info
Google Groups no longer supports new Usenet posts or subscriptions. Historical content remains viewable.
Dismiss
Skammens helsehøl
16 views
Skip to first unread message
stonest.fj...@gmail.com
Aug 13, 2019, 7:10:49 AM8/13/19
to
Den første handling, ved det første møte på fastlegens kontor på otta i Sel kommune, var også den første erfaring påført pasienten av en kvinnelig fastlege. En skjendig mangel på respekt både for pasient og menneske.
Herværende pasient har før hatt knelende kvinner oppi skrittet men ikke på en fastleges kontor.
Så kom det en vikar. Han kjente ikke meg, og jeg ikke ham. Likevel gjorde han den samme handlingen mot pasienten. Men han gjorde den mens vi stod på gulvet, og ikke knelende mellom pasientens lår etter at pasienten fikk satt seg.
(Så må jeg opplyse om at det jo ikke lukter brunst i skrevet på meg; til det er jeg for gammel. Og stanken fastlegen med vikar søkte etter kan neppe ha vært reminisenser av dufter fra min ungdoms kåte dager heller).
Så må jeg nevne denne lege-vikarens «faglige kompetanse». Jeg fikk omsider satt meg i pasient-stolen, og denne «legen» plasserte seg på doktorstolen. Her fikk jeg erfare legevikarens «faglige og medmenneskelige» skikkethet.
Jeg begynte da å ville knappe opp skjorte-ermet for måling av blodtrykket. Her ble jeg stoppet. Vikaren la «armbåndet» utenpå skjorta, men strammet ikke til. «Armbåndet» slang rundt overarmen mens vikaren lot som han avleste søylene som skule vise trykket.
Jeg har bare vonde erfaringer etter besøk på fastlegekontoret på Otta i Sel kommune og har derfor, for min psykiske helses skyld, sluttet å oppsøke dette svarte hatet som jeg har fått erfare mer enn nok av. Det er grenser for hva et enslig gammelt menneske kan bære av offentlig ondskap.
Jan Erik Lokø
Herværende pasient har før hatt knelende kvinner oppi skrittet men ikke på en fastleges kontor.
Så kom det en vikar. Han kjente ikke meg, og jeg ikke ham. Likevel gjorde han den samme handlingen mot pasienten. Men han gjorde den mens vi stod på gulvet, og ikke knelende mellom pasientens lår etter at pasienten fikk satt seg.
(Så må jeg opplyse om at det jo ikke lukter brunst i skrevet på meg; til det er jeg for gammel. Og stanken fastlegen med vikar søkte etter kan neppe ha vært reminisenser av dufter fra min ungdoms kåte dager heller).
Så må jeg nevne denne lege-vikarens «faglige kompetanse». Jeg fikk omsider satt meg i pasient-stolen, og denne «legen» plasserte seg på doktorstolen. Her fikk jeg erfare legevikarens «faglige og medmenneskelige» skikkethet.
Jeg begynte da å ville knappe opp skjorte-ermet for måling av blodtrykket. Her ble jeg stoppet. Vikaren la «armbåndet» utenpå skjorta, men strammet ikke til. «Armbåndet» slang rundt overarmen mens vikaren lot som han avleste søylene som skule vise trykket.
Jeg har bare vonde erfaringer etter besøk på fastlegekontoret på Otta i Sel kommune og har derfor, for min psykiske helses skyld, sluttet å oppsøke dette svarte hatet som jeg har fått erfare mer enn nok av. Det er grenser for hva et enslig gammelt menneske kan bære av offentlig ondskap.
Jan Erik Lokø
0 new messages