info
Google Groups no longer supports new Usenet posts or subscriptions. Historical content remains viewable.
Dismiss
Segregering
12 views
Skip to first unread message
stonest.fj...@gmail.com
Aug 11, 2019, 10:15:09 AM8/11/19
to
«Det første trinnet i dannelsen av en gitt gruppeidentitet er å definere «de andre», på en ekskluderende og stereotyp måte» (Google).
En kommunal tilhenger av atskillelse, etablerer avstand til innbyggere som ikke har kommunale titler å glitre med. Disse blir oppfattet som primater av en lavere klasse enn de høyere primater innen den kommunale «zoologien».
( Primater, Den høyeste orden av pattedyr. Det inkluderer menneske. (Google)
De høyverdige kommunale primater synes usynlig behengt med verdighetens titulaturer med tilhørende etikette: (regler for skikk og bruk, særlig ved hoffet og ved den kommunale høyborg på landsbygda i Sel Kommune på bondebygda nord i Gudbrandsdalen).
Det ser ut til at de kommunale ekstravaganser finner det pinlig å bli sett i nærheten av det alminnelige bygdefolket etter som høyverdighetene avsondrer seg fra dem på kafeer, f.eks.
På en trivelig kafe på Otta er storhetene til og med beskyttet mot folket med en skillevegg, en enkelt vegg av trevirke. På dette halv-avlukke er det ingen mennesker som får seg til å sette seg i løpet av dagen; det står tomt der omtrent hele dagen fordi de opphøyde kontoristene ikke er ankommet. Plassene er ikke reservert heller.
Men jeg som ikke har noen engstelse for att-keike bondesnobber på landsbygda, satte meg der.
Full av tilgjort forakt og med dertil opphøyd neseføring, skred jeg inn og plasserte mitt legeme på de fornemmes side av skilleveggen. Vanlige folk, det vil si mennesker som ikke gjør seg til hvilket jeg altså gjorde, må bestille sin mat ved disken og selv bære den til bords.
Det behøvde ikke jeg, for nå var jeg blitt stor og skulle bli betjent av servitør atskilt fra kafé-folket med en beskyttende skillevegg.
Servitøren kom svinsende med spisekart og han gliste som om han skjønte min agenda. Han svinset og svans og taffelet vokste og styrket appetitten mer og mer enda jeg bare skulle ha kjøttkaker m/tyttebær.
Her satt jeg altså og var blitt en kommunal storhet. Jeg løftet hovmodig langfingeren, og servitøren kom løpende og jeg følte min veldige storhet da jeg uttalte min vilje og beordret: «Meire saus!». «Meire saus» sa servitøren og forsvant. Jeg så at han moret seg. Det gjorde jeg også, men det var ikke synlig på mitt gravalvorlige fjes.
Dersom mine opplevelser som primat med forvokst EGO skulle virke gjenkjennende hos papirhanene på Otta i Sel kommune nord i Gudbrandsdalen, så ber jeg i all pliktig ydmykhet om at de her påførte gremmelser ikke oppleves alt for skammelige.
En kommunal tilhenger av atskillelse, etablerer avstand til innbyggere som ikke har kommunale titler å glitre med. Disse blir oppfattet som primater av en lavere klasse enn de høyere primater innen den kommunale «zoologien».
( Primater, Den høyeste orden av pattedyr. Det inkluderer menneske. (Google)
De høyverdige kommunale primater synes usynlig behengt med verdighetens titulaturer med tilhørende etikette: (regler for skikk og bruk, særlig ved hoffet og ved den kommunale høyborg på landsbygda i Sel Kommune på bondebygda nord i Gudbrandsdalen).
Det ser ut til at de kommunale ekstravaganser finner det pinlig å bli sett i nærheten av det alminnelige bygdefolket etter som høyverdighetene avsondrer seg fra dem på kafeer, f.eks.
På en trivelig kafe på Otta er storhetene til og med beskyttet mot folket med en skillevegg, en enkelt vegg av trevirke. På dette halv-avlukke er det ingen mennesker som får seg til å sette seg i løpet av dagen; det står tomt der omtrent hele dagen fordi de opphøyde kontoristene ikke er ankommet. Plassene er ikke reservert heller.
Men jeg som ikke har noen engstelse for att-keike bondesnobber på landsbygda, satte meg der.
Full av tilgjort forakt og med dertil opphøyd neseføring, skred jeg inn og plasserte mitt legeme på de fornemmes side av skilleveggen. Vanlige folk, det vil si mennesker som ikke gjør seg til hvilket jeg altså gjorde, må bestille sin mat ved disken og selv bære den til bords.
Det behøvde ikke jeg, for nå var jeg blitt stor og skulle bli betjent av servitør atskilt fra kafé-folket med en beskyttende skillevegg.
Servitøren kom svinsende med spisekart og han gliste som om han skjønte min agenda. Han svinset og svans og taffelet vokste og styrket appetitten mer og mer enda jeg bare skulle ha kjøttkaker m/tyttebær.
Her satt jeg altså og var blitt en kommunal storhet. Jeg løftet hovmodig langfingeren, og servitøren kom løpende og jeg følte min veldige storhet da jeg uttalte min vilje og beordret: «Meire saus!». «Meire saus» sa servitøren og forsvant. Jeg så at han moret seg. Det gjorde jeg også, men det var ikke synlig på mitt gravalvorlige fjes.
Dersom mine opplevelser som primat med forvokst EGO skulle virke gjenkjennende hos papirhanene på Otta i Sel kommune nord i Gudbrandsdalen, så ber jeg i all pliktig ydmykhet om at de her påførte gremmelser ikke oppleves alt for skammelige.
Terje Henriksen
Sep 7, 2019, 9:55:38 PM9/7/19
to
professorene deres inntar hellige steder som har blitt hellige fordi
Herren her gitt hellige på stedet Den Hellige Ånd, og stjeler stedets
hellige, kaster dem ut og utgir seg for å være De Hellige på stedet, noe
de slettes ikke er; de er nemlig djevler siden de stjeler.
--
Terje Henriksen
Hesseng/Kirkenes
0 new messages