Vitenskap og skeptisisme
Roald B. Larsen
Vitenskapen er sannelig og selvf�lgelig ikke ufeilbarlig. Det er helt greit
� v�re skeptisk til vitenskapen. Men noen lar det v�re med det; - de klarer
ikke noe som er enda viktigere: � v�re skeptisk til skeptisismen mot
vitenskapen. De omfavner automatisk ethvert angrep p� vitenskapen, samme
hvor t�pelig eller uberettiget det egentlig er. Angrepene p� vitenskapen m�
settes i et enda skarpere lys enn vitenskapen selv. Bare slik vil man finne
fram til hva som virkelig er sannheten, - dette som er vitenskapens form�l.
Pelle Thomsen
Du virker ikke helt som du skj�nner hva vitenskap er,
og det t�pelige v�set ditt kan spare til skoleg�rden.
Du er jo selv en typisk kunnskaps-fiendtlig fyr som
kommer med propaganda n�r du ser et vitenskapelig argument,
noe de fleste m� ha sett -
s� jeg skj�nner ikke helt hvem du tror du kan bl�ffe.
Roald B. Larsen
"Pelle Thomsen" <pe...@invalid.domain.biz> skrev i melding
news:vYKdnZ7HHbp...@telenor.com...
> Roald B. Larsen skrev:
>> Vitenskapen er sannelig og selvf�lgelig ikke ufeilbarlig. Det er helt
>> greit � v�re skeptisk til vitenskapen. Men noen lar det v�re med det; -
>> de klarer ikke noe som er enda viktigere: � v�re skeptisk til
>> skeptisismen mot vitenskapen. De omfavner automatisk ethvert angrep p�
>> vitenskapen, samme hvor t�pelig eller uberettiget det egentlig er.
>> Angrepene p� vitenskapen m� settes i et enda skarpere lys enn vitenskapen
>> selv. Bare slik vil man finne fram til hva som virkelig er sannheten, -
>> dette som er vitenskapens form�l.
>>
>>
> For en fjollete p�stand.
> Du virker ikke helt som du skj�nner hva vitenskap er,
> og det t�pelige v�set ditt kan spare til skoleg�rden.
Du klarer eller gidder fortsatt ikke � argumentere, men gj�r det bare lett
for deg selv ved � "ta fienden". N�r jeg v�ger � tale om sannheten, s�
snakker jeg ikke om Sannheten med stor S, men om delsannheter, om det som i
�yeblikket representerer v�rt bilde av "vikeligheten". S� illsint og negativ
til � motta positiv informasjon fra andre som du er, s� innser jeg at du vil
vrenge ogs� dette til noe negativt og dumt fra min side. Men jeg stoler p�
at det finnes et par andre sjeler her ogs�, som vil forst� hva jeg sier, og
ikke �yeblikkelig vil v�re negaivt innstilt.
>
> Du er jo selv en typisk kunnskaps-fiendtlig fyr som
Dette er ikke bare en l�gn, men ogs� en dum og kunnskapsl�s l�gn.
> kommer med propaganda n�r du ser et vitenskapelig argument,
> noe de fleste m� ha sett -
> s� jeg skj�nner ikke helt hvem du tror du kan bl�ffe.
Den her som kommer med propaganda er ikke jeg, men Pelle selv, som har stilt
seg til disposisjon for de veldig sterke �konomiske kreftene som kjemper mot
seri�s klimavitenskap og de f�lger resultatene denne vitenskapen har kommet
fram til vil m�tte f� for verdenssamfunnet. Disse sannhetene og deres f�lger
er ubeleilige og ubehagelige, og det er derfor veldig lett � f� tilslutning
til � overse fakta -- ikke minst fordi de ubehagelige f�lgene ikke i st�rst
grad vil ramme den voksne generasjonen i de rikeste nordlige landene, men de
fattige i s�r og v�re etterkommere.
Tord Ivelmo
> De omfavner automatisk ethvert angrep p� vitenskapen,
Du projiserer for mye. Det der beskriver deg og meningsfellene dine.
Jo Stein
...
> Den her som kommer med propaganda er ikke jeg, men Pelle selv, som har stilt
> seg til disposisjon for de veldig sterke �konomiske kreftene som kjemper mot
> seri�s klimavitenskap og de f�lger resultatene denne vitenskapen har kommet
> fram til vil m�tte f� for verdenssamfunnet. Disse sannhetene og deres f�lger
> er ubeleilige og ubehagelige, og det er derfor veldig lett � f� tilslutning
> til � overse fakta -- ikke minst fordi de ubehagelige f�lgene ikke i st�rst
> grad vil ramme den voksne generasjonen i de rikeste nordlige landene, men de
> fattige i s�r og v�re etterkommere.
>
news.
Han burde gj�re som Peter Sinclair, lage sm� videosnutter som viser hvor
viktig det er at vi n� alle gj�r noe for � redde livet p� denne kloden.
Vitenskapen sliter med to problem.
Det f�rste og st�rste problem er dette at alt for mange vanlige folk ikke
forst�r vitenskap.
Et annet problem er dette at store grupper har overdrevne forestillinger
om hva vitenskapen kan utrette.
Vi m� slutte � dr�mme om at mennesket skal erobre verdensrommet, etter
som de fysike lover forteller oss at dette ikke er mulig. Vi b�r
konsentrere
oss om livet p� denne kloden. Vi m� lytte til de r�d som v�re beste
forskere
har fortalt gjennom de siste ti�r.
Peter Sinclair har laget en ny video om akkurat det:
http://www.youtube.com/watch?v=BSXgiml5UwM
--
jo
Earth at night:
<http://www.skyimagelab.com/earatnitlar.html>
Pelle Thomsen
> Man blir litt deppa n�r man ser hvordan Pelle bruker sitt talent her
> p� news.
> Han burde gj�re som Peter Sinclair, lage sm� videosnutter som viser hvor
> viktig det er at vi n� alle gj�r noe for � redde livet p� denne kloden.
lage sm� d�lle propaganda-lignende saker,
d�rlig fundert p� vitenskap som upresise og useri�se
tullebukker som deg kan linke til og tro de dermed redder verden, ja,
supergodt forslag. Du virker som litt av en smarting du...
Pelle Thomsen
her er en fyr som beskriver dine og roalds beveggrunner
bedre enn mye annet:
Silencing Dissent: snip
But several times during debates individuals have told me I should not
question the "settled science" due to the moral imperative of "saving
the planet".
As with a religious debate, I'm told that my disagreement means I do not
"care enough"
and even if correct, I should not question the science. This frightens me.
http://voices.washingtonpost.com/capitalweathergang/2009/09/a_skeptical_perspective_on_glo.html
Du, Steine-Jo, har jo til og med satt opp McCartylignende lister som
liksom skal
identifisere 'klimab�ller', uten � ha vett eller integritet nok til �
skamme deg.
Og fjolset Roald skj�nner jo ikke hva han svarer p�, han kan ikke
engelsk og er
antagelig kristen-sosialist som vel n� vil p�peke mantraet sitt om at
man ikke kan
stole p� meteorologer i amerika - da de blir betalt av oljeindustrien,
(slike ting man
tar for god fisk hos kristen-sosialister) i likhet med alt som kan krype
og g� i kjemi,
geologi og astronomi, for deretter � p�berope seg � v�re veeeldig
opptatt av vitenskapen
� bare den er politisk korrekt, naturligvis.
Det er min erfaring at folk som tillegger andre at de er betalt for �
hevde visse standpunkt,
selv ikke har integritet � for det m� jo v�re fordi de selv ville ha
kunnet motta bestikkelser
at de mistenker andre for automatisk � ha gjort det; alternativet er en
form for rasisme - alts�
� tro at alle utlendinger som hevder noe man ikke er enig i, er mindre
intelligente eller mer
kriminelle og korrupte.
Men dette blir nok litt for komplisert for v�r nyreligi�se bevegelse: VMKCS
� V�r Moderne Kirkes Co2-Soldater, for de har jo en hang til det mer
forenklede.
Jo Stein
...
> Du, Steine-Jo, har jo til og med satt opp McCartylignende lister som
> liksom skal
> identifisere 'klimab�ller', uten � ha vett eller integritet nok til �
> skamme deg.
>
Noen er d�de og ikke alle er klimab�ller men pytt,pytt.
Alternativtenkere er folk som mangler formell kompetanse og som
allikavel hevder at de er eksperter i det aktuelle faget.
S�nn i farta kan jeg liste opp noen navn for deg:
Pelle Tomsen (klimaskeptiker)
Joralf Gjerstad (kvakksalveren som ikke er lege)
Per Jan Langerud (klimagransker)
P�l Brekke (solforskeren som ikke er klimaekspert)
Sigmund Freud (dikteren som ikke var psykolog)
Erik Dammann (reklamemannen som skrev bok om fysikk)
Her fant jeg en bedre liste:
de er gamle,
de �nsker oppmerksomhet,
de lar seg kj�pe for penger og
det finnes et nettverk som skaffer pengene:
http://www.journalisten.no/story/55391
Det har v�rt litt oppmerksomhet rundt astronomer, astrofysikere og
solforskere i det siste, og man sitter igjen med et inntrykk av at de
�nsker mer medieoppmerksomhet. S�, la dem f� det. De �nsker sikkert
ikke et kritisk blikk. Men det er knapt noen innen medieverden som
har skj�nt at de kaster stein i glasshus, s� det er vel ingen fare.
Journalistene ser jo ikke slikt. For ett av poengene til disse
forskerne er at Knut J�rgen R�d �deg�rd nemlig har fors�mt � henvise
journalistene til de virkelige ekspertene. Det sier P�l Brekke, som
soler seg i medias s�kelys n�r sp�rsm�let om klimaendringer kommer
opp.
Og han er ikke alene. Gamle kompiser fra UiO Institutt for Teoretisk
Astrofysikk, for eksempel Oddbj�rn Engvold og Jan Erik Solheim, har
flere ganger uttalt seg om klima i media. Til og med Almanakken 2002,
som visstnok redigeres av Kaare Aksnes, har formidlet et uriktig
bilde om klima. Sannheten er, slik jeg ser det, at de er helt bak
m�l. Studiene de viser til er gjerne basert p� sviktende logikk,
selektiv bruk av referanser, misforst�elser, manglende oversikt,
og/eller uegnede pseudo-statistiske metoder. Men ikke si det til dem,
for da blir de sure.
Jeg kan fortelle en annen hemmelighet: Ikke sp�r dem om oljebransjen
eller Frp heller, for da begynner de � bjeffe. For oljebransjen er da
interessert i solfysikk, og det er vel naturlig at forsiden til Norsk
Oljerevy (Nr. 9, 1998) prydes med solaktivitet � takket v�re
solforsker Brekke. Det er ogs� sikkert kun en tilfeldighet at Brekke
eller Solheim dukker opp i samme tv-studio som Frp-politikere og at
de bruker samme argumenter. S�nt skjer visst ogs� med sveisere.
Men vent! Kanskje det finnes et nettverk? Det finnes et bilde p�
internett som beviser at Brekke omg�s med kjente klimaskeptikere � og
mest sannsynligvis lobbyister � i USA og i Norge. Ja, det finnes
faktisk et nettsted som heter �Klimarealistene� som knytter sammen
flere av akt�rene og som ser ut til � f� st�tte fra Hans Henrik Ramm
(kjent fra oljebransjen). Disse har en betydelig innflytelse, da de
er med p� � legitimere b�de Frp og �kt oljeutvinning. Det finnes ogs�
lister som knytter Brekke til etablerte anti-Kyoto
lobbyorganisasjoner. I et brev (4. juni 2003 i regi av SEPP) til Paul
Martin (Canadas House of Commons), har Brekke skrevet under p� et
opprop om at Kyoto-protokollen ikke er basert p� troverdig vitenskap.
I ettertid har Canada sluttet � ta klimaendringer s� h�ytidelig.
Felles for alle disse klimaskeptikerne, er at de knapt har publisert
klimarelatert arbeid i den fagfellevurderte vitenskapelige
litteraturen. Tatt i betraktning at klimasp�rsm�let er en stor sak i
amerikansk valgkamp, i EU og i FN og at klimaproblematikken inneb�rer
et enormt potensielt problem for de neste generasjoner, s� er kanskje
striden rundt R�d �deg�rd i grunnen ganske puslete i forhold? Men en
kjendisastronom f�r jo kjeft av sine kolleger, og da m� det f� plass
i media!
Mest komisk er vel likevel at journalistene ikke ser ut til � ha
skj�nt noe som helst. Bare dette �ret har � etter min oppfatning �
b�de bladet Forskning og forskning.no samt tv stilt seg opp som
mikrofonstativ for Brekke & co. I grunnen burde kurs i statistisk
analyse v�rt obligatorisk i journalistoppl�ringen � da kunne de selv
ha dissekert noen av de uholdbare p�standene og sett at de er ganske
r�tne. Mye av arbeidet er allerede gjort, for p� met.no sine sider er
det en liste over vanlige myter om klima, og p� nettstedet
RealClimate.org er det en dyptg�ende diskusjon om en rekke aktuelle
temaer. Mitt r�d til journalister er: L�r dere de kritiske
sp�rsm�lene eller l�n en klimaekspert. Men det er kanskje ikke sexy
nok? Mye informasjon ligger ute p� internett. Google finner mye rart.
Og ta en titt i Kunnskapsforlagets Leksikon og Hvem-Hva-Hvor fra �ret
2002, eller let i tidsskrifter, tv-sendinger og avisene. Let etter
hva som er av substans i Brekkes argumenter og hvordan mannen har
opptr�dt i media. Spor argumentene tilbake til kildene.
En liten advarsel: Dersom man kritiserer noen av forskere ved UiO
Institutt for Teoretisk Astrofysikk kan man lett f� tildelt uante nye
karakteristikker. S� astronomer og solforskere skal man ikke tulle
med, s� bare det er sagt.
I h�st presenterte Brekke spekulasjoner om hvordan solen kan v�re
�rsak til betydelige globale klimaendringer for en forsamling med
prominente gjester ved Transatlantic Week 2008, til tross for at det
vitenskapelige konsensus er av en annen oppfatning. Sp�r du meg, har
han f�rt dem bak lyset p� samme m�te som gj�ken lurer fuglemoren. Man
kan jo ogs� si at han fors�ker � legge egg i andres reir: Samtidig
som han krever oppmerksomhet rundt seg selv, stjeler han den fra de
virkelige klimaekspertene. Ryktene sier at han drar til New York
Polar Week i februar. Det blir spennende � h�re om han fortsetter �
snakke om klima eller om han overlater det temaet til de virkelige
ekspertene. Begge disse arrangementene er visst i regi av den norske
ambassaden.
Jeg lurer litt p� hvordan en amat�r kan f� s� mye rampelys. Hva skjer
i kulissene? Det ville v�rt artig � se et Brennpunkt-program om
hvordan avgj�relser blir tatt i slike arrangementer, men ogs� i
redaksjonene landet rundt. For hvorfor har ingen journalist satt
fingeren p� dette til n�? Det sies at trollet sprekker n�r det blir
utsatt for sollys. Man begynner nesten � lure: Er hele debatten
egentlig regissert, eller har det en betydning det at vi tross alt
bor i en oljenasjon? Eller er journalistene bare sl�ve?
--
jo
In science you don't have to be polite, you just got to be right.
Terje Olsen
wrote:
>
> Jeg lurer litt p� hvordan en amat�r kan f� s� mye rampelys. Hva skjer
> i kulissene? Det ville v�rt artig � se et Brennpunkt-program om
> hvordan avgj�relser blir tatt i slike arrangementer, men ogs� i
> redaksjonene landet rundt. For hvorfor har ingen journalist satt
> fingeren p� dette til n�? Det sies at trollet sprekker n�r det blir
> utsatt for sollys. Man begynner nesten � lure: Er hele debatten
> egentlig regissert, eller har det en betydning det at vi tross alt
> bor i en oljenasjon? Eller er journalistene bare sl�ve?
Det hadde v�rt morsomt med et Brennpunkt-program som satte fokus p� at
CICEROs leder P�l Prestrud er ekspert p� rabies hos polarrev. :-)
--
Terje Olsen
Espen Vestre
> http://www.journalisten.no/story/55391
Hva skal vel Benestad med fiender n�r han har venner som deg? Det beste
for mannen hadde jo v�rt om det pinlige leserinnlegget der hadde blitt
fortest mulig glemt.
--
(espen)
Pelle Thomsen
>
> Alternativtenkere er folk som mangler formell kompetanse og som
> allikavel hevder at de er eksperter i det aktuelle faget.
Hvilket bringer oss tilbake til det store sp�rsm�let Steine-Jo -
hva er din bakgrunn og formelle kompetanse for � hevde dine
politiserte meninger her p� news ?
Er du kanskje renholdsbetjent p� et sted der det er et termometer ?
Pelle Thomsen
> Pelle Thomsen skrev:
> ...
>> Du, Steine-Jo, har jo til og med satt opp McCartylignende lister som
>> liksom skal
>> identifisere 'klimab�ller', uten � ha vett eller integritet nok til �
>> skamme deg.
>>
> Selvf�lgelig lager vi lister over klimab�ller, og helt uten skam.
> Noen er d�de og ikke alle er klimab�ller men pytt,pytt.
>
Ja, etterrettelighet er jo ikke deres sterke side akkurat,
og det er godt � se at du innr�mmer det s� �pent.
point proven !
Jo Stein
bort i staur og vegger dumt og lite morsomt.
P�l Prestrud bringer videre det som er konsensus innen vitenskapen.
Ingen b�r kritisere han for det.
Klimatullinger er noe helt annet.
De er s� bortreist at de kun er av interesse hos en helt marginal
gruppe i befolkning; en gruppe som er s� spesiell at de stemmer
p� FrP, "Samlingen av Norges berme".
--
jo
Siv Jensen stinks ... she is a smoker! �
Jo Stein
Dette har jeg jo fortalt deg for lenge siden.
Sammen med Olav Orheim representerte jeg Norge ved IUGG kongressen
i Canberra, 1979. Vi var noen flere, men jeg husker ikke navnet p� alle.
--
jo
�Avoiding dangerous climate change� is impossible
� dangerous climate change is already here.
The question is, can we avoid catastrophic climate change?
-- David King, UK Chief Scientist, 2007
Pelle Thomsen
>
>>
>> Det hadde v�rt morsomt med et Brennpunkt-program som satte fokus p� at
>> CICEROs leder P�l Prestrud er ekspert p� rabies hos polarrev. :-)
>>
> Man m� tilh�re FrP for � kunne komme med et forslag som er s�
> bort i staur og vegger dumt og lite morsomt.
Det er et paradoks at P�l P er leder av Cicero selv om fjolset og
klimahysterikeren
Steine-jo ikke skj�nner det - han skj�nner for�vrig sv�rt lite.
>
> De er s� bortreist at de kun er av interesse hos en helt marginal
> gruppe i befolkning; en gruppe som er s� spesiell at de stemmer
> p� FrP, "Samlingen av Norges berme".
Dette vet du ikke stemmer, og du er derfor akkurat s� u�rlig som det
stadig blir p�vist og BEVIST at du er.
Er du ikke stolt, din g�rning ?
Pelle Thomsen
>
> Sammen med Olav Orheim representerte jeg Norge ved IUGG kongressen
> i Canberra, 1979. Vi var noen flere, men jeg husker ikke navnet p� alle.
:-)
nei det skal du f� meg til � tro.
Jeg antar at dette betyr at du var ansatt ved Polarinstituttet
som materialforvalterassistent, og ble med som resultat av et
fredagslotteri.
Tord Ivelmo
Helt korrekt. For den som vet noe konkret om det den artikkelen
refererer til er det ikke mulig � si annet enn: *pinlig*
Tord Ivelmo
> Pelle Thomsen skrev:
>> Jo Stein skrev:
>>>
>>> Alternativtenkere er folk som mangler formell kompetanse og som
>>> allikavel hevder at de er eksperter i det aktuelle faget.
>>
>> hva er din bakgrunn og formelle kompetanse for � hevde dine
>> politiserte meninger her p� news ?
>> Er du kanskje renholdsbetjent p� et sted der det er et termometer ?
>
> Dette har jeg jo fortalt deg for lenge siden.
> Sammen med Olav Orheim representerte jeg Norge ved IUGG kongressen
HAHAHAHAHHHAHH :-)
Str�lende innlegg!
Pelle Thomsen
Klima-pos�ren og liksom-vitenskapsmannen, kvasi-politikeren Benestad,
har skrevet slike pinlige og flaue innlegg mange ganger,
og han har jo f�tt seg en midt i fleisen da redakt�ren p� Forsning.no
latterliggjorde ham med � vise hvor usannferdig og useri�s han var da
han tilbakeviste *alle* de t�pelige og tendensi�se p�standene
Benestad-fjolset
fikk seg til hevde.
Det var stor moro.
Trist at det ikke skjedde i Aftenposten.
Jo Stein
...
> Klima-pos�ren og liksom-vitenskapsmannen, kvasi-politikeren Benestad,
> har skrevet slike pinlige og flaue innlegg mange ganger, og han har
> latterliggjorde ham med � vise hvor usannferdig og useri�s han var da
> han tilbakeviste *alle* de t�pelige og tendensi�se p�standene
Jeg er glad for at Erik Tunstad n� ikke lenger er fagredakt�r i
http://www.forskning.no/om_forskning.no/166378
Dette leserbrevet forklarer hvorfor han m�tte
skiftes ut med noen som hadde mer peiling p� forskning:
http://www.forskerforbundet.no/Nyheter/Arkiv-Forskerforum/2004/Forskerforum-102004/14844/13711/
Klimapanikk
Av Eirik Falck da Silva, stipendiat, NTNU (Forskerforum 10/2004)
KLIMA OG FORSKNING.NO: Nettstedet forskning.no sin dekning av
klimasaken har v�rt tema for debatt i de siste numrene av
Forskerforum. Nettstedets faglige redakt�r Erik Tunstad har forsvart
seg fra kritikk fra klimaforsker Rasmus Benestad. Jeg har selv fulgt
forskning.no sin dekning av klimasaken over tid, og er i stor grad
enig i Benestads kritikk. �nsker her � p�peke noen av problemene med
dekningen, men ogs� se litt p� de grunnleggende utfordringene rundt
forskningsjournalistikken. I sitt forsvar baserer Tunstad seg p� �
f�re statistikk over artikler som er �skeptiske�, �n�ytrale� og
advarende� hvor �skeptiske� referer til synet om at klimaendringer
ikke er et problem og �advarende� refererer til synet p� at vi har et
problem. Tunstad konkluderer med at begge synspunkt er rimelig
representert, men det fremkommer ogs� av statistikken at redaksjonens
bidrag i kommentarform har v�rt �skeptiske�. Noe av mitt problem med
forskning.no, som ikke m�les med slik statistikk, har v�rt tidvis
d�rlig journalistikk. I en nyhetsartikkel om klimapaleontologi bruker
journalisten ordet �klimapanikk�. Dette er s� vidt jeg forst�r
journalistens ord for den bekymring en god del mennesker f�ler
ovenfor p�g�ende endringer i jordens klima. Den samme artikkelen fra
november 2003 hevder at vinden har snudd i �skeptikeres� fav�r i
klimadebatten. Denne p�standen er s� vidt jeg kan bed�mme helt feil.
Journalisten kommer ogs� med en serie p�stander som det ikke oppgis
noen kilde eller referanse for. I mine �yne s� er det d�rlig
journalistikk. G�r vi gjennom klimaartiklene i forskning.no, s� er
det p�fallende f� referanser til kjente klimaforskere. Forskere som
NASAs James Hansen og nobelprisvinner J. Sherwood Rowland er overhode
ikke omtalt. FNs klimapanel sitt arbeid er nesten utelukkende
gjenstand for kritikk, dette til tross for at dette regnes som det
autoritative arbeidet innenfor fagfeltet. Utenlandske forskere som er
omtalt er i hovedsak �skeptikere�, tatt i betraktning at de faktisk
er en minoritet s� er oppmerksomheten de f�r oppsiktsvekkende.
Forskning.no gj�r stort sett heller ikke noe fors�k p� � p�peke at
�skeptikerne� representerer et minoritetssyn. En leser som ikke
kjenner klimaforskningen fra andre medier, kunne lett sitte igjen med
et inntrykk av at disse utenlandske forskerne representerer den
vitenskapelige konsensus. En annen relatert sak er sp�rsm�let om de
�konomiske konsekvensene av � pr�ve � kontrollere v�re CO2-utslipp.
Erik Tunstad har skrevet at det vil koste �svimlende summer�.
Artikler om dette temaet har ogs� v�rt kritiske til
Kyoto-protokollen. Det er en �pen debatt om hvor mye ressurser man
skal bruke p� � kontrollere v�re utslipp av klimagasser, men en god
del forskning g�r i retning av at selv om man tar h�yde for
usikkerhet i klimaforskningen, s� b�r man bruke ressurser p� dette i
dag. Denne forskningen er overhode ikke omtalt i forskning.no. N�r
det gjelder Kyoto-protokollen s� har den f�tt st�tte p� lederplass
fra b�de Dagens N�ringsliv og the Economist, noe som tyder p� at de
ikke deler Tunstads syn p� kostnadene. Forskning.no �nsker � drive
kritisk journalistikk og det er jeg en ubetinget tilhenger av, men
dette er en form for journalistikk som stiller krav til
journalistene. Det vil som Tunstad er inne p� v�re meningsbryting
innenfor forskning. Slik meningsbryting kan variere mellom � v�re
uenighet om det som er reelt vanskelig og uavklarte sp�rsm�l til
situasjoner hvor den ene part rett og slett tar feil. Sp�rsm�let er
da hvordan slik meningsbrytning skal dekkes av journalister. Jeg ser
for meg en del hovedalternativer. En mulighet er � kontakte
forskjellige folk i et fagfelt, oppsummere deres standpunkt og pr�ve
� f� rede p� hvor mange som st�tter hvert standpunkt, om det finnes
en konsensus og hvilke synspunkter som er kontroversielle. P� mange
m�ter s� dreier dette seg om � foreta en �h�ndsopprekning�. Et annet
alternativ er � benytte seg av en tredjepart til � foreta en
vurdering av hvilke standpunkt som fortjener oppmerksomhet. Denne
tredjeparten kan v�re en ledende forskningsjournal som Science eller
Nature. Dette er vel den formen som oftest benyttes av forskjellige
nyhetsmedier. Det siste alternativet er vel � g� inn og selv gj�re en
vurdering av hvilke argumenter og standpunkt man finner verdt �
gjengi. I klimasaken s� ser forskning.no til � ha g�tt for det siste
alternativet og flere ganger hatt dekning av saker som ikke har v�rt
publisert i noen ledende forskningsjournal og som samtidig har v�rt
p� kant med konsensus p� omr�det. Sp�rsm�let som melder seg da, er
hvor den faglige vurderingen av nyheten ligger. F�ler redaksjonen i
forskning.no seg kompetent til p� egenh�nd � vurdere hva slags
forskning som holder m�l? I sitt innlegg forklarer Tunstad at han har
v�rt motvillig til � slippe inn innlegg fra Benestad p� grunn av
kvalitetsvurderinger av tekstene. Dette er naturligvis et rimelig
argument, men b�r det ikke ogs� v�re en faglig vurdering av innlegg i
forskning.no? Flere innlegg har g�tt p� debattering av konkrete
forskningssp�rsm�l relatert til klimasaken. Skal man diskutere
forskningssp�rsm�l p� en meningsfull m�te, s� m� leseren ha en
mulighet til � forvisse seg om grunnlaget for p�stander som
fremf�res, ikke minst n�r disse er kontroversielle. En del av
kommentarene (fem etter min telling) forskning.no har akseptert at
inneholder en serie med kontroversielle p�stander, er forfattet av
folk uten noen faglig bakgrunn i klimaforskning og er samtidig s� og
si blottet for faglige referanser. At redakt�r Tunstad aksepterer en
serie med slike innlegg, men vegrer seg for � slippe til innlegg fra
en klimaforsker vitner for meg som noe underlig prioritering. Det m�
ogs� tilf�yes at det er flere enn Benestad p� den �advarende� fl�y
som har hatt problemer med � slippe til i forskning.no, deriblant
undertegnede. Stort sett s� opplever jeg forskning.no som et
interessant nettsted og en del av dekningen av klimasaken produsert
av redaksjonen opplever jeg som helt grei, men til tider virker b�de
valg av nyheter og m�ten de omtales p� preget av egne holdninger. �
gjengi forskning og synspunkter i strid med konsensus p� et omr�de er
helt greit, men da f�r man passe p� � ha referanser og kilder i
orden, og sette ting i perspektiv. Det hadde jo ogs� hjulpet �
kontakte andre forskere som jobber med de samme sp�rsm�l for � f�
flere syn p� saker som presenteres. Avslutningsvis vil jeg sp�rre
Tunstad om forskning.no har noen faglig vurdering av de sakene som
dekkes og hvilke kriterier som legges til grunn for hvilke saker man
velger � dekke. H�per ogs� at Tunstad vil avklare om han fortsatt
st�r ved innholdet i klimaartiklene som har v�rt tema for debatt og
om han synes p�stander som er fremsatt i artiklene er rimelig
dokumentert.
--
jo
"We've arranged a global civilization in which most crucial
elements profoundly depend on science and technology.
We have also arranged things so that almost no one understands
science and technology. This is a prescription for disaster"
-- Carl Sagan
Pelle Thomsen
>
> Jeg er glad for at Erik Tunstad n� ikke lenger er fagredakt�r i
> http://www.forskning.no/om_forskning.no/166378
>
> Dette leserbrevet forklarer hvorfor han m�tte
> skiftes ut med noen som hadde mer peiling p� forskning:
Typisk den u�rlige Steine-Jo -
Tunstad gikk ikke av som f�lge av hans svar til klimafjolset Benestad,
som alle i forskningskretser vet ikke er en seri�s akt�r.
Denne andre linken du viser til ber�rer ikke det poeng at av
alle som hadde hatt innlegg - var Benestad den som hadde flest -
til tross alts� for hans lave faglige utdannelse, kunnskap og
fjollete retorikk.
Men det er vel et poeng du gjerne vil juge deg bort fra.
Dette er jo direkte lattervekkende i seg selv -
at alts� fjolset f�rst klager over � ikke komme til orde -
for deretter � vise seg � ha flest innlegg.
Bwhahahahaha
se ellers f�lgende perle fra Steine-Jos kilde:
> I sitt innlegg forklarer Tunstad at han har
> v�rt motvillig til � slippe inn innlegg fra Benestad p� grunn av
> kvalitetsvurderinger av tekstene. Dette er naturligvis et rimelig
> argument, ...
.
�rets understatement ?
og f�lgende salto:
>
> Stort sett s� opplever jeg forskning.no som et
> interessant nettsted og en del av dekningen av klimasaken produsert
> av redaksjonen opplever jeg som helt grei, men til tider virker b�de
> valg av nyheter og m�ten de omtales p� preget av egne holdninger.
.
�h - det "virker" som ja... jahahahahaha - Hvilket argument !!!
For�vrig er jo et stort paradoks at folk klager p� vitenskapens iboende
gode egenskap � skepsis, n�r det jo nettopp er det bastante
d�rlig vitenskapelig funderte overtro som st�r bak fadesene,
pinlighetene og det grunnleggende propagandalignende
politiserte mandatet til b�de IPCC og Cicero.
Cicero hadde jo som kjent en form�lsparagraf som var s� pinlig at de
m�tte skynde seg � lage seg noen nye.
For�vrig kan jo noen og enhver stille sp�rsm�l ved denne narraktige figuren
Steine-Jo, som jo etter eget utsagn er i mot naturvern, men alts� veeeeeldig
for klima-hysteri.
:-)
Jo Stein
...
>> I sitt innlegg forklarer Tunstad at han har
>> v�rt motvillig til � slippe inn innlegg fra Benestad p� grunn av
>> kvalitetsvurderinger av tekstene. Dette er naturligvis et rimelig
>> argument, ...
> .
>
> �rets understatement ?
>
I sitt innlegg forklarer Tunstad at han har
v�rt motvillig til � slippe inn innlegg fra Benestad p� grunn av
kvalitetsvurderinger av tekstene. Dette er naturligvis et rimelig
forskning.no? Flere innlegg har g�tt p� debattering av konkrete
forskningssp�rsm�l relatert til klimasaken. Skal man diskutere
forskningssp�rsm�l p� en meningsfull m�te, s� m� leseren ha en
mulighet til � forvisse seg om grunnlaget for p�stander som
fremf�res, ikke minst n�r disse er kontroversielle. En del av
kommentarene (fem etter min telling) forskning.no har akseptert at
inneholder en serie med kontroversielle p�stander, er forfattet av
folk uten noen faglig bakgrunn i klimaforskning og er samtidig s� og
si blottet for faglige referanser. At redakt�r Tunstad aksepterer en
serie med slike innlegg, men vegrer seg for � slippe til innlegg fra
en klimaforsker vitner for meg som noe underlig prioritering. Det m�
ogs� tilf�yes at det er flere enn Benestad p� den �advarende� fl�y
som har hatt problemer med � slippe til i forskning.no, deriblant
interessant nettsted og en del av dekningen av klimasaken produsert
av redaksjonen opplever jeg som helt grei, men til tider virker b�de
gjengi forskning og synspunkter i strid med konsensus p� et omr�de er
helt greit, men da f�r man passe p� � ha referanser og kilder i
orden, og sette ting i perspektiv. Det hadde jo ogs� hjulpet �
kontakte andre forskere som jobber med de samme sp�rsm�l for � f�
flere syn p� saker som presenteres. Avslutningsvis vil jeg sp�rre
Tunstad om forskning.no har noen faglig vurdering av de sakene som
dekkes og hvilke kriterier som legges til grunn for hvilke saker man
velger � dekke. H�per ogs� at Tunstad vil avklare om han fortsatt
st�r ved innholdet i klimaartiklene som har v�rt tema for debatt og
om han synes p�stander som er fremsatt i artiklene er rimelig
dokumentert.
Du finner det alts� rimelig at Tunstad skulle kvalitetskontrollere det som
Rasmus Benestad skrev?
>
> og f�lgende salto:
>>
>> Stort sett s� opplever jeg forskning.no som et
>> interessant nettsted og en del av dekningen av klimasaken produsert
>> av redaksjonen opplever jeg som helt grei, men til tider virker b�de
>> valg av nyheter og m�ten de omtales p� preget av egne holdninger.
> .
> �h - det "virker" som ja... jahahahahaha - Hvilket argument !!!
>
>
> For�vrig er jo et stort paradoks at folk klager p� vitenskapens iboende
> gode egenskap � skepsis, n�r det jo nettopp er det bastante
> d�rlig vitenskapelig funderte overtro som st�r bak fadesene,
> pinlighetene og det grunnleggende propagandalignende
> politiserte mandatet til b�de IPCC og Cicero.
>
> Cicero hadde jo som kjent en form�lsparagraf som var s� pinlig at de
> m�tte skynde seg � lage seg noen nye.
>
> For�vrig kan jo noen og enhver stille sp�rsm�l ved denne narraktige figuren
> Steine-Jo, som jo etter eget utsagn er i mot naturvern, men alts�
> veeeeeldig
> for klima-hysteri.
> :-)
Jeg liker forskere fordi de har peiling p� det de driver med, og s� liker
jeg sv�rt d�rlig milj�vernere som ikke har greie p� det de driver med.
BELLONA-Hauge fullf�rte ikke videreg�ende skole.
--
jo
"Og det raser i de unges bitre hjerte: V�k og l�r,
at du klart og n�rt og koldt igjennem dr�mmens gylne skj�r
ser veien til et land, hvor BELLONA ikke er!"
- fritt etter Rudolf Nilsen
Pelle Thomsen
>
> Du finner det alts� rimelig at Tunstad skulle kvalitetskontrollere det
> som
> Rasmus Benestad skrev?
>>
kvalitetskontrollerer innlegg skrevet av en man vet jukser og opptrer
u�rlig.
Men ellers er jo saken at, som du feigt unng�r � ta med, at Benestad
alts� FIKK (ditt latterlige fjols) innleggene sine p� trykk, selv om
de var av d�rlig kvalitet.
Skj�nte du det ?
Ellers har du ikke dekning for overskriften din,
og man bruker ikke navn i subjekt jfr. nettikette.
> Jeg liker forskere fordi de har peiling p� det de driver med, og s� liker
> jeg sv�rt d�rlig milj�vernere som ikke har greie p� det de driver med.
> BELLONA-Hauge fullf�rte ikke videreg�ende skole.
S� t�pelig og usaklig du er, fjollemann, det virker for�vrig
ikke som du har best�tt noe s�rlig heller.
Morsomt dette med hvordan du angriper Hauge til stadighet.
Han er da en akt�r med innflytelse og status i internasjonal
sammenheng s� _uendelig_ mye mer interessant enn en bitter
stakkar som sitter i en eller annen kjeller p� en eller annet statsdrevet
institusjon og i sin meningsl�se arbeidstid skriver fjollete anonyme news-
meldinger nesten ingen leser, og usaklige personangrep p� hvem som helst.
Jeg m� jo le av deg, ditt stakkarslige ubetydelige fjols.
Pelle Thomsen
>>
>>
> Fant litt kreativ klipping her:
Ja forresten - er det dette du benytter som bakgrunn for
� p�st� at jeg "lyger" ???
Hvor dypt skal du synke egentlig, ditt stakkarslige krek ?
Jo Stein
...
> Ellers har du ikke dekning for overskriften din,
> og man bruker ikke navn i subjekt jfr. nettikette.
>
>> Jeg liker forskere fordi de har peiling p� det de driver med, og s� liker
>> jeg sv�rt d�rlig milj�vernere som ikke har greie p� det de driver med.
>> BELLONA-Hauge fullf�rte ikke videreg�ende skole.
> S� t�pelig og usaklig du er, fjollemann, det virker for�vrig
> ikke som du har best�tt noe s�rlig heller.
> Morsomt dette med hvordan du angriper Hauge til stadighet.
> Han er da en akt�r med innflytelse og status i internasjonal
> sammenheng s� _uendelig_ mye mer interessant enn en bitter
> stakkar som sitter i en eller annen kjeller p� en eller annet statsdrevet
> institusjon og i sin meningsl�se arbeidstid skriver fjollete anonyme news-
> meldinger nesten ingen leser, og usaklige personangrep p� hvem som helst.
>
> Jeg m� jo le av deg, ditt stakkarslige ubetydelige fjols.
Tilbake fra jobb vil jeg meddele at det gledeligste ved dette valget
var det at populisten Gunnar Kvassheim, tidligere redakt�r i Dalane
Tidende og leder av Stortingets energi- og milj�komite, n� er arbeidsledig.
Han b�r n� melde seg p� kurs for � l�re seg str�lingsfysikk.
Da vil han v�re kvalifisert for fremtidens arbeidsliv.
Visste du at BELLONA-Hauge er full av Becquerel?
Becquerel er et moderne m�l for str�ling:
1 Bq = 1 desintegrasjon pr. sekund
Fredereic Hauge er ganske s� feit, og ut i fra vekta kan man beregne at
fyren inneholder ca. 1 milliard Bq. Den forhenv�rende redakt�ren av
Dalane Tidende er ikke s� feit, og uten � vite det n�yaktig kan jeg
tippe at han inneholder ca 7 500 000 000 Bq.
Jeg vet at det er vanskelig � l�re klimatullinger noe som helst, men har
allikevel et tips ogs� for deg. Du b�r lese romanen "L" av Erlend Loe.
Den er en l�rebok i vitenskapsteori.
Du nevnte klimatullingen Per Arne Bj�rkum i en tidligere melding.
Han har to doktorgrader og permisjon fra Statoil hvor han var
forskningsleder. Ogs� han b�r lese den boka.
Da vil han oppdage at Thor Heyerdahl ikke var forsker:
http://groups.google.no/group/no.samfunn.religion/msg/4440badbe59339c4
Han har jo gitt ut boka: "Annerledestenkerne."
Litt ned p� side 101 i den boka finner vi denne utrolige setningen:
"Slike menn som, Newton, Maxwell, Darwin, Einstein, Heyerdahl
og mange andre."
--
jo
"Akademikere som er klimatullinger vitner om at utdannelse
noen ganger kan v�re bortkastet." --Jo Stein
Jo Stein
...
> Visste du at BELLONA-Hauge er full av Becquerel?
> Becquerel er et moderne m�l for str�ling:
>
> 1 Bq = 1 desintegrasjon pr. sekund
>
> Fredereic Hauge er ganske s� feit, og ut i fra vekta kan man beregne at
> fyren inneholder ca. 1 milliard Bq. Den forhenv�rende redakt�ren av
> Dalane Tidende er ikke s� feit, og uten � vite det n�yaktig kan jeg
>
Beklager en trykkfeil som n� er rettet.
1 milliard = 1 000 000 000
--
jo
"Og det raser i de unges bitre hjerte: V�k og l�r,
at du klart og n�rt og koldt igjennem dr�mmens gylne skj�r
Jo Stein
Det beste ved slike konferanser er det at man kommer sammen med kolleger
og kan utveksle erfaringer. Jeg traff min gamle professor fra det store
utland i Canberra. Han kunne fortelle at jeg var blitt sitert i et paper
som
beskrev en sv�rt interessant oppdagelse.
Pelle Thomsen
> Pelle Thomsen skrev:
> ...
>> Ellers har du ikke dekning for overskriften din,
>> og man bruker ikke navn i subjekt jfr. nettikette.
>>
Fair enough.
>
>
> Fredereic Hauge er ganske s� feit,
.
Dette m� vel v�re et h�ydepunkt i din vitenskapelige 'karriere' ?
Men kan du ikke fors�ke, ikke minst for deg selv(!), � forklare n�yaktig
hvorfor du har s� mye imot Hauge og Bellona � slik at vi andre ikke
mistenker at din grensel�se usaklighet skyldes at han har ligget med konen
eller datteren din.
Kom igjen'a...legg gjerne litt arbeid i det ogs�, s� virker du ikke s�
sinnsforvirret...
Pelle Thomsen
>
>>
>> 1 Bq = 1 desintegrasjon pr. sekund
>>
>> Fredereic Hauge er ganske s� feit, og ut i fra vekta kan man beregne at
>> fyren inneholder ca. 1 milliard Bq.
>>
>
> 1 milliard = 1 000 000 000
Hmmm, veldig interessant (not) - hvor mye _veide_ 1Bq igjen ?
Jo Stein
Det er da fort gjort. Jeg kan vise deg til denne web-siden:
http://www.iaea.org/Publications/Magazines/Bulletin/Bull481/htmls/nuclear_rethink.html
N�r jeg blir pensjonist kan jeg s�ke om statstipend for � skrive bok om
klimatullinger. Du har ikke lest boka til milj�verneren Erik Damman
"Bak tid og rom", men han ble faktisk statstipendiat etter � ha skrevet
det makkverket. Klimatullinger og milj�vernere er like ved at de ikke
kan vitenskap.
--
jo
"My views have changed because nuclear energy is the only
non-greenhouse-gas-emitting power source that can effectively replace
fossil fuels while satisfying the world�s increasing demand for energy."
�Patrick Moore
Pelle Thomsen
> Pelle Thomsen skrev:
>>
>>>
>>>
>> .
>> Dette m� vel v�re et h�ydepunkt i din vitenskapelige 'karriere' ?
>>
>> Men kan du ikke fors�ke, ikke minst for deg selv(!), � forklare n�yaktig
>> hvorfor du har s� mye imot Hauge og Bellona � slik at vi andre ikke
>> mistenker at din grensel�se usaklighet skyldes at han har ligget med
>> konen
>> eller datteren din.
>> Kom igjen'a...legg gjerne litt arbeid i det ogs�, s� virker du ikke
>> s� sinnsforvirret...
>
> Det er da fort gjort. Jeg kan vise deg til denne web-siden:
> http://www.iaea.org/
Fjols - du klarer alts� ikke forklare noe som helst...ja ja, kan ikke si
jeg overrasket akkurat...
Jo Stein
...
> Fjols - du klarer alts� ikke forklare noe som helst...ja ja, kan ikke si
> jeg overrasket akkurat...
Men dette har jeg da fortalt deg mange ganger tidligere. Pr�v et s�k p�
meldinger fra meg hvor milj�vernere omtales som "en pest og en plage."
Her fant jeg en lang melding fra deg som ligner sv�rt p� de
prekentekstene som Tauler liker � distribuere p� news. Ikke greit � bli
klok p� denne Pelle, klimatullingen som reklamerer for milj�vernere:
http://groups.google.no/group/no.samfunn.naturvern/msg/e9161d7ec72aa574
--
jo
http://www.budapestmarathon.com/eng/marathon/maps/marathon_animation.html
Pelle Thomsen
> Men dette har jeg da fortalt deg mange ganger tidligere. Pr�v et s�k p�
> meldinger fra meg hvor milj�vernere omtales som "en pest og en plage."
Du tullprater jo bare - faktisk har du ikke dradd ett eneste resonnement
verd � lese, selv n�r jeg ber deg om det, klarer du det ikke.
Flaut er det, men det skj�nner jo ikke du, din g�rning.
>
> Her fant jeg en lang melding fra deg...
.
Tullprat igjen... dette er jo en artikkel av Cathrine Sandnes,
veldig bra forresten.
Jeg synes ikke du b�r v�re sterkt medisinert n�r du poster p� news !
Tord Ivelmo
> Det beste ved slike konferanser er det at man kommer sammen med kolleger
> og kan utveksle erfaringer. Jeg traff min gamle professor fra det store
> utland i Canberra. Han kunne fortelle at jeg var blitt sitert i et paper
> som beskrev en sv�rt interessant oppdagelse.
Sitetet viste at ikke er grenser for hva folk kan f� seg til � mene?
Jo Stein
Slik kunnskap finner du lett p� Internett. Her har jeg s�kt opp ei bok
som kan l�re deg mer om str�lingsfysikk:
http://www.afl.hitos.no/mfysikk/rad/straling11.htm
Ioniseringer i kroppen v�r
De fleste blir forbauset og litt vantro n�r de h�rer at naturlig
str�ling f�rer til omkring 500 millioner ioniseringer i kroppen hvert
eneste sekund. Hvis du er interessert i � vite hvordan vi finner frem
til dette, s� f�lg med:
Antall ioniseringer er proposjonalt med kroppsvekten. For en
sumobryter kan antall ioniseringer fort komme opp i 1 milliard pr.
sekund, mens det neppe er mer enn halvparten for danserinnen.
Figur 7.1 angir de ulike str�lekilder og tilh�rende �rsdoser (gitt i
mSv). Ved beregning av antall ioniseringer, m� vi se p�
str�leenergien som absorberes i kroppen og regne �rsdosene i mGy. Det
betyr at radon, med sin h�ye vektfaktor, spiller en vesentlig mindre
rolle enn antydet i Figur 7. 1. Hvis vi videre kutter ut doser fra
medisinsk str�lebruk, vil de naturlige str�lekildene gi oss en
�rsdose p� ca. 1,5 mGy. Det betyr at 1,5 millijoule str�lingsenergi
blir absorbert pr. kg pr. �r.
For atom�re prosesser er det vanlig � angi energien i elektronvolt
(eV). Den er definert som;
leV = 1,6 � 10-19 J
En dose p� 1,5 mGy, omregnet til elektronvolt, blir dermed:
9,4 � 1015 eV
Videre m� vi finne ut hvor mye energi som g�r med til �n ionisering.
Vi vet at det g�r med ca. 34 eV for � danne et ionepar i luft.
Samtidig dannes det flere eksitasjoner, men det skal vi holde utenfor
i dette regnestykket.
La oss anta at det g�r med 34 eV til �n ionisering i kroppen. Antall
ioniseringer pr. kg pr. �r blir da:
2,75 � 1014
Hvis en person veier 70 kg, blir det totale antall ioniseringer pr.
sekund:
(2,75 . 1014 . 70)/(365 . 24 . 60 . 60)
Utregnet blir det 610 millioner ioniseringer pr. sekund. Dette er et
ufattelig stort tall, og det er lite vi kan gj�re for � hindre alle
disse ioniseringene. Vi er tilpasset et naturlig str�lingsniv� og har
et reparasjonssystem. Vi har ikke noe grunnlag for � hevde at det
f�rer til skadelige effekter. Vi vet s�ledes ikke om det ville v�rt
en fordel � flytte til et sted med lavere bakgrunnstr�ling.
Pelle Thomsen
> Pelle Thomsen skrev:
>>
>>
>
> Slik kunnskap finner du lett p� Internett.
hvor mye veide 1Bq igjen, hr. t�keplapprer ?
Jo Stein
> Jo Stein skrev:
>> Pelle Thomsen skrev:
>>>
>>>
>>> Hmmm, veldig interessant (not) - hvor mye _veide_ 1Bq igjen ?
>>
> blablablabla
>
>
> hvor mye veide 1Bq igjen, hr. t�keplapprer ?
>
For deg som er r�ker m� det v�re mer interessant � f�
vite at radon er farlig for r�kere og ufarlig for ikke-r�kere.
Brosjyre fra Statens str�lskyddinstitut i Sverige (se figuren helt nederst):
http://www.molndal.se/download/18.4e32c810dbd016ab980006292/Hur+farligt+%C3%A4r+radon.pdf
Pelle Thomsen
>
>>
>> hvor mye veide 1Bq igjen, hr. t�keplapprer ?
>>
> For deg som er r�ker m� det v�re mer interessant � f�
> vite at radon er farlig for r�kere og ufarlig for ikke-r�kere.
Er resten av familien din like tjukke i hue som deg eller ?
.
Jo Stein
> Jo Stein skrev:
>>
>>>
>>> hvor mye veide 1Bq igjen, hr. t�keplapprer ?
>>>
>> For deg som er r�ker m� det v�re mer interessant � f�
>> vite at radon er farlig for r�kere og ufarlig for ikke-r�kere.
> .
> Er resten av familien din like tjukke i hue som deg eller ?
> .
Du m� bestemme deg for � gj�re noe med problemene dine.
Den som vil frelse verden m� starte med seg selv.
Guruen til Siv Jensen, Ayn Rand, skrev romanen "Atlas Shrugged"
og hevdet at hun kunne bevege verden, men hun var en helspr�
r�yker som d�de av lungekreft March 6, 1982.
--
jo
Siv Jensen stinks ... she is a smoker! �
Pelle Thomsen
> Pelle Thomsen skrev:
>> Jo Stein skrev:
>>>
>>>>
>>>> hvor mye veide 1Bq igjen, hr. t�keplapprer ?
>>>>
>>> For deg som er r�ker m� det v�re mer interessant � f�
>>> vite at radon er farlig for r�kere og ufarlig for ikke-r�kere.
>> .
>> Er resten av familien din like tjukke i hue som deg eller ?
>> .
> Det nytter ikke � bli sinna.
Sinna ? Er du sinna, eller en din innsikt om menneskelig psykologi
like d�rlig som dine andre egenskaper ?
>
> Guruen til Siv Jensen, Ayn Rand, skrev...
.
Selvf�lgelig er du opptatt av Ayn Rand, stakkars.
Jo Stein
> Jo Stein skrev:
>> Guruen til Siv Jensen, Ayn Rand, skrev...
> .
Man kan ikke unng� Ayn Rand n�r man forsker p� klimatullinger.
Hun er guruen for Onar �m ogs�. Men de fleste klimatullinger
er s� lite belest at de ikke har greid � skaffe seg noen guru.
--
jo
�Avoiding dangerous climate change� is impossible
� dangerous climate change is already here.
The question is, can we avoid catastrophic climate change?
-- David King, UK Chief Scientist, 2007