Hvorfor høres varmt og kaldt vann annerledes ut?
Randi Helene Tillung
kaldt vann som blir helt i en kopp. Kaldt vann gir en "hardere" lyd,
mens varmt vann gir en mer "bomullsaktig" lyd. Hvorfor er det slik?
Hva er det som gjør at det er forskjell på lyden? Nysgjerrig!
Takk! :)
Vennlig hilsen
Randi Helene Tillung
Bjørn Vaggen Konestabo
| Jeg kan - selv og jeg er i et annet rom - høre om det er varmt eller
| kaldt vann som blir helt i en kopp. Kaldt vann gir en "hardere" lyd,
| mens varmt vann gir en mer "bomullsaktig" lyd. Hvorfor er det slik?
| Hva er det som gjør at det er forskjell på lyden? Nysgjerrig!
Det pleier å være mer luftbobler i det kalde vannet og det er det
som gjør lyden skarpere.
--
It's a dark day for mad science.
Randi Helene Tillung
Takk for svaret :) Men hvordan kan luftboblene gjøre lyden skarpere?
(Nå begynner det å bli teknisk, hehe)
Randi Helene
Bjørn Vaggen Konestabo
[til...@hotmail.com (Randi Helene Tillung)]
| Takk for svaret :) Men hvordan kan luftboblene gjøre lyden skarpere?
| (Nå begynner det å bli teknisk, hehe)
Kort forklart: variasjon fører til bevegelse og bevegelse er lyd.
Stian Høiset
>
> Takk for svaret :) Men hvordan kan luftboblene gjøre lyden skarpere?
[Bjørn Vaggen Konestabo]
>
> Kort forklart: variasjon fører til bevegelse og bevegelse er lyd.
Eller det kan være koalisering. Eller heter det det på norsk?
"Coalescence"? Små bobler går sammen til store bobler, og dette
framkaller lyd.
--
Stian
'CBX750F
Randi Helene Tillung
> [til...@hotmail.com (Randi Helene Tillung)]
> | Takk for svaret :) Men hvordan kan luftboblene gjøre lyden skarpere?
> | (Nå begynner det å bli teknisk, hehe)
>
> Kort forklart: variasjon fører til bevegelse og bevegelse er lyd.
Hei :)
Dette svaret forstod jeg ikke. Hva er det som varierer?
Vennlig hilsen
Randi Helene
Bjørn Vaggen Konestabo
[til...@hotmail.com (Randi Helene Tillung)]
| Dette svaret forstod jeg ikke. Hva er det som varierer?
Det som kommer ut av kranen. Vann med masse luftbobler i er ikke
en homogen væske.
Randi Helene Tillung
> [til...@hotmail.com (Randi Helene Tillung)]
> | Dette svaret forstod jeg ikke. Hva er det som varierer?
>
> Det som kommer ut av kranen. Vann med masse luftbobler i er ikke
> en homogen væske.
Jeg skjønner fremdeles ikke. Når du sier "det som kommer ut av kranen"
så tenker jeg: vann. Og det vet vi jo at varierer - temperatur, trykk
ut av kranen osv. Så hvordan kan ulik andel luft i vannet gjøre at
lyden blir annerledes? Ville kaldt vann høres likt ut som varmt vann
hvis det hadde samme mengde luft?
Randi Helene
Bjørn Vaggen Konestabo
| Jeg skjønner fremdeles ikke. Når du sier "det som kommer ut av kranen"
| så tenker jeg: vann. Og det vet vi jo at varierer - temperatur, trykk
| ut av kranen osv. Så hvordan kan ulik andel luft i vannet gjøre at
| lyden blir annerledes? Ville kaldt vann høres likt ut som varmt vann
| hvis det hadde samme mengde luft?
Jeg snakker ikke om oksygen løst i vannet, men om små luftbobler.
Vannets evne til å holde oksygen går ned når temperaturen går
opp.
Hypotese:
Når kaldt vann kommer inn i huset er det som regel kaldere enn
når det kommer inn i bygningen enn når det kommer ut av kranen fordi
det blir varmet opp underveis. Når temperaturen går opp går mengen
oppløst oksygen ned. Det oksygenet frigjøres som små luftbobler
som er det som gir vannet mer variasjon og fører til en sprøere lyd.
For det varme vannet er det omvendt. Det blir varmet opp i en
varmtvannstank hvor det oppløste oksygenet frigjøres. På vei til kranen
blir vannet kjølt litt ned igjen og evnen til å løse oksygen går opp.
Derfor frigjøres det ingen bobler.
Når alt dette er sagt så kan det godt hende at den eneste grunnen
til lydforskjellen er trykket. Rør er som kjent ikke like i alle
hus.
Egil J.M. Jahnsen
wrote:
>Jeg snakker ikke om oksygen løst i vannet, men om små luftbobler.
>Vannets evne til å holde oksygen går ned når temperaturen går
>opp.
Er det ikke vitterligen motsatt da, - at løsligheten for luft i vann faktisk
øker jevnt fra null og opp til kokepunktet? Mener å huske at løsligheten for
luft da øker med faktoren rundt 2,5.
EMJ
Stian Høiset
>
> Er det ikke vitterligen motsatt da, - at løsligheten for luft i vann
> faktisk øker jevnt fra null og opp til kokepunktet?
Akvariefiskene mine er ikke enige i det utsagnet. Jeg tror du må ta
noen strafferunder med Henrys lov ...
Tapp grisekaldt vann fra krana i et glass og la det stå en 5 minutters
tid i romtemperatur. Observer resultatet. Meld tilbake til gruppa hva
du ser. :-)
--
Stian
'87CBX750F
Egil J.M. Jahnsen
>Akvariefiskene mine er ikke enige i det utsagnet. Jeg tror du må ta
>noen strafferunder med Henrys lov ...
Første strafferunde utført!
Tid : ca. 5 minutter
Hjelpemiddel : Chemical Handbook (gammel og nedstøvet Perry's)
Xa = molfraksjon av luft i vann
Pa = partialtrykket av luft i gassfasen over løsningen = 1 atm.
H = Henrys proporsjonalitetskonstant
Henrys lov : Xa = Pa / H
For luft har vi da : Xa = 1/H
Perry's tabell over løslighet av luft i vann:
temp, C løslighet, 10^-4 * H
0 4.32
10 5.49
20 6.64
30 7.71
40 8.70
50 9.46
60 10.1
70 10.5
80 10.7
90 10.8
Hva sier dine akvariefisker?
Må jeg inn i nye strafferunder, eller...?
EMJ
Stian Høiset
>
> Første strafferunde utført!
> Tid : ca. 5 minutter
> Hjelpemiddel : Chemical Handbook (gammel og nedstøvet Perry's)
>
> Xa = molfraksjon av luft i vann
> Pa = partialtrykket av luft i gassfasen over løsningen = 1 atm.
> H = Henrys proporsjonalitetskonstant
> Henrys lov : Xa = Pa / H
> For luft har vi da : Xa = 1/H
> Perry's tabell over løslighet av luft i vann:
> temp, C løslighet, 10^-4 * H
> 0 4.32
> 10 5.49
> 20 6.64
> 30 7.71
> 40 8.70
> 50 9.46
> 60 10.1
> 70 10.5
> 80 10.7
> 90 10.8
>
> Hva sier dine akvariefisker?
> Må jeg inn i nye strafferunder, eller...?
Jeg tror ikke du kom helt rundt :-)
Xa er populært sagt andelen luft i vann.
Xa er omvendt proporsjonal med H.
Når H øker minker altså Xa.
Når jeg skifter vann i akvariet, får fiskene ofte kaldt vann. Etter en
stund, når vannet varmes opp igjen, er det små luftbobler på steiner
og planter. Det er fordi vannet ikke greier å holde på den oppløste
gassen, men skiller den ut som egen fase.
--
Stian
Egil J.M. Jahnsen
>> Hva sier dine akvariefisker?
>> Må jeg inn i nye strafferunder, eller...?
>Jeg tror ikke du kom helt rundt :-)
>
>Xa er populært sagt andelen luft i vann.
>Xa er omvendt proporsjonal med H.
>Når H øker minker altså Xa.
Selvfølgelig og innlysende! ( Løpet avbrytes.)
En takk til dine fisker og ha en god dag. ;-)
EMJ
Ivar S. Ertesvåg
Randi Helene Tillung:
>
> Jeg kan - selv og jeg er i et annet rom - høre om det er varmt eller
> kaldt vann som blir helt i en kopp. Kaldt vann gir en "hardere" lyd,
> mens varmt vann gir en mer "bomullsaktig" lyd. Hvorfor er det slik?
> Hva er det som gjør at det er forskjell på lyden? Nysgjerrig!
... svarar på starten av ein tråd som kanskje kom litt på vidotta(?).
Lyden er heilt avhengig av korleis du heller (eller tappar).
Når du høyrer skilnad på tapping frå varmvasskrana og tapping frå
kaldvasskrana, er den viktigaste skilnaden at det er to ulike
strøymingar. Det er større trykkfall gjennom varmvassløpet enn gjennom
kaldvassløpet. Difor har kaldvatnet større "kraft" når det kjem til
springen, og lyden vert ulik.
Dersom du også høyrer skilnad på når du heller kaldvatn (til dømes)
frå ei mugge opp i ein kopp, og når du heller varmvatn frå nøyaktig
same slag mugge til same slag kopp, er det andre forklaringar.
Den viktigaste er at viskositeten er 4-5 gongar større for det kalde
vatnet (5-10 C) enn for det varme (80-95 C).
Ivar S. Ertesvåg
Randi Helene Tillung
>
> Ivar S. Ertesvåg
Hurra! Endelig en som forstår meg! :) Det var naturligvis forusatt at
alt annet var likt - bare temperaturen var forskjellig. Jeg tenkte
også på mugge/kopp - ikke ulike rørsystemer. Jeg kjøper din siste
forklaring med viskositet. Har dette med at molekylene beveger seg
annerledes ved ulike temperaturer? Tar det lenger tid å helle samme
mengde kaldt vann gjennom et tynt rør enn med varmt vann - fordi kaldt
vann er seigere?
Randi Helene Tillung
Ivar S. Ertesvåg
Randi Helene Tillung :
> > Dersom du også høyrer skilnad på når du heller kaldvatn (til dømes)
> > frå ei mugge opp i ein kopp, og når du heller varmvatn frå nøyaktig
> > same slag mugge til same slag kopp, er det andre forklaringar.
> > Den viktigaste er at viskositeten er 4-5 gongar større for det kalde
> > vatnet (5-10 C) enn for det varme (-95 C).
> >
> > Ivar S. Ertesvåg
>
> Hurra! Endelig en som forstår meg! :) Det var naturligvis forusatt at
> alt annet var likt - bare temperaturen var forskjellig. Jeg tenkte
> også på mugge/kopp - ikke ulike rørsystemer. Jeg kjøper din siste
> forklaring med viskositet. Har dette med at molekylene beveger seg
> annerledes ved ulike temperaturer?
Ja, men viskositet i væsker er ikkje heilt enkelt.
I gassar er det slik at molekyla rører seg med større fart dess
høgare temperatur -- og då vert viskositeten større (varm gass er
seigare enn kald). Dette kan ein forklare utifrå kinetisk gassteori.
I væsker vil også molekyla rører seg med større fart dess høgare
temperatur -- men her vil viskositeten minke.
Tar det lenger tid å helle samme
> mengde kaldt vann gjennom et tynt rør enn med varmt vann - fordi kaldt
> vann er seigere?
Ja.
dvs., dersom røyret er langt og tynnt, heilt fyllt med vatn (ikkje
gasslommer), og vatnet renn av si eiga tyngd (ikkje ytre påtrykk)
og med lita fart.
Det er ein del føresetnader og atterhald her. Det viktigaste - i
tillegg til at den drivande krafta (trykkdifferansen) skal vere den
same - er at fart*diameter/kinematisk viskositet (=reynoldstalet=Re)
ikkje
er større enn ca. 2500. Då er strøyminga laminær. For større fart
(større Re) vert strøyminga turbulent, og då har viskositeten lite å
seie.
Randi Helene Tillung
Bjørn Vaggen Konestabo
| er større enn ca. 2500. Då er strøyminga laminær. For større fart
| (større Re) vert strøyminga turbulent, og då har viskositeten lite å
| seie.
Interessant. Jeg skal se om super-soakeren min skyter lenger dersom
vannet er kokvarmt. Det vil også ha en interessant effekt på
potensielle ofre.
Det er dog mulig at varmen vil gjøre gummiblæren mer elastisk, slik
at trykket går ned. :-/
Eirik van der Meer
> Interessant. Jeg skal se om super-soakeren min skyter lenger dersom
> vannet er kokvarmt. Det vil også ha en interessant effekt på
> potensielle ofre.
>
> Det er dog mulig at varmen vil gjøre gummiblæren mer elastisk, slik
> at trykket går ned. :-/
Hvis temperaturen også påvirker overflatespenning vil du risikere at
strålen bryter opp raskere. Gi beskjed om resultatet da :-)
--
Eirik M
I see fragged people
Tord Kallqvist Romstad
> Jeg skal se om super-soakeren min skyter lenger dersom vannet er
> kokvarmt.
Super-soaker?
*sjekke i Google*
<URL:http://www.supersoaker.com>
Jøss. En sånn kunne jeg trenge. Hvor får man kjøpt dem i Oslo?
--
Tord Romstad
Bjørn Vaggen Konestabo
| Jøss. En sånn kunne jeg trenge. Hvor får man kjøpt dem i Oslo?
Enhver velassortert leketøysforretning. eg ser at min modell ikke
lenger er å få tak i. Sådan er utviklingen.
Min har en rekkevidde på rundt 8 meter og fyrer avsted 1 dl i
sekundet, men det er ikke mange sekundene man får fra en fullpumpet
blære.
Ivar S. Ertesvåg
"Bjørn Vaggen Konestabo":
> [Ivar S. =?iso-8859-1?Q?Ertesv=E5g?= <ivar.s....@mtf.ntnu.no>]
> | er større enn ca. 2500. Då er strøyminga laminær. For større fart
> | (større Re) vert strøyminga turbulent, og då har viskositeten lite å
> | seie.
>
> Interessant. Jeg skal se om super-soakeren min skyter lenger dersom
> vannet er kokvarmt. Det vil også ha en interessant effekt på
> potensielle ofre.
...hmm...trur junior kjøpte ein sånn til speidarleir i fjor. :-\
Du kan prøve.... (men helst ikkje med kokvarmt vatn på levande mål).
Sannsynlegvis vert det uendra eller kortare.
Rekkevidda er avhengig av
- farta ut frå dysa, og
- kor fort strålen vert broten opp.
Det siste kan vere påverka av endra fordamping og endra overflatespenning.
Det første vil vere avhengig av trykket (differansen mellom
trykkammer/blære og lufttrykk) og av strøymingsmotstanden. Vi føreset at
trykket er det same, og konsentrerer oss om motstanden. Dei viktigaste
bidraga til motstand er endringar i strøymingsretninga (eller rettare: alt
det som gjev endringar i strøymingsretninga),
dvs. bend, T-ledd, innsnevringar, dyser, m.m. Så lenge strøyminga er berre
laminær
eller berre trubulent, vil denne motstanden auke med større fart. For
laminær strøyming vil motstanden minke med mindre viskositet, og
viskositeten i vatn minkar med temperaturen. Dersom strøyminga er
turbulent, har viskositeten lite å seie for fart og trykkfall.
Sannsynlegvis er strøyminga turbulent.
Dersom viskositeten går ned, vil reynoldstalet dividert på fart gå opp.
Eller, sagt på annan måte: farta ved kritisk reynoldstal (det som gjev
omslag frå
laminær til turbulent strøyming) vert mindre. Altså er det meir truleg at
du får turbulent strøyming dersom du ikkje alt hadde det frå før.
Turbulent strøyming gjev mykje større motstand enn laminær.
Bjørn Vaggen Konestabo
[Ivar S. =?iso-8859-1?Q?Ertesv=E5g?= <ivar.s....@mtf.ntnu.no>]
| laminær til turbulent strøyming) vert mindre. Altså er det meir truleg at
| du får turbulent strøyming dersom du ikkje alt hadde det frå før.
Akkurat.
Det som begrenser skytelengden på dagens moderne vannpistoler er
nettopp at man får turbulens med høyere trykk.
Kanskje noen lange polymerer tilsatt i vannet hadde gjort susen istedet. :)