CO2: OK, det vet vi, og det slippes ut for mye totalt.
Bly: dette forsvant vel med blyfri bensin?
Sot: partikler som f�rst og fremst kan v�re helseskadelig?
asfalt: ikke utslipp, men virvles opp pga slitasje p� veibanen.
Heller ikke forurensene, men helseskadelig?
Annet?
(Dette er ikke et klimasp�rsm�l, det er rene: "Er det farlig � bo
ved en bilvei?"- og "Kan planter/tr�r bli syke av � plantes n�r en
motorvei?"-sp�rsm�l.)
--
Jon Haugsand
Dept. of Informatics, Univ. of Oslo, Norway, mailto:jon...@ifi.uio.no
http://www.ifi.uio.no/~jonhaug/, Phone: +47 45 00 39 94
> (Dette er ikke et klimasp�rsm�l, det er rene: "Er det farlig � bo
> ved en bilvei?"- og "Kan planter/tr�r bli syke av � plantes n�r en
> motorvei?"-sp�rsm�l.)
I den sammenhengen kan vegsalting ogs� v�re relevant. Noe �kt CO2
skulle derimot v�re gunstig for planter/tr�r.
--
Steinar ; NIL DIFFICILE VOLENTI ; http://latinitas.org ; http://voksenlia.net
CO, NOx, uforbrent drivstoff, SOx (ikke så mye av det siste i Norge).
...samt evt. forbrenningsprodukter av olje og annen dritt som kan komme
seg inn i sylindrene.
DES
--
Dag-Erling Smørgrav - d...@des.no
>(Dette er ikke et klimasp�rsm�l, det er rene: "Er det farlig � bo
>ved en bilvei?"- og "Kan planter/tr�r bli syke av � plantes n�r en
>motorvei?"-sp�rsm�l.)
Ikke akkurat eksos, men et utslipp fra biler og bensinstasjoner.
Noen som vet om MTBE brukes i Norge?
- Why California mandated poison in your tank
In name of environment, known carcinogen added to gas
http://www.wnd.com/index.php?pageId=3114
- Those who have been exposed to MTBE through contact with gasoline have
complained of extreme headaches, vomiting, diarrhea, fever, cough,
muscle aches, sleepiness, disorientation, dizziness, and skin and eye
irritation. There is evidence that MTBE may also cause cancer in humans.
- Asthma is a health problem that seems to be aggravated by MTBE
pollution. Although the EPA reports that incidents of asthma have
decreased, Dr. Peter Joseph, professor of Radiologic Physics at the
University of Pennsylvania School of Medicine, says they have actually
increased by 50 to 100 percent. The asthma incidents, Joseph said, began
to increase after 1979 when MTBE was first used at smaller levels.
--
Men kva s�? Alternativa kunne vore tetraetylbly - som vi brukte f�r,
eller metanol - som er heller ikkje noko s�rleg � innta.
>> Ikke akkurat eksos, men et utslipp fra biler og bensinstasjoner.
>> Noen som vet om MTBE brukes i Norge?
>>
>Bensin kan innehalde inntil 15% MTBE. (grenseverdi for sunnen avlle
>eterar, ifl forskrift)
>http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20040601-0922.html
>Vedlgg IV tabell 1
>Men kva s�? Alternativa kunne vore tetraetylbly - som vi brukte f�r,
>eller metanol - som er heller ikkje noko s�rleg � innta.
For de som drikker bensin til vanlig kan det nok bli en ekstra
belastning med tilsetning av metanol. For oss andre; neppe et problem.
--
> On Mon, 01 Jun 2009 12:24:45 +0200 Jon Haugsand
> wrote in news:no.fag.diverse
>
>>(Dette er ikke et klimasp�rsm�l, det er rene: "Er det farlig � bo
>>ved en bilvei?"- og "Kan planter/tr�r bli syke av � plantes n�r en
>>motorvei?"-sp�rsm�l.)
>
> Ikke akkurat eksos, men et utslipp fra biler og bensinstasjoner.
> Noen som vet om MTBE brukes i Norge?
>
> - Why California mandated poison in your tank
Apropos California (og resten av USA?): � tanke p� stasjoner der er en
dr�m i forhold til Norge. Du kobler tankpistolen p� din
bensintank�pning og det blir en tett forbindelse. Du starter tanking
og slapper av mens du venter. I Norge siver det ekkel bensindamp ut,
og jeg opplever at tankpistolen mener tanken er full etter to
sekunder. Derfor m� jeg tanke med en fart p� ca 2-3 desiliter i
sekundet.
(En digresjon, men den tette koblingen mellom tankpistol og bensintank
m� vel v�re av helsegrunner? Hvem hindrer en tilsvarende ordning i
Norge?)
-Jon
> (En digresjon, men den tette koblingen mellom tankpistol og bensintank
> m� vel v�re av helsegrunner? Hvem hindrer en tilsvarende ordning i
> Norge?)
S� vidt jeg vet, b�de av helsegrunner og for � spare bensin. Dampen som
slipper unna m� vel v�re en bitteliten br�kdel av en promille av all
bensinen som brukes, men noen har sikkert regnet ut totalen for all
bensin som fylles i USA og kommet opp med et stort volum. Jeg mener i
hvert fall � ha lest en slik forklaring en gang for lenge siden.
--
* Harald Hanche-Olsen <URL:http://www.math.ntnu.no/~hanche/>
- It is undesirable to believe a proposition
when there is no ground whatsoever for supposing it is true.
-- Bertrand Russell
Det er forskjellig fra stat til stat. I Oregon f.eks. får man ikke lov
til å tanke selv, det må være det eneste stedet i den vestlige verden
hvor bensinstasjoner har ansatte som gjør mer enn å selge pølser.
> I Norge siver det ekkel bensindamp ut, og jeg opplever at tankpistolen
> mener tanken er full etter to sekunder.
Da er det noe galt med bilen din. Jeg har aldri hatt noe lignende
problem på noen bil jeg har kjørt, og det begynner å bli en del.
> Derfor må jeg tanke med en fart på ca 2-3 desiliter i sekundet.
De fleste bensinpumper i Norge er stilt in på 3,33 dl i sekundet.
Når man vet hva slags biler de kjører over there virker det som et helt
tåpelig tiltak. Bensinstasjonene har i hvertfall null insentiv til å
bruke penger på noe slikt, de får betalt uansett om bensinen havner i
tanken eller i luften.
> Harald Hanche-Olsen <han...@math.ntnu.no> writes:
>> S� vidt jeg vet, b�de av helsegrunner og for � spare bensin.
>
> N�r man vet hva slags biler de kj�rer over there virker det som et
> helt t�pelig tiltak.
Det kalles politikk, unge mann. � p�by slikt f�r politikerne til � se
gr�nne ut uten at det koster skattebetalerne noe s�rlig.
http://www.europalov.no/?q=node/2918
http://www.europalov.no/?q=node/2047
Det ser ut til at "en bitteliten br�kdel av en promille" er 0,12%,
eller at "en bitteliten br�kdel" = 1,2 ;-)
> Harald Hanche-Olsen wrote:
>>
>> S� vidt jeg vet, b�de av helsegrunner og for � spare bensin. Dampen som
>> slipper unna m� vel v�re en bitteliten br�kdel av en promille av all
>> bensinen som brukes,
>
> Det ser ut til at "en bitteliten br�kdel av en promille" er 0,12%,
> eller at "en bitteliten br�kdel" = 1,2 ;-)
J�je meg. Takk for opplysningen.
Ved bruk av "Ved pumpen"-teknologi vil verdien av den gjenvunne
bensinen gå til stasjonseier. Et slikt system kan gjenvinne rundt
0,12 % av det omsatte volumet som kan fylles direkte tilbake på
bilen. Med dagens system for innkreving av moms og avgifter vil hele
inntekten av salget av den gjenvunne bensindampen gå til
stasjonseier. En bensinstasjon med en årlig omsetning på for
eksempel 3000 m³ bensin kan tjene rundt 40 000 kr årlig på
gjenvinningen av bensindamp. Kostnaden for installering vil ligge
rundt 300 000 kr.
Med andre ord: en bensinstasjon med en årlig omsetning på for eksempel
3000 m³ bensin kan svindle sine kunder for rundt 40 000 kr årlig ved å
selge dem den samme bensinen to ganger. Bensinen som blir gjenvunnet er
jo allerede kjøpt og betalt av kunden! Hvis systemet putter denne
bensinen i kundens tank *taper* bensinstasjonen penger ved at hver kunde
kjøper ca. 0,5 dl mindre bensin per 40 fylte liter; bensinstasjonen kan
bare tjene på det hvis de i stedet putter den tilbake i sin egen tank og
selger den på nytt til neste kunde.
tja... slik det er i dag, dumpar vi denne dampen i atmosfæren.
Med tala frå lenkja vert investeringa lik inntekta frå 7,5 år. Dei som
gidd, kan rekne ut nedbetalingstid med ei høveleg rente. Det nærmar seg
kanskje levetida for utstyret - og då ville bensinstasjonen kome ut om
lag i null; miljøet ville verte betre både for den som fyller og for oss
andre, og ein ville spare på ein resurs.
Det er en helt annen sak.
nei.. det er grunnen (ein av grunnane iallfall) til at ein vil
installere attvinningsutstyret.
Det er fremdeles en helt annen sak.
Det ble presentert et økonomisk argument, og jeg reagerte på at det
økonomiske argumentet i praksis er oppfordring til å svindle kundene.
Eh - Nei - det er nøyaktig den samme saken.
Har De slått hodet Deres mot noe svært hardt i det siste ?
Nei - ikkje "argument", men som ein verknad.
"Saka" er å reduseree utslepp av flyktige hydrokarbon (inkl. benzen, som
er nemnt særskilt), og derved redusere m.a. bakkenært ozon - ifl.
innleiinga til direktivet.
> og jeg opplever at tankpistolen mener tanken er full etter to
> sekunder.
Det gjør jeg også, men bare dersom jeg stikker tankpistolen så langt
ned i åpningen som det er mulig å komme.
> Derfor må jeg tanke med en fart på ca 2-3 desiliter i
> sekundet.
Jeg klarer altså full fart, såfremt pistolen ikke er helt inne.
SA
--
Stein Arild Strømme
> Jon Haugsand <jon...@ifi.uio.no> writes:
>
>> og jeg opplever at tankpistolen mener tanken er full etter to
>> sekunder.
Jeg og, men f�rst og fremst med sm�biler. Det ser ut til at st�rre biler
ofte har et rettere og lengre r�r ned til tanken.
> Det gj�r jeg ogs�, men bare dersom jeg stikker tankpistolen s� langt
> ned i �pningen som det er mulig � komme.
>
>> Derfor m� jeg tanke med en fart p� ca 2-3 desiliter i
>> sekundet.
>
> Jeg klarer alts� full fart, s�fremt pistolen ikke er helt inne.
I noen tilfeller har jeg opplevd at man ogs� m� holde pistolen i en
bestemt vinkel. Veldig plagsomt n�r p�fyllingshullet er for lavt til at
jeg kan st� oppreist og holde i pistolen. Jeg har for �vrig ikke opplevd
problemet i s�rlig grad med amerikanske bensinpumper, som jeg bruker for
tiden. Og her kan pistolh�ndtaket l�ses, s� man slipper � holde i det en
gang.