Nominalisme/begrepsrealisme
Emil Hųst
@5 wrote in message <3666becc...@news1.telia.com>...
>On 1 Dec 1998 09:27:24 GMT, hal...@nfh.uit.no (Halvor Lunde) wrote:
>Nominalisme er en teori som er motsetningen til begrepsrealisme. Det
>har med hva ord betyr.
>Alfa5
Nominalisme, begrepsrealisme, og nyansene imellom. Er det noen som tør å
si noe mer om det?
--
Emil Høst
@5
wrote:
Det er ingen nyanse imellom. Nominalismen avviser at begreper finnes
fullstendig, og derfor forkaster logikken totalt.
· Et objekt er en avgrensing av aktuelle ting, f.eks. et eple som
eksisterer på et gitt tidspunkt i akkurat den tilstanden det er i da
(med posisjoner til alle partikler).
· En mengde er en avgrensing av aktuelle eller potensielle/mulige
ting. Disse trenger ikke nød-vendigvis å eksistere på et tidspunkt som
objekter, men om de hadde gjort det ville de ha passet inn i
avgrensingen. F.eks. mennesket er en mengde som er en avgrensning av
alle mulige tilstander til mennesker, ikke bare tilstandene på et gitt
tidspunkt (dvs. objekter), men alle i fortiden og alle mulige i
fremtiden. Mengde er derfor en langt videre avgrensning enn objekt.
Ordet objekt brukes ofte feilaktig som synonym til mengde.
· Et begrep er en avgrensing av alle mulige ting med samme essensielle
likheter som eksisterer i hver ting, men i forskjellig grad (den
spesifikke grad ignoreres). Et begrep er altså en type mengde. Det har
vært vanlig i filosofihistorien å feilaktig blande sammen ordet begrep
med ordet abstraksjon som avgrenser begrepets essensielle likheter.
Med essensielt menes noe som forklarer mest mulig av de øvrige
egenskapene. Selv om alle personer har evnen til å le er ikke dette en
essensiell egenskap, fordi det er en død ende uten at en kan trekke
flere slutninger. Evnen til å tenke er derimot en essensiell egenskap
som sier en veldig mye, f.eks. at en kan diskutere, skrive bøker,
skape alt fra materielle ting til å skrive filosofiske teorier. Uten
begreper er det umulig å trekke slutninger om hvordan virkeligheten
faktisk er, fordi det krever at en identifiserer essensielle
egenskaper som en kan trekke konklusjoner av.
· En definisjon er å sette et ord til å symbolisere og dermed avgrense
en mengde. Når en definisjon avgrenser et begrep kalles det en
realdefinisjon. Mer eller mindre tilfeldige mengder (også kalt
"flytende abstraksjoner" fordi det de avgrenser er så tåkete)
avgrenses med nominaldefinisjoner. Realdefinisjoner er de eneste som
kan brukes til å trekke konklusjo-ner om eksisterende ting, fordi de
er de eneste som identifiserer essensielle egenskaper til disse.
Udefinerte symboler for ting er meningsløse. F.eks. kan ordet
"intelligens" med realdefinisjon være evnen til å tenke logisk. Med
nominaldefinisjon kan ordet i tillegg defineres f.eks. som evnen til å
forstå andres følelser (som egentlig bare betyr kunnskap om andres
følelser i en gitt kultur og måles med EQ - emosjonell kvotient) +
evnen til å løse gitte matematiske oppgaver + grammatiske kunnskaper
om riktig setningsoppbygning i et gitt språk osv. Dermed kan en ikke
trekke noen slutninger etter å vite at en person er "intelligent",
fordi en må først avgjøre hvordan ordet skal tolkes i den aktuelle
sammenheng, for deretter å finne ut som denne tolkingen er
realdefinert. Hvis den innholder nominalistiske ord må en gjenta hele
prosedyren. Kommer en aldri fram til realdefinerte ord finner en aldri
noe essensielt som en kan trekke slutninger av, og dermed blir det
hele meningsløst ordspill uten kontakt med virkeligheten.
Nominaldefinisjoner er nesten ubrukelige i logisk filosofi, og en
diskusjon om filosofi må bygge på realdefinisjoner fordi filosofi
krever presisjon, integrasjon og identifisering av essensielle
egenskaper som en kan trekke slutninger av. Det faktum at IQ og
intelligens feilaktig utgis som realdefinisjon på en essensiell
egenskap selv om det bare er flere forskjellige tilfeldige evner eller
kunnskap som ligger til grunn for det, viser at nominalismen i praksis
fører til at en totalt mister kontakt med virkeligheten. Nominalisme
er for dårer som kan finne på å definere lyd både som den bevisste
oppfattelsen en har av det (f.eks. som musikk) + trykkbølger i luften,
og så trekke konklusjonen at musikk finnes uten noe bevisst som kan
oppfatte det.
--
Alfa5
Christoffer Vig
>On Tue, 1 Dec 1998 22:04:03 +0100, "Emil Høst" <erla...@online.no>
>wrote:
>
>>
>>@5 wrote in message <3666becc...@news1.telia.com>...
>>>On 1 Dec 1998 09:27:24 GMT, hal...@nfh.uit.no (Halvor Lunde) wrote:
>>
>>>Nominalisme er en teori som er motsetningen til begrepsrealisme. Det
>>>har med hva ord betyr.
>>
>>>Alfa5
>>
>>Nominalisme, begrepsrealisme, og nyansene imellom. Er det noen som tør å
>>si noe mer om det?
>
>Det er ingen nyanse imellom. Nominalismen avviser at begreper finnes
>fullstendig, og derfor forkaster logikken totalt.
Debatten omkring nominalisme/realisme hadde et høydepunkt i antikken,
Aristoteles og Platon, i middelalderen, skolastikernes
spissfindigheter, og det har kommet opp igjen i dag. Bare et av flere
tegn på at vi i dag er inne i en filosofisk nyorientering som minner
om antikken og middelalderen. Mye kan hentes nå fra disse periodene.
Debatten har sitt utgangspunkt i spørsmålet om hvordan vi kan anvende
universalbegreper. Hvordan kan det ha seg at vi bruker ord HEST om
mange forskjellige vesener som kanskje ikke egentlig er så veldig
like. Et hvert barn ser forskjell på en hund og en katt. Hvordan kan
denne evnen til å abstrahere og generalisere være for at den skal
kunne gjøre oss i stand til å finne slike likhetstrekk.?
Helt kort fortalt så kan man si at nominalistene mener at evnen har
sitt utspring i menneskets bevissthet, realistene mener at mennesket
har evnen fordi tingene besitter en iboende likhet eller slektskap med
hverandre Nominalistene plasserer universalbegrepene utelukkende i
sinnet, realistene plasserer universalbegrepene i sinnet utelukkende
fordi de korresponderer med tingene utenfor sinnet. . Innenfor og
utenfor. Er vår oppfatning av verden fundamentalt sett vår egen
konstruksjon? Nominalistene sier ja, realistene sier nei.
Imidlertid er det helt galt å si at nominalistene avviser at begreper
finnes og forkaster logikk. Dersom da ikke det skulle være tilfelle at
Alfa5 har uttryk seg slurvete. Nominalistene mener at begreper finnes
i vårt sinn, men det finnes ikke noen ting utenfor sinnet som i og av
seg selv korresponderer med begrepene. Vi har konstruert opp denne
sammenhengen. Nominalistene forkaster heller ikke logikken, da de helt
sikkert vil forsøke å vise at oppfatningene deres er i overenstemmelse
med god slutningsanalyse. En helt annen ting er at oppfatningene deres
kanskje ikke virker spesielt logiske dersom man tenker på hvordan
mennesker og verden og forholdet mellom disse er nødt til å være.
Til sist så vil jeg lure litt på om det egentlig kan finnes
nominalister. For dersom den eneste grunnen til at vi kaller
forskjellige ting uten vesentlige likhetstrekk for HEST, hvorfor er
det da slik at de fleste mennesker mener omtrent det samme når de sier
HEST??? Må det ikke nødvendigvis være en viss likhet mellom tingene
hver for seg som tilsammen gjør at vi vil kalle de for det samme,
f.eks. hover, man og tannstilling eller noe (jeg har ikke greie på
hester) som er likt og gjør at vi kaller disse tingene for HEST.
Dersom det ikke var noen slik likhet i tingene, da måtte mennesket
virkelig være et mystisk og fantastisk vesen, som hver for seg klarer
å komme frem til omtrent den samme oppfatning om HEST-HET. Må ikke da
i det minste menneskene være veldig like i sin oppbygning??? Dersom
en slik likhet finnes, så ville jo denne likheten motbevise
nominalismen! At mennesker har en nogenlunde funksjonsdyktig
forståelse av hverandre og at vi ikke finner det totale kaos i
samtaler og samkvem mennesker imellom, er et meget sterkt indisium på
at nominalismen er en teoretisk retning uten grunnlag i virkeligheten.
Det finnes ikke nominalister, og de som selv hevder å være tilhengere
av slike teorier, motbeviser teorien i sitt daglige liv.
"Ren" nominalisme er heller ikke en retning som har hatt stor
utbredelse. De har gjerne hevdet at begrepene oppstår pågrunn av en
eller annen likhet i tankestrukturer hos mennesket. - også dette
egentlig heller en type "mild begrepsrealisme"
Realistene finnes også i forskjellige tapninger. Både Platon og
Aristoteles er realister. Hos disse vi finner grunnlaget for de to
retningene som hele tiden har vekslet om å ligge på førsteplass i
filosofenes to på topp liste. (blablalblabl)
Det er egentlig forskjellige tolkninger av disse to som har ført til
at det mellom realistene finnes forskjellige retninger:
Naive realister, Representasjonsrealister ,kritiske realister og
empiriske realister.
Men det gidder jeg ikke skrive om nå. Interesserte bes melde seg.
Hadetbra
Christoffer (med skrivekrampe)
Emil Hųst
@5 wrote in message <36666085...@news1.telia.com>...
>On Tue, 1 Dec 1998 22:04:03 +0100, "Emil Høst" <erla...@online.no>
>wrote:
>
>>
>>@5 wrote in message <3666becc...@news1.telia.com>...
>>>On 1 Dec 1998 09:27:24 GMT, hal...@nfh.uit.no (Halvor Lunde) wrote:
>>
>>>Nominalisme er en teori som er motsetningen til begrepsrealisme. Det
>>>har med hva ord betyr.
>>
>>>Alfa5
>>
>>Nominalisme, begrepsrealisme, og nyansene imellom. Er det noen som tør
å
>>si noe mer om det?
>
>Det er ingen nyanse imellom. Nominalismen avviser at begreper finnes
>fullstendig, og derfor forkaster logikken totalt.
Jeg leste akkurat noe om dette, om nyanser mellom disse "ytterpunktene.
Det hørtes fornuftig ut for meg. Jeg skal komme tilbake til noen
refleksjoner om dette senere, jeg har ikke tid akkurat nå.
Jeg håper også at andre her i gruppa, både "filosofer" og filosofer kan
komme med synspunkter.
Syns det er ganske drastisk sagt at nominalistene forkaster logikken
totalt. Dette er en påstand, som du forsåvidt begrunner. Mer om dette
senere en gang.
>· Et objekt er en avgrensing av aktuelle ting, f.eks. et eple som
>eksisterer på et gitt tidspunkt i akkurat den tilstanden det er i da
>(med posisjoner til alle partikler).
>
>· En mengde er en avgrensing av aktuelle eller potensielle/mulige
>ting. Disse trenger ikke nød-vendigvis å eksistere på et tidspunkt som
>objekter, men om de hadde gjort det ville de ha passet inn i
>avgrensingen. F.eks. mennesket er en mengde som er en avgrensning av
>alle mulige tilstander til mennesker, ikke bare tilstandene på et gitt
>tidspunkt (dvs. objekter), men alle i fortiden og alle mulige i
>fremtiden. Mengde er derfor en langt videre avgrensning enn objekt.
>Ordet objekt brukes ofte feilaktig som synonym til mengde.
>
>· Et begrep er en avgrensing av alle mulige ting med samme essensielle
>likheter som eksisterer i hver ting, men i forskjellig grad (den
>spesifikke grad ignoreres). Et begrep er altså en type mengde. Det har
>vært vanlig i filosofihistorien å feilaktig blande sammen ordet begrep
>med ordet abstraksjon som avgrenser begrepets essensielle likheter.
Kan du komme med filosofihistoriske eksempler på dette?
>Med essensielt menes noe som forklarer mest mulig av de øvrige
>egenskapene. Selv om alle personer har evnen til å le er ikke dette en
>essensiell egenskap, fordi det er en død ende uten at en kan trekke
>flere slutninger.
Hva mener du med "død ende"....osv. ?
>Evnen til å tenke er derimot en essensiell egenskap
>som sier en veldig mye, f.eks. at en kan diskutere, skrive bøker,
>skape alt fra materielle ting til å skrive filosofiske teorier. Uten
>begreper er det umulig å trekke slutninger om hvordan virkeligheten
>faktisk er, fordi det krever at en identifiserer essensielle
>egenskaper som en kan trekke konklusjoner av.
Akkurat dette må da en nominalist også være enig i?
>· En definisjon er å sette et ord til å symbolisere og dermed avgrense
>en mengde. Når en definisjon avgrenser et begrep kalles det en
>realdefinisjon. Mer eller mindre tilfeldige mengder (også kalt
>"flytende abstraksjoner" fordi det de avgrenser er så tåkete)
>avgrenses med nominaldefinisjoner.
O.K - det er ditt syn.
Som sagt, jeg må komme tilbake til dette serene. Forøvrig: takk for et
nogenlunde klargjørende innlegg ( Jeg er ikke enig med deg helt...men
:-)
--
Emil Høst, dåre (?)
P.S. De fleste av dem som gikk i bresjen for å opprette denne gruppa er
minimalt tilstedeværende. Hvorfor?
@5
(Christoffer Vig) wrote:
>Debatten omkring nominalisme/realisme hadde et høydepunkt i antikken,
Også i universaliestriden i middelalderen.
>Debatten har sitt utgangspunkt i spørsmålet om hvordan vi kan anvende
>universalbegreper. Hvordan kan det ha seg at vi bruker ord HEST om
>mange forskjellige vesener som kanskje ikke egentlig er så veldig
Hest er vel nominaldefinert eller har en dårlig realdefinisjon. Det er
ikke så viktig om dette er en nominaldefinisjon, fordi hest er ikke
noe grunnleggende. Har du hørt en psykopat rope ut: "Fordi
hesteverdiene er så sentrale i vår økonomi blabla"? Nei. Derfor gidder
vi ikke å bry oss med å realdefinere hest heller. La ungjenter stelle
med hestene i fred.
>like. Et hvert barn ser forskjell på en hund og en katt. Hvordan kan
Fordi en ser visse ulikheter som er typiske. En katt bjeffer ikke. En
hund bjeffer. De har fullstendig annet atferdsmønster og også
utseende.
>denne evnen til å abstrahere og generalisere være for at den skal
>kunne gjøre oss i stand til å finne slike likhetstrekk.?
Abstraksjonen her er ganske flytende, og kvalifiserer ikke til annet
enn nominalisme.
>Helt kort fortalt så kan man si at nominalistene mener at evnen har
>sitt utspring i menneskets bevissthet, realistene mener at mennesket
Begrepsrealismen handler også om ting i vår bevissthet, men de er
basert på essensielle egenskaper i de tingene vi tenker på. Det er
meget komplisert og tidkrevende å lage en realdefinisjon.
>utenfor. Er vår oppfatning av verden fundamentalt sett vår egen
>konstruksjon? Nominalistene sier ja, realistene sier nei.
Vi oppfatter verden slik den er, men den kan tolkes ulikt.
Begrepsrealistene tolker den vanligvis i overensstemmelse med slike
den er, men nominalistene har for vane å dikte opp ting som ikke
finnes der.
>Imidlertid er det helt galt å si at nominalistene avviser at begreper
>finnes og forkaster logikk. Dersom da ikke det skulle være tilfelle at
De avviser begreper fordi begreper forutsetter realdefinisjoner.
Nominalister godtar ikke at realdefinisjoner finnes i det hele tatt
(det kan du også lese om i Ragnar Fjelland sin bok om vitenskapsteori,
der dette er ettertrykkelig skrevet). Jeg vet selv at dette er korrekt
da jeg aldri hat møtt en eneste nominalist som har godtatt en ENESTE
realdefinisjon. De bare sier at "du forstår oss ikke" og nekter å
argumentere for seg. Selv forstår dem ikke et ord av hva de babler om
fordi de nettopp ikke kan definere ordene de bruker presist med
realdefinisjoner.
>Nominalistene mener at begreper finnes
>i vårt sinn, men det finnes ikke noen ting utenfor sinnet som i og av
Da er det ikke begreper slik begrep er definert. Ergo benketer de av
begreper finnes.
>sammenhengen. Nominalistene forkaster heller ikke logikken, da de helt
>sikkert vil forsøke å vise at oppfatningene deres er i overenstemmelse
>med god slutningsanalyse. En helt annen ting er at oppfatningene deres
Feil. Nominalismen henger tett sammen med psykoser. Nominalisme er
psykosenes epistemologi. Viljedeterminismen er psykosenes metafysikk.
Altruisme eller psykopati er psykosenes etikk, mens kollektivisme er
psykosenes politiske filosofi. De som er tilhenger er nominalisme er
ALLTID uten et eneste unntak i hele verden tilhenger av de andre
elementene som jeg nevnte her. Nominalismen kalles "floating
abstractions" på engelsk, og betraktes som en grov logisk feil i når
det anvendes i beviser.
>Til sist så vil jeg lure litt på om det egentlig kan finnes
>nominalister. For dersom den eneste grunnen til at vi kaller
>forskjellige ting uten vesentlige likhetstrekk for HEST, hvorfor er
>det da slik at de fleste mennesker mener omtrent det samme når de sier
>HEST??? Må det ikke nødvendigvis være en viss likhet mellom tingene
Fordi dette er visuelle ting som er meget lett å danne seg et bilde av
som avgrenser det samme. Det er overfladisk. Gjør det samme med
grunnleggende ting og en mener ikke det samme lenger i det hele tatt.
En mener det motsatte. Ta. F.eks. ordet rettferdighet.
>nominalismen! At mennesker har en nogenlunde funksjonsdyktig
>forståelse av hverandre og at vi ikke finner det totale kaos i
Det har dem ikke. Aldri hørt om mobbing, kriger, tortur, psykopati,
psykoser, kulturkonflikter osv?
>Det finnes ikke nominalister, og de som selv hevder å være tilhengere
>av slike teorier, motbeviser teorien i sitt daglige liv.
Praktisk talt alle er nominalister Begrepsrealisme krever metode og
svært mye kunnskap om logikk. Det tar mange år å lære seg opp til å
bli en begrepsrealist.
>"Ren" nominalisme er heller ikke en retning som har hatt stor
>utbredelse. De har gjerne hevdet at begrepene oppstår pågrunn av en
Ikke i vitenskapen nei. Men i politikken snakker vi om nesten
destilert nominalisme.
>Realistene finnes også i forskjellige tapninger. Både Platon og
>Aristoteles er realister. Hos disse vi finner grunnlaget for de to
Realist og begrepsrealist er to ulike begreper som ikke har noe med
hverandre å gjøre i det hele tatt.
>Naive realister, Representasjonsrealister ,kritiske realister og
Naiv realisme betyr at en bare tror på den en kan observere direkte,
og har ingenting med begrepsteori å gjøre.
--
Alfa5
@5
wrote:
>Syns det er ganske drastisk sagt at nominalistene forkaster logikken
>totalt. Dette er en påstand, som du forsåvidt begrunner. Mer om dette
>senere en gang.
Det er fordi nominalismen hevder at definisjon bare er å gi ord
mening, men ikke å oppdage hvordan virkeligheten er. Det er greit å gi
ord mening ja, men for en nominalist er det like mye mening i å
definere et menneske som noe som kan le som å si et mennesker er noe
som kan tenke. Men dette der logisk feil, da det ene ikke kan trekkes
logisk slutninger fra, mens det andre kan en dette. Nominalismen tar
altså ikke sikte på logisk forståelse av ting, men bare språkspill som
tilfeldigvis kan være nyttig på overflaten, men i dybden blir det
fullstendig ubrukelig.
>>· Et begrep er en avgrensing av alle mulige ting med samme essensielle
>>likheter som eksisterer i hver ting, men i forskjellig grad (den
>>spesifikke grad ignoreres). Et begrep er altså en type mengde. Det har
>>vært vanlig i filosofihistorien å feilaktig blande sammen ordet begrep
>>med ordet abstraksjon som avgrenser begrepets essensielle likheter.
>
>Kan du komme med filosofihistoriske eksempler på dette?
Ja, definisjonen på begrep >:) Alle definisjonene jeg lista opp var
realdefinisjoner. Et enklere eksempel: Tall er symbol for størrelse.
Dette er realdefinisjon. Størrelser er her definert som hvor mye en
har av en gitt enhet. Enda en realdefinisjon.
>Hva mener du med "død ende"....osv. ?
Det er forklart med eksempel der. En død er et sted noe stopper uten
at en kommer videre.
>>Evnen til å tenke er derimot en essensiell egenskap
>>som sier en veldig mye, f.eks. at en kan diskutere, skrive bøker,
>>skape alt fra materielle ting til å skrive filosofiske teorier. Uten
>>begreper er det umulig å trekke slutninger om hvordan virkeligheten
>>faktisk er, fordi det krever at en identifiserer essensielle
>>egenskaper som en kan trekke konklusjoner av.
>
>Akkurat dette må da en nominalist også være enig i?
Om de er ærlige: Ja. Men i praksis er de sjelden så ærlige og
innrømmer dette. Nominalister mener ord i virkeligheten at ord bare
er ordspill og de prøver jo aldri å beskrive virkeligheten slik den
er. Derfor er de ute etter å VEDTA virkeligheten, og er psykotiske
alle mann og kvinner og lever i sin egen ikke-eksiterende virkelighet.
>>· En definisjon er å sette et ord til å symbolisere og dermed avgrense
>>en mengde. Når en definisjon avgrenser et begrep kalles det en
>>realdefinisjon. Mer eller mindre tilfeldige mengder (også kalt
>>"flytende abstraksjoner" fordi det de avgrenser er så tåkete)
>>avgrenses med nominaldefinisjoner.
>
>O.K - det er ditt syn.
Nei. Det er definisjonen på ordet definisjon. Det er ikke min mening.
Det er slik ordet er realdefinert, og du finner ingen annen
realdefinisjon i hele verden på dette som sier noe som helst annet.
Her er jeg 100% på linje med f.eks. Objektivismen og Aristoteles sin
epistemologi. Alle begrepsrealister vil støtte dette.
>Som sagt, jeg må komme tilbake til dette serene. Forøvrig: takk for et
>nogenlunde klargjørende innlegg ( Jeg er ikke enig med deg helt...men
>:-)
Grei for meg om du er uenig, men du vil aldri finne en svakhet i disse
punktene.
--
Alfa5
Christoffer Vig
>
>Det er fordi nominalismen hevder at definisjon bare er å gi ord
>mening, men ikke å oppdage hvordan virkeligheten er. Det er greit å gi
>ord mening ja, men for en nominalist er det like mye mening i å
>definere et menneske som noe som kan le som å si et mennesker er noe
>som kan tenke. Men dette der logisk feil, da det ene ikke kan trekkes
>logisk slutninger fra, mens det andre kan en dette. Nominalismen tar
>altså ikke sikte på logisk forståelse av ting, men bare språkspill som
>tilfeldigvis kan være nyttig på overflaten, men i dybden blir det
>fullstendig ubrukelig.
>>
>>Akkurat dette må da en nominalist også være enig i?
>
>Om de er ærlige: Ja. Men i praksis er de sjelden så ærlige og
>innrømmer dette. Nominalister mener ord i virkeligheten at ord bare
>er ordspill og de prøver jo aldri å beskrive virkeligheten slik den
>er. Derfor er de ute etter å VEDTA virkeligheten, og er psykotiske
>alle mann og kvinner og lever i sin egen ikke-eksiterende virkelighet.
>
>>>· En definisjon er å sette et ord til å symbolisere og dermed avgrense
>>>en mengde. Når en definisjon avgrenser et begrep kalles det en
>>>realdefinisjon.
>>> Mer eller mindre tilfeldige mengder (også kalt
>>>"flytende abstraksjoner" fordi det de avgrenser er så tåkete)
>>>avgrenses med nominaldefinisjoner.
>>
>>O.K - det er ditt syn.
>
>Nei. Det er definisjonen på ordet definisjon. Det er ikke min mening.
>Det er slik ordet er realdefinert, og du finner ingen annen
>realdefinisjon i hele verden på dette som sier noe som helst annet.
>Her er jeg 100% på linje med f.eks. Objektivismen og Aristoteles sin
>epistemologi. Alle begrepsrealister vil støtte dette.
>
>>Som sagt, jeg må komme tilbake til dette serene. Forøvrig: takk for et
>>nogenlunde klargjørende innlegg ( Jeg er ikke enig med deg helt...men
>>:-)
>
>Grei for meg om du er uenig, men du vil aldri finne en svakhet i disse
>punktene.
>
>--
>Alfa5
Jøje meg Alfa5, du er virkelig stor i kjeften! Når du er så skrå
sikker så ber du om bråk. Jeg er ganske enig med deg, men jeg synes du
godt kunne dempe den sikkerheten din litt.
Hvorfor kan vi ikke like godt bruke en normal ordboksdefinisjon på
"definisjon". I filosofilexikonet (Politikens forlag 1988) er en
definisjon: "1. Begrepsbestemmelse, redegjørelse for et begreps
innhold.2. Saksforklaring, angivelse av et emnes kjennetegn."
I Bokmålsordboka er definisjon: "Det å definere, nøyaktig
begrepsforklaring". "definere" er: "forklare, presisere betydningen
av et ord, et begrep, slik at det ikke kan blandes sammen med andre."
Hva er så et begrep? Her finnes stor uenighet. Setter du din
definisjon inn av hva et begrep er inn i definisjonen av "definisjon"
så blir det mere spesielt og vanskelig.
For det første så er nominalister og realister betegnelse på
filosfiske holdninger til hvordan vi kan beskrive verden. En
nominaldefinisjon er ifølge med nominalismen en definisjon som tar
sikte på definere ordet ifølge slik ordet brukes, evt. skal/bør
brukes. Du har rett i at dette er å ikke ta hensyn til hvordan ting i
virkeligheten er. En realdefinisjon er en definisjon som forsøker å
beskrive hvordan tingen er i virkeligheten.
Nominalister vil bare kunne godta nominaldefinisjoner, siden de ikke
mener det er mulig å si noe om hvordan virkeligheten er. Realister er
imidlertid mer fleksible, og kan godt benytte både realdefinisjoer og
nominaldefinisjoner. Realistene kan bruke realdefinisjoner når de vil
definere hvordan ting er i virkeligheten, og de kan bruke
nominaldefinisjoner når de vil definere hvordan ord brukes.
Jeg syns imidlertid ikke det er så lett å komme opp med eksempler som
viser hvordan disse holdningene skiller seg i praksis.
Realdefinisjon av hest kan være "stort dyr med spesielle tenner".
Nominaldefinisjon kan være "det ord vi bruker når vi snakker om en
spesiell type stort dyr med spesielle tenner". (jeg har virkelig ikke
peiling på hester)
>>> Mer eller mindre tilfeldige mengder (også kalt
>>>"flytende abstraksjoner" fordi det de avgrenser er så tåkete)
>>>avgrenses med nominaldefinisjoner.
Nominaldefinisjoner er bruksdefinerende ordforklaringer. At de ikke
direkte referer til hvordan tingen er i virkeligheten, essensielle
egenskaper eller tingenes vesen, gjør de vel kanskje ikke så veldig
tåkete, ikke nødvendigvis mere tåkete enn det språket vi holder på med
til daglig. At språket er tåkete ja. Språket avgrenser på en tåkete
måte. Begrepsrealismen er kanskje en like stor illusjon som
nominalismen. Hvordan kan du vite at det er tingene i virkeligheten du
begrepsrealistisk definerer, og at du ikke bare forsøker å finne fram
til den mest hendige måten å snakke om dem?
Takk for nå. Nå skal jeg prøve å holde meg borte en ukes tid.
spørs hvordan det går (for min del) (haha)
Christoffer
@5
Vig) wrote:
>Jøje meg Alfa5, du er virkelig stor i kjeften! Når du er så skrå
>sikker så ber du om bråk. Jeg er ganske enig med deg, men jeg synes du
>godt kunne dempe den sikkerheten din litt.
Så får vi sjå hvilket bråk du kan stelle istand da.
>Hvorfor kan vi ikke like godt bruke en normal ordboksdefinisjon på
>"definisjon". I filosofilexikonet (Politikens forlag 1988) er en
>definisjon: "1. Begrepsbestemmelse, redegjørelse for et begreps
>innhold.2. Saksforklaring, angivelse av et emnes kjennetegn."
1. er feil da en kan definerer mengder som ikke er begreper (det
kalles nominalistiske definisjoner). Det er også feil fordi en
redegjør ikke begrepets innhold, men abstraksjonens innhold for
begrepet. En begrep inneholder jo uendelige muligheter. Kan ikke
redegjøre for alt det. Dog en nominalist mener at et begrep ikke
inneholder mer enn det som er lista opp i definisjonen, og det
forklarer jo saken elegant: Ordboka di er skrevet av en nominalist.
What a surprise.
2. har ingenting med filosofi å gjøre i det hele tatt, så den lar vi
ligge.
>I Bokmålsordboka er definisjon: "Det å definere, nøyaktig
>begrepsforklaring". "definere" er: "forklare, presisere betydningen
>av et ord, et begrep, slik at det ikke kan blandes sammen med andre."
Samme feil som nevnt over. Igjen skrevet av nominalister.
>Hva er så et begrep? Her finnes stor uenighet. Setter du din
Nei. Det finnes ingen uenighet i det hele tatt. De som godtar at
begreper finnes er begrepsrealister. Alle de er helt enige i hva
begreper er for noe. Det er ikke noe problem for dem. Les Aristoteles,
Ayn Rand, og styr unna alle sosialistene. Det som er uenighet om er om
begreper finnes i det hele tatt. Og det er nestne ingen som mener de
finnes. At en nominalister bruker ordet begrep er fordi de har
omdefinert ordet begrep til å bety "ordforklaring", og dermed sier det
en ingenting.
>definisjon inn av hva et begrep er inn i definisjonen av "definisjon"
>så blir det mere spesielt og vanskelig.
Jeg definerer ikke definisjon ut fra noe som må være begreper. Det er
bare realdefinisjoner som er sånn.
>For det første så er nominalister og realister betegnelse på
>filosfiske holdninger til hvordan vi kan beskrive verden. En
Begrepsrealist er et annet begrep enn realist slik en bruker det
ordet. Det er nemlig mange typer realister. Vi har både
ekstrem-realister (Platon) og moderate realister (Aristoteles). Det er
enorm forskjell mellom typen realisme.
>nominaldefinisjon er ifølge med nominalismen en definisjon som tar
>sikte på definere ordet ifølge slik ordet brukes, evt. skal/bør
>brukes. Du har rett i at dette er å ikke ta hensyn til hvordan ting i
Ja, som eksempler.
>virkeligheten er. En realdefinisjon er en definisjon som forsøker å
>beskrive hvordan tingen er i virkeligheten.
Yep. Nominalistene tar bare sikte p å klargjøre hvordan språket
brukes, og ikke hvordan virkeligheten er.
>Nominalister vil bare kunne godta nominaldefinisjoner, siden de ikke
>mener det er mulig å si noe om hvordan virkeligheten er. Realister er
Ja. Allikevel sier de noe om virkeligheten hele tiden. Dobbeltmoral og
nominalisme er som hånd i hanske.
>imidlertid mer fleksible, og kan godt benytte både realdefinisjoer og
>nominaldefinisjoner. Realistene kan bruke realdefinisjoner når de vil
Ja.
>definere hvordan ting er i virkeligheten, og de kan bruke
>nominaldefinisjoner når de vil definere hvordan ord brukes.
Korrekt.
>Jeg syns imidlertid ikke det er så lett å komme opp med eksempler som
>viser hvordan disse holdningene skiller seg i praksis.
>Realdefinisjon av hest kan være "stort dyr med spesielle tenner".
Nei, det er ingen essensielle egenskap. Å realdefinere hest krever at
en er ekspert på hester og vet nøyaktig hva som er essensielt med dem.
Verken du eller jeg har den kunnskapen.
>Nominaldefinisjon kan være "det ord vi bruker når vi snakker om en
>spesiell type stort dyr med spesielle tenner". (jeg har virkelig ikke
>peiling på hester)
Jeg har heller ikke peiling på hester, så jeg anvender en
nominaldefinisjon. Det fører naturligvis til at jeg kan si fint lite
om hva en hest er for noe og kan ikke trekke mange slutninger basert
på hester.
>Nominaldefinisjoner er bruksdefinerende ordforklaringer. At de ikke
Ja.
>direkte referer til hvordan tingen er i virkeligheten, essensielle
>egenskaper eller tingenes vesen, gjør de vel kanskje ikke så veldig
>tåkete, ikke nødvendigvis mere tåkete enn det språket vi holder på med
Ja, fordi de har vage og utallige meninger samtidig. Det tåkelegger
hva en mener. Folk fester følelser til et ord veldig lett, og slik
manipulerer en lett med nominalismen. Sosialismen anvender dette hver
eneste dag med tåkeord som "utjamning, likhet, frihet, bærekraftig
utvikling, fargerikt fellesskap, miljøvern, sosial [intelligens],
antisosial, sinnssyk, gal" osv osv.. i det uendelige.
>til daglig. At språket er tåkete ja. Språket avgrenser på en tåkete
>måte. Begrepsrealismen er kanskje en like stor illusjon som
>nominalismen. Hvordan kan du vite at det er tingene i virkeligheten du
>begrepsrealistisk definerer, og at du ikke bare forsøker å finne fram
>til den mest hendige måten å snakke om dem?
Definisjonen vil selv avgrense de ting som passer inn der. Om en sier
at noe er del av et begrep og det ikke er det vil det bli avslørt før
eller senere uten at en trenger å endre definisjonen. En
realdefinisjon er evig så lenge den brukes. Den forandrer ALDRI i
motsetning til nominaldefinisjoner. Det som teller for en som lager en
realdefinisjon er å kunne bruke den til noe nyttig. En kan godt
realldefinere enhjørninger, men det kan ikke brukes til noe nyttig.
Allikevel kan det være et gyldig begrep. Hva som er rettferdig og ikke
rettferdig er opp til hver enkelt å finne ut basert på definisjonen.
Da er det lett å ta feil ja. Men det gjør ikke definisjonen feil av
den grunn.
--
Alfa5
Emil Hųst
Christoffer Vig wrote in message <366665e9...@nntp.uio.no>...
Tvi, tvi. Det går nok bra. De 3 første dagene er værst...
--
Emil Høst
Christoffer Vig
fortalte bestefaren min en historie. Historien har siden holdt seg
levende i meg som et minne, et gyldent lys som skinner og glitrer og
skaper et fast punkt jeg kan navigere etter i det mørke hav jeg har
foran meg. Han fortalte meg at det finnes to typer filosofer -
fjellfilosofer og kontorfilosofer. Fjellfilosofene bor gjerne for seg
selv, langt ute i ødemarka. De ferdes fritt blant skogens ville dyr,
de livnærer seg av det de kan sanke og skyte, og de tenker som de vil.
De kan ha stor innsikt og stor forståelse, og være meget dype i sitt
sinn. Men de snakker aldri med noen. De har lært seg alt av seg selv.
Kontorfilosofene jobber i universiteter o.l. , de sitter på små trange
kott, leser og skriver, diskuterer, holder foredrag, forelesninger og
seminarer. Den innsikt og forståelse de har, har de fra bøkene sine.
De kan snakke meget godt og lenge i et teknisk språk med andre
kontorfilosofer. De er del av en kultur, og bringer videre den kultur
de er del av. Det er mye støv på kontorene.
Men de levde hver for seg i sine egne avgrensede verdener, og de kunne
aldri møtes. Kontorfilosofene kan bare snakke med andre
kontorfilosofer, fjellfilosofen derimot, kan aldri snakke med andre
enn seg selv, hvis han gidder det da. Ganske trist var det.
Men dersom kontorfilosofen tok seg en tur ut fra sitt trange kott, og
lot tanken flyte fritt i den frie luft, og dersom fjellfilosofen satte
seg ned og leste og tenkte seg igjennom filosofiske bøker, så kunne de
kanskje etterhvert møtes og snakke sammen. En sjelden gang i
historiens løp, så har faktisk et slikt møte funnet sted. Det er
sjeldent. Noen mennesker klarer å kombinere den mesterstykket det er å
tenke selv, med det å forstå hva andre mennesker har tenkt. Men det er
ikke lett, og høyst uvanlig. Ingen fjellfilosofer kan forstå andre
fjellfilosofer, langt mindre kontorfilosofer. Kontorfilosofene forstår
hverandre, de diskuterer og står i, men det er kanskje ikke så viktige
ting de diskuterer og forstår.
Dette fortalte bestefar meg, med øyne som stirret ut på det blanke
fjellvannet med et sjøblikk som drømte om en bedre verden.
>>Hvorfor kan vi ikke like godt bruke en normal ordboksdefinisjon på
>>"definisjon". I filosofilexikonet (Politikens forlag 1988) er en
>>definisjon: "1. Begrepsbestemmelse, redegjørelse for et begreps
>>innhold.2. Saksforklaring, angivelse av et emnes kjennetegn."
>
>Definisjonen vil selv avgrense de ting som passer inn der. Om en sier
>at noe er del av et begrep og det ikke er det vil det bli avslørt før
>eller senere uten at en trenger å endre definisjonen. En
>realdefinisjon er evig så lenge den brukes. Den forandrer ALDRI i
>motsetning til nominaldefinisjoner. Det som teller for en som lager en
>realdefinisjon er å kunne bruke den til noe nyttig. En kan godt
>realldefinere enhjørninger, men det kan ikke brukes til noe nyttig.
>Allikevel kan det være et gyldig begrep. Hva som er rettferdig og ikke
>rettferdig er opp til hver enkelt å finne ut basert på definisjonen.
>Da er det lett å ta feil ja. Men det gjør ikke definisjonen feil av
>den grunn.
>
>--
>Alfa5
"Bruk realdefinisjoner til noe nyttig". Da er det det samme som en
nominaldefinisjon, eller hva var egenlig forskjellen?
Før du kommer med noe svar på dette, så hadde det vært fint om du tok
en skikkelig gjennomgang av filosofien. Ikke din egen, for den kan du
altfor godt, heller ikke Ayn Rand eller Aristoteles,(...)( og heller
ikke Stigen...) men sett i gang og les om universaliestriden i
middelalderen. Sørg for at du leser nøye, lat som det du leser er
skrevet av Gud, (=alt som står der er sant. Hvis noe virker feil, så
er det din forståelse som er feil, og ikke det du leser.) . Hvis du
leser og hele tiden må kritisere og argumentere og tenke igjennom og
forsvare din egen filosofi i forhold til det du leser, vil du aldri
komme videre. Du må la argumentene i det du leser virke gjennom seg
selv. Du kan anta at andre filosofer også har funnet en sannhet, om
den så er annerledes enn din egen. Men for å finne ut det, må du la
deres egne argumenter få vise seg i sammenheng med hverandre. Det kan
du ikke klare dersom du for hver setning må tenke hva som er
galt/riktig i forhold til dine egne tanker.
Du har tydeligvis tenkt ut og forstått veldig mye. Du ville sikkert
forstå veldig mye mer dersom du lot deg påvirke av andre filosofer. Og
ikke minst ville det blitt lettere å argumentere med deg. Det går bare
ikke an å nekte på at det å "definere" er: "forklare, presisere
betydningen av et ord, et begrep, slik at det ikke kan blandes sammen
med andre." Dette er standardbetydningen av ordene. Meningsfyllt
diskusjon må alltid ta utgangspunkt i dagligtale. Hvis du har lest noe
av Aristoteles så burde du ihvertfall ha fått med deg dette. Du må
kunne bruke normale ord på normal måte, selv om du ikke har "normale"
meninger. Snakkes om et par måneder!
Christoffer (Back in hell!!(etter tre dager blant de levende...))
Forresten , hvis det er noe du er usikker på, så kan du bare maile
meg.
@5
Vig) wrote:
>selv, langt ute i ødemarka. De ferdes fritt blant skogens ville dyr,
>de livnærer seg av det de kan sanke og skyte, og de tenker som de vil.
>De kan ha stor innsikt og stor forståelse, og være meget dype i sitt
>sinn. Men de snakker aldri med noen. De har lært seg alt av seg selv.
Å lære alt selv er ingen dum ide. Men en trenger ikke være for seg
selv oppe i fjellet av den grunn.
>Kontorfilosofene jobber i universiteter o.l. , de sitter på små trange
>kott, leser og skriver, diskuterer, holder foredrag, forelesninger og
>seminarer. Den innsikt og forståelse de har, har de fra bøkene sine.
>De kan snakke meget godt og lenge i et teknisk språk med andre
>kontorfilosofer. De er del av en kultur, og bringer videre den kultur
>de er del av. Det er mye støv på kontorene.
>Men de levde hver for seg i sine egne avgrensede verdener, og de kunne
>aldri møtes. Kontorfilosofene kan bare snakke med andre
>kontorfilosofer, fjellfilosofen derimot, kan aldri snakke med andre
>enn seg selv, hvis han gidder det da. Ganske trist var det.
Virkeligheten er ikke slik da. Det er ikke noe som heter fjellfilosof.
Det er noe som heter utdannet filosof, og selvstendig tenker.
>"Bruk realdefinisjoner til noe nyttig". Da er det det samme som en
>nominaldefinisjon, eller hva var egenlig forskjellen?
Feil. En nominaldefinisjon betyr ikke å bruke noe i praksis.
Nominalisme er å tåkelegge ting.
>ikke Stigen...) men sett i gang og les om universaliestriden i
>middelalderen. Sørg for at du leser nøye, lat som det du leser er
Jeg kan den i minste detaljer. Den striden handlet først og fremst om
nominalisme i motsetning til begrepsrealisme.
>selv. Du kan anta at andre filosofer også har funnet en sannhet, om
Det finnes bare en sannhet. Og begrepsrealistene har hatt rett hele
tiden.
>Du har tydeligvis tenkt ut og forstått veldig mye. Du ville sikkert
>forstå veldig mye mer dersom du lot deg påvirke av andre filosofer. Og
Jeg har lest de fleste og forstått hva de har skrevet og hvilke feil
de har gjort. F.eks. Hume sitt er/bør problem.
>ikke minst ville det blitt lettere å argumentere med deg. Det går bare
>ikke an å nekte på at det å "definere" er: "forklare, presisere
>betydningen av et ord, et begrep, slik at det ikke kan blandes sammen
>med andre."
Nominalismen tar ikke sikte på noen klarhet, men å tåkelegge hva et
ord betyr slik at det flyter over i andre. Det er sannheten.
>diskusjon må alltid ta utgangspunkt i dagligtale. Hvis du har lest noe
>av Aristoteles så burde du ihvertfall ha fått med deg dette. Du må
>kunne bruke normale ord på normal måte, selv om du ikke har "normale"
>meninger. Snakkes om et par måneder!
En kan ikke bruke et ord på en normal måte, når ordet på normal måte
ikke er definert i det hele tatt. Da må en finne den meningen som
ligger nærmest realdefinisjon.
--
Alfa5
Emil Hųst
@5 wrote in message <366cfd6c...@news1.telia.com>...
>>Kontorfilosofene kan bare snakke med andre
>>kontorfilosofer, fjellfilosofen derimot, kan aldri snakke med andre
>>enn seg selv, hvis han gidder det da. Ganske trist var det.
>
>Virkeligheten er ikke slik da. Det er ikke noe som heter fjellfilosof.
>Det er noe som heter utdannet filosof, og selvstendig tenker.
Ah! Så hva er virkeligheten da? Jeg gjentar: hvordan er
_virkeligheten_?
For denne gamle mannen var "fjellfilosof" og "kontorfilosof"
meningsfulle ord.
Og for mange mange andre - som umiddelbart forstår hva han mener.
Fortell meg hva virkeligheten er! Eller rettere sagt: Ikke gjør det!
>
>>"Bruk realdefinisjoner til noe nyttig". Da er det det samme som en
>>nominaldefinisjon, eller hva var egenlig forskjellen?
>
>Feil. En nominaldefinisjon betyr ikke å bruke noe i praksis.
>Nominalisme er å tåkelegge ting.
Det er helt feil dette. Nominalismen vil _presisere_ begrepene, det
helt motsatte av å tåkelegge. F.eks. er det helt klart at begrepet
"sjel", "Gud", "ånd" etc. blir definert på mange forskjellige måter.
Det er helt naturlig at det blir slik, det er en nødvendighet. Språket
lever sitt eget liv. Vi kan alltids bli enige om at det finnes
universelle krefter i tilværelsen - om det er drifter eller vilje eller
hva det er - men det har ingenting med saken å gjøre.
>
>>ikke Stigen...) men sett i gang og les om universaliestriden i
>>middelalderen. Sørg for at du leser nøye, lat som det du leser er
>
>Jeg kan den i minste detaljer. Den striden handlet først og fremst om
>nominalisme i motsetning til begrepsrealisme.
>
>>selv. Du kan anta at andre filosofer også har funnet en sannhet, om
>
>Det finnes bare en sannhet. Og begrepsrealistene har hatt rett hele
>tiden.
Det finnes bare en sannhet og det er den sannhet hver enkelt brenner
for. Litt respekt for andres synspunkter hadde ikke vært å forakte.
>
>>Du har tydeligvis tenkt ut og forstått veldig mye. Du ville sikkert
>>forstå veldig mye mer dersom du lot deg påvirke av andre filosofer.
Og
>
>Jeg har lest de fleste og forstått hva de har skrevet og hvilke feil
>de har gjort. F.eks. Hume sitt er/bør problem.
>
>>ikke minst ville det blitt lettere å argumentere med deg. Det går
bare
>>ikke an å nekte på at det å "definere" er: "forklare, presisere
>>betydningen av et ord, et begrep, slik at det ikke kan blandes sammen
>>med andre."
>
>Nominalismen tar ikke sikte på noen klarhet, men å tåkelegge hva et
>ord betyr slik at det flyter over i andre. Det er sannheten.
Sannheten _er_ at ord flyter over i andre. Det er slik språket lever
sitt liv. Ord og begreper oppstår, og dør. Noen lever videre i et "tomt
skall", d.v.s. at det lever videre selv om det har mistet det innhold
det opprinnelig hadde. Slik kan man si at språket tåkelegger seg selv,
hvis du absolutt skal bruke det uttrykket. Det er dette nominalismen
forklarer. Men jeg gjentar: dette utelukker ikke at det finnes krefter
i tilværelsen som er universelle. Jeg tror det er det.
>
>>diskusjon må alltid ta utgangspunkt i dagligtale. Hvis du har lest
noe
>>av Aristoteles så burde du ihvertfall ha fått med deg dette. Du må
>>kunne bruke normale ord på normal måte, selv om du ikke har "normale"
>>meninger. Snakkes om et par måneder!
Ses om noen dager,ja! :-)
>
>En kan ikke bruke et ord på en normal måte, når ordet på normal måte
>ikke er definert i det hele tatt. Da må en finne den meningen som
>ligger nærmest realdefinisjon.
>Alfa5
Hva hindrer deg i å definere vanlige ord?
--
Emil Høst
Christoffer Vig
>Vig) wrote:
>
>> Kontorfilosofene kan bare snakke med andre
>>kontorfilosofer, fjellfilosofen derimot, kan aldri snakke med andre
>>enn seg selv, hvis han gidder det da. Ganske trist var det.
>
>Det er noe som heter utdannet filosof, og selvstendig tenker.
Dette var jo et eventyr da. Dessuten liker jeg godt å tenke at det er noe
som heter fjellfilosof, og ikke minst kontorfilosof. Min virkelighet er
nesten så god som dette eventyret her, pluss mange andre eventyr, som er
skikkelig spennede, bare mye mye bedre.
Det jeg nå lurer på, er hva du mener med nominalisme. (tydeligvis "den gale
vei" ifølge deg). Jeg samler like godt opp noen ting du har skrevet.
> En nominaldefinisjon betyr ikke å bruke noe i praksis.
>Nominalisme er å tåkelegge ting.
>
>Nominalismen tar ikke sikte på noen klarhet, men å tåkelegge hva et
>ord betyr slik at det flyter over i andre. Det er sannheten.
>
>>>· En definisjon er å sette et ord til å symbolisere og dermed avgrense
>>>en mengde. Når en definisjon avgrenser et begrep kalles det en
>>>realdefinisjon. Mer eller mindre tilfeldige mengder (også kalt
>>>"flytende abstraksjoner" fordi det de avgrenser er så tåkete)
>>>avgrenses med nominaldefinisjoner.
> Nominalistene tar bare sikte p å klargjøre hvordan språket
>brukes, og ikke hvordan virkeligheten er.
> Allikevel sier de noe om virkeligheten hele tiden. Dobbeltmoral og
>nominalisme er som hånd i hanske.
>Jeg har heller ikke peiling på hester, så jeg anvender en
>nominaldefinisjon. Det fører naturligvis til at jeg kan si fint lite
>om hva en hest er for noe og kan ikke trekke mange slutninger basert
>på hester.
> de(nominalistene) har vage og utallige meninger samtidig. Det tåkelegger
>hva en mener. Folk fester følelser til et ord veldig lett, og slik
>manipulerer en lett med nominalismen. Sosialismen anvender dette hver
>eneste dag med tåkeord som "utjamning, likhet, frihet, bærekraftig
>utvikling, fargerikt fellesskap, miljøvern, sosial [intelligens],
>antisosial, sinnssyk, gal" osv osv.. i det uendelige.
>Nominalister mener ord i virkeligheten at ord bare
>er ordspill og de prøver jo aldri å beskrive virkeligheten slik den
>er. Derfor er de ute etter å VEDTA virkeligheten, og er psykotiske
>alle mann og kvinner og lever i sin egen ikke-eksiterende virkelighet.
>nominalismen hevder at definisjon bare er å gi ord
>mening, men ikke å oppdage hvordan virkeligheten er. Det er greit å gi
>ord mening ja, men for en nominalist er det like mye mening i å
>definere et menneske som noe som kan le som å si et mennesker er noe
>som kan tenke. Men dette der logisk feil, da det ene ikke kan trekkes
>logisk slutninger fra, mens det andre kan en dette. Nominalismen tar
>altså ikke sikte på logisk forståelse av ting, men bare språkspill som
>tilfeldigvis kan være nyttig på overflaten, men i dybden blir det
>fullstendig ubrukelig.
>--
>Alfa5
Hvilken nominalist, fra middelalderen eller i dag, eller fra det ytre
verdensrom for den saks skyld, vil kunne underskrive på at beskrivelsene du
her gir av nominalisme er korrekt og i tråd med nominalistisk filosofi? (her
skal jeg ha et NAVN!)
Dersom ingen nominalister kan være enig i at din beskrivelse er riktig, hva
skyldes dette?
Hva har i såfall din beskrivelse av nominalismen til felles med
nominalistenes egen beskrivelse av sin teori?
Og nå lurer jeg også på hva den egentlige forskjeller er mellom nominalismen
og begrepsrealismen.
>Det som teller for en som lager en
>realdefinisjon er å kunne bruke den til noe nyttig
>
>En kan ikke bruke et ord på en normal måte, når ordet på normal måte
>ikke er definert i det hele tatt. Da må en finne den meningen som
>ligger nærmest realdefinisjon.
Hvordan bruker man realdefinisjoner på nyttig måte?
Hvordan bruker man realdefinisjoner på nyttig måte uten at realdefinisjonen
plutselig har blitt en nominaldefinisjon?
Hvem avgjør hva som skal være nyttig?
Hvem har unnlatt å definere normale ord? Hvem skulle ha gjort det? Hvem er
kvalifisert til å definere normale ord?
Hvordan finner du meningen som ligger nærmest realdefinisjonen? Bruker du da
en spesiell intuisjon, eller er du avhengig av begreper, definisjoner og ord
som allerede er foretatt og ligger ferdige? Hva er verktøyet?
Når du er ferdig med alt dette, bonusspørsmål!!
Hvorfor kan man ikke trekke logiske slutninger fra det faktum at mennesket
er et vesen som kan le?
Lykke til!
Christoffer (som har pådratt seg et særdeles alvorlig datavirus) ((../;-)
Christoffer Vig
@5
wrote:
>>Virkeligheten er ikke slik da. Det er ikke noe som heter fjellfilosof.
>>Det er noe som heter utdannet filosof, og selvstendig tenker.
>
>Ah! Så hva er virkeligheten da? Jeg gjentar: hvordan er
Virkeligheten er at det er to typer filosofer: Den som bare har lært
det andre har skrevet, og den som selv har funnet ut ting. Blant disse
igjen er det også to typer: De som baserer seg på logikken og de som
baserer seg på følelser.
>For denne gamle mannen var "fjellfilosof" og "kontorfilosof"
>meningsfulle ord.
Fjellfilosof er uten mening.
>>Feil. En nominaldefinisjon betyr ikke å bruke noe i praksis.
>>Nominalisme er å tåkelegge ting.
>
>Det er helt feil dette. Nominalismen vil _presisere_ begrepene, det
>helt motsatte av å tåkelegge. F.eks. er det helt klart at begrepet
Vrøvl. Nominalismen sier at begreper ikke finnes. Ta deg ex.phil og
les Ragnar Fjelland sin bok om vitenskapsteori. Du finner ingen
nominalister som godtar at begreper finnes. For dem er alt språkspill
mer eller mindre uten mening. Nominaldefinisjoner kjennetegnes med at
de IKKE danner begreper, men tilfeldige mengder. Dette følger av
definisjonen til nominalisme og det hersker overhode ingen uenighet om
dette blant mennesker som vet hva nominalisme er for noe.
>"sjel", "Gud", "ånd" etc. blir definert på mange forskjellige måter.
Ja, svært mange.
>Det finnes bare en sannhet og det er den sannhet hver enkelt brenner
>for. Litt respekt for andres synspunkter hadde ikke vært å forakte.
Ergo motsier du deg selv. Hvis det finnes bare en sannhet og denne
gjelder bare for en person, må det finnes mange sannheter fordi det
finnes mange personer.
>Sannheten _er_ at ord flyter over i andre. Det er slik språket lever
>sitt liv. Ord og begreper oppstår, og dør. Noen lever videre i et "tomt
Det gjør dem i nominalismen ja. Begreper flyter ikke over i andre
begreper. Nominalisme kalles "floating abstractions", nettopp for ord
er flytende.
>>En kan ikke bruke et ord på en normal måte, når ordet på normal måte
>>ikke er definert i det hele tatt. Da må en finne den meningen som
>>ligger nærmest realdefinisjon.
>>Alfa5
>
>Hva hindrer deg i å definere vanlige ord?
Jeg definerer vanlige ord ut fra den sammenheng de avgrenser begreper.
--
Alfa5
@5
<Christo...@filosofi-stud.uio.no> wrote:
>Det jeg nå lurer på, er hva du mener med nominalisme. (tydeligvis "den gale
>vei" ifølge deg). Jeg samler like godt opp noen ting du har skrevet.
Det skrev jeg jo tidligere i tråden. Les også Ragnar Fjelland sin bok
om dette.
>Hvilken nominalist, fra middelalderen eller i dag, eller fra det ytre
>verdensrom for den saks skyld, vil kunne underskrive på at beskrivelsene du
>her gir av nominalisme er korrekt og i tråd med nominalistisk filosofi? (her
>skal jeg ha et NAVN!)
Nominalister vil sjelden innrømme sannheten om nominalismen.
Nominalister baserer sin tro på psykoser, akkurat som kristne. De
gidder ikke engang høre på kritikk. Hvor mange psykotiske mennesker
innrømmer at det er psykotiske? Svar: IKKE EN ENESTE. Nominalisme
bygger nemlig på psykoser, som igjen bygger på åpenbare løgner. Derfor
snur dem seg bare bort fra virkeligheten slik den er og dikter opp sin
egen ikke-eksisterende virkelighet, og kaller denne virkeligheten
isteden. Å spørre om en psykotisk er enig i fakta, blir som å spørre
om den som tror på Gud ikke aner hva Gud er for noe og derfor bare
snakker meningsløst pjatt. Gud er nemlig nominaldefinert ord, men en
ikke en ENESTE kristen som godtar at Gud er meningsløst. For å forstår
dette må en kunne begrepsteori. Og de som kan det er begrepsrealister
og de eneste som kan denne delen av filosofien. De andre er
sjarlataner med løgnfilosofi.
>Dersom ingen nominalister kan være enig i at din beskrivelse er riktig, hva
>skyldes dette?
Psykoser.
>Hva har i såfall din beskrivelse av nominalismen til felles med
>nominalistenes egen beskrivelse av sin teori?
At begreper ikke finnes. De vet ikke engang hva et begrep er om du
spør dem.
>Og nå lurer jeg også på hva den egentlige forskjeller er mellom nominalismen
>og begrepsrealismen.
Nominalismen avviser begreper. Begrepsrealismen prioriterer dem foran
alt annet.
>Hvordan bruker man realdefinisjoner på nyttig måte?
Hvordan? Det følger av definisjonen på hva en realdefinisjon er. Jeg
ga eksempel på dette tidligere i tråden. Uten realdefinisjoner kan en
ikke trekke gyldige slutninger om virkeligheten i det hele tatt, og
dette preger hele sosialismen og religionene. Les min artikkel om
psykopati finner du fort ut hvor nyttig det er med realdefinisjoner
for å ikke tenke feil. Det som er nyttig er det som er logisk. Så
enkelt er det.
>Hvordan bruker man realdefinisjoner på nyttig måte uten at realdefinisjonen
>plutselig har blitt en nominaldefinisjon?
Et begrep forandrer seg aldri og blir aldri flytende heller. Den
problemstillingen der finnes ikke i begrepsrealismen.
>Hvem avgjør hva som skal være nyttig?
Det som teller er hva som er logisk. Og det som er logisk er det som
er nyttig, for nyttig betyr det en har fordel av. Når en ikke kan
tenke gjør en feil. Dette skader og en har ikke fordel av det.
>Hvem har unnlatt å definere normale ord? Hvem skulle ha gjort det? Hvem er
>kvalifisert til å definere normale ord?
Begrepsrealister er de eneste som er kvalifisert til å definere ord
presist. Praktisk talt alle har unnlatt å definerer normale ord.
F.eks. sannhet, riktighet, bevis osv.. er ord praktisk talt ingen vet
hva betyr fordi de er nominalister alle sammen. Alt dette følger av
hva en realdefinisjon er for noe. Alt bygger på faget logikk.
>Hvordan finner du meningen som ligger nærmest realdefinisjonen? Bruker du da
>en spesiell intuisjon, eller er du avhengig av begreper, definisjoner og ord
>som allerede er foretatt og ligger ferdige? Hva er verktøyet?
Logikk og beviser. En er avhengig av andre begreper for å danne nye
som er mer kompliserte (dypere i hierarkiet)
>Når du er ferdig med alt dette, bonusspørsmål!!
>Hvorfor kan man ikke trekke logiske slutninger fra det faktum at mennesket
>er et vesen som kan le?
Fordi evnen til å le ikke medfører ikke mulighet til å tenke. Å tenke
er nemlig ikke en type latter. Det som kjennetegner mennesket fra
maskiner og dyr er evnen til å tenke i større eller mindre grad. Evnen
til å le sier ingenting om mennesket annet enn at det er maskin som
lager lyder og ansiktsutrykk. En maskin kan le.
--
Alfa5
Christoffer Vig
Du gir her ikke noe annet enn din egen definisjon på nominalisme. Det
må jo være det siden ingen nominalister selv vil kunne stå for det du
sier. Denne definisjonen har du laget selv. Er dette en
realdefinisjon eller en nominaldefinisjon? Uansett så har du laget
denne definisjonen fordi den er nyttig for deg. Så kan vi undre oss
over hvordan denne definisjonen kan være nyttig. Men det trenger vi
ikke gjøre så lenge, for det sier du både titt og ofte.
>Hest er vel nominaldefinert eller har en dårlig realdefinisjon. Det er
>ikke så viktig om dette er en nominaldefinisjon, fordi hest er ikke
>noe grunnleggende. Har du hørt en psykopat rope ut: "Fordi
>hesteverdiene er så sentrale i vår økonomi blabla"? Nei. Derfor gidder
>vi ikke å bry oss med å realdefinere hest heller. La ungjenter stelle
>med hestene i fred.
> Nominalismen henger tett sammen med psykoser. Nominalisme er
>psykosenes epistemologi. Viljedeterminismen er psykosenes metafysikk.
>Altruisme eller psykopati er psykosenes etikk, mens kollektivisme er
>psykosenes politiske filosofi. De som er tilhenger er nominalisme er
>ALLTID uten et eneste unntak i hele verden tilhenger av de andre
>elementene som jeg nevnte her. Nominalismen kalles "floating
>abstractions" på engelsk, og betraktes som en grov logisk feil i når
>det anvendes i beviser.
>
> Nominalister mener ord i virkeligheten at ord bare
>er ordspill og de prøver jo aldri å beskrive virkeligheten slik den
>er. Derfor er de ute etter å VEDTA virkeligheten, og er psykotiske
>alle mann og kvinner og lever i sin egen ikke-eksiterende virkeli
>.. de har vage og utallige meninger samtidig. Det tåkelegger
>hva en mener. Folk fester følelser til et ord veldig lett, og slik
>manipulerer en lett med nominalismen. Sosialismen anvender dette hver
>eneste dag med tåkeord som "utjamning, likhet, frihet, bærekraftig
>utvikling, fargerikt fellesskap, miljøvern, sosial [intelligens],
>antisosial, sinnssyk, gal" osv osv.. i det uendelige.
>
Nominalister er tilhengere av sosialisme, kollektivisme, psykopati og
altruisme. De er ute etter å VEDTA virkeligheten. Alfa5, på sin side,
realdefinerer nominalister til å innebære i det minste en sannsynlig
sammenheng med sosialisme og psykopati.(her skriver du faktisk "ALLTID
uten et eneste unntak"(!)) Eller er dette en nominaldefinsjon? Uansett
så har du jo gjort klart at dette er en nyttig begreps-sammenstilling
for deg.!!
Hvis du er redd for å tenke feil, så må du sørge for at det du tenker
har en nogenlunde logisk sammenheng med virkeligheten. Det er klart.
Men dersom den logiske sammenhengen du finner kan mistenkes for å være
sterkt iblandet visse ideologiske eller politiske syn, noe det helt
klart har i ditt tilfelle, så skal det veldig veldig mye til av logikk
for å kunne bevises. Ord skal først og fremst brukes på normal måte.
Dersom du vil bruke de på en ny måte, så må du med en gang gjøre klart
på hvilken måte din definisjon skiller seg fra den normale.
>>Hvordan finner du meningen som ligger nærmest realdefinisjonen? Bruker du da
>>en spesiell intuisjon, eller er du avhengig av begreper, definisjoner og ord
>>som allerede er foretatt og ligger ferdige? Hva er verktøyet?
>
>Logikk og beviser. En er avhengig av andre begreper for å danne nye
>som er mer kompliserte (dypere i hierarkiet)
Her har du ikke skjønt spørsmålet mitt. Jeg vil anta at du i likhet
med alle andre mennesker bruker språket til enhver ting du vil si,
tenke eller skrive. Det har tidligere vært antydet at du er en maskin,
men jeg velger nå å se bort fra dette. Hva er logikk avhengig av for å
kunne benyttes? Selvfølgelig språk og begreper. Eller mener du at du
har tilgang til egen separat logisk sfære hvor (bl.a. ) nominalister
logisk sett henger sammen med psykopati osv. Nå skriver du også at en
er avhengig av andre begreper. Hvor kommer disse fra? ER det ditt eget
privatspråk? Dersom du finner på ditt eget privatspråk, så vil du ikke
kunne være i stand til å kommunisere med andre. Kommunikasjon er
avhengig av at visse forståelser, referanser i språket er felles,
eller i det minste antas å være felles. (Wittgenstein skrev om dette i
sin sen-periode.) Bruker du privatspråk, vil du heller ikke kunne
forstå deg selv. Det er rett og slett galskap.
Teorien din er en maktstrategi nøyaktig lik den du forsøker å
kritisere. Du VEDTAR nominalisme til å være noe det ikke er. Dette er
nyttig for det. At sosialister, psykopater osv. ikke har peiling på
hva de snakker om er noe helt annet enn å si at de er nominalister. Så
hvorfor kan du ikke bare si at de tar feil? Det går an å bruke feil
begreper, eller å ha feilaktige oppfatninger om saksforhold, uten å
være nominalist, som jeg har sagt tidligere i denne tråden, så kan en
begrepsrealist, altså en som tror at begreper har korrespondans med
virkeligheten på en eller annen måte, like gjerne benytte
nominaldefinisjoner som realdefinisjoner. Men en nominalist vil mene
at realdefinisjoner ikke finnes. Du er ute etter å si at enkelte
oppfatninger i samfunnet er feil. Det er jeg helt enig i at de er. Men
det blir en hån mot både logikk og filosofi når du bruker nominalisme
som betegnelse på politiske meninger som ikke er i tråd med din egen,
vedtatte og private oppfattelse av virkeligheten. Du er like mye
nominalist selv. Hørt om selvreferende inkonsekvens noen gang? Du er
et prakteksempel i så måte.
>
>>Når du er ferdig med alt dette, bonusspørsmål!!
>>Hvorfor kan man ikke trekke logiske slutninger fra det faktum at mennesket
>>er et vesen som kan le?
>
>Fordi evnen til å le ikke medfører ikke mulighet til å tenke. Å tenke
>er nemlig ikke en type latter. Det som kjennetegner mennesket fra
>maskiner og dyr er evnen til å tenke i større eller mindre grad. Evnen
>til å le sier ingenting om mennesket annet enn at det er maskin som
>lager lyder og ansiktsutrykk. En maskin kan le.
>
>--
>Alfa5
Evnen til å le sier ganske mye om mennesket. Mennesket er et vesen som
har evnen til å se det komiske i ting, til å ha det gøy, og ikke minst
så kan mennesket opparbeide en viss grad av selvironi.
Dette er essensielle trekk ved det å være menneske, selv om jeg er
enig i at tenkning er menneskets høyeste aktivitetsform. Tenkning kan
gjøre livet lettere å leve, men det kan også gjøre livet vanskelig.
Sann tenkning gjør livet lett.
Christoffer
"Dumme ting er det motsatte av smarte ting"
Donald Duck
@5
Vig) wrote:
>Nominalister er tilhengere av sosialisme, kollektivisme, psykopati og
>altruisme. De er ute etter å VEDTA virkeligheten. Alfa5, på sin side,
Ja Alt dette er antirasjonelle retninger som er bygget på
nominalismen. Det er derfor nominalistene er tilhengere at det i ulike
grad.
>realdefinerer nominalister til å innebære i det minste en sannsynlig
>sammenheng med sosialisme og psykopati.(her skriver du faktisk "ALLTID
>uten et eneste unntak"(!)) Eller er dette en nominaldefinsjon? Uansett
Jeg skriver at alle sosialister og psykopater uten et eneste unntak er
nominalister.
>Hvis du er redd for å tenke feil, så må du sørge for at det du tenker
Det er jeg ikke det minste redd for.
>har en nogenlunde logisk sammenheng med virkeligheten. Det er klart.
Min filosofi er bygget med bruk av logikk. Så enkelt er det.
>Men dersom den logiske sammenhengen du finner kan mistenkes for å være
>sterkt iblandet visse ideologiske eller politiske syn, noe det helt
>klart har i ditt tilfelle, så skal det veldig veldig mye til av logikk
I min filosofi er etikk og politikk solid fundamentert på logikk. Det
finnes ikke emosjonelle innslag her i det hele tatt. Laisez Faire
kapitalisme er en deduktiv følge av mennesket natur slik det er i
virkeligheten - nemlig at tvang strider mot menneskets vilje uten et
eneste unntak. Dette har jeg behandlet i dybden i min filosofiske
artikkel. Ingen har klart å finne en eneste svakhet i de bevisene, og
de ble lagt ut for flere år siden.
>>Logikk og beviser. En er avhengig av andre begreper for å danne nye
>>som er mer kompliserte (dypere i hierarkiet)
>Her har du ikke skjønt spørsmålet mitt. Jeg vil anta at du i likhet
>med alle andre mennesker bruker språket til enhver ting du vil si,
>tenke eller skrive. Det har tidligere vært antydet at du er en maskin,
Psykopater ser på alle andre som maskiner. Det bør du merke deg. De
som vil ha meg til å være en maskin, vil ha alle sine motstandere til
å være det. Viljedeterminismen forutsetter nemlig at mennesket er en
maskin, og dette er ren psykopati.
>men jeg velger nå å se bort fra dette. Hva er logikk avhengig av for å
>kunne benyttes? Selvfølgelig språk og begreper. Eller mener du at du
Ikke spesifikt språk. Logikk er avhengig av begreper og begreper er
avhengig av logikk. Alt henger sammen.
>har tilgang til egen separat logisk sfære hvor (bl.a. ) nominalister
>logisk sett henger sammen med psykopati osv. Nå skriver du også at en
Nominalismen henger ikke sammen med logikk i det hele tatt. Den henger
100% sammen med psykopati faktisk, noe jeg har vist i min artikkel om
psykopati.
>er avhengig av andre begreper. Hvor kommer disse fra? ER det ditt eget
>privatspråk? Dersom du finner på ditt eget privatspråk, så vil du ikke
Jeg danner begreper ut fra de mest logiske sammenhenger ordene blir
brukt i filosofien når jeg skriver om filosofi. Og det har jeg klart.
Min artikkel om psykopati er et glimrende eksempel på hvordan jeg
danner begreper i 100% overensstemmelse med ord slik de brukes i
logisk sammenhenger i språket. Derimot mennesker som farer med løgn
snakker sitt eget språk som overhode ikke kan brukes til å beskrive
virkeligheten. F.eks. frihet er fravær av tvang. Dette er en
realdefinisjon. Sosialister mener frihet er retten til å gjøre som
staten vil. Dette er ingen realdefinisjon, fordi en kan ikke trekke
noen som helst slutninger fra dette. Alle mennesker har i det minste
juridisk rett til å gjøre som staten vil. Sosialister ødelegger
språket med å lage ingen rasjonell mening med ordene i det hele tatt.
De blir ubrukelige. Ta ord som "overgrep". Dette brukes både om tvang
og frivillighet. Ordet brukes faktisk om alle handlinger sosialistene
ikke liker, og så prøver de å utgi ordet som om det var et begrep. De
SIER det er et begrep, fordi de har lært at begreper kan en trekke
logisk slutninger fra (det er det ingen tvil om). Men de ljuger for de
vet at det ikke er noe begrep. Hvorfor vet de det? Fordi de benketer
at begreper finnes. Sosialistene har omdefinert ordet begrep også
nemlig til å bli noe totalt annet. Ta ordboka. Der er ordet begrep
fullstendig feilaktig nominaldefinert på en måte som strider mot faget
begrepsteori sin egen definisjon på begrep. Nominalister er løgnere og
ødelegger meningen med ord og tåkelegger alt de sier så mye at de ikke
er i stand til å ha noen som helst kontakt med virkeligheten. Min
artikkel om psykopati forklarer dette her, og de andre artiklene
fortelle hvordan nominalismen anvendes av psykopater for å hjernevaske
mennesker totalt. Nominalismen er hersketeknikk på lik linje med
viljedeterminismen. Hvilken av dem som er mest farlig kan en jo lure
på. De er vel like farlige, men på hver sin måte.
>kunne være i stand til å kommunisere med andre. Kommunikasjon er
>avhengig av at visse forståelser, referanser i språket er felles,
>eller i det minste antas å være felles. (Wittgenstein skrev om dette i
Det blir ingen felles referanse uten realdefinisjon. Så enkelt er det.
>sin sen-periode.) Bruker du privatspråk, vil du heller ikke kunne
>forstå deg selv. Det er rett og slett galskap.
Sosialister bruker privatspråk, fordi de har en million meninger i
samme ord hvor de plukker ut den som passer dem akkurat i det minuttet
de bruker ordet. Noen ganger endrer dem mening i samme setning. Det er
så lite standarisert som det kan bli. F.eks. ord som avhengighet er
det overhode ingen allmenn enighet om hva betyr. Det kan virke som du
tror at nominalismen danner et felles språk. Det er løgn. Den danner
en felles tåke av meningsløse ord. Begrepsrealismen derimot danner noe
som alle kan anvende på samme måte. Om flertallet nekter å anvende
begreper så er det deres problem. Da er det DEM som har dannet sitt
eget private språk som er ubrukelige. Sosialistspråk er ingen standard
for alle, og kan aldri bli det. Om bare et eneste menneske i hele
landet anvender realdefinisjoner er det bare et eneste menneske som
sitter på referansen for hva ord betyr når vi snakker om begreper. De
som ikke anvender begreper snakker ikke et språk basert på begreper og
må derfor først lære seg begreper før de kan diskutere noe som helst.
De har rett og slett ikke noe språk som er egnet til å trekke
slutninger fra FØR ordene realdefineres. Ergo er det bare tøv av deg å
snakke om privatspråk. Privatspråk er nominalisme det, uansett hvor
mange som snakker det, fordi dette språket er avhengig av følelsene
til enkeltpersoner og meningen på ordene endrer seg etter deres eget
forgodtbefinnende. Begreper derimot er evige, og gjelder for alle
automatisk. Derfor er det slik at når en diskuterer en sak og skal
fram til noe som er logisk, er det den som er i stand til å presentere
en realdefinisjon en skal basere diskusjonen på. Og da er det en
fordel av en har en realdefinisjon som er anvendelig for flest mulig.
Og det finner en nesten alltid. Ord som frihet er et glimrende
eksempel på en slik realdefinisjon. Og da er det sosialister som
snakker sitt PRIVATE språk nå de legger sin private mening i dette
ordet etter eget forgodtbefinnende. De snakker et massepsykotisk
tåkespråk som en uten videre kan forkaste. Om hele samfunnet baserer
alle teorier på at jorda er flat, kan en forkaste alt sammen og si at
dette er ubrukelig makkverk, og KREVE at alle diskusjon som tar sikte
på sannheten skal bygge på logikken isteden. Om så bare et eneste
menneske i landet er tilhenger av dette.
Nominalismen er sosialistenes grunnmur. For de vil snakke et
schizofrent språk som er like velegnet til å trekke logisk slutninger
som å slukke ild med bensin.
>Teorien din er en maktstrategi nøyaktig lik den du forsøker å
>kritisere. Du VEDTAR nominalisme til å være noe det ikke er. Dette er
Feil. Makkstrategi går på å hjernevaske og bryte ned folk sin evne til
å tenke selv. Kort sagt: Få vekk alt som heter logikk. Jeg vedtar ikke
hva nominalismen er. Jeg har BEVIST hva den er, for det følger
deduktivt logisk at det en slik jeg sier den er.
>nyttig for det. At sosialister, psykopater osv. ikke har peiling på
>hva de snakker om er noe helt annet enn å si at de er nominalister. Så
Å ikke ha peiling på hva en snakke skyldes først og fremst
nominalismen.
>hvorfor kan du ikke bare si at de tar feil? Det går an å bruke feil
De er ikke i stand til å tenke i det hele tatt når de ikke vet hva
ordene betyr. Og de vil ikke vite hva de betyr fordi de er
nominalister.
>begreper, eller å ha feilaktige oppfatninger om saksforhold, uten å
>være nominalist, som jeg har sagt tidligere i denne tråden, så kan en
Ja, men det vil en korrigere fort. En nominalist derimot korrigerer
ALDRI sine feil fordi nominalismen bygger på psykoser. Nominalisme er
de psykotiske menneskers teori om hvordan en skal definere alle ord.
Skjønner du virkelig enda ikke hva jeg vil fram til?
>begrepsrealist, altså en som tror at begreper har korrespondans med
>virkeligheten på en eller annen måte, like gjerne benytte
>nominaldefinisjoner som realdefinisjoner. Men en nominalist vil mene
Ikke i en filosofisk debatt, og det gjør dem heller ikke.
>at realdefinisjoner ikke finnes. Du er ute etter å si at enkelte
De benketer dem fordi det er en trussel mot deres psykoser.
>oppfatninger i samfunnet er feil. Det er jeg helt enig i at de er. Men
>det blir en hån mot både logikk og filosofi når du bruker nominalisme
>som betegnelse på politiske meninger som ikke er i tråd med din egen,
De bygger beviselig på nomialismen fordi de ikke definerer ordene og
bruker dem i hytt og pine om helt ulike begreper eller andre
meningsløse ord.
>vedtatte og private oppfattelse av virkeligheten. Du er like mye
>nominalist selv. Hørt om selvreferende inkonsekvens noen gang? Du er
>et prakteksempel i så måte.
For å si jeg er nominalist må du bevise at jeg ikke vet hva begreper
er, og du må henvise til at jeg anvender nominaldefinerte ord som
grunnlag for mine beviser. Det finner du ALDRI. ERgo er det en løs
påstand fra din side.
>Evnen til å le sier ganske mye om mennesket. Mennesket er et vesen som
Nei. En maskin kan le.
>har evnen til å se det komiske i ting, til å ha det gøy, og ikke minst
Å le trenger ikke å bety at en synes noe er komisk. Å le er bare
ansiktsutrykk og lyder. Å more seg derimot krever at en har følelser
og dermed bevissthet. Men det sier ingenting om at en kan tenke, noe
som sier mye mer om mennesket.
>så kan mennesket opparbeide en viss grad av selvironi.
Dette følger ikke av hva det å le er for noe. Mange kan le uten å like
selvironi. Mange kan le uten bevissthet.
>Dette er essensielle trekk ved det å være menneske, selv om jeg er
Det er ikke essensielt fordi du kan ikke trekke noen som helst
slutninger fra det. De slutningen du trakk var ikke logisk gyldige i
det hele tatt, noe jeg viste her. Poenget er at du har ingen trening i
å danne begreper fordi du er nominalist. En nominalist mener at det
ikke finnes begreper. Da finnes det heller ikke noe som er mer
essensielt enn noe annet, noe du demonstrerer her. Faktisk det å si at
å le er like essensielt som å tenke er et klassisk eksempel på
nominalisme og det totale fravær av fornuft. Og se hva du selv gjør -
du trekker ikke holdbare slutninger fra å le, fordi du anvender
nominalismen. Du er ute av stand til å trekke en logisk slutning
basert på den teorien du er tilhenger av.
>enig i at tenkning er menneskets høyeste aktivitetsform. Tenkning kan
>gjøre livet lettere å leve, men det kan også gjøre livet vanskelig.
>Sann tenkning gjør livet lett.
Tenkning er sjelelig anliggende. Liv er kropp. Det er en maskin. En
gjør ikke en maskin bedre med å gjøre sjelen bedre. Snarere tvert
imot. En bruker energien på å bygge opp sjela isteden for å bygge opp
kroppen. Det lønner seg ikke på kort sikt, men etter dette livet
teller jo sjelen 100% for de som i det hele tatt har oppdaget at de
har en. Men har de ikke oppdaget det så har de kanskje ingen da. Og da
teller jo livet alt for dem for de er livet. Men dette er jo egentlig
opplagt, også for folk som gir faen i logikk. Endel går jo i kloster
med tanke på neste liv, og gir f* i materielle goder fordi de mener
dette livet er uviktig i den store sammenhengen. Og det er jo egentlig
greit å mene så lenge ingen har klart å bevise at sjelen er fysisk
eller at de ikke finnes hos noen mennesker.
--
Alfa5
Christoffer Vig
>nominalister.
Hallo!
Hva mener du med logisk gyldighet? Hvilke former for slutninger er i
følge deg _ikke_ logisk gyldige? Hvilke former _er_ logisk gyldige?
Hvilken logisk gyldige form er det på slutningen som går fra
nominalisme til sosialisme til psykopati?
(eller var det fra sosialisme til nominalisme til psykopati eller..hva
var det....)
Gitt at du har funnet ut at nominalisme eksisterer,
altså at verden kan beskrives slik nominalistene mener,
eller evt. slik du sier; at det i din verden eksisterer noe som må
kalles nominalister .
Hva i begrepet nominalisme får deg til å slutte at sosialisme
eksisterer?
(bytt ut sosialisme eller psykopati med nominalisme i avsnittet over,
bytt ut sosialisme med nominalisme eller psykopati.)
Eller, for å skrive det helt ut slik at alle misforståelser unngås.
(du skriver forresten veldig dårlig norsk - vanskelig å skjønne -
uttrykk deg klarere - uklar overflate er oftere tegn på grumsete vann
enn dypt vann!!)(helt sant - Dette er realdefinisjonen på uklarhet!Så
kjekk og grei er den!)
Gitt at du har funnet ut at sosialisme eksisterer, altså at verden kan
beskrives slik sosialisme mener, eller evt. slik du sier, at det i din
verden eksisterer noe som må kalles sosialisme . Hva i begrepet
sosialisme får deg til å slutte at psykopati eksisterer?
Gitt at du har funnet ut at psykopati eksisterer, altså at verden kan
beskrives slik psykopati mener, eller evt. slik du sier, at det i din
verden eksisterer noe som må kalles psykopati. Hva i begrepet
psykopati får deg til å slutte at nominalisme eksisterer?
Gitt sosialisme, hva får deg til å slutte at ...
Nei, det er tre muligheter til, men de gidder jeg ikke skrive. Jeg ble
forresten ikke så veldig sliten, jeg brukte klipp&lim, så du behøver
ikke bekymre deg. Men du skjønner kanskje hvor jeg vil hen...
Forresten så var dette noe uklart. Her er et nytt eksempel på hvordan
det egentlig skal være:
Gitt at du har funnet ut at psykopati eksisterer,
altså at psykopati er en mulig sykdom i menneskesinnet,
eller evt. slik (jeg mener at det er i følge det jeg har lest av det
du skriver) - [byttet ut av] - (du sier), at det i din verden
eksisterer noe som må kalles psykopati.
Hva i begrepet psykopati får deg til å slutte at nominalisme
eksisterer?
Du sier at du bruker "logikk og bevis", eller en annen gang sa du
"logikk og begreper", men ikke språk!!! Hvordan får du bevis eller
begreper uten å bruke språk? Hvor stammer disse bevisene fra? Har du
virkelig klart å finne et eneste bevis uten å bruke språk? Jeg mener
ikke å spørre om du ikke har klart å finne et _eneste_ bevis som
_ikke_ kan _uttrykkes_ i språk, men om du mener at du gjennom
studier og undersøkelser og masse forskning hele tiden har klart deg
uten å bruke språk? Er ikke også _din_ forståelse avhengig av den
språkforståelsen som eksisterte i omgivelsene i din nærhet da du
vokste opp? Hvordan klarte du ellers å forstå ting rundt deg? Fra den
første ranglen du tok i som baby, til den første krangelen på skolen,
til politiske systemer i ungdomstiden osv.... Hvilke uavhengige
begreper har du klart å bli matet med, som ikke på noen måte kunne
sies å være innfiltrert med usikkerheter, nominaldefinisjoner osv.
For når du kommer med et bevis og skal demonstrere hvorfor dette er
riktig, så vil hele din forståelseshorisont være farget av den måten
begreper er blitt brukt på av de personene du var i kontakt med i
oppveksten. Så du vil nødvendigvis være nødt for å bevise det på en
måte som var i følge en bestemt kulturhorisont. Bare tenk på det at du
ville være nødt til å bevise tingene dine helt annerledes i England,
for ikke å si Kina! Her snakker de et annet språk, ordene viser til
forskjellige ting enn her, og tingene i seg selv er også annerledes.
Et "samfunn" betyr bare ikke det samme her som i Kina!
Så i Kina ville du kanskje ikke en gang kunne si at nominalister er
sosialister, fordi sosialister kanskje betyr noe helt annet der, enn
det det gjør her.
(hvor blir det av realdefinisjonen din da???)
Siden jeg regner med at du ikke har blitt matet med noe slags
formalspråk, så vil du og jeg bli nødt til å være enige om at din
forståelse er farget av din forståelseshorisont. Og i den
forståelseshorisonten ligger det ferdig lagde ord for sosialisme,
psykopati, og for nominalisme. Når du bruker disse ordene på en annen
måte enn den de med all sannsynlighet ville måtte ha fått også i din
forståelseshorisont, siden vi er mer eller mindre del av den samme
kultur du og jeg, så bruker du ordene på en måte som også _du_ vet at
er kontroversiell. Når du misforsto Aristoteles til å mene stoff=
partikler, så var det en nokså vanlig misforståelse blant de som ikke
kan så mye om Aristoteles, men noe som det vanligvis står nokså klart
presisert i de fleste lærebøker. (jeg har ikke Stigen boka lenger,
tror jeg..)Det var egentlig greit nok, det er ikke egentlig noe jeg
behøver å forvente at noen skal kunne vite (eller interessere seg for,
av den saks skyld).
Men at sosialisme =psykopati!!!!
Dette er din private og egne oppfinnelse! Og hvordan får du
nominalisme inn i dette her???
Det skal bli virkelig interessant å få se de logiske gyldige
slutningene dine!!!
Med hilsen og ønske om god bedring!!
Christoffer
(fortsettelse følger.)
Christoffer Vig
nominaldefinisjon: Måten du mener sosialistene feilaktig sier at
overgrep er både frivillighet og tvang. Helt kort kan jeg avsløre at
jeg i denne posten demonstrerer (JEG SIER IKKE BEVISER!!) at din
realdefinisjon av "overgrep"som "tvang" ikke fanger heler betydningen
av ordet overgrep, men at også noe som tilsynelatende er frivillighet,
kan være overgrep. Dette er videre overhodet ikke ulogisk. Overgrep er
et ord som har mye større og videre betydning enn ordene frihet og
tvang. Frihet og tvang er enkle termer som du kan si stammer fra
forskjellen mellom å være buret inne i en hule og det å være ute i den
frie ubundne natur, Overgrep betyr noe langt mere juridisk, og er et
moderne begrep hvertfall på den måten at den ser på hvert enkelt
menneske som et individ med retttigheter, i et fredeligere samfunn
hvor man ikke lenger slår hverandre i hodet med klubber og spiser rått
kjøtt.. Dette skulle forresten bare være en kort innledning.
>Sosialister ødelegger
>språket med å lage ingen rasjonell mening med ordene i det hele tatt.
>De blir ubrukelige. Ta ord som "overgrep". Dette brukes både om tvang
>og frivillighet.
Hvor har du det fra at overgrep blir brukt både om tvang og
frivillighet? Var det ikke heller du som fant ut at du ville kalle
overgrep frivillighet eller omvendt? Skal vi se... sikter du nå med
overgrep til en pedofil forseelse? Altså at noen hadde sex med barn og
barnet ble frivillig med, altså så er det ikke tvang, og heller ikke
overgrep??? Den sørgelige sannheten om barna i så måte, er at barn er
så veldig veldig dumme. Barn er ikke smarte, som noen tror. De er
dumme, selv om de kan si fryktelig morsomme og tilsynelatende dype
ting, så har de ikke muligheten til å gjennomskue alle vesentlige
forhold i sitt liv, slik som voksne ihvertfall i større grad har
mulighet til. Barn aner ikke hva sex er. De er ikke interessert i det.
men hvis noen gir dem en følelse av at dette er gøy og lurt og morsomt
og kanskje til og med kan innbringe litt penger eller godteri, så tror
jeg faktisk du kan lure barn med på litt av hvert uten større
problemer. Men de _vet_ virkelig ikke hva de gjør. Senere, når barnet
vokser opp og får voksne følelser, (som det heter), så vil det
etterhvert forstå at det har blitt misbrukt av personer med lignende
følelser som det selv har nå, men som det ikke hadde dengangen
overgrepet skjedde. Så det er ingen tvil om, at selv om ingen direkte
tvang foreligger, og det er en tilsynelatende frivillighet, så betyr
ikke dette at det _ikke_ er et overgrep. Det er klinkende klart for
enhver med en nogenlunde forståelse av et normalt følelsesliv. Men -
se det - du er jo beinhard på det der med at du ikke har noen
følelser. Det var ikke særlig rart. (.,,,,,)
Dette bringer meg faktisk automatisk videre over til neste punkt. For
jeg vil anta at teoriene dine om de skjulte sammenhenger (s-p-n)
henger sammen med et bestemt menneskesyn. Dersom dette menneskesynet
er et syn hvor mennesket betraktes som uten følelser, eller helst uten
følelser, så er jeg stygt redd for at din definisjon av mennesket er
rett og slett usann, skal du ta en realdefinisjon av mennesket, så kan
du ikke ta utgangspunkt i deg selv, du må rett og slett finne det som
later til å være felles for de fleste mennesker, og de aller aller
fleste mennesker har følelser, og de vil være vel forlikt, som det
heter, de vil ikke ønske at følelsene skal bli borte. Så dersom ditt
menneskesyn ikke gjelder på de menneskene du vil kalle nominalister,
så kan du rett og slett ikke kalle dem nominalister, fordi det du har
kalt nominalister hører hjemme i en annen verden hvor mennesket er
slik du har sagt. Denne verden finnes ikke.
Fortsatt god bedring.!
Christoffer
>Ordet nominalisme brukes faktisk om alle handlinger ALFA5
>ikke liker, og så prøver de å utgi ordet som om det var et begrep. De
>SIER det er et begrep, fordi de har lært at begreper kan en trekke
>logisk slutninger fra (det er det ingen tvil om). Men de ljuger for de
>vet at det ikke er noe begrep. Hvorfor vet de det? Fordi de benketer
>at begreper finnes.
.....
@5
<Christo...@filosofi-stud.uio.no> wrote:
>> En nominalist derimot korrigerer
>>ALDRI sine feil fordi nominalismen bygger på psykoser. Nominalisme er
>>de psykotiske menneskers teori om hvordan en skal definere alle ord.
>>Skjønner du virkelig enda ikke hva jeg vil fram til?
>
>Nei, overhodet ikke.
>Jeg er kanskje treg i oppfattelsen, men jeg kan ikke forstå hvordan du
>klarer å trekke slutninger som kan gjelde virkeligheten og det daglige liv,
>(nominalistens vesen, for å være eksakt), utfra pur logikk.
Jeg har gitt mange eksempler på det, også i min artikkel om psykopati.
Derfor viser jeg hvordan en manipulerer med nominalisme. Å tillegge
ord tilfeldige meninger betyr at en ikke trenger å identifisere noe
som helst essensielt, og da er det umulig å trekke korrekte slutninger
om hvordan virkeligheten er. Realdefinisjoner forutsetter som regel
identifikasjon av virkeligheten og er derfor uhyre tidkrevende å lage.
De skal også passe sammen i et hierarkisk logisk system, akkurat som
språket til en datamaskin.
>Javel. Den artikkelen din har jeg lest engang, men jeg gadd ikke analysere
>den. Nå står det at "cannot connect to server..." eller noe sånt. Så den
>artikkelen din eksisterer faktisk ikke for øyeblikket (for meg). Uansett så
Du får prøve senere.
>skjønner jeg ikke hvordan du tar overgangen fra logikk til nominalisme og
>psykopati, uten samtidig å sette en del argumenter i form av språklige
>uttrykk inn i dine logiske former. Det er rett og slett ikke mulig. Pur
>logikk er formal logikk, og den sier pent lite om virkeligheten, bortsett
Pur logikk er også statistikk, dvs. formler for sannsynligheten av
noe.
>fra kanskje en del strukturer for nødvendig riktig tankegang. Strukturer i
>tanken må imidlertid ha et stoff i form av proposisjoner hentet fra språket
>for å kunne si noe om verden.
En trenger ikke hente noe fra tåkespråket til sosialistene. Da klarer
en aldri å identifisere virkeligheten. Og det har ikke en eneste
sosialist klart heller. Det er teoretisk umulig at en sosialist skal
klare dette med tåkespråk, med unntak å tilfeldigvis dumpe over
sannheten. Sjansen for det er mindre enn en til et tall med like mange
siffer som atomet i universet.
>Hvis A så B.
>Dette er logikk. Formler og slike ting som jeg ikke gidder prøve å lage. Du
Nei, det er ikke logikk. Det er en påstand. Logikk derimot er former
som dette med en påstand over streken og en nødvendig slutning under
streken. == betyr "er lik".
A == C
B == C
--------
A == B
>må erstatte noen av symbolene med ord for å få mening om nominalisme,
>psykopati og sosialisme. Det er umulig å finne noen pur logikk om slike
>emner. Det vil alltid være avhengig av enkelte premisser som ikke kan finnes
>gjennom logikken.
Jeg anvender pur logikk, slik at ingenting jeg skriver strider mot
formallogikken. I nominalismen strider de aller fleste slutninger mot
formallogikken. F.eks. at LIM S == S. En typisk slutning matematikere
gjør som er tilhenger av nominalismen. Dermed tror dem at Zenons
paradoks er motbevist. Dette er klassiske eksempler på hva nominalisme
fører til.
>Så da lurer jeg på hvordan du kan vise logisk at nominalisme finnes, og at
>dette er det samme som sosialisme osv.
At nominalisme finnes er bare å peke på at ord ikke er realdefinert
det. Og det er jo verdens letteste ting å avsløre. Bare slå opp i en
ordbok så finner en eksempler og ingen realdefinisjon for ord i
filosofien Jeg har mer enn nok eksempler på dette i alle mine
artikler. Jeg gidder ikke gjenta alle disse tåkeordene.
>Er begrepsteori
>1. Den sanne teorien om at begreper må ha en korrespondanse med
>virkeligheten
Den må ha korrespondanse med formallogikken, og derfor nesten alltid
virkeligheten.
>2. Forskjellige teorier om hva begreper er
Nei. Det er bare en definisjon på begrep som eksisterer. Og den har
eksistert siden Aristoteles sin tid. Jeg bruker disse ord identisk med
individualistiske tenkere. Det er jo påfallende at alle disse er
tilhenger av begrepsrealisme, men samtlige kollektivister er tilhenger
at nominalisme. Poenger er at dette her lærer ikke du på
universitetet, fordi filosofi-utdanninga der er basert på å skjule
sannheten, og få fram alt som er løgn til sosialismens fordel.
>3. Teorien om at begreper har en egen eksistensform.
Er det Platon du snakker om? Han snakket om abstraksjoner, og det er
ikke det samme som begreper.
>Finnes det virkelig noen som sier at "begreper ikke finnes"? Sier de ikke
Jeg har enda ikke møtte en eneste nominalist som i det hele tatt
forstår hva et begrep er. Derfor må de jo avvise det de ikke har
oppdaget - og det gjør dem også. Poenget er at de avvise at noen
egenskaper er mer essensielle enn andre, og derfor avviser det å
identifisere virkeligheten. For dem er evnen til å le like essensiell
som evnen til å tenke for et menneske.
>Slik du snakker skulle man nesten tro at du mener at begreper har en separat
>eksistensform, svevende rundt i et spesielt rom som heter virkeligheten, et
>rom bare du og andre begreps realister har nøkkelen til.
Les definisjonen på begrep.
>Det er like så mulig å tåkelegge ord ved å forsøke å henvise de til
>virkeligheten, som det er ved å forsøke å forklare hvordan ordet brukes.
Nei. Å henvise til virkeligheten klargjør hva en snakker om presist,
for det finnes bare en virkelighet rundt oss. Å klargjøre hvordan folk
bruker et ord er en reise inn i mennesket psykoser og
ikke-eksisterende virkeligheter.
>Det kommer akkurat an på hvordan teorien brukes. Og når noen sier at de har
>tilgang til hvordan virkeligheten er, og bygger sin filosofi på denne, mens
>alle andre er løgnere uten kontakt med virkeligheten, da må man virkelig
>spørre seg: På hvilken måte foregår denne kontakten med virkeligheten?
En baserer alt på logikkens grunnprinsipp og ikke fri fantasi bygget
på føleri. Faget logikk er godt eksempel på en slik kontakt med
virkeligheten. Det aller meste av matematikk også.
>Hersketeknikk er spesielt når noen sier at de har funnet ut hvordan
>virkeligheten er.
Nei. Det er påstand. En teknikk er en spesiell metode og ikke bare en
påstand.
>Det språket som vi finner i vanlige ordbøker, er det eneste språket med
>tilhørende definisjoner som vi kan bruke. Ordene dekker i forskjellig grad
Nei. Det er det ikke. Leser en filosofi-bøker finner en helt andre
definisjoner på ordene enn ordboken for ord som TILHØRER faget
filosofi. F.eks. definisjonen på begrep og logikk er noe helt annet i
en bok om filosofi (f.eks. ex.phil) enn i en ordbok. Ordboken her
skriver bare vås i forhold til flesteparten av filosofiske bøker. Selv
ex.phil er altså totalt overlegen til å definere ord slik de brukes i
dette faget, enn hva ordbøker og leksikon presterer.
>det de er ment å dekke. Noen ord er lette å føre tilbake til sansning, eller
>erfaring, mens andre er mer kompliserte. Avhengighet er et eksempel på et
Praktisk talt ingen grunnleggende ord i ordbøker er mulig å føre
tilbake til sansing, og derfor heller ikke virkeligheten.
>What? Privatspråk er å finne på egen mening med ord. Det er noe som heter
Slik som sosialister gjør. De finner på "privat" mening med et ord med
eneste mål å tåkelegge hva ordene betyr slik at mennesker ikke blir i
stand til å tenke logisk.
>Humpty-Dumpty teorien. Plutselig en dag fant Humpty Dumpty ut at han skulle
>bytte ut ordet "sjokolade" med ordet "nominalist". han syntes ikke sjokolade
>lenger var noe pent ord. Så da han gikk rundt og maste på moren sin, om han
Ja, slik driver sosialister. Ordet frihet blir f.eks. av mange
sosialister definert som "retten til å gjøre som staten vil", mens det
i årtusener har vært "fravær av tvang". Sosialister har altså med
viten og vilje begynt å omdefinere ordene i språket med OVERLEGG for å
ødelegge dem slik at mennesker ikke kan tenke mer.
>ikke kunne få en nominalist, fikk han skikkelig rundjuling isteden, fordi
>moren var begrepsrealist. Skjønner du? Du kan ikke bytte ut den alment
Å bytte ut et ord med et annet uten at en kan begrunne det logisk
stinker nominalisme og ordmagi lang vei. I begrepsrealismen må en
begrunne logisk hvorfor et or defineres slik det gjøres. I
nominalismen vedtar en bare hva ord betyr i henhold til autoriteters
følelser.
>konsekvenser. Tenk om Humpty Dumpty faktisk kunne begrunne (altså, si noe
>mer enn bare smak) hvorfor han ville kalle sjokoladen for nominalist!!
Ja, da får han begrunne det logisk, noe som ikke er mulig i dette
tilfellet. Men en sosialist ville likt å omdefinere ord som sannhet
til å bety sjokolade, så det får ødelagt det ordet i språket. De har
allerede gjort det med ordet frihet.
>>Feil. Makkstrategi går på å hjernevaske og bryte ned folk sin evne til
>>å tenke selv. Kort sagt: Få vekk alt som heter logikk. Jeg vedtar ikke
>>hva nominalismen er. Jeg har BEVIST hva den er, for det følger
>>deduktivt logisk at det en slik jeg sier den er.
>
>Maktstrategi er å forsøke å vinne fram med sine egne meninger. Det er kampen
Nei, det gjelder bare politisk det. Å vinne fram med sannheten er
ingen maktstrategi i dagens samfunn for det fører ikke til makt. Det
er løgner som fører til makt.
>om overlevelse. Anarkister kan være veldig maktfikserte. Du har fortsatt
>vedtatt hva nominalisme er, det er din egen definisjon som ingen andre i
>filosofiens historie deler.
Tull. Min definisjon på nominalisme deles av samtlige tenkere som
legger vekt på logikk. Alt fra Aristoteles til Ayn Rand. Ragnar
Fjelland sin bok om vitenskapsteori er også her 100% i
overensstemmelse med min definisjon. Dette er fordi han legger
betydelig vekt på logikk, noe som du og andre nominalister forkaster.
Jeg skjønner at dine meninger bygger på psykoser, og derfor det totale
fravær av fornuft. At du ikke engang er i stand til å begripe at
filosofier i den Aristoteliske tradisjon som forkaster sosialismen
(f.eks. Objektivismen) har identisk oppfatning av nominalisme og
begrepsrealisme som meg betyr bare en ting: Du har ikke lært noe som
helst nyttig i filosofien og kan like lite om logisk filosofi som en
som aldri har lest en linje filosofi. Og dette har jeg skrevet
utallige ganger før. En skal lete LENGE etter å finen selv en
professor i filosofi som i det hele tatt vet hva faget dreier seg om.
Det store flertallet aner ikke engang hva filosofi er for noe. De er
historikere og ikke filosofer.
>Er det noen spesiell grunn til at jeg ikke kan få koblet meg opp til sidene
>dine?
De flyttes til en annen maskin. Teknisk problem.
>Jeg mener bestemt at din definisjon av nominalismen er din egen oppfinnelse.
Å nei du. Det er det ikke. Jeg rappet den der fra Vitenskapsteorien og
Objektivismen. Jeg har ikke laget den definisjonen der selv. Men siden
du ikke kan filosofi (det er jo helt åpenbart), så bør du lese ex.phil
pensum angående vitenskapsteori for realister. Hva for noe makkverk de
lærer i samfunnsvitenskapelig retning som alternativ vet jeg ikke.
>Når du så kritiserer nominalismen, kritiserer du dine egne oppfatninger om
>hva nominalismen og virkeligheten er, ikke nominalistisk filosofi slik den
Nei. Alle mine artikler beviser det jeg skriver, og du finner ikke et
eneste eksempel på noe annet. Forresten kan du også ta en titt i
Tenkningens Historie, en annen ex.phil bok. Der finner du også samme
oppfatning av hva nominalisme er for noe som jeg har. Det er altså i
forbindelse med universaliestriden at dette kommer klart fram.
On Mon, 07 Dec 1998 23:31:52 GMT, chri...@hepp.uio.no (Christoffer
Vig) wrote:
>>Jeg skriver at alle sosialister og psykopater uten et eneste unntak er
>>nominalister.
>Hva mener du med logisk gyldighet? Hvilke former for slutninger er i
>følge deg _ikke_ logisk gyldige? Hvilke former _er_ logisk gyldige?
Her er klassisk eksempel på en formel som ikke er logisk gyldig:
A er C
B er C
--------
A er B
Denne formelen brukes meget ofte. Sett f.eks. A til å være et eple på
tidspunkt 1. Så setter en B til å være et eple på tidspunkt 2. En sier
så at det er samme eple en snakker om, slik at både A er C og B er C,
men på to ulike tidspunkter. Ergo trekker en slutningen om at A er det
samme som B, og derfor må jo forflytning være mulig. Samme formel ble
brukt for å "bevise" at Nille var en stein.
Problemer er at logikk er noe du ikke lærer i den utdannelsen du har,
hva det nå er for noe. At en lærer noe matematisk logikk er så sin
sak, men hva som var feil i formelen over kan knapt en eneste
professor i filosofi svare på. De vet det faktisk ikke. Leser du bøker
om filosofi så nevner dem problemstillinger her siden den er en
klassiker. Løsningen har jeg aldri kommet i noen som helst bok om
filosofi i norsk utdannelse. Selv Ragnar Fjelland sin bok avslører
ikke hvor feilen er. Det er nemlig ikke så lett å oppdage for folk som
ikke har skikkelig trening i begrepsteori. Det kan nok hende noen har
dumpa over en bok om logikk som har avslørt feilen, men det er i så
fall ren tilfeldighet om de ikke selv har prøvd å finne det.
>Hvilken logisk gyldige form er det på slutningen som går fra
>nominalisme til sosialisme til psykopati?
Sosialisme forutsetter at menneskene er psykotiske da de må underlegge
seg en stat uten å tenke selv. Derfor må en ødelegge deres evne til å
tenke fullstendig, og da er det mest effektiv å sørge for at de ikke
engang har et språk som er anvendelig. Psykopatiens metoder er de mest
effektive for sosialister, fordi psykopater er mennesker som tar alle
tenkelige uhederlige metoder i bruk for å få makt. Sosialismen ledere
ER psykopater. Hitler og Stalin er gode beviser på dette. Leser du
mine artikler finner du ut sammenhengen mellom sosialisme og psykopati
helt klart. Les også artikkelen om sosialisme.
>Gitt at du har funnet ut at nominalisme eksisterer,
Alle begrepsrealister mener at nominalismen finnes.
>altså at verden kan beskrives slik nominalistene mener,
Nei, de beskriver ikke verden men psykotiske fantasier. De har ingen
kontakt med virkeligheten i det hele tatt annet enn når de
tilfeldigvis plukker opp noe som er sant.
>Hva i begrepet nominalisme får deg til å slutte at sosialisme
>eksisterer?
Sosialismen bruker nominalisme og er ikke del av det.
>(bytt ut sosialisme eller psykopati med nominalisme i avsnittet over,
>bytt ut sosialisme med nominalisme eller psykopati.)
>Eller, for å skrive det helt ut slik at alle misforståelser unngås.
>(du skriver forresten veldig dårlig norsk - vanskelig å skjønne -
>uttrykk deg klarere - uklar overflate er oftere tegn på grumsete vann
>enn dypt vann!!)(helt sant - Dette er realdefinisjonen på uklarhet!Så
Det er fordi du ikke har lært deg hva ord betyr at du ikke fatter
bæret. For å forstå hva jeg skriver må du følge de definisjoner jeg
anvender på ordene. Og alle disse er oppgitt på linkene mine. Du har
ikke påvist at noe er uklart heller. Problemet er at du blander inn
dine egne fordommer i hva jeg skriver og da blir det veldig galt. Du
er også veldig dårlig til å lese hva jeg har skrevet tidligere, og ber
meg bevise ting som er bevist i mine artikler for lenge siden. F.eks.
ber du meg forklare hva som er tåkete ord, selv om jeg har skrevet om
dette hele tiden før.
>verden eksisterer noe som må kalles sosialisme . Hva i begrepet
>sosialisme får deg til å slutte at psykopati eksisterer?
En slutter ikke psykopati fra sosialisme, men sosialisme fra
psykopati. Sosialisme er en logisk følge av at psykopati finnes.
>Gitt at du har funnet ut at psykopati eksisterer, altså at verden kan
>beskrives slik psykopati mener, eller evt. slik du sier, at det i din
Nå skriver du tull. "slik psykopati mener". Psykopati er ingen person.
>verden eksisterer noe som må kalles psykopati. Hva i begrepet
>psykopati får deg til å slutte at nominalisme eksisterer?
Nominalismen bygger ikke på psykopati. Psykopati bygger blant annet på
nominalisme. En slutter ikke at noe mer grunnleggende eksisterer med å
undersøke hva som bygger på dette. Hvis A medfører B betyr det ikke at
B nødvendigvis medfører A. Jeg slutter altså ikke nominalismen fra
psykopati, men psykopati fra blant annet nominalisme. Og det er
forklart i min artikkel om psykopati.
>Gitt sosialisme, hva får deg til å slutte at ...
>Nei, det er tre muligheter til, men de gidder jeg ikke skrive. Jeg ble
>forresten ikke så veldig sliten, jeg brukte klipp&lim, så du behøver
>ikke bekymre deg. Men du skjønner kanskje hvor jeg vil hen...
Du sitter bare og dikter opp masse umulig sludder. En logisk filosofi
er hierarkisk bygget opp der en begynner med det grunnleggende og
viser hva dette fører til. Så kryssjekker en med virkeligheten om det
stemmer i praksis. I nominalismen er det ingen hierarkisk oppbygning.
Alt er bare en suppe av selvmotsigelser der en ikke forstår hva
hierarkisk oppbygning er for noe i det hele tatt.
>Gitt at du har funnet ut at psykopati eksisterer,
>altså at psykopati er en mulig sykdom i menneskesinnet,
Glimrende eksempel på hvorfor du ikke fatter noe som helst av hva jeg
skriver - du ignorerer det som ikke passer deg, og derfor mister den
logiske sammenhengen. F.eks. er det helet essensielt at psykopati ikke
er sykdom i min filosofi. Dette har jeg skrevet hundrevis av ganger i
postinger og presisert i minste detaljer i min artikkel om psykopati.
>Hva i begrepet psykopati får deg til å slutte at nominalisme
>eksisterer?
Du spør en haug med spørsmål som bygger på at du dikter opp ting jeg
ikke har skrevet. Jeg gjør ikke slike slutninger som du gjør her fordi
det følger ikke hierarkisk oppbygning. Du skriver bare mer og mer vås
som ikke har noe med hvordan jeg argumenterer i det hele tatt. At jeg
skriver psykoapatien anvender nominalisme betyr ikke at nominalismen
er skapt av psykopatien, like lite som at det faktum de fleste brød er
laget av korn ikke fører til at korn er laget av brød.
>Du sier at du bruker "logikk og bevis", eller en annen gang sa du
>"logikk og begreper", men ikke språk!!! Hvordan får du bevis eller
En danner språk ut fra begreper i begrepsrealismen. En anvender ikke
tåkespråk som er nominalisme.
>begreper uten å bruke språk? Hvor stammer disse bevisene fra? Har du
>virkelig klart å finne et eneste bevis uten å bruke språk? Jeg mener
Nå har du mista kontakten med virkeligheten totalt og bare sitter og
snakker vås. Du later her som at hvis en ikke anvender tåkespråket som
anvender en intet språk. Dermed har du vedtatt av begreper ikke
finnes. Men hei, det er jo det jeg har skrevet hele tiden. Du eller en
annen her ba om navn på en nominalist som ikke godtar at begreper
finnes. Du er eksempel på en slik person, som her har underskrevet på
at begrepsrealisme fører til at ingen ord er mulige. Ergo min filosofi
100% korrekt nok en gang.
>studier og undersøkelser og masse forskning hele tiden har klart deg
>uten å bruke språk? Er ikke også _din_ forståelse avhengig av den
Ja, her forutsetter du at begreper ikke finnes som alle nominalister
også skriver.
>riktig, så vil hele din forståelseshorisont være farget av den måten
>begreper er blitt brukt på av de personene du var i kontakt med i
>oppveksten. Så du vil nødvendigvis være nødt for å bevise det på en
Nei. De begreper jeg har tilegnet med har jeg funnet ut selv, og det
tok mange års arbeide å danne dem. En lærer INGEN begreper på skole.
Dette krevet seriøse studier nemlig.
>måte som var i følge en bestemt kulturhorisont. Bare tenk på det at du
>ville være nødt til å bevise tingene dine helt annerledes i England,
>for ikke å si Kina! Her snakker de et annet språk, ordene viser til
Feil. Jeg beviste ting 100% på samme måte som f.eks. Zenon som levde
2500 år siden. Logikk gjelder overalt. Det er også påfallende samme
beviser i mange tilfeller for Objektivismen som ble utformet i USA i
den form den er i dag på 40-50 tallet. Kina er et sosialistisk land
som Norge. Der slipper ikke logikk til.
>forskjellige ting enn her, og tingene i seg selv er også annerledes.
>Et "samfunn" betyr bare ikke det samme her som i Kina!
Spiller ingen rolle bare en definerer ordet før en bruker det. Samfunn
betyr bare alle mennesker innen et gitt geografisk område eller kultur
slik ordet brukes i praksis. Her lukter det litt nominalisme, og en
kan derfor ikke bruke denne definisjonen til å trekke noen logiske
slutninger med. Det samme gjelder for hest eller bil. En kan
realdefinere dem om det er nødvendig. Dvs. når presisjon kreves.
>Så i Kina ville du kanskje ikke en gang kunne si at nominalister er
>sosialister, fordi sosialister kanskje betyr noe helt annet der, enn
>det det gjør her.
Begreper er de samme overalt. Dette har du heller ikke lært nei. Hmm.
Har du tatt ex.phil? Dette lærer du der. At folk har ulike ord for
samme begreper er ikke relevant.
>(hvor blir det av realdefinisjonen din da???)
Den forsvinner aldri. Om Kinesere mangler den realdefinisjonen kan en
bare servere dem den . Dermed kan en begynne å diskutere. Før det er
diskusjon umulig om den skal være basert på fornuft. Dette gjelder
også i matematikken. Før en snakker om at x == 5, må begge parter ha
samme realdefinisjon på x. Ellers kan de ikke kommunisere i det hele
tatt. Et dataprogram krever derfor noe som heter deklarasjoner som
klargjør presist hva et ord betyr. Realdefinisjoner anvendes her hele
tiden. F.eks. long x betyr at x defineres som en long, som igjen er
definert som en 32 bits verdi. Det er mange mulige verdier som kan
passe da, på samme måte som begrepet tall avgrenser alle mulige
symboler for størrelser. En person som lager et programmeringspåk kan
få alle i hele verden til å forstå dette om han bruker
realdefinisjoner. Og det er like gyldig i Kina som i Norge. Kina har
sikkert også folk som kan programmere og ikke forlanger at en skal
bruke kinesiske tegn og meninger med ord. I så fall er de ute av stand
til å programmere en datamaskin. En sosialist er også ute av stand til
å trekke logisk slutninger, fordi de nekter å bruke realdefinisjoner.
>Siden jeg regner med at du ikke har blitt matet med noe slags
>formalspråk, så vil du og jeg bli nødt til å være enige om at din
>forståelse er farget av din forståelseshorisont. Og i den
>forståelseshorisonten ligger det ferdig lagde ord for sosialisme,
>psykopati, og for nominalisme. Når du bruker disse ordene på en annen
Jeg har begrunnet mine realdefinisjoner på dette logisk ut fra slik
ordene brukes i rasjonelle sammenhenger. Ingen har klart å finne noen
som helst svakheter med at jeg definerer ordene akkurat slik jeg gjør
og ingen kan finne noen bedre definisjon som fører til større
forståelse av virkeligheten slik den er. De havner bare i en
selvmotsigende røre av feilslutninger som jeg har gitt eksempel på
tidligere i denne postingen.
>er kontroversiell. Når du misforsto Aristoteles til å mene stoff=
>partikler, så var det en nokså vanlig misforståelse blant de som ikke
>kan så mye om Aristoteles, men noe som det vanligvis står nokså klart
>presisert i de fleste lærebøker. (jeg har ikke Stigen boka lenger,
>tror jeg..)Det var egentlig greit nok, det er ikke egentlig noe jeg
>behøver å forvente at noen skal kunne vite (eller interessere seg for,
>av den saks skyld).
Jeg misforstod ikke. Jeg hadde RETT hele tiden og du fant ikke en
eneste svakhet i min tolking av Aristoteles her. Det var ingen andre
som oppga en realdefinisjon på stoff. JEG tror Stigen tok doktorgrad
på Aristoteles, og det er da påfallende at hans tolking er identisk
med min da. Og påfallende at det er det eneste mulige tolkingen som er
rasjonell også. Og det er påfallende at en bruker ordet stoff som
faktisk betyr nettopp som ordet stoff betyr i vårt språk:
Kjemisk/fysisk sammensetning av partikler.
>Men at sosialisme =psykopati!!!!
Sosialismen anvender psykopati, og du trenger ikke mer enn å nevne
Hitler og Stalin for å få det der bekreftet.
>Dette er din private og egne oppfinnelse! Og hvordan får du
>nominalisme inn i dette her???
Nei. Hele historien er et levende bevis på at dette stemmer, fordi
sosialismen krever den totale underkastelse akkurat om religioner. Og
da er det naturligvis psykopater som sitter med makta som en må ofre
seg for. Dette er ikke min egen oppfinnelse. Du finner f.eks. dette
emnet behandlet i boken: Psykopatenes Diktatur av Ingjald Nissen. Der
kommer det klart fram hvordan sosialismen anvender psykopati. Det at
du avviser at sosialismen anvender psykopati er en benektelse av
åpenbare fakta når en leser historien om sosialistland og hva de
driver med. Men alt stemmer, for nominalister har INGEN kontakt med
virkeligheten. De lever i en psykotisk oppdiktet virkelighet hvor alle
som motsier dem er erklært ikkeeksisterende.
>Det skal bli virkelig interessant å få se de logiske gyldige
>slutningene dine!!!
Noe du ikke engang har lest.
>Med hilsen og ønske om god bedring!!
God bedring? Her begynner du å sykeliggjøre. Ikke uventet. Dette
henger sammen med sosialisme og naturligvis derfor også psykopati som
sosialismen alltid anvender.
On Mon, 07 Dec 1998 23:49:25 GMT, chri...@hepp.uio.no (Christoffer
Vig) wrote:
>Her tror jeg at jeg fant et eksempel på det du kaller en anvendt
>nominaldefinisjon: Måten du mener sosialistene feilaktig sier at
>overgrep er både frivillighet og tvang. Helt kort kan jeg avsløre at
>jeg i denne posten demonstrerer (JEG SIER IKKE BEVISER!!) at din
>realdefinisjon av "overgrep"som "tvang" ikke fanger heler betydningen
Jeg bruker ikke ordet overgrep i noe som helst bevis. Jeg sier
sosialister anvender ordet overgrep om flere ulike begreper, både
tvang og ikke tvang. Dermed er de ute at stand til å trekke slutninger
basert på dette.
>av ordet overgrep, men at også noe som tilsynelatende er frivillighet,
>kan være overgrep. Dette er videre overhodet ikke ulogisk. Overgrep er
Overgrep betyr her seksuell handling som strider mot enten loven eller
hva en gitt gruppe sier er overgrep.
>et ord som har mye større og videre betydning enn ordene frihet og
>tvang. Frihet og tvang er enkle termer som du kan si stammer fra
>forskjellen mellom å være buret inne i en hule og det å være ute i den
>frie ubundne natur, Overgrep betyr noe langt mere juridisk, og er et
>moderne begrep hvertfall på den måten at den ser på hvert enkelt
Det er ikke et begrep, da det ikke har realdefinisjon.
>Hvor har du det fra at overgrep blir brukt både om tvang og
>frivillighet? Var det ikke heller du som fant ut at du ville kalle
Les tråden om barneporno og min artikkel om dette, så får du gode
eksempler på det. At du ikke har oppdaget at det blir brukt både om
frivillighet og tvang skyldes naturligvis din totale mangel på
interesse for fakta. Det rer dog korrekt at ordet mange ganger brukes
juridisk. En kan ikke vedta at sex med en på 15 år er tvang mens når
denne dagen etterpå blir 16 er det ikke tvang mer. Mer trenger en ikke
si om dette, annet enn at nominalister sjelden er i stand til å forstå
at overgrep både brukes om tvang og ikke tvang.
>overgrep frivillighet eller omvendt? Skal vi se... sikter du nå med
>overgrep til en pedofil forseelse? Altså at noen hadde sex med barn og
Det er ikke noe som heter pedofil forseelse. Heller ikke juridisk. Her
vitner det igjen om at du ikke har kontakt med virkeligheten fordi du
anvender nominalismen. Pedofili er faktisk lovlig i Norge. Det er ikke
noe som heter pedofil forseelse. Dette er løgn.
>barnet ble frivillig med, altså så er det ikke tvang, og heller ikke
>overgrep??? Den sørgelige sannheten om barna i så måte, er at barn er
Jeg bruker ikke ordet overgrep. Det er udefinert. Ble det med
frivillig er det ikke tvang og derfor etisk ok.
>så veldig veldig dumme. Barn er ikke smarte, som noen tror. De er
De barn som er veldig veldig dumme blir tilhenger av sosialismen. Men
de blir aldri kloke noen gang. Selv ikke som voksne. Barn har ikke de
samme sterke psykoser som voksne, og derfor kan være smartere på en
rekke områder.
>dumme, selv om de kan si fryktelig morsomme og tilsynelatende dype
>ting, så har de ikke muligheten til å gjennomskue alle vesentlige
Jada. De er dumme. Og det er voksne også.
>forhold i sitt liv, slik som voksne ihvertfall i større grad har
>mulighet til. Barn aner ikke hva sex er. De er ikke interessert i det.
Feil. I USA er barn definert som under 18 år de fleste steder. Så en
17 åring vet ikke hva sex er? LØGN og forbannet løgn. Kom ikke og
snakk til meg som jeg er en grautbonde som ikke forstår noe som helst.
Jeg skal ha meg frabedt slike ekstremt psykotiske påstander som at
barn ikke aner hva sex er i mine tråder. Da får du finne noen andre å
diskutere med om du ligger på så lavt nivå intellektuelt. Men alt du
har skrevet tidligere vitner jo om dette - nominalisme. At du nå
trekker slutningen av barn ikke vet hva sex er et glimrende bevis på
at nominalisme bygger på psykoser og det totale fravær av fornuft. De
har ingen kontakt med virkeligheten i det hele tatt, men vedtar
hvordan de synser den skal være. Min teori om nominalisme har du nok
en gang bekreftet (motvillig) er korrekt.
>men hvis noen gir dem en følelse av at dette er gøy og lurt og morsomt
>og kanskje til og med kan innbringe litt penger eller godteri, så tror
>jeg faktisk du kan lure barn med på litt av hvert uten større
>problemer. Men de _vet_ virkelig ikke hva de gjør. Senere, når barnet
Samme kan en med voksne jenter. Penger, godteri (en drink og god mat),
og mange fine ord om "jeg elsker deg", så kan en lure mange damer
trill rundt og sette under på dem så de må ha abort. Det er vel 50000
aborter hvert år i Norge. Joda, jenter er lettlurte uansett alder. Det
var foreslått i feministiske miljøer på universiteter i USA at hvis
jenta ombestemte seg etter et frivillig samleie skulle det kalles
voldtekt. 30-40% sa det var blitt voldtatt og mente da nesten alltid
at de hadde ombestemt seg dagen etterpå. Nominalismen fører til at en
lar ord flyte etter eget forgodtbefinnende. Ord som voldtekt har ingen
allment kjent realdefinisjon i USA i dag, og det har altså ført til at
en blander sammen tvang og frivillighet og mener at frivillighet skal
straffes. Hva er dette? Jo - PSYKOPATI. Hvilket språk var brukt?
Nominalismens tåkespråk.
>vokser opp og får voksne følelser, (som det heter), så vil det
>etterhvert forstå at det har blitt misbrukt av personer med lignende
>følelser som det selv har nå, men som det ikke hadde dengangen
Det tøvet der har jeg motbevist både teoretisk og empirisk fra tysk
politi sin egen 500 siders rapport om 8000 unger. Les min artikkel om
det.
>overgrepet skjedde. Så det er ingen tvil om, at selv om ingen direkte
>tvang foreligger, og det er en tilsynelatende frivillighet, så betyr
>ikke dette at det _ikke_ er et overgrep. Det er klinkende klart for
>enhver med en nogenlunde forståelse av et normalt følelsesliv. Men -
>se det - du er jo beinhard på det der med at du ikke har noen
>følelser. Det var ikke særlig rart. (.,,,,,)
Det er klinkende klart at personen har skadet seg selv med å godta
løgnene i damfunnet. Det er faktisk så klinkende klart at 10% av
ungene selv oppga at det var samfunnets skyld at de ble skada, og ikke
handlingen. SÅ klart er det.
>Dette bringer meg faktisk automatisk videre over til neste punkt. For
>jeg vil anta at teoriene dine om de skjulte sammenhenger (s-p-n)
>henger sammen med et bestemt menneskesyn. Dersom dette menneskesynet
Alt er bygget på logikken, og det fører til individualisme.
>er et syn hvor mennesket betraktes som uten følelser, eller helst uten
>følelser, så er jeg stygt redd for at din definisjon av mennesket er
Psykopati betrakter mennesker som uten følelser fordi en avviser at de
har vilje og dermed også bevissthet. Her er vi inne på
viljedeterminismen - som er like viktig for sosialismen som
nominalisme. Når en slakter ned millioner av mennesker i gasskamre. Er
dette å betrakte dem som maskiner eller noe med følelser? Nei, våg
ikke å tillegge min filosofi de feil du selv har.
>rett og slett usann, skal du ta en realdefinisjon av mennesket, så kan
>du ikke ta utgangspunkt i deg selv, du må rett og slett finne det som
>later til å være felles for de fleste mennesker, og de aller aller
Det er bevissthet og fornuften, samt en fysisk kropp av typen homo
sapiens sapiens.
>fleste mennesker har følelser, og de vil være vel forlikt, som det
>heter, de vil ikke ønske at følelsene skal bli borte. Så dersom ditt
>menneskesyn ikke gjelder på de menneskene du vil kalle nominalister,
>så kan du rett og slett ikke kalle dem nominalister, fordi det du har
>kalt nominalister hører hjemme i en annen verden hvor mennesket er
>slik du har sagt. Denne verden finnes ikke.
>
>Fortsatt god bedring.!
>Christoffer
Vel. Her anvender du klassisk psykopati med dette sykeliggjørende "god
bedring". Men er det uventet? Nei, psykopati er en av grunnpilarene i
sosialismen.
Det er utrolig hvor mye psykotisk tøv folk som støtter nominalismen er
i stand til å skrive. I denne postingen skulle jeg har gjort det klart
nok en gang at mine teorier er 100% korrekte. De har stemt i samtlige
tilfeller de siste årene for alle andre sosialister som har prøvd å
angripe min filosofi. Det er ingenting nytt jeg har hørt her. Alle
argumenter er klassiske feil, som jeg har skrevet om i mine artikler
allerede.
--
Alfa5
Christoffer Vig
>identifikasjon av virkeligheten og er derfor uhyre tidkrevende å lage.
>De skal også passe sammen i et hierarkisk logisk system, akkurat som
>språket til en datamaskin.
om virkeligheten? Det viser du ikke nå heller!!!
>>skjønner jeg ikke hvordan du tar overgangen fra logikk til nominalisme og
>>psykopati, uten samtidig å sette en del argumenter i form av språklige
>>uttrykk inn i dine logiske former. Det er rett og slett ikke mulig. Pur
>>logikk er formal logikk, og den sier pent lite om virkeligheten, bortsett
>
>Pur logikk er også statistikk, dvs. formler for sannsynligheten av
>noe.
Nei nei nei nei nei nei nei
Statistikk er ikke ikke ikke logikk. Statistikk innebærer empiriske
forhold, antagelser om hva noe er, ord som settes i sammenheng med
virkeligheten. Ingen samfunnsforskere eller andre som jobber med
statistikk bruker formallogikk for å finne ut hva de skal spørre om,
for å presentere undersøkelsen sin og heller ikke til noe annet enn
selve utregningen!!!
At man kan regne med forskjellige grader av sannsynlighet innebærer
ikke at man kan regne med forskjellige grader av sannsynlighet for noe
bestemt. Sannsynlighetsbergening er PUR matematikk. Du kan ikke bevise
en eneste ting om menneskets vesen fra statistikk.
Du blir nødt til å vise hvordan du finner en teori om menneskets vesen
ut fra formallogikk.
Og helt til sist:
>
>>er kontroversiell. Når du misforsto Aristoteles til å mene stoff=
>>partikler, så var det en nokså vanlig misforståelse blant de som ikke
>>kan så mye om Aristoteles, men noe som det vanligvis står nokså klart
>>presisert i de fleste lærebøker. (jeg har ikke Stigen boka lenger,
>>tror jeg..)Det var egentlig greit nok, det er ikke egentlig noe jeg
>>behøver å forvente at noen skal kunne vite (eller interessere seg for,
>>av den saks skyld).
>
>Jeg misforstod ikke. Jeg hadde RETT hele tiden og du fant ikke en
>eneste svakhet i min tolking av Aristoteles her. Det var ingen andre
>som oppga en realdefinisjon på stoff. JEG tror Stigen tok doktorgrad
>på Aristoteles, og det er da påfallende at hans tolking er identisk
>med min da. Og påfallende at det er det eneste mulige tolkingen som er
>rasjonell også. Og det er påfallende at en bruker ordet stoff som
>faktisk betyr nettopp som ordet stoff betyr i vårt språk:
>Kjemisk/fysisk sammensetning av partikler.
Ok. Den tråden ble avsluttet av meg den 27.11.98. Der kom jeg med et
sitat fra en bok som ganske klart påviste hvorledes stoff er å forstå
for aristoteles. Du svarte aldri på dette innlegget mitt. Hvordan kan
du hevde at du hadde rett hele tiden? Spørsmålet var jo hva
Aristoteles mente, ikke hva du mente. Stoff er ifølge Aristoteles et
kontinuum, ikke oppdelelig i minstepartikler. Hvis du nå fortsatt ikke
kan klare å forstå at i denne diskusjonen, så tok du feil, og jeg
viste deg hvordan det faktisk forholdt seg, så vet jeg med en gang
hvordan det står til med din evne til å bedømme virkeligheten. Den er
rett og slett helt subjektiv Du ser det du vil se, og ingenting
annet. Det holder igrunnen for meg, tror jeg.
Altså, jeg tar dette som et bevis på at du ikke eier dømmekraft, det
du sier er avhenigig 100% av din egen tolkning. Da er det heller ikke
rart at du mener nominalisme=psykopati og sosialisme. Du konstruerer
din egen verden. Og beviset tar jeg fra det du sier om vår lille
dikusjon om Aristoteles. Du skjønte ikke at du tok feil. Det er en
_almen_ oppfatning blant filosofihistorikere at Aristoteles ikke mente
verden besto av minste partikler. Ønsker du å være tilhenger av en
slik teori, så er det Demokrit, som sto for dette i antikken.
Aristoteles kritiserer demokrit og er ikke enig med ham. det er
forsåvidt bevis nok. Nå var det jo ikke dette vi egentlig diskuterte
her, det var min feil at jeg tok det opp først, men nå ser jeg jo
tydelig hvordan du tenker om ting som skjer i virkeligheten.
Så mitt råd til deg er: konsentrer deg om formallogikk, matematikk og
evt. programmeringsspråk. Politikk, filosofi og historie må du holde
deg langt langt unna!
hadet!
Christoffer
@5
chri...@hepp.uio.spam.sausage.spam.no (Christoffer Vig) wrote:
>>Realdefinisjoner forutsetter som regel
>>identifikasjon av virkeligheten og er derfor uhyre tidkrevende å lage.
>>De skal også passe sammen i et hierarkisk logisk system, akkurat som
>>språket til en datamaskin.
>Javel. men hvordan går du fra pur formallogikk til meningsfylte utsagn
>om virkeligheten? Det viser du ikke nå heller!!!
Jeg ga et eksempel på det angående forflytning hvor jeg beviste med
formallogikk at forflytning er umulig, samt at partikler ikke kan
danne noe som har bevissthet. Alt på samme link.
>>Pur logikk er også statistikk, dvs. formler for sannsynligheten av
>>noe.
>Nei nei nei nei nei nei nei
Det kalles induktiv logikk.
>At man kan regne med forskjellige grader av sannsynlighet innebærer
>ikke at man kan regne med forskjellige grader av sannsynlighet for noe
>bestemt. Sannsynlighetsbergening er PUR matematikk. Du kan ikke bevise
>en eneste ting om menneskets vesen fra statistikk.
Det kan en faktisk med all sannsynlighet. F.eks. om alle mennesker
oppgir at de handler for å oppnå lykke for seg selv, og ikke en eneste
kan oppgi en annen årsak - kan en danne statistisk materiale som sier
mye om hva menneskets grunnleggende natur er for noe. En kan også
trekke en rekke slutninger om mennesket basert på hvor mange som er
psykotiske. Det sier ekstremt mye om mennesket, og hvorfor verden er
slik den er. Statistikk om antall kvinner og antall menn vil avsløre i
stor grad hvorfor mange flere menn enn kvinner driver rundt og sjekker
opp det andre kjønn. Forklaringen er opplagt: Det finnes mange flere
menn enn kvinner i den alderen folk driver og sjekker hverandre opp.
DETTE sier mye om menneskets oppførsel. Videre kan en trekke en rekke
slutninger om menneskets vesen fra statistikk over hva de mener om en
rekke grunnleggende ting. Profiler 222 er en slik undersøkelse der en
finner sammenheng mellom menneskets meninger basert på pur statistikk.
Poenget er at i din verden er alt kaos der ting ikke henger sammen i
det hele tatt. Men menneskets meninger henger faktisk sammen med andre
meninger. Det er det jeg viser hele tiden. Alle sosialister er
tilhenger av nominalismen, og dette vil f.eks. statistikk avsløre med
en eneste gang. Alle sosialister er tilhenger av altruismen og/eller
psykopatien uten et eneste unntak. Det vil også statistikk avsløre.
>Du blir nødt til å vise hvordan du finner en teori om menneskets vesen
>ut fra formallogikk.
Angående om bevissthet har fysisk eller ikke fysisk årsak, kan du lese
linken om forflytning. Her anvendes formallogikk.
>Ok. Den tråden ble avsluttet av meg den 27.11.98. Der kom jeg med et
>sitat fra en bok som ganske klart påviste hvorledes stoff er å forstå
>for aristoteles. Du svarte aldri på dette innlegget mitt. Hvordan kan
Nei. Det var tåkete, og ingen realdefinisjon å finne der.
>du hevde at du hadde rett hele tiden? Spørsmålet var jo hva
>Aristoteles mente, ikke hva du mente. Stoff er ifølge Aristoteles et
Oversettelsen var dårlig.
>kontinuum, ikke oppdelelig i minstepartikler. Hvis du nå fortsatt ikke
For Aristoteles er ingenting uendelig lite eller stort på endelig tid.
Dette strider mot formallogikken nemlig. Ergo er det du sier åpenbart
feilaktig. Det er du som ikke skjønner Aristoteles her. Det han sier
er at måten vi oppfatter ting på bevisst ikke kan deles opp i mindre
deler og samtidig oppfattes på samme måte med samme funksjon. Men at
det er mulig å dele alt i universet opp i mindre deler (når en da
mister deres form), er det ingen tvil om at en kan. Det er jo bare å
ta en titt på en stein, og så en sandhaug. Du kan dele opp i mindre og
mindre deler ned til atomer og enda mindre ting. Dette visste en den
gangen, og det vet en i dag også. Alt i universet er sammensetninger
av partikler, og det danner ulike former for stoff avhengig av hvordan
disse partikler er satt sammen.
>kan klare å forstå at i denne diskusjonen, så tok du feil, og jeg
Det du sier er en logisk umulighet, og strider mot andre ting
Aristoteles har skrevet. Ergo kan det logisk umulig være sant om ikke
Aristoteles vraker sin egen logikk.
>viste deg hvordan det faktisk forholdt seg, så vet jeg med en gang
>hvordan det står til med din evne til å bedømme virkeligheten. Den er
>rett og slett helt subjektiv Du ser det du vil se, og ingenting
>annet. Det holder igrunnen for meg, tror jeg.
Jeg har vist i utallige eksempler i forrige posting at du sitter og
dikter opp ting, og ikek aner hva ord betyr. Aller minst hva andre
mener om ting. Du tillegger meg meninger jeg ikke har, på samme måte
som du tillegger Aristoteles feilaktige meninger fordi du selv ikke
forstår bæret av dem. Jeg holder meg til prof. Anfinn Stigens tolking
av Aristoteles, for det er den mest logiske tolkingen jeg har lest om.
Klarer du ikke å finne en annen realdefinisjon på stoff enn en form
for sammensetning av partikler, så får du spa den opp.
>Altså, jeg tar dette som et bevis på at du ikke eier dømmekraft, det
>du sier er avhenigig 100% av din egen tolkning. Da er det heller ikke
Du har ikke funnet en enste feil i det jeg har skrevet, men bare
skrevet tøv så langt.
>rart at du mener nominalisme=psykopati og sosialisme. Du konstruerer
Der dikter du opp igjen hva jeg skriver. Jeg skriver ikke at
nominalisme=psykopati, men at psykopatien alltid benytter nominalismen
som hersketeknikk. Og sosialisme benytter psykopati. At du ikke klarer
å forstå noe så enkelt sier vel mer enn nok av hvor lite du forstår av
Aristoteles som var begrepsrealist - det samme som jeg er og noe du
enda ikke har forstått hva er for noe i det hele tatt.
>dikusjon om Aristoteles. Du skjønte ikke at du tok feil. Det er en
>_almen_ oppfatning blant filosofihistorikere at Aristoteles ikke mente
>verden besto av minste partikler. Ønsker du å være tilhenger av en
Jammen filosofihistorikere kan ikke filosofi. De har ingen evne til å
forstå hva andre mener i det hele tatt. De eneste jeg stoler på er
ekte filosofer og ikke mennesker som bare ljuger om historien. Jeg har
lest mer enn nok om disse historieforfalskerne. De er det mer enn nok
av - og de er sosialister alle sammen. De har ingen hemninger når det
gjelder å ljuge. Derfor finner du også at en historiebok kan motsi en
annen fullstendig. Alt avhenger av forfatterens ideologi og måten
denne tolker stoffet på. Jeg kan også nevne f.eks. oversettelsen av
bibelen. I noen utgaver nevnes helvete flere ganger. I andre utgaver
finnes ikke ordet et eneste sted.
>slik teori, så er det Demokrit, som sto for dette i antikken.
>Aristoteles kritiserer demokrit og er ikke enig med ham. det er
>forsåvidt bevis nok. Nå var det jo ikke dette vi egentlig diskuterte
Du har ikke fattet hva Aristoteles kritisterer - det handler om form
og struktur, og ikke om ting består av minstepartikler eller ikke. En
kan ikke forstå helheten ut fra bare atomer - det var det Aristoteles
mente. Men at alt består av minstedeler er en helt annen sak. Kan du
sitere Aristoteles et eneste sted der han skriver at objekter IKKE er
satt sammen av minstedeler?
>evt. programmeringsspråk. Politikk, filosofi og historie må du holde
>deg langt langt unna!
>hadet!
>Christoffer
Sier en som knapt vet hva ordet filosofi betyr, og ikke klarer å spa
opp en eneste setning som støtter sine forvirrede forestillinger.
For å summere opp hva Aristoteles mener med stoff:
Stoffet er det som gir mulighet for tingens forandring. Stoff er intet
annet enn det materiale noe er laget av, og dette har da naturligvis
utstrekning i rommet og kan beveges. Alene kan ikke stoffet si noe om
en tings egenskaper. En partikkel er definert som en minstedel av
<noe>. Men for å snakke om størrelser må en forutsette utstrekning i
rommet. Hvis noe med størrelse i rommet ikke består av minstedeler, må
det logisk bestå at noe uendelig lite. Noen annen mulighet finnes rett
og slett ikke. Og uendelig på endelig tid er en umulighet for
Aristoteles, og derfor er definisjonen på stoff akkurat slik det
brukes i dag fullstendig dekkende for hva Aristoteles mente med stoff.
Å si noe med utstrekning som kan beveges er ensbetydende med
sammensetninger av partikler. Det er rett og slett ingen andre logisk
tolkning som er mulig.
Problemet ditt Christoffer er vel at du er på filsoofi-studiet, og
maken til fravær av kunnskap om filosofi en finner blant utdannete i
det faget skal en lete lenge etter. Der er det ikke kunnskap om
filosofi som teller, men autoritetstro ut fra hvordan sosialistene
tolker historien. Og den har de sjelden tolket korrekt. De er ikke
engang i stand til å oversette riktig. Det mest klassiske eksempel på
historieforfalskning er dette med "jomfru Maria" i bibelen. Jomfru er
betyr "ung kvinne" om en oversetter fra originalspråket, men fordi
ordet jomfru også kan bety dette og åpner mulighet for å tolke det
feil har "lærde" med viten og vilje valgt å tåkelegge hva som er
skrevet. Det samme fenomenet finner en for filosofi i oversettelser:
De tåkelegger hva som er skrevet slik at flere tolkninger er mulig. Å
oversette korrekt er ekstremt vrient, fordi det er store uenigheter om
hva andre mente med ord om de ikke klart definerte dem. F.eks. at
Aristoteles mente abstraksjoner med form er ikke åpenbart. Jeg kjenner
ingen andre som har funnet ut dette enn meg selv. Det settes også
spørsmål hva Platon mente med ideer. Det er overhode ingen enighet
her. Hvordan en tolker dette avhenger sterkt av den filosofiske
retning en selv er tilhenger av.
Så du kan stappe den sosialistisk vinklete tolking du har av
filosofien og den løgnpropaganda du har blitt matet med ved UIO et
visst sted. Den biter ikke på de som er tilhenger av en annen retning
av filosofi som faktisk bygger på Aristoteles sin tradisjon. Det er jo
tragisk at folk som er tilhenger av den Platonske retning sitter og
uttaler seg om hva Aristoteles mente, når de ikke engang har fått med
seg hva definisjonen på logikk er for noe. Og aller minst hva et
begrep er. Dette er det knapt en enste utdannet i filosofi som vet hva
er. Hvorfor? Fordi de verken forstår Aristoteles eller den tradisjon
som er bygget på denne filosofi. Typisk her er altså John Locke, og
Ayn Rand. Sistnevnte er jo total-sensurert i en slik grad at knapt en
eneste filosofistudent har hørt om Objektivismen selv om ingen
filosofi selger i større opplag. Da forstår en hvilke vanvittige
tilstander en har ved universitetene og hva slags mennesker som driver
der. Det er skremmende. Filosofistudenter er like opplyste om filosofi
som teologer er opplyste om hva ordet Gud betyr. INGEN kan svare på
det selv om de bruker ordet hele tiden. Hvor er så løsningen gitt? Jo,
i filosofi som er sensurert vekk: Objektivismen.
Jeg lar meg i ikke lure. Skal noen motsi meg får de realdefinere
ordene de bruker. Kan de ikke det er de ute av diskusjon med meg. Det
gjelder også ordet "stoff". Om Aristoteles brukte nominalismen her,
kan ingen vite hva han mente med ordet for da har det utallige
betydninger avhengig av sammenheng. Dermed har en to valg: Oppgi
realdefinisjon eller hold kjeft.
--
Alfa5
Christoffer Vig
Dette har jeg kopiert ut fra min posting om aristotles stoff og
partikler:
Når det gjelder stoff og partikler, tror jeg like godt jeg kan sitere
en
filosofihistorie som heter Den Europæiske filosofis hisorie, bind I.
av
Karsten Friis Johansen, Nyt Nordisk Forlag 1991,. Dette er et grundig
verk.
Og bra.
På side 411 finnes følgende: Aristoteles regner jordiske legemer som
bestående av de fire elementer, som har hver sin naturlige bevegelse.
"Platon tilordnede elementerne til geometriske strukturer, Aristoteles
fysik
derimod er fundamentalt en kontinuumsfysik og en kvalitetsfysik.
Universet
er et plenum, et kontinuum af stof; og da et kontinuum ikke kan
reduceres
til mindstestørrelser, kan det på det fundamentale niveau kun
beskrives
kvalitativt, elementerne må betragtes som kvalitative transformationer
af et
egenskabsløst stof, "prima materia". Elementene er basale
tilstandsformer,
men de kan føres tilbake til kvalitative bestemmelse av et
tilgrunnliggende
stoff. Det er fire primære kvaliteter: Kald/Varm og Våt/Tørr. Disse
tilordnes elementene slik:
Kald + Tørr=Jord
Kald+Våt=Vann
Varm+Våt=Luft
Varm+Tørr=Ild
Det blir din oppgave nå å komme med sitater fra aristotels sine verker
som kan støtte din tolkning. Det holder ikke med Stigen nå. Du må lese
aristoteles, ingen annen. Angi hvilke bøker du bruker, hvilken side du
finner det på osv. Bruk aristoteles original verker. såvidt jeg
husker har du en link til en av disse på siden din.
Du burde ikke ha noen problemer med det.
Christoffer
Christoffer Vig
>formallogikk at forflytning er umulig, samt at partikler ikke kan
>danne noe som har bevissthet. Alt på samme link.
>>Du blir nødt til å vise hvordan du finner en teori om menneskets vesen
>>ut fra formallogikk.
>
>Angående om bevissthet har fysisk eller ikke fysisk årsak, kan du lese
>linken om forflytning. Her anvendes formallogikk.
Aristoteles bygde hele sin filosofi utfra det sansbare faktum at
forflytning og bevegelse er mulig. POtensialitet, aktualitet, substans
aksidens, alle disse begrepene bygger på det faktum at forflytning er
gitt i vår sansede virkelighet.
Hva har forresten dette med menneskets natur å gjøre?
Formallogiske deduksjoner takk.
Christoffer
Ps! Du er virkelig flink til å finne ut ting om meg. Så smart kan jeg
ikke tenke meg at noen annen er.
Christoffer Vig
>Det kan en faktisk med all sannsynlighet. F.eks. om alle mennesker
>oppgir at de handler for å oppnå lykke for seg selv, og ikke en eneste
>kan oppgi en annen årsak - kan en danne statistisk materiale som sier
>mye om hva menneskets grunnleggende natur er for noe.
de som svarte på undersøkelsen svarte på lykke i følge
realdefinisjonen eller lykke i følge nominaldefinisjonen?
>En kan også
>trekke en rekke slutninger om mennesket basert på hvor mange som er
>psykotiske.
har du en undersøkelse som sier noe om hvor mange mennesker som er
psykotiske? Hvilke kriterier anvendes?
>Det sier ekstremt mye om mennesket, og hvorfor verden er
>slik den er.
>Statistikk om antall kvinner og antall menn vil avsløre i
>stor grad hvorfor mange flere menn enn kvinner driver rundt og sjekker
>opp det andre kjønn. Forklaringen er opplagt: Det finnes mange flere
>menn enn kvinner i den alderen folk driver og sjekker hverandre opp.
>DETTE sier mye om menneskets oppførsel.
ja, mye om menneskets oppførsel, endel om menneskets natur. men ikke
alt.
>Videre kan en trekke en rekke
>slutninger om menneskets vesen fra statistikk over hva de mener om en
>rekke grunnleggende ting. Profiler 222 er en slik undersøkelse der en
>finner sammenheng mellom menneskets meninger basert på pur statistikk.
Er meningene til de som har blitt spurt basert på en realdefinisjon
eller en nominaldefinisjon?
>Poenget er at i din verden er alt kaos der ting ikke henger sammen i
>det hele tatt.
Sånn nogenlunde ja. Det er det også i din verden
>Men menneskets meninger henger faktisk sammen med andre
>meninger.
ja til tross for tilsynelatende kaos
>Det er det jeg viser hele tiden. Alle sosialister er
>tilhenger av nominalismen, og dette vil f.eks. statistikk avsløre med
>en eneste gang. Alle sosialister er tilhenger av altruismen og/eller
>psykopatien uten et eneste unntak. Det vil også statistikk avsløre.
>
Den statistiske undersøkelsen som viser at sosialister er tilhengere
av nominalismen må du komme med med en gang. Evt. et formallogisk
bevis, ordentlig satt opp med premisser og konklusjoner.
>>Du blir nødt til å vise hvordan du finner en teori om menneskets vesen
>>ut fra formallogikk.
Christoffer
@5
chri...@hepp.uio.spam.sausage.spam.no (Christoffer Vig) wrote:
>stoff. Det er fire primære kvaliteter: Kald/Varm og Våt/Tørr. Disse
>tilordnes elementene slik:
>Kald + Tørr=Jord
>Kald+Våt=Vann
>Varm+Våt=Luft
>Varm+Tørr=Ild
Da mener Aristoteles av det er en minstepartikkel som f.eks. er vann.
Minstepartikler betyr rett og slett minstedel av noe uansett hva dette
er for noe. Det er ingenting som tilsier at det må være et atom.
>Det blir din oppgave nå å komme med sitater fra aristotels sine verker
>som kan støtte din tolkning. Det holder ikke med Stigen nå. Du må lese
>aristoteles, ingen annen. Angi hvilke bøker du bruker, hvilken side du
>finner det på osv. Bruk aristoteles original verker. såvidt jeg
>husker har du en link til en av disse på siden din.
>Du burde ikke ha noen problemer med det.
Jeg kan ikke lese originalspråket det er skrevet på så det er ikke
mulig. Og det kan heller ikke du. Dermed er det snakk om kunnskapen
til den som oversetter, og det er ingen enkel jobb. Det er bibelen er
glimrende eksempel på når King James versjonen har ordet "hell" mange
steder, og den norske utgaven ikke har "helvetet" ET EN ENESTE sted.
Vi kan aldri være 100% sikker på hva Aristoteles mente, og vi kan være
enda mindre sikker på hva Platon mente med ideer. Vi kan bare anta ut
fra sammenhengen det er skrevet i hva som var meningen. Og da er det
gjenstand for tolkning basert på ens egen filosofi.
Det er også flere tolkingen på hva Aristoteles mente med form. Det kan
være abstraksjoner når vi snakker om begreper, men det kan også være
funksjoner til stoffet når vi snakker om objekter.
On Tue, 08 Dec 1998 19:16:39 GMT,
chri...@hepp.uio.spam.sausage.spam.no (Christoffer Vig) wrote:
>Aristoteles bygde hele sin filosofi utfra det sansbare faktum at
>forflytning og bevegelse er mulig. POtensialitet, aktualitet, substans
Nei, på den tiden snakket en som stedsforandring. Om dette innebærer
forflytning eller bevegelse er opp til leseren å tolke.
>aksidens, alle disse begrepene bygger på det faktum at forflytning er
>gitt i vår sansede virkelighet.
Nei, det holder at bevegelse er mulig.
>Hva har forresten dette med menneskets natur å gjøre?
>Formallogiske deduksjoner takk.
Mye. Det forteller om mennesket har en sjel som er ikke-fysisk eller
ei. Det kan du lese om i min artikkel om forflytning.
On Tue, 08 Dec 1998 21:19:55 GMT,
chri...@hepp.uio.spam.sausage.spam.no (Christoffer Vig) wrote:
>Har du en slik statististisk undersøkelse? I såfall, hvordan vet du at
>de som svarte på undersøkelsen svarte på lykke i følge
>realdefinisjonen eller lykke i følge nominaldefinisjonen?
En definerer lykke før en spør så klart, og oppgir at denne
definisjonen skal gjelde. For å si det slik: Den som finner et eneste
menneske som kan oppgi en annen grunnleggende årsak enn egen lykke til
at de bevisst handler for å oppnå noe skal få 10000 kroner av meg. Det
er ingen som har klart å finne en slik person på flere tusen år, selv
om dette spørsmålet har blitt stilt i filosofien så lenge den har
eksistert. Og det danner grunnlag for meget god statistisk informasjon
om at det ikke finnes et slikt menneske. På samme måte som at hvis
alle ting faller ned mot jorda, kan en ut far den statistikken danne
en slutning om at det er en kraft som trekker alle ting ned mot jorda,
og at det ikke bare er tilfeldig at noen ting faller ned isteden for
opp.
>har du en undersøkelse som sier noe om hvor mange mennesker som er
>psykotiske? Hvilke kriterier anvendes?
Jeg er ikke ferdig med den undersøkelsen. Av 150 som har svart var det
bare 3 stk som muligens ikke kunne være psykotiske. De andre oppga
direkte at de var psykotiske fordi de støttet hva psykoser er for noe.
En kryssjekking med virkeligheten viser at praktisk talt alle støtter
opp om massepsykosene. Kriteriet er altså noe så enkelt som
definisjonen på psykose.
>Den statistiske undersøkelsen som viser at sosialister er tilhengere
>av nominalismen må du komme med med en gang. Evt. et formallogisk
>bevis, ordentlig satt opp med premisser og konklusjoner.
Finn en eneste sosialist som ikke er tilhenger av nominalisme isteden
du. Hvis det finnes mange av dem skulle det være smal sak for deg å
finne.
Pst: Prøv å la være å splitte opp svarene på en posting i mange
postinger.
--
Alfa5
Christoffer Vig
>>Hva har forresten dette med menneskets natur å gjøre?
>>Formallogiske deduksjoner takk.
>
>Mye. Det forteller om mennesket har en sjel som er ikke-fysisk eller
>ei. Det kan du lese om i min artikkel om forflytning.
Din artikkel er utilgjengelig. Værså snill enten å maile meg artikkelen
eller å
gjengi argumentene her i formallogisk format.
Dersom du skal vise noe utelukkende fra statistikk så må det være:
1. Et stort statistisk materiale, basert på "nøytrale" spørsmål (se under om
"nøytrale" spørsmål)
2. Slutninger basert på dette.
Du ville være nødt til å et veldig stort statistisk materiale, hvor det var
spurt om veldig mange ting. Hver for seg utgjør svarene separate svar.
Hvordan går du fra mange forskjellige svar på forskjellige ting til en
generell term om tingenes tilstand? Det er ikke mulig å gjøre dette uten å
på forhånd ha en teori.
Istedenfor dette, som jo klart er umulig, så bruker du:
1. En teori om hva psykoser /nominalisme/sosialisme er
2. Et statistisk materiale som er basert på spørsmål som er designet for å
avdekke denne teorien om psykopati osv...
3. Slutninger basert på dette
Statistikk kan aldri være nøytral. Når du til og med sier at det er din egen
undersøkelse, så er den desto mere farget av dine oppfatninger.
Tenk deg en slik undersøkelse. Du kan ikke spørre
"Er du sosialist/nominalist/psykopat?"
Du må stille spørsmål som er ment å avdekke om de er en av disse tingene,
siden du sier at de ikke vil innrømme det selv. Spørsmål av typen:
"Mener du at ord skal beskrive virkeligheten eller at de skal dekke vanlig
akseptert bruk"
Eller hvordan ville du stille spørsmålene egentlig? I samfunnsvitenskaplige
fag jobber de med slike ting. Faktas teoriavhengighet. Det er også et tema
på exfil så vidt jeg husker, det var den gang verden ennå var ung og hverken
fly eller biler fantes at jeg var borti dette faget.
>En definerer lykke før en spør så klart, og oppgir at denne
>definisjonen skal gjelde.
Ja. Dette er nettopp det du gjør. Du oppgir hvilken definisjon som skal
gjelde, så klart. Du former først en teori, deretter spør du. Om svarene
stemmer med teorien, så kan du si at den bekreftes. Men hvor fikk du teorien
fra før du spurte? Denne kan jo ikke være basert på statistikk. Følgelig så
er det nødt til å være ganske andre ting enn formallogikk du bruker til å
forme teorier.
Det finnes ingen "nøytrale" spørsmål. Alle spørsmål som stilles i en
undersøkelse vil være farget av de teorier forskeren er interessert i å
vise. Fra den minste lille ting til den største. Dette behøver ikke være så
radikalt som det høres ut. Men du vil ikke spørre noen om de liker epler
dersom du er interessert i å finne ut om sexlivet deres.
>
>On Tue, 08 Dec 1998 21:19:55 GMT,
>chri...@hepp.uio.spam.sausage.spam.no (Christoffer Vig) wrote:
>
>>Har du en slik statististisk undersøkelse? I såfall, hvordan vet du at
>>de som svarte på undersøkelsen svarte på lykke i følge
>>realdefinisjonen eller lykke i følge nominaldefinisjonen?
>For å si det slik: Den som finner et eneste
>menneske som kan oppgi en annen grunnleggende årsak enn egen lykke til
>at de bevisst handler for å oppnå noe skal få 10000 kroner av meg.
Hvordan definerer du egen lykke?
Det er det som er selve spørsmålet her, ikke hvor mange som svarer
bekreftende på det.
De kan ha misforstått din definisjon. Husk på at i følge deg er de fleste
psykopater og nominalister som tillegger ordene andre betydninger enn de
har. det hjelper lite at du kommer med en definisjon først.
>Det
>er ingen som har klart å finne en slik person på flere tusen år, selv
>om dette spørsmålet har blitt stilt i filosofien så lenge den har
>eksistert.
Det er vel ikke spesielt mange som mener statistikk er en egnet måte å finne
ut slike ting på.
>Og det danner grunnlag for meget god statistisk informasjon
>om at det ikke finnes et slikt menneske. På samme måte som at hvis
>alle ting faller ned mot jorda, kan en ut far den statistikken danne
>en slutning om at det er en kraft som trekker alle ting ned mot jorda,
>og at det ikke bare er tilfeldig at noen ting faller ned isteden for
>opp.
>
Ja naturlover ja. Godt eksempel. Du er vel klar over at det i det siste
innen slik naturvitenskaplig forskning har blitt meget klart at de
spørsmålene en stiller, avgjør det svar du får. Faktas teoriavhengighet. På
kjernefysikk området.
>Jeg er ikke ferdig med den undersøkelsen. Av 150 som har svart var det
>bare 3 stk som muligens ikke kunne være psykotiske. De andre oppga
>direkte at de var psykotiske fordi de støttet hva psykoser er for noe.
>En kryssjekking med virkeligheten viser at praktisk talt alle støtter
>opp om massepsykosene. Kriteriet er altså noe så enkelt som
>definisjonen på psykose.
Du finner det du søker etter.
Ha en riktig god dag!
Christoffer
"mennesket sjel vil ingen ende ta, bare du leter fra topp til bunn i et
kjør"
Pseudo-heraklit
@5
<Christo...@filosofi-stud.uio.no> wrote:
>Istedenfor dette, som jo klart er umulig, så bruker du:
>1. En teori om hva psykoser /nominalisme/sosialisme er
Nei. Hva et ord er følger av dens definisjon. En definisjon er ingen
påstand, men bare en ordforklaring. Hva som FØLGER av et begrep kan en
lage teorier av ja. Du blander kortene mellom definisjoner og teorier
basert på dem.
>2. Et statistisk materiale som er basert på spørsmål som er designet for å
>avdekke denne teorien om psykopati osv...
Det er ingen teori hva et ord er. Dette forstå ikke nominalister. At
XXX er hva XXX er definert som, uansett hva dette er. Om XXX eksiterer
er en helt annen sak. Det må en lage teorier ut fra f.eks. med
statistikk.
>Statistikk kan aldri være nøytral. Når du til og med sier at det er din egen
>undersøkelse, så er den desto mere farget av dine oppfatninger.
Tull. En statistikk er alltid nøytral fordi det ikke er en påstand.
Den sier bare hva folk svarte på gitte spørsmål. Hvilke slutninger en
trekker av det er derimot en teori, og fra statistikk kan ikke
slutningene bli 100% sikre.
>Tenk deg en slik undersøkelse. Du kan ikke spørre
>"Er du sosialist/nominalist/psykopat?"
Nei. Men en kan spørre om personen er f.eks. hva som sosialisme
defineres som.
>Du må stille spørsmål som er ment å avdekke om de er en av disse tingene,
>siden du sier at de ikke vil innrømme det selv. Spørsmål av typen:
Ja, da anvender jeg definisjonen isteden. Mye mer presist enn å bruke
ord som kan tolkes som hva som helst uten at de er definert.
>"Mener du at ord skal beskrive virkeligheten eller at de skal dekke vanlig
>akseptert bruk"
Ord skal ikke beskrive noe men avgrense noe. Et ord er ingen påstand
nemlig.
>>En definerer lykke før en spør så klart, og oppgir at denne
>>definisjonen skal gjelde.
>Ja. Dette er nettopp det du gjør. Du oppgir hvilken definisjon som skal
>gjelde, så klart. Du former først en teori, deretter spør du. Om svarene
Nei. En definisjon er ingen teori, og derfor er det du skriver her
bare tøv fra ende til annet. Om jeg setter A = 7, er det ingen teori
at A = 7. Jeg har definert A til å være 7, og da ER A lik 7 i den
sammenhengen det brukes. Det er derfor datamaskiner kan programmeres
og de virker og utfører et program på samme måte uansett hvilken
maskin de kjører den på. Hadde en definisjon vært en påstand ville det
vært umulig å regne matematikk og umulig å programmere en datamaskin,
og umulig å bevise noe som helst. Da ville en levd i nominalismens
psykoser alle sammen, for disse aner ikke hva en definisjon er for
noe. De tror en kan DISKUTERE hva et ord betyr. Det er kan ikke
diskuteres. En kan derimot diskutere om definisjonen på et ord er
presis eller ikke, samt hvem som anvender denne definisjonen. Dette
her vet ingen nominalister for i deres verden er alt kaos uten noen
som helst logisk struktur.
>stemmer med teorien, så kan du si at den bekreftes. Men hvor fikk du teorien
>fra før du spurte? Denne kan jo ikke være basert på statistikk. Følgelig så
>er det nødt til å være ganske andre ting enn formallogikk du bruker til å
>forme teorier.
Det er ingen teori. Det er en definisjon. Det er ikke relevant hvor
mange som bruker denne definisjonen for et ord i en spørreundersøkelse
like lite som det er relevant hvor mange som setter b = 78 i et
dataprogram som skal regne ut et eller annet.
>Det finnes ingen "nøytrale" spørsmål. Alle spørsmål som stilles i en
Det finnes ingen spørsmål som ikke er nøytrale. En spørsmål er ingen
påstand.
>Hvordan definerer du egen lykke?
Lykke er et ord som praktisk talt alle bruker på samme måte om en spør
dem. Lykke er snakk om en tilstand av overvekt av positive følelser i
forhold til negative, og siden dette bare har med følelser å gjøre kan
selv idioter forstå hva lykke er for noe. En trenger nemlig ikke å
tenke for å finne ut om en er lykkelig. En føler det direkte. Samtlige
bøker jeg har lest som omtaler lykke bruker ordet på samme måte selv
om det ikke defineres der.
>Det er det som er selve spørsmålet her, ikke hvor mange som svarer
>bekreftende på det.
>De kan ha misforstått din definisjon. Husk på at i følge deg er de fleste
Ja, en kan misforstå absolutt alt. Derfor er det viktig med presise
definisjoner. En kan aldri være 100% sikkert på at alle forstår ting
rett. Dog har jeg hele tiden tilbakemeldinger om hva folk mener er
uklart. På den måten kan jeg være ganske sikkert på at de aller fleste
forstår spørsmålene.
>psykopater og nominalister som tillegger ordene andre betydninger enn de
>har. det hjelper lite at du kommer med en definisjon først.
Nei, jeg husker ikke noe jeg aldri har skrevet men bare du har
skrevet. De fleste er aldeles ikke psykopater, men det er påfallende
at alle psykopater ljuger om at jeg skriver det.
>Det er vel ikke spesielt mange som mener statistikk er en egnet måte å finne
>ut slike ting på.
Det er ikke mange som mener statistikk er egnet til noe som helst. De
samme som mener logikk heller ikke er det.
>Ja naturlover ja. Godt eksempel. Du er vel klar over at det i det siste
>innen slik naturvitenskaplig forskning har blitt meget klart at de
>spørsmålene en stiller, avgjør det svar du får. Faktas teoriavhengighet. På
>kjernefysikk området.
Spørsmålet avgjør IKKE svaret. Dette er tull. Hvis folk misforstår
spørsmålet eller ljuger er det klart det blir rot. Jeg har enda ikke
fått et eneste bevis på dette tøvet om at statistikk ikke er nøytralt.
>>Jeg er ikke ferdig med den undersøkelsen. Av 150 som har svart var det
>>bare 3 stk som muligens ikke kunne være psykotiske. De andre oppga
>>direkte at de var psykotiske fordi de støttet hva psykoser er for noe.
>>En kryssjekking med virkeligheten viser at praktisk talt alle støtter
>>opp om massepsykosene. Kriteriet er altså noe så enkelt som
>>definisjonen på psykose.
>Du finner det du søker etter.
Jeg finner bare det jeg søker etter om det er sant. For de som vedtar
hva som er sant finner det de søker etter selv om det ikke er sant.
Men da finner de det i sin egen psykose og ikke i virkeligheten.
--
Alfa5
Christoffer Vig
@5 wrote in message <3683a866....@news1.telia.com>...
>On Wed, 9 Dec 1998 14:52:46 +0100, "Christoffer Vig"
><Christo...@filosofi-stud.uio.no> wrote:
>
>>Istedenfor dette, som jo klart er umulig, så bruker du:
>>1. En teori om hva psykoser /nominalisme/sosialisme er
>
>Nei. Hva et ord er følger av dens definisjon. En definisjon er ingen
>påstand, men bare en ordforklaring. Hva som FØLGER av et begrep kan en
>lage teorier av ja. Du blander kortene mellom definisjoner og teorier
>basert på dem.
Definisjoner både fremstår som følge av teorier, og man lager teorier som
følge av definisjoner. Det er ingenting som er først av disse. Det ligner på
høna/egget spørsmålet. Bare at de egentlig er de samme. Jeg blander ikke
kortene. Du adskiller ting som er identiske for å unnfly spørsmålet.
Det ville vært null komma niks forskjell om jeg heller hadde skrevet
1. En definisjon av p-n-s.
Det blir det samme. Du har ikke kommet fram til denne definisjonen ved å
skue ideer. Den er en følge av din forståelse totalt sett.
Du sier at dine metoder er formallogikk og statistikk. Hvordan kommer du
fram til definisjonen på psykopati før du har noen statistikk?
Du må vise meg formallogikken din.
>For de som vedtar
>hva som er sant finner det de søker etter selv om det ikke er sant.
>Men da finner de det i sin egen psykose og ikke i virkeligheten.
>
>--
>Alfa5
Absolutt 100% enig der.
Christoffer
@5
<Christo...@filosofi-stud.uio.no> wrote:
>Definisjoner både fremstår som følge av teorier, og man lager teorier som
Det gjør dem ikke til en påstand av den grunn.
>følge av definisjoner. Det er ingenting som er først av disse. Det ligner på
>høna/egget spørsmålet. Bare at de egentlig er de samme. Jeg blander ikke
>kortene. Du adskiller ting som er identiske for å unnfly spørsmålet.
Jeg beviste t du blander kortene fordi en definisjon er ordforklaring
og ingen påstand. En definisjon kan derfor ikke være feil om den
avgrenser akkurat det den som lager definisjonen ønsker at den skal
avgrense. De som ikke fatter dette kan ikke begrepsteori og er
nominalister. De har ingen kunnskap om filosofi i det hele tatt.
>Du sier at dine metoder er formallogikk og statistikk. Hvordan kommer du
>fram til definisjonen på psykopati før du har noen statistikk?
Jeg lager min definisjon på psykopati ut fra tidligere teorier om det,
og fant at den var nær 100% kompatibel med de fremste forskere på
dette området. Dette har jeg også bevise i min artikkel om det.
--
Alfa5
Christoffer Vig
>nominalister. De har ingen kunnskap om filosofi i det hele tatt.
filosofi. Alle vet hvordan dette forholder seg. Bør ikke også dette
karakteriseres som reinspikka løgn fra Alfa5s side?
>>Du sier at dine metoder er formallogikk og statistikk. Hvordan kommer du
>>fram til definisjonen på psykopati før du har noen statistikk?
>
>Jeg lager min definisjon på psykopati ut fra tidligere teorier om det,
>og fant at den var nær 100% kompatibel med de fremste forskere på
>dette området. Dette har jeg også bevise i min artikkel om det.
>
>--
>Alfa5
Du har vel realdefinert bevis og kan jeg tenke meg. Tenk at det skulle
så mye dilldall til før du kunne innrømme at du ikke har et eneste
bevis selv, men bygger alt på andres teorier.
Til dette er det to helt selvfølgelige (og opplagte spørsmål), som
enhver må spørre seg når de bygger noe på andre. Er du sikker på at du
har forstått dem rett? Er du sikker på at de du prøver å forstå har
forstått ting rett. Hvordan bruker disse "logikk og beviser" for å
bevise sin teori? Dersom disse du bygger på hadde brukt "logikk og
beviser", så burde du vel klare å gjengi de her. Siden du ikke gjengir
de, så regner jeg det hermed for BEVIST at du ikke har fnugg av bevis
for dine egne teorier. (det var ikke akkkurat noen overraskelse.) Til
og med nå klarer du å presse fram ordet bevis, denne gangen om de du
bygger på sine teorier. Du skal slutte å bruke slike ord. Din
realdefinisjon av bevis er ikke holdbar.
Det eneste du har bevist nå, Alfa5, er at din egen teori er en vits
som du i store trekke har funnet grunnstenene til i din egen
oppbygning, og at du ikke har et eneste bevis for den. (annet enn at
den er komisk) Jeg har bett om bevis så mange ganger, og det eneste
du til slutt klarer å presse frem er "andres teorier".
Jeg beklager at jeg har brukt så mye plass på no.fag.filosofi med
dette tøyset her, men det var for å få bukt med noe som flere enn meg
mener er fryktelig plagsomt. Jeg gidder ikke svare Alfa5 mer. Egentlig
så jeg et godt svar til Alfa 5 som noen annen hadde postet for lenge
siden. Det burde også ha vært mitt eneste svar:
Du er jo helt pling i bollen!
Christoffer.
PS.
Et poeng om minstepartikler.Sentralt punkt for Alfa5.
Hva er imellom minstepartiklene? Tomrom? Hvis det er tomrom imellom,
så kan ikke minstepartiklene adskilles. Hvis det ikke er et absolutt
tomt rom imellom minstepartiklene, så må det være NOE imellom. Dersom
det er noe imellom, så må de også være minstepartikler, eller
oppdelelig i minstepartikler. Et rom har utstrekning i tre
dimensjoner. Et tomrom har ikke utstrekning, og er ikke noe rom i det
hele tatt. Dersom det ikke er noe imellom minstepartiklene som gjør at
vi kan skille de fra hverandre, så er de ikke adskilt, og det blir
meningsløst å snakke om de som minstepartikler. Følgelig er det ikke
filosofisk interessant å si at verden er satt sammen av
minstepartikler. Naturvitenskapen kan operere med sånne begreper
dersom de finner empirisk belegg for det. Det er noe annet.
Her ser du faktisk et eksempel på logikk, ALfa5. Dersom du i din
logikk finner ut at forflytning, (som er det samme som bevegelse) er
umulig, så er det noe galt med din logikk. Hvorfor skulle menneskets
tanke om virkeligheten nødvendigvis stemme overens med virkeligheten?
Selv om logikken sier at noe er tilfelle, så betyr ikke dette at det
forholder seg slik utenfor tankens sfære.
jeg tar like godt en ting til.
Som eksempel på ikke-logisk gyldig slutning kom du med
A er C
B er C
---------
A er B
Du påsto at nesten ingen filosofiprofessorer hadde klart å gjennomskue
dette som logisk ugyldig. men det er vel ingen ved sine fulle fem som
mener at epler er pærer?
A=epler
B=pærer
C = frukt
Nå er premissene idet minste utvilsomt sanne.
konklusjonen
"A er B" tilsvarer "epler er pærer"
Hvem mener dette er riktig?
Det er det beste eksemplet på logikk du har kommet med Alfa.
@5
chri...@hepp.uio.spam.sausage.spam.no (Christoffer Vig) wrote:
>Du har vel realdefinert bevis og kan jeg tenke meg. Tenk at det skulle
>så mye dilldall til før du kunne innrømme at du ikke har et eneste
>bevis selv, men bygger alt på andres teorier.
Jeg bygger ikke alle mine teorier på andres teorier. Har du enda ikke
lært at en definisjon ikke er en teori?
>Til dette er det to helt selvfølgelige (og opplagte spørsmål), som
>enhver må spørre seg når de bygger noe på andre. Er du sikker på at du
>har forstått dem rett? Er du sikker på at de du prøver å forstå har
>forstått ting rett. Hvordan bruker disse "logikk og beviser" for å
Spiller ingen rolle. En definisjon kan ikke være feil, og jeg har
bevist at jeg har forstått hvordan andre bruker ordet hinsides tvil.
Ingen har klart å finne noen svakhet der.
>bygger på sine teorier. Du skal slutte å bruke slike ord. Din
>realdefinisjon av bevis er ikke holdbar.
Du vet vel ikke engang hva den definisjonen er. Min realdefinisjon av
bevis er nesten identisk med Objektivismens og Aristoteles sin. Ganske
enkelt fordi den skal anvendes sammen med logikk og ikke psykotisk
tankegang.
>Det eneste du har bevist nå, Alfa5, er at din egen teori er en vits
>som du i store trekke har funnet grunnstenene til i din egen
>oppbygning, og at du ikke har et eneste bevis for den. (annet enn at
>den er komisk) Jeg har bett om bevis så mange ganger, og det eneste
>du til slutt klarer å presse frem er "andres teorier".
Du har ikke funnet en eneste svakhet i den. Du får begynne med
artiklene jeg har lagt ut. Pga. maskinflytting er det litt tekniske
problemer, men alt blir ordnet innen en dag eller to.
Skal du si at jeg tar feil så bevis det. Finn feil eller hold kjeft.
>Jeg beklager at jeg har brukt så mye plass på no.fag.filosofi med
>dette tøyset her, men det var for å få bukt med noe som flere enn meg
>mener er fryktelig plagsomt. Jeg gidder ikke svare Alfa5 mer. Egentlig
Ok. Du feiger ut. Greit nok det. Du har jo bare skrevet sosialistisk
sludder fra ende til annet hele tiden. Din kunnskap om filosofi er lik
null.
>Du er jo helt pling i bollen!
Er det ditt beste argument?
>Et poeng om minstepartikler.Sentralt punkt for Alfa5.
>Hva er imellom minstepartiklene? Tomrom? Hvis det er tomrom imellom,
Andre minstepartikler og/eller tomrom om en tror de eksisterer i seg
selv. I tilfellet tomrom er det avstand mellom dem, fordi rom bare
betyr avstand.
>så kan ikke minstepartiklene adskilles. Hvis det ikke er et absolutt
To ting som er helt nært hverandre kan adskilles om det ikke er samme
objekt. Det er ingen logikk som tilsier at det må være avstand mellom
to objekter for at det ikke skal være samme objekt. Det eneste som
krever er ulik posisjon.
>tomt rom imellom minstepartiklene, så må det være NOE imellom. Dersom
So?
>det er noe imellom, så må de også være minstepartikler, eller
>oppdelelig i minstepartikler. Et rom har utstrekning i tre
>dimensjoner. Et tomrom har ikke utstrekning, og er ikke noe rom i det
Feil. Rom har ikke utstrekning. Objekter har utstrekning. Rom er bare
avstander.
>hele tatt. Dersom det ikke er noe imellom minstepartiklene som gjør at
>vi kan skille de fra hverandre, så er de ikke adskilt, og det blir
Du forutsetter her at rom er det eneste som kan separere. Det er
totalt feil. Posisjoner og utstrekning i rommet kan separere like mye.
Hvor stor utstrekning noe har følger av hv en partikkel er for noe (om
den finnes i seg selv eller ikke).
>Her ser du faktisk et eksempel på logikk, ALfa5. Dersom du i din
Hvilken logikk? Du bygger jo alt på feil.
>logikk finner ut at forflytning, (som er det samme som bevegelse) er
Nei, det er ikke det samme.
>umulig, så er det noe galt med din logikk. Hvorfor skulle menneskets
>tanke om virkeligheten nødvendigvis stemme overens med virkeligheten?
Din stemmer ihvertfall ikke.
>Selv om logikken sier at noe er tilfelle, så betyr ikke dette at det
>forholder seg slik utenfor tankens sfære.
Om det kan bevises deduktivt så må det være slik.
>Som eksempel på ikke-logisk gyldig slutning kom du med
>A er C
>B er C
>---------
>A er B
>Du påsto at nesten ingen filosofiprofessorer hadde klart å gjennomskue
>dette som logisk ugyldig. men det er vel ingen ved sine fulle fem som
>mener at epler er pærer?
Jeg skrev at nesten ingen har funnet HVA den logiske feilen var her.
Slutt å omskrive hva jeg har skrevet. Prøv å finne den logiske feilen
isteden.
--
Alfa5
Thomas
virkelighed', ud fra en række begreber. Der er en stor forskel på at
have en række realdefintioner og ud fra en logisk sammenkædning at hævde
man udsiger noget om verden.
Begreber er noget, man konstruerer ud fra den problemstilling, man
arbejder med. Hvis du går rundt og tror, at der "findes"
realdefinitoriske begreber, antyder du samtidig, at du tror,
virkeligheden ligger implicitt i definitionen, og at den bare skal
samles som et stort puslespil. Dette kaldes "slutning til
virkeligheden", som du endnu ikke har kunne argumentere for..
Det er naivt at tale om "realdefinition" eller lignede. begreber gør,
hvad filosoffer siger, så længe de kan slippe afsted med det inden for
de videnskabelige principper (at resultatet skal være simplest muligt,
modsigelsesfrit og udtømmende), og sålænge argumentationen er logisk og
følgerigtig. Disse forudsætninger garanterer intet.
At du kalder socialisme eller kommunisme for en nominalisme, må virkelig
stå for din regning. Og kan kun argumenteres for med den normativitet du
ligger ind i realdefinitionen. Hvis man læser Marxistisk teori er der
tale om en udpræget realdefintion. Arbejderklassens objektive interesser
er, etc.
Hele denne essenstankegang er absurd. Begreber kan kun forstås i
relationen. Hvem skal afgøre hvad det essentielle er.
Med venlig hilsen
Thomas
@5
>ligger ind i realdefinitionen. Hvis man læser Marxistisk teori er der
>tale om en udpræget realdefintion. Arbejderklassens objektive interesser
>er, etc.
Nei, det er tale om statens interresser, og ikke de som tjener penger
på ærlig vis: http://www.radikal.net/filosofi/sosialisme.html
--
Alfa5 (nm...@uib.no)
Kai Andresen
[klippet endel]
>Nominaldefinisjoner kjennetegnes med at
>de IKKE danner begreper, men tilfeldige mengder.
Som du har eksemplifisert nominaldefinisjoner i ditt dokument om
psykopati? Du ramser der opp endel kjennetegn, men avgrenser det
(begrepet psykopati) ikke? Eller består avgrensingen i at alle som har
ett (eller hvor mange?) av kjennetegnene på psykopati - er psykopater?
Eller er det noe jeg har gått glipp av?
--
Kai Andresen <http://home.sol.no/~andkai>
-Balanced! Balanced is way overrated!
Dag Einar Thorsen
>Som du har eksemplifisert nominaldefinisjoner i ditt dokument om
>psykopati? Du ramser der opp endel kjennetegn, men avgrenser det
>(begrepet psykopati) ikke? Eller består avgrensingen i at alle som har
>ett (eller hvor mange?) av kjennetegnene på psykopati - er psykopater?
>
>Eller er det noe jeg har gått glipp av?
En ting har du gått glipp av: Du skulle ha plonket alfa for lenge siden ...
@5
<kai.an...@oslo.online.no> wrote:
>@5 wrote in message <366f9907....@news1.telia.com>...
>
>[klippet endel]
>
>>Nominaldefinisjoner kjennetegnes med at
>>de IKKE danner begreper, men tilfeldige mengder.
>
>Som du har eksemplifisert nominaldefinisjoner i ditt dokument om
>psykopati? Du ramser der opp endel kjennetegn, men avgrenser det
>(begrepet psykopati) ikke? Eller består avgrensingen i at alle som har
Så lær deg å lese norsk før du kommer med slike dustekommentarer.
--
Alfa5 (nm...@uib.no)
@5
Thorsen) wrote:
>"Kai Andresen" <kai.an...@oslo.online.no> skrev:
>
>
>>Som du har eksemplifisert nominaldefinisjoner i ditt dokument om
>>psykopati? Du ramser der opp endel kjennetegn, men avgrenser det
>>(begrepet psykopati) ikke? Eller består avgrensingen i at alle som har
>>ett (eller hvor mange?) av kjennetegnene på psykopati - er psykopater?
>>
>>Eller er det noe jeg har gått glipp av?
>
>En ting har du gått glipp av: Du skulle ha plonket alfa for lenge siden ...
Og dette har ingenting på no.fag.filosofi å gjøre. Bort med dere
begge.
--
Alfa5 (nm...@uib.no)
Kai Andresen
>On Mon, 21 Dec 1998 23:21:46 +0100, "Kai Andresen"
><kai.an...@oslo.online.no> wrote:
>>@5 wrote in message <366f9907....@news1.telia.com>...
>>
>>[klippet endel]
>>
>>>Nominaldefinisjoner kjennetegnes med at
>>>de IKKE danner begreper, men tilfeldige mengder.
>>
>>psykopati? Du ramser der opp endel kjennetegn, men avgrenser det
>>(begrepet psykopati) ikke? Eller består avgrensingen i at alle som har
>
Hei, jeg stillte deg et spørsmål. Hva går jeg glipp av siden jeg ikke
forstår dette? Jeg forstår norsk - rimelig godt. Det er filosofisystemet
ditt jeg ikke forstår - opplys meg...
Forklar meg hvor og hvordan jeg ramler av lasset her.