Bruk av andres oppskrifter på web?
Thomas Edvardsen
Jeg vurderer å lage en database med matoppskrifter på web. Jeg lurer da på
hvor langt jeg kan gå med å legge inn oppskrifter jeg finner på web/news?
Hvis man søker litt rundt om kring, finner man jo ganske mange oppskrifter
spredt over internett. Er det problematisk å legge disse inn i min egen
database, og publisere de på web? Jeg må vel i alle fall oppgi hvor jeg har
funnet oppskriften... Skjønner jo at det går greit om brukerne av websidene
legger inn sine egne oppskrifter, men hvem vil bruke en slik tjeneste hvis
det ikke finnes noen oppskrifter der fra før?
Eksempler på kilder:
http://www.matprat.net/
http://www.egg.no
http://www.aperitif.no/
http://www.frukt.no/
news://no.alt.mat
+ en mengde private websider.
+ private kokebøker og oppskriftshefter
Setter stor pris på noen tips for hvordan jeg bør gå fram.
Thomas
Magne Heen
men i noen av tilfellene her bør det nesten gjøres p.g.a. elendig
webdesign.
På http://www.matprat.net/ får jeg opp denne teksten:
Du må ha en 4.0 browser eller nyere,
og som støtter JavaScript.
Her finner du siste versjon av Netscape og Explorer.
og slikt skal ikke forekomme. Om jeg aktiverer javaskript får jeg jo inn
lorten.
I tillegg får jeg denne feilmeldingen: Error Occurred While Processing
Request.
Det er like ille på http://www.aperitif.no/. Her lastes og lastes det
ned i en evighet.
Desuten er det et skript på siden som gjør at om jeg justerer bredden
litt på webleseren så lastes jo hele lorten en gang til og jeg lurer
fælt på hvorfor dette skal være nødvendig.
Er det noen som kan fortelle meg hvorfor denne linjen legges inn på
siden?: function MM_reloadPage(init) { //reloads the window if Nav4
resized.
Om du lager en side for matoppskrifter så prøv i allefall å ungå slike
iritasjonsmomemter og lag det slik at det er enkelt å finne fram til
sakens kjerne nemlig oppskriftene.
Magne Heen.
Johan Poppe
> Det er egentlig dårlig folkeskjikk å kopiere fra andre utenå be om lov,
Å kopiere fra andre websider for å publisere på sin egen webside uten
å be om lov er i utgangspunktet brudd på Åndsverkloven.
Så kan det kanskje diskuteres om oppskrifter er beskyttede åndsverk.
En annen ting er at det slett ikke er sikkert at eksisterende websider
med oppskrifter har sitt på det tørre heller, så å spørre dem er
muligens uansett meningsløst.
Men som utgangspunkt: Å lage sin egen oppskriftsside ved å hente
oppskrifter fra andre websider er ulovlig.
--
Johan Utne Poppe
Inge Knudsen
>
> Magne Heen <mag...@powertech.no> skrev:
>
> > Det er egentlig dårlig folkeskjikk å kopiere fra andre utenå be om lov,
>
> Å kopiere fra andre websider for å publisere på sin egen webside uten
> å be om lov er i utgangspunktet brudd på Åndsverkloven.
Tja, skal matoppskrifter som sådan regnes som åndsverk eller public
domain? Uansett, det er en god skikk å henvise til hvor man har fått
sitt materiale fra...
> Så kan det kanskje diskuteres om oppskrifter er beskyttede åndsverk.
Nei til patent på god mat!!! Personlig synes jeg det er helt greit at
folk "stjeler" gode oppskrifter/ideer fra hverandre, og formidler de
videre, noe som vel også er utgangspunktet for flere av de allerede
eksisterende nettstedene...
Mvh Inge
Morten Wang
> Er det noen som kan fortelle meg hvorfor denne linjen legges inn på
> siden?: function MM_reloadPage(init) { //reloads the window if Nav4
> resized.
jada. Netscape Navigator 4.x har problemer med å holde på
stilsett-reglene sine dersom du endrer størrelse på browservinduet
(endringen i størrelse medfører en rask oppdatering av websiden fra
cache), og for å sikre at alle elementer er posisjonert riktig og
slikt så kaller man på location.reload().
Morten!
--
"If you don't know what your program is supposed to do,
you'd better not start writing it."
Spørsmål som sendes uoppfordret via mail kan ikke beregnes besvart.
Magne Heen
>
> * Magne Heen
> > Er det noen som kan fortelle meg hvorfor denne linjen legges inn på
> > siden?: function MM_reloadPage(init) { //reloads the window if Nav4
> > resized.
>
> jada. Netscape Navigator 4.x har problemer med å holde på
> stilsett-reglene sine dersom du endrer størrelse på browservinduet
> (endringen i størrelse medfører en rask oppdatering av websiden fra
> cache), og for å sikre at alle elementer er posisjonert riktig og
> slikt så kaller man på location.reload().
>
Finnes det noen dokumentasjon på dette?. Jeg har ikke problemer med å
endre størrelsen på de fleste sidene. Det er kun de sider som har dette
javaskript tullet som iriterer ved at alt skal lastes ned på nytt, of
ofte flere ganger etterhverandre.
Magne Heen.
Thomas Edvardsen
> domain? Uansett, det er en god skikk å henvise til hvor man har fått
> sitt materiale fra...
>
> > Så kan det kanskje diskuteres om oppskrifter er beskyttede åndsverk.
>
> Nei til patent på god mat!!! Personlig synes jeg det er helt greit at
> folk "stjeler" gode oppskrifter/ideer fra hverandre, og formidler de
> videre, noe som vel også er utgangspunktet for flere av de allerede
> eksisterende nettstedene...
En av grunnene til at jeg ønsker å lage min egen oppskriftsdatabase, er jo
at det skal være enkelt å formidle vidre gode oppskrifter! Jeg har mine tvil
til at alle oppskriftene som finnes rundt omkring på web, er forfatterens
egne oppskrifter. Mye er vel hentet fra andre websider og kokebøker vil jeg
tro. Det skal vel heller ikke så store justeringer til, før man kan kalle
en oppskrift for sin egen...
Noen som har tips til hva som skal til for at dette skal bli et vellykket
prosjekt? Det er alle fall helt uaktuellt å gjøre dette til en
betalingstjeneste ala http://www.kokebok1.com/ ...
Thomas
Petter
Hei..
Det ryddigste er å sende dem to har tenkt å låne oppskriftene fra, en
mail.....det skulle ikke forrundre meg om du fikk ja tilbake.
Det er jo enkelt å kontakte de via e-mail når du allikevel er inne på
hjemmesiden deres.
Det gjelder også om du sakser fra private matsider....selv om
oppskriftene virker aldri så generelle..
Petter
Håkon Styri
> Johan Poppe wrote:
> > Så kan det kanskje diskuteres om oppskrifter er beskyttede åndsverk.
>
Nei til historieløshet!
Kokker og konditorer var noen av de første som fikk
lovfestet "patentbeskyttelse"...
--
Håkon Styri
Morten Melhuus
tho...@edvardsen.as wrote on 01.03.02 10:27:
Kanskje denne vil hjelpe deg....
http://www.taronga.com/recipes/copyright.html
Driver en database selv: http://www.eat.no/
Må bare innrømme at en del er "lånt" fra andre steder, men ikke websider.
Mest utenlanske kokebøker hvor ordlyden blir anderledes. I tillegg har vi
vårt eget format på oppskriftene, så de er bortimot umulig å gjenkjenne. I
tillegg er det mange "private" oppskrifter og lesernes egne som kan legges
inn direkte der å da.
Siten er helt gratis og jeg betaler alt av egen lomme - null intekter :(
Hvorfor ikke legge inn alle oppskriftene dine der da.... ;-)
Morten
Morten Wang
> Finnes det noen dokumentasjon på dette?
om det finnes dokumentasjon på Netscape Navigators problemer med å
holde på elementers posisjoner ved en resize? jeg foreslår at du
vurderer å finne deg en søkemotor og sette deg inn i hvordan den
fungerer. du kan jo begynne med <URL: http://www.css.nu/ >
fut satt til nitwit.diverse.
Geir Harris Hedemark
> funnet oppskriften... Skjønner jo at det går greit om brukerne av websidene
> legger inn sine egne oppskrifter, men hvem vil bruke en slik tjeneste hvis
> det ikke finnes noen oppskrifter der fra før?
Du har ikke kopirett til andres materiale uten deres samtykke. Det
gjelder også om noen legger fra seg ting på din webside. Du vet heller
ikke hvor _de_ har fått det fra.
I Norge har man sitatrett. Det betyr at du formodentlig kommer unna
med å hente biter av oppskrifter fra andre, med passende
attributering. Den er du lovpålagt å ha, forresten.
Jeg tror heller ikke du har rett til å ta en oppskrift postet til
no.alt.mat og publisere den på web.
Dette er ting jeg tror.
YMMV
Geir
Odd Skjaeveland
[...]
> I Norge har man sitatrett. Det betyr at du formodentlig kommer unna
> med å hente biter av oppskrifter fra andre, med passende
> attributering. Den er du lovpålagt å ha, forresten.
>
> Jeg tror heller ikke du har rett til å ta en oppskrift postet til
> no.alt.mat og publisere den på web.
Jeg får ikke helt tak på hva du mener. Sier du at oppskriften som
sådan omfattes av opphavsretten, eller begrenser du deg til
no.alt.mats presentasjon av oppskriften ?
--
Odd Skjæveland o...@hamso.no
Geir Harris Hedemark
> Jeg får ikke helt tak på hva du mener. Sier du at oppskriften som
> sådan omfattes av opphavsretten, eller begrenser du deg til
> no.alt.mats presentasjon av oppskriften ?
Jeg mener at en oppskrift helt klart er et åndsverk, ja.
Slik jeg etter fattig evne tolker lov om opphavsrett kan man ikke uten
videre etter §2 ta en annens åndsverk og publisere det i "annen
teknikk", dvs på web dersom den er postet på news.
Geir
Jesro Christoffer Cena
<9QHf8.2059$eJ6....@news2.ulv.nextra.no>:
>Setter stor pris på noen tips for hvordan jeg bør gå fram.
Fann fram nokre mailar frå tre år tilbake. Tenkte på det same ein gong
i tida, og sendte mailar til diverse opplysningskontor for ulike
matvarer. Fekk positivt svar frå den gong dagleg leiar i
opplysningskontoret for egg og kvitt kjøtt <url:http://www.egg.no/>,
medan dama som svarte for frukt og grønt var meir tilbakehalden. Dei
andre opplysningskontora har enno ikkje svart.
Mitt prosjekt rant ut i sanden, men eg vil nok anbefale deg å skrive
til dei ulike kjeldene. Då har du i allefall ei skrifteleg godkjenning
å falle tilbake på om du skulle få bråk. Pass på å forsikre dei om at
dei vil bli referert til som kjelder.
--
Chris
http://www.blankspot.org/
Elin Opheim
news:NASf8.1810$GL5.2...@news01.chello.no...
> Kokker og konditorer var noen av de første som fikk
> lovfestet "patentbeskyttelse"...
Når? Hvor?
Bård.
Odd Skjaeveland
> Jeg mener at en oppskrift helt klart er et åndsverk, ja.
Det kan nok diskuteres om det er "helt klart".
For det første kan en oppramsing av ingredienser og mengder sammen med
en banal beskrivelse av hva som skal blandes osv, mangle
verkshøyde. Det er etter mitt skjønn langt fra opplagt at en oppskrift
ubetinget er åndsverk i lovens forstand. For det andre omfatter vern
av litterære verk, som dette i så fall ville være, normalt ikke
"fakta" som beskrives, men selve beskrivelsen.
En oppskrift hvor selve beskrivelsen er noe mer enn en banal
oppramsing, kan (selvsagt) ha verkshøyde. For eksempel en oppskrift på
verseform ala Peter Dass. Selve oppskriften (fakta) som et slikt
diktverk eventuelt beskriver, er sannsynligvis ikke vernet. Det vil si
at du fritt kan lage/publisere/utgi en annen beskrivelse av
oppskriften. Du kunne dikte den inn din egen sang eller limerick, for
eksempel. Du ville da lage et nytt frittstående verk for å presentere
samme fakta.
Du kan ikke uten videre framstille eksemplarer av et litterært verk
(dvs noe som har verkshøyde), enten innholdet i verket handler om
matoppskrifter eller noe annet. Å lage sin egen beskrivelse av samme
fakta, er normalt ok, men det må ikke framstå som ettergjøring av en
annens verk.
Jeg har tenkt litt på hvorvidt en matoppskrift, dvs "kunnskapen" i
den, slik som valg av ingredienser, mengdeforhold,
blandingsrekkefølge, varmebehandling og annet, kan patenteres. Min
foreløpige konklusjon er at en matrett burde kunne være en oppfinnelse
og derved være patenterbar. Det kan gå både på innhold (produktpatent)
og på framstillingsmåte (fremgangsmåtepatent). Jeg har til gode å
argumentere en patentsøknad på en matrett overfor Patentstyret, men
jeg har vært innom andre produkt som skal spises/drikkes.
En matrettoppfinnelse må selvsagt tilfredsstille de krav som gjelder
for at en oppfinnelse skal være patenterbar.
Et eventuelt matrettpatent ville likevel ikke gjelde
eksemplarframstilling av selve oppskriften (f.eks publisering på
web). Patentet ville angå det å utnytte oppskriften i nærings- og
driftsøyemed. Det ville altså være fritt fram både å praktisere
oppskriften til privat bruk i de tusen hjem og å spre selve
oppskriften.
-- Odd Skjæveland o...@hamso.no
Geir Harris Hedemark
> > Jeg mener at en oppskrift helt klart er et åndsverk, ja.
> Det kan nok diskuteres om det er "helt klart".
>
> For det første kan en oppramsing av ingredienser og mengder sammen med
> en banal beskrivelse av hva som skal blandes osv, mangle
> verkshøyde. Det er etter mitt skjønn langt fra opplagt at en oppskrift
Det kan du jo kanskje si, og for ti år siden hadde jeg kanskje vært
enig.
Det er nå uansett slik at et datamaskinprogram og "skrifter av alle
slag" er beskyttet som åndsverk. Det er ikke stilt noen krav til
ikkebanalitet eller litterær verdi av verket, slik du ser ut til å
mene. Åndsverk er det uansett, og desto mer blir det et åndsverk
dersom man tar en site, stripper den for oppskrifter og bruker det på
sin egen site. Da har man ikke bare tatt en oppskrift, man har tatt en
hel "bok". Jeg regner med at du er enig i at den lille smårutede
kokeboken til Ingrid Espelid er et åndsverk? Samme greia.
Uansett er ikke verket selve papirlappen med oppskriften. Det er
matretten som er unik. Jeg mener at oppskriften er beskyttet fordi det
imho har vært lovgivers mening - det er gitt beskyttelse til tegninger
av bygninger, utskrevne kart og så videre. Så hvorfor skal ikke
manifestasjonen av fremgangsmåten for å lage en unik matrett være det?
Jeg er derimot enig i at matretten skal være unik for at det her skal
slå til. Ti tusen nesten like oppskrifter på koking av pasta blir
aldri noe åndsverk. "The sauce bible" fra Wiley er derimot et
åndsverk.
Geir
Odd Skjaeveland
> Det er nå uansett slik at et datamaskinprogram og "skrifter av alle
> slag" er beskyttet som åndsverk. Det er ikke stilt noen krav til
> ikkebanalitet eller litterær verdi av verket, slik du ser ut til å
> mene.
Det stilles krav til verkshøyde, og banaliteter faller utenfor. I
grensetilfeller kan det nok diskuteres hva som er banalt, men rene
oppramsinger osv, har neppe verkshøyde. Det er innført spesialregler
for å gi vern til visse typer verk som mangler verkshøyde
(katalogregelen, databasedirektivet).
> Uansett er ikke verket selve papirlappen med oppskriften. Det er
> matretten som er unik.
Matretten er etter mitt skjønn ikke vernet.
> Jeg er derimot enig i at matretten skal være unik for at det her skal
> slå til. Ti tusen nesten like oppskrifter på koking av pasta blir
> aldri noe åndsverk.
Slik du argumenterer her, er du vel i ferd med å legge vekt på det
banale som du innledningsvis tok avstand fra?
Du blander etter mitt skjønn kortene litt. Jeg tror vi må skille
mellom en oppskrift, litterære verk som uttrykker oppskriften (f.eks
dikt), og resultatet av å praktisere en slik oppskrift.
--
Odd Skjæveland o...@hamso.no
Håkon Styri
> > Kokker og konditorer var noen av de første som fikk
> > lovfestet "patentbeskyttelse"...
>
> Når? Hvor?
Jeg har dessverre ikke referansene her, men historikere
omtaler slike lover i en liten gresk koloni i "tåspissen" av
Italia. Kolonien ble ødelagt rundt 500 f.Kr., så det er
rimelig lenge siden.
--
Håkon Styri
Håkon Styri
> > Uansett er ikke verket selve papirlappen med oppskriften. Det er
> > matretten som er unik.
>
> Matretten er etter mitt skjønn ikke vernet.
>
> > Jeg er derimot enig i at matretten skal være unik for at det her skal
> > slå til. Ti tusen nesten like oppskrifter på koking av pasta blir
> > aldri noe åndsverk.
>
> Slik du argumenterer her, er du vel i ferd med å legge vekt på det
> banale som du innledningsvis tok avstand fra?
>
> Du blander etter mitt skjønn kortene litt. Jeg tror vi må skille
> mellom en oppskrift, litterære verk som uttrykker oppskriften (f.eks
> dikt), og resultatet av å praktisere en slik oppskrift.
Vel, vi kan jo da diskutere om det er tilbredningen eller
den ferdige retten som representerer en framføring av
oppskriften. Husk at framføringen også kan ha et
selvstendig vern. ;)
--
Håkon Styri
Odd Skjaeveland
> Jeg tror du har ett ganske seriøst skille mellom
>
> "Denne retten ble først skapt av Cordon Bleu-kokken NN i 1910 og
> serveres fremdeles bare på Paul Bocuse's restaurant i Lyon ..."
>
> og
>
> "Denne oppskriften lærte jeg på skolekjøkkenet ... "
Nå trekker du såvidt jeg kan bedømme inn bruk av andres varemerke
og/eller firma. Det er noe annet enn opphavsrett til åndsverk.
> Personlig ville jeg tro at Bern-konvensjonen slår til, og at den
> som først skrev ned en oppskrift har retten til den, men jeg er
> IKKE advokat - og om jeg var ville jeg at etiske grunner ikke
> praktisert på Usenet.
Jeg tror du vil bli skuffet med hensyn til hva åndsverksloven verner
av opplysninger/tema/fakta/innhold (i motsetning til vernet som gis
for verk som uttrykker opplysninger/tema/fakta/innhold). Du får etter
mitt syn ikke _opphavsrett_ til en oppskrift, enten den angår å
tilberede mat, fremstille medisin eller utføre trykkontroll av
oljebrønner. Du kan få patent, men det er en annen diskusjon.
Det er uklart for meg hvorfor du trekker inn bernkonvensjonen. Den
har, om jeg husker rett i farten, to hovedfunksjoner. Konvensjonen
angir minimumskrav til vern en opphavsmann skal ha i et
konvensjonsland, og den angir at en opphavsmann fra et annet
konvensjonsland skal likebehandles med landets egne.
--
Odd Skjæveland o...@hamso.no
Odd Skjaeveland
[...]
> Vel, vi kan jo da diskutere om det er tilbredningen eller den
> ferdige retten som representerer en framføring av oppskriften. Husk
> at framføringen også kan ha et selvstendig vern. ;)
Ja, det er en interessant tanke. Hvis du synger en matoppskrift,
eventuelt til egen melodi, flyter sannsynligvis oppskriften inn i
TONOs virkeområde?
--
Odd Skjæveland o...@hamso.no
Håkon Styri
Geir Harris Hedemark
> Det stilles krav til verkshøyde, og banaliteter faller utenfor. I
> grensetilfeller kan det nok diskuteres hva som er banalt, men rene
> oppramsinger osv, har neppe verkshøyde. Det er innført spesialregler
Et datamaskinprogram er da en "ren oppramsing" av kommandoer, akkurat
som en oppskrift er det.
Hvordan mener du at et datamaskinprogram oppnår verkshøyde?
> Slik du argumenterer her, er du vel i ferd med å legge vekt på det
> banale som du innledningsvis tok avstand fra?
Mulig.
> Du blander etter mitt skjønn kortene litt. Jeg tror vi må skille
> mellom en oppskrift, litterære verk som uttrykker oppskriften (f.eks
> dikt), og resultatet av å praktisere en slik oppskrift.
I så tilfelle er verden i utakt med det jeg oppfatter som riktig.
Geir
Odd Skjaeveland
> Hvordan mener du at et datamaskinprogram oppnår verkshøyde?
Ved å gå ut over det banale.
Vernet gjelder kun programvare betraktet som litterært verk. Det vil
si at innholdet/virkemåten/algoritmene, ikke er vernet. Dette er,
slik jeg vurderer det, en av hovedårsakene til at deler av
programvareindustrien presser på for å få innført patent på
programvare som sådan, også her i Europa.
Det er oftest flere måter å løse et problem på (fritt etter Larry
Wall), og et konkret stykke programvare implementerer typisk én av
flere mulige løsninger. Jeg opplever det slik at det oftest
etterspørres et vern som skal hindre en konkurrent i å anvende en av
de andre løsningene. Åndsverksloven gir ikke den type vern.
--
Odd Skjæveland o...@hamso.no
Odd Skjaeveland
> Nei. Jeg påpeker at en oppskrift definitivt kan - av noen - regnes
> som åndsverk.
Det er ikke viktig, men kan du peke på hva det var i det du skrev som
pekte på at "noen" mener det?
Det er neppe tvil om at en oppskrift kan være åndsverk. Spørsmålet er
hva som i så fall er vernet.
> Det var kanskje litt mye fart da. Spesifikt sier Bern-konvensjonens
> Artikel 2.1:
Du har visst vesentlig større fart enn meg. At litterære verk av alle
slag er "subject matter", burde ikke overraske noen. Den siterte
artikkel gir etter mitt skjønn ikke noe som ikke alt følger av
åndsverksloven. Hvorfor mener du bernkonvensjonen "slår til" i forhold
til det vi diskuterer her?
Spørsmålet er heller, slik jeg oppfattet det da, hva vernet går ut på
(eller ikke går ut på). Et litterært verk som uttrykker en
matoppskrift, kan selvsagt være vernet. Jeg forstår egentlig ikke
hvorfor noen mener det skulle ha noe å si hva verket handler om.
At det i det hele tatt reises spørsmål av typen "kan jeg fremstille
eksemplarer av en annens matoppskrift", tyder på at spørreren
tenker seg at vernet bestemmes av innhold/tema.
At skrifter av alle slag kan være vernet, betyr likevel ikke at
ethvert skrift er vernet; det stilles krav til verkshøyde. Det skal
ikke alltid så mye til, men det er neppe slik at enhver nedskreven
matoppskrift har verkshøyde. Og, kravet til verkshøyde må nok
tilfredsstilles i det litterære, ikke i det gourmemessige.
--
Odd Skjæveland o...@hamso.no
Marianne Kristiansen
litt? Det er så kjedelig å ikke lese om mat ;-)
--
Marianne Kristiansen
Håkon Styri
> ti...@cubitus.andreasen.se (Tina Holmboe) writes:
>
> > Nei. Jeg påpeker at en oppskrift definitivt kan - av noen - regnes
> > som åndsverk.
>
> Det er ikke viktig, men kan du peke på hva det var i det du skrev som
> pekte på at "noen" mener det?
>
> Det er neppe tvil om at en oppskrift kan være åndsverk. Spørsmålet er
> hva som i så fall er vernet.
For å være helt nøktern vil jeg tro at en ren oppramsing av
ingredienser av de fleste vil regnes som fakta og dermed uten
den nødvendige verkshøyde. Det som kan ha verkshøyde
er formen en oppskrift er gitt, som prosa eller for den saks
skyld lyrikk.
Når det er sagt er det antagelig verd å nevne at en samling
oppskrifter, selv om hver enkelt oppskrift i samlingen er en
ren oppramsing av ingredienser (dvs "fakta"), kan ha vern
som en database.
En annen problemstilling er at i visse tilfeller kan utformingen
av den ferdige matretten kanskje beskyttes ved et designpatent
(når den loven blir ferdigskrevet og vedtatt). Her har kanskje
Odd Skjæveland noen meninger (som kanskje ikke bør
postes til til no.alt.mat).
--
Håkon Styri
Thomas Skogestad
| Jeg har dessverre ikke referansene her, men historikere omtaler slike
| lover i en liten gresk koloni i "tåspissen" av Italia. Kolonien ble
| ødelagt rundt 500 f.Kr., så det er rimelig lenge siden.
Sybaris.
Stenvik: Patentrett (1999) s. 11
"... der herskeren skal ha gitt enerett i ett år til dem som skapte nye og
originale matoppskrifter."
"Og selv om historien skulle være sann, er det uklart om det dreide seg om
noen egentlig rettsdannelse."
Stenvik: Patenters beskyttelsesomfang (2001) s. 36 (med videre
henvisninger)
--
http://folk.uio.no/olavt/undervisning/oppgave/rtf.29769.html
http://www.jur.uib.no/ansatte/jprkk/ART/ART_KARNELL_1999.htm
http://www.nlhas.no/x0000935.htm * http://folk.uio.no/hssph/cjus.html
http://www.iusmentis.com * http://www.lovdata.no/litt/rkp/bing-1982-0.html
Håkon Styri
> * Håkon Styri
> | Jeg har dessverre ikke referansene her, men historikere omtaler slike
> | lover i en liten gresk koloni i "tåspissen" av Italia. Kolonien ble
> | ødelagt rundt 500 f.Kr., så det er rimelig lenge siden.
>
> Sybaris.
>
> Stenvik: Patentrett (1999) s. 11
Eller...
Athenaeus: Deipnosophistae (200) ;-)
Dog skal jeg ikke påstå at jeg har lest Athenaeus, men denne
kilden er nevnt i en rekke framstillinger av patenthistorien.
--
Håkon Styri