Google Groups no longer supports new Usenet posts or subscriptions. Historical content remains viewable.
Dismiss

Renter og renters rente.

101 views
Skip to first unread message

Arne Olav Augdal

unread,
Jan 1, 2005, 5:38:50 AM1/1/05
to
Jeg lærte en gang i tiden en formel for utregninger på lån og bankinnskudd,
men den har jeg selvsagt glemt. Kan noen hjelpe meg i min nød og poste
formelen her?

--
Rollerghost

Hvorfor være normal når man er lykkelig som trønder.

Jens Jensen

unread,
Jan 1, 2005, 6:07:19 AM1/1/05
to
Arne Olav Augdal skrev i meldingen
<0bvct0t4e8905urtm...@4ax.com>...

>Jeg lærte en gang i tiden en formel for utregninger på lån og bankinnskudd,
>men den har jeg selvsagt glemt. Kan noen hjelpe meg i min nød og poste
>formelen her?

Nødhjelp: med p prosent rente per år og initielt beløp b har du etter ett
år b*(1+p/100), etter to år b*(1+p/100)^2, og etter n år, b*(1+p/100)^n.

Formelen tar ikke hensyn til avrunding til ører.

Når det er faste innskudd og/eller gebyrer blir det litt mer komplisert.


Godt nytt år,

- Alf

Sturle Fladmark

unread,
Jan 1, 2005, 6:24:25 AM1/1/05
to
Arne Olav Augdal <rolle...@yahoo.no> wrote:

> Jeg lærte en gang i tiden en formel for utregninger på lån og bankinnskudd,
> men den har jeg selvsagt glemt. Kan noen hjelpe meg i min nød og poste
> formelen her?

Dette heter compound interest på engelsk, du finner en enkel gjennomgang
her:

http://math.about.com/library/weekly/aa042002a.htm

Arne Olav Augdal

unread,
Jan 1, 2005, 7:08:36 AM1/1/05
to
Sturle Fladmark skrev:

Jau, den så da grei nok ut. Men så lurer en gammel mann på om man bruker
samme formel (snudd om litt selvsagt) for å regne ut månedlige avdrag og
renter på et lån. Eller for å finne ut hvor stort lån man kan ha når man
kan betale x kroner i y antall måneder.

Keera Ann Fox

unread,
Jan 1, 2005, 7:11:35 AM1/1/05
to
Arne Olav Augdal <rolle...@yahoo.no> wrote:

> Men så lurer en gammel mann på om man bruker
> samme formel (snudd om litt selvsagt) for å regne ut månedlige avdrag og
> renter på et lån. Eller for å finne ut hvor stort lån man kan ha når man
> kan betale x kroner i y antall måneder.

Ta et søk på "lånekalkulator" og se om du ikke finner noe brukandes.

--
****** Keera in Norway ******
* Think big. Shrink to fit. *
http://home.online.no/~kafox/

Sturle Fladmark

unread,
Jan 1, 2005, 7:16:44 AM1/1/05
to
Arne Olav Augdal <rolle...@yahoo.no> wrote:

> Sturle Fladmark skrev:
>
> >Arne Olav Augdal <rolle...@yahoo.no> wrote:
> >
> >> Jeg lærte en gang i tiden en formel for utregninger på lån og bankinnskudd,
> >> men den har jeg selvsagt glemt. Kan noen hjelpe meg i min nød og poste
> >> formelen her?
> >
> >Dette heter compound interest på engelsk, du finner en enkel gjennomgang
> >her:
> >
> >http://math.about.com/library/weekly/aa042002a.htm
>
> Jau, den så da grei nok ut. Men så lurer en gammel mann på om man bruker
> samme formel (snudd om litt selvsagt) for å regne ut månedlige avdrag og
> renter på et lån. Eller for å finne ut hvor stort lån man kan ha når man
> kan betale x kroner i y antall måneder.

Du finner slike kalkulatorer på nettet:

http://www.privatbanken.no/index.asp?calc=mpfc&open=24368

Arne Olav Augdal

unread,
Jan 1, 2005, 7:27:08 AM1/1/05
to
Keera Ann Fox skrev:

>Ta et søk på "lånekalkulator" og se om du ikke finner noe brukandes.

Fant mye brukbart der. Jeg fant i alle fall ut at det ikke skal være noe
problem å låne i bank for å betale innskudd når leilighetene her nå gjøres
om til selveier.
Men likevel kunne jeg tenkt meg et oppsett som jeg kunne ha lagt inn i
f.eks. excel (eller annet regneark) for å ha det selv.

Sturle Fladmark

unread,
Jan 1, 2005, 7:41:59 AM1/1/05
to
Arne Olav Augdal <rolle...@yahoo.no> wrote:

> Keera Ann Fox skrev:
>
> >Ta et søk på "lånekalkulator" og se om du ikke finner noe brukandes.
>
> Fant mye brukbart der. Jeg fant i alle fall ut at det ikke skal være noe
> problem å låne i bank for å betale innskudd når leilighetene her nå gjøres
> om til selveier.
> Men likevel kunne jeg tenkt meg et oppsett som jeg kunne ha lagt inn i
> f.eks. excel (eller annet regneark) for å ha det selv.

Det viktigste er at du tar høyde for kraftige renteøkninger (hvis du
ikke binder renten).

Arne Olav Augdal

unread,
Jan 1, 2005, 8:06:38 AM1/1/05
to
Sturle Fladmark skrev:

>Det viktigste er at du tar høyde for kraftige renteøkninger (hvis du
>ikke binder renten).

Jeg tok utregninger med rente opp til 8% og det ser fortsastt helt greit
ut.

Frank

unread,
Jan 1, 2005, 8:31:38 AM1/1/05
to
Arne Olav Augdal knastet inn:

Gledesdreping på gang ... det samtlige hitil (13:30) har glemt å
ta hensyn til, er _kapitalisering_ av renten -- som er ganske
forskjellig på innskudd og utlån, som veldig ofte glemmes helt
når man skal lån penger. Dette kan ikke kimses av.

Forenklet sagt, er kapitalisering hvor mange ganger renten beregnes
per år. Bankenes innskudd beregnes én per år på etterskudd, når
du låner penger er det vanligvis likt med antall betalingsterminer
pr år -- de fleste har vel 12 ganger per år, noen ganger på forskudd
(som ytterligere øker den faktiske renten).

Regneeksempel på reell rentesats, etterskuddsberegning med 1 og
12 ganger per år

- Innskudd med 2.0% p.a., det _er_ 2% med én renteberegning
- Lån med 4.0% p.a., er imidlertid ( (1+(0.04/12)) ** 12) = 4.1%

Som ytterligere presser _opp_ faktisk lånerente, er etablerings-
og termingebyrer, og kanskje noen transaksjonskontnader.
Innskuddsrenten beregnes andre veien -- _ned_, med gebyrer på
kontohold, uttak og/eller transaksjoner.

Ved lån, må en også vurdere annuitetslån opp mot serielån,
bankene liker førstnevnte best pga cash-flow. Serielån krever
mindre innbetalinger av låner (mindre penger ut totalt sett, men
mere i starten) Dersom flere kjente de to sistnevnte effekter,
var nok serielån atskillig mer populære.

Morsomt blir det også, når en videre skal hensynta effekten av
inflasjon og skatt over lånets løpetid.


---

Hverken innskudd eller lån er lett å regne på, når man er ute
etter _nøyaktige_ verdier ... som bankene vel egentlig er
ganske tilfreds med...

Spesielt med høy nominell rente, tjener bankene /usynlig/ mye
penger på den overfor nevnte _reelle_ rentemarginen. Nettopp
disse usynlige og lenge uoppdagede inntektene, var én av mange
gode grunner til kreve at bankene oppgir effektiv rente.

Men, få forstår hvilken matematikk som ligger bak låneberegninger,
enda færre skjønner seg på nåverdiberegningene til grunn for
effektiv rente før og etter skatt og inflasjon. Også fordi den
praktiske anvendelse av teorien krever atskillig timer med
kalkulator.

Message has been deleted

Frank

unread,
Jan 1, 2005, 9:04:15 AM1/1/05
to
Johan Poppe knastet inn:
> Frank skrev:
>
>
>>Ved lån, må en også vurdere annuitetslån opp mot serielån,
>>bankene liker førstnevnte best pga cash-flow. Serielån krever
>>mindre innbetalinger av låner (mindre penger ut totalt sett, men
>>mere i starten) Dersom flere kjente de to sistnevnte effekter,
>>var nok serielån atskillig mer populære.
>
>
> Det kommer an på hva du sammenligner. Sammenligner du serielån og
> annuitetslån med like lang løpetid, så har du rett. Men den
> sammenligningen er ikke alltid så relevant - det er mer relevant å
> sammenligne serielån med annuitetslån med like store innbetalinger
> første året, og kortere løpetid. Og da er annuitetslånet billigst.
>
> De fleste trenger ikke den reduksjonen i innbetaling som et serielån
> gir. Om du har råd til å betale 5000,- i måneden det første året, så
> har du antagelig råd til å betale minst 5000,- i måneden de neste
> årene også. Da er det bedre å betale så mye man har råd til og ha en
> kort løpetid på lånet, enn å betale mindre enn man strengt tatt har
> råd til og ha en lang løpetid.
>


qed -- det _må_ vurderes for den enkelte, om en skal være /sikker/
på å handle rett ...

Martin Strand

unread,
Jan 1, 2005, 10:19:31 AM1/1/05
to
On Sat, 01 Jan 2005 13:27:08 +0100, Arne Olav Augdal
<rolle...@yahoo.no> wrote:

> Keera Ann Fox skrev:
>
>> Ta et søk på "lånekalkulator" og se om du ikke finner noe brukandes.
>

> Men likevel kunne jeg tenkt meg et oppsett som jeg kunne ha lagt inn i
> f.eks. excel (eller annet regneark) for å ha det selv.

Ta en titt på ferdigmodellene til lærebøkene for AØGK-faget "Økonomi og
informasjonsteknologi". Både Aschehaug og Økonomiforlaget har slike som vi
har brukt i timene.

(Beklager at jeg ikke har lenke, jeg skriver dette i frakoplet modus)

--
mvh
Martin Strand
Søke, så spørre. Google er din venn!
<URL:http://www.catb.org/~esr/faqs/smart-questions.html>

Sturle Fladmark

unread,
Jan 1, 2005, 1:23:36 PM1/1/05
to
Arne Olav Augdal <rolle...@yahoo.no> wrote:

> Sturle Fladmark skrev:
>
> >Det viktigste er at du tar høyde for kraftige renteøkninger (hvis du
> >ikke binder renten).
>
> Jeg tok utregninger med rente opp til 8% og det ser fortsastt helt greit
> ut.

Da skulle du være trygg. Men det er ikke dumt å binde renten nå i disse
lavrentetider.

Arne Olav Augdal

unread,
Jan 1, 2005, 1:40:27 PM1/1/05
to
Sturle Fladmark skrev:

>Da skulle du være trygg. Men det er ikke dumt å binde renten nå i disse
>lavrentetider.

Skal ta en prat med den trivelige damen i Sparebank1 Midt-Norge når det
blir hverdag igjen.

Sturle Fladmark

unread,
Jan 1, 2005, 2:46:12 PM1/1/05
to
Arne Olav Augdal <rolle...@yahoo.no> wrote:

> Sturle Fladmark skrev:
>
> >Da skulle du være trygg. Men det er ikke dumt å binde renten nå i disse
> >lavrentetider.
>
> Skal ta en prat med den trivelige damen i Sparebank1 Midt-Norge når det
> blir hverdag igjen.

Noen ganger kan man blande -> binde renten på deler av lånet, men det
må være litt størrelse på sakene før man skal bry seg med slike stunts.

Arne Olav Augdal

unread,
Jan 1, 2005, 3:10:40 PM1/1/05
to
Sturle Fladmark skrev:

>Noen ganger kan man blande -> binde renten på deler av lånet, men det
>må være litt størrelse på sakene før man skal bry seg med slike stunts.

Det er ikke så stort beløp det er snakk om, så det blir nok uaktuelt vil
jeg tro.

0 new messages