Svarte bokser i forvaltningen -- en fare for demokratiet (fwd)
Thomas Gramstad
Oslo, onsdag 20. august 2008
SVARTE BOKSER I FORVALTNINGEN -- EN FARE FOR DEMOKRATIET
Forvaltningen i Norge i dag blir stadig mer automatisert. Viktige
lovtolkninger skrives inn i programvare. Disse lovtolkningene blir
ikke offentliggjort, og programvaren fungerer som "svarte bokser"
i forvaltningen. Dette er i strid med offentlighetsprinsippet. NOU
2003: 30, "Ny offentlighetslov"[1], beskriver
offentlighetsprinsippet slik:
"Muligheten for innsyn og dermed til å gjøre seg kjent med,
påvirke og kontrollere forvaltningens virksomhet, er egnet til å
øke tilliten til forvaltningen -- både de delene som er direkte
styrt av folkevalgte og de delene der de daglige beslutninger
treffes av administrasjonen. Åpenhet kan dermed også bidra til at
allmennheten oppfatter forvaltningens avgjørelser og
saksbehandling som legitime, og gjøre det lettere å få etterlevd
og respektert forvaltningens avgjørelser og opptreden ellers.
Innsynsretten vil også bidra til at samfunnsdebatten kan føres på
et best mulig informert grunnlag, styrke allmennhetens engasjement
i samfunnsspørsmål og derved bidra til et levende folkestyre.
Betydningen av innsyn har økt i takt med at det offentlige har
fått stadig flere oppgaver, og i takt med at stadig flere
beslutninger blir delegert til administrasjonen."
Dag Wiese Schartum, professor i rettsinformatikk ved universitetet
i Oslo og redaktør for boka "Elektronisk forvaltning på norsk",
sier i et intervju med Dagens IT[2]:
"Det som ligger i programmene er ikke nødvendigvis så lett å
avlede av lovgivingen. Det gjøres mange vanskelige vurderinger
uten at disse tilgjengeliggjøres. De uttrykkes bare som
programkode. Den forenklingen lovgiverne ikke får til gjør
forvaltningen gjennom it-systemene."
EFN deler denne bekymringen, men mener at Schartum ikke går langt
nok i sine forslag om hvordan åpenhet i forvaltningen bør sikres.
Han advarer mot "svarte bokser" i forvaltningen og foreslår bedre
hjelpefunksjoner og informasjon om gjeldende lovverk integrert i
slike systemer som tiltak. Dette er ikke nok.
Normalsituasjonen er at borgere har rett til innsyn og at slik
informasjon skal være offentlig. Det følger både av
Offentlighetsloven, og av allmenne prinsipper og verdier om
frihet, demokrati, medbestemmelse osv.
Innsyn i slik programvare som dette er rett og slett en
demokratisk rettighet. Effektiviteten av innsyn kan økes ved at
programvaren er fri programvare, som vil øke interessen for den. Å
gjøre programvaren fri kan da sees på som en måte å øke
effektiviteten av innsynet ved å skape større interesse og
handlingsrom for borgerne, og på den måten holde denne rettigheten
i hevd som en levende rettighet. Det må være mulig for den enkelte
å KUNNE verifisere at lover som rammer en selv blir tolket riktig
i den automatikken et IT-system representerer. Det vil uansett
senke risikoen for systematiske feil i automatikken dersom alle
har muligheten til å finne feil i programvaren. Dersom systemet er
lukket vil det både kunne snike seg inn systemfeil eller sågar
kunne legges inn systemfeil som ingen andre kan finne.
EFN mener derfor at et minimumskrav er at alle som ber om det må
få innsyn i kildekoden til programvare som tolker lovverk i
forvaltningen. Kildekoden tolker lovverket, og avgjørelser tas
basert på disse tolkningene. Den kan inneholde feil, mangler og
kontroversielle tolkninger. Så lenge folket ikke har tilgang til
kildekoden fungerer slike systemer som hemmelige forskrifter, et
klart brudd på offentlighetsprinsippet. EFN mener videre at den
beste løsningen for innsyn vil være et krav om at slike systemer
skal være fri programvare[3]. Det er viktig å kunne
videredistribuere programvaren, også endrede utgaver, for å kunne
ha en offentlig debatt om hvordan denne fungerer. Da må en kunne
demonstrere hvordan endringer vil påvirke resultatet, og den
naturlige måten å gjøre dette på er ved hjelp av endrede utgaver
av originalen. Det vil også gjøre det mulig for befolkningen å
kunne komme med forbedringsforslag.
EFN krever derfor at alle som ønsker det må få innsyn i kildekoden
til slik programvare i offentlig forvaltning, som for eksempel
Altinn2. EFN oppfordrer også på det sterkeste til at det innføres
et krav om at slike systemer skal være fri programvare. Dersom
det finnes feil i et system, får vi systematiske feil -- det har
langt større konsekvenser enn en manuell saksbehandlerfeil. Dette
er en grunn til at systemene bør være åpne -- dvs. fri programvare.
[1] http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/NOUer/2003/NOU-2003-30/5.html?id=382904
[2] http://www.dagensit.no/article1465595.ece
[3] http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf
Kontaktpersoner for denne pressemeldingen:
Geir Isene
geir....@freecode.no
mobil: 473 44 000
Knut Yrvin
kn...@skolelinux.no
mobil: 9347 9561
-----------------------------------------------------------------
EFN er en elektronisk borgerrettsorganisasjon - en
rettighetsorganisasjon for ALLES rettigheter - som jobber med
medborgerskap og juridiske rettigheter i IT-samfunnet.
www.efn.no