Forklaring på Bibelens brennende busk funnet?
Erik J. Helgesen
http://no.news.yahoo.com/030717/1/166b8.html
Under en ekspedisjon til Timbuktu i Mali fant norske forskerne
forklaringen på de brennende buskene som er omtalt i Bibelen,
skriver VG. I fjor ble de norske ekspertene tilkalt til det sørlige
Sahara etter at busker selvantente og illeluktende røyk steg opp
av rødglødende hull i bakken. Problemet forverret seg drastisk, og
myndighetene i Mali vurderte å evakuere hele landsbyer i området.
Fysikeren Dag Kristian Dysthe og tre norske geologer forventet å finne
lava under den rykende jorda. Isteden fant de et brennende torvlag og
svaret på et mysterium nevnt i Bibelen, nemlig tilsynelatende
selvantennende busker.
- Vi målte opptil 700 grader i enkelte av hullene. Det hele var litt
skummelt, med brennende busker i ørkenen nesten som i Mosebøkene,
sier Dysthe til VG.
Det oppsiktsvekkende funnet er omtalt i de vitenskapelige tidsskiftene
Nature og Science. Dag Kristian Dysthe og geolog Henrik Svensen, er
overbevist om at dette fenomenet kan ha skjedd i bibelske tider. Som
brennende tornebusk talte Gud til Moses, ifølge Bibelen.
- Dette er ikke et enkeltstående fenomen. Det oppstår ikke bare på ett
tidspunkt, sier han.
Fungerende biskop Knut Andresen i Trondheim lar seg imidlertid ikke
imponere over forklaringen til forskerne.
- Fortellingene i Bibelen er bildefortellinger som skal formidle
budskap til mottaker. Om det finnes naturvitenskapelige forklaringer
på fenomener, spiller dette ingen rolle fra eller til, sier Andresen.
Biskopen var visst ikke helt fornøyd. Naturvitenskapelige forklaringer
spiller ingen rolle fra eller til?
Erik
Robert Aksland
>
> Biskopen var visst ikke helt fornøyd. Naturvitenskapelige forklaringer
> spiller ingen rolle fra eller til?
På det naturvitenskapelige planet faller jo bibelen sammen som et
korthus. "Life of Brian" gir et godt (men overdrevet) bilde på hvordan
vanlige hendelser på denne tiden ble tolket som tegn fra oven. Det er
nesten utrolig at noen fremdeles tror på alt som står i Bibelen.
På den annen side er jo Biblen fordømt godt skrevet, og biskopen har jo
et godt poeng i at det er budskapet til leseren som er det viktigste.
--
Robert Aksland
Kåre A. Lie
Helgesen) wrote:
>Fungerende biskop Knut Andresen i Trondheim lar seg imidlertid ikke
>imponere over forklaringen til forskerne.
>
>- Fortellingene i Bibelen er bildefortellinger som skal formidle
>budskap til mottaker. Om det finnes naturvitenskapelige forklaringer
>på fenomener, spiller dette ingen rolle fra eller til, sier Andresen.
>
>
>
>
>
>Biskopen var visst ikke helt fornøyd. Naturvitenskapelige forklaringer
>spiller ingen rolle fra eller til?
Bibelen forholder seg til naturvitenskapen på samme måte som science
fiction-litteraturen gjør. Om det finnes et naturvitenskapelig
grunnlag for det som beskrives i en science fiction-fortelling, eller
ikke, spiller det ingen rolle fra eller til. Det er selve historien
som er poenget.
På samme måte er det den religiøse fantasien som er poenget for de
bibeltroende. Men det er jo interessant at biskopen her setter Bibelen
i samme klasse som science fiction.
Rent bortsett fra at det finnes mange science fiction-forfattere som
skriver bedre enn bibelforfatterne gjorde, støtter jeg gjerne biskopen
i denne vurderingen.
mvh
Kåre A. Lie
http://alberlie.home.online.no
Rolf Marvin Bøe Lindgren
| Bibelen forholder seg til naturvitenskapen på samme måte som science
| fiction-litteraturen gjør. Om det finnes et naturvitenskapelig
| grunnlag for det som beskrives i en science fiction-fortelling, eller
| ikke, spiller det ingen rolle fra eller til. Det er selve historien
| som er poenget.
nå synes jeg du skjærer veldig mye litteratur over en kam. de fleste
av mine favortitter er ekstremt nøye på å skape et internt konsistent
univers og å følge naturlovene i den grad det er mulig og hvis
nødvendig bryte dem på troverdige måter.
--
Rolf Lindgren http://www.roffe.com/
ro...@tag.uio.no
ønsker du å skrive slik at folk faktisk leser det du skriver? gode råd på:
http://home.online.no/~vidaandr/news/OBSquoting.html
Kåre A. Lie
<ro...@aqualene.uio.no> wrote:
>[Kåre A. Lie]
>
>| Bibelen forholder seg til naturvitenskapen på samme måte som science
>| fiction-litteraturen gjør. Om det finnes et naturvitenskapelig
>| grunnlag for det som beskrives i en science fiction-fortelling, eller
>| ikke, spiller det ingen rolle fra eller til. Det er selve historien
>| som er poenget.
>
>nå synes jeg du skjærer veldig mye litteratur over en kam. de fleste
>av mine favortitter er ekstremt nøye på å skape et internt konsistent
>univers og å følge naturlovene i den grad det er mulig og hvis
>nødvendig bryte dem på troverdige måter.
Ved nærmere ettertanke ser jeg at det var høyst urettferdig av meg å
sverte science fiction-forfatterne ved å sammenligne dem med
bibelforfatterne. Jeg beklager på det dypeste.
Rune Børsjø
wrote:
>Bibelen forholder seg til naturvitenskapen på samme måte som science
>fiction-litteraturen gjør. Om det finnes et naturvitenskapelig
>grunnlag for det som beskrives i en science fiction-fortelling, eller
>ikke, spiller det ingen rolle fra eller til. Det er selve historien
>som er poenget.
Da har du misset et viktig poeng i science fiction.
Kåre A. Lie
wrote:
Det var da som bare ....!
Her har jeg kost meg med science fiction fra slutten av 1950-tallet,
og så har jeg altså ikke forstått noe av det!
Akk ja, sånn kan det gå.
Arve Løken
> >Da har du misset et viktig poeng i science fiction.
>
> Det var da som bare ....!
>
> Her har jeg kost meg med science fiction fra slutten av 1950-tallet,
> og så har jeg altså ikke forstått noe av det!
Ja, ikke sant... Nå må du nok lese alt sammen om igjen.
--
"Vær velkommen, ulykke, om du kommer alene!"
-- Cervantes
Rune Børsjø
wrote:
>Her har jeg kost meg med science fiction fra slutten av 1950-tallet,
>og så har jeg altså ikke forstått noe av det!
Det er kanskje det som er problemet. Science fiction på 50 tallet var
99% fiction, 1% science.
Science fiction has vitenskap som en essensiell faktor i historien.
Kåre A. Lie
wrote:
>On Fri, 18 Jul 2003 20:26:09 +0200, Kåre A. Lie <albe...@online.no>
>wrote:
>
>>Her har jeg kost meg med science fiction fra slutten av 1950-tallet,
>>og så har jeg altså ikke forstått noe av det!
>
>Det er kanskje det som er problemet. Science fiction på 50 tallet var
>99% fiction, 1% science.
Ikke "på", men "fra". Prøv å lese det som står der.
>Science fiction has vitenskap som en essensiell faktor i historien.
De virkelig gode historiene har historien som essensiell faktor i
historien. At vitenskap - men svært ofte uholdbar vitenskap og totalt
uvitenskapelige, for ikke å si kvasi-vitenskapelige fantasier - også
er en ingrediens, er selvsagt. Derav betegnelsen _science_ fiction.
Kjell Ove Hattrem
> På den annen side er jo Biblen fordømt godt skrevet,
Uenig.
Folk som sier slikt, går gjerne på autopilot.
--
Kjell Ove Hattrem
E = mc³
Knut Klaveness Heidelberg
> Robert Aksland:
>> På den annen side er jo Biblen fordømt godt skrevet,
>
> Uenig.
>
> Folk som sier slikt, går gjerne på autopilot.
Jeg går ikke på autopilot, og jeg sier at Bibelen er godt skrevet. Det
finnes deler som kunne være bedre skrevet, men alt sammen holder til godt
skrevet.
Hvorfor mener du jeg må gå på autopilot? Har du ikke fått med deg alle de
spennende hebraiske ordspillene? Det er fordømt gode. Kanskje din autopilot
slår tilbake på deg selv?
--
Yours, Knut
Mail: heide...@philosophy.zzn.com
Web: http://knklaveh.hos.online.no
(updated June 8 2003)
Grond
"Erik J. Helgesen" <gamle...@hell.no> skrev i melding
news:3f17b86f...@news.online.no...
At det finnes selvanntenende planter er ingen stor sensasjon,
det har vitenskapen visst lenge. Også i bibelsk tid kjente menneskene til
dette fenomenet.
Det som er spesielt med fortellingen fra GT er at busken brant, men ble ikke
fortært av ilden. Kirken har tolket dette som et bilde på Kristus.
mvh
OAK
Knut Klaveness Heidelberg
Fortell!
Kjell Ove Hattrem
>>>På den annen side er jo Biblen fordømt godt skrevet,
Kjell Ove Hattrem:
>>Uenig.
>>
>>Folk som sier slikt, går gjerne på autopilot.
Knut Klaveness Heidelberg:
> Jeg går ikke på autopilot, og jeg sier at Bibelen er godt skrevet. Det
> finnes deler som kunne være bedre skrevet, men alt sammen holder til godt
> skrevet.
>
> Hvorfor mener du jeg må gå på autopilot?
Jeg har ingen mening om deg, men de jeg har hørt ordlegge seg slik --
gjerne kids -- sier det tilsynelatende på grunn av autopiloten sin: "Men
Bibelen er jo jævlig godt skrevet, da."
> Har du ikke fått med deg alle de spennende hebraiske ordspillene?
Nei, jeg kjenner best til den norske standardoversettelsen. Hebraisk kan
verken jeg eller kidsa.
> Kanskje din autopilot slår tilbake på deg selv?
Kristne, altså. Ingen humor.
Robert Aksland
> Robert Aksland:
>
>> På den annen side er jo Biblen fordømt godt skrevet,
>
>
> Uenig.
>
> Folk som sier slikt, går gjerne på autopilot.
>
Hmm, dette må du forklare nærmere. Jeg er personlig ateist, og har et
godt naturvitenskaplig grunnlag for hvorfor. Men Bibelen er f.eks veldig
god i sin moralfilosofi. Så lenge den ikke kommer på kant med
naturlovene er Bibelen en god bok. Men alt det våset om en Gud og all
overtroen er bare eventyr.
"In the beginning, Man created God".
--
Robert Aksland
Thore B. Karlsen
<robert@nospam_aksland.no> wrote:
>>> På den annen side er jo Biblen fordømt godt skrevet,
>> Uenig.
>>
>> Folk som sier slikt, går gjerne på autopilot.
>Hmm, dette må du forklare nærmere. Jeg er personlig ateist, og har et
>godt naturvitenskaplig grunnlag for hvorfor. Men Bibelen er f.eks veldig
>god i sin moralfilosofi.
Det sier bare de som ikke har lest bibelen, eller de som leser bibelen
med kristne briller og ignorerer det som ikke er spesielt moralsk
høyverdig.
--
Be seeing you.
Robert Aksland
Nå har ikke jeg lest så veldig mye i Biblen, kanskje ca 100 sider
tilsammen. Og jeg eier heller ikke noen Bibel selv, så jeg kan ikke
sjekke opp noe. Men det er dette inntrykket jeg har etter det lille jeg
har lest. Jeg hører i alle fall ikke på det andre sier om den, da den jo
tolkes på alle mulige måter. Men en ting er sikkert; enhver bok som kan
tolkes på så mange måter, er nødt til å være godt skrevet.
--
Robert Aksland
Thore B. Karlsen
Les den før du uttaler deg om den.
--
Be seeing you.
Robert Aksland
Det der var en litt for enkel måte å påstå at jeg ikke vet hva jeg
snakker om, selv om jeg slett ikke er ekspert på emnet. Og nei takk, jeg
føler jeg har lest nok, særlig etter at jeg fant ut hvordan ting
egentlig hang sammen. Men jeg skal ta rådet ditt og ikke uttale meg mer
om den, det er alt for mye oppstyr om den som det er. Og akkurat det var
det jo jeg skrev i den første postingen min i denne tråden.
--
Robert Aksland
Thore B. Karlsen
<robert@nospam_aksland.no> wrote:
>>>>>Hmm, dette må du forklare nærmere. Jeg er personlig ateist, og har et
>>>>>godt naturvitenskaplig grunnlag for hvorfor. Men Bibelen er f.eks veldig
>>>>>god i sin moralfilosofi.
>>>>Det sier bare de som ikke har lest bibelen, eller de som leser bibelen
>>>>med kristne briller og ignorerer det som ikke er spesielt moralsk
>>>>høyverdig.
>>>Nå har ikke jeg lest så veldig mye i Biblen, kanskje ca 100 sider
>>>tilsammen. Og jeg eier heller ikke noen Bibel selv, så jeg kan ikke
>>>sjekke opp noe. Men det er dette inntrykket jeg har etter det lille jeg
>>>har lest. Jeg hører i alle fall ikke på det andre sier om den, da den jo
>>>tolkes på alle mulige måter. Men en ting er sikkert; enhver bok som kan
>>>tolkes på så mange måter, er nødt til å være godt skrevet.
>> Les den før du uttaler deg om den.
>Det der var en litt for enkel måte å påstå at jeg ikke vet hva jeg
>snakker om, selv om jeg slett ikke er ekspert på emnet.
Nei, det er slett ikke en for enkel måte å si det på. Det er derimot
altfor enkelt for deg å si at bibelen er god i sin moralfilosofi uten å
kvalifisere denne uttalelsen, når den er full av ting som ikke noe
fornuftig menneske kan påstå er moralsk bra.
--
Be seeing you.
Knut Klaveness Heidelberg
> Robert Aksland:
>>>>På den annen side er jo Biblen fordømt godt skrevet,
>
> Kjell Ove Hattrem:
>>>Uenig.
>>>
>>>Folk som sier slikt, går gjerne på autopilot.
>
> Knut Klaveness Heidelberg:
>> Jeg går ikke på autopilot, og jeg sier at Bibelen er godt skrevet. Det
>> finnes deler som kunne være bedre skrevet, men alt sammen holder til godt
>> skrevet.
>>
>> Hvorfor mener du jeg må gå på autopilot?
>
> Jeg har ingen mening om deg,
Men jeg sier jo ting som kvalifiserer til din påstand om autopilot. Du kan
vel ikke trekke deg fra dine egne påstander, kan du vel?
>men de jeg har hørt ordlegge seg slik --
> gjerne kids -- sier det tilsynelatende på grunn av autopiloten sin: "Men
> Bibelen er jo jævlig godt skrevet, da."
Vet ikke hva "kids" er for noe, men hvis du bytter ut et ord i setningen
din, så kan også jeg si at Bibelen er godt skrevet, da.
Er du forresten sikker på at disse "kids" som du har lyttet til, sier
"jæ***"?
>
>> Har du ikke fått med deg alle de spennende hebraiske ordspillene?
>
> Nei, jeg kjenner best til den norske standardoversettelsen.
Og hvilken er det, da? 1978-oversettelsen er standard i de kretser jeg
vanker, men jeg vet det finnes andre standarder på steder jeg ikke pleier å
vanke så mye. Privat er 1930-oversettelsen min norske standardoversettelse,
for den er jeg oppvokst med. Men skal jeg lese en norsk oversettelse som
jeg finner best, så blir det en 1906-oversettelse som jeg tilfeldigvis kom
over på et loppemarked. Den er knakende god, synes jeg, og for ikke å si
"meget godt skrevet, da".
>Hebraisk kan
> verken jeg eller kidsa.
Hvem er nå disse "kidsa"?
>
>> Kanskje din autopilot slår tilbake på deg selv?
>
> Kristne, altså. Ingen humor.
Du verden, ser du ikke humoren i det at autopiloten slår tilbake på deg
selv? tsk, tsk, tsk ...
Knut Klaveness Heidelberg
> Kjell Ove Hattrem wrote:
>
>> Robert Aksland:
>>
>>> På den annen side er jo Biblen fordømt godt skrevet,
>>
>>
>> Uenig.
>>
>> Folk som sier slikt, går gjerne på autopilot.
>>
>
> Hmm, dette må du forklare nærmere. Jeg er personlig ateist,
Personlig kristen har jeg hørt om, men ikke personlig ateist. Hva er det?
Eller kanskje du egentlig bare sier at du er en personlig overbevist
ateist?
Grond
"Knut Klaveness Heidelberg" <heide...@philosophy.zzn.com> skrev i melding
news:1usxvth5bmsh8
> Fortell!
Fortelle hva?
Knut Klaveness Heidelberg
Jeg vil gjerne høre mer om, særlig siste del:
"Det som er spesielt med fortellingen fra GT er at busken brant, men ble
ikke
fortært av ilden. Kirken har tolket dette som et bilde på Kristus."
Kjell I. Johnsen
"Grond" <qwx...@yahoo.no> wrote in message
news:aa087d5940e37d1c1fa3760dd02d6ca6@TeraNews...
Kjellemann
Grond
Knut Klaveness Heidelberg
> Hva er det du vil vite da?
Tja, kanskje du kan fortelle meg litt om denne: "Kirken har tolket dette
som et bilde på Kristus"?
--
Yours, Knut
Mail: heide...@shalom.zzn.com
Bård Aune
"Kjell I. Johnsen" <kjell.i...@broadpark.no> skrev i melding
news:3f2d...@news.broadpark.no...
Om Ibsens ripsbærbusker og andre russiske buskevekster!?
Bård
Kåre A. Lie
<heide...@shalom.zzn.com> wrote:
>On Sun, 03 Aug 2003 19:27:20 GMT, Grond wrote:
>
>> Hva er det du vil vite da?
>
>Tja, kanskje du kan fortelle meg litt om denne: "Kirken har tolket dette
>som et bilde på Kristus"?
Det er da ikke så vanskelig å finne stoff om dette.
Best av alle er vel denne:
http://netministries.org/see/churches/ch22917?frame=N
Men ellersk kan du jo også titte på disse:
http://katarinahjemmet.katolsk.no/ikongalleri/pantokrator.htm
http://www.katolsk.no/artikler/paaskenattsmeditasjon.htm
Og denne:
Fokus var på den tilstedeværende Kristus i
enkelhet. Ordene var lavmælte og forsiktige. Ofte stammende og
usikre. Vi opplevde likevel å være nær "den brennende busk". Og måtte
vi trå litt varlig. Det var ikke tid for støy og manende
omvendelsestaler. Mesteren gikk jo forbi. Det var hellighet og
alminnelig høytid da Jesus bare møtte mennesker, satte dem fri og
løste dem ved nåde. Fra: http://www.lende.no/makedonia/
Denne her er jo også ganske søt:
Are You A Burning Bush For Jesus Christ?
http://216.239.39.104/search?q=cache:ydnbPEsT4b8J:www.despatch.cth.com.au/BFA/Bfa5_2cbook.pdf+burning+bush+Christ&hl=no&ie=UTF-8
Du kan også finne artige referanser både hos bahai.no og på
herregud.com, men det må vel innrømmes at disse er litt på kanten av
det egentlige spørsmålet.
Knut Klaveness Heidelberg
Tja, jeg er mest interessert i å få høre litt om koblingen "Kirken har
tolket dette som et bilde på Kristus". Linkene dine ikke så mye om denne
koblingen.
--
Yours, Knut
Mail: sha...@home.no
Kåre A. Lie
<sha...@home.no> wrote:
>> Fokus var på den tilstedeværende Kristus i
>> enkelhet. Ordene var lavmælte og forsiktige. Ofte stammende og
>> usikre. Vi opplevde likevel å være nær "den brennende busk". Og måtte
>> vi trå litt varlig. Det var ikke tid for støy og manende
>> omvendelsestaler. Mesteren gikk jo forbi. Det var hellighet og
>> alminnelig høytid da Jesus bare møtte mennesker, satte dem fri og
>> løste dem ved nåde. Fra: http://www.lende.no/makedonia/
>>
>> Denne her er jo også ganske søt:
>> Are You A Burning Bush For Jesus Christ?
>> http://216.239.39.104/search?q=cache:ydnbPEsT4b8J:www.despatch.cth.com.au/BFA/Bfa5_2cbook.pdf+burning+bush+Christ&hl=no&ie=UTF-8
>
>Tja, jeg er mest interessert i å få høre litt om koblingen "Kirken har
>tolket dette som et bilde på Kristus". Linkene dine ikke så mye om denne
>koblingen.
Bevares, leste du ikke linkene?
http://netministries.org/see/churches/ch22917?frame=N sier eksplisitt
"Welcome to Burning Bush Church of God In Christ". Her har du altså en
egen kirke som kobler Kristus og den brennende busken i navnet sitt.
Er ikke dette godt nok?
Så har vi ikoner på
http://katarinahjemmet.katolsk.no/ikongalleri/pantokrator.htm
med følgende innskrifter:
IC XC - er forkortelse for Jesus Kristus
WON - "Jeg er" det navn Gud åpenbarte for Moses fra den brennende busk
i Sinai Ørkenen.
Her er koblingen åpenbar, og den kirken som foretar denne koblingen,
er muligens noe mer veletablert enn foregående, hvis slikt betyr noe.
På http://www.katolsk.no/artikler/paaskenattsmeditasjon.htm
setter den katolske pater Pollestad opp en klar kobling mellom
brennende busk = Gud = Kristus.
De andre koblingene jeg viste til, var også tydelige nok.
Når jeg nå har gitt helt tydelige referanser på det du spurte etter,
kan du ikke bare late som om disse referansene ikke eksisterer.
Luke Th. Bullock
<snip snip snip>
>Nei, det er slett ikke en for enkel mוte ו si det pו. Det er derimot
>altfor enkelt for deg ו si at bibelen er god i sin moralfilosofi uten ו
>kvalifisere denne uttalelsen, nוr den er full av ting som ikke noe
>fornuftig menneske kan pוstו er moralsk bra.
(Webster Online)
Main Entry: 1mor?al
Pronunciation: 'mor-&l, 'ma"r-
Function: adjective
Etymology: Middle English, from Middle French, from Latin moralis,
from mor-, mos custom
Date: 14th century
1 a : of or relating to principles of right and wrong in behavior
La det fרrst og fremst vזre sagt at "bibelen" bestוr av 66 ulike
bרker, alle med ulik utgangspunkt dog med samme hensikt.
GT (Det Gamle Testamentet) er jרdisk lov og historie, ו undervurdere
dette som en gyldig moralkodex er rett og slett tוpelig.
NT (Det Nye Testamentet) bestוr av vitneforklaringer og brev fra
religiרse ledere tilknyttet til den nye trosretningen som oppstod
i kjרlevannet av en skikkelse som gjorde seg bemerket for snart
2000 וr siden (ogsו kjent som Jesus Kristus) hvis budskap var
kjזrlighets og ansvarsmoral, og sentralt i dette var lydigheten
til den jרdiske Gud. Sett i lys av menneskehetens historie var
jרdene tidlig ute med en renslighetskodex som ikek fantes i
Europa fרr tidlig 1900 tallet, og et lovverk som selv Romerne
ville misunnet de. Tror du det ikke? Les det. Renslighetslovene
beskrevet i GT er grunnleggende og fornuftige, enhver lege idag
vil bekrefte det. Min mening er at "den kristne arven" (Jרdedom,
og kristendommen som fulgte i dens kjרlevann) ikke bare er moralsk
opphרyet, men ogsו innehar en opphרyet forstוelse av hva det
innebזrer ו vזre menneske, pו godt og vondt, i alle dets detaljer.
--
Regards Luke Th. Bullock (Lucc) [ http://alge.anart.no/ ]
Thore B. Karlsen
<nospam|lu...@alge.anart.no> wrote:
>>Nei, det er slett ikke en for enkel måte å si det på. Det er derimot
>>altfor enkelt for deg å si at bibelen er god i sin moralfilosofi uten å
>>kvalifisere denne uttalelsen, når den er full av ting som ikke noe
>>fornuftig menneske kan påstå er moralsk bra.
> (Webster Online)
> Main Entry: 1mor?al
> Pronunciation: 'mor-&l, 'ma"r-
> Function: adjective
> Etymology: Middle English, from Middle French, from Latin moralis,
> from mor-, mos custom
> Date: 14th century
> 1 a : of or relating to principles of right and wrong in behavior
>
> La det først og fremst være sagt at "bibelen" består av 66 ulike
> bøker, alle med ulik utgangspunkt dog med samme hensikt.
> GT (Det Gamle Testamentet) er jødisk lov og historie, å undervurdere
> dette som en gyldig moralkodex er rett og slett tåpelig.
> NT (Det Nye Testamentet) består av vitneforklaringer og brev fra
> religiøse ledere tilknyttet til den nye trosretningen som oppstod
> i kjølevannet av en skikkelse som gjorde seg bemerket for snart
> 2000 år siden (også kjent som Jesus Kristus) hvis budskap var
> kjærlighets og ansvarsmoral, og sentralt i dette var lydigheten
> til den jødiske Gud. Sett i lys av menneskehetens historie var
> jødene tidlig ute med en renslighetskodex som ikek fantes i
> Europa før tidlig 1900 tallet, og et lovverk som selv Romerne
> ville misunnet de. Tror du det ikke? Les det. Renslighetslovene
> beskrevet i GT er grunnleggende og fornuftige, enhver lege idag
> vil bekrefte det. Min mening er at "den kristne arven" (Jødedom,
> og kristendommen som fulgte i dens kjølevann) ikke bare er moralsk
> opphøyet, men også innehar en opphøyet forståelse av hva det
> innebærer å være menneske, på godt og vondt, i alle dets detaljer.
Jeg vet at du ikke på alvor kan mene at:
Det er moralsk opphøyet å drepe sin egen sønn hvis han er ustyrlig og
trassig.
Det er moralsk opphøyet å drepe en kvinne hvis man ikke har bevis for at
hun var jomfru når hun giftet seg.
Det er moralsk opphøyet å drepe folk som jobber på lørdag.
Det er moralsk opphøyet å ha slaver.
Bibelen er både bra og dårlig. LANGT fra ukvalifisert bra.
--
Be seeing you.
Knut Klaveness Heidelberg
> Når jeg nå har gitt helt tydelige referanser på det du spurte etter,
> kan du ikke bare late som om disse referansene ikke eksisterer.
Koblingen mellom den brennende buske og Jesus er fra middelalderen, men den
symboliserer Jesu fødsel (evnt. bebudelsen) og er knyttet til Jomfru Maria,
for symbolikken har også gått på Jomfru Marias jomfrulighet. Det er altså
en mer mariologisk kobling enn en kristuskobling.
Det er altså ikke en direkte kobling til Kristus. Linkene du presenterer
viser heller ikke til kristussymbolikk. Jeg vil gjerne at noen forteller
meg om kirkens kobling mellom den brennende buske og Kristus.
La meg heller spørre på en annen måte, og vedkommende som i utgangspunktet
fortalte om kirkens kobling mellom den brennende buske og Kristus, kan
kanskje fortelle noe her: Når oppsto koblingen mellom den brennende buske
fra 2. Mos. 3,2 som noe mer enn Jesu fødsel/bebudelse/Jomfru Maria, f.eks.
som et bilde på Kristus?
Kåre A. Lie
<sha...@home.no> wrote:
>> Når jeg nå har gitt helt tydelige referanser på det du spurte etter,
>> kan du ikke bare late som om disse referansene ikke eksisterer.
>
>Koblingen mellom den brennende buske og Jesus er fra middelalderen, men den
>symboliserer Jesu fødsel (evnt. bebudelsen) og er knyttet til Jomfru Maria,
>for symbolikken har også gått på Jomfru Marias jomfrulighet. Det er altså
>en mer mariologisk kobling enn en kristuskobling.
>
>Det er altså ikke en direkte kobling til Kristus. Linkene du presenterer
>viser heller ikke til kristussymbolikk. Jeg vil gjerne at noen forteller
>meg om kirkens kobling mellom den brennende buske og Kristus.
Jeg har nettopp fortalt deg om dette. Selv har du også fortalt om det
i avsnittet over. Om koblingen er direkte, eller om den går via Maria
(noe ingen av de refererte linkene imidlertid nevner), og om koblingen
er ny eller gammel, er irrelevant. Du spurte om en kobling, og har
fått svar.
Vil du finne ut mer, får du ta kontakt med et teologisk fakultet, som
en kjent person skal ha sagt ... ;-)
Eller som Angelus Silesius sier:
Freund, es ist auch genug. Im Fall du mehr willst lesen,
So geh und werde selbst die Schrift und selbst das Wesen.
Knut Klaveness Heidelberg
> Jeg har nettopp fortalt deg om dette. Selv har du også fortalt om det
> i avsnittet over. Om koblingen er direkte, eller om den går via Maria
> (noe ingen av de refererte linkene imidlertid nevner),
Nei, er det ikke pussig at disse linkene ikke forholder seg til
symbolikken?
>og om koblingen
> er ny eller gammel, er irrelevant.
Kanskje for deg.
>Du spurte om en kobling, og har
> fått svar.
Vel, så får jeg vente til noen andre forteller meg mer.
>
> Vil du finne ut mer, får du ta kontakt med et teologisk fakultet, som
> en kjent person skal ha sagt ... ;-)
Har gjort det.
>
> Eller som Angelus Silesius sier:
>
> Freund, es ist auch genug. Im Fall du mehr willst lesen,
> So geh und werde selbst die Schrift und selbst das Wesen.
Teofanier kan brukes til så mangt.
--
Yours, Knut
Mail: sha...@home.no
Web: http://home.no/shalom
(updated June 8 2003)
Luke Th. Bullock
><nospam|lu...@alge.anart.no> wrote:
>>>Nei, det er slett ikke en for enkel mוte ו si det pו. Det er derimot
>>>altfor enkelt for deg ו si at bibelen er god i sin moralfilosofi uten ו
>>>kvalifisere denne uttalelsen, nוr den er full av ting som ikke noe
>>>fornuftig menneske kan pוstו er moralsk bra.
>> (Webster Online)
>> Main Entry: 1mor?al
>> Pronunciation: 'mor-&l, 'ma"r-
>> Function: adjective
>> Etymology: Middle English, from Middle French, from Latin moralis,
>> from mor-, mos custom
>> Date: 14th century
>> 1 a : of or relating to principles of right and wrong in behavior
>>
>> La det fרrst og fremst vזre sagt at "bibelen" bestוr av 66 ulike
>> bרker, alle med ulik utgangspunkt dog med samme hensikt.
>> GT (Det Gamle Testamentet) er jרdisk lov og historie, ו undervurdere
>> dette som en gyldig moralkodex er rett og slett tוpelig.
>> NT (Det Nye Testamentet) bestוr av vitneforklaringer og brev fra
>> religiרse ledere tilknyttet til den nye trosretningen som oppstod
>> i kjרlevannet av en skikkelse som gjorde seg bemerket for snart
>> 2000 וr siden (ogsו kjent som Jesus Kristus) hvis budskap var
>> kjזrlighets og ansvarsmoral, og sentralt i dette var lydigheten
>> til den jרdiske Gud. Sett i lys av menneskehetens historie var
>> jרdene tidlig ute med en renslighetskodex som ikek fantes i
>> Europa fרr tidlig 1900 tallet, og et lovverk som selv Romerne
>> ville misunnet de. Tror du det ikke? Les det. Renslighetslovene
>> beskrevet i GT er grunnleggende og fornuftige, enhver lege idag
>> vil bekrefte det. Min mening er at "den kristne arven" (Jרdedom,
>> og kristendommen som fulgte i dens kjרlevann) ikke bare er moralsk
>> opphרyet, men ogsו innehar en opphרyet forstוelse av hva det
>> innebזrer ו vזre menneske, pו godt og vondt, i alle dets detaljer.
>Jeg vet at du ikke pו alvor kan mene at:
>Det er moralsk opphרyet ו drepe sin egen sרnn hvis han er ustyrlig og
>trassig.
>Det er moralsk opphרyet ו drepe en kvinne hvis man ikke har bevis for at
>hun var jomfru nוr hun giftet seg.
>Det er moralsk opphרyet ו drepe folk som jobber pו lרrdag.
>Det er moralsk opphרyet ו ha slaver.
>Bibelen er bוde bra og dוrlig. LANGT fra ukvalifisert bra.
>--
>Be seeing you.
Nei, of course. Derfor jeg som regel avstוr fra "teologiske" debatter
pו news, fordi det er et uhyre vanskelig tema. Mine favoritter er
forרvrig "Jobs Bok", "Predikeren" (Kong Salomo), og "Jeremias klagesang".
Knut Klaveness Heidelberg
> Hva er det du vil vite da?
Nå tror jeg at jeg klarer å formulere spørsmålet mitt helt presist: Når du
sier "Kirken har tolket dette som et bilde på Kristus", er det da Mark
12,24-27 du har i tankene?
Dette er det nærmeste jeg klarer å finne en slags kristologisk kobling til
buskesymbolikken. Jeg sier "en slags" fordi jeg ikke godar koblingen, men
den kan forklare din påstand.
--
Yours, Knut
Robert Aksland
> On Sat, 02 Aug 2003 17:44:23 +0200, Robert Aksland wrote:
>
>
>>Kjell Ove Hattrem wrote:
>>
>>
>>>Robert Aksland:
>>>
>>>
>>>>På den annen side er jo Biblen fordømt godt skrevet,
>>>
>>>
>>>Uenig.
>>>
>>>Folk som sier slikt, går gjerne på autopilot.
>>>
>>
>>Hmm, dette må du forklare nærmere. Jeg er personlig ateist,
>
>
> Personlig kristen har jeg hørt om, men ikke personlig ateist. Hva er det?
> Eller kanskje du egentlig bare sier at du er en personlig overbevist
> ateist?
>
Jeg har en klar forståelse av hvordan alt liv har blitt til uten noen
innvirkning av noen guddommelighet. Min "bibel" i så måte er boken "The
Rise of Life" skrevet av John Reader i 1986. Absolutt anbefalt lesning.
Videre er Darwins teorier helt sentrale for meg.
Hvis det å være personlig ettellerannet må inkludere en tro, så er jeg
helt med på definisjonen din.
--
Robert Aksland
Knut Klaveness Heidelberg
> Jeg har en klar forståelse av hvordan alt liv har blitt til uten noen
> innvirkning av noen guddommelighet. Min "bibel" i så måte er boken "The
> Rise of Life" skrevet av John Reader i 1986. Absolutt anbefalt lesning.
> Videre er Darwins teorier helt sentrale for meg.
Jeg skal se om jeg får fatt i den boka. Også for meg er Darwin og
neo-darwinismen sentral, men jeg har ikke satt meg inn i disse teoriene ut
over det som idag er allmennkunnskap.
Kjell Ove Hattrem
>>>>>På den annen side er jo Biblen fordømt godt skrevet,
Kjell Ove Hattrem:
>>>>Folk som sier slikt, går gjerne på autopilot.
[...]
Kjell Ove Hattrem:
>>Jeg har ingen mening om deg,
Knut Klaveness Heidelberg:
> Men jeg sier jo ting som kvalifiserer til din påstand om autopilot. Du kan
> vel ikke trekke deg fra dine egne påstander, kan du vel?
Vel, jeg skrev i grunnen "går gjerne på autopilot", så du er uskyldig
inntil noe annet er bevist.
>>men de jeg har hørt ordlegge seg slik --
>>gjerne kids -- sier det tilsynelatende på grunn av autopiloten sin: "Men
>>Bibelen er jo jævlig godt skrevet, da."
> Vet ikke hva "kids" er for noe, men hvis du bytter ut et ord i setningen
> din, så kan også jeg si at Bibelen er godt skrevet, da.
>
> Er du forresten sikker på at disse "kids" som du har lyttet til, sier
> "jæ***"?
Ja, for eksempel -- eller "innmari", "skikkelig" og andre eufemismer.
>>>Har du ikke fått med deg alle de spennende hebraiske ordspillene?
>>Nei, jeg kjenner best til den norske standardoversettelsen.
> Og hvilken er det, da? 1978-oversettelsen er standard i de kretser jeg
> vanker, men jeg vet det finnes andre standarder på steder jeg ikke pleier å
> vanke så mye.
Det var Det Norske Bibelselskaps 1978-oversettelse jeg hadde i tankene,
ja. 1906-utgaven, som du nevner, høres interessant. Jeg har ikke lest
mye i Bibelen på egen hånd, men har hørt nok av obligatoriske opplesninger.
>>Hebraisk kan verken jeg eller kidsa.
> Hvem er nå disse "kidsa"?
Du vet -- teenagers, ungdom, juveniles, kanskje "de unge gamle".
>>>Kanskje din autopilot slår tilbake på deg selv?
>>Kristne, altså. Ingen humor.
> Du verden, ser du ikke humoren i det at autopiloten slår tilbake på deg
> selv? tsk, tsk, tsk ...
!
Vel, kanskje gjør den det; men de jeg ville til livs, er de som hevder
at Bibelen er jævlig (ord er ikke farlige) godt skrevet uten egentlig å
ha noen mening om dens litterære kvaliterer. Det er bare så fint å si,
så politisk korrekt, lissom.
--
Kjell Ove Hattrem
E = mc³
Kjell Ove Hattrem
>>> På den annen side er jo Biblen fordømt godt skrevet,
Kjell Ove Hattrem:
>> Uenig.
>>
>> Folk som sier slikt, går gjerne på autopilot.
Robert Aksland:
> Hmm, dette må du forklare nærmere. Jeg er personlig ateist, og har et
> godt naturvitenskaplig grunnlag for hvorfor. Men Bibelen er f.eks veldig
> god i sin moralfilosofi. Så lenge den ikke kommer på kant med
> naturlovene er Bibelen en god bok.
Da har vi forskjellig oppfatning av hva som i dette tilfellet menes med
"god bok"/"fordømt godt skrevet". Ting som moralfilosofi og eventuell
omtale av overnaturlige fenomener var ikke i tankene mine. Jeg synes
bare ikke den er et litterært mesterverk (uten å ha lest hele).
> "In the beginning, Man created God".
Enig.
Robert Aksland
Det jeg mener med god moralfilosofi i Bibelen er bl.a det med Jesus som
tilgav menneskenes ondskap. Budskapet hans har jo ført mye bra med seg,
og dette er god moralfilosofi mener jeg. Og når jeg sier at Bibelen er
godt skrevet mener jeg måten setningene er bygd opp med finurlige
tolkninger og slikt. Kanskje jeg burde brukt uttrykket "smart skrevet",
det er gjerne mer beskrivende for mitt syn. Mye av teksten er jo
konstruert for å kontrollere oppførselen og tankegangen til menneskene.
Og måten den har lykkes på i 2000 år er jo udiskutabel.
--
Robert Aksland
Kjell Ove Hattrem
> Det jeg mener med god moralfilosofi i Bibelen er bl.a det med Jesus
> som tilgav menneskenes ondskap.
Hvis du har sammenfallende syn med Bibelen på hva som er ondskap.
> Mye av teksten er jo konstruert for å kontrollere oppførselen og
> tankegangen til menneskene. Og måten den har lykkes på i 2000 år er
> jo udiskutabel.
Nei, jeg synes det godt kan diskuteres. "Måten den har lykkes på" har
også ført med seg mye unødvendig lidelse for de som ikke passet dens
verdensbilde. Den lyktes, men var det nødvendigvis bra å styre samfunnet
etter den?
For ikke å snakke om at verken Jesus eller Bibelen på noen måte var
alene om "god moral".
Knut Klaveness Heidelberg
>>>men de jeg har hørt ordlegge seg slik --
>>>gjerne kids -- sier det tilsynelatende på grunn av autopiloten sin: "Men
>>>Bibelen er jo jævlig godt skrevet, da."
>
>> Vet ikke hva "kids" er for noe, men hvis du bytter ut et ord i setningen
>> din, så kan også jeg si at Bibelen er godt skrevet, da.
>>
>> Er du forresten sikker på at disse "kids" som du har lyttet til, sier
>> "jæ***"?
>
> Ja, for eksempel -- eller "innmari", "skikkelig" og andre eufemismer.
men jæ****? Det er da noe annet enn "innmari" osv. Er det ikke snakk om
banning? Eller er det jeg som blir for gammel?
klipp
> Det var Det Norske Bibelselskaps 1978-oversettelse jeg hadde i tankene,
> ja. 1906-utgaven, som du nevner, høres interessant.
Ja, den er innmari godt skrevet, esse, en kul dings ;-) 1906-utgaven er noe
så morsomt som en norsk oversettelse utgitt i New York av Det amerikanske
bibel-selskap.
>Jeg har ikke lest
> mye i Bibelen på egen hånd,
Det holder i lange baner med å ha lest Romerbrevet. Ja, du behøver ikke
engang lese hele: Det holder i like lange baner med å lese de fem første
kapitlene. Ønsker du en mer instant-biblel holder det med Joh. 3,16. Det er
alt, og resten kan trygt overlates til de spesielt interesserte.
>men har hørt nok av obligatoriske opplesninger.
Nå blir jeg nysgjerrig. Obligatoriske opplesninger?
>
>>>Hebraisk kan verken jeg eller kidsa.
>
>> Hvem er nå disse "kidsa"?
>
> Du vet -- teenagers, ungdom, juveniles, kanskje "de unge gamle".
Ahh, vår fremtid.
>
>>>>Kanskje din autopilot slår tilbake på deg selv?
>
>>>Kristne, altså. Ingen humor.
>
>> Du verden, ser du ikke humoren i det at autopiloten slår tilbake på deg
>> selv? tsk, tsk, tsk ...
>
> !
>
> Vel, kanskje gjør den det; men de jeg ville til livs, er de som hevder
> at Bibelen er jævlig (ord er ikke farlige)
Joda, ord skal vi ha respekt for. Du har vel fått med deg at Gud skapte
hele verden ved å si noen ord. Det står i den moseboka som på hebraisk
innleder med ordet bereshit, altså "i begynnelsen". Dette er et komplisert
ord, forresten, for vokaliseringen er omstridt. Noen mener det skal stå
bareshit og heller oversettes med "da", altså i betydningen "den gang da"
eller "det var en gang". Så vi ender altså opp med enten en eventyrsjanger
eller en slags mytologisk sjanger, for alt etter vokaliseringen kan vi si
"da Gud skapte himmelen og jorden" eller "det var en gang Gud skapte
himmelen og jorden" eller "i begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden".
Overlater vi dette til MAD-redaksjonens blyanter, blir løsningen "En fin
dag da Gud skapte himmelen og jorden" osv osv osv.
Kom ikke å si at ord ikke er farlige. De kan jo slå beina under gedigne
teologier ;-)
>godt skrevet uten egentlig å
> ha noen mening om dens litterære kvaliterer. Det er bare så fint å si,
> så politisk korrekt, lissom.
Litterære kvaliteter ... grøss ... ;-))))
Grond
"Knut Klaveness Heidelberg" <heide...@theology.zzn.com> skrev i melding >
> Nå tror jeg at jeg klarer å formulere spørsmålet mitt helt presist: Når du
> sier "Kirken har tolket dette som et bilde på Kristus", er det da Mark
> 12,24-27 du har i tankene?
Jeg har Kirkens levende tro i tankene
>
> Dette er det nærmeste jeg klarer å finne en slags kristologisk kobling til
> buskesymbolikken. Jeg sier "en slags" fordi jeg ikke godar koblingen, men
> den kan forklare din påstand.
Det er fordi tro først og fremst er liv og ikke teoretiske studier,
hvor enn så nyttige de kan være.Tro kan ikke fanges mellom permer på en bok.
Knut Klaveness Heidelberg
>
> "Knut Klaveness Heidelberg" <heide...@theology.zzn.com> skrev i melding >
>> Nå tror jeg at jeg klarer å formulere spørsmålet mitt helt presist: Når du
>> sier "Kirken har tolket dette som et bilde på Kristus", er det da Mark
>> 12,24-27 du har i tankene?
>
> Jeg har Kirkens levende tro i tankene
Jeg blir egentlig bare mer og mer usikker på hva du mener. Skulle ønske du
kunne svare klart på spørsmålet mitt. Det er nemlig slik at kirkens levende
tro ikke inkluderer brennende busker. Slike ting bare symboliserer sider
ved Kirkens tro.
>>
>> Dette er det nærmeste jeg klarer å finne en slags kristologisk kobling til
>> buskesymbolikken. Jeg sier "en slags" fordi jeg ikke godar koblingen, men
>> den kan forklare din påstand.
>
> Det er fordi tro først og fremst er liv og ikke teoretiske studier,
> hvor enn så nyttige de kan være.Tro kan ikke fanges mellom permer på en bok.
Nå blir jeg også forvirret. Kirkens tro som du viste til over, er samlet
mellom permer. Det du nå snakker om er troens frukter, som du ganske riktig
påpeker ikke er en teoretisk sak.
Så tilbake til spørsmålet mitt: Er det versene i Markus du har i tankene?
Kjell Ove Hattrem
>>>Er du forresten sikker på at disse "kids" som du har lyttet til, sier
>>>"jæ***"?
Kjell Ove Hattrem:
>>Ja, for eksempel -- eller "innmari", "skikkelig" og andre eufemismer.
Knut Klaveness Heidelberg:
> men jæ****? Det er da noe annet enn "innmari" osv. Er det ikke snakk om
> banning? Eller er det jeg som blir for gammel?
Jo da, "jævlig" er nok fremdeles banning, men det er ikke uvanlig blant
"kids".
Kjell Ove Hattrem:
>>Det var Det Norske Bibelselskaps 1978-oversettelse jeg hadde i tankene,
>>ja. 1906-utgaven, som du nevner, høres interessant.
Knut Klaveness Heidelberg:
> Ja, den er innmari godt skrevet, esse, en kul dings ;-) 1906-utgaven er noe
> så morsomt som en norsk oversettelse utgitt i New York av Det amerikanske
> bibel-selskap.
Synes du den er vakrere/bedre ordlagt, eller er det selve oversettelsen
som teknisk sett er bedre?
>>men har hørt nok av obligatoriske opplesninger.
>
> Nå blir jeg nysgjerrig. Obligatoriske opplesninger?
Jepp. Men det er ikke mer spennende enn "forhenværende elev i det norske
skoleverket".
>>>Hvem er nå disse "kidsa"?
>>Du vet -- teenagers, ungdom, juveniles, kanskje "de unge gamle".
>
> Ahh, vår fremtid.
Ja, våre håpefulle (men er det ikke egentlig foreldrene som er de
"håpefulle" på barnas vegne?).
>>Vel, kanskje gjør den det; men de jeg ville til livs, er de som hevder
>>at Bibelen er jævlig (ord er ikke farlige)
> Joda, ord skal vi ha respekt for. Du har vel fått med deg at Gud skapte
> hele verden ved å si noen ord.
Nå tror jeg ikke banning får så dramatiske konsekvenser, da.
> [artig utredning om "bereshit"]
> Kom ikke å si at ord ikke er farlige. De kan jo slå beina under gedigne
> teologier ;-)
Desto større grunn til ikke å ta Bibelen bokstavelig.
> Litterære kvaliteter ... grøss ... ;-))))
!
Knut Klaveness Heidelberg
Ang. 1906-oversettelse av Bibelen:
> Synes du den er vakrere/bedre ordlagt, eller er det selve oversettelsen
> som teknisk sett er bedre?
Jeg finner den bedre oversatt. Dessuten har oversetterne vært så smarte at
de har satt parentes omkring de ord selv har lagt til for å få flyt i
teksten. Akkurat nå kikker jeg litt i hebreerbrevet, og et eksempel finner
du her: "Thi Loven beskikker til Ypperstepræster Mennesker, som have
Skrøbelighed; men Eders Ord, (som er) senere end Loven, (beskikker) Sønnen,
den til evig Tid Fuldkommede." Jeg kan vanskelig se at man kommer nærmere
den greske tekst når man først skal oversette. Klart og presist språk.
78-oversettelsen har her samme mening, men bruker flere ord, og det er
umulig av oversettelsen å se hvilke ord som er oversetterens og hvilke som
er lagt til oversettelsen. Det gjør at oversetternes teologiske motiver
forsvinner i ordene. I 1906-oversettelsen viser parentesene klart hvordan
oversetterne tenker.
Dessuten er 1906-oversettelsen trykket i vakker gotisk skrift. Så får den
som leser repetert det også.
Oystein Skundberg
Heidelberg" <heide...@theology.zzn.com> wrote:
> On Thu, 07 Aug 2003 19:57:42 GMT, Grond wrote:
>
>>
>> "Knut Klaveness Heidelberg" <heide...@theology.zzn.com> skrev i
>> melding >
>>> Nå tror jeg at jeg klarer å formulere spørsmålet mitt helt presist:
>>> Når du sier "Kirken har tolket dette som et bilde på Kristus", er det
>>> da Mark
>>> 12,24-27 du har i tankene?
>>
>> Jeg har Kirkens levende tro i tankene
>
> Jeg blir egentlig bare mer og mer usikker på hva du mener. Skulle ønske
> du kunne svare klart på spørsmålet mitt. Det er nemlig slik at kirkens
> levende tro ikke inkluderer brennende busker. Slike ting bare
> symboliserer sider ved Kirkens tro.
Pøh, sier munkene i Sta. Katarinaklosteret på Sinai-halvøya. Her stod
busken og brant, og derfor står klosteret der. Og fordi Moses fikk de ti
bud på fjellet ved siden av. Nå står det riktignok en annen busk der, men
de påstår at ikke vil vokse noen andre steder. Jada. Men så kaldt som det
blåser der oppe om vinteren, er det ikke rart de fyrer opp litt buskas for
å varme seg. Men de tar busken bokstavelig og anser seg selv som høyst
levende.
Jeg tok en bilde av min kjære foran busken sist jul, og hva oss angår,
symboliserer den sider ved ørkenfloraen og ved kristen overtro, samt en
påminning om at det er langt til fjells og kaldt i skyggen.
ØS
Knut Klaveness Heidelberg
> Jeg tok en bilde av min kjære foran busken sist jul, og hva oss angår,
> symboliserer den sider ved ørkenfloraen og ved kristen overtro, samt en
> påminning om at det er langt til fjells og kaldt i skyggen.
Du skulle vel ikke helt tilfeldigvis ha lagt ut/eller kunne legge ut et og
annet bilde på nettet? Har aldri sett busk-brenne-stedet. Kunne jo vært
artig. Er for øvrig helt enig med deg at busker er kjekke å tenne opp med.
Kjell I. Johnsen
"Oystein Skundberg" <oys...@skundberg.no> wrote in message
news:5n9_a.20066$Hb.3...@news4.e.nsc.no...
> In article <5eytqszd3ep2.1wf3m2o66fn16$.d...@40tude.net>, "Knut Klaveness
> Heidelberg" <heide...@theology.zzn.com> wrote:
>
> > On Thu, 07 Aug 2003 19:57:42 GMT, Grond wrote:
> >
> >>
> >> "Knut Klaveness Heidelberg" <heide...@theology.zzn.com> skrev i
> >> melding >
> >>> Nå tror jeg at jeg klarer å formulere spørsmålet mitt helt presist:
> >>> Når du sier "Kirken har tolket dette som et bilde på Kristus", er det
> >>> da Mark
> >>> 12,24-27 du har i tankene?
> Jeg tok en bilde av min kjære foran busken sist jul, og hva oss angår,
> symboliserer den sider ved ørkenfloraen og ved kristen overtro, samt en
> påminning om at det er langt til fjells og kaldt i skyggen.
>
>
> ØS
«Homofilt partnerskap er ok», het det i en uttalelse fra Gud da han
åpenbarte seg i en brennende busk på Tveita tidligere denne uken. Gud
begynner å bli litt oppi årene, så vi skal nok ikke tillegge denne
uttalelsen stor vekt. Dessuten er det i strid med Bibelen, Guds ord slik vi
leser den, sier dekanus ved Menighetsfakultetet, Lasse Vestjor.
kjellemann