Den 29.08.2012 18:29, skrev Pelle Thomsen:
>
> ha ha ha, 5 poeng til Bellonaleder Hauge for å komme gjennom
> mediefilteret (gatekeeping) med følgende spissformulering:
>
> "Statsministeren må ta avstand fra sin oljeminister"!
>
> Ja særlig...
>
> Som om Jens skulle ville stanse oljeutbyggingen - ha ha ha,
> grunnsteinen for den moderniserte arbeiderbevegelsen og
> kroneksempelet i utstillingen om på hvor bra velferdssamfunnet kan
> funke når sosial- demokratene sitter med makta.
>
Hvor gammel er Pelle? Han skriver som om han var en tenåring.
Har han ikke hørt om Arne Rettedal sin kamp mot Willoch og Mobil?
I 1984 hadde Norge faktisk en regjering som bestemte at Statoil ikke
kunne være operatør på Statfjord.
http://snl.no/.nbl_biografi/Arne_Rettedal/utdypning
> Rettedal var i nesten 30 år kommunal- og fylkespolitiker for Høyre i
> Rogaland. I 14 år var han ordfører, først i Madla 1964, og etter
> sammenslåingen av kommunene, i Stavanger 1965–67 og 1972–81. Han var
> med andre ord ordfører i Stavanger da norsk oljehistorie startet
> 1966. Det var Rettedal utenlandske oljeselskap tok kontakt med for å
> lære om norske forhold. Han gjorde som lokalpolitiker en betydelig
> innsats for å få staten til å velge Stavanger til hovedsete for sitt
> nye oljeselskap – det senere Statoil – og deretter Oljedirektoratet
> 1973, to hovedpilarer i den nye oljebyen.
>
> Som sjef for Kommunal- og arbeidsdepartementet fra 1981 hadde
> Rettedal ansvar for boligpolitikken, der det ble gitt adgang til
> oppløsningsrett for borettslag, og sysselsettingspolitikken med
> revisjon av tiltakene mot arbeidsledighet. Hans første større grep
> var imidlertid “Willoch-doktrinen” fra desember 1981, som tvang
> oljeselskapene inn i det norske inntektspolitiske samarbeidet for å
> redusere lønnsveksten i denne industrien. Det var en tverrvending
> fra opposisjonspartiet Høyres standpunkt om fri lønnsdannelse, som
> gav partiet et nytt korporativt ansikt. Rettedal grep både 1982 og
> 1983 inn i lønnsoppgjørene i oljeindustrien, noe som endte i
> henholdsvis tvungen lønnsnemnd og voldgift. 1985 kom den første
> sympatistreik i Nordsjøen, men Rettedals forsøk på megling i
> originalkonflikten slo feil, og han tydde på ny til tvungen
> lønnsnemnd. Hans siste år i posten ble dominert av arbeidsgiversidens
> sju dager lange lockout april 1986, som åpnet for et lønnsoppgjør som
> – med Willochs ord – “gikk helt av hengslene”, og kritikk fra
> regjeringspartneren Senterpartiet for passiv distriktspolitikk.
>
> Rettedal var en initiativrik politisk håndverker, som
> statsministeren karakteriserte som “en særlig nyttig mann ...
> spesielt overfor arbeidstagersiden”. Det kan forklare at han ble i
> stillingen da den rene Høyre-regjeringen ble omformet til en
> borgerlig koalisjon 1983. I Høyres forsøk på å redusere Statoils
> rolle var han en modererende kraft, og hos opposisjonen ble han
> regnet som en representant for “distrikts-Høyre”. På sin stillferdige
> måte fikk han innflytelse også utenfor sitt eget ansvarsområde,
> spesielt på olje- og gasspolitikken. Den første store saken var
> driften av gassfeltet Troll, hvor han våren 1983 medvirket til at
> driften ble delt mellom de tre norske selskapene.
>
> Som medlem av bedriftsforsamlingen i Statoil fra 1975 var Rettedal
> opptatt av å ta vare på de verdier – menneskelige og andre – som var
> bygd opp i selskapet. Statsminister Willoch mente at “ingen kunne
> beskylde Arne Rettedal for å være urimelig kritisk mot Statoil”.
> 1984 fikk han muligheten til å gripe inn i striden om selskapets
> overtakelse av operatøransvaret på Statfjordfeltet fra amerikanske
> Mobil. Som ansvarlig for sikkerheten på sokkelen krevde han
> samarbeid og forhandlinger mellom selskapene og garantier for
> sikkerheten i overlappingsperioden. Slik ble Willoch fornøyd, mens
> opposisjonen og Statoil var fornøyd med at datoen for overtagelsen
> ikke ble forsinket.
>
> Etter at Willoch-regjeringen falt 1986, gikk Rettedal tilbake til
> lokalpolitikken og var fylkesordfører i Rogaland 1987–92. Han hadde
> også en rekke tillitsverv, både i næringslivet og i
> organisasjonslivet. 1994 fokuserte Stavanger Aftenblad i en
> artikkelserie på “Arne Rettedals mange roller”, med påstander som
> medførte Økokrim-etterforsking. Saken ble henlagt, men først etter
> at Rettedal, som var svært forurettet av mistenkeliggjøringen, ble
> syk.
--
jo
"Og det raser i de unges bitre hjerte: Våk og lær,
at du klart og nært og koldt igjennem drømmens gylne skjær
ser veien til et land, hvor BELLONA ikke er!"
- fritt etter Rudolf Nilsen