info
Google Groups no longer supports new Usenet posts or subscriptions. Historical content remains viewable.
Dismiss
Skjebne
11 views
Skip to first unread message
stonest.fj...@gmail.com
Jul 27, 2019, 4:45:26 PM7/27/19
to
Det er en eldgammel lære, gjengjeldelsens lov, karmas lov. Den finnes i Bibelen også, riktignok godt skjult. Men leser vi årvåkent og vet litt om loven så kan vi kjenne den igjen i beretninger, ofte også som merkelige uttrykk.
Ved livets slutt har vi samlet et kvantum ’glødende kull på vårt hode’, som skrevet står. Det vil si: gjennom våre handlinger i livet har vi hopet opp karma, handlinger som må utlignes – ubønnhørlig.
Men ved livets slutt er det for sent å gjøre godt igjen alt det onde vi gjorde mot verden og dermed mot oss selv. Vi må ta det igjen i et senere liv her nede. Da «reparerer» vi etter evne de skadene vi pådro sjela vår. Vi har vel da «innplantert» en trang til å gjøre gode gjerninger mot dem vi før var onde mot, vi møter dem igjen og føler tiltrekning, et sjelelig slektskap.
Nå er det visst slik at alle våre aksjoner utad har en reaksjon innad. Menneskelige handlinger er for eksempel skadelige for kloden, verden. Det er en skyld, en synd mennesker pådrar kloden og den må utlignes, det sørger karma for. Men det kan ikke menneskene gjøre. Det må sterkere kraft til.
Virkningene innad merker vi lite eller ingenting til. Men disse virkningene er da vår skjebne, vårt karma. Denne forringelse av «tempelet» gis det ingen guddommelig tilgivelse for. Det er rettferdig at vi selv gjenoppretter det vi selv har forringet i oss selv. Karmas lov er rettferdig.
Vi leser i skriften om en som kom og tok på seg verdens synd. Han var ikke den første som kom og tok på seg de menneskelige handlingers synd som lå utover verden og som måtte tas vekk.
De som var før ham var riktignok ikke Solguder som Kristus, men Venus- og Merkur-vesener. En av dem het forresten Hermes, Merkur-Hermes. I ham var en Merkur-ånd inkarnert, i Jesus en Sol-ånd.
Slike giganter må av og til ned for å rense verden – de tar på seg verdens synd og tilgir menneskene den skade de pådro verden. Men virkningene innad i enkeltmennesker tilgir de ikke, det overlates til karmas lov, lagnaden som ”legg stundi til rette, stundi fyrr hanan gjel”, sa Olav Aukrust.
Nå skulle de kristne lese den lille innledningen til det åttende kapittel i Johannes-evangeliet med ovenstående kortfattigslige forklaring i mente. De kunne da spørre seg: hvorfor skriver Jesus med sin finger i jorden, og hvorfor skriver han to ganger?
J.E.L.
Ved livets slutt har vi samlet et kvantum ’glødende kull på vårt hode’, som skrevet står. Det vil si: gjennom våre handlinger i livet har vi hopet opp karma, handlinger som må utlignes – ubønnhørlig.
Men ved livets slutt er det for sent å gjøre godt igjen alt det onde vi gjorde mot verden og dermed mot oss selv. Vi må ta det igjen i et senere liv her nede. Da «reparerer» vi etter evne de skadene vi pådro sjela vår. Vi har vel da «innplantert» en trang til å gjøre gode gjerninger mot dem vi før var onde mot, vi møter dem igjen og føler tiltrekning, et sjelelig slektskap.
Nå er det visst slik at alle våre aksjoner utad har en reaksjon innad. Menneskelige handlinger er for eksempel skadelige for kloden, verden. Det er en skyld, en synd mennesker pådrar kloden og den må utlignes, det sørger karma for. Men det kan ikke menneskene gjøre. Det må sterkere kraft til.
Virkningene innad merker vi lite eller ingenting til. Men disse virkningene er da vår skjebne, vårt karma. Denne forringelse av «tempelet» gis det ingen guddommelig tilgivelse for. Det er rettferdig at vi selv gjenoppretter det vi selv har forringet i oss selv. Karmas lov er rettferdig.
Vi leser i skriften om en som kom og tok på seg verdens synd. Han var ikke den første som kom og tok på seg de menneskelige handlingers synd som lå utover verden og som måtte tas vekk.
De som var før ham var riktignok ikke Solguder som Kristus, men Venus- og Merkur-vesener. En av dem het forresten Hermes, Merkur-Hermes. I ham var en Merkur-ånd inkarnert, i Jesus en Sol-ånd.
Slike giganter må av og til ned for å rense verden – de tar på seg verdens synd og tilgir menneskene den skade de pådro verden. Men virkningene innad i enkeltmennesker tilgir de ikke, det overlates til karmas lov, lagnaden som ”legg stundi til rette, stundi fyrr hanan gjel”, sa Olav Aukrust.
Nå skulle de kristne lese den lille innledningen til det åttende kapittel i Johannes-evangeliet med ovenstående kortfattigslige forklaring i mente. De kunne da spørre seg: hvorfor skriver Jesus med sin finger i jorden, og hvorfor skriver han to ganger?
J.E.L.
Terje Henriksen
Sep 7, 2019, 9:38:09 PM9/7/19
to
mennesker får for å forsvare seg mot mordere, voldspersoner og
overgripere. Guds hånd er et av slike våpen.
--
Terje Henriksen
Hesseng/Kirkenes
0 new messages