De bodde noen dager på en gård hos en familie som måtte ansees for
å være svært fattige.
På turen hjem spurte faren sønnen, ”Hvordan likte du turen?”
”Det var kjempeflott far”
”Så du nå hvordan fattigfolk lever” spurte faren
”Å ja” svarte sønnen.
”Så si meg, hva lærte du av denne turen?” spurte faren
Sønnen svarte da:
Jeg så at vi har en hund og de hadde fire”
”Vi har et badebasseng som rekker bort til midten av hagen vår mens
de har en endeløs elv.”
Vi har importerte små lanterner i hagen vår, mens de har en hel
stjernehimmel om natten.
Gårdsrommet foran huset vårt når frem til inngangsporten mens deres
strakte seg helt til horisonten
Vi har et lite stykke land å bo på, de hadde marker som strakte seg
bortenfor synsranden.
Vi har tjenere til å servere oss, mens de serverte andre. Vi må
kjøpe maten vår, de høster sin egen.
Vi har høye murer rundt eiendommen vår for å beskytte oss, mens de
har venner som beskytter dem.
Guttens far var helt målløs.
Så la sønnen til: ”Takk far fordi du viste meg hvor fattige vi er”.
Er ikke perspektiv en vidunderlig ting? Det får deg til å undres på
hva som ville hende hvis vi alle takket for alt som vi har istedenfor
å bekymre oss for det som vi ikke har.
Sett pris på hver enkelt ting som du har, spesielt venner!
”Livet er for kort og venner kan vi aldri få for mange av ”
"
Joda, perspektiv er fint det, men er dette hva du har formidlet her?
Eneste jeg la merke til var at historien hadde omdefinert det å være
rik til det å være fattig, og omvent. Det tegner seg således et
mønster. Hvis det er denne type begrepsnominalisme du praktiserer
så er det ikke så rart at du nekter for at staten er en tyv. Tyv for
deg
er jo en rettskaffen.
Hvis far og sønn hadde byttet replikker, ville historien blitt mer
troverdig.
Mener du virkelig det? La du ikke merke til at de ting som ble tillagt
den fattige og den rike, i realiteten beskrev hvordan det var å bo
utenfor byen og hvordan det var å bo i byen. Historien dreide seg
i veldig liten grad om fattig- og rikdom. Holder vi mat som det
viktigste, så kan hele historien summeres i "Vi har høye deilige
saftige smørbrød med tjuke lag med pålegg, mens her hos de
fattige spiser vi brødmat det er mye lettere å gape over, slike
som knekkebrød med ost på geitemelk".
Som vanlig har Chris misforstått hengt seg opp i de ytre detaljer og
totalt mistet det viktigste.
"Vi har høye murer rundt eiendommen vår for å beskytte oss, mens de
har venner som beskytter dem. "
og slett ikke selve moralen:
"Sett pris på hver enkelt ting som du har, spesielt venner!
”Livet er for kort og venner kan vi aldri få for mange av ” "
Derfor er Chris den fattigste person jeg kjenner.
> Derfor er Chris den fattigste person jeg kjenner.
Det kan jo ikke du vite da - kanskje er det
opptil flere som heil til ham.