Charterfeber - > Pludring om bl.a. 'Kafka på stranden'

[Pelle Thomsen]

Leste denne n� i ferien, og det var en merkelig leseopplevelse. Boken
frem til fire femtedeler var fantastisk og h�yst leseverdig. Man fikk et
slags innsyn i en helt annen og ukjent symbolverden, og m�tene bokens
forskjellige tematiske paralellhistorier starter og etterhvert knytter
seg sammen, var mesterlig litter�r dramaturgi. Persongalleriet er
str�lende sammensatt og bruken av �dipusmyten som fortellergrep/struktur
var ogs� interessant, samtidig uforst�elig og ulogisk vs.
handlingsforl�pet. Haruki Murakami er en unik forteller.

Helt inntil slutten tenkte jeg at dette var en sjelden leseopplevelse og
at boken var uhyre velskrevet og spennende lagt opp. Men s� tok det helt
av, - men samtidig som jeg n� skriver dette g�r det opp for meg at jeg
ikke kan spolere denne ellers s� lesverdige romanen ved � fortelle
hvorfor jeg ikke likte de forskjellige bestanddelene - kanskje en annen
leser finner dem logiske og forst�lige - s� kj�re eventuelle hypotetiske
leser av dette - les den sj�l. Uansett om man misliker det dramatiske
klimakset i boken, og det jeg kanskje oppfatter som uforl�st, s� var
alts� boken faktisk meget lesverdig og en unik litter�r dramaturgisk
opplevelse.
(og hvis noen n� mot alle odds skulle lese den - kom tilbake og fortell
hva du mener om den aller siste setningen...)

:-)

Ja, ogs� leste jeg to b�ker til forresten - "Brobyggerne" Jan Guillous
siste, - (han skriver jo bra drivende og lettlest, men den manglet en
god slutt - fikk litt s�nn s�peoperaf�lelse: fortsettelse i neste
episode.. - litt slappt liksom.. Oj 500 sider, gjesp, p� tide �
avslutte... stor litteratur er det definitivt ikke, heller svulstig
selv om noen kapitler fra bl.a. Afrika og Bergensbanen er godt skrevet.

og "The time of the hero"(1966) av Mario Vargas Llosa. Han har jeg jo
lest mye av lenge f�r han ble popul�r og fikk nobelprisen, og s�rlig
Dommedagskrigen (1982)(som jeg tipper var hovedgrunnen til nobelprisen)
og Aunt Julia and the scriptwriter (utrolig morsom), er store romaner.
Time of the hero var en slags samfunnskritisk skildring av et
milit�rakademi for ungdom, men masse vold og faenskap og en tvetydig
slutt. Tungt troverdig, men kanskje litt for detaljfokusert. Samtidig
f�ltes boken veldig sannferdig og realistisk. Kunne kanskje brukt
nykonstruksjonen sosial-fatalistisk.
Jepp, - pludring over for i dag.

[Pelle Thomsen]

On 31.07.12 02.10, Pelle Thomsen wrote:

> Time of the hero var en slags samfunnskritisk skildring av et
> milit�rakademi for ungdom, men masse vold og faenskap og en tvetydig
> slutt. Tungt troverdig, men kanskje litt for detaljfokusert. Samtidig
> f�ltes boken veldig sannferdig og realistisk. Kunne kanskje brukt
> nykonstruksjonen sosial-fatalistisk.
> Jepp, - pludring over for i dag.

Siden jeg synes � v�re den eneste i disse to gruppene,
er det bare rett og rimelig at jeg snakker med meg selv.

Leste nettopp om James Wood, den am. litteraturkritikeren par
excellence, han har laget et eget begrep : "hysterisk realisme".
Veldig bra - digger dette uttrykket.
Bakgrunnen finnes hos Aristoteles som skal ha sagt at
"en overbevisende umulighet er alltid � foretrekke fremfor
en lite overbevisende mulighet".

[Pelle Thomsen]

On 31.07.12 02.10, Pelle Thomsen wrote:

> ... Haruki Murakami er en unik forteller.


ser forresten at Murakami er med i spekulasjonene
rundt hvem som f�r Nobel litteraturpris.