Hvor fort roterer jorden i ant. kilometer i timen?
Helge Aspevik
kilometer i timen jorden roterer i
timen. Har fått denne besvarelsen i
miles pr. hour, men kan noen si meg hva
dette blir i kilometer:
"The diameter of the earth and divided
that by 24 and found
that the earth rotates at
165.14080417mph and of course 1 mpd
(mile per
day)."
Helge
--
Aspevik`s continental drift theory:
http://home.c2i.net/w-240251/
Jon Haugsand
> Har prøvd å finne ut hvor mangen
> kilometer i timen jorden roterer i
> timen. Har fått denne besvarelsen i
> miles pr. hour, men kan noen si meg hva
> dette blir i kilometer:
>
> "The diameter of the earth and divided
> that by 24 and found
> that the earth rotates at
> 165.14080417mph and of course 1 mpd
> (mile per
> day)."
1 mile per day?
Og hvis du får vite at det er 1,609 kilometer i en mile, hvordan kan
du da regne ut riktig svar?
--
Jon Haugsand
Norsk Regnesentral, <mailto:haug...@nr.no> <http://www.nr.no/>
Tlf: 22852608/22852500, Fax: 22697660, Pb 114 Blindern, 0314 OSLO
Helge Aspevik
Da jeg regnet dette om i kilometer timen
ble resultatet helt annerledes enn hva
jeg har hørt om tidligere. Et eller
annet som ikke stemmer her? Så er det
noen som vet egentlig hvor fort jorden
går rundt dersom man står ved ekvator?
Helge
Jon Haugsand skrev i meldingen ...
Jon Haugsand
> Da jeg regnet dette om i kilometer timen
> ble resultatet helt annerledes enn hva
> jeg har hørt om tidligere. Et eller
> annet som ikke stemmer her? Så er det
> noen som vet egentlig hvor fort jorden
> går rundt dersom man står ved ekvator?
Jeg vet ikke hvor nøyaktig du vil ha det, men en første tilnærmelse er
å ta jordens omkrets 40000 km og dividere på 24 timer. Det skulle bli, pr
hoderegning, 1667 km/time.
Økt nøyaktighet får du ved å definere referansepunkt, ta hensyn til
jordens rotasjon rundt solen, mer nøyaktig jordomkrets, etc.
Jeg ser forresten nå at det sitatet du har er feil. Den tar
utgangspunkt i diameteren, og selv da, om du multipliserer med pi og
1,6 får jeg det ikke til å stemme.
Uansett, mitt tall stemmer bedre med sunn fornuft.
Helge Aspevik
Ja, det var faktisk nøyaktig to
kilometer mindre enn det jeg også regnet
ut selv, men det er forskjell på dette
og litt over 225 km/t eller hva jeg kom
til. Dagene er lange nok som dem er dem!
:-)
Det er litt artig å tenke på at dersom
du står på en av rotasjonsaksene så står
du i ro, men på Ekvator så går det
virkelig unna. Det er derfor rasketter
skytes ut i verdensrommet der nede i fra
for å få litt ekstra drahjelp ut i
rommet.
Helge
--
Aspevik`s continental drift theory:
http://home.c2i.net/w-240251/
Jon Haugsand skrev i meldingen ...
Kjell T Svindland
> Det er litt artig å tenke på at dersom
> du står på en av rotasjonsaksene så står
> du i ro, men på Ekvator så går det
> virkelig unna.
Heg spurte noen som hadde spilt fotball på Nordpolen om de følte seg
sentrifugert da de var der oppe, og om de fikk morsom skru på ballen,
men de hadde ikke merket noe til det. ;-)
> Det er derfor rasketter
> skytes ut i verdensrommet der nede i fra
> for å få litt ekstra drahjelp ut i
> rommet.
Men de til å skyte opp raketter på Andøya også, selv om det har hendt at
det har gått litt galt slik at russerne ble nervøse. ;-)
--
Kjell T Svindland
69°41'N, 18°58'E
http://home.sol.no/~kjellts/
Helge Aspevik
Kjell T Svindland skrev i meldingen
<1dsmsk7.12v...@svindland.ibg.u
it.no>...
>Jeg spurte noen som hadde spilt fotball
på Nordpolen om de følte seg
>sentrifugert da de var der oppe, og om
de fikk morsom skru på ballen,
>men de hadde ikke merket noe til det.
;-)
De merker det vel minst der, men de
følte gjerne en slags tiltrekning mot
ekvator der sentrifugalkraften er
størst, særlig i vinterhalvåret!:-)
>
>> Det er derfor rasketter
>> skytes ut i verdensrommet der nede i
fra
>> for å få litt ekstra drahjelp ut i
>> rommet.
>
>Men de til å skyte opp raketter på
Andøya også, selv om det har hendt at
>det har gått litt galt slik at russerne
ble nervøse. ;-)
Ja, det gjelder å følge naturlovene ser
du!
Jeg er glad Borris forsto glippen i alle
fall! Han kvakk vel litt slik at han
sølte ut en skvett Vodka i go`stolen da
han fulgte med på god avstand ved
rakettoppskytningene ved ekvator, og
plutselig fyrer de opp raketter like
utenfor "stuedøren" hans uten å gi
beskjed først! :-)
Fra spøk til revolver!
Har laget en tegning over slik jeg mente
de lettere masser beveget seg opp mot
jordens overflate på grunn av denne
sentrifugalkraften, og ble deretter til
kontinenter RUNDT Ekvator som et
resultat av en omdreiningshastighet på
disse 1667 kmt., i motsetning til
vitenskapen som mener dette må ha lagt
på TVERRE av rotasjonsretningen, og som
konkluderer med at jorden ikke kan være
særlig påvirket av denne
sentrifugalkraften. Bildet er ikke så
nøyaktig, men det var ikke enkelt å få
dette til å bli trill rundt. Det gikk en
hel natt med å lage dette bildet! Du
finner bildet øverst på siden:
http://home.c2i.net/w-240251/Nomeny.html
. Startside:
http://home.c2i.net/w-240251/
Helge
Helge Aspevik
hvor fort jorden roterer:
Lengden på ekvator:40 076,640 km
(Radius : 6378,099 km)
40 076,640 km
/ 24 timer
____________
= 1669,86 kpt. Rundet av
til 1700 kilometer i timen. ... enkelt
og greit!
=============
For å finne miles pr. hour er det bare
til å gå ut i fra at 1 mile er (engelsk)
mil (= 1609, 3 m).
Du var temmelig nære, i alle fall mye
bedre en dem svarene som kom inn i fra
sci.geo.geology der det samme spørsmålet
ble stillt, for der har "ekspertene"
virkelig rotet det til fælt ...ler! Alle
dem rare løsningene som har dukket opp i
mailen til meg, og ikke to like tall!
Dem skal gjøre det på en så avansert
måte at det hele har skjært seg
underveis! Jaja, det er nå så!
Dem tror så lite på at
sentrifugalkraften har påvirket
kontinentforflytningen og dannelsen av
kontinenter alikevel, at dem kan bare ha
det så godt!
;-)
Helge--
ystein Olsen
>40 076,640 km
>/ 24 timer
Jorden roterer paa ca 23 timer 56 minutter. 24 timer er tiden det i
snitt tar for solen aa "bevege" en runde paa himmelen. Jorden beveger
seg med forskjellig hastighet i banen rundt solen.
--
Oeystein Olsen, oeys...@astro.uio.no
http://www.astro.uio.no/~oeysteio/
Helge Aspevik
Helge
--
Aspevik`s continental drift theory:
http://home.c2i.net/w-240251/
ystein Olsen skrev i meldingen
<7itfjg$11s$1...@readme.uio.no>...
Simen Gaure
wrote:
>
> Du var temmelig nære, i alle fall mye
> bedre en dem svarene som kom inn i fra
> sci.geo.geology der det samme spørsmålet
> ble stillt, for der har "ekspertene"
> virkelig rotet det til fælt ...ler! Alle
> dem rare løsningene som har dukket opp i
> mailen til meg, og ikke to like tall!
> Dem skal gjøre det på en så avansert
> måte at det hele har skjært seg
> underveis! Jaja, det er nå så!
Jeg tok en liten titt i sci.geo.geology.
Jeg synes du fikk svært så fornuftige svar
der. Litt avhengig av hva man bruker som radius på
jorden så får man tall mellom 1660 og 1680 km/t.
(En jordradieforskjell på 1 km gir en fartsforskjell
på ca. 0.2 km/t).
Det ble også påpekt at egenrotasjonen til jorden er noen
minutter kortere enn 24 timer, og det vil også påvirke
regnestykket.
> Dem tror så lite på at
> sentrifugalkraften har påvirket
> kontinentforflytningen og dannelsen av
> kontinenter alikevel, at dem kan bare ha
> det så godt!
Kanskje de har klart å regne ut sentrifugalkreftene på kontinentene
og har funnet dem å være så små at det neppe kan ha hatt vesentlig
innvirkning?
Forresten. Hvis det er slik at jordens rotasjon ville samlet kontinentene
langs ekvator, hvorfor blir drivis liggende på nordpolen?
Burde ikke sentrifugalkraften (som virker nesten parallellt med
jordoverflaten der) dra all isen mot ekvator? Eller er det kanskje
andre sterkere krefter som motvirker denne bevegelsen?
--
Simen Gaure, Department of Mathematics, University of Oslo
Simen Gaure
wrote:
> Har laget en tegning over slik jeg mente
> de lettere masser beveget seg opp mot
> jordens overflate på grunn av denne
> sentrifugalkraften, og ble deretter til
> kontinenter RUNDT Ekvator som et
> resultat av en omdreiningshastighet på
> disse 1667 kmt.,
Jeg har en sønn på tre år.
Han leker med bøtte. Og vann og sand. Av og til fyller
han bøtten sin med vann og drysser noen sandkorn nedi.
Så rører han rundt og håper på at det skal bli kake til
pappa. Disse sandkornene ligger altså oppi vannet som snurrer
rundt. Sandkornene snurrer også rundt, sammen med vannet.
Men i motsetning til det du skulle tro, så samler sandkornene
seg i midten av bøtten. Der de blir liggende mer eller mindre
stille. De blir ikke slengt ut mot kanten av bøtten av
sentrifugalkraften. Det må vel være fordi det er andre
krefter som er sterkere det, skulle jeg tro.
Kanskje er det ikke utenkelig at det på en snurrende flytende
jordklode finnes krefter som meget vel kan være sterkere
enn sentrifugalkraften. Fluidmekanikk er ikke alltid helt rett frem.
Jon Haugsand
> Forresten. Hvis det er slik at jordens rotasjon ville samlet kontinentene
> langs ekvator, hvorfor blir drivis liggende på nordpolen?
> Burde ikke sentrifugalkraften (som virker nesten parallellt med
> jordoverflaten der) dra all isen mot ekvator? Eller er det kanskje
> andre sterkere krefter som motvirker denne bevegelsen?
Jeg trodde det var slik at overflaten til en roterende plastisk masse
former seg slik at gravitasjonskraften pluss sentrifugal"kraften"
blir en vektor ortogonalt på overflaten. Dermed er det ingen krefter
som drar i noen retninger.
Jeg tror dette er en forenkling, f.eks. vil bevegende legemer oppleve
krefter (coriolis).
Simen Gaure
<haug...@castor.nr.no> wrote:
> * Simen Gaure
> > Forresten. Hvis det er slik at jordens rotasjon ville samlet kontinentene
> > langs ekvator, hvorfor blir drivis liggende på nordpolen?
> > Burde ikke sentrifugalkraften (som virker nesten parallellt med
> > jordoverflaten der) dra all isen mot ekvator? Eller er det kanskje
> > andre sterkere krefter som motvirker denne bevegelsen?
>
> Jeg trodde det var slik at overflaten til en roterende plastisk masse
> former seg slik at gravitasjonskraften pluss sentrifugal"kraften"
> blir en vektor ortogonalt på overflaten. Dermed er det ingen krefter
> som drar i noen retninger.
Ikke vet jeg. Men ved nordpolen er rotasjonsaksen nesten
vinkelrett på overflaten, og sentrifutilkraften virker vel
vinkelrett på rotasjonsaksen, så nesten parallellt med overflaten.
Hvis Helges teori om at sentrifugalkraften vil samle flytende
objekter langs ekvater er riktig, så burde sannelig
nordpolisen reise dit også. Hvis det da ikke er noen som holder den igjen.
Christian Skaug
> Forresten. Hvis det er slik at jordens rotasjon ville samlet kontinentene
> langs ekvator, hvorfor blir drivis liggende på nordpolen?
> Burde ikke sentrifugalkraften (som virker nesten parallellt med
> jordoverflaten der) dra all isen mot ekvator? Eller er det kanskje
> andre sterkere krefter som motvirker denne bevegelsen?
Med unntak av Barents-området ligger stort sett kontinentene i veien
for drivisen. Når isen legger seg helt inntil f eks det russiske
fastlandet kommer den simpelthen ikke lenger sør. Men isen dannes
stort sett lokalt, og sentrifugalkraften ville neppe brakt den nordfra
til ekvator uansett.
I Barentshavet er det en viss fluks av is ut og inn av Nordishavet,
men det skyldes sesongvariasjoner i vinden, som er den helt dominerende
kraften [1]. Hvis sentrifugalkraften spilte en vesentlig rolle, burde
man kunne observere drivis i Norskehavet. Imidlertid går den sjelden
mye lenger sør enn Bjørnøya [2].
Christian Skaug
[1] Løset, Shkhinek, Høyland; Ice Physics and Mechanics; NTNU, 1998.
[2] Vinje; Drift, Composition, Morphology and Distribution of Sea Ice
Fields in the Barents Sea. Norsk Polarinstitutt, 1985.
Bård Uri Jensen
>* Helge Aspevik
>> kilometer i timen jorden roterer i
>> timen. Har fått denne besvarelsen i
>> miles pr. hour, men kan noen si meg hva
>> dette blir i kilometer:
>Og hvis du får vite at det er 1,609 kilometer i en mile, hvordan kan
>du da regne ut riktig svar?
>
>Jon Haugsand
> Norsk Regnesentral,
Ja, dette høres ut som en sak for Regnesentralen! 8-D
Bård.
Helge Aspevik
--
Aspevik`s continental drift theory:
http://home.c2i.net/w-240251/
Simen Gaure skrev i meldingen ...
>In article
<7itcom$qri$1...@romeo.dax.net>, "Helge
Aspevik" <asp...@c2i.net>
>wrote:
>Jeg tok en liten titt i
sci.geo.geology.
>Jeg synes du fikk svært så fornuftige
svar
>der. Litt avhengig av hva man bruker
som radius på
>jorden så får man tall mellom 1660 og
1680 km/t.
>(En jordradieforskjell på 1 km gir en
fartsforskjell
> på ca. 0.2 km/t).
>Det ble også påpekt at egenrotasjonen
til jorden er noen
>minutter kortere enn 24 timer, og det
vil også påvirke
>regnestykket.
Det er riktig det du sier her, Sorry..
min feil!!! Ekvators lengde rundt jorden
som er 40 076,640 km. Denne distansen er
det jordrotasjonen tilbakelegger på 23
timer og 56 minutter. Dvs. 1436 minutter
=27.9 km. pr minutt * 60 min. = 1674,51
km/t. eller 1040,49 miles pr. h. Var
ikke klar over at jordrotasjonen regnes
ut i fra 23 timer og 56 minutter, men nå
vet jeg det. Da blir ikke svarene så
verst alikevel bortsett fra ett som jeg
fikk på mailen ikke ligner noenting, men
det er menneskelig å regne litt galt av
og til. Han var vel like dårlig å regne
som meg selv...ler!
>
>> Dem tror så lite på at
>> sentrifugalkraften har påvirket
>> kontinentforflytningen og dannelsen
av
>> kontinenter alikevel, at dem kan bare
ha
>> det så godt!
>
>Kanskje de har klart å regne ut
sentrifugalkreftene på kontinentene
>og har funnet dem å være så små at det
neppe kan ha hatt vesentlig
>innvirkning?
Ja, riktig! I dag ja...eller egentlig
nei....! Men hva med den gang
jordskorpen var vesentlig tynnere en i
dag på grunn av nedkjølingsprosessen, og
hvorfor peker alle driftsretningene til
kontinentene mot ekvator i dag? Det er
tydelig at kontinentene påvirkes av
sentrifugalkraften i dag også.
Landplatene er også vesentlig lettere
masse enn havplatene og den gang jorden
var en flytende masse så ville de
lettere massene nødvendigvis søke opp
mot jordens overflate og legge seg i
området der sentrifgalkraften er størst,
nemlig ved ekvator og ikke fra pol til
pol slik vitenskapen har kommet fram til
i dag. Jeg vil våge å gå så langt å
påstå at jordskjelv er forårsaket av
kontinentenes søken mot punktet der
sentrifugalkraften er størst også.
Platene søker ut mot Ekvator og det blir
litt "skurring"i mellom kontentalplatene
i det dem beveger seg ulikt med
hverandre.
>
>Forresten. Hvis det er slik at jordens
rotasjon ville samlet kontinentene
>langs ekvator, hvorfor blir drivis
liggende på nordpolen?
>Burde ikke sentrifugalkraften (som
virker nesten parallellt med
>jordoverflaten der) dra all isen mot
ekvator? Eller er det kanskje
>andre sterkere krefter som motvirker
denne bevegelsen?
Klart andre krefter virker også inn, men
alikevel er sentrifugalkraften minst ved
rotasjonsaksen. Derfor ligger drivisen
på polene ...nesten... i ro, og alt
spiller inn her..strømforhold, osv....
Dette kan man se bedre på Antarktis som
har lagt seg til ro på den sydlige
rotasonsakse i forhold til min modell.
S.Amerika peker også ned mot dette
punktet og ligger derfor også ganske i
ro. Afrika har passert dette punktet og
har søkt opp mot ekvator, og dermed har
dannet disse enorme fjellkjedene i
Eurasia sammen med India og Australia,
da dem også drev mot Ekvator. Hva skulle
ellers ha laget de enorme fjellkjedene
på dette kontinentet og dem enorme
bassengene (gropene) i havbunnen i
stillehavet ved Asia? På Wegeners
illustrasjoner
http://pubs.usgs.gov/publications/text/h
istorical.html ser vi at Afrika mer
eller mindre har lagt der det ligger i
dag siden "tidenes morgen", og har bl.a.
Afrika dannet disse fjellkjedene i
Eurasia så MÅ dette kontinentet ha lagt
lenger vekk for å kunne dytte
tilsrekkelig med havplater ned i
mantelen under kontinentet! Det er
desuten bare en del av de smeltede
havplatene (Tja...akkurat som toppen av
et isjell der ca. 9/10 deler ligger
under vann) som viser seg igjen i form
av fjellkjeder. Resten blander seg opp
med mantelen under smelting. I alle fall
må det ha kommet enorme mengder med
havplater under Euroasia og i alle fall
ikke ved at Afrika bort i mot har lagt i
ro. Har prøvd å finne et kart inne på
nettet som tydelig viser terrenget i
Europa/Asia i farger slik som enkelte
Atlas kart gjør, men det har jeg ikke
greid.Ved å studere dette så ser man
hvor enorme disse fjellkjedene er i
forhold til andre rundt omkring i
verden. Det er også litt viktig å se på
fjellene nordover i Eurasia også.
Helge
Helge Aspevik
å regne for første gang på lange tider,
og det var faktisk litt herlig å få
herse litt med dem små grå som lå og sov
borte i en krok for seg selv. Enda
vanskeligere var det at jeg hadde en
masse med tall fra før som distraherte
meg enormt, så jeg måtte sette meg ned å
finne fram litt fakta her. Men blir jeg
tilbudt jobb i Norsk Regnesentral så
skriker jeg og river av meg dem få
hårtustene jeg har igjen for matematikk
er ikke akkurat min sterkeste side.
Helge
--
Aspevik`s continental drift theory:
http://home.c2i.net/w-240251/
Bård Uri Jensen skrev i meldingen
<7itr56$n18$1...@bone.globalone.no>...
Simen Gaure
wrote:
>
> alikevel er sentrifugalkraften minst ved
> rotasjonsaksen. Derfor ligger drivisen
> på polene ...nesten... i ro, og alt
> spiller inn her..strømforhold, osv....
> Dette kan man se bedre på Antarktis som
> har lagt seg til ro på den sydlige
> rotasonsakse i forhold til min modell.
Strømforhold ja.
Er det ikke tenkelig, endog høyst sannsynlig, at
strømninger spilte en vel så stor rolle
da kontinentene fløt friere rundt enn idag?
Hvis kontinentene ble dratt mot ekvator av
sentrifugalkraften, så bør vel tilsvarende
overflatestrømmer i havene gå mot
ekvator. (Sentrifugalkraften er jo større på
havoverflaten enn i dybden) Gjør de det?
Dette er bare et forsøk på å så litt tvil om
sentrifugalforklaringen. En roterende kule av
flytende guffe med varierende tetthet og viskositet
har nødvendigvis en del strømninger. Disse
strømningene kan meget vel overgå sentrifugalkraften,
spesielt når sentrifugalkraften er så forsvinnende liten
som på jorden.
Helge Aspevik
Simen Gaure skrev i meldingen ...
>In article <7its9k$eic$1...@romeo.dax.net>, "Helge
Aspevik" <asp...@c2i.net>
>Dette er bare et forsøk på å så litt tvil om
>sentrifugalforklaringen. En roterende kule av
>flytende guffe med varierende tetthet og viskositet
>har nødvendigvis en del strømninger. Disse
>strømningene kan meget vel overgå sentrifugalkraften,
>spesielt når sentrifugalkraften er så forsvinnende
liten
>som på Jorden.
Flott Simen! Jeg setter stor pris på litt motstand
slik at jeg kan få teste ut denne teorien litt! Hadde
jeg plutselig fått medhold alle veier, så hadde jeg
ikke forstått noenting :-)
Vel, da skal vi se på dem andre planetene i
verdensrommet. Dem har en ting tilfelles og det er at
dem buler ut ved Ekvator og er flatklemt ved polene.
Hva betyr det?
Massen inne i jorden søker ut mot det punkt der
sentrifugalkraften er størst på grunn av jJordens
rotasjon og man får denne formen som ikke er helt
rund.
Den samme formen har jo jorden også, og hadde ikke
denne sentrifugalkraften eksistert som desverre alt
for mangen vil ha det til, så hadde Jorden vært trill
rund som en bowlingkule uten denne bulen ved Ekvator.
Jeg er gjerne mottagelig for andre forklaringer på
hvorfor planetene buler ut ved ekvator og samtidig er
trykket litt sammen ved polene, det ville i alle fall
bli den forklaringen som best ville beskrive hvorfor
jeg får kontinentene til å dukke opp langs Ekvator.
Desverreer jeg stygt redd for at denne bulen på
planetene er et emne som havner under teppet i mangel
på en bedre forklaring. Ellers må man bare akseptere
at dersom Jorden en gang var en flytende masse så
ville de lettere stoffene bli presset ut mot denne
bulen.
Etterhvert som avkjølingsprosessen foregikk ville det
ha blitt et belte av landområder rundt jordens midte.
You see?
Mvh.
Simen Gaure
wrote:
>
> slik at jeg kan få teste ut denne teorien litt! Hadde
> jeg plutselig fått medhold alle veier, så hadde jeg
> ikke forstått noenting :-)
>
> Vel, da skal vi se på dem andre planetene i
> verdensrommet. Dem har en ting tilfelles og det er at
> dem buler ut ved Ekvator og er flatklemt ved polene.
> Hva betyr det?
>
> Massen inne i jorden søker ut mot det punkt der
> sentrifugalkraften er størst på grunn av jJordens
> rotasjon og man får denne formen som ikke er helt
> rund.
>
> Den samme formen har jo jorden også, og hadde ikke
> denne sentrifugalkraften eksistert som desverre alt
> for mangen vil ha det til, så hadde Jorden vært trill
> rund som en bowlingkule uten denne bulen ved Ekvator.
Joda, jeg er med på at flattrykningen
sannsynligvis skyldes sentrifugalkraften.
I en homogen guffe (dvs. uten klumper av noe slag)
vil det typisk føre til en jevn flattrykning (eller buling rundt
ekvator om vi vil.)
Men hva når det er strømninger og turbulens i guffa?
Vil ikke det dytte ting rundt omkring, selv om formen på
guffa i og for seg ikke endrer seg?
Slipper du en trebit i en stri elv blir den dyttet hit og
dit og opp og ned, men formen på overflaten av elven er
stort sett uendret (ihvertfall i litt stor skala.)
Hvorfor går ikke overflatehavstrømmer mot ekvator?
Hvorfor dro sentrifugalkraften kontinentene mot ekvator, mens
havstrømmene ikke går mot ekvator? De går jo både hit og dit?
Hva er den prinsipielle forskjellen på havet og guffa som
kontinentene drev(driver) rundt i som gjør at sentrifugalkraften
får overtaket i det ene tilfellet men ikke i det andre?
Helge Aspevik
Simen Gaure skrev i meldingen ...
Dette var ord i gave til meg!Da har vi alstså en
sentrifugalkraft som påvirker Jorden, ikke sant?
Det vil også si at den lettere massen i jorden også
kan ha blitt presset opp til overflaten siden den
indre massen gjorde det? Den øvre massen er jo en
forsettelse på den indre massen?
>I en homogen guffe (dvs. uten klumper av noe slag)
>vil det typisk føre til en jevn flattrykning (eller
buling rundt
>ekvator om vi vil.)
>Men hva når det er strømninger og turbulens i guffa?
>Vil ikke det dytte ting rundt omkring, selv om formen
på
>guffa i og for seg ikke endrer seg?
Jeg ser veldig godt poenget ditt her!
Det hele er påvirkning av krefter der dem største
kreftene påvirker mest.
Det kan minne om akkurat det samme som å gå rundt
omkring i en buss i jevn fart, er farten jevn og fin
og retningen fast så merker du så og si ingenting.
Straks den bremser, tar en sving eller gir gass så er
det virkelig ubehagelig å gå rund i bussen.
La oss si det at du valser rundt på bussen med en
gullfisk i en vannbolle, så vil den ikke bli presset
opp til siden i gullfiskebollen i en sving, men forbli
der den er selv om innholdet i bollen "sentrifugeres"
ut med alle andre løse gjenstander i bussen.
Men hvorfor det er slik greier jeg ikke å svare på i
og med at jeg ikke er ekspert i fysikk, og jeg tror
det er så utrolige mengder med faktorer å ta hensyn
til at jeg regelrett ikke våger meg ut på glattisen.
Det eneste jeg kan gjøre er å fastslå at jorden må ha
en sentrifugalkraft som påvirker Jorden ut i fra at
planetene tydlig viser at massen "presses" ut ved
Ekvator, og dermed er det naturlig at det også en gang
har vært flytende masse fra jorden indre som har
dannet kontinentene rundt kloden også.
Denne sammenhengende landmassen rundt Ekvator består
av to større deler, og dem vil legge seg på hver side
av Jorden i et symetrisk mønster sammenlignet med den
vanlige kontenetaldriften der alt ligger på en side av
kloden.
Har du noen gang lempet vasketøyet i
sentrifugen på vaskemaskinen, og alt har havnet bare
på den ene siden av sentrifugen?
Som "hjemmeværende husmor" så har jeg etter hvert
forstått at noe blir galt dersom jeg gjør det.
Stort sett alt i naturen har en egen evne til å bli
symetrisk fra naturens egen side.
Den ene halvdelen av deg er ganske lik den andre
halvdelen av deg dersom du trekker en tenkt linje fra
midt i pannen og ned til...ja! :-)
Slik er det meste laget uansett hvor du snur deg.
Hadde sett fælt ut om du måtte hoppe rundt med begge
armene på en side av kroppen og med begge øynene på
samme side av nesen eller med munnen under det ene
øret!
Slik ser jeg nesten på Alfred Wegeners teori der alt
ligger samlet på den ene siden av kloden,
mens det i min modell ligger pent og pyntelig rundt
ekvator i et symetrisk mønster.
Dette passer med retningen til denne bulende planeten,
og i mine øyne er det større mulighet for dette enn at
denne massen skulle flyte opp og samle seg fra pol til
pol på tverre av den bulen som Jorden har.
Vet ikke om du helt ser hva jeg prøver å illustrere
her?
>Slipper du en trebit i en stri elv blir den dyttet
hit og
>dit og opp og ned, men formen på overflaten av elven
er
>stort sett uendret (ihvertfall i litt stor skala.)
>
>Hvorfor går ikke overflatehavstrømmer mot ekvator?
Nei, og hvorfor fòr ikke gullfisken i veggen på
gullfisk-bollen da bussen svingte?
>Hvorfor dro sentrifugalkraften kontinentene mot
Ekvator, mens
>havstrømmene ikke går mot Ekvator? De går jo både
hit og dit?
>Hva er den prinsipielle forskjellen på havet og guffa
som
>kontinentene drev(driver) rundt i som gjør at
sentrifugalkraften
>får overtaket i det ene tilfellet men ikke i det
andre?
Nei, jeg har ikke greie på havstrømmer og slikt, så
her kan jeg nok ikke svare deg, men en med
fysikk-bakgrunn klarer vel dette ti ganger bedre enn
meg så her må jeg nok overlate rattet til en sådan en.
Men tankene dine er langt i fra dumme, så dette er
verdt et veloverveid og godt begrunnet svar. Hadde
faktisk vært artig med litt kunnskap om dette også.
Egil J.M. Jahnsen
>Hvorfor går ikke overflatehavstrømmer mot ekvator?
Dette er helt utenfor mitt felt, men likevel...
Om det så skulle være at rotasjonen forårsaker en utbulning
ved ekvator så ville vel dette forårsake at hav-vannet deretter
ville renne i "utforbakke" ned mot polene da. Eller?
ystein Olsen
>>> Massen inne i jorden søker ut mot det punkt der
>>> sentrifugalkraften er størst på grunn av jJordens
>>> rotasjon og man får denne formen som ikke er helt
>>> rund.
>>>
>>> Den samme formen har jo jorden også, og hadde ikke
>>> denne sentrifugalkraften eksistert som desverre alt
>>> for mangen vil ha det til, så hadde Jorden vært
>trill
>>> rund som en bowlingkule uten denne bulen ved
>Ekvator.
>>
>>Joda, jeg er med på at flattrykningen
>>sannsynligvis skyldes sentrifugalkraften.
>Dette var ord i gave til meg!Da har vi alstså en
>sentrifugalkraft som påvirker Jorden, ikke sant?
>Det vil også si at den lettere massen i jorden også
>kan ha blitt presset opp til overflaten siden den
>indre massen gjorde det? Den øvre massen er jo en
>forsettelse på den indre massen?
La oss foerst se bort i fra at jorda roterer og la oss betrakte som
flytende. Noe vi regner med at jorda var i veldig tidlige tider. Er
det ikke naturlig at tyngre/tettere stoffer synker ned? Rett og slett
oppdrift boer medfoere at lettere stoffer legger seg ytterst.
Jorden roterer. Dette fungerer omtrent som en sentrifuge. Saa vidt jeg
husker fra 3KJ var at naar vi skulle skille ut stoffer i et
reagensroer saa brukte vi ofte en sentrifuge. Da la de tyngste
stoffene seg i bunnen. Er det noen kjemiker i lokalet som kan bekrefte eller
avkrefte dette? Hvis jeg tar soelevann og legger i en boette. Jeg tar
boetta i hendene og begynner aa gaa rundt meg selv. Naar jeg stopper
saa forventer jeg at det har lagt seg mye slam i baann av
boetta. Soelevannet burde skille seg litt.
Det at jorden roterer boer ikke medfoere at
lette stoffer driver ut, men at tyngre stoffer gjoer det. Saa en har
to motvirkende prosesser.
Selv om jorden roterer fort saa er ikke akselrasjonen paa
jordoverflaten ved ekvator p.g.a. jordrotasjonen, mer enn
V^2/r som omtrent er lik
(460m/s)^2/6400 000m=0.03m/s^2.
Dette sammeliknet med tyngdens akselrasjon paa ca 9.81 m/s er fryktelig
lite.
Helge Aspevik
forsvinner ikke ut i Nordsjøen for det! Uansett er det
ikke til å komme bort i fra at jorden buler ut ved
Ekvator og er mer sammenpresset ved polene, slik dem
andre planetene er også, uten at dette spiller noen
særlig rolle for havet her på denne planeten virker
det som.
Helge
Aspevik`s continental drift theory:
http://home.c2i.net/w-240251/
Egil J.M. Jahnsen skrev i meldingen
<3Wx43.354$Rz4....@news1.online.no>...
Helge Aspevik
En litt gøyal en!
Snakket med en kar her som var interesert i norrønsk
mytologi.
Synes den var litt artig så jeg skal fortelle litt om
dette her.
Han mente det i form av oveleveringer gjennom
generasjoner ble fortalt om et kontinent som snodde
seg rundt jordens midte (ekvator?) og at het
"Miðgarðr", dvs. Midgard.
Midgard var jordskivens midtre del, der menneskene og
gudene bodde; omgitt av havet på begge sider.
Midgardsormen, i norrøn mytologi er et havuhyre som
slynger seg om jordens midte, og kan være en slags
beskrivelse av kontinentene som engang lå samlet rundt
Jordens midte.
Dette er et bilde som de "gamle" hadde av jordens
utseende, og som vi i dag ikke har den samme
kunnskapen om lenger i følge denne mannen.
Etter mitt syn så synes jeg at denne var såpass god at
jeg tok vare på den, for hvem vet!?
Kjell T Svindland
> On Mon, 31 May 1999 15:30:03 +0200, Simen Gaure wrote:
>
> >Hvorfor går ikke overflatehavstrømmer mot ekvator?
>
> Dette er helt utenfor mitt felt, men likevel...
> Om det så skulle være at rotasjonen forårsaker en utbulning
> ved ekvator så ville vel dette forårsake at hav-vannet deretter
> ville renne i "utforbakke" ned mot polene da. Eller?
Det høres høyst rimelig ut. Men ellers er vel vindens påvirkning på
havoverflata en viktig faktor for å kontrollere havstrømmer og isdrift i
polare områder - altså må man ta i betraktning hvordan sentrifugal/
sentripetal- og corioliskrefter virker på atmosfæren, og ikke bare på
jordkloden, når man diskuterer havstrømmer i sammenheng med
jordrotasjon.
Kjell T Svindland
> [Simen Gaure]
>
> > Forresten. Hvis det er slik at jordens rotasjon ville samlet kontinentene
> > langs ekvator, hvorfor blir drivis liggende på nordpolen?
Den driver over polen med den transpolare strømmen (Transpolar Drift) og
spyttes ut hjennom Framstredet (mellom Svalbard og Grønland), og følger
en kald strøm på vestsiden av Atlanteren til den smelter. Jo større
isklumper, jo lenger sør kommer de, og i verste fall senker de skip som
Titanic.
> > Burde ikke sentrifugalkraften (som virker nesten parallellt med
> > jordoverflaten der) dra all isen mot ekvator? Eller er det kanskje
> > andre sterkere krefter som motvirker denne bevegelsen?
Isen driver med havstrømmer, som igjen styres av bl.a. vind. Spørsmålet
blir da hvilke krefter som styrer vinden. Noen metorologer her?
> Med unntak av Barents-området ligger stort sett kontinentene i veien
> for drivisen. Når isen legger seg helt inntil f eks det russiske
> fastlandet kommer den simpelthen ikke lenger sør. Men isen dannes
> stort sett lokalt, og sentrifugalkraften ville neppe brakt den nordfra
> til ekvator uansett.
Christian Skaug <csk...@math.ntnu.no> wrote:
> I Barentshavet er det en viss fluks av is ut og inn av Nordishavet,
> men det skyldes sesongvariasjoner i vinden, som er den helt dominerende
> kraften [1]. Hvis sentrifugalkraften spilte en vesentlig rolle, burde
> man kunne observere drivis i Norskehavet. Imidlertid går den sjelden
> mye lenger sør enn Bjørnøya [2].
På østsiden av Atlanteren, ja. Der påvirker den nordgående varme
atlantiske strømmen ("golfstrømmen") isgrensen, mens på Grønlandssiden
hvor man ikke har noen nordgående varm strøm men derimot har en kald
sørgående strøm med kaldt vann fra Polhavet, går drivisgrensen mye
lenger sør enn på vår side.
(Jeg har med vilje unnlatt å nevne dypvannsdannelsen i nord-Atlanteren,
for å ikke gjøre innlegget for langt og komplisert.)
Kjell T Svindland
> En litt gøyal en!
>
> Snakket med en kar her som var interesert i norrønsk
> mytologi.
> Synes den var litt artig så jeg skal fortelle litt om
> dette her.
> Han mente det i form av oveleveringer gjennom
> generasjoner ble fortalt om et kontinent som snodde
> seg rundt jordens midte (ekvator?) og at het
> "Miðgarðr", dvs. Midgard.
Interessant teori at Midgard skulle være langs ekvator, men jordens
midte på den tid var vel for ethvert folk der man selv bodde. Jordas
kuleform og begrep som poler og ekvator var neppe kjent? ;-)
Helge Aspevik
Kjell T Svindland skrev i meldingen
<1dsokhj.1m9...@svindland.ibg.uit.no>...
>Helge Aspevik <asp...@c2i.net> wrote:
>
>> En litt gøyal en!
>>
>> Snakket med en kar her som var interesert i
norrønsk
>> mytologi.
>> Synes den var litt artig så jeg skal fortelle litt
om
>> dette her.
>> Han mente det i form av oveleveringer gjennom
>> generasjoner ble fortalt om et kontinent som snodde
>> seg rundt jordens midte (ekvator?) og at het
>> "Miðgarðr", dvs. Midgard.
>
>Interessant teori at Midgard skulle være langs
ekvator, men jordens
>midte på den tid var vel for ethvert folk der man
selv bodde. Jordas
>kuleform og begrep som poler og ekvator var neppe
kjent? ;-)
Vet det, men det er jo dem som påstår at det er funnet
hulemalerier fra den tid vi gikk rundt med klubbe
hårete og fæl på kvinnfolkjakt kun iført en skinnfille
rundt snurrebassen. Disse hulemaleriene var inntegnet
med nøyaktige detaljer av solsystem og fordeling av
planetene. Det var Daniken som skrev om dette i en bok
og la frem bilder av dette. Hadde disse huleboerne
peiling da, dersom ikke noen utenomgjordiske fortalte
dem hvordan dette så ut og lærte dem dette :-).
Disse huleboerne visste knapt nok at jorden var flat
også....ler!
Inkaene hadde også en enorm kunnskap om solsystemet,
og dem hadde heller ikke kjøretøy til å komme seg ut i
verdensrommet for det jeg vet.
Som en sa til meg en gang: -"Vi er ikke på vei ned i
fra trærne slik vitenskapen mener, men på vei opp i
dem!". Kanskje vi hadde bedre peiling før i "gamle
dager"?
Nei, for å være ærlig så synes jeg bare historien var
artig, og har mangen ganger gått å tenkt på den for
meg selv. Hvor opprinnelsen til dette Norrønske
mytologi-greiene kommer fra aner jeg ikke, men tanken
var jo artig, ikke sant!
Helge
Eivind
>Vel, da skal vi se på dem andre planetene i verdensrommet. Dem har en
>ting tilfelles og det er at dem buler ut ved Ekvator og er flatklemt
>ved polene. Hva betyr det?
Det betyr vel at dei har ei form gitt ved likevekt mellom gravitasjonen
(som vil forsøke å gjere planeten kulerund) og sentrifugalkrafta (som
vil forsøke å gjere planeten til ei pannekake, og rive den i bitar)
Gravitasjonen er langt sterkare, så planetar lignar mykje meir på kuler
enn på pannekaker. Dog vil nok planetar som roterar raskare være
flatare.
>Den samme formen har jo jorden også, og hadde ikke denne
>sentrifugalkraften eksistert som desverre alt for mangen vil ha det
>til, så hadde Jorden vært trill rund som en bowlingkule uten denne
>bulen ved Ekvator.
Dei som hevdar at sentrifugalkrafta ikkje eksisterar meiner bare at det
som eigentlig foregår er at masse har treghet. Det gir samme resultat,
og er stort sett ei språklig ueinighet, ikkje ei om fysikk.
>Desverreer jeg stygt redd for at denne bulen på planetene er et emne
>som havner under teppet i mangel på en bedre forklaring.
Tullball.
>Ellers må man bare akseptere at dersom Jorden en gang var en flytende
>masse så ville de lettere stoffene bli presset ut mot denne bulen.
Kvifor driv du og hevdar at ei sentrifuge presser dei lettare stoffa ut
mot overflata ? Det er jo bare tull. Ei sentrifuge pressar dei tyngre
stoffa utover. Når dei tyngste stoffa i jorda likevel har sunke,
skyldast det at tyngdekrafta er langt sterkare.
mvh,
Eivind
Eivind
>La oss si det at du valser rundt på bussen med en gullfisk i en
>vannbolle, så vil den ikke bli presset opp til siden i gullfiskebollen
>i en sving, men forbli der den er selv om innholdet i bollen
>"sentrifugeres" ut med alle andre løse gjenstander i bussen.
>Men hvorfor det er slik greier jeg ikke å svare på i og med at jeg
>ikke er ekspert i fysikk, og jeg tror det er så utrolige mengder med
>faktorer å ta hensyn til at jeg regelrett ikke våger meg ut på
>glattisen.
Tatt i betraktning at du i følge eigne utsagn verken er sterk i fysikk
eller mattematikk, så er kanskje ikkje det så overraskande.
Forklaringa er enkel. Ein gullfisk har, for lettast å svømme rundt,
omlag samme tettleik som vannet. Dersom du t.d. hadde ein krabbe i
vannet, som har større tettleik for å holde seg på bunn, så ville den
bli slengt ut mot kanten av bollen.
mvh,
Eivind
Tage Stabell-Kuloe
>Vel, da skal vi se på dem andre planetene i
>verdensrommet. Dem har en ting tilfelles og det er at
>dem buler ut ved Ekvator og er flatklemt ved polene.
Noen som vet hvor mye jorden faktisk "buler" ut?
>Helge
--
//// Tage Stabell-Kuloe | e-mail: Tage at ACM.org (at=@)////
/// Department of Computer Science/IMR | Phone : +47-776-44032 ///
// 9037 University of Tromsoe, Norway | Fax : +47-776-44580 //
/ "'oe' is '\o' in TeX" | URL:http://www.cs.uit.no/~tage/
Helge Aspevik
Eivind skrev i meldingen ...
On Mon, 31 May 1999, Helge Aspevik wrote:
>Vel, da skal vi se på dem andre planetene i
verdensrommet. Dem har en
>ting tilfelles og det er at dem buler ut ved Ekvator
og er flatklemt
>ved polene. Hva betyr det?
Det betyr vel at dei har ei form gitt ved likevekt
mellom gravitasjonen
(som vil forsøke å gjere planeten kulerund) og
sentrifugalkrafta (som
vil forsøke å gjere planeten til ei pannekake, og rive
den i bitar)
Gravitasjonen er langt sterkare, så planetar lignar
mykje meir på kuler
enn på pannekaker. Dog vil nok planetar som roterar
raskare være
flatare.
Er dette grunnen til at Jorden buler ut ved Ekvator og
ikke er helt rund, og uansett er denne bulen et
resultat av sentrifugalkraften, ikke sant?
>Den samme formen har jo jorden også, og hadde ikke
denne
>sentrifugalkraften eksistert som desverre alt for
mangen vil ha det
>til, så hadde Jorden vært trill rund som en
bowlingkule uten denne
>bulen ved Ekvator.
Dei som hevdar at sentrifugalkrafta ikkje eksisterar
meiner bare at det
som eigentlig foregår er at masse har treghet. Det gir
samme resultat,
og er stort sett ei språklig ueinighet, ikkje ei om
fysikk.
Ja det kan jeg nesten være enig med, men det er den
samme fysiske loven dette er underlagt uansett.
Geologer hevder Jorden ikke har sentrifugalkraft, og
sentripitalkraft og alskens krefter blir nevnt.
Fysikere som holder på med den faste Jords fysikk er
uenige og mener at geologer har å innrette seg etter
de samme fysiske lover som alle andre må gjøre. Som
enkelte gjerne husker, så var det en virkelig festelig
og heftig diskusjon om dette emnet for et år siden, og
en masse med formler ble lagt fram. Enden på visen var
at geologene gav seg og ordet sentrifugalkraft ble
brukt av dem i flere tilfeller etterpå. Men jeg tror
det er den språklige uenigheten som er størst.
>Desverreer jeg stygt redd for at denne bulen på
planetene er et emne
>som havner under teppet i mangel på en bedre
forklaring.
Tullball.
Hvordan kan da geologer fornekte at det finnes en
sentrifugalkraft som påvirker Jorden slik at massene
blir presset ut mot Ekvator slik at denne formen
oppstår, og samtidig hevde at dette skjer uten å ta i
betraktning at Jorden er påvirket av denne kraften.
Var jorden virkelig påvirket av denne kraften da
kloden kjølte ned planeten, så er det også helt
naturlig at den lettere masse i Jordens bestandeler
ville ha trukket seg opp til området der
sentrifugalkraften var størst. De selv fastslår at
kontinentene er dem letteste massene, men hvor ble det
plutselig av sentrifugalkraften?
Når dem har greid å samle kontinentene fra pol til
pol på grunnlag av Alfred Lothar Wegeners teori fra
1912, så er det klart at dem har gjort en "god" jobb,
som ikke harmonerer med denne sentrifugalkraften i det
hele tatt. Da er det best denne kraften ikke blir
nevnt så mye i den sammenheng, noe som erger dem som
har kompetanse til å utale seg om slike krefter,
nemlig fysikere!
Du finner nok denne sentrifugalkraften under teppet ja
i store deler av det geologiske miljøet!
>Ellers må man bare akseptere at dersom Jorden en gang
var en flytende
>masse så ville de lettere stoffene bli presset ut mot
denne bulen.
Kvifor driv du og hevdar at ei sentrifuge presser dei
lettare stoffa ut
mot overflata ? Det er jo bare tull. Ei sentrifuge
pressar dei tyngre
stoffa utover. Når dei tyngste stoffa i jorda likevel
har sunke,
skyldast det at tyngdekrafta er langt sterkare.
Det er dem lettere massen som danner kontinenter som
er hovedpoenget mitt og grunnlaget for den modellen
jeg har laget på hjemmesiden min.
Kvifor driv du og hevdar at ei sentrifuge presser dei
lettare stoffa ut
mot overflata ? Det er jo bare tull. Ei sentrifuge
pressar dei tyngre
stoffa utover. Når dei tyngste stoffa i jorda likevel
har sunke,
skyldast det at tyngdekrafta er langt sterkare.
Dersom du hadde en sentrifuge formet som en
gulfiskebolle og øker farten fra null og oppover, og
du har en blandet masse i denne, så ville den letteste
massen ha trukket først ut mot det punkt der
sentrifugalkraften er størst som er denne bollens
ytterpunkt.
Etterhvert som farten øker ville den tyngre massen
også ha fulgt etter, alt etter hvor stor farten er.
Jorden har denne fasongen, og forskere er enig om fra
før at kontinentplatene er mye lettere en havplatene,
og at dem tyngre stoffene finnes innover i jorden.
Det hele er snakk om forhold til hverandre.
Derfor må kontinentene ha lag i en slik formasjon.
Dette har jeg eksprimentert litt med også, og gjør du
dette også i stedet for å bare argumentere med "
tullball" når du er uenig med et eller annet, så
hadde du sikkert sett det samme du også.
Tenk deg en våt leireklump på en dreieskive... Hva er
det første som trekker vekk i fra skiven ettersom du
øker farten? Vannet på leiren eller selve klumpen?
Uansett så er det logisk at den lettere massen ville
først ha søkt ut og opp i form av kontinenter. Der
ville den ganske raskt ha blitt kjølt ned og dermed
også lettere hindre nyere og tyngre masse til å nå
fram.
New scientist har skrevet litt om denne
sentrifuglakraften og kontinentplatene:
"En slik samling kan være et resultat av
sentrifugalkraft, der av store deler av
det ytre laget av jorden har samlet seg borte i fra
polene.
("Twist of fate ,New Scientist,
2 August 1997, p 15). "
Eller...noen fysikere her?... og gjerne metrologer
som nevnt tidligere i tråden?
Helge Aspevik
Tage Stabell-Kuloe skrev i meldingen
<7iulgp$cgc$1...@news.uit.no>...
>Noen som vet hvor mye jorden faktisk "buler" ut?
Mente å nettopp ha lest i forbifarten at dette
utgjorde ca. 5-6 kilometer, men jeg kan ikke si det
helt om det var det som sto der. Noen som vet dette
eksakt?
Helge
--
Helge Aspevik
>Tage Stabell-Kuloe skrev i meldingen
><7iulgp$cgc$1...@news.uit.no>...
>
>>Noen som vet hvor mye jorden faktisk "buler" ut?
>
>Mente å nettopp ha lest i forbifarten at dette
>utgjorde ca. 5-6 kilometer, men jeg kan ikke si det
>helt om det var det som sto der. Noen som vet dette
>eksakt?
>
>Helge
Fikk inn en mail på et innlegg i aci.geo.geology fra
en mr. Greenstone her der det står blandt annet
følgende:
"I heard that the radius of Earth (or was it the
diameter?) at the equator is
about 30 km greater than at the poles, and indeed the
explanation I was
given was centrifugal force. "
En liten tanke: Synes selv dette står i forhold til at
ikke kontinentene er blitt høyere enn det dem er også!
Helge
Arne D Halvorsen
wrote:
>
>Vet det, men det er jo dem som påstår at det er funnet
>hulemalerier fra den tid vi gikk rundt med klubbe
>hårete og fæl på kvinnfolkjakt kun iført en skinnfille
>rundt snurrebassen. Disse hulemaleriene var inntegnet
>med nøyaktige detaljer av solsystem og fordeling av
>planetene. Det var Daniken som skrev om dette i en bok
>og la frem bilder av dette. Hadde disse huleboerne
>peiling da, dersom ikke noen utenomgjordiske fortalte
>dem hvordan dette så ut og lærte dem dette :-).
>Disse huleboerne visste knapt nok at jorden var flat
>også....ler!
(på nederlandsk, Wereld onder de see/ijs eller noe slikt) som påsto at
Atlantis og Antarktis var en og samme sak, og at forklaringen på
istidene var at polen og dermed nedisningsområdet hadde flyttet seg -
slik at nordpolen da lå nord i Hudson bay eller noe.
Noe av denne argumentasjonen tok utgangspunkt i gamle kart som
visstnok skal vise Antarktis slik det ville sett ut uten is.
Det så ut til at boka forsøkte å bruke vitenskaplige uttrykk til å
argumentere, men ettersom det var nederlands kunne jeg ikke vurdere
det.
Arne
ystein Olsen
Tage Stabell-Kuloe skrev i meldingen
<7iulgp$cgc$1...@news.uit.no>...
>>Noen som vet hvor mye jorden faktisk "buler" ut?
>Mente å nettopp ha lest i forbifarten at dette
>utgjorde ca. 5-6 kilometer, men jeg kan ikke si det
>helt om det var det som sto der. Noen som vet dette
>eksakt?
Fra Fundamental Astronomy(Laerebok i A111 her paa bruket)
equatorial radius: 6 378 140m
polar radius: 6 356 755m
Det kan ganske lett utledes at jorden er rotasjonssymmetrisk
ellipsoide som en foerste tilnaermelse.
ystein Olsen
>"I heard that the radius of Earth (or was it the
>diameter?) at the equator is
>about 30 km greater than at the poles, and indeed the
>explanation I was
>given was centrifugal force. "
>En liten tanke: Synes selv dette står i forhold til at
>ikke kontinentene er blitt høyere enn det dem er også!
Det som har noe aa si for hvor hoeye fjell kan bli paa en planet er
gravitasjonsfeltet paa overflaten. Sentripitalkraften paa jordas
overflate er ca dobbelt saa stor som paa Mars. Likevel saa er
forskjellen mellom polradius og ekvatorradius ca 15 km. D.v.s. bare
litt mindre enn paa Jorda. Mars er ca dobbelt saa mye
flatklemt som jorda. Dette skyldes at tyngdens akselrasjon paa
overflaten paa Mars er mindre enn paa Jorda.
Dermed, i foelge argumentasjonen, saa burde Jorden ha stoerre fjell
enn Mars. Det har den ikke. Olympus Mons paa Mars er ca 23 km hoey
hvis jeg husker rett. Det er stoerre hoeydevariasjoner paa Mars enn
paa Jorda.
Kjell T Svindland
> Apropos, så satt jeg ved siden av ei jente på bussen som leste ei bok
> (på nederlandsk, Wereld onder de see/ijs eller noe slikt) som påsto at
> Atlantis og Antarktis var en og samme sak, og at forklaringen på
> istidene var at polen og dermed nedisningsområdet hadde flyttet seg -
> slik at nordpolen da lå nord i Hudson bay eller noe.
>
> Noe av denne argumentasjonen tok utgangspunkt i gamle kart som
> visstnok skal vise Antarktis slik det ville sett ut uten is.
Denne teorien har også vært vist i et program på Discovery Channel, om
det ikke er sant, så er det i alle fall en fascinerende teori. :-)
> Det så ut til at boka forsøkte å bruke vitenskaplige uttrykk til å
> argumentere, men ettersom det var nederlands kunne jeg ikke vurdere
> det.
I Discovery-programmet ble det også hevdet at Einstein fattet interesse
for teorien, men han døde før han rakk å forske noe på den selv. Om han
roterte i sin grav da han ble tatt til inntekt for dette vet jeg ikke.
Jon Haugsand
> [Om Atlantis]
>
> Denne teorien har også vært vist i et program på Discovery Channel, om
> det ikke er sant, så er det i alle fall en fascinerende teori. :-)
>
> I Discovery-programmet ble det også hevdet at Einstein fattet interesse
> for teorien, men han døde før han rakk å forske noe på den selv. Om han
> roterte i sin grav da han ble tatt til inntekt for dette vet jeg ikke.
> ;-)
Discovery er morsom, men når de drar frem UFO-er Bermuda-triangel og
nå Atlantis får jeg fnatt. Hva er verst? Illustrert Vitenskap eller
Discovery?
--
Jon Haugsand
Norsk Regnesentral, <mailto:haug...@nr.no> <http://www.nr.no/>
Tlf: 22852608/22852500, Fax: 22697660, Pb 114 Blindern, 0314 OSLO
Simen Gaure
wrote:
>
> La oss si det at du valser rundt på bussen med en
> gullfisk i en vannbolle, så vil den ikke bli presset
> opp til siden i gullfiskebollen i en sving, men forbli
> der den er selv om innholdet i bollen "sentrifugeres"
> ut med alle andre løse gjenstander i bussen.
Men stenen som ligger i bollen blir presset ut.
Med mindre du rører hurtig i bollen, da vil andre krefter
dytte stenen inn til midten i bollen.
> Men hvorfor det er slik greier jeg ikke å svare på i
> og med at jeg ikke er ekspert i fysikk, og jeg tror
> det er så utrolige mengder med faktorer å ta hensyn
> til at jeg regelrett ikke våger meg ut på glattisen.
På glattisen er du allerede når du hevder at
sentrifugalkraften må ha samlet kontinentene langs ekvator.
>
> Har du noen gang lempet vasketøyet i
> sentrifugen på vaskemaskinen, og alt har havnet bare
> på den ene siden av sentrifugen?
Hvis jeg kjører sentrifugen rundt slik at sentrifugalkraften
blir like stor som den på jorden blir tøyet liggende
i bånn av trommelen. Hver gang.
(hastighetsendring ca. 3400 km/t på 12 timer,
dvs. ca. 2 cm/s/s; med en sentrifugediameter på 40cm blir
det ca. 3,75 omdreininger pr. minutt)
Helge Aspevik
--
Aspevik`s continental drift theory:
http://home.c2i.net/w-240251/
Simen Gaure skrev i meldingen ...
>In article <7iu8i2$pu2$1...@romeo.dax.net>, "Helge
Aspevik" <asp...@c2i.net>
>wrote:
>
>>
>> La oss si det at du valser rundt på bussen med en
>> gullfisk i en vannbolle, så vil den ikke bli
presset
>> opp til siden i gullfiskebollen i en sving, men
forbli
>> der den er selv om innholdet i bollen
"sentrifugeres"
>> ut med alle andre løse gjenstander i bussen.
>
>Men stenen som ligger i bollen blir presset ut.
>Med mindre du rører hurtig i bollen, da vil andre
krefter
>dytte stenen inn til midten i bollen.
>
>> Men hvorfor det er slik greier jeg ikke å svare på
i
>> og med at jeg ikke er ekspert i fysikk, og jeg tror
>> det er så utrolige mengder med faktorer å ta hensyn
>> til at jeg regelrett ikke våger meg ut på
glattisen.
>
>På glattisen er du allerede når du hevder at
>sentrifugalkraften må ha samlet kontinentene langs
ekvator.
Neida, se hva du selv har skrevet nedenunder!
>
>>
>> Har du noen gang lempet vasketøyet i
>> sentrifugen på vaskemaskinen, og alt har havnet
bare
>> på den ene siden av sentrifugen?
>
>Hvis jeg kjører sentrifugen rundt slik at
sentrifugalkraften
>blir like stor som den på jorden blir tøyet liggende
>i bånn av trommelen. Hver gang.
>
>(hastighetsendring ca. 3400 km/t på 12 timer,
>dvs. ca. 2 cm/s/s; med en sentrifugediameter på 40cm
blir
>det ca. 3,75 omdreininger pr. minutt)
Ja, og hvordan ville dette arte seg dersom alt i denne
sentrifugen var en flytende masse bestående av
forskjellige elemeter av veske i forskjellige
slag...og vekt? De lettere stoffene hadde før eller
siden blitt fortrengt ut til siden mens dem tyngre
stoffene hadde blitt liggende igjen, ikke sant. Du gir
meg faktisk enda større tro på dette jeg holder på med
fordi dette viser at det er nok kraft til at dem
lettere massene kan faktisk havne ytterst, men denne
kraften er ikke nok til å dra ut dem større og tyngre
massene. Kjempeflott! Rart at ikke du greier å se
dette selv enda du nettopp har forklart og beskrevet
en kjempeoppdagelse!
Helge
Kjell T Svindland
> Discovery er morsom, men når de drar frem UFO-er Bermuda-triangel og
> nå Atlantis får jeg fnatt. Hva er verst? Illustrert Vitenskap eller
> Discovery?
Deres program om Bermuda-triangelet (i alle fall det jeg har sett) er
ikke helt borte: Ut fra kartlegging av morfologi og geologi i sjø-
bunnen, antydes det at grunn gass og gasshydrater i sjøbunnen frigjøres
i forbindelse med ras, og dette kan senke skip pga. at oppdriften blir
dårlig når vannet er fullt av gassbobler. Dette er et reelt problem, som
oljevirksomheten er ganske livredd for når de borer.
Videre ble det hevdet at både skip og fly kan eksplodere dersom
gasskonsentrasjonen i lufta blir høy nok. Det siste var jeg litt
skeptisk til, man skulle tro at gassen bokstavelig talt spres for alle
vinder når den bryter havflata, og at konsentrasjonen neppe er særlig
ekspolosiv i de høyder fly går?
Simen Gaure
wrote:
>
> Ja, og hvordan ville dette arte seg dersom alt i denne
> sentrifugen var en flytende masse bestående av
> forskjellige elemeter av veske i forskjellige
> slag...og vekt? De lettere stoffene hadde før eller
> siden blitt fortrengt ut til siden mens dem tyngre
> stoffene hadde blitt liggende igjen, ikke sant.
Å, er det sånn det er!? Jeg trodde det var slik at
de tyngste stoffene ville samle seg i ytterkanten, jeg.
Jeg har tydeligvis fulgt for dårlig med i fysikktimene.
Sagt med andre ord: Hvis du setter igang en sentrifuge
med f.eks. olje og vann så vil etterhvert oljen samle seg
ytterst og vannet innerst? Slik at sentrifugen vil
spinne fortere og fortere; siden dreiemomentet bevares?
Hmm. Det har jeg aldri prøvet.
> Du gir
> meg faktisk enda større tro på dette jeg holder på med
> fordi dette viser at det er nok kraft til at dem
> lettere massene kan faktisk havne ytterst, men denne
> kraften er ikke nok til å dra ut dem større og tyngre
> massene. Kjempeflott! Rart at ikke du greier å se
> dette selv enda du nettopp har forklart og beskrevet
> en kjempeoppdagelse!
Øæh, ja. Akkurat. Jeg liker å være diskret, anonym og ukjent,
så det er fint om du lar være å kreditere meg for denne oppdagelsen.
Simen Gaure
wrote:
>
> Ja, og hvordan ville dette arte seg dersom alt i denne
> sentrifugen var en flytende masse bestående av
> forskjellige elemeter av veske i forskjellige
> slag...og vekt? De lettere stoffene hadde før eller
> siden blitt fortrengt ut til siden mens dem tyngre
> stoffene hadde blitt liggende igjen, ikke sant.
Siden du tydeligvis ikke hører på noen her på usenet når
de forteller deg at de tunge massene, heller enn de
lette, ville dras mot ekvator av sentrifugalkraften:
Hva med et sitat fra en av kildene du refererer til på hjemmesiden din:
Fra New Scientist, 2. august 1997, "The Twist of Fate" av Jeff Hecht:
Kirschvink says that this might have happened due to changes in the
distribution of mass within the Earth following the formation of
Gondwanaland 550 million years ago. "We're not sure exactly what
the changes were," he admits. But had the distribution changed,
heavier regions would have shifted towards low latitudes due to the
spin of the Earth. "Excess mass tends to go toward the equator,"
Kirschvink says.
( http://www.newscientist.com/ns/970802/ncontinents.html )
Altså, hvis sentrifugalkraften har noen effekt, så er det at tunge
regioner dras mot ekvator. Siden kontinentene er lette så er det
ikke sentrifugalkraften som har samlet dem langs ekvator, hvis de nå
altså har vært samlet der.
Helge Aspevik
Simen Gaure skrev i meldingen ...
>In article <7j0fnf$9mq$1...@romeo.dax.net>, "Helge
Aspevik" <asp...@c2i.net>
>wrote:
>
>>
>> Ja, og hvordan ville dette arte seg dersom alt i
denne
>> sentrifugen var en flytende masse bestående av
>> forskjellige elemeter av veske i forskjellige
>> slag...og vekt? De lettere stoffene hadde før eller
>> siden blitt fortrengt ut til siden mens dem tyngre
>> stoffene hadde blitt liggende igjen, ikke sant.
>
>Å, er det sånn det er!? Jeg trodde det var slik at
>de tyngste stoffene ville samle seg i ytterkanten,
jeg.
>Jeg har tydeligvis fulgt for dårlig med i
fysikktimene.
Å, er det sånn det er!? Jeg trodde det var slik at
de tyngste stoffene ville samle seg i ytterkanten,
jeg.
Jeg har tydeligvis fulgt for dårlig med i
fysikktimene.
Beklager Simen, men jeg greide bare ikke å utrykke meg
klart nok, men dette skal vi rette opp. Vi snakket om
lave rotasjonshastigheter her.
Jeg beskrev dette ut i fra at det var en selvfølge at
farten her var lav. Det er riktig det du sier at ved
tilstrkkelig nok fart så vil de tyngre massene legge
seg ytterst mot det punkt der sentrifugalkraften er
størst og den tyngre massen vil fortrenge vekk den
lettere massen slik at den blir liggende nærmere
rotasjonsaksene. Men allikevel vil den lettere massen
først søke ut mot dette punktet , og dersom ikke det
er tilstrekkelig med sentrifugalkraft nok til at dem
tyngre massene beveger seg, vil da den letteste massen
legge seg ytterst. Det hele er snakk om et forhold
mellom krefter. Inne i Jorden ville det samme ha
skjedd også takket være at to krefter ville ha virket
inn her; sentrifugalkraft og Jordens indre
tiltrekningskraft, sentripetalkraften .
Sentrifugalkraften ville ha først ha sendt de lettere
masser ut i mot Jordens ekvator, og sentripetalkraften
hadde hadde trukket ned de tyngre massene inn mot
Jordens indre.
Du hadde noe jeg likte her og det var denne
vaskemaskinsaken du sammenlignet med
Jordomdreiningen…:
“(hastighetsendring ca. 3400 km/t på 12 timer,
dvs. ca. 2 cm/s/s; med en sentrifugediameter på 40cm
blir
det ca. 3,75 omdreininger pr. minutt)”
Dette skulle vise at Jorden i større sammenheng ikke
gikk så fort rundt.
Som nevnt tidligere så brukte jeg en leire klump på et
dreiebord som eksempel, Du setter en våt leirklump opp
på dreiebrettet. Leirklumpen begynner å gå sakte
rundt, og etter hvert som farten øker så begynner
først den lettere massen å drive bort fra senter. De
tyngre massene som løs leire osv. vil ikke begynne å
trekke utover før farten blir tilstrekkelig stor nok.
Dersom farten settes til den hastighet der det akkurat
er nok kraft til å fordrive vannet, men ikke dem
tyngre massene, ja så blir det slik også. Dette er du
vel enig med går jeg ut i fra.
Slik er det med Jorden også, der farten ikke er
tilstrekkelig stor nok til at de tyngre massene får en
mulighet til å trekke ut mot Ekvator. Derfor ble dette
den lettere massen som størknet og dannet kontinentene
på denne kloden. Derfor er det geologene sier at disse
landplatene er lettere enn havplatene, og derfor antar
forskerene at de tyngre metaller som man finner på
Jorden finnes i større mengder inne i selve kloden.
Det var ikke lenge siden at det sto noe om dette i ett
eller annet vitenskapsmagasin (som jeg ikke husker
navnet på..) der forskerne regnet med at Jordens indre
inneholdt mye gull.
>
>Øæh, ja. Akkurat. Jeg liker å være diskret, anonym
og ukjent,
>så det er fint om du lar være å kreditere meg for
denne oppdagelsen.
Ler... Dette var bare en vennskapelig spøk, men du
satte faktisk griller i hodet på meg da dette stemte
godt overens med slik jeg så det! :-)
Helge
Helge Aspevik
Simen Gaure skrev i meldingen ...
>In article <7j0fnf$9mq$1...@romeo.dax.net>, "Helge
Aspevik" <asp...@c2i.net>
>wrote:
>
>>
>> Ja, og hvordan ville dette arte seg dersom alt i
denne
>> sentrifugen var en flytende masse bestående av
>> forskjellige elemeter av veske i forskjellige
>> slag...og vekt? De lettere stoffene hadde før eller
>> siden blitt fortrengt ut til siden mens dem tyngre
>> stoffene hadde blitt liggende igjen, ikke sant.
>
>Siden du tydeligvis ikke hører på noen her på usenet
når
>de forteller deg at de tunge massene, heller enn de
>lette, ville dras mot ekvator av sentrifugalkraften:
>Hva med et sitat fra en av kildene du refererer til
på hjemmesiden din:
>
>Fra New Scientist, 2. august 1997, "The Twist of
Fate" av Jeff Hecht:
>
> Kirschvink says that this might have happened
due to changes in the
> distribution of mass within the Earth following
the formation of
> Gondwanaland 550 million years ago. "We're not
sure exactly what
> the changes were," he admits. But had the
distribution changed,
> heavier regions would have shifted towards low
latitudes due to the
> spin of the Earth. "Excess mass tends to go
toward the equator,"
> Kirschvink says.
>
http://www.newscientist.com/ns/970802/ncontinents.html
)
>
>Altså, hvis sentrifugalkraften har noen effekt, så er
det at tunge
>regioner dras mot ekvator. Siden kontinentene er
lette så er det
>ikke sentrifugalkraften som har samlet dem langs
ekvator, hvis de nå
>altså har vært samlet der.
Her roter du litt! Jeg snakker om at dem lettere
flytende massene inne i Jorden ville ha lagt seg på
det punkt sentrifugalkraften er størst som du ser i
det forrige innlegget der jeg også forklarte hvorfor.
Når det gjelder her på overflaten så er det helt klart
at dem tyngre kontinentene vil lettest bevege seg.
Grunnen er at det er dem som lettest kan forsere
havbunnskorpen og siden dem er mye lettere enn massen
inne i Jorden vil dem også være i standt til å bevege
seg på grunn av sentrifugalkraften.
De mindre bruddstykkene som for eksempel i Nord Canada
vil for det første ikke drive særlig langt på grunn av
flere årsaker. Øyene er for små til at
sentrifugalkraften kan presse dette mot Ekvator på
grunn av motstanden i havbunnen. Men Grønnland derimot
er såpass stor at dette på et stadie har greid å søke
sørover. På denne driften har også Grønnland klart å
presse ned en del av Nord-Canada i havet slik at det
har blitt en grunn fordypning i området der vi finner
Hudson Bukta i dag, og der stoppet Grønnland opp på
grunn av motstanden i den seige massen som
kontinentene hviler på.
Det samme kan du se dersom du studerer Australia.
Øyene i Indonesia har hindret Australia å drive videre
opp i mot Ekvator. Hadde dem vært borte så tipper jeg
at Australia ville ha drevet lengre nord og lagt seg
der de Indonesiske øyene er i dag. Disse Indonesiske
øyene ligger i dag på Ekvator så dem vil ikke drive
noe særlig lenger, og dermed holde Australia i sjakk.
Mulig at Ny Guinea vil bli presset litt lenger mot
nord, men det blir i så fall ikke mye.
Antarktis ligger ganske stabilt på den sørlige polen,
på samme måte som denne berømte leirklumpen ligger
sentrert i senter på dreieskiven. Hadde den driftet
litt lengre enn et den gjorde ville den ha fulgt etter
Australia som var en del av Antarktis en gang i tiden.
Helge.
Helge Aspevik
Kjell T Svindland skrev i meldingen
<1dsq2hu.1iu...@svindland.ibg.uit.no>...
Har sett på dette i forhold til denne modellen jeg har
laget, og et er artig at denne Bermudatriangelen
ligger nøyaktig i det området som er på "baksiden" av
det punkt som jeg har latt Nord-Amerika og Syd-
Amerika dreie om. Det er nesten bevegelse som om det
har snødd en natt og om morningen så åpner du opp
døren og dørbladet skuffer snøen i en bue og inn mot
veggen bak døren. Alt samler seg opp på et område.
Yokatanplatene som ligger nærmere denne rotasjonsaksen
er ganske sammenpresset og kompakt, på samme måte som
snøen bak denne døren jeg brukte som eksempel ville ha
vært. Du ser litt av denne bevegelsen jeg snakker om
på dette bildet på denne siden:
http://home.c2i.net/w-240251/S11.html
Andre endringer i terrenget skjedde, og dette
forklarer hvorfor det er så mye gass og olje i dette
området. Se denne siden:
http://home.c2i.net/w-240251/s13b.html
Mvh. Helge
--
Helge Aspevik
Jeg antar at starten på denne kontinentaldriften
driften som jeg har laget på hjemmesiden min skyldes
enten at kontinentene brakk opp på grunn av
størrelsen eller ved hjelp av en meteor.
Når platene begynte å forflytte seg, forsatte denne
bevegelsen på grunn av den store massen i
kontinentet.( Som et menneske i en bil). Og kreftene i
magma på det stedet platene brakk opp i flere biter.
Sentrifugalkraften er ikke så stor som nevnt, men
burde være nok til å styre retningen på driften, som
jeg tror ikke krever så mye kraft.
Helge
Simen Gaure
wrote:
>
> Jeg beskrev dette ut i fra at det var en selvfølge at
> farten her var lav. Det er riktig det du sier at ved
> tilstrkkelig nok fart så vil de tyngre massene legge
> seg ytterst mot det punkt der sentrifugalkraften er
> størst og den tyngre massen vil fortrenge vekk den
> lettere massen slik at den blir liggende nærmere
> rotasjonsaksene. Men allikevel vil den lettere massen
> først søke ut mot dette punktet , og dersom ikke det
> er tilstrekkelig med sentrifugalkraft nok til at dem
> tyngre massene beveger seg, vil da den letteste massen
> legge seg ytterst. Det hele er snakk om et forhold
> mellom krefter.
Jeg lurer litt. Er dette en ny spøk, eller prøver du å være
seriøs nå? Jeg har en sterk følelse av at du blander sammen
"lett" og "lettflytende". Eller "tetthet" og "viskositet".
Mener du at massen som dannet kontinentene var "lett" eller
"lettflytende"? Hvis det er det siste tror jeg jeg skjønner
hvordan du tenker, men da bør du også skrive "lettflytende"
fremfor "lett". Det er to vidt forskjellig ting. Da
bør du også finne en referanse for at massen var lettflytende,
de du har sier kun at den var lett, såvidt jeg har sett.
> Inne i Jorden ville det samme ha
> skjedd også takket være at to krefter ville ha virket
> inn her; sentrifugalkraft og Jordens indre
> tiltrekningskraft, sentripetalkraften .
> Sentrifugalkraften ville ha først ha sendt de lettere
> masser ut i mot Jordens ekvator, og sentripetalkraften
> hadde hadde trukket ned de tyngre massene inn mot
> Jordens indre.
Dette er ihvertfall en spøk, eller?
Helge Aspevik
Simen Gaure skrev i meldingen ...
Skal gjøre det hele enkelt og greit! Vitenskapen
hevder at landplatene er mye lettere en havplatene, og
tatt i betraktning at Jorden var en flytende og varm
masse. Hva får du ut av det?
>
>> Inne i Jorden ville det samme ha
>> skjedd også takket være at to krefter ville ha
virket
>> inn her; sentrifugalkraft og Jordens indre
>> tiltrekningskraft, sentripetalkraften .
>> Sentrifugalkraften ville ha først ha sendt de
lettere
>> masser ut i mot Jordens ekvator, og
sentripetalkraften
>> hadde hadde trukket ned de tyngre massene inn mot
>> Jordens indre.
>
>Dette er ihvertfall en spøk, eller?
Hvordan det da?
Mvh.
Helge
Eivind
>Skal gjøre det hele enkelt og greit! Vitenskapen hevder at landplatene
>er mye lettere en havplatene, og tatt i betraktning at Jorden var en
>flytende og varm masse. Hva får du ut av det?
Jorda _er_ stort sett ei flytande og varm masse. Dog noko kjøligare enn
den var tidlegare regnar eg med.
Eg får svært lite ut av "svaret" ditt over. Det er fortsatt uklart kva
du meinar med "lett", i motsetning til Simen ser eg _tre_ mulige
tolkninger. Kan du ver eså grei å fortelle oss kva du meiner når du
skriv at noko er "lett" ?
* At det er tyntflytande (lav viskositet)
* At det har lav masse
* At det har lav tetthet
(hint: mesteparten av det du skriv tydar på at du meinar lavv tetthet,
men t.d. eksemplet ditt med leirklumpen og vannet er eit eksempel på
viskositet. (dersom leirklumpen var kvikksølv -- enda tyngre, men meir
lettflytande, ville den utvilsomt flytte seg samtidig med vannet, eller
før.))
Eivind
Simen Gaure
> Simen Gaure skrev i meldingen ...
> >
> >Jeg lurer litt. Er dette en ny spøk, eller prøver du
> > å være seriøs nå? Jeg har en sterk følelse av at du blander
> >sammen "lett" og "lettflytende". Eller "tetthet" og
> > "viskositet". Mener du at massen som dannet kontinentene
> > var "lett" eller "lettflytende"? [...]
>
>
> Skal gjøre det hele enkelt og greit! Vitenskapen
> hevder at landplatene er mye lettere en havplatene, og
> tatt i betraktning at Jorden var en flytende og varm
> masse. Hva får du ut av det?
At de letteste massene er øverst fordi de flyter oppå tyngre masser.
Det har ingenting med sentrifugalkraft å gjøre.
På dreieskiven
din renner vannet vekk først fordi det flyter lettere enn leiren
(har lavere viskositet), ikke fordi det har lavere tetthet (er lettere).
Bytter du ut leiren med is vil fortsatt vannet renne vekk først.
Selv om isen er lettere.
> >
> >> Inne i Jorden ville det samme ha
> >> skjedd også takket være at to krefter ville ha
> virket
> >> inn her; sentrifugalkraft og Jordens indre
> >> tiltrekningskraft, sentripetalkraften .
> >> Sentrifugalkraften ville ha først ha sendt de
> lettere
> >> masser ut i mot Jordens ekvator, og
> sentripetalkraften
> >> hadde hadde trukket ned de tyngre massene inn mot
> >> Jordens indre.
> >
> >Dette er ihvertfall en spøk, eller?
>
>
> Hvordan det da?
Jeg tror du bør bytte ut ordet "sentripetalkraft" med
"tyngdekraft" i avsnittet over. Sånn som avsnittet står
har det et sterkt X-Files preg. Så kan du fjerne referansene
til sentrifugalkraften og bare skrive f.eks. at
"tyngdekraften bevirker at de tyngste massene synker inn mot
sentrum av jorden". Så kan du legge til "sentrifugalkraften
på overflaten av jorden er sterkest ved ekvator og de tyngste
overflatemassene vil derfor dras mot ekvator." Så kunne du
høre på alle geologene og fysikerene som har kommentert deg
på sci.geo.geology og legge til: "sentrifugalkraften er imidlertid
så liten at det er svært tvilsomt at den kan ha dominert magmastrømmer
på noe tidspunkt i jordens eksistens."
Helge Aspevik
til dette var først og fremst at den flytende massen
som dette er dannet i fra har en mindre massetethet
enn massetettheten inne i Jorden. Det er også mulig at
noe av denne massen i tilegg var tyntflytende også i
forhold til den andre flytende massen i jorden, men
dette har jeg ikke eksakte tall på. Skulle ha funnet
ett eller annet å sammenlignet dette med, men jeg
kommer ikke på noe i farten. Fikk for vel et år siden
en masse med utregninger fra fysikere ang.
viskositeten, men dette har jeg ikke tatt kopi av.
Men jeg tror nok dere ser hva jeg vil fram til hvis
dere legger "litt godvilje" i dette.
Helge
Aspevik`s continental drift theory:
http://home.c2i.net/w-240251/
Eivind skrev i meldingen ...
On Wed, 2 Jun 1999, Helge Aspevik wrote:
>Skal gjøre det hele enkelt og greit! Vitenskapen
hevder at landplatene
>er mye lettere en havplatene, og tatt i betraktning
at Jorden var en
>flytende og varm masse. Hva får du ut av det?
Jorda _er_ stort sett ei flytande og varm masse. Dog
Helge Aspevik
Helge Aspevik
Helge Aspevik
Der har greiene hengt seg opp igjen! Beklager!
Helge
Simen Gaure
> Simen Gaure skrev i meldingen ...
> >In article <7j11et$r56$1...@romeo.dax.net>, "Helge
> Aspevik" <asp...@c2i.net>
> >
> >> Inne i Jorden ville det samme ha
> >> skjedd også takket være at to krefter ville ha
> virket
> >> inn her; sentrifugalkraft og Jordens indre
> >> tiltrekningskraft, sentripetalkraften .
> >> Sentrifugalkraften ville ha først ha sendt de
> lettere
> >> masser ut i mot Jordens ekvator, og
> sentripetalkraften
> >> hadde hadde trukket ned de tyngre massene inn mot
> >> Jordens indre.
> >
> >Dette er ihvertfall en spøk, eller?
>
>
> Hvordan det da?
Hmm, ved nærmere ettertanke og gjennomsyn av diverse artikler
du har skrevet så tror jeg ikke lenger det ovenstående er en spøk.
Jeg skal fortelle deg det mest åpenbare kvalifiserte folk vil finne
påfallende.
Ordet "sentrifugalkraft" betyr noe sånt som
"kraft som dytter bort fra sentrum". Ordet brukes om den
kraften man opplever f.eks. når man befinner seg på en karusell.
Dvs. når referanserammen er karusellen. (Dvs. når observatøren
ikke beveger seg i forhold til objekter på karusellen).
Ordet "sentripetalkraft" betyr "kraft som drar mot sentrum".
Ordet brukes om den kraften som forandrer hastigheten (dvs.
bevegelsesretningen) til objekter på karusellen (slik at
de snurrer rundt sentrum) *når man befinner seg utenfor karusellen*.
Med andre ord: Man bruker ordet "sentrifugalkraft" når referanserammen
er karusellen. Man bruker ordet "sentripetalkraft" når referanserammen
er bakken som karusellen står på. Man bruker ikke begge ordene samtidig
for å beskrive hvilke krefter som virker; det viser bare at man ikke
har forstått hvordan ordene brukes.
Helge Aspevik
hvorfor Jorden buler ut ved Ekvator?
Sist svarte du at du var enig med at dette skyldtes
sentrifugalkraft, og nå har du skiftet mening igjen!
Simen Gaure skrev i meldingen ...
Aspevik" <asp...@c2i.net>
>wrote:
"Joda, jeg er med på at flattrykningen
sannsynligvis skyldes sentrifugalkraften.
I en homogen guffe (dvs. uten klumper av noe slag)
vil det typisk føre til en jevn flattrykning (eller
buling rundt
ekvator om vi vil.)"
Hva enn årsaken er, og uansett hvordan man snur og
vrenger på dette så trekkes jorden utover og ikke
innover! Dette skyldes slik du selv sier over her,
sentrifugalkraften! Men samtidig så er vi i stand til
å labbe rundt på denne kloden uten å fyke av, og det
er takket være sentripitalkraften som trekker oss ned
mot jordens midte. Hadde sentrifugalkraften vært
borte, så hadde ikke Jorden bult ut på midten slik dem
fleste andre planetene gjør det, og hadde ikke
sentripitalkraften eksistert så hadde vi flakset rett
it i tomrommet rundt kloden. Disse to kreftene virker
mot hverandre og det blir ganske levelige forhold for
oss her. Tross dette så er denne bulen på kloden her
forsatt, og dette burde indikere at sentrifugalkraften
er en smule sterkere en sentripitalkraften. Mulig at
jeg er ute å kjører nå, men det er ikke fordi jeg
fulgte med i fysikktimene på skolen, men fordi jeg
ikke er fysiker...enkelt og greit!
Men nå hadde det vært svært artig med noen komentarer
her fra en ordentlig fysiker, slik at vi slipper grå
hår lenge før tiden! :-)
Mvh.
Helge
--
Aspevik`s continental drift theory:
http://home.c2i.net/w-240251/
Simen Gaure skrev i meldingen ...
ystein Olsen
>innover! Dette skyldes slik du selv sier over her,
>sentrifugalkraften! Men samtidig så er vi i stand til
>å labbe rundt på denne kloden uten å fyke av, og det
>er takket være sentripitalkraften som trekker oss ned
>mot jordens midte. Hadde sentrifugalkraften vært
>borte, så hadde ikke Jorden bult ut på midten slik dem
>fleste andre planetene gjør det, og hadde ikke
>sentripitalkraften eksistert så hadde vi flakset rett
>it i tomrommet rundt kloden. Disse to kreftene virker
>mot hverandre og det blir ganske levelige forhold for
>oss her. Tross dette så er denne bulen på kloden her
>forsatt, og dette burde indikere at sentrifugalkraften
>er en smule sterkere en sentripitalkraften. Mulig at
Jeg er ikke fysiker, men astrofysiker og er snart ferdig med hovedfag
i celestial mechanics. I alle fall: Jorden roterer. Det at vi foelger
med rundt, medfoerer at vi opplever akselrasjon rettet
fra rotasjonsaksen til jorda og utover parallelt med
evkvatorplanet. For at vi ikke skal forsvinne utover saa maa vi ha en
kraft som virker innover. Den eneste kraften som gjoer dette er
tyngdekraften. Naa er poenget at akselrasjonen vi opplever p.g.a. at
vi roterer kun er ca 0,03m/s^2(hvis jeg husker rett) ved ekvator og er null ved
polen. D.v.s. objekter har mindre tyngde(massen er den samme) ved
ekvator enn ved polen. For aa si det paa en annen maate: Slipper vi en
gjenstand paa en av polene saa akselerer den 0,03m/s^2 fortere enn ved
ekvator. (Da ser en bort i fra luftmotstand). Dette medfoerer ogsaa at
jorden er flattrykt. Dette er noeyaktig samme
fenomen. Sentripetalkraft og sentrifugalkraft er det samme. Det er
en pseudokraft som maa innfoeres fordi vi beskriver et fenomen i et
roterende system.
La oss anta at vi er i en roterende karusell. Karusellen er en lukket
sylinder. Vi henger paa veggen. Sett innen i fra saa er vi i
ro. Likevel er det klart at vi er paavirket av en kraft. Vi kjenner
tross alt veggen. Siden vi er paavirket av en kraft saa burde vi ikke
forbli i ro. Systemet roterer. For aa beskrive at vi er i ro saa maa
vi innfoere en pseudo-kraft, sentripetalkraften. Derimot sett
utenfifra saa er vi ikke i ro og vi trenger ikke aa innfoere noen
pseudo-kraft for aa beskrive bevegelsen. Sentripetalkraften eller
sentrifugalkraften er ikke noe annet en et ekstra ledd som maa
innfoeres for aa beskrive beveglser i et roterende
koordinatsystem.
Jorden roterer saa sakte i forhold itl radiusen paa
jorda at effekten er liten. Hadde det ikke vaert for tyngdekraften saa
hadde vi blitt kastet av jordoverflaten. Tyngdekraften er mye
kraftigere enn det som er noedvendig for aa holde oss paa
overflaten. (Ca 300 ganger). Likevel saa er effekten at jorden ikke er
helt rund. Forsjkellen er litt over 20 km paa ekvator og pol radius.
Effekten av at jorden roterer er saa liten at tyngdekraften bestemmer
hvordan tettheten i jorda endrer seg. Stoffer med stor tetthet vil med
tid synke ned mens stoffer med lettere tetthet stiger opp. Denne
prosessen gaar litt saktere ved ekvator enn ved polene. Dette skyldes
at jorden roterer. jordskorpen er saapass tynn og dermed lett at
stroemninger i jordens indre bestemmer hvordan de forsjellig platene
beveger deg.
Hvor klart dette ble er jeg ikke helt sikker paa. Har sittet ute i
sola aa tatt en oel eller to for mye.
Helge Aspevik
solsteiken, så må du jammen være litt av en kar, for
dette var den beste og mest fornuftige jeg har sett på
lang tid!
Jaja, Eivind og Simen! Noen komentarer?
Helge :-)
Aspevik`s continental drift theory:
http://home.c2i.net/w-240251/
ystein Olsen skrev i meldingen
<7j3v5b$gu6$1...@readme.uio.no>...
Helge Aspevik
Flott med en Astrofysiker i panelet!
Jeg vil benytte anledningen til å spørre deg om det er
mulig at denne lettere massen som du nevnte her i ditt
forrige innlegg, om den kan ha blitt samlet som en del
av denne bulen rundt jorden som vi har snakket hele
tiden om her? Da tenker jeg på den massen som i dag er
størknet og har blitt til kontinenter. Dersom du er
enig og du foretrekker å svare meg på en personlig
mail så gjør du det, slik at ikke karrieren din
ryker...ler!
Jeg skal ikke si til noen hva du har skrevet! :-)
( Er tett som en sil!)
Mvh.Helge
Inge Fløan
wrote:
> Hva enn årsaken er, og uansett hvordan man snur og
> vrenger på dette så trekkes jorden utover og ikke
> innover! Dette skyldes slik du selv sier over her,
> sentrifugalkraften! Men samtidig så er vi i stand til
> å labbe rundt på denne kloden uten å fyke av, og det
> er takket være sentripitalkraften som trekker oss ned
> mot jordens midte.
Her snakker du om sentripetalkraft som tyngdekraft antar jeg? Det som
trekker deg inn mot jorden, eller rettere, det som holder deg på plass
er tyngdekraften.
> oss her. Tross dette så er denne bulen på kloden her
> forsatt, og dette burde indikere at sentrifugalkraften
> er en smule sterkere en sentripitalkraften. Mulig at
> jeg er ute å kjører nå, men det er ikke fordi jeg
> fulgte med i fysikktimene på skolen, men fordi jeg
> ikke er fysiker...enkelt og greit!
I denne antagelsen betrakter du jordens rotasjon om seg selv som et
_tilnærmet_ inertialsystem vil jeg tro? Det er godt nok i noen
tilfeller, men slett ikke alltid. Jorden roterer om sin egen akse og er
således et akselerert koordinatsystem. Dette må tas hensyn til ved å
legge til en fiktiv kraft, ofte kalt sentrifugalkraften.
Med din sentripetalkraft = tyngdekraft:
Dersom "sentrifugalkraften" hadde vært sterkere enn tyngdekraften ville
vi ha blitt slynget ut i rommet.
Den maksimale sentripetalakselerasjonen i et gitt punkt på jordens
overflate er ca. 3,38 cm/s^2, dvs ca 0,3 % av massens akselerasjon på
jorden. (Dette vil være ved ekvator) Ganske liten, men ikke liten nok
til å ikke bli tatt hensyn til. Dessuten blir denne verdien lavere og
lavere jo nærmere en av polene du beveger deg. Tyngdefeltet er et
resultat av gravitasjonsfeltet og effektene denne
sentripetalakselerasjonen gir. Dvs. tyngdefeltet vil variere over hele
jordens overflate, men _alltid_ være rettet normalt på overflaten.
Dette medfører at tyngdens akselerasjon (g) er omlag 0,5 % lavere ved
ekvator enn ved polene. Dette igjen medfører at jorda er flatrykt ved
polene. Hadde jorden vært totalt flytende ville den med god tilnærmelse
ha antatt en elipsoideform.
(Her kan det dessverre bli litt begrepsforvirring siden jeg egentlig
ikke har fullgode norske ord. På engelsk skiller man mellom "Gravity
field" (tyngdefelt) og "Gravitational field" (Gravitasjonsfelt) med den
forskjellen jeg skisserte ovenfor)
Når vi snakker om begreper, så er det ingenting i veien for å bruke
ordet sentrifugalkraft, så lenge du ikke misbruker det ;). I min
erfaring er det kun i videregående skole man får på pukkelen for å bruke
det begrepet. Det er i mange sammenhenger nyttig å innføre en
sentrifugalkraft for å forklare fenomener matematisk.
Skulle du være interessert i å lese mer om dette, eller få en god
detaljert forklaring kan du ta en titt i Herbert Goldstein - Classical
Mechanics.
> Men nå hadde det vært svært artig med noen komentarer
> her fra en ordentlig fysiker, slik at vi slipper grå
> hår lenge før tiden! :-)
Jeg er vel heller ikke fysiker ... ennå. Det spørs jo også _hva_ slags
fysiker du er interessert i å få en kommentar fra.
Til slutt skulle jeg ønske meg at du setter newsleseren din til å sende
ut linjer på 72 tegn, samt ta en liten titt på
http://home.sol.no/~vidaandr/news/OBSquoting.html, det er enkelte ganger
veldig vanskelig å lese dine artikler.
--
Inge Fløan
- http://www.phys.ntnu.no/SRG/
Helge Aspevik
Inge Fløan skrev i meldingen <375648c5...@newscache.ntnu.no>...
>Her snakker du om sentripetalkraft som tyngdekraft antar jeg? Det som
>trekker deg inn mot jorden, eller rettere, det som holder deg på plass
>er tyngdekraften.
Det er riktig dette du sier! Jeg vasser i forskjellige navn etter hvert
men det er tyngdekraften jeg mener.
I leksikonet mitt står det følgende: sentripetalkraft, kraft som virker på
legemer som beveger seg i krum bane. Sentripetalkraften virker innover mot
banens krumningssenter, og den holder legemet i banen. Draget i en snor
som slenges rundt horisontalt med et lodd i enden, er en s., likeså
friksjonen som er nødvendig når en bil skal svinge.
Jeg trodde dette var tyngdekraft!
>> oss her. Tross dette så er denne bulen på kloden her
>> forsatt, og dette burde indikere at sentrifugalkraften
>> er en smule sterkere en sentripitalkraften. Mulig at
>> jeg er ute å kjører nå, men det er ikke fordi jeg
>> fulgte med i fysikktimene på skolen, men fordi jeg
>> ikke er fysiker...enkelt og greit!
>
>I denne antagelsen betrakter du jordens rotasjon om seg selv som et
>_tilnærmet_ inertialsystem vil jeg tro? Det er godt nok i noen
>tilfeller, men slett ikke alltid. Jorden roterer om sin egen akse og er
>således et akselerert koordinatsystem. Dette må tas hensyn til ved å
>legge til en fiktiv kraft, ofte kalt sentrifugalkraften.
>
>Med din sentripetalkraft = tyngdekraft:
>Dersom "sentrifugalkraften" hadde vært sterkere enn tyngdekraften ville
>vi ha blitt slynget ut i rommet.
Dette innleget var like godt som Øysteins, sakelig og temmelig godt
beskrevet slik at selv jeg begynner å skjønne noe her. :-)
Ja, her har jeg tenkt litt bakvendt ja! Det ser jeg først når jeg ser
denne forklaringen, og det går opp et lys for meg her!
Men ut i fra øysteins forrige innlegg her som jeg syntes var kjempebra, så
skriver han følgende:
"Stoffer med stor tetthet vil med
tid synke ned mens stoffer med lettere tetthet stiger opp."
Du skriver også her følgende: Forskjellen er litt over 20 km paa ekvator
og pol radius.
Da vil jeg spørre om en ting... er det da mulig at de lettere massene med
den minste tettheten i jorden kan samle seg i denne bulen som ligger 20 km
"lengre ute" en det jordoverflaten i dag på det stadium da jorden var på
vei til å få dannet jordskorpe da den etterhvert ble avkjølt?
Det er dette hele teorien min står og faller på, fordi poenget mitt er at
de lettere massene "fløt" opp enten det var den eller den kraften som lå
bak og helt ut til det ytterste punktet hvor det var mulig å komme (disse
20 kilometerne). Selv om strømningene var sterkest i dette området i
mantelen, så vil jeg anta at dem lettere massene vil kunne hope seg opp og
samle seg akkurat der kloden buler ut mest, for det er tross alt
ytterpunktene. Det er jo mest naturlig! Det som i alle fall ville være
unaturlig var at dette samlet seg på tverre av dette, fra pol til pol.
Det er dette jeg skulle ønske jeg fikk et helt klart svar på med en god
begrunnelse! Er dette mulig eller ikke?
Helge
Simen Gaure
wrote:
> Da må jeg få lov til å spørre enda en gang igjen
> hvorfor Jorden buler ut ved Ekvator?
> Sist svarte du at du var enig med at dette skyldtes
> sentrifugalkraft, og nå har du skiftet mening igjen!
Jorden buler ut på grunn av sentrifugalkraften.
Jeg har aldri sagt noe annet.
Det jeg har påpekt er at du ikke bør
bruke begrepene sentripetalkraft og sentrifugalkraft
samtidig for å beskrive hvilke krefter som virker.
Fordi du med disse ordene implisitt velger forskjellige
referansesystemer.
Og det blir svært uoversiktlig hvis du opererer med to forskjellig
referansesystemer.
> Hadde sentrifugalkraften vært
> borte, så hadde ikke Jorden bult ut på midten slik dem
> fleste andre planetene gjør det, og hadde ikke
> sentripitalkraften eksistert så hadde vi flakset rett
> it i tomrommet rundt kloden. Disse to kreftene virker
> mot hverandre og det blir ganske levelige forhold for
> oss her. Tross dette så er denne bulen på kloden her
> forsatt, og dette burde indikere at sentrifugalkraften
> er en smule sterkere en sentripitalkraften.
Bulen på kloden sier oss bare at sentrifugalkraften ved
ekvator er sterkere enn sentrifugalkraften ved polene.
Ikke at sentrifugalkraften er sterkere enn tyngdekraften.
Sentrifugalkraften er ikke sterkere enn tyngdekraften
noe sted på kloden, den er ca. 3% av tyngdekraften ved
ekvator.
> Mulig at
> jeg er ute å kjører nå, men det er ikke fordi jeg
> fulgte med i fysikktimene på skolen, men fordi jeg
> ikke er fysiker...enkelt og greit!
Jeg kan heller ikke mer fysikk enn jeg lærte på gymnaset
for snart 20 år siden. Men jeg har en forholdsvis god hukommelse.
(Selv om den er svært selektiv ifølge min kone.)
Laila P. Høivik
>
> legemer som beveger seg i krum bane. Sentripetalkraften virker innover mot
> banens krumningssenter, og den holder legemet i banen. Draget i en snor
> som slenges rundt horisontalt med et lodd i enden, er en s., likeså
> friksjonen som er nødvendig når en bil skal svinge.
>
> Jeg trodde dette var tyngdekraft!
Eksemplet med loddet i en snor burde vel demonstrere at det *ikke*
er tyngdekraft, i.o.m. at den virker i alle retninger, uavhengig av
hvordan du slenger dette loddet. Tyngdekraften kommer vel i tillegg, slik
at det totale draget i snora er minst når loddet er øverst (i en vertikal
bane) og størst når loddet er nederst.
Men jeg må innrømme at jeg og hadde en del problemer med å skjønne
begrepet sentripetalkraft i fysikktimene for (akk så) lenge siden.
--
-Laila
--
I finally got my head together, and my body fell apart.
Simen Gaure
wrote:
> Hvis du har skrevet dette med en øl innabords og ute i
> solsteiken, så må du jammen være litt av en kar, for
> dette var den beste og mest fornuftige jeg har sett på
> lang tid!
>
> Jaja, Eivind og Simen! Noen komentarer?
Øystein Olsen har sagt omtrent det samme som alle fagfolk du
har snakket med. Hans konklusjon er den samme som alle andres:
> Tyngdekraften er mye
> kraftigere enn det som er noedvendig for aa holde oss
> paa overflaten. (Ca 300 ganger). Likevel saa er effekten
> at jorden ikke er
> helt rund. Forsjkellen er litt over 20 km paa ekvator
> og pol radius.
> Effekten av at jorden roterer er saa liten at
> tyngdekraften bestemmer
> hvordan tettheten i jorda endrer seg. Stoffer med
> stor tetthet vil med
> tid synke ned mens stoffer med lettere tetthet stiger
> opp. Denne
> prosessen gaar litt saktere ved ekvator enn ved
> polene. Dette skyldes
> at jorden roterer. jordskorpen er saapass tynn og
> dermed lett at
> stroemninger i jordens indre bestemmer hvordan de
> forsjellig platene beveger deg.
--
Helge Aspevik
utenlandsk forsker har akkurat sendt meg bilder han har fått laget som
bekrefter en del av dette jeg påstår. Disse bildene er kontinentene slik
jeg har lagt dem rundt Ekvator med fjellkjedene inntegnet i rette alder.
Resultatet er ti ganger bedre enn hva jeg har våget å drømme om.
Han skriver faktisk at han til å begynne med synes dette hørtes litt
sprøtt ut, men etter å ha sett resultatet av disse bildene så har han
innsett at jeg faktisk er inne på noe her. Skal vekk i helgen, men skal se
om jeg ikke greier å sette dette i system slik at jeg kan legge dette ut
på hjemmesiden min så fort råd er, men det vil ta litt tid. Samtidig blir
jeg nødt til å finne en forklaring på hvorfor dem lettere massene engang
samlet seg rundt Ekvator enten det skyldes den ene eller andre årsaken,
for disse bildene som jeg har mottat sier sitt, og alderen på fjellkjedene
er avgjørende for meg. Men jeg skylder både Eivind og simen en takk, for
nå har jeg fått bryne meg såpass at det har gått opp et lys for meg her.
Eivind hadde rett i at dette stort sett var definisjonsproblemer, og jeg
mikset en smule om her. Uten denne diskusjonen så hadde jeg forsatt i
samme bane, og føler at nå har jeg faktisk kommet enda lenger på vei.
--
Aspevik`s continental drift theory: http://home.c2i.net/w-240251/
Simen Gaure skrev i meldingen ...
Simen Gaure
wrote:
> Samtidig blir
> jeg nødt til å finne en forklaring på hvorfor dem lettere massene engang
> samlet seg rundt Ekvator enten det skyldes den ene eller andre årsaken,
Mnja, hvorfor trenger du en slik forklaring?
Med det kaoset av lavastrømmer som må ha vært skal det svært mye
til for å finne en skikkelig forklaring på dette. Strømningene ville
være vesentlig sterkere enn direkte påvirkninger fra sentrifugalkraften.
Det er tenkelig at kontinentenes opprinnelige posisjoner var et
resultat av tilfeldigheter. Ikke alt her i verden er pent ordnet.
Var jeg deg ville jeg holdt meg til å påvise at modellen
forklarer ting som Wegeners modell ikke gjør. Og at modellen
ikke er i konflikt med observasjoner som f.eks. magnetisk spor.
Eivind
>Eivind hadde rett i at dette stort sett var definisjonsproblemer, og
>jeg mikset en smule om her. Uten denne diskusjonen så hadde jeg
>forsatt i samme bane, og føler at nå har jeg faktisk kommet enda
>lenger på vei.
Det har eg ikkje påstått. Og eg forlangar at du sluttar med å ta meg til
inntekt for ting eg ikkje støttar. Det eg _har_ sagt er at ueinigheta
mellom dei som snakker om "sentrifugalkraft" og dei som hevdar at denne
eigentlig ikkje eksisterar, men bare er ein konsekvens av treghet, stort
sett er ei språkleg ueinighet.
Når det gjeld din teori så er eg igrunn mest forbausa over at du ikkje
innser at ditt faglige grunnlag er så tynnt (eg er frista til å seie
ikkje eksisterande) i alle fag av relevanse at eg finn det på grensa til
utrulig at du likevel ikkje ser at det svekkar "teorien" din i vesentlig
grad.
Det er heilt ok å framsette hypoteser. Bra t.o.m. Dersom du i tilegg
hadde evne til å lære noko av tilbakemeldingene du får, så ville det
være eit framskritt.
mvh,
Eivind
ystein Olsen
>Jeg vil benytte anledningen til å spørre deg om det er
>mulig at denne lettere massen som du nevnte her i ditt
>forrige innlegg, om den kan ha blitt samlet som en del
>av denne bulen rundt jorden som vi har snakket hele
>tiden om her? Da tenker jeg på den massen som i dag er
>størknet og har blitt til kontinenter. Dersom du er
>enig og du foretrekker å svare meg på en personlig
>mail så gjør du det, slik at ikke karrieren din
>ryker...ler!
Strengt tatt burde vi hatt en geolog, men likevel. Masse med mindre
tetthet, eller lettere vil legge seg oeverst. Venus er fin aa
sammenlikne med. Den er nesten like stor som jorda, massen 5/6 av
jordens. Venus har et doegn lik 243 av vaare. Den roterer m.a.o. uhyre
sakte og vi kan ikke maale at den er flatklemt. (r_e - r_p)/r_e=0.00000...
En annen forskjell er at det ikke er kontinental drift der. Det er kun
to store hoeylandsomraader, et ved ekvator og et 70grader nord. Her
finnes det hoeyeste fjellet, det er 12 km hoyt. D.v.s. at vi har ca
like hoeye kontinenter paa Venus som paa Jorda selv om Venus roterer
uhyre mye saktere.
Helge Aspevik
Simen Gaure skrev i meldingen ...
Det er ikke så enkelt som du sier! Jeg satte meg en gang ned for å sette
meg litt inn i Alfred Wegeners teori fra 1912 som vitenskapsmenn tviholder
på i dag. Jeg studerte dette grunndig for dette ville jeg lære! Da jeg
leste at disse enorme fjellkjedene over hele Auropa og Asia (Eurasia som
dem kaller disse platene) ble dannet da Afrika kolliderte inn i dette
kontinentet. Jeg ville se hvor Afrika kom i fra, men etter å ha studert en
mengde med illustrasjoner over hvordan Afrika hadde beveget seg, så viste
dem alle at Afrika hadde altid ligget inn til Euroasia.
Hvordan klarer vitenskapen å si at disse fjellkjedene ble dannet av en
kollisjon mellom disse to kontinenter og resultatet ble noen av de største
fjellkjedene i verden?
Videre leste jeg om Afrika og at nordre del (Sahara med sine ca. 10 mill.
km2.) var dekket med is på tykkelse med den vi finner i Antarktis.
Antarktis er dekket av en inntil 4200 m tykk iskappe, så dette ville ha
satt sine spor på tilstøtende kontinenter rundt dette området, men det
finnes overhode. Forskere forklarer isen i dette området med at Pangaea en
gang lå med dagens Sahara ved Jorden sydpol, men dette forklarer fremdeles
ikke hvorfor det ikke finnes slike spor i området rundt Sahara på
tilstøtende kontinenter. Forskerne mener at den siste delen av denne isen
i Sahara forsvant for ca. 12 000 år siden, og det er faktisk nettopp i
forhold til den målestokk forskerne deler inn tiden i. Dette kontinentet
drev i følge dem fra den sydlige polen og nordover. Dermed ville man også
ha funnet slike spor over dem landene som passerte dette området i syd.
Deretter begynte jeg å se litt på de forskjellige andre kontinentene også,
og det første som slo meg var at store deler av Mexico var klippet vekk
for å få disse til å passe sammen. Nærmere undersøkelser viste at
forskerne selv har datert dette "bortklippede" landområdet fra tiden
(pre-Cambrian). Resterende landområde er av samme alder. Fjellkjedene som
strekker seg langs kysten hele veien fra Beringstredet, videre igjennom
Alaska , Usa og __Mellom-Amerika__ og videre nedover Colombia, Peru, Chile
og helt til sydspissen av Amerika er av samme alder og skriver seg i fra
yngre epoker. Wegener beholdt fjellområdene i Nord-Amerika og Syd-Amerika,
men klippet bort hele Mellom-Amerika enda disse var av samme alder.
For å finne ut hvor mye mannen hadde klippet bort og hvorfor, kjøpte jeg
meg et kjempestort kart og klippet ut de forskjellige kontinentene og la
dem slik Wegener hadde greid på bildene sine (og disse bildene er
uforandret i dag.) Det første som slo meg var at Wegener virkelig hadde
vært besatt av saksen sin, for han hadde "skamklippet" bort så utrolige
store områder som skulle ha vært der i samsvar med dagens beskrivelse av
alder. I tilegg hadde han klippet bort de Karibiske øyer også.
Da jeg la kontinentene sammen slik han hadde beskrevet, så hang dette
overhode ikke sammen i det hele tatt. Europa kunne ikke forenes med
Nordamerika og områdene rundt fordi Afrika var i veien. Da jeg løftet bort
hele Afrika passet dette som hånd i hanske.
Konklusjonen min ble at wegener var en liten luring, og Afrika måtte ha
lagt et annet sted og måtte derfor føres ut i fra Eurasia. Uansett hvor
jeg snudde og vrengte på dette så endte jeg altid opp med samme resultat.
Kontinentene havnet rundt Jorden i stedet for på tverre og slik fikk jeg
en modell enten jeg ville det eller ikke. Egenttlig hadde jeg aldri
interesert meg for geologi, men jeg greide ikke å gi meg før jeg hadde
fått bekreftet dette eller avkreftet dette. Holder fremdles på selv etter
åtte år, og tusenvis av timer er blitt brukt på dette.
Da jeg sammenlignet alderen på de forskjellige kontinentene omkring på
Jorden ble jeg enda mer grepet av dette. I følge modellen min lå
denne armen på Antarktis (Graham Land) opp i mot Alaska og Canada sammen
med sydspissene til Afrika og Sør Amerika. Alle disse landområdene er fra
samme tidsperiode. Enda artiger var det da jeg så at landområder fra den
Caledoniske tiden som gikk over deler av Asia, forsatte inn på dagens
sørspiss av Australia som den gang lå i mot dette området. Dette området i
Australia ligger så langt borte fra dem andre områdene så det er mulig å
gjøre, men vi vet at denne denne delen av verden en gang var en del av
Antarktis, men der finner du ikke bergarter av samme alder.
I tilegg til dette fant jeg som nevnt like mineraler som gikk over
hverandre i et jevnt og fint mønster på vestkysten av både Sør- Amerika og
Nord- Amerika som i følge min modell lå i mot hverandre.
Det er bevist at Sør-Amerika, Afrika , Antarktis ,India og Australia har
ligget i mot hverandre slik som jeg også viser til. Det er funnet belter
av landyret Lystrosaurus i Australia, Antarktis, Madagascar og afrika. I
tilegg er det funnet bånd av fossiler av planten Glossopteris i Australia,
Antarktis, Sør India, Madagascar, Afrika og Sør- Amerika. Fossiler av
ferskvanns reptilen Mesosaurus finner man i bånd over Sydamerika og
Afrika, og man finner landyret Cynognathus som var tre meter lang i belte
over Sør- Amerika og Afrika. I tilegg til dette holder jeg nå på med å
legge sammen bånd av fossiler fra Alaska/Canada mot fossiler i fra
Sør-Afrika, Sør- Amerika, men der har jeg såvidt begynt. Noen bånd av
dinosaurer er funnet, men en mengde med arbeid gjenstår.
Det er nok mangen som helst hadde sett at jeg hadde sluttet med denne
teorien, og fjernet hjemmesiden min. Dem grunnlegger helst med årsaker at
dette ikke stemmer overens med like bergarter, men det gjør det faktisk
helt perfekt. Det er nok dem som slenger ut motargumenter uten å studere
dette nøyere før dem gjør det, for Alt passer inn i form av bergarter slik
jeg har lagt dette sammen. Så nevnes det magnetiske felt på land og på
havbunnen, men dette tar jeg også med en klype salt i og med at polene har
både skiftet og vandret rundt om kring. Jeg forklarer delingen av
kontinenter med at en kjempemeteor må ha truffet Jorden og trengt inn i
den, og da ville mantelen få helt nye strømmer og de magnetiske polene
ville gått overalt på denne kloden. Ut i fra mailer som jeg har mottat og
innlegg på forskjellige nyhetsgrupper, så ser jeg at jeg rokker med det
jeg kaller for barnelærdom, og folk blir irritert.
Jeg har bare vist fram en brøkdel av den informasjonen jeg har samlet opp
igjennom årene, og jeg er 100% sikker på at en dag så er denne teorien min
dokumentert godt nok, og det ville ha vært litt pinlig for deler av det
vitenskapelige miljøet i så fall. Folk ber meg som sagt å kutte ut dette,
og holde meg til en masse med løse dokumentasjoner som er deres tolkning
av saken. Jeg kan bare ikke gi meg før jeg er helt ferdig.
Vil folk absolutt at jeg skal bli ferdig hadde dem kunne sendt meg helt
konkrete motbevis som direkte bryter med dette jeg skriver i form av funn
osv. Jordmagnetismen, skal denne brukes, så gjelder dette bare Australia,
Antarktis, India, Madagascar, Afrika og Sør-Amerika som er dem eneste
kontinentene jeg har flyttet, men jeg tipper at konkrete opplysninger
inntegnet på et det kart jeg har laget av kontinentene tvert i mot ville
ha bekreftet dette jeg sier.
Det virker som om at folk egentlig ikke har lyst å finne ut ting en
faktisk akkurat det dem finner ut selv på grunn av prestisje. Akkurat
dette ble jeg fortalt av en forsker ved UIB, da han sa følgende til meg:
Skal jeg være ærlig kan det godt hende at du har rett, men så lenge ikke
disse forskerne finner på dette selv, så vil du aldri få noe hjelp i fra
dem. Dette har desverre stemt ganske godt også, bortsett fra en del som
liker tanken og sender meg forskjellig matriale om bekrefter dette jeg
sier.
Uansett jeg kan ikke gi meg selv om jeg mangen ganger blir lei fordi jeg
ønsker bare å ha en egen oppfattelse av denne saken, og ikke bare godta
tingene som dem er fordi alle andre gjør det!
Helge
Inge Fløan
wrote:
> Inge Fløan skrev i meldingen <375648c5...@newscache.ntnu.no>...
>
> >Her snakker du om sentripetalkraft som tyngdekraft antar jeg? Det som
> >trekker deg inn mot jorden, eller rettere, det som holder deg på plass
> >er tyngdekraften.
> Det er riktig dette du sier! Jeg vasser i forskjellige navn etter hvert
> men det er tyngdekraften jeg mener.
>
> I leksikonet mitt står det følgende: sentripetalkraft, kraft som virker på
> legemer som beveger seg i krum bane. Sentripetalkraften virker innover mot
> banens krumningssenter, og den holder legemet i banen. Draget i en snor
> som slenges rundt horisontalt med et lodd i enden, er en s., likeså
> friksjonen som er nødvendig når en bil skal svinge.
>
> Jeg trodde dette var tyngdekraft!
Det som er riktig er at sentripetalkraften er en kraft som skal hjelpe
til med å beskrive bevegelsen i en krum bane, og den er rettet mot
sentrum av banen. Det som ikke er riktig er at tyngdekraft =
sentripetalkraft.
På jorden må vi skille mellom 2 forskjellige systemer,
massetiltrekningen og rotasjonen. Sett at du har et masseløst roterende
system, (vi fjerner jorden ifra det roterende systemet jordkloden er) I
en gitt avstand fra sentrum finnes det et legeme med en eller annen
masse, som beveger seg med en konstant vinkelhastighet. (Dette er
analogt med et fast punkt på jordens overflate) For at dette legemet
skal holde seg i bane, må det virke en kraft på legemet rettet inn mot
sentrum av banen. Denne kraften kalles sentripetalkraft.
Dette er ingen mystisk kraft, den er høyst reell. I tilfellet med en
masse i enden av en snor som roteres i en horisontal bane er det
snordraget som virker fra snoren på massen som er denne
sentripetalkraften. Snurrrer man denne massen raskere og raskere rundt,
vil den kraften som skal til for å holde massen i sin bane bli større og
større. Dersom du befinner deg på denne massen (i det akselererende
roterende koordinatsystemet), vil den kraften du føler påvirke deg være
sentrifugalkraften, og rettet motsatt av sentripetalkraften.
Sett at jorden er en homogen klump som roterer med konstant
vinkelhastighet, da vil hastigheten i rotasjonsbanen være størst ved
ekvator og 0 ved polene. Dermed vil kraften som trengs på et gitt legeme
_kun_ på grunn av _rotasjonen_ variere fra størst verdi ved ekvator til
lavest verdi ved polene. I jordens tilfelle kan du se på denne
sentripetalkraften som en _del_ av tyngdekraften, den er av
størrelsesorden 0,3% av tyngdekraften, m.a.o veldig liten. Likevel er
det nok til at jorden blir sammentrykt ved polene til en viss grad.
> Du skriver også her følgende: Forskjellen er litt over 20 km paa ekvator
> og pol radius.
Dette skrev ikke jeg, men det kan godt hende at det er riktig.
--
Inge Fløan
- Entropy isn't what it used to be.
Helge Aspevik
Eivind skrev i meldingen ...
On Thu, 3 Jun 1999, Helge Aspevik wrote:
>Eivind hadde rett i at dette stort sett var definisjonsproblemer, og
>jeg mikset en smule om her. Uten denne diskusjonen så hadde jeg
>forsatt i samme bane, og føler at nå har jeg faktisk kommet enda
>lenger på vei.
Det har eg ikkje påstått. Og eg forlangar at du sluttar med å ta meg til
inntekt for ting eg ikkje støttar. Det eg _har_ sagt er at ueinigheta
mellom dei som snakker om "sentrifugalkraft" og dei som hevdar at denne
eigentlig ikkje eksisterar, men bare er ein konsekvens av treghet, stort
sett er ei språkleg ueinighet.
Jeg miforsto deg litt på grunn av denne setningen"...stort
sett er ei språkleg ueinighet.", men det er nå så. Ikke altid like lett
for meg å skjønne denne "Nordfjord" dialekten...! ;-)
Når det gjeld din teori så er eg igrunn mest forbausa over at du ikkje
innser at ditt faglige grunnlag er så tynnt (eg er frista til å seie
ikkje eksisterande) i alle fag av relevanse at eg finn det på grensa til
utrulig at du likevel ikkje ser at det svekkar "teorien" din i vesentlig
grad.
Vet ikke om jeg hadde våget å tenke ut over alle grenser dersom jeg hadde
stått på et slikt faglig grunnlag. Det har vist seg igjennom historien at
folk som ikke tilhører fagmiljø ofte gjør de største oppdagelsene også i
og med at dem ikke er så preget av det som står i lærebøkene, som kan være
basert på en glipp ett eller annet sted underveis.
Det er heilt ok å framsette hypoteser. Bra t.o.m. Dersom du i tilegg
hadde evne til å lære noko av tilbakemeldingene du får, så ville det
være eit framskritt.
Synes jeg har lært mye underveis i denne diskusjonen, og jeg spørsmålet
jeg stilte i begynnelsen av tråden gikk jo på dette om kontinentene kan ha
blitt dannet rundt Jorden, ved Ekvator eller ikke.Masse med mindre
tetthet, eller lettere vil legge seg oeverst, skrev Øystein her. Siden
øverst her er denne utbulingen ved Ekvator så tolker jeg dette som at det
er mulig at dette har skjedd. Det var en annen som dro frem at de tyngre
massene som samlet seg øverst. Så jeg har lært at det nødvendigvis ikke
er sentrifugalkraften som har samlet denne massen øverst oppe, men dette
som Øystein sier at dem letter massene fløt opp til det høyeste punkt og
det er jo i denne bulen rundt Ekvator, ikke sant?
Videre sa jeg tidliger at jeg regnet med at sentrifugalkraften ikke var
tilstrekkelig til å bevege kontinentene alene, men dersom en meteor traff
sjøplatene i nærheten av Alaska, så ville platene bli dyttet og vekten av
platene vil opprettholde driften, Sentrifugalkraften (som i grunn var det
samme som sentripitalkraften) styrer driften i videre retning av dette
etter min mening.
mvh,
Helge
Simen Gaure
wrote:
> Simen Gaure skrev i meldingen ...
> >In article <7j5lgd$pks$1...@romeo.dax.net>, "Helge Aspevik"
> <asp...@c2i.net>
> >wrote:
> >> Samtidig blir
> >> jeg nødt til å finne en forklaring på hvorfor dem lettere massene
> engang
> >> samlet seg rundt Ekvator enten det skyldes den ene eller andre årsaken,
> >
> >Mnja, hvorfor trenger du en slik forklaring?
> >Med det kaoset av lavastrømmer som må ha vært skal det svært mye
> >til for å finne en skikkelig forklaring på dette. Strømningene ville
> >være vesentlig sterkere enn direkte påvirkninger fra sentrifugalkraften.
> >Det er tenkelig at kontinentenes opprinnelige posisjoner var et
> >resultat av tilfeldigheter. Ikke alt her i verden er pent ordnet.
> >
> >Var jeg deg ville jeg holdt meg til å påvise at modellen
> >forklarer ting som Wegeners modell ikke gjør. Og at modellen
> >ikke er i konflikt med observasjoner som f.eks. magnetisk spor.
>
>
> Det er ikke så enkelt som du sier!
Jeg sier ikke at det er enkelt. Det er det aldri.
Jeg mener at dine utlegninger om sentrifugalkrefter og
gravitasjon bærer preg av uklar tankegang og fysisk
inkompetanse og dermed setter teorien din i
et svært merkelig lys.
Det bidrar sterkt til at fagfolk ser deg som useriøs.
Det er ikke nødvendig å komme med en forklaring på hvorfor
kontinentene opprinnelig la seg på en bestemt måte; det synes å
være alment anerkjent, og en rimelig antagelse, at forholdene
var kaotiske, dvs. at strømning, både vertikal og horisontal,
dominerte bevegelsene på jorden på denne tiden. Det betyr
at det ikke nødvendigvis var noen enkel årsak til kontinentenes
beliggenhet. Alle opprinnelige beliggenheter er
omtrent like sannsynlige under slike forhold.
Det bør være nok å påvise at modellen din (dvs. at kontinentene
en gang lå rundt ekvator) forklarer ting som er uforklarlige med
Wegeners modell, og at modellen din generelt er i bedre samsvar
med observasjoner av f.eks. magnestiske spor, steintyper, alder her og
der etc. Det er jo nettopp dette du har samlet en masse dokumentasjon om.
Det som mangler er en systematisk oversikt over det modellen din
forklarer bedre enn Wegeners. Punktvis, med referanser til
steintyper, alder, magnetiske spor osv. Dessuten en liste
av hva som ikke forklares av modellen, med forslag til mulige
bortforklaringer. For å få publisert en slik artikkel
bør du absolutt ha hjelp til utformingen av en
profesjonell geolog uten for mye prestisje. En slik person vet
også hvor det er mulig å få publisert, det finnes gjerne tidsskrifter
som er villige til å ta inn kontroversielle artikler; hvis de
har en ryddig, ærlig form.
Hvorvidt modellen blir godtatt av fagmiljøet er ikke godt å vite på
forhånd, men man får ihvertfall spredd ideen til et viktigere publikum
enn det du kan finne på internett.
Eivind
>finnes overhode. Forskere forklarer isen i dette området med at
>Pangaea en gang lå med dagens Sahara ved Jorden sydpol, men dette
>forklarer fremdeles ikke hvorfor det ikke finnes slike spor i området
>rundt Sahara på tilstøtende kontinenter. Forskerne mener at den siste
>delen av denne isen i Sahara forsvant for ca. 12 000 år siden, og det
>er faktisk nettopp i
Har du referansar for det ? Det høres svært nylig ut synast eg,
kontinenta har neppe flytta seg mykje på bare 12.000 år. Du er sikker på
at du ikkje manglar nokon nullar ?
>For å finne ut hvor mye mannen hadde klippet bort og hvorfor, kjøpte jeg
>meg et kjempestort kart og klippet ut de forskjellige kontinentene og la
>dem slik Wegener hadde greid på bildene sine (og disse bildene er
Du klippa etter sjølinja rundt kvart enkelt kontinent da ? Du _er_ klar
over at kontinentalplatene sine grenser _ikkje_ følger vannlinja ?
Og du _er_ klar over at kontinent som kan "drive" rundt på eit opprørt
hav av magma og slø krøllar på seg t.d. ved skaping av fjellkjeder også
nødvendigvis må være nokså plastisk ?
>Det er nok mangen som helst hadde sett at jeg hadde sluttet med denne
>teorien, og fjernet hjemmesiden min. Dem grunnlegger helst med årsaker
>at dette ikke stemmer overens med like bergarter, men det gjør det
>faktisk helt perfekt.
Har eg ikkje hørt nokon hevde. Det virkar derimot som du fann på teorien
først og no går inn for å bevise at den er riktig heller enn å prøve å
finne ut _om_ den er riktig. Nøyaktig den samme klamringa til inngrodd
teori som du beskyldar forskerar for. (sikkert riktig og i nokon grad)
>jeg kaller for barnelærdom, og folk blir irritert.
Vel. Dei som har blitt det på denne gruppa har blitt det på grunn av di
manglande evne til å ta til deg sjølv enkel kunnskap. T.d. greier du
fortsatt ikkje å sitere slik at det er mulig å sjå kven som seier kva.
Det er svært plagsomt, og _enkelt_ å lære seg å quote riktig. Kan du
greie det trur du ?
Eivind
Eivind
>>Det har eg ikkje påstått. Og eg forlangar at du sluttar med å ta meg
>>til inntekt for ting eg ikkje støttar. Det eg _har_ sagt er at
>>ueinigheta mellom dei som snakker om "sentrifugalkraft" og dei som
>>hevdar at denne eigentlig ikkje eksisterar, men bare er ein konsekvens
>>av treghet, stort sett er ei språkleg ueinighet.
>Jeg miforsto deg litt på grunn av denne setningen"...stort sett er ei
>språkleg ueinighet.", men det er nå så. Ikke altid like lett for meg å
>skjønne denne "Nordfjord" dialekten...! ;-)
No får du vennligst rulle inn, ellers blir eg irritert. Lær deg å quote.
Og slutt å forsøke å legge ord i munnen på andre. Dersom det er noko av
det eg skriv som du ikkje skjønnar så får du heller spørre kva eg
meinar.
>Vet ikke om jeg hadde våget å tenke ut over alle grenser dersom jeg
>hadde stått på et slikt faglig grunnlag.
I den grad du velger å tenke "utover" fysiske grenser -- neppe.
>massene som samlet seg øverst. Så jeg har lært at det nødvendigvis
>ikke er sentrifugalkraften som har samlet denne massen øverst oppe,
>men dette som Øystein sier at dem letter massene fløt opp til det
>høyeste punkt og det er jo i denne bulen rundt Ekvator, ikke sant?
Men dermed har du snudd 180 grader. Det som er skuffande er at du ikkje
eingong _innser_ at du møter deg sjølv i døra.
* Først hevdar du at sentrifugalkrafta pressar dei lettare kontinenta
mot ekvator
* Det blir påpeikt at sentrifuger pressar dei _tyngste_ stoffa utover,
og ikkje dei lettaste som du hevdar. Og at dei tyngste stoffa tvert
imot synk ned pga gravitasjonen.
* Du snur på helen og seier at dei lettaste massene har "flytt" opp til
ekvator, sidan ekvator er høgast. (formodentlig pga oppdrifta ?)
Det er vas. Ekvator er "høgare" enn resten pga sentrifugalkraft (som du
no ser ut til å ha glømt) som verkar kraftigast på masser med stor
tetthet. _dersom_ dette overhode innvirka på massefordelinga i overflata
skulle vi altså forvente at dei tyngste platene samla seg ved ekvator.
Dersom du slepp ein ball uti sjøen ved grønland, vil den "flyte" opp til
ekvator då foresten ? Dersom den ikkje vil det, kvifor trur du då
kontinent som flyt på magmaen vil gjere det ?
>Videre sa jeg tidliger at jeg regnet med at sentrifugalkraften ikke
>var tilstrekkelig til å bevege kontinentene alene, men dersom en
>meteor traff sjøplatene i nærheten av Alaska, så ville platene bli
>dyttet og vekten av platene vil opprettholde driften,
Den samme mekanisma som fører til at ting i bevegelse gjerne fortsetter
å bevege seg (treighet) vil også gjere det svært energikrevande å sette
så store masser i rørsle.
Har du rekna på kor stor energi som ville krevast for å t.d. gi Euroasia
ei fart på 50cm i året ? Og har du kikka på kor mykje eit nedslag av den
størrelsen ville påvirke andre ting ? (som t.d. atmosfæretemperaturen)
mvh,
Eivind
Ps: Også dette innlegget var quota heilt tullete. trur du du greier å
lære noko såpass enkelt ?
Simen Gaure
e...@vestdata.no wrote:
> On Thu, 3 Jun 1999, Helge Aspevik wrote:
>
> >Vet ikke om jeg hadde våget å tenke ut over alle grenser dersom jeg
> >hadde stått på et slikt faglig grunnlag.
>
> I den grad du velger å tenke "utover" fysiske grenser -- neppe.
Jeg hadde det på tungen. Det er sannsynligvis vanskelig nok
å reformere Wegeners teori, man bør ihvertfall holde seg unna
å reformere fysikken med sentrifuger som kaster de letteste
stoffene ut i periferien.
Jon Haugsand
> On Wed, 2 Jun 1999, Helge Aspevik wrote:
> >
> > I leksikonet mitt står det følgende: sentripetalkraft, kraft som virker på
> > legemer som beveger seg i krum bane. Sentripetalkraften virker innover mot
> > banens krumningssenter, og den holder legemet i banen. Draget i en snor
> > som slenges rundt horisontalt med et lodd i enden, er en s., likeså
> > friksjonen som er nødvendig når en bil skal svinge.
> >
> > Jeg trodde dette var tyngdekraft!
>
> er tyngdekraft, i.o.m. at den virker i alle retninger, uavhengig av
> hvordan du slenger dette loddet. Tyngdekraften kommer vel i tillegg, slik
> at det totale draget i snora er minst når loddet er øverst (i en vertikal
> bane) og størst når loddet er nederst.
I loddeksemplet er det ikke tyngdekraften, men snordraget. Men med månen,
som går i en krum bane, er det gravitasjonen som drar.
Står du på ekvator har du fart på ca 1670 km/t = 464 m/s langs med
jordoverflaten. Du er der i ferd med å rase ut i rommet. Men du gjør
ikke det, for tyngdekraften drar deg ned igjen. Hadde det ikke vært
tyngdekraft, hadde du trengt noe annet, f.eks. en snor. Siden du hele
tiden skifter retning med jordrotasjonen har du en akselreasjon ned
mot jordens sentrum som er lik v*v/r = 464 m/s * 464 m/s / 6300000 m =
0.03 m/s^2 som er omtrent 3 promille av tyngdens akselreasjon.
En 70-kilos person som står på nordpolen blir dradd ned mot jordas sentrum med en
kraft lik 9.8 * 70 N = 686 N. Men han havner jo ikke der, han står
oppreist og stritter imot. Dermed føler han seg tung.
En som står på ekvator blir også dradd ned mot jordas sentrum, men
ikke så kraftig, fordi han må jo også aksellrere og hans drag er
686*0.997 N = 684 N, altså føler han seg litt lettere...
--
Jon Haugsand
Norsk Regnesentral, <mailto:haug...@nr.no> <http://www.nr.no/>
Tlf: 22852608/22852500, Fax: 22697660, Pb 114 Blindern, 0314 OSLO
Laila P. Høivik
>
> I loddeksemplet er det ikke tyngdekraften, men snordraget. Men med månen,
> som går i en krum bane, er det gravitasjonen som drar.
>
> Står du på ekvator har du fart på ca 1670 km/t = 464 m/s langs med
> jordoverflaten. Du er der i ferd med å rase ut i rommet. Men du gjør
> ikke det, for tyngdekraften drar deg ned igjen. Hadde det ikke vært
> tyngdekraft, hadde du trengt noe annet, f.eks. en snor.
En "lokal" tyngdekraft, så og si?
Jon Haugsand
> On 4 Jun 1999, Jon Haugsand wrote:
> >
> > I loddeksemplet er det ikke tyngdekraften, men snordraget. Men med månen,
> > som går i en krum bane, er det gravitasjonen som drar.
> >
> > Står du på ekvator har du fart på ca 1670 km/t = 464 m/s langs med
> > jordoverflaten. Du er der i ferd med å rase ut i rommet. Men du gjør
> > ikke det, for tyngdekraften drar deg ned igjen. Hadde det ikke vært
> > tyngdekraft, hadde du trengt noe annet, f.eks. en snor.
>
> En "lokal" tyngdekraft, så og si?
Ville nok kalt det en 'lokal "tyngdekraft"' isåfall. Begge deler,
forresten, er sentripetalkrefter.
Laila P. Høivik
>
> Ville nok kalt det en 'lokal "tyngdekraft"' isåfall. Begge deler,
> forresten, er sentripetalkrefter.
Er det kanskje mer korrekt å si at tyngdekraften er et eksempel på en
sentripetalkraft i stor målestokk?
--
-Laila, som kanskje er på nippet til å skjønne det allikavæl
Jon Haugsand
> Er det kanskje mer korrekt å si at tyngdekraften er et eksempel på en
> sentripetalkraft i stor målestokk?
Nja, det blir ikke helt riktig, fordi tyngdekraften virker uavhengig
av om noe roterer. F.eks. er du ikke utsatt for noen
sentripetalkrefter på polene eller på månen. Sentripetalkraften er den
kraften som får deg til å gå i sirkelbane, som får deg til å
aksellrere inn mot jordas sentrum. Hvis din masse er M er
tyngdekraften lik M*g. (* = multiplikasjon). Mottrykket fra
jordoverflaten kan vi kalle f, det er den kraften som kommer til
uttrykk på badevekta dersom du veier deg ved ekvator. Da er
nettokraften lik M*g-f. Denne kraften brukes til å aksellrere deg, dvs
får deg til å gå i sirkelbane. Det er denne kraften som er
sentripetalkraften.
En ikke helt korrekt måte å uttrykke det på, men kanskje en tanke mer
intuitiv, er å si at for å gå i sirkelbane trenger du en kraft,
sentripetalkraften, denne tar litt av tyngdekraften og bruker det den
trenger. (Resten av tyngdekraften er det du føler som tyngden av deg
selv på jordoverflaten.) Til daglig sier vi det enda mer upresist:
Siden jorden roterer slenger den deg ut med en _sentrifugalkraft_ slik
at du føler deg lettere ved ekvator.
Det _jeg_ er usikker på er om du bruker samme terminologi,
sentrifugal/-petal om planeter i elipsebane rundt sola.
Otte Naustvoll
<asp...@c2i.net> wrote:
[blant mye annet, resten får mer kompetente personer kommentere...]
>Videre leste jeg om Afrika og at nordre del (Sahara med sine ca. 10 mill.
>km2.) var dekket med is på tykkelse med den vi finner i Antarktis.
>Antarktis er dekket av en inntil 4200 m tykk iskappe, så dette ville ha
>satt sine spor på tilstøtende kontinenter rundt dette området, men det
>finnes overhode. Forskere forklarer isen i dette området med at Pangaea en
>gang lå med dagens Sahara ved Jorden sydpol, men dette forklarer fremdeles
>ikke hvorfor det ikke finnes slike spor i området rundt Sahara på
>tilstøtende kontinenter. Forskerne mener at den siste delen av denne isen
>i Sahara forsvant for ca. 12 000 år siden, og det er faktisk nettopp i
>forhold til den målestokk forskerne deler inn tiden i. Dette kontinentet
>drev i følge dem fra den sydlige polen og nordover. Dermed ville man også
>ha funnet slike spor over dem landene som passerte dette området i syd.
Her må det da være en misforståelse?
Det at Pangaea en gang lå ved den geografiske sydpolen, med et tykt
isdekke som resultat, er èn ting. Men den isen du refererer til i
Sahara for bare 12 000 år siden, var jo ikke et resultat av Saharas
geografiske plassering ved sydpolen. Sahara lå da på samme sted som
nå, og isen skyldtes en global istid, der det meste av landområdene på
den nordlige halvkule lå under isen. Det er altså ikke den samme isen
det er snakk om, slik du synes å hevde her.
--
Otte Naustvoll
Lars Syrstad
> Dersom du slepp ein ball uti sjøen ved grønland, vil den "flyte" opp til
> ekvator då foresten ? Dersom den ikkje vil det, kvifor trur du då
> kontinent som flyt på magmaen vil gjere det ?
La meg se om jeg har lært noe i denne tråden...
La oss tenke oss en klode med jordens masse, men helt trill rund og
med glatt overflate. Denne spinner ikke som jorden, og har heller
ingen problematiske naboer som soler eller måner som forstyrrer
harmonien. Om man så tar en like helt trinn rund men mye mindre ball
med like glatt overflate, vil denne da ligge rolig på overflaten av
kloden, uansett hvor på overflaten man plasserer den. Den eneste
kraften av noen betydning som påvirker denne ballen er
gravitasjonskraften, som peker inn mot klodens sentrum, per definisjon
loddrett nedover. Dvs, sett fra ballens synspunkt er kloden helt
flat.
Så tar man den store kloden og setter den i spinn rundt en akse, for
eksempel med jordens hastighet. Da vil det være en ny kraft som
påvirker denne ballen, en sentrifugalkraft som trekker den ut i
verdensrommet. Denne kraften øker jo større hastighet overflaten
beveger seg med, dvs jo lengre fra klodens akse ballen befinner seg,
eller sagt på en annen måte, jo nærmere ekvator ballen ligger. Siden
sentrifugalkraften er mye mindre enn tyngekraften vil ballen bli
liggende på klodens overflate. Videre, siden sentrifugalkraften
virker sterkere jo nærmere ekvator man kommer, vil mer av tyngekraften
brukes opp til å kompensere jo nærmere ekvator man kommer. Eller:
ballen blir lettere på ekvator enn ved polene, så den vil dermed rulle
mot ekvator, og etterhvert legge seg til ro der. Dvs, kloden er ikke
lenger flat, sett fra ballen sitt synspunkt.
Men disse kreftene påvirker også klodens overflate, så om vi antar at
denne er tilstrekkelig viskøs, vil denne forme seg selv slik at
tyngekraften igjen virker likt over hele dens overflate. Og da vil
den igjen, sett fra ballens synspunkt, være helt flat.
Ergo, en roterende kule må være litt sammenklemt ved polene for å
kunne være helt flat.
Riktig?
(Men hvordan dette virker inn på kontinenter, se det overlater jeg til
andre...)
- Lars.
--
Ta etter evne, gi etter behov.
Ove Kaaven
> eller sagt på en annen måte, jo nærmere ekvator ballen ligger. Siden
> sentrifugalkraften er mye mindre enn tyngekraften vil ballen bli
> liggende på klodens overflate. Videre, siden sentrifugalkraften
> virker sterkere jo nærmere ekvator man kommer, vil mer av tyngekraften
> brukes opp til å kompensere jo nærmere ekvator man kommer. Eller:
> ballen blir lettere på ekvator enn ved polene, så den vil dermed rulle
> mot ekvator, og etterhvert legge seg til ro der. Dvs, kloden er ikke
> lenger flat, sett fra ballen sitt synspunkt.
>
> Men disse kreftene påvirker også klodens overflate, så om vi antar at
> denne er tilstrekkelig viskøs, vil denne forme seg selv slik at
> tyngekraften igjen virker likt over hele dens overflate. Og da vil
> den igjen, sett fra ballens synspunkt, være helt flat.
>
> Ergo, en roterende kule må være litt sammenklemt ved polene for å
> kunne være helt flat.
>
> Riktig?
Har også fulgt litt med, og en ting som forvirrer meg litt i ovenstående
er at slik jeg forstår det, skulle det at kula blir sammenklemt ved polene
og breiere ved ekvator *forsterke* istedet for forminske effekten,
ettersom ved ekvator er man enda lengre fra sentrum (mindre tyngdekraft og
større sentripetalkraft), og ved polene er man nærmere sentrum (mer
tyngdekraft), altså skulle kula være enda mindre "flat". Kan du forklare
hvor jeg bommet?
Eivind
>Har også fulgt litt med, og en ting som forvirrer meg litt i
>ovenstående er at slik jeg forstår det, skulle det at kula blir
>sammenklemt ved polene og breiere ved ekvator *forsterke* istedet for
>forminske effekten, ettersom ved ekvator er man enda lengre fra
>sentrum (mindre tyngdekraft og større sentripetalkraft), og ved polene
>er man nærmere sentrum (mer tyngdekraft), altså skulle kula være enda
>mindre "flat". Kan du forklare hvor jeg bommet?
Dersom den mindre tyngdekrafta of større sentrifugalkrafta som følge av
at jorda bular var nok til å få kula til å trille til ekvator, så ville
den også være nok til å få ei plastisk jord til å bule enno meir, osv
inntil jorda vart reve i stykker. Ein klode som roterar for fort i
forhold til massen vil nok og ende opp slik.
Når det ikkje skjer skyldast det at tyngdekrafta er meir enn sterk nok
til å hindre sentrifugalkrafta i å rive kloda i bitar. Svært kompakte
ting kan rotere veldig fort utan at sentrifugalkrafta skapar problem, så
vidt eg veit roterar mange såkalle "pulsarar" mange gangar i sekundet
(!) (nokon som veit ?) Dersom jorda gjorde det ville nok resultatet ha
blitt at den oppløste seg.
mvh,
Eivind
Jon Haugsand
> Dersom den mindre tyngdekrafta of større sentrifugalkrafta som følge av
> at jorda bular var nok til å få kula til å trille til ekvator, så ville
> den også være nok til å få ei plastisk jord til å bule enno meir, osv
> inntil jorda vart reve i stykker. Ein klode som roterar for fort i
> forhold til massen vil nok og ende opp slik.
>
> Når det ikkje skjer skyldast det at tyngdekrafta er meir enn sterk nok
> til å hindre sentrifugalkrafta i å rive kloda i bitar.
Jeg tror ikke du svarte på spørsmålet. Tenk deg en plastisk kuleformet
klode som begynner å rotere med en bestemt hastighet. Dersom, pga
sentrufugalkraften, et punkt ved ekvator løfter seg litt bort fra
jordens sentrum vil dette punktet være utsatt for lavere gravitasjon
(pga avstanden til sentrum) og enda sterkere sentrufugalkraft (pga økt
hastighet). Hvorfor fortsetter dette punktet ikke å løfte seg?
Effekten blir jo sterkere? Hvis gravitasjonen vil si "nok er nok" må
jo gravitasjonen bli sterkere.
Eksperiment: Fest en tråd i en springfjær, og et lodd i andre enden av
springfjæra. Sving den rundt i horisontalplanet. Jo fortere du svinger
jo lenger ute havner loddet. Jo lenger ute loddet havner jo sterkere
drag blir det i fjæra, men fjære forsvinner ikke ut i periferien fordi
fjærdraget øker proposonalt med avstanden.
Jon Haugsand
> Dersom den mindre tyngdekrafta of større sentrifugalkrafta som følge av
> at jorda bular var nok til å få kula til å trille til ekvator, så ville
> den også være nok til å få ei plastisk jord til å bule enno meir, osv
> inntil jorda vart reve i stykker. Ein klode som roterar for fort i
> forhold til massen vil nok og ende opp slik.
>
> Når det ikkje skjer skyldast det at tyngdekrafta er meir enn sterk nok
> til å hindre sentrifugalkrafta i å rive kloda i bitar.
Jeg tror ikke du svarte på spørsmålet. Tenk deg en plastisk kuleformet
klode som begynner å rotere med en bestemt hastighet. Dersom, pga
sentrufugalkraften, et punkt ved ekvator løfter seg litt bort fra
jordens sentrum vil dette punktet være utsatt for lavere gravitasjon
(pga avstanden til sentrum) og enda sterkere sentrufugalkraft (pga økt
hastighet). Hvorfor fortsetter dette punktet ikke å løfte seg?
Effekten blir jo sterkere? Hvis gravitasjonen vil si "nok er nok" må
jo gravitasjonen bli sterkere.
Eksperiment: Fest en tråd i en springfjær, og et lodd i andre enden av
springfjæra. Sving den rundt i horisontalplanet. Jo fortere du svinger
jo lenger ute havner loddet. Jo lenger ute loddet havner jo sterkere
drag blir det i fjæra, men loddet forsvinner ikke ut i periferien fordi
Lars Syrstad
> Jeg tror ikke du svarte på spørsmålet. Tenk deg en plastisk kuleformet
> klode som begynner å rotere med en bestemt hastighet. Dersom, pga
> sentrufugalkraften, et punkt ved ekvator løfter seg litt bort fra
> jordens sentrum vil dette punktet være utsatt for lavere gravitasjon
> (pga avstanden til sentrum) og enda sterkere sentrufugalkraft (pga økt
> hastighet). Hvorfor fortsetter dette punktet ikke å løfte seg?
> Effekten blir jo sterkere? Hvis gravitasjonen vil si "nok er nok" må
> jo gravitasjonen bli sterkere.
Vill gjetning: Økningen i sentrifugalkraft er langt mindre enn
senkningen i tyngekraft, så det skal ikke veldig mye til for å nå et
ekvilibrium.
Uansett, poenget slik jeg ser det er at kloden blir flattrykt ikke
fordi at sentrifugalkraften trekker massen mot ekvator, men fordi at
tyngekraften dytter den bort fra polene. Det er den sterke
tyngekraften som styrer alt.
Spørsmål: _Er_ jorden en "helt flat" kule?
( Dette burde vel egentlig være en temmelig grei sak å modellere for
noen som fulgte litt bedre med i fysikktimene enn meg? )
Simen Gaure
<haug...@castor.nr.no> wrote:
> Tenk deg en plastisk kuleformet
> klode som begynner å rotere med en bestemt hastighet. Dersom, pga
> sentrufugalkraften, et punkt ved ekvator løfter seg litt bort fra
> jordens sentrum vil dette punktet være utsatt for lavere gravitasjon
> (pga avstanden til sentrum).
Er du sikker på det? For kuler kan man vel regne gravitasjonen som om
all massen var i sentrum av kulen, dvs. man finner tyngdekraften
ved å finne avstanden til sentrum (ihvertfall så lenge man er
utenfor kulen). Men når kloden forandrer form så blir vel dette
litt anderledes?
Nils Christian Framstad
Lars Syrstad <la...@tihlde.hist.no> writes:
> Spørsmål: _Er_ jorden en "helt flat" kule?
Du mener, om den er "regelmessig bortsett fra flattrykkingen"? Den er
svakt pæreformet. Altså, både buler den ut ved ekvator, og selv ved
ekvator buler mer ut enkelte steder enn andre.
--
mailto:n...@math.uio.no
Murphy's incompleteness theorem: "Murphy's law is not a theorem"
Proof: Assume it is, and apply it to any attempt to prove it.
Jon Haugsand
> Er du sikker på det? For kuler kan man vel regne gravitasjonen som om
> all massen var i sentrum av kulen, dvs. man finner tyngdekraften
> ved å finne avstanden til sentrum (ihvertfall så lenge man er
> utenfor kulen). Men når kloden forandrer form så blir vel dette
> litt anderledes?
Nei, jeg er ikke sikker. Jeg driver som så mange andre her og gjetter
litt. Min gjetning er at så lenge den er regulær i en viss forstand
vil summen bli som en kule. En annen gjetning er at den evt effekten
av at det er en annen form er av mye mindre betydning.
Men uansett er jeg nesten helt sikker på at gravitasjonen synker ved
ekvator med økt utbuling.
Jon Haugsand
> Vill gjetning: Økningen i sentrifugalkraft er langt mindre enn
> senkningen i tyngekraft, så det skal ikke veldig mye til for å nå et
> ekvilibrium.
Dette er ikke noe som opphever hverandre. Begge disse effektene
trekker i samme retning.
Halvgod analogi: Ta en flat rund skive og lag en snurrebass (putt en
blyant igjennom). Dekk skiven med noe slags materiale slik at
friksjonen er størst ved blyanten og minst ved ytterkanten, en gradvis
reduksjon av friksjon altså, fra sentrum og utover. Friksjonen
representerer gravitasjonen. Legg diverse ting på platen og begynn å
snurre snurrebassen.--> lenger ute, lavere friksjon økt
sentrufugaleffekt.
> Uansett, poenget slik jeg ser det er at kloden blir flattrykt ikke
> fordi at sentrifugalkraften trekker massen mot ekvator, men fordi at
> tyngekraften dytter den bort fra polene. Det er den sterke
> tyngekraften som styrer alt.
Ikke fullgod forklaring på spørsmålet. Hvorfor fortsetter ikke polene
å presse kloden sammen?
Mitt forslag til svar er "enkelt". Når masse flyttes lenger fra
jordens sentrum reduseres jordens omløpshastighet, rett og slett fordi
jordens samlede energi skal være konstant. Du ser samme effekten av en
kunstløperske som roterer med armene strukket eller samlet. (Noe du
selv kan eksperimentere med kontorstolen din og en stor bok i hver
hånd.)
Ove Kaaven
> Mitt forslag til svar er "enkelt". Når masse flyttes lenger fra
> jordens sentrum reduseres jordens omløpshastighet, rett og slett fordi
> jordens samlede energi skal være konstant. Du ser samme effekten av en
> kunstløperske som roterer med armene strukket eller samlet. (Noe du
> selv kan eksperimentere med kontorstolen din og en stor bok i hver
> hånd.)
Aha, naturligvis. Og med mindre hastighet ville sentrifugalkraften
reduseres igjen, til man får likevekt mellom sentrifugalkraft og
rotasjonshastighet. (En lettelse å få en logisk forklaring.)
(Men du mente sikkert rotasjonsakse, ikke sentrum, der oppe?)
Dette innebærer dog at det *er* en svak sentrifugalkraft på ferde
her likevel, men hvilken effekt den skulle ha (om noen) er vel
mer enn jeg er i stand til å tenke ut, så jeg tror ikke jeg skal
gjette noe mer (observerer bare at hvis det du sier stemmer, og
man vil at jorden skal bule mest mulig, må man altså flytte den
letteste massen ut til ekvator-bulen, men jeg med mine begrensede
kunnskaper kan ikke tenke meg hvordan noe slikt evt skulle skje
av seg selv, så det er best for meg å ikke gjette, tenker jeg).
Knut Sparhell
news:Simen.Gaure-ya02408...@nntp.uio.no
> In article <yzo909wfi...@castor.nr.no>, Jon Haugsand
> <haug...@castor.nr.no> wrote:
>
> > Tenk deg en plastisk kuleformet
> > klode som begynner å rotere med en bestemt hastighet. Dersom, pga
> > sentrufugalkraften, et punkt ved ekvator løfter seg litt bort fra
> > jordens sentrum vil dette punktet være utsatt for lavere gravitasjon
> > (pga avstanden til sentrum).
>
> all massen var i sentrum av kulen, dvs. man finner tyngdekraften
> ved å finne avstanden til sentrum (ihvertfall så lenge man er
> utenfor kulen). Men når kloden forandrer form så blir vel dette
> litt anderledes?
I praksis kan du alltid regne med at all massen er samlet _tyngdepunktet_ av
legemet. For kuler er det "tilfeldigvis" i sentrum av kulen om den er
homogen. En litt flattrykt jord vil i så måte nesten være den perfekte
kule, og i alle fall vil tyngdepunktet være i så godt som i sentrum.
Likvel er det slik at det finnes uregelmessigheter i tyngdekraften som
skyldes at all massen nettopp ikke er samlet i sentrum. I nærhetene av
store fjellkjeder vil geoiden være konkav, mot normalt konveks. Geoiden er
normalen til tyngdens retning. Konkav betyr altså innoverbulende, og det er
jo litt sensasjonelt siden jorden tross alt (selvsagt) er _konvekst_ rund,
ike konkav (hehe) og at den de aller fleste steder er nettopp konkveks
omtrent som jordens tilnærmede kuleoverflate. Ekstra konveks er geoiden av
samme grunn på toppen av store fjellkjeder.
Kilde: Læreboka i geografi fra videregående, naturfaglinjen, ca 1976.
--
Knut Sparhell, Haugesund
Endre selv SV: til Re: for norsk OE5 http://home.sol.no/~knutsp/oe.html
Knut Sparhell
Helge Aspevik
Jeg spurte hvorfor det hadde vært is i Sahara, og fikk forklaringen at
dette skyltes at den hadde lagt slik jeg nevnte. Jeg også reagerte sterk
på dette med at det bare var 12000 år siden den siste rest av is forsvant,
men den gang jeg spurde fagfolk om dette, sa de at dette var riktig
faktisk. Uansett så er denne såkalte globale istiden svært merkelig....
hvorfor finner man ikke spor etter is i nærheten av Sahara på tilstøtende
kontinenter da?
Helge
--
Aspevik`s continental drift theory: http://home.c2i.net/w-240251/
Otte Naustvoll skrev i meldingen <3758bbb3...@news1.c2i.net>...
Helge Aspevik
Eivind skrev i meldingen ...
Har du referansar for det ? Det høres svært nylig ut synast eg,
kontinenta har neppe flytta seg mykje på bare 12.000 år. Du er sikker på
at du ikkje manglar nokon nullar ?
Ja, jeg reagerte jeg og da jeg leste det, men flere fagfolk jeg har spurt
mener dete er riktig. Skal sjekke opp i dette på nytt!
>For å finne ut hvor mye mannen hadde klippet bort og hvorfor, kjøpte jeg
>meg et kjempestort kart og klippet ut de forskjellige kontinentene og la
>dem slik Wegener hadde greid på bildene sine (og disse bildene er
Du klippa etter sjølinja rundt kvart enkelt kontinent da ? Du _er_ klar
over at kontinentalplatene sine grenser _ikkje_ følger vannlinja ?
Det er jeg fullstendig klar over. Holder på å lage til en skisse som viser
dette ganske bra, og der kontinentalsoklene er inntegnet, men det kommer
jeg tilbake til.
Og du _er_ klar over at kontinent som kan "drive" rundt på eit opprørt
hav av magma og slø krøllar på seg t.d. ved skaping av fjellkjeder også
nødvendigvis må være nokså plastisk ?
Fullstendig klar over dette!
>Det er nok mangen som helst hadde sett at jeg hadde sluttet med denne
>teorien, og fjernet hjemmesiden min. Dem grunnlegger helst med årsaker
>at dette ikke stemmer overens med like bergarter, men det gjør det
>faktisk helt perfekt.
Har eg ikkje hørt nokon hevde. Det virkar derimot som du fann på teorien
først og no går inn for å bevise at den er riktig heller enn å prøve å
finne ut _om_ den er riktig. Nøyaktig den samme klamringa til inngrodd
teori som du beskyldar forskerar for. (sikkert riktig og i nokon grad)
Det som er litt leit i denne saken er at jeg har liggende dem "viktigste
indikasjonene" sånn halvferdig, men dette kommer på siden straks dette er
ferdig. Har også fått tilsendt noe som har virkelig overbevist meg i form
av dokumentasjoner ut i fra bergarter, alder osv, og der den Caledonske
fjellkjeden spiller en viktig og avgjørende rolle, men dette må jeg få
komme tilbake til senere.
>jeg kaller for barnelærdom, og folk blir irritert.
Vel. Dei som har blitt det på denne gruppa har blitt det på grunn av di
manglande evne til å ta til deg sjølv enkel kunnskap. T.d. greier du
fortsatt ikkje å sitere slik at det er mulig å sjå kven som seier kva.
Det er svært plagsomt, og _enkelt_ å lære seg å quote riktig. Kan du
greie det trur du ?
Vi får se!
Helge
Eivind