Vederlagsfri bruksrett i henhold til testament
Standli
Jeg har et spørsmål vedr. testament etter min far. Testamentet gir
hans kone (min stemor) rett til å sitte i uskifte med hus, bil og
løsøre. Hytteeiendommen tilfaller meg, men hans kone har
forkjøpsrett dersom jeg ønsker å selge. Dersom jeg ikke ønsker å
selge hytteeiendommen har hans kone bruksrett, ordlyden er som følger:
"Dersom sønnen ikke ønsker å selge eiendommen, skal X ha
vederlagsfri bruksrett til denne for sin levetid"
Min stemors påstand er at denne bruksretten er for henne ekslusiv, det
vil si at hun har rett til å fritt bruke den så mye hun vil, det har
IKKE jeg, jeg har kun ansvar for utgiftene ved drift uten rett til å
bruke hytteeiendommen før hun går bort. Når testamentet ble skrevet
var jeg 16 år og hadde benyttet hytta hver sommer hele livet, fra det
året jeg ble 18 har jeg ikke blitt invitert ned en eneste gang, har
kun vært der noen få anledninger. Det er min stemors påstand at
siden hun har tilbragt hele sommersesongen der nede sammen med min far
de siste 15 år så har hun rett til å fortsette med det, hun påstår
også at min far utrykte det slik muntlig. Jeg påstår at min far
mente da jeg var 16 år at dersom han gikk bort så skulle jeg fortsatt
ha rett til å bruke hytta, på lik linje med hans kone, og ikke at jeg
skulle være økonomisk ansvarlig i kansje 30 år for noe jeg ikke
hadde rett til å bruke.
Noen meninger rundt dette? Kan en vederlagsfri bruksrett tolkes i den
retning at den er ekslusiv? Skal man tolke testamentet ut fra
situasjonen den gangen det ble skrevet eller slik situasjonen har vært
de 15 årene etter?
P.S.
Christian Kavli
> Noen meninger rundt dette?
Jeg ville, dersom det ikke var mulig å komme fram til en god ordning på
hvordan dere skal dele bruken av hytta, uten at dere må involvere
juridisk bistand, solgt hytta. Antar at forkjøpsretten til din stemor
gjelder til en markedspris, dvs. en verditakst utført av autorisert
takstmann. Dersom du har en emosjonell knyting til hytta blir det
selvfølgelig en avveining ifht. hvor mye du er villig til å "sloss" for
å kunne bruke hytta.
--
christian,
www.ckavli.com
Sven Pran
"Standli" <PSta...@gmail.com> wrote in message
news:1152607714....@h48g2000cwc.googlegroups.com...
God dag!
P.S.
Jeg stusser umiddelbart over en bestemmelse i dette testamentet:
Din stemor har ikke rett til å sitte i uskifte uten ditt samtykke (som
særkullsbarn), og din far kunne ikke gi henne noen slik rett i
testamentet uten at du samtidig godkjente denne bestemmelsen.
Ettersom du var umyndig da testamentet ble skrevet går jeg ut fra
at du den gangen ikke kunne gi noen slik godkjennelse uten aksept
av overformynderiet.
En "bruksrett" forhindrer ikke andre fra også å bruke gjenstanden,
jeg kan vanskelig skjønne annet enn at du også må ha rett til å
bruke hytta, især ettersom ordet "ekslusiv" ikke er brukt i
testamentet om denne bruksretten.
Jeg savner to opplysninger som kan være viktige:
Når ble testamentet skrevet (for 15 år siden?), og når døde din far?
mvh Sven
Frank
> God dag!
>
> Jeg har et spørsmål vedr. testament etter min far. Testamentet gir
> hans kone (min stemor) rett til å sitte i uskifte med hus, bil og
> løsøre. Hytteeiendommen tilfaller meg, men hans kone har
> forkjøpsrett dersom jeg ønsker å selge. Dersom jeg ikke ønsker å
> selge hytteeiendommen har hans kone bruksrett, ordlyden er som følger:
> "Dersom sønnen ikke ønsker å selge eiendommen, skal X ha
> vederlagsfri bruksrett til denne for sin levetid"
Jeg forstår det slik, som at eiendommen er overskjøtet til
livsarvingen [deg] -- er dette riktig ? Nedenfor er det
tatt utgangspunkt i _at_ det har forekommet en overdragelse.
Hva står i arvemeldingen og skjøtet til eiendommen -- mht hvor stor
verdireduksjon som er gitt pga hustrus bruksrett ? Denne vil
avspeile/indikere på hvor /stor/ bruksretten egentlig er.
Er det ingen reduksjon, jfr beregning av arveavgift og dokumentavgift
http://www.lovdata.no/all/tl-19640619-014-002.html#13
... kan dette tyde det på at hustrus bruksrett har _lite_ omfang,
selv én uke eller to i året -- ville [skulle] medføre reduksjon.
>
> Min stemors påstand er at denne bruksretten er for henne ekslusiv, det
> vil si at hun har rett til å fritt bruke den så mye hun vil, det har
> IKKE jeg, jeg har kun ansvar for utgiftene ved drift uten rett til å
> bruke hytteeiendommen før hun går bort. Når testamentet ble skrevet
Dette ville i tilfelle implisere at dokumentavgiften ble redusert
iht reglene i linken ovenfor. Ift beregning av arveavgift/fribeløp,
har du ikke tiltrådt arven enda -- og da har avgiftsmyndighetenen
ofte praksis på å utsette beregningen -- til arven rent faktisk er
tiltrådt.
Hva er tilfelle her ?
> var jeg 16 år og hadde benyttet hytta hver sommer hele livet, fra det
> året jeg ble 18 har jeg ikke blitt invitert ned en eneste gang, har
> kun vært der noen få anledninger. Det er min stemors påstand at
> siden hun har tilbragt hele sommersesongen der nede sammen med min far
> de siste 15 år så har hun rett til å fortsette med det, hun påstår
> også at min far utrykte det slik muntlig. Jeg påstår at min far
> mente da jeg var 16 år at dersom han gikk bort så skulle jeg fortsatt
> ha rett til å bruke hytta, på lik linje med hans kone, og ikke at jeg
> skulle være økonomisk ansvarlig i kansje 30 år for noe jeg ikke
> hadde rett til å bruke.
Dersom bruken skulle være eksklusiv for hustru, til eksklusjon for
livsarving, burde dette fremkomme senest ved overdragelsen.
>
> Noen meninger rundt dette? Kan en vederlagsfri bruksrett tolkes i den
> retning at den er ekslusiv? Skal man tolke testamentet ut fra
> situasjonen den gangen det ble skrevet eller slik situasjonen har vært
> de 15 årene etter?
Ettersom det her er særkullsbarn og uskifte, er det vel gitt samtykke
iht
http://www.lovdata.no/all/hl-19720303-005.html#10
Les hele kapittel III
http://www.lovdata.no/all/hl-19720303-005.html#map004
---
Jeg tror du skal bruke noen hundrelapper på å legge frem saken
for en advokat -- det er flere ukjente faktorer her, som kan
virke bestemmende. Å synes, og å tro -- er ofte misledende
i slike tilfeller.
Ta med testament, skifteattest, skjøte, evt ektepakt, all annen
korrespondanse etc.
Dersom du ikke er enig i advokatens vurdering, de er ikke
ufeilbarlige maskiner, skal du bruke noen ekstra hundrelapper
på en /second opinion/ fra en en annen.
Terje Menkerud
>God dag!
>
>Jeg har et spørsmål vedr. testament etter min far. Testamentet gir
>hans kone (min stemor) rett til å sitte i uskifte med hus, bil og
>løsøre. Hytteeiendommen tilfaller meg, men hans kone har
>forkjøpsrett dersom jeg ønsker å selge. Dersom jeg ikke ønsker å
>selge hytteeiendommen har hans kone bruksrett, ordlyden er som følger:
>"Dersom sønnen ikke ønsker å selge eiendommen, skal X ha
>vederlagsfri bruksrett til denne for sin levetid"
>
>Min stemors påstand er at denne bruksretten er for henne ekslusiv, det
>vil si at hun har rett til å fritt bruke den så mye hun vil, det har
>IKKE jeg, jeg har kun ansvar for utgiftene ved drift uten rett til å
>bruke hytteeiendommen før hun går bort. Når testamentet ble skrevet
>var jeg 16 år og hadde benyttet hytta hver sommer hele livet, fra det
>året jeg ble 18 har jeg ikke blitt invitert ned en eneste gang, har
>kun vært der noen få anledninger. Det er min stemors påstand at
>siden hun har tilbragt hele sommersesongen der nede sammen med min far
>de siste 15 år så har hun rett til å fortsette med det, hun påstår
>også at min far utrykte det slik muntlig. Jeg påstår at min far
>mente da jeg var 16 år at dersom han gikk bort så skulle jeg fortsatt
>ha rett til å bruke hytta, på lik linje med hans kone, og ikke at jeg
>skulle være økonomisk ansvarlig i kansje 30 år for noe jeg ikke
>hadde rett til å bruke.
Litt avhengig av hvor knyttet du er til denne eiendommen, ville jeg solgt
denne og kjøpt en annen.
>
>Noen meninger rundt dette? Kan en vederlagsfri bruksrett tolkes i den
>retning at den er ekslusiv? Skal man tolke testamentet ut fra
>situasjonen den gangen det ble skrevet eller slik situasjonen har vært
>de 15 årene etter?
IANAL, men jeg ville tolket testamentet ut ifra når det ble skrevet.
Jeg ville også tolket det dithen at det er du som eier hytta så må hennes
bruk tilpasses din bruk og hun vil ikke ha rett til å bruke hytta mer enn
deg og heller ikke i tidspunkter hvor du benytter den.
--
Terje Menkerud
Mine ytringer er private og må ikke tas til inntekt for arbeidsgiver
eller verv jeg har i forskjellige organisasjoner.
Standli
Christian Kavli wrote:
> Jeg ville, dersom det ikke var mulig å komme fram til en god ordning på
> hvordan dere skal dele bruken av hytta, uten at dere må involvere
> juridisk bistand, solgt hytta. Antar at forkjøpsretten til din stemor
> gjelder til en markedspris, dvs. en verditakst utført av autorisert
> takstmann. Dersom du har en emosjonell knyting til hytta blir det
> selvfølgelig en avveining ifht. hvor mye du er villig til å "sloss" for
> å kunne bruke hytta.
Hytta står på festet tomt, grunneier har forkjøpsrett til teknisk
verdi. Har fått en takst som er veldig lav på grunn av grunneiers
forkjøpsrett, dette reduserte arveavgiften. Hvilken forkjøpsrett som
blir gjeldende, min stemors eller grunneiers vet jeg ikke, men uansett
har min stemor sett den lave taksten og vil antagelig kreve å få
kjøpt til den sum. Forøvrig er jeg svært knyttet til hytta og
ønsker ikke å selge den, ikke til min stemor ihvertfall, føler at
hun prøver å presse meg til det.
Sven Pran
Stemors forkjøpsrett går klart foran grunneiers.
1: Når ble testamentet skrevet (15 år siden?)
2: Når døde din far?
3: Har du gitt tillatelse til uskifte?
4: Hvis du var under 18 år: Godkjente Overformynderiet tillatelsen?
4: Sitter din stemor i uskifte eller har hun sittet i uskifte etter din far?
5: Er noe av arven skiftet med deg?
6: Er arveoppgjøret etter din far avsluttet og "Melding om arv" sendt inn?
7: Hvem har i dag tinglyst hjemmel til hytta?
Sven
Christian Kavli
[..]
Det er noe uklart hvem som har skrevet hva i meldingene dine, selv om
man skjønner det når man finleser, samt sammenlikner med andre meldinger
i tråden. Selv med OE skal det vel være mulig å få til bedre sitering
enn det du viser her?
--
christian,
www.ckavli.com
Standli
Sven Pran skrev:
> 1: Når ble testamentet skrevet (15 år siden?)
> 2: Når døde din far?
> 3: Har du gitt tillatelse til uskifte?
> 4: Hvis du var under 18 år: Godkjente Overformynderiet tillatelsen?
> 4: Sitter din stemor i uskifte eller har hun sittet i uskifte etter din far?
> 5: Er noe av arven skiftet med deg?
> 6: Er arveoppgjøret etter din far avsluttet og "Melding om arv" sendt inn?
> 7: Hvem har i dag tinglyst hjemmel til hytta?
>
1: Testamentet ble skrevet i 1987, jeg signerte når jeg ble 18 i 1989
2: Min far døde i 2004
3: Ja jeg har gitt tillatelse til uskifte
4: Se punkt 2
4,2: Min stemor sitter nå i uskifte med bolig, bil, bankinskudd,
verdipapirer, løsøre etc...
5: Hytta er overtatt av meg, hjemmel er overført
6: Hytta er oppgjort, melding om arv sendt inn vedr. den. Resten tas
når min stemor går bort.
7: Jeg
P.S
Standli
Frank skrev:
> Jeg forstår det slik, som at eiendommen er overskjøtet til
> livsarvingen [deg] -- er dette riktig ? Nedenfor er det
> tatt utgangspunkt i _at_ det har forekommet en overdragelse.
Eiendommen er overskjøtet til meg ja
> Hva står i arvemeldingen og skjøtet til eiendommen -- mht hvor stor
> verdireduksjon som er gitt pga hustrus bruksrett ? Denne vil
> avspeile/indikere på hvor /stor/ bruksretten egentlig er.
Ingen verdireduksjon, på det tidspunktet var jeg ikke klar over at hun
ville kreve eksklusiv bruksrett, det var noe som dukket opp i
etterkant. Litt av problemet har vært mangel på dialog.
>
> Er det ingen reduksjon, jfr beregning av arveavgift og dokumentavgift
>
> http://www.lovdata.no/all/tl-19640619-014-002.html#13
>
> ... kan dette tyde det på at hustrus bruksrett har _lite_ omfang,
> selv én uke eller to i året -- ville [skulle] medføre reduksjon.
>
Har siden testamentet ble skrevet sett for meg at hennes brukstid ved
fars bortgang skulle tilvsvare ca. 3 uker, usikker på om dette ble
sagt men det er det jeg har sett for meg.
> >
> > Min stemors påstand er at denne bruksretten er for henne ekslusiv, det
> > vil si at hun har rett til å fritt bruke den så mye hun vil, det har
> > IKKE jeg, jeg har kun ansvar for utgiftene ved drift uten rett til å
> > bruke hytteeiendommen før hun går bort. Når testamentet ble skrevet
>
> Dette ville i tilfelle implisere at dokumentavgiften ble redusert
> iht reglene i linken ovenfor. Ift beregning av arveavgift/fribeløp,
> har du ikke tiltrådt arven enda -- og da har avgiftsmyndighetenen
> ofte praksis på å utsette beregningen -- til arven rent faktisk er
> tiltrådt.
>
> Hva er tilfelle her ?
Hytta er overtatt av meg, arvemelding er sendt. Det er ingen steder
nevnt noe om hennes bruksrett bortsett fra i testamentet. Altså er det
ikke utregnet noen verdi av denne bruksretten.
> Dersom bruken skulle være eksklusiv for hustru, til eksklusjon for
> livsarving, burde dette fremkomme senest ved overdragelsen.
Skulle man tro, men ingen sa noe vedr. hytta. Jeg tok det for gitt at
hytta ble min, hennes eventuelle bruksrett kunne man prate om
etterhvert. Første sommeren fikk hun halve sesongen, skulle ta med seg
personlige eiendeler og si farvel til venner og kjente da hun ikke
aktet å bruke hytta mer. Sommeren etter (2005) kom hun plutselig med
påstand om hennes eksklusive bruksrett, siden da har det vært
krangel.
P.S.
Standli
Terje Menkerud skrev:
> Litt avhengig av hvor knyttet du er til denne eiendommen, ville jeg solgt
> denne og kjøpt en annen.
Ønsker å tviholde på den.... gi mine barn de sommerminnene jeg har
fra stedet...en smule sentimental kansje men sånn er det.
>
> >
> >Noen meninger rundt dette? Kan en vederlagsfri bruksrett tolkes i den
> >retning at den er ekslusiv? Skal man tolke testamentet ut fra
> >situasjonen den gangen det ble skrevet eller slik situasjonen har vært
> >de 15 årene etter?
>
> IANAL, men jeg ville tolket testamentet ut ifra når det ble skrevet.
Enig, stemors påstand det motsatte
> Jeg ville også tolket det dithen at det er du som eier hytta så må hennes
> bruk tilpasses din bruk og hun vil ikke ha rett til å bruke hytta mer enn
> deg og heller ikke i tidspunkter hvor du benytter den.
Enig!
P.S.
Sven Pran
Sven Pran skrev:
P.S
Testamentet må tolkes ut fra forholdene i 1987.
Dersom noen av testamentsbestemmelsene skulle
endres etter dette måtte slike endringer vært gjort
i testaments form.
Du har uomtvistelig en eiers rett til hytta, kun med
de begrensningene som følger av skjøte, festeavtale
og testament. Og ved bedømmelsen av hvor omfattende
bruksrett din stemor har må det legges avgjørende vekt
på ordlyden i testamentet kombinert med verdifastsettelsen
i arvemeldingen.
I utganspunktet ville jeg tro at man vil se på hvor omfattende
din stemor gjorde bruk av hytta frem til 1987 (da testamentet
ble skrevet) og legge den brukstiden per år til grunn.
Dernest kan det være grunnlag for å ta hensyn til eventuell
_varig_ endring i den årlige brukstiden hvis denne har endret
seg etter 1987 (mens din far fremdeles var i live).
Med mindre det rent praktisk skulle skape problemer om du
benyttet hytta samtidig med din stemor ser jeg imidlertid
ikke noe grunnlag for å hevde at hun skal disponere hytta
alene de ukene hun har bruksrett. Ett eksempel på slike
problemer er hvis det bare er ett soverom på hytta. Hun
skal uansett ikke klunne nekte deg å bruke hytta når hun
ikke selv er der. Hun kan heller ikke nekte deg en eiers
inspeksjonsrett.
Hvis det ikke lykkes deg å komme på talefot og til enighet
med din stemor vil jeg foreslå at du tar kontakt med en
advokat, spesialist i arverett, og prøver å få arrangert et møte
hos ham/henne for deg og din stemor i fellesskap.
Advokaten kan da redegjøre for dere begge hvor dere faktisk
står rent rettslig og gi dere råd om hvordan dere bør opptre
overfor hverandre.
Nytter ikke dette har du faktisk ikke annen utvei enn å stevne
din stemor for tingretten (forliksrådet) for å få en avgjørelse,
da bør du uansett ha tatt kontakt med advokat først.
Jeg går forøvrig ut fra at du er oppmerksom på de reglene som
gjelder for å sitte i uskifte? Slik forholdene synes å være mellom
deg og din stemor bør du antakelig følge med hvordan hun
disponerer boet. Hun er underlagt ganske strenge begrensninger
i hva hun kan gjøre.
mvh Sven
Jon Haugsand
> God dag!
>
> Jeg har et spørsmål vedr. testament etter min far. Testamentet gir
> hans kone (min stemor) rett til å sitte i uskifte med hus, bil og
> løsøre.
Ikke noe testamente kan gi din stemor rett til å sitte i uskifte.
> Hytteeiendommen tilfaller meg, men hans kone har
> forkjøpsrett dersom jeg ønsker å selge. Dersom jeg ikke ønsker å
> selge hytteeiendommen har hans kone bruksrett, ordlyden er som følger:
> "Dersom sønnen ikke ønsker å selge eiendommen, skal X ha
> vederlagsfri bruksrett til denne for sin levetid"
Dette tviler jeg også på at kan testamenteres bort.
>
> Min stemors påstand er at denne bruksretten er for henne ekslusiv, det
> vil si at hun har rett til å fritt bruke den så mye hun vil, det har
> IKKE jeg, jeg har kun ansvar for utgiftene ved drift uten rett til å
> bruke hytteeiendommen før hun går bort.
Dette er en urimelig avtale, og dessuten noe du ikke har godkjent.
Det vil være opplagt at du vil vinne en sak her. Dersom vi antar at
hun faktisk har så godt som eksklusiv bruksrett, vil ikke
vedlikeholdsutgiftene påføres deg, men selvsagt henne.
Merk også at hun ikke kan overføre sin bruksrett til andre,
f.eks. egne barn eller venner.
Delvis synsing fra en ikkejurist.
--
Jon Haugsand
Dept. of Informatics, Univ. of Oslo, Norway, mailto:jon...@ifi.uio.no
http://www.ifi.uio.no/~jonhaug/, Phone: +47 45 00 39 94
Dag Herrem
> Jeg har et spørsmål vedr. testament etter min far. Testamentet gir
> hans kone (min stemor) rett til å sitte i uskifte med hus, bil og
> løsøre. Hytteeiendommen tilfaller meg, men hans kone har
> forkjøpsrett dersom jeg ønsker å selge. Dersom jeg ikke ønsker å
> selge hytteeiendommen har hans kone bruksrett, ordlyden er som følger:
> "Dersom sønnen ikke ønsker å selge eiendommen, skal X ha
> vederlagsfri bruksrett til denne for sin levetid"
Dette testamentet er ulovlig, idet en ikke kan gi noen rett til å sitte
i uskifte med særkullsbarn. Uskifte krever skriftlig samtykke fra deg.
Har du gitt slikt samtykke må dette trekkes tilbake. Det er ikke
nødvendigvis helt kurant.
> Min stemors påstand er at denne bruksretten er for henne ekslusiv, det
> vil si at hun har rett til å fritt bruke den så mye hun vil, det har
> IKKE jeg, jeg har kun ansvar for utgiftene ved drift uten rett til å
> bruke hytteeiendommen før hun går bort. Når testamentet ble skrevet
> var jeg 16 år og hadde benyttet hytta hver sommer hele livet, fra det
> året jeg ble 18 har jeg ikke blitt invitert ned en eneste gang, har
> kun vært der noen få anledninger. Det er min stemors påstand at
> siden hun har tilbragt hele sommersesongen der nede sammen med min far
> de siste 15 år så har hun rett til å fortsette med det, hun påstår
> også at min far utrykte det slik muntlig. Jeg påstår at min far
> mente da jeg var 16 år at dersom han gikk bort så skulle jeg fortsatt
> ha rett til å bruke hytta, på lik linje med hans kone, og ikke at jeg
> skulle være økonomisk ansvarlig i kansje 30 år for noe jeg ikke
> hadde rett til å bruke.
Skal en bruksrett være total (eksklusiv) bør dette komme tydelig frem i
bestemmelsen. Dersom dette ikke har kommet tydelig til utrykk, snakker
vi om en partiell bruksrett hvor dere må bli enige om omfanget av
retten.
I utgangspunktet regnes slike bruksretter til 4 uker per år, jfr
arvavgiftsloven. Dersom bruksretten er mer omfattende en dette, har
ikke rådigheten gått over på deg som gavemottaker. Arveavgift kan da
heller ikke beregnes med fradrag for bruksretten.
Hytta kan ikke selgs med bruksretten, det vil knuse prisfastsettingen
totalt. Hun har sannsynlig forkjøpsrett på like vilkår, da er du
prisgitt å finne en som vil betale markedspris for hytta med stemor
inni.
Dersom hytta er svært verdifull kan bruksretten være såvidt kostbar at
den krenker din pliktdel. Bruksretten regnes ut fra leieverdi til
markedspris. Er den total betyr dette åremålsåris * kapitalisert
statitisk levetid for din stemor. Se i arveavgiftsloven for
beregningsgrunnlag.
> Noen meninger rundt dette? Kan en vederlagsfri bruksrett tolkes i den
> retning at den er ekslusiv? Skal man tolke testamentet ut fra
> situasjonen den gangen det ble skrevet eller slik situasjonen har vært
> de 15 årene etter?
Tesatamentet må tolkes ut fra lovens skranker, og de omstendigheter som
lå til grunn da testamentet ble skrevet.
Jeg ville satset noen kroner på en advokat, og for å legge en strategi
på hvordan uskiftet kan stanses og bruksrettene elimineres. Jeg tor det
kan være vel anvendte penger.
PS: Vær klar over at din stemor vil sannsynligvis ha krav på en stor del
av boet. Først må det foretas et felleseieskifte mellom stemor og far,
deretter skal hun arve 1/4-del av hans bo, evt mer om det er bestemt i
testament.
Standli
Dag Herrem wrote:
> Dette testamentet er ulovlig, idet en ikke kan gi noen rett til å sitte
> i uskifte med særkullsbarn. Uskifte krever skriftlig samtykke fra deg.
Det er vel ikke ulovlig da jeg skrev under på det i en alder av 18
år, og under arveoppgjøret aksepterte jeg det igjen. Det er et felles
testament mellom min far og stemor, begges barn signerte i myndig
alder. Jeg synes det er greit at min far og stemor sørget for at
lengstlevende skulle få fortsette å bo i huset, det aksepterer jeg
fortsatt. Kunne like gjerne ha vært min stemor som gikk bort først, i
så tilfelle ville hennes barn ha akseptert at min far fikk sitte i
uskifte med huset.
> Skal en bruksrett være total (eksklusiv) bør dette komme tydelig frem i
> bestemmelsen. Dersom dette ikke har kommet tydelig til utrykk, snakker
> vi om en partiell bruksrett hvor dere må bli enige om omfanget av
> retten.
Nå venter jeg på en stevning fra motparten, så får vi se hvor det
bærer....
> PS: Vær klar over at din stemor vil sannsynligvis ha krav på en stor del
> av boet. Først må det foretas et felleseieskifte mellom stemor og far,
> deretter skal hun arve 1/4-del av hans bo, evt mer om det er bestemt i
> testament.
Dersom det tvinges gjennom et offentlig skifte vil min stemor da en
fjerdedel av hytta? DET ønsker jeg ihvertfall ikke..... Å få henne
og hennes barn inn på eiersiden vil gjøre vondt værre.
Frank
> Frank skrev:
>> Hva står i arvemeldingen og skjøtet til eiendommen -- mht hvor stor
>> verdireduksjon som er gitt pga hustrus bruksrett ? Denne vil
>> avspeile/indikere på hvor /stor/ bruksretten egentlig er.
>
> Ingen verdireduksjon, på det tidspunktet var jeg ikke klar over at hun
> ville kreve eksklusiv bruksrett, det var noe som dukket opp i
> etterkant. Litt av problemet har vært mangel på dialog.
Dersom bruksretten var eksklusiv, og skulle helt blokkere at
livsarving kunne tiltre arven -- var eiendommen _betydelig_
verdiredusert -- avhengig av hustrus forventede levealder
i linken nedenfor.
[Selv om det kunne hende at dette var ment eksklusivt, ville
dette mest sannsynlig stride mot pliktdelsarv - og derfor ikke
la seg gjøre.]
- Hvor gammel er hustru ?
--
Når verken arvemelding eller skjøte tar hensyn til verdireduksjon,
[reduksjon av arv] er dette er med å underbygge at hustrus
bruksrett opprinnelig _ikke_ var ment eksklusiv fra testator.
Videre, må en vel kunne anta at samtykke til uskifte _ikke_
hadde blitt gitt dersom livsarving ikke arvet noe -- Dvs at
samtykke til uskifte ikke hadde blitt gitt dersom du ikke
fikk overta eiendommen med eiers fulle rettigheter.
>
>> Er det ingen reduksjon, jfr beregning av arveavgift og dokumentavgift
>>
>> http://www.lovdata.no/all/tl-19640619-014-002.html#13
>>
>> ... kan dette tyde det på at hustrus bruksrett har _lite_ omfang,
>> selv én uke eller to i året -- ville [skulle] medføre reduksjon.
>>
>
> Har siden testamentet ble skrevet sett for meg at hennes brukstid ved
> fars bortgang skulle tilvsvare ca. 3 uker, usikker på om dette ble
> sagt men det er det jeg har sett for meg.
2-3 uker høres rimelig ut, men skulle likevel vært verdsatt - da
dette påvirker beregning av pliktdelsarv og avgifter. Når det
ikke er verdsatt, peker det hen til at bruksretten har enda
mindre omfang - så liten at man ikke har tatt seg møye med å
verdsette den.
>
>>> Min stemors påstand er at denne bruksretten er for henne ekslusiv, det
>>> vil si at hun har rett til å fritt bruke den så mye hun vil, det har
"så mye hun vil", er dette konkretisert i antall uker -- eller
at du overhodet ikke har adgang til å bruke hytten ?
>>> IKKE jeg, jeg har kun ansvar for utgiftene ved drift uten rett til å
>>> bruke hytteeiendommen før hun går bort. Når testamentet ble skrevet
>> Dette ville i tilfelle implisere at dokumentavgiften ble redusert
>> iht reglene i linken ovenfor. Ift beregning av arveavgift/fribeløp,
>> har du ikke tiltrådt arven enda -- og da har avgiftsmyndighetenen
>> ofte praksis på å utsette beregningen -- til arven rent faktisk er
>> tiltrådt.
>>
>
>> Hva er tilfelle her ?
>
> Hytta er overtatt av meg, arvemelding er sendt. Det er ingen steder
> nevnt noe om hennes bruksrett bortsett fra i testamentet. Altså er det
> ikke utregnet noen verdi av denne bruksretten.
Dette peker i samme retning som nevnt over, verdifradraget må
være vurdert så bagatellmessig at det ikke er hensyntatt.
Jeg antar at hustru må være kjent med innholdet i arvemelding
og skjøte, er hun ? Om hun er, og ikke har tatt til orde for
at det var noen feil [hun arvet mer, du mindre] -- peker det
atter i samme retning; bruksretten er bagatellmessig.
Det betyr vel også at det på det tinglyste skjøtet ikke er
anmerkninger om hustrus bruksrett ? Var det feil på skjøtet
skulle hustru gjort anskrik. Hvilket igjen skulle tilsi at
det per dato _ikke_ hviler noen bruksrett på eiendommen ...
Var det meg, ville jeg med dette som grunnlag bare brukt
eiendommen som eiere pleier å bruke sine hytter.
---
Dersom hustru ikke godtar at hennes bruksrett er bagatellmessig,
må en tilbake for å omgjøre hele skiftet -- da det er feil i
alle beregninger ift pliktdelsarv, arveavgift og dokumentavgifter.
I praksis, at hun må skifte. Overdragelse av eiendommen kan
ikke omgjøres uten din medvirkning, da du har /rent/ skjøte
uten påhvilende rettigheter -- men, eiendommens verdi skal
selvsagt hensyntas.
---
NB! Er det andre barn inne i bildet ? Særkullsbarn etter din
far, særkullsbarn for hustru, og evt felles barn av dem ?
----
Som sagt, gå til en advokat om dette, det er vel anvendte penger.
Frank
> Standli <PSta...@gmail.com> wrote:
> Dette testamentet er ulovlig, idet en ikke kan gi noen rett til å sitte
> i uskifte med særkullsbarn. Uskifte krever skriftlig samtykke fra deg.
>
> Har du gitt slikt samtykke må dette trekkes tilbake. Det er ikke
> nødvendigvis helt kurant.
Slikt samtykke kan _ikke_ trekkes tilbake, dersom det ikke var
knyttet eksplisitte betingelser til samtykkket -- som i tilfelle
må være brutt. Dersom siste er tilstede, har Høyesterett i 2004
stadfestet at samtykket kan tilbakekalles.
Sven Pran
Dag Herrem wrote:
> Dette testamentet er ulovlig, idet en ikke kan gi noen rett til å sitte
> i uskifte med særkullsbarn. Uskifte krever skriftlig samtykke fra deg.
Det er vel ikke ulovlig da jeg skrev under på det i en alder av 18
år, og under arveoppgjøret aksepterte jeg det igjen. Det er et felles
testament mellom min far og stemor, begges barn signerte i myndig
alder. Jeg synes det er greit at min far og stemor sørget for at
lengstlevende skulle få fortsette å bo i huset, det aksepterer jeg
fortsatt. Kunne like gjerne ha vært min stemor som gikk bort først, i
så tilfelle ville hennes barn ha akseptert at min far fikk sitte i
uskifte med huset.
Jeg var i en analog situasjon med min far (jeg var hans særkullbarn).
Testamentet er ikke ulovlig, men det forutsetter en erklæring fra deg
om at du er innforstått med ønsket om uskifte for din stemor og
aksepterer dette. Denne erklæringen kan formuleres slik at den er
ugjenkallelig fra din side. Men du kan ikke gi en slik erklæring uten
samtykke (påtegning) fra Overformynderiet så lenge du er umyndig.
Denne delen av testamentet var antakelig ugyldig frem til du ble
myndig og ga erklæringen, men må nok anses som gyldig deretter.
Uavhengig av testamentet vil ditt samtykke på uskifteerklæringen
fra din stemor i forbindelse med dødsfallet gjøre uskiftet gyldig.
Denne uskiftebeslutningen kan du neppe angripe uten saklig grunn.
> Skal en bruksrett være total (eksklusiv) bør dette komme tydelig frem i
> bestemmelsen. Dersom dette ikke har kommet tydelig til utrykk, snakker
> vi om en partiell bruksrett hvor dere må bli enige om omfanget av
> retten.
Nå venter jeg på en stevning fra motparten, så får vi se hvor det
bærer....
Venter DU en stevning FRA motparten? Med hvilken påstand?
> PS: Vær klar over at din stemor vil sannsynligvis ha krav på en stor del
> av boet. Først må det foretas et felleseieskifte mellom stemor og far,
> deretter skal hun arve 1/4-del av hans bo, evt mer om det er bestemt i
> testament.
Dersom det tvinges gjennom et offentlig skifte vil min stemor da en
fjerdedel av hytta? DET ønsker jeg ihvertfall ikke..... Å få henne
og hennes barn inn på eiersiden vil gjøre vondt værre.
Offentlig eller privat skifte spiller ingen rolle for fordelingen av
verdiene:
Dersom det skiftes nå gjelder (for verdiene, ikke for gjenstandene):
Halve fellesboet tilhører din stemor.
Hennes arv i hans del av fellesboet er 25% av dette, men minst fire
ganger grunnbeløpet i folketrygden på tidspunktet for dødsfallet.
Av det som deretter er igjen utgjør inntil to tredjedeler av hele arven
etter din far pliktdelsarv til hans livsarvinger, det vil si deg og
eventuelle
andre barn av din far. Dette betyr i praksis at din far kunne bestemme
hvem av arvingene som skulle arve hvilke gjenstander, men ikke hvor
store verdier hver enkelt arving skulle få med mindre hans del av
felleseiet var minst tolv ganger grunnbeløpet i folketrygden.
I testamentet er det såvidt jeg forstår bestemt at du skal arve hytta.
Hvis verdien av denne overstiger din verdiandel i arven har du fremdeles
rett til å overta hytta, men må betale tilbake til boet den overskytende
verdien. Din stemor kan ikke kreve å arve (for eksempel) fjerdeparten
av hytta som en (ideell) eierandel.
Vær forøvrig oppmerksom på en interessant detalj ved uskifte:
Dersom din stemor blir sittende i uskifte med deg frem til hun også faller
fra vil hennes arvinger IKKE arve den fjerdeparten av din fars del av
felleseiet som din stemor arver ved skifte nå. Når hun i tilfelle dør i
uskifte
vil nemlig fellesboet bli delt i to like store (verdi-)deler som skiftes, en
del mellom hans arving(er) og en del som skiftes mellom hennes arving(er).
mvh Sven
Standli
Sven Pran wrote:
> Testamentet er ikke ulovlig, men det forutsetter en erklæring fra deg
> om at du er innforstått med ønsket om uskifte for din stemor og
> aksepterer dette. Denne erklæringen kan formuleres slik at den er
> ugjenkallelig fra din side. Men du kan ikke gi en slik erklæring uten
> samtykke (påtegning) fra Overformynderiet så lenge du er umyndig.
> Denne delen av testamentet var antakelig ugyldig frem til du ble
> myndig og ga erklæringen, men må nok anses som gyldig deretter.
> Uavhengig av testamentet vil ditt samtykke på uskifteerklæringen
> fra din stemor i forbindelse med dødsfallet gjøre uskiftet gyldig.
> Denne uskiftebeslutningen kan du neppe angripe uten saklig grunn.
Erklæring om uskifte skrev jeg under på i februar 2004 like etter min
fars død.
> Nå venter jeg på en stevning fra motparten, så får vi se hvor det
> bærer....
>
> Venter DU en stevning FRA motparten? Med hvilken påstand?
De vil først og fremst sørge for at hennes bruksrett blir definert
som eksklusiv og at jeg ikke får noe bruksrett. Forøvrig krever hun
at jeg dekker hennes omkostninger i saken, advokatbistand etc..
Advokaten hennes er satt på saken er det siste jeg har fått beskjed
om.
P.S.
Standli
Frank wrote:
> - Hvor gammel er hustru ?
I 70-årene
> Når verken arvemelding eller skjøte tar hensyn til verdireduksjon,
> [reduksjon av arv] er dette er med å underbygge at hustrus
> bruksrett opprinnelig _ikke_ var ment eksklusiv fra testator.
Sant
> Videre, må en vel kunne anta at samtykke til uskifte _ikke_
> hadde blitt gitt dersom livsarving ikke arvet noe -- Dvs at
> samtykke til uskifte ikke hadde blitt gitt dersom du ikke
> fikk overta eiendommen med eiers fulle rettigheter.
Nei, trodde oppriktig at alle var inneforstått med at hytta og
bruksretten gikk til meg, at det kun gjensto å komme til enighet om
fordelingen av stemors bruksrett.
> >> Er det ingen reduksjon, jfr beregning av arveavgift og dokumentavgift
> >>
> >> http://www.lovdata.no/all/tl-19640619-014-002.html#13
> >>
> >> ... kan dette tyde det på at hustrus bruksrett har _lite_ omfang,
> >> selv én uke eller to i året -- ville [skulle] medføre reduksjon.
En weekend på høsten kansje, det hadde vært greit :)
> 2-3 uker høres rimelig ut, men skulle likevel vært verdsatt - da
> dette påvirker beregning av pliktdelsarv og avgifter. Når det
> ikke er verdsatt, peker det hen til at bruksretten har enda
> mindre omfang - så liten at man ikke har tatt seg møye med å
> verdsette den.
Jeg tror nok min far tenkte seg at hun skulle bruke hytta over en
periode, 3 uker kan jeg tenke meg.
> >>> Min stemors påstand er at denne bruksretten er for henne ekslusiv, det
> >>> vil si at hun har rett til å fritt bruke den så mye hun vil, det har
>
> "så mye hun vil", er dette konkretisert i antall uker -- eller
> at du overhodet ikke har adgang til å bruke hytten ?
Hun sier at bruksretten er hennes alene så lenge hun lever, at jeg
ikke har krav på å bruke den. Hun lar meg riktignok bruke den, men
det er basert på at hun bestemmer når hun skal være der først, og
det er selvfølgelig 8 sammenhengende uker om sommeren. Det er
prinsippet om at hun skal diktere bruken som er det mest frustrerende
her.
> Dette peker i samme retning som nevnt over, verdifradraget må
> være vurdert så bagatellmessig at det ikke er hensyntatt.
Bruksretten hennes er overhodet ikke nevnt andre steder enn i
testamentet, ingen har tatt med dette i noen andre dokumenter i
forbindelse med arveoppgjør, skifte, uskifte eller skjøte.
> Det betyr vel også at det på det tinglyste skjøtet ikke er
> anmerkninger om hustrus bruksrett ? Var det feil på skjøtet
> skulle hustru gjort anskrik. Hvilket igjen skulle tilsi at
> det per dato _ikke_ hviler noen bruksrett på eiendommen ...
Stemmer
> Var det meg, ville jeg med dette som grunnlag bare brukt
> eiendommen som eiere pleier å bruke sine hytter.
Hmm...jo, nå blir det enn rettsak så får vi se
> NB! Er det andre barn inne i bildet ? Særkullsbarn etter din
> far, særkullsbarn for hustru, og evt felles barn av dem ?
Hun har også barn, mine stesøsken.
> Som sagt, gå til en advokat om dette, det er vel anvendte penger.
Takk for tips
Sven Pran
Sven Pran wrote:
P.S.
Du har allerede fått råd fra andre om å søke advokathjelp. Der er også
mitt råd, og søk da fortrinnsvis en med arverett som spesialfelt.
Advokaten bør få tid til å gjøre seg kjent med saken, ikke vent til du
mottar stevning når du har hørt varsel om at den kommer.
Det er forhåpentligvis unødvendig å si, men sørg for at krav om full
dekning av alle dine utgifter blir tatt med i tilsvaret til stevningen.
mvh Sven
Dag Herrem
> De vil først og fremst sørge for at hennes bruksrett blir definert
> som eksklusiv og at jeg ikke får noe bruksrett. Forøvrig krever hun
> at jeg dekker hennes omkostninger i saken, advokatbistand etc..
> Advokaten hennes er satt på saken er det siste jeg har fått beskjed
> om.
Om den bruksretten skulle ha vært total ville dette vært enklest løse
ved å inkludere hytta i uskiftet.
Ved å ikke medta hytta i uskifteboet viser man at hytta skal behandles
annerledes enn øvrige eiendeler som inngår i boet. Rådigheten går
følgelig over på arvingen ved arvefallet, og bruksretten vil være å anse
som partiell.
Thore Harald Høye
> I utgangspunktet regnes slike bruksretter til 4 uker per år, jfr
> arvavgiftsloven. Dersom bruksretten er mer omfattende en dette, har
> ikke rådigheten gått over på deg som gavemottaker. Arveavgift kan da
> heller ikke beregnes med fradrag for bruksretten.
Hvor fant du dette?
Standli
Sven Pran wrote:
> Du har allerede fått råd fra andre om å søke advokathjelp. Der er også
> mitt råd, og søk da fortrinnsvis en med arverett som spesialfelt.
Skal det!
> Det er forhåpentligvis unødvendig å si, men sørg for at krav om full
> dekning av alle dine utgifter blir tatt med i tilsvaret til stevningen.
Det og!
Takk for god hjelp alle sammen!!
P.S.
Jarle H Knudsen
> Jeg går forøvrig ut fra at du er oppmerksom på de reglene som
> gjelder for å sitte i uskifte? Slik forholdene synes å være mellom
> deg og din stemor bør du antakelig følge med hvordan hun
> disponerer boet. Hun er underlagt ganske strenge begrensninger
> i hva hun kan gjøre.
Hvordan følger man med på det? Kan man kreve å få innsyn i bankkontoer
osv.? Har den som sitter i uskifte opplysningsplikt?
--
jhk
Dag Herrem
> > I utgangspunktet regnes slike bruksretter til 4 uker per år, jfr
> > arvavgiftsloven. Dersom bruksretten er mer omfattende en dette, har
> > ikke rådigheten gått over på deg som gavemottaker. Arveavgift kan da
> > heller ikke beregnes med fradrag for bruksretten.
>
> Hvor fant du dette?
Jungelkunnskaper. Det er helt utrolig hva man kan plukke opp av nyttig
og unytttig kunnskap.
For de som må erverve slik kunnskap ved lesing anbefales:
http://www.skatteetaten.no/upload/PDFer/handbok_arveavgift/raadighet-bru
ksrett.pdf.
Se nederst side 23:
12.3.2 --- Rådighetservervet
Når giver har overført fritidseiendom til avgiftspliktig, og han har
forbeholdt seg bruksrett til eiendommen, skal vurderingen av om giver
har gitt fra seg den etter forholdene vesentlige rådighet - samt
beregning av eventuelt fradrag - foretas etter følgende retningslinjer:
• Det legges til grunn at årlig bruksperiode for fritidseiendommer
utgjør 8 uker. Hvis giver tar forbehold om bruksrett til fritidseiendom
i mer enn 4 uker per kalenderår, anses ikke rådigheten å ha gått over
til mottakeren. Unntak kan gjøres hvis dokumenterte omstendigheter
tilsier et ikke ubetydelig avvik.
Frank
> Frank wrote:
>
>> - Hvor gammel er hustru ?
>
> I 70-årene
Det gir likevel god verdireduksjon iht
http://www.lovdata.no/all/tl-19640619-014-002.html#13
om dama er 70, skal man forvente ytterligere 15 års levetid.
Med nåverdiberegninger ift verdireduksjon, blir det fort _mye_.
>> Videre, må en vel kunne anta at samtykke til uskifte _ikke_
>> hadde blitt gitt dersom livsarving ikke arvet noe -- Dvs at
>> samtykke til uskifte ikke hadde blitt gitt dersom du ikke
>> fikk overta eiendommen med eiers fulle rettigheter.
>
> Nei, trodde oppriktig at alle var inneforstått med at hytta og
> bruksretten gikk til meg, at det kun gjensto å komme til enighet om
> fordelingen av stemors bruksrett.
Så, dersom hun fremdeles vil hevde total bruksrett, bør du anføre
at ditt samtykke i tilfelle er gitt på bristende forutsetninger. Det
ville ikke blitt gitt samtykke med de forutsetninger som hun nå
argumenterer for. Går hun videre i slik retning, bør skiftet tas
opp igjen -- og det bør være rom for å annullere ditt samtykke.
Eiendommen vil under enhver omstendighet være /trygg/ for deg,
men [som sagt] verdien skal hensyntas.
> Jeg tror nok min far tenkte seg at hun skulle bruke hytta over en
> periode, 3 uker kan jeg tenke meg.
Det er [bør være] riktig og viktig for partene å hele tiden sette
seg inn i arvelaters ønske -- så lenge ønskene er innenfor de
skrankene loven setter. Ved tolkning av testament, _skal_ dette
gjøres.
Det dessverre ikke uvanlig, at arvinger tolker seg i hver
sin retning -- til én eller flere sier stopp, om man må til
retten for en avklaring. Sånn er livet...
>>>>> Min stemors påstand er at denne bruksretten er for henne ekslusiv, det
>>>>> vil si at hun har rett til å fritt bruke den så mye hun vil, det har
>> "så mye hun vil", er dette konkretisert i antall uker -- eller
>> at du overhodet ikke har adgang til å bruke hytten ?
>
> Hun sier at bruksretten er hennes alene så lenge hun lever, at jeg
> ikke har krav på å bruke den. Hun lar meg riktignok bruke den, men
Det hun da synes å mene, er at du _ikke_ har arvet eiendommen. Og at
du _evt_ arver denne etter hennes død ... som er selvmotsigende ift
både overdragelsen og testamentet. Dette vil som antydet før i
tråden, implisere at hele oppgjøret etter arvelater er gjort på
bristende forutsetninger.
>> Var det meg, ville jeg med dette som grunnlag bare brukt
>> eiendommen som eiere pleier å bruke sine hytter.
>
> Hmm...jo, nå blir det enn rettsak så får vi se
Tingretten kan gi deg en midl forføyning [i påvente av rettslig
avklaring, om veldig leeeenge] for at du i mellomtiden kan utøve
den eierrådighet du har -- sett ut fra dokumentasjon som foreligger
om eiendommen, skjøte med støtte i testamentsbestemmelse. Dette
kan gjøres separat, eller ifm evt stevning mot deg.
Dersom noen[tm] bestrider ditt eierskap/rådighet, blir de vanligvis
pålagt å reise søksmål innen en fastsatt frist -- om kravet skal
opprettholdes.
>> NB! Er det andre barn inne i bildet ? Særkullsbarn etter din
>> far, særkullsbarn for hustru, og evt felles barn av dem ?
>
> Hun har også barn, mine stesøsken.
Altså ingen felles barn
>
>> Som sagt, gå til en advokat om dette, det er vel anvendte penger.
>
> Takk for tips
Om du sender en privat epost til Reply-To:-adressen her, kan jeg
gjøre et kjapt søk etter advokater som har hatt lignende saker
i ditt område. Du skal _ikke_ vente til evt stevning ligger
på bordet, ikke sikkert du straks finner en som du kan like.
Dårlig tid, er en dårlig faktor.
b
Jarle H Knudsen
Er det ingen som kan svare på dette?
--
jhk
Anne Hildrum
"Jarle H Knudsen" <jh...@jarle.com> skrev i melding
news:1k68vdg8bmr9y$.tmat0qkrvwyd.dlg@40tude.net...
Tja strenge og strenge begrensinger. Sitter du i uskifte råder du over boet
som eier.
Du kan selge og bruke opp alle pengen i og for seg. Du kan ikke selge billig
eller gi
bort store stuimmer av boet, men i utgangspunktet råder du som eier over
det.
Du har lite muligheter for å kontrollere hva den som sitter i uskifte bruker
pengene til..
Den som sitter i uskifte har ingen opplysningplikt til de hun sitter i
uskifte med, ei heller
har du noen adgang til hennes bankkonti eller lignende.
Skulle du oppfattet at hun gjør noe hun ikke har lov ville vel det beste
være å snakke med en
advokat, jmf hytta, heller enn å bare satse på svar her.
Anne