Har ingen kompetanse i fysikk utover 3FY for en god del kilo siden, og
lurer på et (lite) praktisk termodynamikk problem.
Mange mener at man må bruke mer energi for å varme opp f.eks et
baderom jo tykkere støpen man legger varmekablene i er. Er dette
riktig? Energi kan jo som kjent hverken skapes eller forsvinne, og jeg
ville da tro at all den energi man tilfører støpen etterhvert vil
varme opp luften over gulvet. Hvis f.eks 1000W under 3 cm støp varmer
opp et bad på 6kvm til 25 grader, må man da tilføre mer energi for et
tilsvarende baderom der støpen er 6 cm? Noen mener at det også har
betydning hvor høyt i støpen varmekablene ligger - jo høyere de ligger
i konstruksjonen, jo mer varme avgis til gulvet, og jo mindre energi
trengs for å oppnå ønsket temperatur. Er dette virkelig riktig?
Mitt spesifikke problem er egentlig for vannbåren varme i tre-
bjelkelag - jeg planlegger å legge vannbåren varme under sponplatene
(i varmefordelingsplater) i fakkene mellom bjelkene, dvs at jeg får ca
40mm med treverk over rørene til toppen av gulvet og dermed flaten som
skal avgi varme til luften i rommet. Mange mener at rørene heller skal
freses ned i sponplatene eller legges i silencio-plater over
sponplaten og ligge rett under f.eks parkett. Dvs at vannrørene ligger
ca 20mm under gulvflaten (i stedet for 40mm). Kreves det med denne
løsningen mindre energi for å varme opp boligen? Med mindre energi
menes det vel mindre differanse på tur- og returvann - dvs at vannet
må tilføres mindre varme for neste runde. Medfører dette riktighet?
Jeg mener at gulvet uansett vil maganisere varmen og avgi denne til
omgivelsene uansett hvor tykt det er - dvs at ved en gitt energimengde
så avgis samme temperatur til luften over gulvet, uansett hvor tykt
gulvet er og uansett hvor i konstruksjonen varmerørene ligger. Tar jeg
feil?
Nei, men det tar lengre tid.
DES
--
Dag-Erling Smørgrav - d...@des.no
Nei? Hva med energien som brukes til � varme opp betongen?
Hvis du mener at det ikke krever mer energi � _holde_ rommet varmt s�
f�lger jeg deg.
-Tore
Den vil før eller senere ende opp i rommet. Rommet varmes opp og kjøles
ned saktere, men man vil ikke bruke mer strøm enn ellers, forutsatt at
man skrur av varmen i tide; hvis det tar en time ekstra å varme opp
rommet, og en time ekstra å kjøle det ned, skrur man varmen på en time
før man vil ha rommet varmt, og av igjen en time før man forlater det.
Ikke nødvendigvis - hvis man har varmetap gjennom betongen -
altså at betongen ikke er isolert under - hvilket i denne sammenheng
kanskje er et større poeng enn oppvarming av selve betongmassen ?
Det er derfor vanlig å legge iallefall 2,5 cm isolasjon under betongen
(isoporplater f.eks.) om mulig - for at ikke varmen skal slå nedover.
Du snakker alts� om � holde rommet oppvarmet, ikke om � varme det opp.
-Tore