Guds-illusjonen og hjernen
Pelle Thomsen
> Jeg oppfatter det som at den egentlige forskjellen mellom språk og gud,
> er at det første fører til langt mer verifiserbare resultater.
Ja, jeg vet ikke så mye om aktiviteten som oppstår ved religiøsitet,
men på hjernescanning av aktivitetsnivå kan man jo nå identifisere
f.eks. dysleksi.
http://www.dyslexia.com/science/different_pathways.htm
Apropos det, hørte jeg tilfeldigvis et kåseri
på radioen i sommer av forfatteren Gro Dahle som var utrolig interessant
om dette med kreativitet, og indirekte hjerneaktivitet (har forsøkt
å finne det på nrk, men det er ikke der..kanskje fordi hun også
livnærer seg via foredrag).
> ... Miste evnen til gud hemmer
> selvsagt også noe, men takket være sekularismen er ikke det lenger
> vesentlig.
"Vesentlig" ville jeg anta det uansett ikke er, bortsett fra for
religionutøvelse, - men det ville vært interessant om det var det.
Kreativitetsmessig kunne man jo tenke seg at det spilte en rolle.
Jan BM
> On 05.10.11 06.41, Jan BM wrote:
>
>> Jeg oppfatter det som at den egentlige forskjellen mellom språk og gud,
>> er at det første fører til langt mer verifiserbare resultater.
>
> Ja, jeg vet ikke så mye om aktiviteten som oppstår ved religiøsitet, men
> på hjernescanning av aktivitetsnivå kan man jo nå identifisere f.eks.
> dysleksi.
> http://www.dyslexia.com/science/different_pathways.htm
ble bedre til å mestre, usikker på om det var stamming eller om det var
dysleksi. Det var noe med feedback fra dataskjermen på strategier.
Desverre er det fullstendig vekk for meg.
Apropos det,
> hørte jeg tilfeldigvis et kåseri på radioen i sommer av forfatteren Gro
> Dahle som var utrolig interessant om dette med kreativitet, og indirekte
> hjerneaktivitet (har forsøkt å finne det på nrk, men det er ikke
> der..kanskje fordi hun også livnærer seg via foredrag).
snakket om Aspergers, så tror jeg at jeg kan ha hørt det. Veldig
fasinerer hvordan faktiske forskjeller i hvordan hjerner kan "operere"
utkrystalliserer seg. Vi er så innsullet i vår egen "personlighet", at vi
sliter med å forestille oss at den kanskje bare er et resultat av en
maskins prosesser. Gro poengterer at noe som blir sett på som en
"sykdom", er en ressurs, en drivkraft. Egentlig kan dette sees på som et
positivt argument om gude-evnen, i rette hender er det kreativt krutt.
>
>> ... Miste evnen til gud hemmer
>> selvsagt også noe, men takket være sekularismen er ikke det lenger
>> vesentlig.
>
> "Vesentlig" ville jeg anta det uansett ikke er, bortsett fra for
> religionutøvelse, - men det ville vært interessant om det var det.
> Kreativitetsmessig kunne man jo tenke seg at det spilte en rolle.
ha hatt en vesentlig betydning, men som sagt kan den opprinnelige evnen
vært av annen og annerledes karakter. Det er uansett spekulasjoner.
Noen teorier har forklart det med menneskets behov for å unngå risiko og
fare, om man utvikler en "blind" tro til sine omsorgspersoner, ville man
trolig overleve i større grad enn de som manglet dette. Redsel for mørke,
gir sikkert større tjangs for å overleve i villmarken. Det å behandle
døde med respekt, ikke spise dem eller la dem råtne og forpeste, er også
en fordel for helse og overlevelse.
Som sagt, vi hører med et kjevebensrest, det er altså veldig vanskelig å
forestille seg hva vi opprinnelig gjorde med evnen til å "erfare" gud. At
den finnes gir den ingen spesielle verdier, slik vi heller ikke
verdsetter visdomstenner i særlig grad, eller annlegg for hale.
Pelle Thomsen
> Pleier å høre hva Gro Dahle har å si om jeg kommer over det, om hun også
> snakket om Aspergers, så tror jeg at jeg kan ha hørt det. Veldig
> fasinerer hvordan faktiske forskjeller i hvordan hjerner kan "operere"
> utkrystalliserer seg.
Nei, dette var et kåseri der hun fortalte om 5 skriveklasser hun
hadde hatt, bl.a. en med hjerneskadde og tilsynelatende tilbakestående,
og en med eldre slagpasienter.
De hjerneskadde var så funksjonshemmede at hun forlangte at hver av dem
måtte ha en assistent som skrev ned hver lyd de ga fra seg - og da
lydene var transkribert til bokstaver, viste det seg at de sa lange
setninger - bare at ingen hadde oppfattet det fordi ingen hadde (tatt
seg) tid til å lytte på dem. Selv familiemedlemmer ble skikkelig sjokka
over funksjonsgraden - eller hva man skal kalle det.
Blant de eldre var det en som var lam på den ene siden, og etter kurset
fikk hun delvis førlighet tilbake i armen, noe en nevrolog forklarte
med en lignelse om at hjernen var som et veisystem. Når en hovedvei ble
blokkert, ble kontakten mellom hjernesentra brutt, men ved intellektuell
stimulans, som her kreativitet, man kunne oppleve at det dannet seg nye
"bakveier" som kunne gjenopprette kontakten. Sagt på en
annen måte fikk denne eldre damen altså tilbake førlighet fordi hun
skrev dikt og dermed stimulerte et område i hjernen hun aldri hadde
brukt før. Det at dette området ble aktivert, gjorde at en slags
"fjellovergang" knyttet "veien"/reseptorene sammen igjen.
> Gro poengterer at noe som blir sett på som en
> "sykdom", er en ressurs, en drivkraft. Egentlig kan dette sees på som et
> positivt argument om gude-evnen, i rette hender er det kreativt krutt.
Ja, og dette vet vi jo er et kjent fenomen der f.eks. narkomane,
alkoholikere og kriminelle finner styrke til å bryte med tidligere
liv og avhengighet. Gudsillusjonen er sterkere enn heroin med andre ord.
:-)
> Som sagt, vi hører med et kjevebensrest, det er altså veldig vanskelig å
> forestille seg hva vi opprinnelig gjorde med evnen til å "erfare" gud. At
> den finnes gir den ingen spesielle verdier, slik vi heller ikke
> verdsetter visdomstenner i særlig grad, eller anlegg for hale.
Skjønner ikke sammenligningen eller hva du mener her.
El Chino
> Som sagt, vi hører med et kjevebensrest, det er altså veldig vanskelig å
> forestille seg hva vi opprinnelig gjorde med evnen til å "erfare" gud. At
> den finnes gir den ingen spesielle verdier, slik vi heller ikke
> verdsetter visdomstenner i særlig grad, eller annlegg for hale.
de ofte nå for tiden. Kan hende at slike mennesker ble gitt respekt en gang i
tiden. Jeg for min del ville synes det var plagsomt med slike ufrivillige stemmer,
men noen ville kanskje utnyttet "evnen"; religion == en vrangforestilling.
Jan BM
> "Jan BM" <janN...@sfjbb.net> wrote:
>
>> Som sagt, vi hører med et kjevebensrest, det er altså veldig vanskelig
>> å forestille seg hva vi opprinnelig gjorde med evnen til å "erfare"
>> gud. At den finnes gir den ingen spesielle verdier, slik vi heller ikke
>> verdsetter visdomstenner i særlig grad, eller annlegg for hale.
>
> Noen mennesker kan også høre stemmer i sitt indre; schizofrene kalles de
> ofte nå for tiden. Kan hende at slike mennesker ble gitt respekt en gang
> i tiden.
Det er et av problemene med religion. Når man _faktisk_ opplever stemmer
i hodet, men ikke kjenner noen god forklaring, så er det fristende å
tilskrive denne til gud, satan, en død slekning eller mannen i månen. Det
er hevet over tvil at det forekommer indre stemmer hos noen, det er
vanskelig å se for seg hvilke forklaringsmodeller disse stemmene skulle
tilskrives om som ikke var av overtroisk art. Slikt sett kan man altså
fint forstå tanken om en eksisterende åndeverden med evne til å trenge
gjennom til vår verden. Når vi nå identifiserer dette som lokale signaler
i hjernen er det ikke lenger noe uforklarlig mysterium på hvordan man kan
ha slike opplevelser.
Jan BM
> On 05.10.11 23.04, Jan BM wrote:
>
>> Pleier å høre hva Gro Dahle har å si om jeg kommer over det, om hun
>> også snakket om Aspergers, så tror jeg at jeg kan ha hørt det. Veldig
>> fasinerer hvordan faktiske forskjeller i hvordan hjerner kan "operere"
>> utkrystalliserer seg.
>
> Nei, dette var et kåseri der hun fortalte om 5 skriveklasser hun hadde
> hatt, bl.a. en med hjerneskadde og tilsynelatende tilbakestående, og en
> med eldre slagpasienter.
> De hjerneskadde var så funksjonshemmede at hun forlangte at hver av dem
> måtte ha en assistent som skrev ned hver lyd de ga fra seg - og da
> lydene var transkribert til bokstaver, viste det seg at de sa lange
> setninger - bare at ingen hadde oppfattet det fordi ingen hadde (tatt
> seg) tid til å lytte på dem. Selv familiemedlemmer ble skikkelig sjokka
> over funksjonsgraden - eller hva man skal kalle det.
tenkte på. Dette er hvordan vi mennesker gjenkjenner saker og ting, vi
ikke bare "menneskeliggjør" dyr, steiner og hendelser. Vi gjør det også
med mennesker vi kjenner som svake. Vi blir overrasket over et potensiale
som egentlig selvsagt er der, men som vi gjennom lang tid er blitt
oppdratt til å overse.
Om du husker en av filmsnuttene som gikk verden rundt etter attentatet i
Oslo, en utenlandsk utseende mann hjalp et stakkars offer og en rekke
mennesker uttalte at de var overrasket over at "slike" kunne vise
menneskelighet og omsorg. WTF.
> Blant de eldre var
> det en som var lam på den ene siden, og etter kurset fikk hun delvis
> førlighet tilbake i armen, noe en nevrolog forklarte med en lignelse om
> at hjernen var som et veisystem. Når en hovedvei ble blokkert, ble
> kontakten mellom hjernesentra brutt, men ved intellektuell stimulans,
> som her kreativitet, man kunne oppleve at det dannet seg nye "bakveier"
> som kunne gjenopprette kontakten. Sagt på en annen måte fikk denne eldre
> damen altså tilbake førlighet fordi hun skrev dikt og dermed stimulerte
> et område i hjernen hun aldri hadde brukt før. Det at dette området ble
> aktivert, gjorde at en slags "fjellovergang" knyttet "veien"/reseptorene
> sammen igjen.
veldig stor verdi for den det gjelder å blir forstått, å kunne uttrykke
seg osv.
I sin bok Tell-Tale Brain, snakker Ramachandran om hvordan mennesker som
mister armer og hender, kan få finger og armfølselser tilbake i
annsiktet. Han mener forklaringen ligger i at hjernens senter for disse
ligger nærme hverandre og understimulering i den amputerte kroppsdel,
fører til "smitte" over på sin nabo i hjernen.
...
>> Som sagt, vi hører med et kjevebensrest, det er altså veldig vanskelig
>> å forestille seg hva vi opprinnelig gjorde med evnen til å "erfare"
>> gud. At den finnes gir den ingen spesielle verdier, slik vi heller ikke
>> verdsetter visdomstenner i særlig grad, eller anlegg for hale.
>
> Skjønner ikke sammenligningen eller hva du mener her.
en følelse av gud i oss, så vet vi ikke hvordan denne evnen opprinnelig
startet. Det er tilsvarende ikke det første tanke som springer fram når
vi beskriver vår hørsel, at ben i øret er kjevedeler som har "påtatt" seg
nye oppgaver. Ikke minst virker det veldig vanskelig å studere "fossiler"
av hjernen, altså se hvordan dagens funksjoner kan ha blitt brukt
tidligere. Det eneste vi vet med sikkerhet, er at det har foregått en
evolusjon fra tidligere funksjoner og evner.
Apropos gud og troen, Derren Brown demonstrer hvordan han kan få ikke-
troende til å føle tro. Alt er verdt å se, 1-8, men det jeg først og
fremst tenker på er episode: 3, her opplever plutselig en gjeng ateister
åndelige følelser.
1: http://www.youtube.com/watch?v=kJ02I6QyagM
2: http://www.youtube.com/watch?v=FnaG35Ed1TU
3: http://www.youtube.com/watch?v=DTgHkuE9Q_8
4: http://www.youtube.com/watch?v=KsnpIGwqHC0
5: http://www.youtube.com/watch?v=9DUOXdIVQAI
6: http://www.youtube.com/watch?v=qD-duHTeilY
7: http://www.youtube.com/watch?v=5Q2qR7PJQnQ
8: http://www.youtube.com/watch?v=qlajL_bkMgs
---
Oppfølging om noen gidder å se gjennom: Er det moralsk riktig av Brown å
gjøre noe slikt? Han er jo fullt klar over at han lurer og manipulerer
folk som ikke har betalt for å se ham?
Terje Henriksen
news:pan.2011.10...@sfjbb.net...
Lokale signaler i hjernen er bare noe åndelig tilbakestående påstår. Det er
intet mysterium for den åndelig oppvakte. Det er ting i åndeverdenen som
skaper signaler i hjernen, nemlig.
--
Terje Henriksen
Kirkenes
Hans Petter Nenseth
>> Det er et av problemene med religion. Når man _faktisk_ opplever stemmer
>> i hodet, men ikke kjenner noen god forklaring, så er det fristende å
>> tilskrive denne til gud, satan, en død slekning eller mannen i månen. Det
>> er hevet over tvil at det forekommer indre stemmer hos noen, det er
>> vanskelig å se for seg hvilke forklaringsmodeller disse stemmene skulle
>> tilskrives om som ikke var av overtroisk art. Slikt sett kan man altså
>> fint forstå tanken om en eksisterende åndeverden med evne til å trenge
>> gjennom til vår verden. Når vi nå identifiserer dette som lokale signaler
>> i hjernen er det ikke lenger noe uforklarlig mysterium på hvordan man kan
>> ha slike opplevelser.
> Terje H
> Lokale signaler i hjernen er bare noe åndelig tilbakestående påstår. Det
> er intet mysterium for den åndelig oppvakte. Det er ting i åndeverdenen
> som skaper signaler i hjernen, nemlig.
>
Mener du selv du har et åpent eller lukket sinn, Terje?
--
HP
Terje Henriksen
news:9fasik...@mid.individual.net...
--
Terje Henriksen
Kirkenes
Pelle Thomsen
> Om du husker en av filmsnuttene som gikk verden rundt etter attentatet i
> Oslo, en utenlandsk utseende mann hjalp et stakkars offer og en rekke
> mennesker uttalte at de var overrasket over at "slike" kunne vise
> menneskelighet og omsorg. WTF.
Ja, det er bare latterlig. Snakket med en illsint rasist for en tid
tilbake, typisk kunnskapsløst dust som var låst i det han var redd for,
og ikke kunne noe om - på slutten av samtalen spurte jeg ham: men tror
du ikke de bare er helt vanlige mennesker da, som gjerne vil at barna
dere skal få et godt liv ? Han ble helt satt ut, og så ut som en fisk på
land. Det var virkelig komisk, fiendebildet hans rommet ikke denne
muligheten. Dette er et kjent fenomen; at at man i konstruksjonen av en
fiende, trekker fra alle menneskelige egenskaper. Fienden er et monster
som ikke har menneskelige egenskaper. Før var det Ivan, nå er det Abdullah.
>
> Apropos gud og troen, Derren Brown demonstrer hvordan han kan få ikke-
> troende til å føle tro. Alt er verdt å se, 1-8, men det jeg først og
> fremst tenker på er episode: 3, her opplever plutselig en gjeng ateister
> åndelige følelser.
Sjekket begynnelsen av episode 3, og for det første sier man "most of
them atheist and non-belivers", og for det andre kommer ikke ateister
på et møte via en annonse der man skal utforske spirituelle aspekter
ved livet. Dette var jo folk som var høyst motivert for å tro.
Jan BM
> On 08.10.11 12.41, Jan BM wrote:
>
>
>> Om du husker en av filmsnuttene som gikk verden rundt etter attentatet
>> i Oslo, en utenlandsk utseende mann hjalp et stakkars offer og en rekke
>> mennesker uttalte at de var overrasket over at "slike" kunne vise
>> menneskelighet og omsorg. WTF.
>
> Ja, det er bare latterlig. Snakket med en illsint rasist for en tid
> tilbake, typisk kunnskapsløst dust som var låst i det han var redd for,
> og ikke kunne noe om - på slutten av samtalen spurte jeg ham: men tror
> du ikke de bare er helt vanlige mennesker da, som gjerne vil at barna
> dere skal få et godt liv ? Han ble helt satt ut, og så ut som en fisk på
> land.
>
>> Apropos gud og troen, Derren Brown demonstrer hvordan han kan få ikke-
>> troende til å føle tro. Alt er verdt å se, 1-8, men det jeg først og
>> fremst tenker på er episode: 3, her opplever plutselig en gjeng
>> ateister åndelige følelser.
>
> Sjekket begynnelsen av episode 3, og for det første sier man "most of
> them atheist and non-belivers", og for det andre kommer ikke ateister på
> et møte via en annonse der man skal utforske spirituelle aspekter ved
> livet. Dette var jo folk som var høyst motivert for å tro.
opplysnings eksperiment. Om du ikke fikk med deg tanken hans, som var å
bli annerkjent av en pastor i en større kirke, for å vinne innpass til en
stor forsamling, så er noe av poenget borte.
Du la kanskje heller ikke merke til at pastoren gikk, sammen med ca
halvparten etter første demonstrasjon, de følte det muligens som usikkert
å bli værende. Jeg tolket det som at det kanskje var disse som allerede
var ved tro og ble skremt av det som gjerne kunne ligne en
demonbesettelse. Det ble også sagt at alle som var med til slutt, ble
"dekonvertert" etterpå.
Nå sier jo Derren Brown at han driver med hypnose og suggesjon, han sier
at dette er teknikker som gjerne forekommer innenfor religiøse
aktiviteter. Når han ved sin demonstrasjon, om vi tror hans påstand om at
det faktisk var mennesker uten tro, faktisk kunne la seg lure, sier det
seg selv at for de som er sterkt troende allerde ved ankomst, er langt
lettere å lede.
Tenker i forbifarten også på James Randi, som av overtroiske og paranoide
tåkefyrster faktisk er blitt beskyldt å drive med sort magi for å
motbevise det overnaturlige. Følelsen av at det man selv driver med er så
inderlig sterk at man mister all evne til rasjonell tankevirksomhet om
noe stanger mot den regjerende oppfatningen. Folk som gjennom hele sitt
liv har funnet vann med ønskekvister, er sjokkert over hvordan de kan
"miste" evnen under kontrollerte forhold, eneste forklaring må jo være
onde makter...
---
Mitt utgangspunkt er jo at gud finnes, slik smerte, rød og frykt også
finnes så lenge hjernen virker. Hvordan kan vi forklare rød til en
fargeblind? Vi kan snakke om bølgelengder og det som fysisk treffer våre
øyne, sendes som signaler til hjernen, men har alikevel ikke beskrevet
noe som vi med synet i behold oppfatter som rødt. Vi har heller ingen
grunn til å mene at rødt er vesentlig for annet enn i visse tillærte
sammenhenger, de fleste dyr greier seg utmerket uten enven til noe slikt,
slik de trolig heller ikke har evne til gud eller ånd.
Jeg innser at jeg ikke kan forstå hva en troende snakker om når han
snakker om gud, men jeg kan forstå at det skjer noe i hjernen som
resulterer i overbevisning.
Pelle Thomsen
> Mitt utgangspunkt er jo at gud finnes, slik smerte, rød og frykt også
> finnes så lenge hjernen virker. Hvordan kan vi forklare rød til en
> fargeblind? Vi kan snakke om bølgelengder og det som fysisk treffer våre
> grunn til å mene at rødt er vesentlig for annet enn i visse tillærte
> sammenhenger, de fleste dyr greier seg utmerket uten enven til noe slikt,
> slik de trolig heller ikke har evne til gud eller ånd.
>
> Jeg innser at jeg ikke kan forstå hva en troende snakker om når han
> snakker om gud, men jeg kan forstå at det skjer noe i hjernen som
> resulterer i overbevisning.
omdefinerer begrepet 'Gud' til å være 'Guds-illusjonen' eller et slags
isolert hjernefenomen.
Jan BM
...
>> Jeg innser at jeg ikke kan forstå hva en troende snakker om når han
>> snakker om gud, men jeg kan forstå at det skjer noe i hjernen som
>> resulterer i overbevisning.
>
>
> Men jeg skjønner ikke hva du mener med "at Gud finnes", men mindre du
> omdefinerer begrepet 'Gud' til å være 'Guds-illusjonen' eller et slags
> isolert hjernefenomen.
Det var jo det som var hele poenget, den gud som er virkelig, er den vi
kan se i hjernen hos de som tror, den er altså der, som fargen rød hos de
som ikke er fargeblinde. Dette "er" noe, noe som virker inn på personen,
slik frykt eller sinne virker inn.
De fleste troende har en forestilling om at gud er en person av noe slag,
noe som er objektivt erfarbart, noe som _ikke_ ligner smerte i hvordan
smerte kan påføres og erfares, men alikevel ikke finnes i objektiv
forstand. Gud ligner smerte i min definisjon, det er den eneste gud vi
har sett. Det er de mønstre som skjer i hjernen.
En kvinnes hjerne eksploderer i en mengde områder når hun opplever
orgasme, verdt å trakte etter, verdt å erfare, noe som setter spiss på
tilværelsen, noe som ikke finnes.
http://www.vgtv.no/#!id=44707
At noe ikke eksisterer slik fotballer og skumgummi, gjør det nødvendigvis
ikke til noe vås som vi som opplyste mennesker må kvitte oss med, det
finnes andre logiske konklusjoner.
At jeg ikke kan oppleve kvinnelig orgasme eller gud, det er slik min
hjerne er.
Pelle Thomsen
>
>>
>> Men jeg skjønner ikke hva du mener med "at Gud finnes", men mindre du
>> omdefinerer begrepet 'Gud' til å være 'Guds-illusjonen' eller et slags
>> isolert hjernefenomen.
>
> Det var jo det som var hele poenget, den gud som er virkelig, er den vi
> kan se i hjernen hos de som tror,
hensiktsmessig det er.
Jan BM
Hvor hensiktsmessig er det å ha som utgangspunkt at gud kun er et
spørsmål om hvorvidt det eksisterer en altvitende skaperkraft eller ikke?
Det er jo åpenbart at både du og jeg har den oppfatning at det ikke
finnes noen far i himmelen, jeg vil våge og påstå at mennesker med langt
større intelektuell kapasitet alikevel har greid å tro på noe slikt. Det
er altså vanskelig for meg og forstå hvorfor man ikke skal bekjempe
religion med utgangspunkt i det vi faktisk kan observere og bekrefte at
finnes. Om vi forstår mer av hva gud trolig er, altså denne
hjerneaktiviteten, vil vi f.eks. kunne finne medisiner mot det, eller vi
vil bli bedre til å regulere det(som vi er med rusmidler og sex).
Terje Henriksen
--
Terje Henriksen
Kirkenes
Terje Henriksen
Hvorfor ikke heller finne medisiner mot ateisme?
--
Terje Henriksen
Kirkenes
Arve Kirkevik
>"Jan BM" <janN...@sfjbb.net> skrev i melding...
>[klipp]
>> hjerneaktiviteten, vil vi f.eks. kunne finne medisiner mot det, eller vi
>> vil bli bedre til å regulere det(som vi er med rusmidler og sex).
>
>
>Hvorfor ikke heller finne medisiner mot ateisme?
--
AK
Jan BM
<the...@trollnet.no> wrote:
...
> Hvorfor ikke heller finne medisiner mot ateisme?
som viser at det faktisk kan være et poeng og forholde seg til denne gud
som vi kan observere, altså spesielle områder i hjernen som aktiveres og
som skaper en erfarbar reaksjon.
Om jeg skal spekulere i hvorfor det er en dårlig ide å medisinere mot
ateisme og ikke vice versa, så tenker jeg som følgende. Troen ser ut til
å være svært personlig, hva som egentlig preger eller er kimen, er trolig
mangt. Dette mener jeg vi kan anta utfra at det finnes en mengde ulike
trosretninger som alle kan fremvise grader av ekstremisme. Om vi ikke har
fullstendig kontroll på hva som "inspirer" til troen, vil en medisinsk
stimulering ha uante konsekvenser. Om medisinen gir meg evnen til å tro
på gud, en evne jeg ikke har, vil det ikke være noen som helst grunn til
at min gud vil ligne din. Vil det ikke være rart om du som kristen skulle
gi piller til dine barn og de ble muslimer?
Selv om troen på gud kan være en positiv opplevelse, er den uforutsigbar.
Vi har tradisjon med å tøyle slike ting, vi har lover mot voldtekt, selv
om vi alle finner glede i sex. Vi søker å begrense eller stoppe bruken av
rusmidler, da de kan ha en tendens til å "overta" personen som bruker dem.
Jan BM
<the...@trollnet.no> wrote:
...
> Tro er en åndelig sak.
i større eller mindre grad.
Det er med tro som det er med frykt, det er ikke noe stort og
allestedsværende som kommer fra omgivelsene og strømmer inn i den
skremte. Det er en indre opplevelse som overtar mye av kontrollen over
kropslige funksjoner til den som er koblet til hjernen som genererer det.
Terje Henriksen
> <the...@trollnet.no> wrote:
>
> ...
>
>> Hvorfor ikke heller finne medisiner mot ateisme?
>
> Nå var ikke poenget mitt egentlig å medisinere, det var bare et eksempel
> som viser at det faktisk kan være et poeng og forholde seg til denne gud
> som vi kan observere, altså spesielle områder i hjernen som aktiveres og
> som skaper en erfarbar reaksjon.
>
> Om jeg skal spekulere i hvorfor det er en dårlig ide å medisinere mot
> ateisme og ikke vice versa, så tenker jeg som følgende. Troen ser ut til
> å være svært personlig, hva som egentlig preger eller er kimen, er trolig
> mangt. Dette mener jeg vi kan anta utfra at det finnes en mengde ulike
> trosretninger som alle kan fremvise grader av ekstremisme. Om vi ikke har
> fullstendig kontroll på hva som "inspirer" til troen, vil en medisinsk
> stimulering ha uante konsekvenser. Om medisinen gir meg evnen til å tro
> på gud, en evne jeg ikke har, vil det ikke være noen som helst grunn til
> at min gud vil ligne din. Vil det ikke være rart om du som kristen skulle
> gi piller til dine barn og de ble muslimer?
>
> Selv om troen på gud kan være en positiv opplevelse, er den uforutsigbar.
> Vi har tradisjon med å tøyle slike ting, vi har lover mot voldtekt, selv
> om vi alle finner glede i sex. Vi søker å begrense eller stoppe bruken av
> rusmidler, da de kan ha en tendens til å "overta" personen som bruker dem.
--
Terje Henriksen
Kirkenes
Terje Henriksen
All tankevirksomhet er åndelig, men involverer hjernen.
--
Terje Henriksen
Kirkenes
Jan BM
<the...@trollnet.no> wrote:
...
Vil det ikke være rart om du
>> som kristen skulle gi piller til dine barn og de ble muslimer?
>
> Medisiner har ikke slike virkninger, kun i eventyrene har de det.
vi blant annet fra bruk av narkotiske stoffer. Når det gjelder tro, så
ser det ut til at det er samme deler av hjernen som brukes av ulikt
troende, det er derfor ikke sikkert man kan formidle sin egen tro på en
tilfredsstillende måte til andre, selv om de medisineres. Det er derfor
grunn til å tro at man derfor vil fortsette med sin tradisjonelle metoder
og begynne allerede mens menneskene er små barn.
>>
>>
>> Selv om troen på gud kan være en positiv opplevelse, er den
>> uforutsigbar. Vi har tradisjon med å tøyle slike ting, vi har lover mot
>> voldtekt, selv om vi alle finner glede i sex. Vi søker å begrense eller
>> stoppe bruken av rusmidler, da de kan ha en tendens til å "overta"
>> personen som bruker dem.
>
> Tro skal kun kontrolleres på den måten at forbrytelser belønnes med
> straff.
eller som medisinene kanskje kan gi oss, frihet fra tro. At trussler om
straffer ikke virker vet vi, det er nok av religiøse som beviselig
handler i strid med egen lære. Når også kristne og muslimer gjør det, som
opererer med skremmende straffer, er det vanskelig å se at det overhode
skal ha noen effekt.
Terje Henriksen
> <the...@trollnet.no> wrote:
>
> ...
>
> Vil det ikke være rart om du
>>> som kristen skulle gi piller til dine barn og de ble muslimer?
>>
>> Medisiner har ikke slike virkninger, kun i eventyrene har de det.
>
> Virkningen av kjemiske stoffer på hjernen kan være uforutsigbare, det vet
> vi blant annet fra bruk av narkotiske stoffer. Når det gjelder tro, så
> ser det ut til at det er samme deler av hjernen som brukes av ulikt
> troende, det er derfor ikke sikkert man kan formidle sin egen tro på en
> tilfredsstillende måte til andre, selv om de medisineres. Det er derfor
> grunn til å tro at man derfor vil fortsette med sin tradisjonelle metoder
> og begynne allerede mens menneskene er små barn.
Du har en unaturlig tiltro til psykiatriske medisiner, som psykiaterne har
det. De tror nemlig at medisinene deres er Gud.
>
>
>
>>>
>>>
>>> Selv om troen på gud kan være en positiv opplevelse, er den
>>> uforutsigbar. Vi har tradisjon med å tøyle slike ting, vi har lover mot
>>> voldtekt, selv om vi alle finner glede i sex. Vi søker å begrense eller
>>> stoppe bruken av rusmidler, da de kan ha en tendens til å "overta"
>>> personen som bruker dem.
>>
>> Tro skal kun kontrolleres på den måten at forbrytelser belønnes med
>> straff.
>
> Tro skal i utgangspunktet ikke kontrolleres, det bør være trosfrihet,
> eller som medisinene kanskje kan gi oss, frihet fra tro. At trussler om
> straffer ikke virker vet vi, det er nok av religiøse som beviselig
> handler i strid med egen lære. Når også kristne og muslimer gjør det, som
> opererer med skremmende straffer, er det vanskelig å se at det overhode
> skal ha noen effekt.
Jeg tenkte ikke på muslimers og kristnes straff av feiltroende, men
samfunnets reaksjoner på fobrytelseer begått av troende, som regel
feiltroende.
--
Terje Henriksen
Kirkenes