Bremselengde (stopplengde), på bil kontra scooter og MC
Anders Thomas Windsor
reaskjonstid er ikke tatt med), vet dette er ett vagt spørsmål, men litt
velbegrunnet spekulsjon hadde vært fint. Jeg lurte også på om noen har noen
formening om hvor mange prosent av bremsingen som gjøres av forhjulene ved
nødbrems, med MC har jeg forstått det slik at det er nært opp til 100%, men
hvordan er det med scooter og bil, tusen takk på forhånd for spekulasjoner
og fakta (fint om folk sier ifra hva de vet og hva de tror)
Anders Thomas Windsor
Jan-Owe Fornes
Det kommer an på hvilken bremse du bruker det :)
På bil er forholdet fast - ca. 70-30 vel ?, på MC o.l. er det vel opp til
føreren hva som skal skje. Pga av dette har bilen lengst stopplengde.
Kan være jeg tar feil, men tror egentlig ikke det :)
--
- jOWE ?
www.virtualjowe.net
Anders Thomas Windsor
wrote:
Ok, men la oss si mc-føreren gjør det som gir kortest bremselengde, hva er
forholdet da?
AtW
Jan-Owe Fornes
> <jan...@REMOVEonline.no> wrote:
>> Anders Thomas Windsor wrote:
>>> Lurte på hva som har lengst stopplengde av en bil, scooter og en mc
>>> (dvs reaskjonstid er ikke tatt med), vet dette er ett vagt spørsmål,
>> På bil er forholdet fast - ca. 70-30 vel ?, på MC o.l. er det vel
>> opp til føreren hva som skal skje. Pga av dette har bilen lengst
>> stopplengde. Kan være jeg tar feil, men tror egentlig ikke det :)
>
> Ok, men la oss si mc-føreren gjør det som gir kortest bremselengde,
> hva er forholdet da?
Vel, blar opp i boka her:
Vanlig bremsetrykkfordeling på motorsykkel vil ofte være ca. 60-70%
på forhjul og tilsvarende 40-30% på bakhjul. Ved nødbrems må gjerne
forhjulet utføre over 90% av bremsearbeidet.
I 30 km/t vil bremselengden ved bruk av bare bakbrems bli ca. 11 m.
Ved bruk av bare forbremsen blir bremselengden ca. 5,5 m.
Ved bruk av begge bremsene blir bremselengde ca. 4 m.
Så fikk man litt fakta også.
NLT
> Det kommer an på hvilken bremse du bruker det :)
Eller om sykkelen har noen kobling mellom for- og bakbrems slik Honda
CBR1100XX og X-11 bl. a. har. Da får du noe bremsing på bakhjulet og selv om
du kun betjener forbremsen.
> På bil er forholdet fast - ca. 70-30 vel ?, på MC o.l. er det vel opp til
> føreren hva som skal skje. Pga av dette har bilen lengst stopplengde.
Det kan overhodet ikke ha noe med bilens vesentlig høyere masse??? Massens
treghet og alt det der? Skal mere kraft til for å bremse ned større masse.
Tror dette er et lite poeng du glemte i konklusjonen din, som jeg synes er
litt på bærtur. Du sier at bilen har lengre bremselengde fordi
bremsekraftfordelingen er fast, mens MC har valgfri fordeling.
Ehhh - NEI!
> Kan være jeg tar feil, men tror egentlig ikke det :)
Jeg tror det.
--
Nandor
Honda X-11 2000mod
Tor Vang Pedersen
wrote:
>> På bil er forholdet fast - ca. 70-30 vel ?, på MC o.l. er det vel opp til
>> føreren hva som skal skje. Pga av dette har bilen lengst stopplengde.
>
>Det kan overhodet ikke ha noe med bilens vesentlig høyere masse??? Massens
>treghet og alt det der? Skal mere kraft til for å bremse ned større masse.
Større masse gir større treghet, men også større friksjon. Dersom vi
antar samme friksjonskoeffisient for bil og sykkel (tilnærmet sant),
og optimal bremsefordeling mellom foran og bak, blir bremselengen
eksakt lik.
Friksjonskoeffisient er avhengig av dekkene og marktrykk.
Lavere marktrykk gir generelt litt høyere friksjonskoeffisient (det er
derfor bredere, men eller like dekk har litt bedre grep). Jeg gjetter
på at biler og sykler har omtrent samme marktrykk.
Motorsykkeldekk har generelt mykere gummi (tror jeg, i hvert fall), og
disse har høyere friksjonskoeffisient. Motorsykkelen vil derfor
generelt ha kortest bremsestrekning.
På kjøreskolen lærte vi at motorsykkler stopper vesentlig fortere enn
enn bil, og det stemmmer i hvert fall med teorien min over. Men jeg er
ikke overbevist om at forskjellen er så veldig "vesentlig".
Tor Vang Pedersen
http://tvpedersen.dnsalias.org/
Homøopatmedisin er den eneste medisin som bare hjelper mot tørsten.
Karl Martin Lund
I praksis tror jeg den jevne MC-fører trenger lenger
strekning på å nødbremse enn jevne bilist. Det kreves en del
kompetanse for å stoppe en MC, mens på en bil er det bare å
trampe det man klarer. (Det var snakk om å stoppe, ikke styre,
ikke sant?)
Husker som andre har skrevet i denne tråden å ha lest at
motorsykler stopper raskere enn biler. Antar det skyldes
et fordelaktig vekt/friksjons-forhold?
Uansett, (positiv) akselerasjon er mye mer interessant...
KML
--
Karl Martin Lund DoD #1664
Nothing moves you like a motorcycle
Helge Wunderlich
<tor.vang.peder...@broadpark.no> wrote:
>Større masse gir større treghet, men også større friksjon. Dersom vi
>antar samme friksjonskoeffisient for bil og sykkel (tilnærmet sant),
>og optimal bremsefordeling mellom foran og bak, blir bremselengen
>eksakt lik.
Da må vi også anta at begge kjøretøyene er i stand til å utnytte
friksjonskoeffisenten fullstendig. For mange motorsykler er dette ikke
tilfelle fordi bakhjulet løfter seg før all friksjonen på framhjulet
er "brukt opp". Ironisk nok er det racingsyklene (korte og høye) som
er mest utsatt for dette.
>Lavere marktrykk gir generelt litt høyere friksjonskoeffisient (det er
>derfor bredere, men eller like dekk har litt bedre grep). Jeg gjetter
>på at biler og sykler har omtrent samme marktrykk.
Det er enkelt å finne ut marktrykket med god nøyaktighet. Lufttrykket
i dekket er likt marktrykket. Eneste feilen er det som stiveheten i
gummien bidrar med, og det er lite når dekket er belastet. Min
motorsykkel har litt høyere trykk enn bilen.
>Motorsykkeldekk har generelt mykere gummi (tror jeg, i hvert fall), og
>disse har høyere friksjonskoeffisient. Motorsykkelen vil derfor
>generelt ha kortest bremsestrekning.
I tilleg til det nevnte problemet er det også mye mer komplisert å
bremse en motorsykkel. Bremsestrekningen vil derfor være mer avhengig
av hvor dyktig føreren er på en motorsykkel.
>På kjøreskolen lærte vi at motorsykkler stopper vesentlig fortere enn
>enn bil, og det stemmmer i hvert fall med teorien min over. Men jeg er
>ikke overbevist om at forskjellen er så veldig "vesentlig".
Ikke jeg heller. Men "vesentlig" er jo i høyeste grad et både relativt
og subjektivt begrep.
--
Helge Wunderlich
Please remove obvious part of address to send mail
Jørn Moe
FAKTA? I beste fall er det du kaller"fakta" fri fantasi og oppspinn.
Det er vanvittig forskjell på de forskjellige sykler og sykkeltyper, så
her finnes det ikke noen "fakta". Det som er viktig er å finne ut hva
som gir den beste oppbremsingen på _din_ sykkel. For de aller fleste med
'vanlig' gatesykkel/RR-sykkel er det forbrems og kun forbrems som
gjelder. På store tunge customsykler er det bare lav fart som gir kort
stopplengde.... :-)
Desuten så har dekkenes og underlagets beskaffenhet mye å si på hvordan
man skal bremse for å få kortest mulig stopplengde. Faktisk så vil jeg
med en av syklene mine antagligvis ha kortere stopplengde på grus enn på
tørr asfalt med de dekkene jeg har på nå. Faktisk så er det ikke det
minste problem å ta en stoppie på grus med den. Med den andre sykkelen
så er nok saken svært anerledes. Og det er kun lang trening på begge
syklene som sikrer kort stopplengde i alle situasjoner.
Det jeg egentlig vil si er: Ut og tren med din egen sykkel. Det er det
eneste som burde være intressant for enhver!
--
Jorn Moe (e-mail:jo...@dod.no, http://home.online.no/~jornm)
****** Offroad Racing Club - http://www.orc-mc.org/ ******
NAF-MC#877, OGM#03, NMCU#20024, DoD#2018, OTC#180, ORC#001
Jørn Moe
Hm, en 100% perfekt oppbremsing på de fleste sykler er _mye_ råere en
aksellerasjonen til hvilken som helst MC (hvis man ser bort fra
GP-ræsere da...)
Det er foresten en ting mange lett overser i forbindelse med maks
oppbremsing og det er fjæringskomponentenes arbeidsforhold under
oppbremsingen. Om fjæringen bånner i det man starter oppbremsingen så
vil dekket presses sammen for deretter å "sprette opp" fra vegen og
låses. Da ender man fort på snørra. Om man begynner oppbremsinga med en
relativt kontrollert komprimering av fjæringa så unngår man dette og man
kan øke bremsekraften betydlig uten å låse forhjulet. Største faren er
da at man får en ukontrolert stoppie (forlengs salto).
Igjen så handler det om å gjøre seg kjent med sin egen sykkels
egenskaper for å finne ut hvordan man kan stoppe den mest effektivt.
Hvor raskt kan jeg komprimere fjæringen uten at dekket spretter opp?
Hvor kraftig kan jeg bremse uten at bakhjulet løftes? Hvordan unngår jeg
å låse hjulet? Hvilke signaler får jeg fra sykkelen rett før hjulet
låser seg? Er det lyder, vibrasjoner, andre ting som gir et forvarsel?
Alt disse spørsmålene og sikkert mange flere er noe man bør ta med seg
når man skal trene på å bremse. Og når man har svaret på alle så
fortsetter man å trene til det å bremse riktig er en rygmargsrefleks....
Jan-Owe Fornes
> "Jan-Owe Fornes" <jan...@REMOVEonline.no> wrote:
>> Vel, blar opp i boka her:
>> Vanlig bremsetrykkfordeling på motorsykkel vil ofte være ca. 60-70%
>> på forhjul og tilsvarende 40-30% på bakhjul. Ved nødbrems må gjerne
>> forhjulet utføre over 90% av bremsearbeidet.
>>
>> I 30 km/t vil bremselengden ved bruk av bare bakbrems bli ca. 11 m.
>> Ved bruk av bare forbremsen blir bremselengden ca. 5,5 m.
>> Ved bruk av begge bremsene blir bremselengde ca. 4 m.
>>
>> Så fikk man litt fakta også.
>
> FAKTA? I beste fall er det du kaller"fakta" fri fantasi og oppspinn.
Jeg vet at det er mange faktorer som spiller inn, men som jeg skrev
øverst : 'blar opp i boka'.
Dette var rett i fra læreboka, og er jo 'selvfølgelig' generelt.
Om det er korrekt er en helt annen sak :)
Jorgen
news:Gwurb.5310$mf2....@news4.e.nsc.no...
[...]
> Vel, blar opp i boka her:
> Vanlig bremsetrykkfordeling på motorsykkel vil ofte være ca. 60-70%
> på forhjul og tilsvarende 40-30% på bakhjul. Ved nødbrems må gjerne
> forhjulet utføre over 90% av bremsearbeidet.
>
> I 30 km/t vil bremselengden ved bruk av bare bakbrems bli ca. 11 m.
> Ved bruk av bare forbremsen blir bremselengden ca. 5,5 m.
> Ved bruk av begge bremsene blir bremselengde ca. 4 m.
>
> Så fikk man litt fakta også.
Hmmm.... fakta?
Ved maksimal bremsing vil vekten være nærmere 100% over forhjulet ...
maksimal bremsing oppnår man når man er like iferd med å løfte opp baken
samtidig med at man tar en "push up" og holder seg selv så langt bak som
mulig for å flytte balansepunktet bakover.
Å benytte bakbremsen ved nødbremsing er å be om trøbbel. Den vil låse opp
veldig veldig lett, og da kødder man til bakhjulets egenskap som
stabiliserene gyro.
Dette rett fra Keith Code, men egen erfaring er at når maksimal bremsing er
påkrevet er det langt tryggere å fokusere kun på forbremsen.
YMMV.
Cheers,
Jørgen
CBR250RR
Jorgen
news:Gwurb.5310$mf2....@news4.e.nsc.no...
[...]
> Vanlig bremsetrykkfordeling på motorsykkel vil ofte være ca. 60-70%
> på forhjul og tilsvarende 40-30% på bakhjul. Ved nødbrems må gjerne
> forhjulet utføre over 90% av bremsearbeidet.
>
> I 30 km/t vil bremselengden ved bruk av bare bakbrems bli ca. 11 m.
> Ved bruk av bare forbremsen blir bremselengden ca. 5,5 m.
> Ved bruk av begge bremsene blir bremselengde ca. 4 m.
>
> Så fikk man litt fakta også.
Hmmm.... fakta?
Anders Thomas Windsor
faktorer spiller inn, men på generelt grunnlag, kan man anta omtrent lik
bremselengde for mc, og bil.
Er det noen som har noen formening om hvordan en scooter vil gjøre det på
bremselengdefronten, siden de er ganske baktunge, og dessuten lette, er det
grunn til å anta at de vil ha kortere bremselengde enn bil (og mc)?
AtW
Geir Harris Hedemark
> Er det noen som har noen formening om hvordan en scooter vil gjøre det på
> bremselengdefronten, siden de er ganske baktunge, og dessuten lette, er det
> grunn til å anta at de vil ha kortere bremselengde enn bil (og mc)?
De har også jevnt over dårligere/billigere bremser enn en MC, og dekk
som er elendige.
Geir
Magne Vingsand
"Helge Wunderlich"
> I tilleg til det nevnte problemet er det også mye mer komplisert å
> bremse en motorsykkel. Bremsestrekningen vil derfor være mer avhengig
> av hvor dyktig føreren er på en motorsykkel.
Som observatør på "Rustløseren" og "Full_kontroll", kan jeg bekrefte at
(nesten) samtlige ikke behersker effektiv nedbremsing. Verken på grus eller
asfalt, enten det går rett fram eller i sving. Når dette skjer i
kontrollerte former på en bane, kan en bare tenke seg hvordan det må bli i
en panikksituasjon som de færreste "trener" på eller har erfaring med.
Personlig har jeg veltet flere ganger under slik trening på grus eller
gress, men ville nok ikke ha trent så brutalt på en dyyyr krom- og
plastsykkel.
--
Magne Ténéré/Endupamp
Magne Vingsand
"Dan"
> jo...@dod.no (Jørn Moe) wrote:
> >Desuten så har dekkenes og underlagets beskaffenhet mye å si på hvordan
> >man skal bremse for å få kortest mulig stopplengde. Faktisk så vil jeg
> >med en av syklene mine antagligvis ha kortere stopplengde på grus enn på
> >tørr asfalt med de dekkene jeg har på nå. Faktisk så er det ikke det
> >minste problem å ta en stoppie på grus med den.
> knastedekk og fikk alt for lang bremselengde gang på gang. Så fikk jeg
> det for meg at jeg skulle kjøre tre meter til siden om den oppmarkerte
> løypen for bremseøvelsen, altså ute i gress og jord, men fortsatt
> parallelt med markeringene for øvelsen. Da fikk jeg mye bedre kontroll
> og vesentlig kortere stoppelengde enn på asfalten.
Gjorde også en høy stoppie på vått gress med min DR-Z under endurotrening,
selv om stoppie ikke var planlagt. Dekket (Pirelli MT-21) satt mye bedre enn
jeg trodde, og farten inn i bremseøvelsen var bare 60. Petter Solberg har
vel forsåvidt bevist at Pirelli behersker vått underlag, men nå kjører han
jo godt uansett underlag! At han kjørte inn til bestetid på siste etappe,
skjønner jeg mindre av siden han hadde "god" tid..
--
Magne Ténéré/Endupamp
Magne Vingsand
"Anders Thomas Windsor"
> Så en slags komnklusjon jeg kan dra ut av denne diskusjonen, er at mange
> faktorer spiller inn, men på generelt grunnlag, kan man anta omtrent lik
> bremselengde for mc, og bil.
Nei.
--
Magne Ténéré/Endupamp
Thomas Lundquist
> Ved maksimal bremsing vil vekten være nærmere 100% over forhjulet ...
> maksimal bremsing oppnår man når man er like iferd med å løfte opp baken
> samtidig med at man tar en "push up" og holder seg selv så langt bak som
> mulig for å flytte balansepunktet bakover.
men hvis man prøver å flytte balansepunktet bakover med "en push-up"
betyr det at man ikke har riktige forankringspunkter og at man dytter
på styret mens man bremser.
det er veldig lite lurt.
ez
--
SUCKS#012, NIC#03, DoD#3098, DoDRT#02, DoDCT#012, 066, SDK#1528, AMO#209sjef
'97 Ducati ST2(Greven), '96 Honda GOOF3(Singer), '00 CBR900RR(Pfaff)
'99 Mercedes Vito 112CDi (Nimitz)
Siteringsproblemer? : http://www.bersvendsen.com/usenet/quoting.html
Thomas Lundquist
> På kjøreskolen lærte vi at motorsykkler stopper vesentlig fortere enn
> enn bil, og det stemmmer i hvert fall med teorien min over. Men jeg er
> ikke overbevist om at forskjellen er så veldig "vesentlig".
på kjøreskole ble jeg dissa av kjørelæreren da han, i teoritimen,
spurte hva som var raskest i sving og jeg svarte bil.
Řyvind Rřtvold
> Karl Martin Lund <k...@dod.no> wrote:
>
>>Anders Thomas Windsor wrote:
>>
>>> Lurte på hva som har lengst stopplengde av en bil, scooter og en mc (dvs
>>> reaskjonstid er ikke tatt med), vet dette er ett vagt spørsmål, men litt
>>> velbegrunnet spekulsjon hadde vært fint. Jeg lurte også på om noen har
>>> noen formening om hvor mange prosent av bremsingen som gjøres av
>>> forhjulene ved nødbrems, med MC har jeg forstått det slik at det er nært
>>> opp til 100%, men hvordan er det med scooter og bil, tusen takk på
>>> forhånd for spekulasjoner og fakta (fint om folk sier ifra hva de vet og
>>> hva de tror)
>>
>>I praksis tror jeg den jevne MC-fører trenger lenger
>>strekning på å nødbremse enn jevne bilist. Det kreves en del
>>kompetanse for å stoppe en MC, mens på en bil er det bare å
>>trampe det man klarer. (Det var snakk om å stoppe, ikke styre,
>>ikke sant?)
>>
>>Husker som andre har skrevet i denne tråden å ha lest at
>>motorsykler stopper raskere enn biler. Antar det skyldes
>>et fordelaktig vekt/friksjons-forhold?
>>
>>Uansett, (positiv) akselerasjon er mye mer interessant...
>
> Hm, en 100% perfekt oppbremsing på de fleste sykler er _mye_ råere en
> aksellerasjonen til hvilken som helst MC (hvis man ser bort fra
> GP-ræsere da...)
Hrmm, snakk for din egen sykkel her, sykler fra 600RR og oppover
klarer omtrent 1G i akselerasjon i alle retninger, 1G tilsvarer
ca. 2.8 sekunder og ca. 39 meter fra 0-100 km/t og motsatt.
[snip]
--
Øyvind Røtvold
CBRGOOFS
Magne Vingsand
"Thomas Lundquist"
> men hvis man prøver å flytte balansepunktet bakover med "en push-up"
> betyr det at man ikke har riktige forankringspunkter og at man dytter
> på styret mens man bremser.
>
> det er veldig lite lurt.
På asfalt er det normalt best å ikke belaste styret i det hele tatt. Noe som
kan innøves ved å holde i styret kun med ei hånd ved kraftig brems. Men på
grus/gress er teknikken å sitte langt bak og med ganske stive armer ved
kraftig brems eller innbremsing til skarp sving. Og det fungerer.
--
Magne Ténéré/Endupamp
Thore Harald Høye
> jo godt uansett underlag! At han kjørte inn til bestetid på siste etappe,
> skjønner jeg mindre av siden han hadde "god" tid..
Denne er litt mer nøytral enn norske medier i denne saken:
http://news.bbc.co.uk/sport2/hi/motorsport/world_rally/3254477.stm
NLT
> >> Lurte på hva som har lengst stopplengde av en bil, scooter og en mc
> >> (dvs reaskjonstid er ikke tatt med), vet dette er ett vagt spørsmål,
> >> men litt velbegrunnet spekulsjon hadde vært fint. Jeg lurte også på
> >> om noen har noen formening om hvor mange prosent av bremsingen som
> >> gjøres av forhjulene ved nødbrems, med MC har jeg forstått det slik
> >> at det er nært opp til 100%, men hvordan er det med scooter og bil,
> >> tusen takk på forhånd for spekulasjoner og fakta (fint om folk sier
> >> ifra hva de vet og hva de tror)
> >
> > Det kommer an på hvilken bremse du bruker det :)
> > På bil er forholdet fast - ca. 70-30 vel ?, på MC o.l. er det vel opp
til
> > føreren hva som skal skje. Pga av dette har bilen lengst stopplengde.
> > Kan være jeg tar feil, men tror egentlig ikke det :)
> >
En annen ting som er viktig å tenke på at en MC er utrolig lite effektiv til
å bremse opp hvis hendelen plutselig klemmes i bånn, for da rekker ikke
sykkelen å "senke seg" foran, og man glir bortover med låst forhjul
(gjenfortelling av en dårlig opplevelse jeg hadde i sommer).
Tor Vang Pedersen
<helgeww....@start.no> wrote:
>>Lavere marktrykk gir generelt litt høyere friksjonskoeffisient (det er
>>derfor bredere, men eller like dekk har litt bedre grep). Jeg gjetter
>>på at biler og sykler har omtrent samme marktrykk.
>
>Det er enkelt å finne ut marktrykket med god nøyaktighet. Lufttrykket
>i dekket er likt marktrykket.
Hmmm... Selvfølgelig. Så det er derfor lavere dekktrykk gir bedre
grep i noen sammenhenger.
Chris Calvert
<helgeww....@start.no> wrote:
>Det er enkelt å finne ut marktrykket med god nøyaktighet. Lufttrykket
>i dekket er likt marktrykket.
Huh? Mener du at jeg kan øke marktrykket ved å pumpe inn mere luft i
dekket? Og at det anbefales å kjøre med mindre "marktrykk" på bane enn
på vei?
Interessant.....
Chris.
--
Chris Calvert - http://www.calvert.no
Naf MC Oslo #702 - DoD #1935 - DoDRT #013
2001 Yamaha YZF R6 - 1993 Yamaha FZR1000
Jorgen
news:lxwua85...@castle.linpro.no...
> "Jorgen" <jorgenNO.d...@smith.net> writes:
[...]
> men hvis man prøver å flytte balansepunktet bakover med "en push-up"
> betyr det at man ikke har riktige forankringspunkter og at man dytter
> på styret mens man bremser.
Meningen var å sette opp på forhånd og så sørge for å holde seg tilbake ...
ikke å gjøre det i etterkant. Istedetfor å ligge under skjermen sørger man
for å sette seg opp og bak så mye som mulig og så holde seg der.
I nedbremsingen før Honda turn i Phillip Island [ca. 160 km/t til rundt ..
80? 70?] var det ganske heftig med g-krefter som ville presse meg
fremover...
Men kanhende det er bedre å bruke tanken til det formålet? Min sykkel er dog
såpass liten at vekt på styret uansett kommer med i betraktningen.
j
Jorgen
> Tor Vang Pedersen <tor.vang.peder...@broadpark.no> writes:
>
> > På kjøreskolen lærte vi at motorsykkler stopper vesentlig fortere enn
> > enn bil, og det stemmmer i hvert fall med teorien min over. Men jeg er
> > ikke overbevist om at forskjellen er så veldig "vesentlig".
>
> på kjøreskole ble jeg dissa av kjørelæreren da han, i teoritimen,
> spurte hva som var raskest i sving og jeg svarte bil.
En sportsbil har en god del mer kontaktflate e.g. brede dekk; det er derfor
en bil kan gå kjappere igjennom en sving [gitt god nok suspension]. Det
gjelder kanskje ikke om du sammenligner en Corolla med en 2003 R6 men om du
drar opp en Porsche Carrerra vil det holde stikk.
Hva røyket kjørelæreren din? Ligg unna dét. :)
j
Jorgen
news:v6oisls...@netcom.no...
> jo...@dod.no (Jørn Moe) writes:
[...]
> Hrmm, snakk for din egen sykkel her, sykler fra 600RR og oppover
> klarer omtrent 1G i akselerasjon i alle retninger, 1G tilsvarer
> ca. 2.8 sekunder og ca. 39 meter fra 0-100 km/t og motsatt.
I aksellerasjonstester klarer 600-serien 0-100 på rundt 3.66 til 4.01
sekunder...
Jeg referer til "600 Showdown" i Australian Motorcycle News Oct 10-23, 2003.
GSX-R 3.66
R6 3.70
Daytona 3.76
CBR 3.82
ZX-6R 3.85
749S 4.01
Kanhende lettere personer kan komme ned i like under 3.5, men 2.8 sekunder
høres drøyt ut.
Cheers,
j
Jørn Moe
Dream on! 1 G aks? Jada, i lave hastigheter, men ikke når man er ferdig
med å tømme 1. (og kanskje 2. gir på virkelig spreke sykler).
Oppbremsing derimot er like heftig fra 200 og helt til stopp om man
tørr!
Jørn Moe
Og de små hjulen hjelper heller ikke på veigrepet. Fjæringene og
demperne er vel heller ikke all verdens på mange av scooterne. Gode
dempere og fjæringer er også viktig for veigrepet under oppbremsing.
Geir Harris Hedemark
> Det er enkelt å finne ut marktrykket med god nøyaktighet. Lufttrykket
> i dekket er likt marktrykket. Eneste feilen er det som stiveheten i
Jaha? Så Newton har på mange måter gått av moten? F=m*a, der m er
sykkelens masse og a er tyngdekraften? Trykk er kraft per areal?
Du sier at jo mindre luft det er i dekkene, jo lettere er sykkelen?
Beundringsverdig. Hva skjer med en sykkel som har punktert? Tar den
av?
Geir
Christer Waleryd
> Magne Ténéré/Endupamp
Det skal ikke være Endu_r_amp?
;-)
/Christer
--
Christer Waleryd - DoD#2075
'73 CB750*2 '74 CB500 '88 XT600
http://lcw.at.dod.no OTC#440
Thomas Lundquist
> Meningen var å sette opp på forhånd og så sørge for å holde seg tilbake ...
> ikke å gjøre det i etterkant. Istedetfor å ligge under skjermen sørger man
> for å sette seg opp og bak så mye som mulig og så holde seg der.
ja.
men det skal man ikke gjøre med "push-up" men med ryggen og knærne
godt planta i siden på sykkelen.
> I nedbremsingen før Honda turn i Phillip Island [ca. 160 km/t til rundt ..
> 80? 70?] var det ganske heftig med g-krefter som ville presse meg
> fremover...
ja. men det betyr ikke at det er lurt å bruke styret for å holde
igjen.
> Men kanhende det er bedre å bruke tanken til det formålet? Min sykkel er dog
> såpass liten at vekt på styret uansett kommer med i betraktningen.
vel, ikke helt rikeig. det har noe å si uansett.
Thomas Lundquist
> En sportsbil har en god del mer kontaktflate e.g. brede dekk; det er derfor
> en bil kan gå kjappere igjennom en sving [gitt god nok suspension]. Det
> gjelder kanskje ikke om du sammenligner en Corolla med en 2003 R6 men om du
> drar opp en Porsche Carrerra vil det holde stikk.
nettopp.
> Hva røyket kjørelæreren din? Ligg unna dét. :)
jeg var 18 og hadde lærer og hele klassen imot meg så jeg holdt bare
kjeft.
det skulle vært idag ja.
Thomas Lundquist
> En annen ting som er viktig å tenke på at en MC er utrolig lite effektiv til
> å bremse opp hvis hendelen plutselig klemmes i bånn, for da rekker ikke
> sykkelen å "senke seg" foran, og man glir bortover med låst forhjul
og når du har fjærene i bånn så er det ikke vekt igjen på forhjulet og
du sklir enda mer..
eller?
Karl Martin Lund
> på kjøreskole ble jeg dissa av kjørelæreren da han, i teoritimen,
> spurte hva som var raskest i sving og jeg svarte bil.
Det var da du skulle ha svart "all generalisering er livsfarlig"
som jeg leste i en signaturfil... :-)
KML
--
Karl Martin Lund DoD #1664
Nothing moves you like a motorcycle
Karl Martin Lund
> Du sier at jo mindre luft det er i dekkene, jo lettere er sykkelen?
> Beundringsverdig. Hva skjer med en sykkel som har punktert? Tar den
> av?
Det kan skje, men den flyr ikke så langt...
Roger Dalsaune
news:3faf...@duster.adelaide.on.net:
> Ved maksimal bremsing vil vekten være nærmere 100% over forhjulet ...
> maksimal bremsing oppnår man når man er like iferd med å løfte opp
> baken samtidig med at man tar en "push up" og holder seg selv så langt
> bak som mulig for å flytte balansepunktet bakover.
>
> Å benytte bakbremsen ved nødbremsing er å be om trøbbel. Den vil låse
> opp veldig veldig lett, og da kødder man til bakhjulets egenskap som
> stabiliserene gyro.
>
> Dette rett fra Keith Code, men egen erfaring er at når maksimal
> bremsing er påkrevet er det langt tryggere å fokusere kun på
> forbremsen.
Type MC spiller da også inn en smule. Du kan jo prøve å få 100% vekt på
fremhjulet på en Goldwing (eller nær sagt hvilken som helst custom for den
saks skyld).
Sleivsagt er det frambremsen man får mest bremseeffekt utav, men du kan
ikke påstå at man bare skal bruke frambremsen på alle typer sykler! Hva med
en touringsykkel nedlastet med bagasje og passasjer for eksempel. Glemmer
du bakbremsen der, så kan fort bremsestrekningen bli fryktelig lang.
Det optimale målet er å lære seg å bruke både frem og bakbrems riktig. Ok,
om du har bakhjulet i lufta, så er det liten vits i å bremse der. Men har
du egentlig bremset riktig om det løfter seg?
--
Roger Dalsaune
OTC#215,DTAH#002,TUSK#127,NMCU#41414, SCEK#122
'01 DRZ-400S
www.otc-mc.org/~215/
~ Here's your sign! ~
Dan
<roger.dalsau...@start.no> wrote:
Du trenger ikke en gang ha bakhjulet i luften før det er dumt å bruke
bakbremsen. Med alt for lavt marktrykk på bakhjulet så må du være
veldig følsom for ikke å låse det. Det er jo greit for de som kjører
RR å låse hjulet litt for å stelle opp sykkelen inn i svingen, men for
oss vanlige dødlige er det nok ikke det.
Når det gjelder det med å løfte eller ikke løfte så er det forskjell
på racingbremsing og panikkbrems. Ved racingbremsing er det lite
optimalt å ha bakhjulet i luften i det du skal lene sykkelen inn i
svingen. Ved en panikkbrems rett frem blir det derimot noe annet og
selv syntes jeg alltid jeg hadde kortest bremsestrekning med Ducatien
når bakhjulet svevet noe titalls centimeter opp i luften. Det var
selvsagt ikke det at jeg hadde bakhjulet i luften som ga kort
bremsestrekning, men de ganger alt annet falt på plass for å gjøre
innbremsingen bra så kom bakhjulet opp i luften.
Jorgen
news:Xns943094D255A51ro...@130.133.1.4...[...]
> Det optimale målet er å lære seg å bruke både frem og bakbrems riktig. Ok,
> om du har bakhjulet i lufta, så er det liten vits i å bremse der. Men har
> du egentlig bremset riktig om det løfter seg?
Gode poenger re bike type. Vel på min lille CBR250RR så har jeg konstantert
at forbremsen er det eneste brukbare, kanhende jeg engang vil lære å bruke
bakbremsen riktig uten at den låser seg opp men tviler egentlig på det. Og
en låst bakbrems er det siste jeg vil ha under tung bremsing, så jeg ligger
unna. ;) Bakbremsen kan være grei til forsiktig nedbremsing i lav hastighet
og saktekjøring dersom jeg vil spare clutchen litt.
Når jeg tenker på det er forlovedens 100cc Derby Atlantis et tilfelle der
kombinert bruk er å anbefale. Under første kjøretest forsøkte jeg å se hvor
bra forbremsen var og selv med korrekt bruk (klem, ikke "hogg") var det
temmelig lett å låse den opp. Men så er det ikke akkurat myke dekk ala
Dunlop's GPR70 (se mitt bakhjul på http://funkdancer.com/ ) heller da..
Kombinert bruk av foran og bak ga her langt bedre bremseeffekt, så vi kan
vel konkludere med at forbrems-regelen i første omgang gjelder sportssykler.
j
Magne Vingsand
"Christer Waleryd"
> "Magne Vingsand"
> > Magne Ténéré/Endupamp
> Det skal ikke være Endu_r_amp?
Jo, gjerne det. Håper det skal bli en morsom sykkel i skogen og på fjellet,
alt jeg har lest om sykkelen tilsier det..
--
Magne Ténéré/Endupamp
Tor Vang Pedersen
wrote:
>Helge Wunderlich <helgeww....@start.no> writes:
>> Det er enkelt å finne ut marktrykket med god nøyaktighet. Lufttrykket
>> i dekket er likt marktrykket. Eneste feilen er det som stiveheten i
>
>Jaha? Så Newton har på mange måter gått av moten? F=m*a, der m er
>sykkelens masse og a er tyngdekraften?
Hva har F=m*a med saken å gjøre?
>Trykk er kraft per areal?
Ja.
>Du sier at jo mindre luft det er i dekkene, jo lettere er sykkelen?
Nei, det sier han ikke. Han sier at markTRYKKET er mindre med mindre
luft i dekkene, og som du sier selv, trykk er kraft per areal.
Chris Calvert
<tor.vang.peder...@broadpark.no> wrote:
>Nei, det sier han ikke. Han sier at markTRYKKET er mindre med mindre
>luft i dekkene, og som du sier selv, trykk er kraft per areal.
Så du (han) mener at marktrykket dobles hvis man øker lufttrykket i
dekket fra 30 til 60 psi? Hva om man har samme trykk i dekkene, men
øker sykkelens vekt, f.eks. ved at man tar med en passasjer?
Marktrykket øker ikke, fordi man ikke fyller på mere luft?
Helge Wunderlich
Calvert) wrote:
>Huh? Mener du at jeg kan øke marktrykket ved å pumpe inn mere luft i
>dekket?
Ja. Mer luft gir mindre kontaktpunkt, og siden kraften er den samme,
må trykket bli større.
>Og at det anbefales å kjøre med mindre "marktrykk" på bane enn
>på vei?
Det er andre egenskaper enn marktrykk som også påvirker
kjøreegenskapene, og disse andre egenskapene påvirkes også av
lufttrykket. Det er altså ikke noen lieær sammenheng mellom
kjøreegenskaper og lufttrykk.
--
Helge Wunderlich
Please remove obvious part of address to send mail
Helge Wunderlich
wrote:
>Jaha? Så Newton har på mange måter gått av moten?
Slett ikke.
>F=m*a, der m er
>sykkelens masse og a er tyngdekraften? Trykk er kraft per areal?
Korrekt.
>Du sier at jo mindre luft det er i dekkene, jo lettere er sykkelen?
Nei. Jeg sier at jo mindre luft i dekkene, jo større blir
kontaktflaten (arealet). Alternativt, jo mer belasting på dekket
(tyngre kjøretøy), jo større blir kontaktflaten. Det bør ikke være
noen fysikkrevolusjon.
For øvrig er også lufttrykket (og dermed marktrykket) nesten
fullstendig upåvirket av F, m og a (altså kjøretøyets vekt). Den
eneste feilen oppstår ved at lufta blir litt komprimert av at dekket
må deformere seg litt når kontaktflaten endrer seg.
>Beundringsverdig. Hva skjer med en sykkel som har punktert? Tar den
>av?
Nei. Når dekket har punktert, virker det ikke lenger som et luftdekk.
Det er ikke lenger lufttrykket som "bærer" sykkelen. Jeg skrev "når
dekket er belastet", men burde kanskje brukt mer tid på å presisere
hvilke forutsetninger som må være til stede for at et luftdekk virker
som det skal. I prinisppet vil et punktert dekk ha uendelig stor
kontaktflate, men felgen kommer altså i veien og ødelegger
eksperimentet.
"How Stuff Works" har en artikkel om dekk som kanskje er av interesse:
http://auto.howstuffworks.com/tire4.htm
Chris Calvert
<helgeww....@start.no> wrote:
>On Mon, 10 Nov 2003 21:37:23 GMT, ccalvert_f...@dod.no (Chris
>Calvert) wrote:
>
>>Huh? Mener du at jeg kan øke marktrykket ved å pumpe inn mere luft i
>>dekket?
>
>Ja. Mer luft gir mindre kontaktpunkt, og siden kraften er den samme,
>må trykket bli større.
Du sier:
>Det er enkelt å finne ut marktrykket med god nøyaktighet. Lufttrykket
>i dekket er likt marktrykket.
Med andre ord: 30psi i dekkene gir 30psi marktrykk, uavhengig av vekt
på sykkelen, type dekk, aerodynamikk på sykkelen i høy hastighet, etc
etc?
NLT
> "NLT" <nandorKRØL...@LFAalfanett.no> writes:
>
> > En annen ting som er viktig å tenke på at en MC er utrolig lite effektiv
til
> > å bremse opp hvis hendelen plutselig klemmes i bånn, for da rekker ikke
> > sykkelen å "senke seg" foran, og man glir bortover med låst forhjul
>
> og når du har fjærene i bånn så er det ikke vekt igjen på forhjulet og
> du sklir enda mer..
>
> eller?
eh... Nei, ikke det jeg vet. Når du har fjærene i bånn, ligger tilnærmet ALL
vekten på forhjulet. Du får vesentlig større trykk mot bakken, og dermed
kreves det også større kraft for å overvinne den vesentlig økte friksjonen,
dermed får du overført mere bremsekraft til forhjulet uten at det slipper.
Prøv stoppie ved å smelle inn bremsehendelen, det blir ikke mye stoppie av
det... Men bremser du først gradvis ned til sykkelen har satt seg, slipper
ikke forhjulet taket på underlaget, og sykkelen løfter rumpa etterhvert som
bremsekraften stadig øker.
Jens Stumberg
Calvert) wrote:
>On Tue, 11 Nov 2003 19:43:42 GMT, Helge Wunderlich
><helgeww....@start.no> wrote:
>
>>On Mon, 10 Nov 2003 21:37:23 GMT, ccalvert_f...@dod.no (Chris
>>Calvert) wrote:
>>
>>>Huh? Mener du at jeg kan øke marktrykket ved å pumpe inn mere luft i
>>>dekket?
>>
>>Ja. Mer luft gir mindre kontaktpunkt, og siden kraften er den samme,
>>må trykket bli større.
>
>Du sier:
>
>>Det er enkelt å finne ut marktrykket med god nøyaktighet. Lufttrykket
>>i dekket er likt marktrykket.
>
>Med andre ord: 30psi i dekkene gir 30psi marktrykk, uavhengig av vekt
>på sykkelen, type dekk, aerodynamikk på sykkelen i høy hastighet, etc
>etc?
Ja. Elementært der det er underlaget som det svakeste leddet og ikke
dekket. F.eks ved kjøring på myr, landbruksarealer, ørken etc.
Jens
--
Christer Waleryd
> "Christer Waleryd"
> > "Magne Vingsand"
> > > Magne Ténéré/Endupamp
> > Det skal ikke være Endu_r_amp?
>
> Jo, gjerne det. Håper det skal bli en morsom sykkel i skogen og på fjellet,
> alt jeg har lest om sykkelen tilsier det..
Du har bestilt men ikke fått?
Eller avventer du salg?
Så jo morsomme ut de pamperaene, hvilken er det snakk om?
Dan
wrote:
Poenget er vel at marktrykket i forhold til dekktrykket muligens er
proprosjonalt, men proprsjonen er ukjent. Jeg tror ikke noe på at om
jeg pumper opp dekkene på en GoldWing til 150 psi så er kontaktflaten
plutselig bare en femtedel av det den skulle vært om jeg hadde 30 psi.
Og det var der diskusjonen begynte, ved at noen sa at marktrykket
kunne bestemmes enkelt ved å sjekke dekktrykket.
Vegard Masdal
"Chris Calvert" <ccalvert_f...@dod.no> wrote in message
news:3fb138f3...@news.tiscali.no...
> On Tue, 11 Nov 2003 18:46:58 +0100, Tor Vang Pedersen
> <tor.vang.peder...@broadpark.no> wrote:
>
> >Nei, det sier han ikke. Han sier at markTRYKKET er mindre med mindre
> >luft i dekkene, og som du sier selv, trykk er kraft per areal.
>
> Så du (han) mener at marktrykket dobles hvis man øker lufttrykket i
> dekket fra 30 til 60 psi?
Det stemmer. Og kontaktflaten halvveres.
> Hva om man har samme trykk i dekkene, men
> øker sykkelens vekt, f.eks. ved at man tar med en passasjer?
Hvis du tar på en passasjer vil trykket i dekket øke. Når passasjeren går av
sykkelen vil trykket minke igjen.
Når du som guttunge skulle tømme luftmadrassen din for luft, ble den fortere
tømt når du la deg oppå den. Dette fordi du øket trykket i luftmadrassen ved
å legge deg oppå. Hvis du reiste deg før madrassen var tom for luft, sank
trykket og luftstrømmen minket.
> Marktrykket øker ikke, fordi man ikke fyller på mere luft?
Marktrykket øker på samme måte som trykket inne i dekket øker. Marktrykket
er fortsatt det samme som lufttrykket inn i dekket (med de forbehold om
stivhet i dekket som ble tatt innledningsvis). Dekktrykket er imidlertid
større med to personer på enn når sykkelen står på midtstøtta.
- Vegard
Oeyvind Pedersen
>>>
>>>Med andre ord: 30psi i dekkene gir 30psi marktrykk, uavhengig av vekt
>>>på sykkelen, type dekk, aerodynamikk på sykkelen i høy hastighet, etc
>>>etc?
>>
>>Ja. Elementært der det er underlaget som det svakeste leddet og ikke
>>dekket. F.eks ved kjøring på myr, landbruksarealer, ørken etc.
>
>Poenget er vel at marktrykket i forhold til dekktrykket muligens er
>proprosjonalt, men proprsjonen er ukjent. Jeg tror ikke noe på at om
>jeg pumper opp dekkene på en GoldWing til 150 psi så er kontaktflaten
>plutselig bare en femtedel av det den skulle vært om jeg hadde 30 psi.
Det ville bare stemme dersom du hadde utstyrt Gullvingen med syltynne
ballongdekk av kevlar.
>Og det var der diskusjonen begynte, ved at noen sa at marktrykket
>kunne bestemmes enkelt ved å sjekke dekktrykket.
Kanskje personen som uttalte dette kjører med ovenfor nevnte
ballongdekk?
-oep
Vegard Masdal
"Dan" <d...@dod.no> wrote in message
news:dmq3rv0v0hrtt78pp...@4ax.com...
>
> Poenget er vel at marktrykket i forhold til dekktrykket muligens er
> proprosjonalt, men proprsjonen er ukjent. Jeg tror ikke noe på at om
> jeg pumper opp dekkene på en GoldWing til 150 psi så er kontaktflaten
> plutselig bare en femtedel av det den skulle vært om jeg hadde 30 psi.
Deg om det. Det finnes de som påstår at jorda er flat også.
> Og det var der diskusjonen begynte, ved at noen sa at marktrykket
> kunne bestemmes enkelt ved å sjekke dekktrykket.
Riktig. Dog med forbehold om stivheten i dekket. I motsetning til en ballong
vil et dekk kunne ta opp trykk-krefter også når det ikke inneholder luft.
Derfor dette i praksis ganske betydelige forbeholdet.
- Vegard
Christer Waleryd
En ballong vil ikke kunne 'ta opp trykk-krefter' hvis den ikke
inneholder luft? Da må du i tilfelle få dispans fra loven om at
kraft = motkraft.
Vegard Masdal
"Oeyvind Pedersen" <ab...@captech.no> wrote in message
news:j7v3rv4jpgqv2ukb0...@4ax.com...
>
> Kanskje personen som uttalte dette kjører med ovenfor nevnte
> ballongdekk?
>
"Personen som uttalte dette" tok forbehold om stivheten i dekket.
Jeg synes det virker som stammlojaliteten her på nam nå er i ferd med å gå
over i det absurde.
- Vegard
Vegard Masdal
"Geir Harris Hedemark" <ge...@dod.no> wrote in message
news:xq37k27...@thrir.ifi.uio.no...
Prøv igjen når du blir edru.
- Vegard
Vegard Masdal
"Christer Waleryd" <l...@dod.no> wrote in message
news:m3ekwd2...@linux1.otrum.no...
> "Vegard Masdal" <vegard...@telenor.com> writes:
>
> >
> > Riktig. Dog med forbehold om stivheten i dekket. I motsetning til en
ballong
> > vil et dekk kunne ta opp trykk-krefter også når det ikke inneholder
luft.
> > Derfor dette i praksis ganske betydelige forbeholdet.
>
> En ballong vil ikke kunne 'ta opp trykk-krefter' hvis den ikke
> inneholder luft? Da må du i tilfelle få dispans fra loven om at
> kraft = motkraft.
Que?
- Vegard
Dan
<vegard...@telenor.com> wrote:
>
>"Oeyvind Pedersen" <ab...@captech.no> wrote in message
>news:j7v3rv4jpgqv2ukb0...@4ax.com...
>
>>
>> Kanskje personen som uttalte dette kjører med ovenfor nevnte
>> ballongdekk?
>
>"Personen som uttalte dette" tok forbehold om stivheten i dekket.
Dette er hva personen (Helge) skrev:
>Det er enkelt å finne ut marktrykket med god nøyaktighet.
>Lufttrykket dekket er likt marktrykket. Eneste feilen er det som
>stiveheten i gummien bidrar med, og det er lite når dekket er
>belastet. Min motorsykkel har litt høyere trykk enn bilen."
Vi protesterer altså hovedsaklig mot ordene "enkelt" og "god
nøyaktighet" i det over. Det blir som å si at man kan regne ut farten
ved å telle telefonstolpene langs veien, enkelt og med god
nøyaktighet, med forbehold om at avstanden mellom dem noen ganger
varierer.
>Jeg synes det virker som stammlojaliteten her på nam nå er i ferd med å gå
>over i det absurde.
Det må da være lov å diskutere ting her? Hvis det var Chris eller Geir
som sa det Helge sa så ville de ha fått akkurat like mye protester.
Det snakket om stammelojalitet kan også gå over i det absurde og
paranoide noen ganger. ;-)
Oeyvind Pedersen
<vegard...@telenor.com>:
>"Oeyvind Pedersen" <ab...@captech.no> wrote in message
>news:j7v3rv4jpgqv2ukb0...@4ax.com...
>
>>
>> Kanskje personen som uttalte dette kjører med ovenfor nevnte
>> ballongdekk?
>>
>"Personen som uttalte dette" tok forbehold om stivheten i dekket.
Det er et ganske kraftig forbehold. De som har kjørt en motorsykkel på
et dekk uten luft vil innse det.
En annen faktor er banens egen vekt og sentipetalakselerasjon. Det er jo
ikke så veldig interessant hvilket marktrykk du har når sykkelen er
parkert.
En tredje faktor er hvor myk og tykk gummien utenfor dekkets armering
er.
Det eneste du kan si med sikkerhet er at marktrykket øker når
dekktrykket øker, opp til en viss grense. På samme måte vil marktrykket
minke når du senker dekktrykket, ned til en viss grense.
Jeg tipper det neppe er et veldig stort område der denne sammenhengen er
linjær.
>Jeg synes det virker som stammlojaliteten her på nam nå er i ferd med å gå
>over i det absurde.
Mener du å antyde at alle bargjestene på nam er i nær slekt? Det var i
så fall nytt for meg.
-oep
Christer Waleryd
> "Chris Calvert" <ccalvert_f...@dod.no> wrote in message
> news:3fb138f3...@news.tiscali.no...
> > On Tue, 11 Nov 2003 18:46:58 +0100, Tor Vang Pedersen
> > <tor.vang.peder...@broadpark.no> wrote:
> >
> > >Nei, det sier han ikke. Han sier at markTRYKKET er mindre med mindre
> > >luft i dekkene, og som du sier selv, trykk er kraft per areal.
> >
> > Så du (han) mener at marktrykket dobles hvis man øker lufttrykket i
> > dekket fra 30 til 60 psi?
>
> Det stemmer. Og kontaktflaten halvveres.
Tull.
Ved 30 psi er de flest dekk ganske harde, og en dobling av trykket har
lite å si for formen. Går du derimot ned til 10 psi og foretar en
dobling av trykket vil det skje mere.
> > Hva om man har samme trykk i dekkene, men
> > øker sykkelens vekt, f.eks. ved at man tar med en passasjer?
>
> Hvis du tar på en passasjer vil trykket i dekket øke. Når passasjeren går av
> sykkelen vil trykket minke igjen.
>
> Når du som guttunge skulle tømme luftmadrassen din for luft, ble den fortere
> tømt når du la deg oppå den. Dette fordi du øket trykket i luftmadrassen ved
> å legge deg oppå. Hvis du reiste deg før madrassen var tom for luft, sank
> trykket og luftstrømmen minket.
>
> > Marktrykket øker ikke, fordi man ikke fyller på mere luft?
>
> Marktrykket øker på samme måte som trykket inne i dekket øker. Marktrykket
> er fortsatt det samme som lufttrykket inn i dekket (med de forbehold om
> stivhet i dekket som ble tatt innledningsvis).
Nei, nei, nei. Marktrykket kan riktignok stå i en viss proporsjon til
dekktrykket når det er innenfor området som gjør at dekket vil endre
arealet på kontaktflaten med bakken ved endret trykk.
Uansett er det kontaktflaten og ikke marktrykket som i størst grad
påvirker grepet.
Christer Waleryd
MAGNE VINGSAND
Oeyvind Pedersen wrote:
Adam&Eva - har du ikke lest leksene dine..;-)
Magne
Burnie
> "Chris Calvert" <ccalvert_f...@dod.no> wrote in message
> news:3fb138f3...@news.tiscali.no...
> >
> > Så du (han) mener at marktrykket dobles hvis man øker lufttrykket i
> > dekket fra 30 til 60 psi?
>
> Det stemmer. Og kontaktflaten halvveres.
>
> > Hva om man har samme trykk i dekkene, men
> > øker sykkelens vekt, f.eks. ved at man tar med en passasjer?
>
> Hvis du tar på en passasjer vil trykket i dekket øke. Når passasjeren går av
> sykkelen vil trykket minke igjen.
>
> Når du som guttunge skulle tømme luftmadrassen din for luft, ble den fortere
> tømt når du la deg oppå den. Dette fordi du øket trykket i luftmadrassen ved
> å legge deg oppå. Hvis du reiste deg før madrassen var tom for luft, sank
> trykket og luftstrømmen minket.
>
> > Marktrykket øker ikke, fordi man ikke fyller på mere luft?
>
> Marktrykket øker på samme måte som trykket inne i dekket øker. Marktrykket
> er fortsatt det samme som lufttrykket inn i dekket (med de forbehold om
> stivhet i dekket som ble tatt innledningsvis). Dekktrykket er imidlertid
> større med to personer på enn når sykkelen står på midtstøtta.
Det store spørsmålet er dog;
- kan du fremvise gyldig fiskekort?
--
Bernt 'Burnie' Pettersen /// DoD#2345 NAF
<E-mail:bur...@dod.no> /// <URL:http://burnie.sh/>
- Why don't you give me new tires? - Burnie.
Oeyvind Pedersen
<VI...@elevnett.trondheim.kommune.no>:
>Oeyvind Pedersen wrote:
>>
>> >Jeg synes det virker som stammlojaliteten her på nam nå er i ferd med å gå
>> >over i det absurde.
>>
>> Mener du å antyde at alle bargjestene på nam er i nær slekt? Det var i
>> så fall nytt for meg.
>
>Adam&Eva - har du ikke lest leksene dine..;-)
For det første, historien om skapelsen i bibelen tar jeg med en
skipslast med salt. For det andre, det ville uansett ikke kvalifisert
til "nær slekt" eller "i samme stamme".
Men, alt er jo relativt selvsagt.
-oep
Dan
>"Vegard Masdal" <vegard...@telenor.com> writes:
>
>> "Chris Calvert" <ccalvert_f...@dod.no> wrote in message
>> news:3fb138f3...@news.tiscali.no...
>> >
>> > Så du (han) mener at marktrykket dobles hvis man øker lufttrykket i
>> > dekket fra 30 til 60 psi?
>>
>> Det stemmer. Og kontaktflaten halvveres.
>>
>> > Hva om man har samme trykk i dekkene, men
>> > øker sykkelens vekt, f.eks. ved at man tar med en passasjer?
>>
>> Hvis du tar på en passasjer vil trykket i dekket øke. Når passasjeren går av
>> sykkelen vil trykket minke igjen.
>>
>> Når du som guttunge skulle tømme luftmadrassen din for luft, ble den fortere
>> tømt når du la deg oppå den. Dette fordi du øket trykket i luftmadrassen ved
>> å legge deg oppå. Hvis du reiste deg før madrassen var tom for luft, sank
>> trykket og luftstrømmen minket.
>>
>> > Marktrykket øker ikke, fordi man ikke fyller på mere luft?
>>
>> Marktrykket øker på samme måte som trykket inne i dekket øker. Marktrykket
>> er fortsatt det samme som lufttrykket inn i dekket (med de forbehold om
>> stivhet i dekket som ble tatt innledningsvis). Dekktrykket er imidlertid
>> større med to personer på enn når sykkelen står på midtstøtta.
>
>Det store spørsmålet er dog;
>- kan du fremvise gyldig fiskekort?
Pokker. Og her sitter jeg med hodet innlindet i line og ser ikke en
drit.
Vegard Masdal
> "Vegard Masdal" <vegard...@telenor.com> writes:
>
> > "Christer Waleryd" <l...@dod.no> wrote in message
> > news:m3ekwd2...@linux1.otrum.no...
> > > "Vegard Masdal" <vegard...@telenor.com> writes:
> > >
> > > >
> > > > Riktig. Dog med forbehold om stivheten i dekket. I motsetning til en
> > ballong
> > > > vil et dekk kunne ta opp trykk-krefter også når det ikke inneholder
> > luft.
> > > > Derfor dette i praksis ganske betydelige forbeholdet.
> > >
> > > En ballong vil ikke kunne 'ta opp trykk-krefter' hvis den ikke
> > > inneholder luft? Da må du i tilfelle få dispans fra loven om at
> > > kraft = motkraft.
> >
> > Que?
>
> Hva var det du ikke skjønte?
> Det du selv skrev? :-P
Vel, det hender man skjønner hva man prøver å skrive uten at det dermed
framstår som klart for den som leser det. Har hendt før og vil helt sikkert
hende igjen.
Jeg skjønner imidlertid ikke et dugg av kommentaren din. Jeg forstår ikke
hva du sikter til når du sier at jeg må be om unntak fra Newtonske regler.
Noen analogier: Et tau kan ikke ta opp trykk-krefter. Det er imidlertid bra
på strekk. Som f.eks betong ikke er. Betong kan derimot ta opp trykk.
- Vegard
Christer Waleryd
> "Christer Waleryd" <l...@dod.no> wrote in message
> news:m365hp2...@linux1.otrum.no...
> > "Vegard Masdal" <vegard...@telenor.com> writes:
> >
> > > "Christer Waleryd" <l...@dod.no> wrote in message
> > > news:m3ekwd2...@linux1.otrum.no...
> > > > "Vegard Masdal" <vegard...@telenor.com> writes:
> > > >
> > > > >
> > > > > Riktig. Dog med forbehold om stivheten i dekket. I motsetning til en
> > > ballong
> > > > > vil et dekk kunne ta opp trykk-krefter også når det ikke inneholder
> > > luft.
> > > > > Derfor dette i praksis ganske betydelige forbeholdet.
> > > >
> > > > En ballong vil ikke kunne 'ta opp trykk-krefter' hvis den ikke
> > > > inneholder luft? Da må du i tilfelle få dispans fra loven om at
> > > > kraft = motkraft.
> > >
> > > Que?
> >
> > Hva var det du ikke skjønte?
> > Det du selv skrev? :-P
>
> Vel, det hender man skjønner hva man prøver å skrive uten at det dermed
> framstår som klart for den som leser det. Har hendt før og vil helt sikkert
> hende igjen.
>
> Jeg skjønner imidlertid ikke et dugg av kommentaren din. Jeg forstår ikke
> hva du sikter til når du sier at jeg må be om unntak fra Newtonske regler.
Vel, kraft og motkraft er elementær fysikk. Du refererer til
'trykk-krefter'. Dette må tolkes som kompresjon slik jeg ser det. Om
du tilfører en kraft til et dekk uten overtrykk eller til en ditto
ballong vil begge yte en motkraft tilsvarende den påtrykte
kraften. Begge lagrer energi ved å la seg komprimere.
> Noen analogier: Et tau kan ikke ta opp trykk-krefter. Det er imidlertid bra
> på strekk. Som f.eks betong ikke er. Betong kan derimot ta opp trykk.
Tau er elastisk. Betong er ikke elastisk. Hva har det med
gummiproduktene dekk og ballong å gjøre?
Thomas Lundquist
> eh... Nei, ikke det jeg vet. Når du har fjærene i bånn, ligger tilnærmet ALL
> vekten på forhjulet. Du får vesentlig større trykk mot bakken, og dermed
> kreves det også større kraft for å overvinne den vesentlig økte friksjonen,
> dermed får du overført mere bremsekraft til forhjulet uten at det slipper.
problemet med å ha fjørene i bånn er mangelen på fjøring...
(men jeg visste at det jeg sa bare var tull, du hakke vært her lenge
nok til å kjenne til den historien.)
ez
--
SUCKS#012, NIC#03, DoD#3098, DoDRT#02, DoDCT#012, 066, SDK#1528, AMO#209sjef
'97 Ducati ST2(Greven), '96 Honda GOOF3(Singer), '00 CBR900RR(Pfaff)
'99 Mercedes Vito 112CDi (Nimitz)
Siteringsproblemer? : http://www.bersvendsen.com/usenet/quoting.html
Thomas Lundquist
> Så du (han) mener at marktrykket dobles hvis man øker lufttrykket i
> dekket fra 30 til 60 psi?
ikke nødvendigvis lineært men det blir mindre areal mot bakken med
høyere lufttrykk.
ergo er marktrykk per cm^2 høyere jo høyere lufttrykk det er (sikkert
en grense der og...)
Thore Harald Høye
> Jeg skjønner imidlertid ikke et dugg av kommentaren din. Jeg forstår ikke
> hva du sikter til når du sier at jeg må be om unntak fra Newtonske regler.
Om lufttrykket er så stort at det bare er gummien som komprimeres, eller
så lavt at dekket står på felgen, er det selvsagt feil, men innen for en
viss grad av mellomting vil lufttrykket utjevne seg med marktrykket, og
bli omtrent likt.
Magne Vingsand
"Christer Waleryd"
> "Magne Vingsand"
> Du har bestilt men ikke fått?
> Eller avventer du salg?
> Så jo morsomme ut de pamperaene, hvilken er det snakk om?
Er faktisk en nammer som har kjøpt min dr-z og konverterer fra asfalt
til...ehh (tør ikke si det, langt mindre skrive det). Men han har allerede
meldt seg inn i otc, og nye Trelleborg jernhjul settes på i kveld!
Og ja, jeg har bestilt og venter spent på "posten"..;-) Det ble en 250 - er
den så morsom som jeg tror blir det kanskje 280 neste gang, om den da ikke
senere kommer med 4T.
--
Magne Ténéré/Endupamp
Chris Calvert
<vegard...@telenor.com> wrote:
>> Så du (han) mener at marktrykket dobles hvis man øker lufttrykket i
>> dekket fra 30 til 60 psi?
>
>Det stemmer. Og kontaktflaten halvveres.
Og øker man til 120 psi så blir marktrykket (og kontaktflaten)
halvparten av det igjen?
>> Hva om man har samme trykk i dekkene, men
>> øker sykkelens vekt, f.eks. ved at man tar med en passasjer?
>
>Hvis du tar på en passasjer vil trykket i dekket øke. Når passasjeren går av
>sykkelen vil trykket minke igjen.
Hvis man har en sykkel som veier 130 kilo, fører veier 70 kilo, og så
får man på en passasjer som veier 100 kilo, øker trykket i dekket fra
30 til 45psi? Forbeholdt at man ikke velter da.....
Uten at jeg har prøvd tør jeg påstå at trykket på langt nær øker så
mye.
>Marktrykket øker på samme måte som trykket inne i dekket øker. Marktrykket
>er fortsatt det samme som lufttrykket inn i dekket (med de forbehold om
>stivhet i dekket som ble tatt innledningsvis).
Enten er dette forbeholdet så utslagsgivende at den opprinnelige
påstand er totalt verdiløs, eller så er du helt på jordet. Tenk deg to
identiske sykler, med førere av samme vekt. En kjører med 30psi, den
andre med 60 psi. Du mener på fullt alvor at sykkelen med 30psi i
dekkene har *dobbelt så mye* marktrykk?
>Dekktrykket er imidlertid
>større med to personer på enn når sykkelen står på midtstøtta.
Ja, men i hvor stor grad? Har du noensinne målt trykket i bakdekket
først når det er i luften (sykkel på midtstøtte) og så når sykkelen
har ca halve vekten på bakhjulet? Endringen i dekktrykk burde ut fra
dine utsagn bli bortimot uendelig.
Chris.
--
Chris Calvert - http://www.calvert.no
Naf MC Oslo #702 - DoD #1935 - DoDRT #013
2001 Yamaha YZF R6 - 1993 Yamaha FZR1000
Chris Calvert
>>Det store spørsmålet er dog;
>>- kan du fremvise gyldig fiskekort?
>
>Pokker. Og her sitter jeg med hodet innlindet i line og ser ikke en
>drit.
AOL :-/
Tor Vang Pedersen
>> > Og det var der diskusjonen begynte, ved at noen sa at marktrykket
>> > kunne bestemmes enkelt ved å sjekke dekktrykket.
>>
>> Riktig. Dog med forbehold om stivheten i dekket. I motsetning til en ballong
>> vil et dekk kunne ta opp trykk-krefter også når det ikke inneholder luft.
>> Derfor dette i praksis ganske betydelige forbeholdet.
>
>En ballong vil ikke kunne 'ta opp trykk-krefter' hvis den ikke
>inneholder luft? Da må du i tilfelle få dispans fra loven om at
>kraft = motkraft.
Helt korrekt at kraft = motkraft, det han mener er at i slike
tilfeller er kraft = motkraft = 0.
Tor Vang Pedersen
http://tvpedersen.dnsalias.org/
Homøopatmedisin er den eneste medisin som bare hjelper mot tørsten.
Tor Vang Pedersen
Calvert) wrote:
>Hvis man har en sykkel som veier 130 kilo, fører veier 70 kilo, og så
>får man på en passasjer som veier 100 kilo, øker trykket i dekket fra
>30 til 45psi? Forbeholdt at man ikke velter da.....
>
>Uten at jeg har prøvd tør jeg påstå at trykket på langt nær øker så
>mye.
Lufttrykket øker ikke på lang nær så mye, antagelig knapt målbart. Men
kontaktflaten øker en god del (tilnærmet proposjonalt med vekten du
legger på hjulet, når vi ser bort i fra bæreevnen til sideveggen på
dekket, og nei, jeg påstår ikke at vi faktisk kan se bort i fra dette,
men med normalt lufttrykk, så tror det ikke har noen stor
innvirkning), så marktrykket er omtrent som før.
Helge Wunderlich
<vegard...@telenor.com> wrote:
>Hvis du tar på en passasjer vil trykket i dekket øke.
Dette er faktisk nesten helt feil. Trykket vil øke bittelitt, men det
er så vanvittig lite at det i praksis er helt neglisjerbart. Dekket
deformeres littegrann, men det totale volumet på lufta i dekket er
nesten helt uendret, og siden mengden luft også er uendret, må trykket
også forbli uendret.
>Dekktrykket er imidlertid
>større med to personer på enn når sykkelen står på midtstøtta.
Har du prøvd å måle det noen gang? Forskjellen er ikke mulig å måle
med utstyr du finner på en bensinstasjon eller rekvisitabutikk, i
hvert fall.
--
Helge Wunderlich
Please remove obvious part of address to send mail
Jens Stumberg
>"Vegard Masdal" <vegard...@telenor.com> writes:
>
>> "Chris Calvert" <ccalvert_f...@dod.no> wrote in message
>> news:3fb138f3...@news.tiscali.no...
>> > On Tue, 11 Nov 2003 18:46:58 +0100, Tor Vang Pedersen
>> > <tor.vang.peder...@broadpark.no> wrote:
>> >
>> > >Nei, det sier han ikke. Han sier at markTRYKKET er mindre med mindre
>> > >luft i dekkene, og som du sier selv, trykk er kraft per areal.
>> >
>> > Så du (han) mener at marktrykket dobles hvis man øker lufttrykket i
>> > dekket fra 30 til 60 psi?
>>
>> Det stemmer. Og kontaktflaten halvveres.
>
>Tull.
>Ved 30 psi er de flest dekk ganske harde, og en dobling av trykket har
>lite å si for formen. Går du derimot ned til 10 psi og foretar en
>dobling av trykket vil det skje mere.
Sorry, du har ikke skjønt fysikken.
>
>> > Hva om man har samme trykk i dekkene, men
>> > øker sykkelens vekt, f.eks. ved at man tar med en passasjer?
>>
>> Hvis du tar på en passasjer vil trykket i dekket øke. Når passasjeren går av
>> sykkelen vil trykket minke igjen.
>>
>> Når du som guttunge skulle tømme luftmadrassen din for luft, ble den fortere
>> tømt når du la deg oppå den. Dette fordi du øket trykket i luftmadrassen ved
>> å legge deg oppå. Hvis du reiste deg før madrassen var tom for luft, sank
>> trykket og luftstrømmen minket.
>>
>> > Marktrykket øker ikke, fordi man ikke fyller på mere luft?
>>
>> Marktrykket øker på samme måte som trykket inne i dekket øker. Marktrykket
>> er fortsatt det samme som lufttrykket inn i dekket (med de forbehold om
>> stivhet i dekket som ble tatt innledningsvis).
>
>Nei, nei, nei. Marktrykket kan riktignok stå i en viss proporsjon til
>dekktrykket når det er innenfor området som gjør at dekket vil endre
>arealet på kontaktflaten med bakken ved endret trykk.
Som sagt, det er feil.
>
>Uansett er det kontaktflaten og ikke marktrykket som i størst grad
>påvirker grepet.
Det er en helt annen sak, men ikke det som diskuteres.
Jens
--
Christer Waleryd
Kult!
Ser fram til rapporter utover vinteren.
Satte forresten på Trelleborg jernhjul under sist/første snøfallet. De
satt bra på is, men er ubehagelige på bar asfalt.
Christer Waleryd
> On Wed, 12 Nov 2003 09:48:37 GMT, Christer Waleryd <l...@dod.no> wrote:
>
> >> > Og det var der diskusjonen begynte, ved at noen sa at marktrykket
> >> > kunne bestemmes enkelt ved å sjekke dekktrykket.
> >>
> >> Riktig. Dog med forbehold om stivheten i dekket. I motsetning til en ballong
> >> vil et dekk kunne ta opp trykk-krefter også når det ikke inneholder luft.
> >> Derfor dette i praksis ganske betydelige forbeholdet.
> >
> >En ballong vil ikke kunne 'ta opp trykk-krefter' hvis den ikke
> >inneholder luft? Da må du i tilfelle få dispans fra loven om at
> >kraft = motkraft.
>
> Helt korrekt at kraft = motkraft, det han mener er at i slike
> tilfeller er kraft = motkraft = 0.
Beskriv det tilfellet hvor du setter et 5-kilos lodd oppå en tom
ballong og får kreftene til å bli 0.
Christer Waleryd
> On Wed, 12 Nov 2003 10:09:08 GMT, Christer Waleryd <l...@dod.no> wrote:
>
> >"Vegard Masdal" <vegard...@telenor.com> writes:
> >
> >> "Chris Calvert" <ccalvert_f...@dod.no> wrote in message
> >> news:3fb138f3...@news.tiscali.no...
> >> > On Tue, 11 Nov 2003 18:46:58 +0100, Tor Vang Pedersen
> >> > <tor.vang.peder...@broadpark.no> wrote:
> >> >
> >> > >Nei, det sier han ikke. Han sier at markTRYKKET er mindre med mindre
> >> > >luft i dekkene, og som du sier selv, trykk er kraft per areal.
> >> >
> >> > Så du (han) mener at marktrykket dobles hvis man øker lufttrykket i
> >> > dekket fra 30 til 60 psi?
> >>
> >> Det stemmer. Og kontaktflaten halvveres.
> >
> >Tull.
> >Ved 30 psi er de flest dekk ganske harde, og en dobling av trykket har
> >lite å si for formen. Går du derimot ned til 10 psi og foretar en
> >dobling av trykket vil det skje mere.
>
> Sorry, du har ikke skjønt fysikken.
Prøv selv!
Tapp ut lufta av dekket mens det står på sykkelen. Så fyller du opp
med luft, og noterer deg hvilket område trykket utgjør noen vesentlig
formendring av dekket.
Jeg har nok praktisk erfaring og teoretisk bakgrunn for uttalelsene mine.
> >> > Hva om man har samme trykk i dekkene, men
> >> > øker sykkelens vekt, f.eks. ved at man tar med en passasjer?
> >>
> >> Hvis du tar på en passasjer vil trykket i dekket øke. Når passasjeren går av
> >> sykkelen vil trykket minke igjen.
> >>
> >> Når du som guttunge skulle tømme luftmadrassen din for luft, ble den fortere
> >> tømt når du la deg oppå den. Dette fordi du øket trykket i luftmadrassen ved
> >> å legge deg oppå. Hvis du reiste deg før madrassen var tom for luft, sank
> >> trykket og luftstrømmen minket.
> >>
> >> > Marktrykket øker ikke, fordi man ikke fyller på mere luft?
> >>
> >> Marktrykket øker på samme måte som trykket inne i dekket øker. Marktrykket
> >> er fortsatt det samme som lufttrykket inn i dekket (med de forbehold om
> >> stivhet i dekket som ble tatt innledningsvis).
> >
> >Nei, nei, nei. Marktrykket kan riktignok stå i en viss proporsjon til
> >dekktrykket når det er innenfor området som gjør at dekket vil endre
> >arealet på kontaktflaten med bakken ved endret trykk.
>
> Som sagt, det er feil.
Bevis det.
> >Uansett er det kontaktflaten og ikke marktrykket som i størst grad
> >påvirker grepet.
>
> Det er en helt annen sak, men ikke det som diskuteres.
Nei, det er klart. Subject var jo bremselengde, og grepet har jo
ingenting å si så lenge marktrykket er stort nok.
Jens Stumberg
>Jens Stumberg <stum...@online.no> writes:
>
>> On Wed, 12 Nov 2003 10:09:08 GMT, Christer Waleryd <l...@dod.no> wrote:
>>
>> >"Vegard Masdal" <vegard...@telenor.com> writes:
>> >
>> >> "Chris Calvert" <ccalvert_f...@dod.no> wrote in message
>> >> news:3fb138f3...@news.tiscali.no...
>> >> > On Tue, 11 Nov 2003 18:46:58 +0100, Tor Vang Pedersen
>> >> > <tor.vang.peder...@broadpark.no> wrote:
Snipp
>>
>> Som sagt, det er feil.
>
>Bevis det.
>
>> >Uansett er det kontaktflaten og ikke marktrykket som i størst grad
>> >påvirker grepet.
>>
>> Det er en helt annen sak, men ikke det som diskuteres.
>
>Nei, det er klart. Subject var jo bremselengde, og grepet har jo
>ingenting å si så lenge marktrykket er stort nok.
Den var det sikkert ikke meningen at jeg skulle skjønne.
Men det er to ting som gjør at sykkelen/hjulet ikke står på felgen,
ikke sant? Nemlig stivheten i dekket og trykket inne i det. På større
dekk enn MC-dekk regner man stivheten i dekke til å tilsvare et
gasstrykk i dekket på ca 0,1 kg/cm2. Det vil si at trykket fra dekket
mot underlaget blir gasstrykket inne i dekket + 0,1 kg/cm2. Med et
trykk inne i dekket på 2,4kg/cm2 vil altså trykket mot underlaget bli
2,5 kg/cm2. Skal hjulet/dekket bære 250kg blir altså annleggsflaten
250/2,5 = 100cm2.
Det er mulig at konstanten for stivhet i dekket er feil, men
prinsippet er det samme. (den vil sikkert også endre seg med
temperaturer,og ved hastighet kommer det flere krefter med i spillet)
Det vil seff være en kantsone på anleggsflaten hvor trykket går fra
"sum av gasstrykk og stivhet" til null.
Av eksemplet over følger at om du øker gasstrykket i dekket til 4,9
kg/cm2 vil annleggsflaten mot underlaget reduseres til 50 cm2.
Jens
--
Christer Waleryd
> On Thu, 13 Nov 2003 08:55:48 GMT, Christer Waleryd <l...@dod.no> wrote:
>
> >Jens Stumberg <stum...@online.no> writes:
> >
> >> On Wed, 12 Nov 2003 10:09:08 GMT, Christer Waleryd <l...@dod.no> wrote:
> >>
> >> >"Vegard Masdal" <vegard...@telenor.com> writes:
> >> >
> >> >> "Chris Calvert" <ccalvert_f...@dod.no> wrote in message
> >> >> news:3fb138f3...@news.tiscali.no...
> >> >> > On Tue, 11 Nov 2003 18:46:58 +0100, Tor Vang Pedersen
> >> >> > <tor.vang.peder...@broadpark.no> wrote:
> Snipp
>
> >>
> >> Som sagt, det er feil.
> >
> >Bevis det.
> >
> >> >Uansett er det kontaktflaten og ikke marktrykket som i størst grad
> >> >påvirker grepet.
> >>
> >> Det er en helt annen sak, men ikke det som diskuteres.
> >
> >Nei, det er klart. Subject var jo bremselengde, og grepet har jo
> >ingenting å si så lenge marktrykket er stort nok.
>
> Den var det sikkert ikke meningen at jeg skulle skjønne.
Bare litt sarkasme fra min side iom at diskusjonen igrunnen er
irrelevant ihht subject. Men dette er jo nam ;-)
> Men det er to ting som gjør at sykkelen/hjulet ikke står på felgen,
> ikke sant? Nemlig stivheten i dekket og trykket inne i det. På større
> dekk enn MC-dekk regner man stivheten i dekke til å tilsvare et
> gasstrykk i dekket på ca 0,1 kg/cm2. Det vil si at trykket fra dekket
> mot underlaget blir gasstrykket inne i dekket + 0,1 kg/cm2.
Her blir det feil. Dekk, felg og eventuelt kjøretøy vil utgjøre et
vesentlig marktrykk selv når det ikke er overtrykk inne i dekket.
Tenk deg en lastebil som har lite eller neglisjerbart trykk i
dekkene. Den vil definitivt har et marktrykk som er høyere enn
0.1kg/cm2. Du må nok legge til en konstant til ligningen din.
> Med et
> trykk inne i dekket på 2,4kg/cm2 vil altså trykket mot underlaget bli
> 2,5 kg/cm2. Skal hjulet/dekket bære 250kg blir altså annleggsflaten
> 250/2,5 = 100cm2.
> Det er mulig at konstanten for stivhet i dekket er feil, men
> prinsippet er det samme. (den vil sikkert også endre seg med
> temperaturer,og ved hastighet kommer det flere krefter med i spillet)
> Det vil seff være en kantsone på anleggsflaten hvor trykket går fra
> "sum av gasstrykk og stivhet" til null.
> Av eksemplet over følger at om du øker gasstrykket i dekket til 4,9
> kg/cm2 vil annleggsflaten mot underlaget reduseres til 50 cm2.
Du trenger et vesentlig mer komplekst regnestykke for å kunne regne
med en viss grad av nøyaktighet. Det er lett å se dersom du tenker deg
ytterpunktene. Flatt dekk gir fortsatt et vesentlig marktrykk. Og selv
om du pumper opp til 100kg/cm2 i dekkene vil gummiens tykkelse
kombinert med elastisiteten føre til at kontaktflaten er større enn et
knappenålshode.
All generalisering innfører feil. Elns.
Anders Thomas Windsor
> Du trenger et vesentlig mer komplekst regnestykke for å kunne regne
> med en viss grad av nøyaktighet. Det er lett å se dersom du tenker deg
> ytterpunktene. Flatt dekk gir fortsatt et vesentlig marktrykk. Og selv
> om du pumper opp til 100kg/cm2 i dekkene vil gummiens tykkelse
> kombinert med elastisiteten føre til at kontaktflaten er større enn et
> knappenålshode.
>
> All generalisering innfører feil. Elns.
>
> /Christer
Jeg er enig, man må definitivt ha ett mer komplekst regnestykke, ifølge
litt enklere fysikk, så har jo hverken tyngden eller kontaktflaten noe å
si, kun friksjonskonstanten mellom veil og hjul, da friksjonskraften kun er
bestemet av normalkraften og denne konstanten er ikke flaten relevant, og
siden normalkraften er direkte proposjonal med massen, vil også tyngden
være irrelevant, iogmed at kraften hele tiden vil ha det samme forholdet
til massen.
Men alle vet jo at dette ikke stemmer i praksis, det jeg ville med denne
lille historien var å poengtere at dette ikke er ett problem som lar seg
løse ved hjelp av enkel fysikk (spørs såklart hva du kaller enkel da),
derfor tror jeg man kommer lengre med praktisk erfaring om det ikke er noen
fysikere her som har noe å komme med.
Anders T. Windsor
Jens Stumberg
>Jens Stumberg <stum...@online.no> writes:
>
>> On Thu, 13 Nov 2003 08:55:48 GMT, Christer Waleryd <l...@dod.no> wrote:
>>
>> >Jens Stumberg <stum...@online.no> writes:
>> >
>> >> On Wed, 12 Nov 2003 10:09:08 GMT, Christer Waleryd <l...@dod.no> wrote:
>> >>
>> >> >"Vegard Masdal" <vegard...@telenor.com> writes:
>> >> >
>> >> >> "Chris Calvert" <ccalvert_f...@dod.no> wrote in message
>> >> >> news:3fb138f3...@news.tiscali.no...
>> >> >> > On Tue, 11 Nov 2003 18:46:58 +0100, Tor Vang Pedersen
>> >> >> > <tor.vang.peder...@broadpark.no> wrote:
>> Men det er to ting som gjør at sykkelen/hjulet ikke står på felgen,
>> ikke sant? Nemlig stivheten i dekket og trykket inne i det. På større
>> dekk enn MC-dekk regner man stivheten i dekke til å tilsvare et
>> gasstrykk i dekket på ca 0,1 kg/cm2. Det vil si at trykket fra dekket
>> mot underlaget blir gasstrykket inne i dekket + 0,1 kg/cm2.
>
>Her blir det feil. Dekk, felg og eventuelt kjøretøy vil utgjøre et
>vesentlig marktrykk selv når det ikke er overtrykk inne i dekket.
>Tenk deg en lastebil som har lite eller neglisjerbart trykk i
>dekkene. Den vil definitivt har et marktrykk som er høyere enn
>0.1kg/cm2. Du må nok legge til en konstant til ligningen din.
>
Her snakker du om et jernhjul, (felgen) og det er ikke relevant.
>> Med et
>> trykk inne i dekket på 2,4kg/cm2 vil altså trykket mot underlaget bli
>> 2,5 kg/cm2. Skal hjulet/dekket bære 250kg blir altså annleggsflaten
>> 250/2,5 = 100cm2.
>> Det er mulig at konstanten for stivhet i dekket er feil, men
>> prinsippet er det samme. (den vil sikkert også endre seg med
>> temperaturer,og ved hastighet kommer det flere krefter med i spillet)
>> Det vil seff være en kantsone på anleggsflaten hvor trykket går fra
>> "sum av gasstrykk og stivhet" til null.
>> Av eksemplet over følger at om du øker gasstrykket i dekket til 4,9
>> kg/cm2 vil annleggsflaten mot underlaget reduseres til 50 cm2.
>
>Du trenger et vesentlig mer komplekst regnestykke for å kunne regne
>med en viss grad av nøyaktighet. Det er lett å se dersom du tenker deg
>ytterpunktene. Flatt dekk gir fortsatt et vesentlig marktrykk. Og selv
>om du pumper opp til 100kg/cm2
Mere jernhjul. Fremdeles ikke relevant.
>i dekkene vil gummiens tykkelse
>kombinert med elastisiteten føre til at kontaktflaten er større enn et
>knappenålshode.
>
>All generalisering innfører feil. Elns.
Alle ytterligheter ødelegger fornuften. elns.
Jens
--
Dan
wrote:
Er det noen mer enn jeg som ønsker at Morten skal ri inn på en hvit
springer og redde oss alle ved å si "f(x) = pi^3*(sqrt(r^2)+delta
p)/log10. QED."?
Christer Waleryd
Jens Stumberg
Låner han ut krokuttrekkere også.
Jens, trengende?
--
Christer Waleryd
Kan du ikke bruke en korketrekker?
/Christer (hvit eller rød vin til fisk?)
Jens Stumberg
>Jens Stumberg <stum...@online.no> writes:
>
>> On Thu, 13 Nov 2003 13:08:21 +0100, Dan <d...@dod.no> wrote:
>>
>> >On Thu, 13 Nov 2003 11:39:48 GMT, Jens Stumberg <stum...@online.no>
>> >wrote:
>> >
>> >>On Thu, 13 Nov 2003 10:45:22 GMT, Christer Waleryd <l...@dod.no> wrote:
>> >
>> >>>i dekkene vil gummiens tykkelse
>> >>>kombinert med elastisiteten føre til at kontaktflaten er større enn et
>> >>>knappenålshode.
>> >>>
>> >>>All generalisering innfører feil. Elns.
>> >>
>> >>Alle ytterligheter ødelegger fornuften. elns.
>> >
>> >Er det noen mer enn jeg som ønsker at Morten skal ri inn på en hvit
>> >springer og redde oss alle ved å si "f(x) = pi^3*(sqrt(r^2)+delta
>> >p)/log10. QED."?
>>
>> Låner han ut krokuttrekkere også.
>
>Kan du ikke bruke en korketrekker?
>
>/Christer (hvit eller rød vin til fisk?)
Depends on the fish....
Jens, ikke på felgen.
--
Dan
wrote:
>On Thu, 13 Nov 2003 13:08:21 +0100, Dan <d...@dod.no> wrote:
>
>>On Thu, 13 Nov 2003 11:39:48 GMT, Jens Stumberg <stum...@online.no>
>>wrote:
>>
>>>On Thu, 13 Nov 2003 10:45:22 GMT, Christer Waleryd <l...@dod.no> wrote:
>>
>>>>i dekkene vil gummiens tykkelse
>>>>kombinert med elastisiteten føre til at kontaktflaten er større enn et
>>>>knappenålshode.
>>>>
>>>>All generalisering innfører feil. Elns.
>>>
>>>Alle ytterligheter ødelegger fornuften. elns.
>>
>>Er det noen mer enn jeg som ønsker at Morten skal ri inn på en hvit
>>springer og redde oss alle ved å si "f(x) = pi^3*(sqrt(r^2)+delta
>>p)/log10. QED."?
>
>Låner han ut krokuttrekkere også.
>
>Jens, trengende?
Dette er den morsomme delen av diskusjonen hvor alle blir
kjempeparanoide og begynner å snu seg til alle kanter for å se etter
stramme liner og rusende båtpropellere, uansett hva de har tatt
standpunkt for. :-)
Christer Waleryd
Eller som mannen sa til kjerringa:
'Det var en dum diskusjon vi hadde igår. Spesielt det _du_ sa.'
Magne Vingsand
"Christer Waleryd"
> "Magne Vingsand"
> > Er faktisk en nammer som har kjøpt min dr-z og konverterer fra asfalt
> > til...ehh (tør ikke si det, langt mindre skrive det). Men han har
allerede
> > meldt seg inn i otc, og nye Trelleborg jernhjul settes på i kveld!
> satt bra på is, men er ubehagelige på bar asfalt.
Trelleborgene til den ukjente nammer har type husmorpigg. Svært komfortabelt
på bar asfalt og på asfalt med antydning til is (rimhinne), er min
konklusjon etter dagens test. Dog skal jeg ha langpigg på endupampen,
husmorpigg holder ikke når føret blir virkelig moro.. Skulle kjøre på jobb i
morges (Byåsen - rundt minus 4), men "klarte" ikke å stoppe og kjørte videre
via Lian inn i bymarka. Men lite snø på stiene, en og annen ispytt. Monterte
elholker til den ukjente nammer også, og det var komfortabelt! Sinnsvakt
herlig inne i skogen/myrene denne morgenen..;-) Men så måtte jeg dra på
jobb..:-(
--
Magne Ténéré/Endupamp
Magne Vingsand
"Christer Waleryd"
> Satte forresten på Trelleborg jernhjul under sist/første snøfallet. De
> satt bra på is, men er ubehagelige på bar asfalt.
Det er stor forskjell på langpiggdekkenes egenskaper, på min Tenere ville de
lett dra sykkelen ut i svingene/rundkjøringene - mens de på den lettere
DR-Z'en var mye enklere å håndtere både i skarpe svinger og ikke minst på
rettstrekka ved bar asfalt. Ikke noe problem å holde toppfart. På is/snø
sitter det jo samme f...
--
Magne Ténéré/Endupamp
Magne Vingsand
"Christer Waleryd"
> /Christer (hvit eller rød vin til fisk?)
Ikke noe problem - drikker ikke rød vin...
--
Magne Ténéré/Endupamp
Jens Stumberg
Pøh, du trur vel ikke at en teoretiker fra Urbania skjønner mer av
sånt enn en bonde fra Praktenium?
Dessuten har jeg en beltegående maskin med _stålbelter_ som løper
over gummihjul. Det er noe å teoretisere over det tenker jeg!
Jens, når marktrykket blir større enn markas bæreevne synker man...
Tor Vang Pedersen
>Tor Vang Pedersen <tor.vang.peder...@broadpark.no> writes:
>
>> On Wed, 12 Nov 2003 09:48:37 GMT, Christer Waleryd <l...@dod.no> wrote:
>>
>> >> > Og det var der diskusjonen begynte, ved at noen sa at marktrykket
>> >> > kunne bestemmes enkelt ved å sjekke dekktrykket.
>> >>
>> >> Riktig. Dog med forbehold om stivheten i dekket. I motsetning til en ballong
>> >> vil et dekk kunne ta opp trykk-krefter også når det ikke inneholder luft.
>> >> Derfor dette i praksis ganske betydelige forbeholdet.
>> >
>> >En ballong vil ikke kunne 'ta opp trykk-krefter' hvis den ikke
>> >inneholder luft? Da må du i tilfelle få dispans fra loven om at
>> >kraft = motkraft.
>>
>> Helt korrekt at kraft = motkraft, det han mener er at i slike
>> tilfeller er kraft = motkraft = 0.
>
>Beskriv det tilfellet hvor du setter et 5-kilos lodd oppå en tom
>ballong og får kreftene til å bli 0.
Gravitasjon = 0
Tor Vang Pedersen
wrote:
>>> >Er det noen mer enn jeg som ønsker at Morten skal ri inn på en hvit
>>> >springer og redde oss alle ved å si "f(x) = pi^3*(sqrt(r^2)+delta
>>> >p)/log10. QED."?
>>>
>>> Låner han ut krokuttrekkere også.
>>
>>Kan du ikke bruke en korketrekker?
>>
>>/Christer (hvit eller rød vin til fisk?)
>
>Depends on the fish....
White spirit til fisk, rødsprit til kjøtt.
Chris Calvert
<tor.vang.peder...@broadpark.no> wrote:
>On Thu, 13 Nov 2003 14:30:49 GMT, Jens Stumberg <stum...@online.no>
>wrote:
>
>>>> >Er det noen mer enn jeg som ønsker at Morten skal ri inn på en hvit
>>>> >springer og redde oss alle ved å si "f(x) = pi^3*(sqrt(r^2)+delta
>>>> >p)/log10. QED."?
>>>>
>>>> Låner han ut krokuttrekkere også.
>>>
>>>Kan du ikke bruke en korketrekker?
>>>
>>>/Christer (hvit eller rød vin til fisk?)
>>
>>Depends on the fish....
>
>White spirit til fisk, rødsprit til kjøtt.
Nå driver jeg Hokksund Taverna og Grill
nå lager jeg mat, og gjør som jeg vil
og menyen er fransk men maten er norsk
og har du dynamitt sjæl, så kan du sprenge en torsk!
Eller biff ala Lindstrøm, og ku ala lumpur
hjertemassasje, og årsgammel tiur
og nygravet laks, på egen risk
så får du rød sprit til kjøtt, og så får du whitesprit til fisk!
Fårruherhososs!
Øystein Sunde.
Christer Waleryd
Kult! Hva er det for en maskin?
> Jens, når marktrykket blir større enn markas bæreevne synker man...
Oftest sett i myrer.