For stor mulkt vil måtte antas føre til inndrivelsesproblemer, anke til
departementet, søksmål, presseomtale og annet, slik at SSB neppe har noen
interesse av å sette den urimelig stor. En urimelig stor tvangsmulkt vil
antakelig i først omgang føre til at en bedrift sender inn skjemaet
fortere enn svint, for deretter å rette søkelyset mot denne urimelige
trusselen. Antakelig er det ingen som tjener på det. Antakelig vil en
_lav_ og lite effektiv tvangsmulkt i det lange løp kunne inndrive mer
penger til staten.
Det kan også være en taktisk moment at mulkten ikke fastsettes på forhånd,
slik at man ikke vet hva den kan bli og slik blir det vanskeligere å
forsøke unndra seg ut fra en beregning. Skulle den alltid være fastsatt
på forhånd kan man tenke seg at den for sikkerhets skyld ble satt høyt. I
ettertid kan den settes lavt, fordi trusselen om tvangsmulkten med ukjent
størrelse for de fleste allerede har hatt sin effekt. Jeg oppfatter
faktisk intensjonene i forskriftene slik at den nærmest _skal_ settes så
lavt det er mulig, så sant den antas ha nødvendig effekt, men det er
ettersom øynene ser, antakelig.
Andre momenter er at det neppe er praktisk og effektivt at folkevalgt
organ hele tiden skal oppdatere slike beløp og foreta de taktiske
vurderinger som må til for å finne mulktens optimale størrelse. Om det
ikke er påvist urimelig tvangsmulkter i slike eller likende tilfelle så er
det neppe et problem, men en praktisk ordning. Tvangsmulkter fastsatt av
kommuner mot personer eller bedrifter som bryter lover kommunen skal
forvalte er ikke sammenliknbart, da konfliktnivået ofte er mye høyere der.
Problemet med å overlate alt som ideelt sett burde ligge hos folkevalgt
organer til disse er at disse da får enda mer å gjøre og ta stilling til.
Løsningen er antakelig heller å bruke åpenhet og etterkontroll i form av
rapportering og Riksrevisjon. Byråkratiets makt er farlig når det foregår
_hemmelig_ eller i praksis skjult, helt uten fokus. Spesielt skummelt er
det i de tilfellene loven og rettighetene en etat har gjør det fordelaktig
for etaten å skyve sine problemer over på "kundene", altså personer i
befolkningen de skal betjene. Lange køer, månedsvise behandlingstider og
urimelig innskrenkede åpnings- eller telefontider er eksempler.
Virkelig _urimelige_ "tvangsmulkter" synes jeg det er Stortinget selv som
vedtar, nemlig gebyrene for sein innbetaling av lovpålagte avgifter (les:
bil og NRK).
Jeg tror med andre ord at dette "forgodtbefinnende" faktisk er det beste
her, ut fra at loven forskriver en _plikt_ til å sende inn svar, inntil
man enten ser eksempler på noe annet eller at man virkelig finner en bedre
løsning som kan fungere like effektivt.
--
Knut Sparhell, Fredrikstad http://www.sparhell.no/knut/
Jarle H Knudsen
wrote:
>"Jarle H Knudsen" <jh...@jarle.com> skrev i melding
>news:dlclau0mk68emt0g6...@4ax.com...
>> I medhold av statistikkloven $2-3 kan SSB ilegge tvangsmulkt til de
>> som ikke svarer på Folke- og boligtellingen. Men det står ikke noe i
>> loven eller forskriftene om mulktens størrelse, utover at "ved
>> fastsetting av mulktens størrelse skal det bl.a. tas hensyn til
>> oppgavegiverens kostnader ved å oppfylle oppgaveplikten slik at mulkt
>> får tilstrekkelig forebyggende virkning."
>>
>> Kan virkelig SSB fastsette denne mulkten etter eget forgodtbefinnende?
>> Er ikke de å gi byråkratene litt for stor makt?
>
>SSB bruker ikke tvangsmulkt overfor privatpersoner, skriver de på <URL:
>http://www.ssb.no/fob/tvangsmulkt.html >.
Samtidig skriver de i punkt 2 på den siden: "2. Folke- og
boligtellinger, som bare gjennomføres hvert 10. år og som er av stor
nasjonal betydning, har normalt oppgaveplikt og tvangsmulkt. De som
har plikt til å svare og ikke sender inn skjema, risikerer derfor å
bli ilagt tvangsmulkt."
Lenger nede på siden blir det gjentatt at tvangsmulkt skal kunne
ilegges ved folke- og boligtellingen.
De truer også med tvangsmulkt i følgebrevet til
tredejegangsutsendelsen av svarskjemaet, i en egen ramme nederst.
På siden du viser til står det ingenting om tvangsmulktens størrekse
ved folke- og boligtellingen.
--
Jarle H. Knudsen
Magnus Alvestad
Etter et par forsøk ga de opp, saken min ble dyttet opp et nivå til en
leder, som ringte meg og lot meg svare over telefon. Mye greiere. :)
-Magnus