http://lmgtfy.com/?q=cbr+600+blinking+fi+light
--
Bernt 'Burnie' Pettersen /// DoD#2345
<E-mail:bur...@dod.no> /// <URL:http://burnie.sh/>
Well, actually I couldn't find a better signature here.....
- Tja, hva blinkinga betyr er fortsatt uvisst. Uansett, lampa
lyser/blinker ikke lenger s� da er det ingen grunn til � bekymre seg.
--
CBR 600 F, 2001
>
> - Tja, hva blinkinga betyr er fortsatt uvisst.
Dette er FARLIG og betyr noe slikt som "Thank you for pressing the self-
destruct button. This unit will self-terminate in T minus x seconds".
Uansett, lampa
> lyser/blinker ikke lenger s� da er det ingen grunn til � bekymre seg.
Du har v�rt heldig og initiert kontraordre.
>Oystein Ekevik <eke...@hf-it.uio.no> spilled some coffee onto the
> keyboard, and the result happened to be:
>
>> I dag begynte en r�d lampe merket FI � lyse mens jeg kj�rte. Antar FI
>> st�r for Fuel Injection ..... Motoren virker OK. Vel framme p� jobben
>> setter jeg sykkelen p� sidest�tta (med motoren i gang), da slukker
>> lampa. Retter jeg opp sykkelen igjen, tennes lampa i en slags syklus, to
>> dobbelblink, pause, s� to dobbeltblink igjen. Dette er sikkert en slags
>> kode som forteller de innvidde hva som er galt. Noen som har peiling p�
>> hva dette betyr?
>
>http://lmgtfy.com/?q=cbr+600+blinking+fi+light
F�ritia tok du deg i alle fall tid til n�rmere forklaring n�r noen
spurte pent, sitat:
>"Hvordan funker fri-lampa?
I de fleste tilfeller, best�r selve lampa av en motstandstr�d som blir
varm og gl�dende n�r en viss mengde str�m passerer den. Dvs den lyser.
Som regel er denne "gl�detr�den" av driftssikkerhetsmessige grunner,
plassert i et gjennomsiktig "skall" (gjerne av glass). Og s� har den
to* tilkoblingpunkter, som er av et str�mledende materiale.
Gl�detr�den (heretter benevnt "lysp�re") kan v�re plassert i en
sokkel, for at den skal kunne st� st�dig. Denne lysp�ra, "fri-lampa"
som du kaller den, har ofte et gr�nt gjennomskinnelig deksel over seg,
slik at det som er synlig n�r lysp�ra lyser er "et lysende gr�nt
deksel".
Denne lysp�ra lyser (som regel) ikke hele tiden. Hvor ofte og n�r den
skal lyse, er i de fleste tilfeller bestemt av en bryter i girkassa.
Denne bryteren skal kobles inn n�r girkassa er i fri.
Bryteren og lysp�ra er koblet i serie til en str�mkilde. (Str�mkilden
har den evnen at den kan dytte elektroner gjennom en leder.) N�r
bryteren s� kobles inn, "kortsluttes" kretsen best�ende av lysp�ra og
str�mkilden. Dermed flyr elektronene fra den ene "polen" p�
str�mkilden, gjennom lysp�ra og tilbake til den andre polen p�
str�mkilden.
Lysp�ra "lyser", og resultatet er at du ser "et gr�nt lys".(Temmelig
forenklet, selvsagt)
* to tilkloblingspunkter, for � "dytte" elektroner inn i den ene enden
av gl�detr�den, og "trekke" dem ut av den andre." sitat slutt.
PS. Google fant ikke tr�den, s� sitatet er fra hukommelsen
(namsidene).
ab
> On 12 Aug 2009 19:29:00 +0200, Burnie <bur...@dod.no> wrote:
>
> >http://lmgtfy.com/?q=cbr+600+blinking+fi+light
>
>
> F�ritia tok du deg i alle fall tid til n�rmere forklaring n�r noen
> spurte pent, sitat:
Jada, *alt* var bedre f�r i tia...
--
Bernt 'Burnie' Pettersen /// DoD#2345
<E-mail:bur...@dod.no> /// <URL:http://burnie.sh/>
- Creative brains need creative workhours! -
Nei, her forenkler du for mye:
Temperatur�kningen i gl�detr�den f�r den til � avgi fotnoter [ hvorfor
det egentlig? ] i et breit spekter av b�lgelengder. Disse passerer
gjennom en delvis transparent plastbit som filtrerer vekk bl.a. den
delen av det synlige spekteret som ikke er gr�nnt slik at du ser gr�nt
lys.
Alternativt s� har du ei lysdiode og da blir det riktig vanskelig:
Elektronene passerer gjennom en N-P-overgang eller var det en
P-N-overgang? Hvor de faller ned i noen hull og f�r elektronene i
substratet til � hoppe ut i et h�yere skall. Derfra faller de tilbake
igjen. N�r dette skjer er det ingen som veit. Man vet ikke engang
hvor Niels Bohr, selv d�rvakten hans, Heisenberg, er prinsipielt
usikker og dyrlegen Schroedinger veit ikke engang om katta lever mens
Einstein er opptatt med � spille yatzy med en annen mytisk j�de. Det
er i detheiletatt merkelig at dette funker med en s�nn gjeng til �
passe p�..., men ihvertfall blir det sendt ut fotnoter med en ganske
bestemt b�lgelengde som s� passerer gjennom noen fiksfakserier som
halverer b�lgelengden slik at det blir gr�nt lys.
Det var ihvertfall s�nn Ellingsen p� ingeni�rh�gskolen forklarte det
for et kvart �rhundre sia og han var ganske glup. Se
http://farm4.static.flickr.com/3614/3514874483_0562906328.jpg, han er
oppe til h�yre - kan en s�nn mann lyve? Tror ikke det nei.
>
> * to tilkloblingspunkter, for � "dytte" elektroner inn i den ene enden
> av gl�detr�den, og "trekke" dem ut av den andre." sitat slutt.
>
> PS. Google fant ikke tr�den, s� sitatet er fra hukommelsen
> (namsidene).
>
>
> ab
--
--
�yvind
> ab <a...@dod.no> writes:
> [snip]
> > Lysp�ra "lyser", og resultatet er at du ser "et gr�nt lys".(Temmelig
> > forenklet, selvsagt)
>
> Nei, her forenkler du for mye:
Doh.
Du m� jo skj�nne at dette ble skrevet for s� lenge siden at det tok
flere dager � sende hullkortene med innleggene over til nam.
- Og selvf�lgelig m�tte man jo spare p� hullkortene.
> Alternativt s� har du ei lysdiode og da blir det riktig vanskelig:
Lysdioder? De var nok enn� ikke kommet i praktisk bruk p� den tiden,
og de f�rreste som hadde h�rt om dem.
--
Bernt 'Burnie' Pettersen /// DoD#2345
<E-mail:bur...@dod.no> /// <URL:http://burnie.sh/>
Tid er relativt; Tiden g�r altfor fort n�r man m� betale for den,
og altfor sakte n�r man f�r betalt for den.
Burnies relativitetsteori. �
Jeg fant igjen et eksemplar av diplomen min forleden: "Monitoring of gaseous
pollutants by tunable diode lasers".
Sy f�ren s� mye fysikk jeg kunne p� den tida.
Den gang brukte man LaTex. S� ble det Frame Maker, WP, word og etter hvert
powerpoint. Lavm�let er dermed satt.
- Vegard