Kcalori-spørsmål

[Morten Simonsen]

Hei

I mangel av noen bedre gruppe å sende mine spørsmål til, så sender jeg
det til denne nyhetsgruppen. Hvis noen vet om en gruppe som passer
bedre, så la meg få vite det... Mitt hovedanliggende er fortiden
kcalorier, og jeg har en del spørsmål knyttet til dette:

Jeg lurer på hvor mange kcalorier det er i et kilo kroppsfett. Dessuten
lurer jeg på hvor- for vekten kan synke med 500 g i løpet av natten (jeg
kan umulig ha forbrent det).

Hvorfor går jeg ned 1 kg en dag, men neste dag går jeg opp 300 g, når
kcaloriinntaket er det samme?

Hvorfor er det egentlig verre å spise fett enn karbohydrater? Det som
teller er vel egentlig hvor MANGE kcalorier en spiser? (Nå tenker jeg
ikke på om det er SUNT å spise bare fett f.eks)

Jeg mener å ha lest et sted, at menneske- kroppens "motor" ikke klarer å
utnytte mer enn 25-30% av energien som ligger i maten (i motsetning til
elmotorer som utnytter nær 100% (men ikke av mat da:)). Jeg lurer på om
kcaloriinnholdet som annonseres på maten er det som vi faktisk tar opp i
kroppen, eller om dette er den potensielle energien i maten.

Hvordan regner man ut kcaloriinnholdet i en matvare?

Hvordan kan man regne ut hvor mye kcalorier jeg forbrenner?

Jeg vet at kroppen består av ca 75% vann. Dersom jeg slanker meg 10 kg,
vil det da si at jeg har tatt av meg 2,5 kg fett og 7,5 kg vann?

Ja, det var noen spørsmål, og jeg håper at noen kan svare meg...

Med vennlig hilsen

Morten Simonsen

[Anne Eilertsen]

Morten Simonsen wrote:
>
> Hei

Hei!

Dette ble litt langt. Jeg prøver å svare på det jeg tror jeg kan
litt om, så får noen korrigere meg der jeg tar feil...

> Jeg lurer på hvor mange kcalorier det er i et kilo kroppsfett.

Det er vel like mye kcal som i vanlig fett skulle jeg tro - men hvis du
lurer på hvor mange kcal du trenger forbrenne for å bli kvitt et kg
fett, så har jeg hørt tall fra 7000 til 9000 (dvs. 10 ganger det
egentlige kaloriinnholdet i fettet). Dette kommer kanskje av at fett
er langtidslagret energi som det er vanskelig å gjøre om til
glykogen ("brennstoff")? (Hjelp! Noen med mer peiling som kan forklare
dette?)

>Dessuten
> lurer jeg på hvor- for vekten kan synke med 500 g i løpet av natten (jeg
> kan umulig ha forbrent det).

Vann! Du puster og svetter ut 5-6-7 dl vann i løpet av natten - mer hvis
det er varmt, sikkert.

> Hvorfor går jeg ned 1 kg en dag, men neste dag går jeg opp 300 g, når
> kcaloriinntaket er det samme?

Det har nok en del med vanninnholdet i kroppen å gjøre det også. Hvis du
f.eks spiser mye salt en dag, så holder kroppen på mere vann - lurer på
om noe sånt kan skje etter at man har drukket alkohol også. Derfor er
det
ikke så mye vits i å veie seg hver dag. En gang i uken er passe hvis du
prøver å gå ned i vekt - det er ofte nok til at du holder oversikten
over
hvordan det går, og sjelden nok til at dag-til-dag-variasjonene jevnes
ut.
Vei deg på samme tidspunkt hver gang, f.eks. om morgenen etter at du har
vært på do og før du spiser eller drikker noe.

> Hvorfor er det egentlig verre å spise fett enn karbohydrater? Det som
> teller er vel egentlig hvor MANGE kcalorier en spiser? (Nå tenker jeg
> ikke på om det er SUNT å spise bare fett f.eks)

Det er jo over dobbelt så mange kcal i fett som i karbohydrater, da.
Ellers så avhenger forbrenningen av sammensetningen av dietten og ikke
bare av kaloriinnholdet, men dette kan jeg ikke så mye om.
Idrettsutøvere
og særlig kroppsbyggere kan mye om dette og utnytter det for å få
maksimalt
utbytte av treningen.

Og så er det jo det med sunnheten. Hvis du prøver å slanke deg og
derfor har et lavt kaloriinntak, så er det klart at dersom en stor
prosent av kaloriinntaket er fett, blir det vanskelig å få det du har
behov for av karbohydrater, proteiner, vitaminer og mineraler i resten
av dagsinntaket.

> Jeg mener å ha lest et sted, at menneske- kroppens "motor" ikke klarer å
> utnytte mer enn 25-30% av energien som ligger i maten (i motsetning til
> elmotorer som utnytter nær 100% (men ikke av mat da:)). Jeg lurer på om
> kcaloriinnholdet som annonseres på maten er det som vi faktisk tar opp i
> kroppen, eller om dette er den potensielle energien i maten.

Kaloriinholdet på pakken er det du kan ta opp. Derfor står det
"næringsinnhold" og ikke "energiinnhold" øverst. (På tysk skriver man
"physiologisher Brennwert", altså fysiologisk forbrenningsverdi, da blir
det jo enda klarere.)

> Hvordan regner man ut kcaloriinnholdet i en matvare?

Skaff deg en næringsmiddeltabell, der står stort sett alle ingrediensene
du kan finne på å ha i (eller finne i) mat.

> Hvordan kan man regne ut hvor mye kcalorier jeg forbrenner?

Det finnes tabeller for dette, men det avhenger av mange faktorer som
vekt, alder og kjønn. En pekepinn får man jo ut fra disse, hvis du spør
en lege kan du sikkert få mer detaljerte opplysninger for deg spesielt.

> Jeg vet at kroppen består av ca 75% vann. Dersom jeg slanker meg 10 kg,
> vil det da si at jeg har tatt av meg 2,5 kg fett og 7,5 kg vann?

Forholdet fett/vann/annet (f.eks. muskler!) i vekttapet avhenger særlig
av aktivitets- (trenings-)nivået. Hvis du går ned i vekt bør du trene
for å opprettholde eller øke muskelmassen. Mere muskler betyr at
forbrenningen øker, dessuten blir kroppen fastere og slankere med noe
mer muskler, selv om
muskler er tungt slik at man kanskje ikke blir så mye _lettere_ hvis man
trener mye (særlig styrketrening).

Et annet tips er at den mest effektive treningen for fettforbrenning er
langvarig trening med lav intensitet, dvs. sykling, rolig jogg eller
rask
gange.

> Ja, det var noen spørsmål, og jeg håper at noen kan svare meg...

Håper dette var til litt hjelp!

mvh Anne Eilertsen.

[Morten Simonsen]

Anne Eilertsen <anne.ei...@kunnskapsforlaget.no> wrote:
: Morten Simonsen wrote:
: > Jeg lurer på hvor mange kcalorier det er i et kilo kroppsfett.

: Det er vel like mye kcal som i vanlig fett skulle jeg tro - men hvis du
: lurer på hvor mange kcal du trenger forbrenne for å bli kvitt et kg
: fett, så har jeg hørt tall fra 7000 til 9000 (dvs. 10 ganger det
: egentlige kaloriinnholdet i fettet). Dette kommer kanskje av at fett
: er langtidslagret energi som det er vanskelig å gjøre om til
: glykogen ("brennstoff")? (Hjelp! Noen med mer peiling som kan forklare
: dette?)

10 ganger så mye? Er det ikke ca. 800 kcal pr 100 g i fett = 8000
kcalorier i 1000 g fett?!

: > Jeg vet at kroppen består av ca 75% vann. Dersom jeg slanker meg 10 kg,

: > vil det da si at jeg har tatt av meg 2,5 kg fett og 7,5 kg vann?

: Forholdet fett/vann/annet (f.eks. muskler!) i vekttapet avhenger
: særlig av aktivitets- (trenings-)nivået. Hvis du går ned i vekt bør
: du trene for å opprettholde eller øke muskelmassen. Mere muskler
: betyr at forbrenningen øker, dessuten blir kroppen fastere og
: slankere med noe mer muskler, selv om muskler er tungt slik at man
: kanskje ikke blir så mye _lettere_ hvis man trener mye (særlig
: styrketrening).

Jeg prøver å spørre en gang til, så kanskje jeg får et litt mer
oppklarende svar:): Gitt følgende tilstand:

En person opprettholder samme aktivitetsnivå over lang
tid. Muskelmassen er derfor stabil. Så begynner han å slanke seg, og
opprettholder samme aktivitetsnivå. Muskelmassen vil være nesten den
samme, bortsett fra at den vil tilpasse seg en lavere vekt. Altså vil
den reduseres noe, fordi det ikke trengs så mye muskler, ikke fordi
han ikke trener. Hvis denne personen går ned i vekt med 5% så kan vi
anta at muskelmassen som tapes er neglisjerbar. Da vil det som tapes
bestå av

a) fett (100%)
b) vann (75%) og fett (25%)
c) vann (x%) og fett (100-x%)
d) noe helt annet

Hvis noen kan svare meg på det, så hadde det vært fint. Grunnen til at
det er interssant å vite, er at jeg bruker de dataene jeg får om min
vektreduksjon til å beregne kcaloriforbruket mitt. Dvs. at jeg tar
utgangspunkt i a), og sier at 200 g vekttap om dagen gir en manko på
2*800 kcalorier = 1600 kcal. om dagen. Dvs. at dersom jeg spiser 2000
kcal. i dag, så kan jeg spise 2000+1600 når jeg er ferdig med
slankeperioden.

Et annet spørsmål som jeg har kommet på er:

Utfra en formel jeg har sett for basisforbruket av kcalorier (dvs. det
forbruket en har for å bare holde liv i seg), så er forbruket avhengig
av vekten.:

70*vekt(kg)^0.75

Vil dette bety at forbruket synker når en slanker seg? Og omvendt,
stiger når noen legger på seg. Kan det i såfall forklare hvorfor noen
etter en slankekur spretter tilbake til nøyaktig den samme sizen som
før, fordi da er det likevekt mellom hva man putter i seg, og hva man
forbruker? Jeg synes det virker rimelig at forbruket øker når man
legger på seg, fordi fettet som vi får i tillegg også må varmes opp
til 37 grader Celsius. Noen kommentarer?

Med vennlig hilsen

[Morten Simonsen]

Anne Eilertsen <anne.ei...@kunnskapsforlaget.no> wrote:
: Morten Simonsen wrote:
: Det er vel like mye kcal som i vanlig fett skulle jeg tro - men hvis du
: lurer på hvor mange kcal du trenger forbrenne for å bli kvitt et kg
: fett, så har jeg hørt tall fra 7000 til 9000 (dvs. 10 ganger det
: egentlige kaloriinnholdet i fettet). Dette kommer kanskje av at fett
: er langtidslagret energi som det er vanskelig å gjøre om til
: glykogen ("brennstoff")? (Hjelp! Noen med mer peiling som kan forklare
: dette?)

Jeg ser ingen motsigelser i svaret ditt. 700-900 kcal pr 100 g i fett
= 7000-9000 kcal i 1000g. Likevel var vel ikke svaret så veldig
eksakt. Skulle gjerne visst det helt nøyaktig.

: > Jeg vet at kroppen består av ca 75% vann. Dersom jeg slanker meg 10 kg,
: > vil det da si at jeg har tatt av meg 2,5 kg fett og 7,5 kg vann?

: Forholdet fett/vann/annet (f.eks. muskler!) i vekttapet avhenger særlig
: av aktivitets- (trenings-)nivået. Hvis du går ned i vekt bør du trene
: for å opprettholde eller øke muskelmassen. Mere muskler betyr at
: forbrenningen øker, dessuten blir kroppen fastere og slankere med noe
: mer muskler, selv om muskler er tungt slik at man kanskje ikke blir
: så mye _lettere_ hvis man trener mye (særlig styrketrening).

For å ta dette med muskler først: Dersom en har et konstant
aktivitetsnivå over lang tid, så vil muskelmassen stabilisere seg slik
at den er tilpasset aktivitetsnivået. Dersom en går ned i vekt, og
opprettholder aktivitetsnivået, så vil en tape muskler proposjonalt
med vekten en tar av, fordi muskelmassen vil nå tilpasse seg en ny
kroppsvekt. Denne nedgangen i muskler vet jeg ikke hvor stor er, men
gitt et eksemplel hvor denne nedgangen i muskelmassen er neglisjerbar,
hvor mye av det som blir slanket bort er da fett, og hvor mye er
vann. Her er tre forslag fra meg:

a) 100% fett
b) 25% fett og 75% vann
c) x% fett og (1-x)% vann

Dette kunne vært fint å få vite, fordi jeg trenger det til å regne ut
mitt daglige kcal-forbruk.

Et annet spørsmål:

Dersom en slanker seg, vil da forbrenningen gå ned? Jeg begrunner
spørsmålet i en formel som jeg har sett på basalforbruket:

70*vekt^0.75

og dessuten at det vil koste mindre å holde jevn temp. i en mindre
kropp. Noen kommentarer?

Med vennlig hilsen

Morten Simonsen

[Anne Eilertsen]

Morten Simonsen wrote:
>
> Anne Eilertsen <anne.ei...@kunnskapsforlaget.no> wrote:

> Jeg ser ingen motsigelser i svaret ditt. 700-900 kcal pr 100 g i fett
> = 7000-9000 kcal i 1000g.

Hups, ja, tåpelig av meg.

Siden sist har jeg spurt noen som presumptivt har peiling på
slikt, og svaret jeg fikk var ca. 7000 kcal. Så det er vel sånn
omtrent kaloriinnholdet i "flesket", da.

> Denne nedgangen i muskler vet jeg ikke hvor stor er, men
> gitt et eksemplel hvor denne nedgangen i muskelmassen er neglisjerbar,
> hvor mye av det som blir slanket bort er da fett, og hvor mye er
> vann.

Litt farlig å anta at nedgangen er null hvis vi ikke vet hvor
stor den er, vel... Jeg har hørt at den kan være betydelig hvis
man ikke trener. Når blodsukkernivået blir lavt, vil muskelcellene
bryte ned proteiner som brukes til å danne glukose - hvis man
skal slanke seg, er det jo fettet man vil bryte ned, men dette er
"vanskeligere", tror jeg.

>Her er tre forslag fra meg:
>
> a) 100% fett
> b) 25% fett og 75% vann
> c) x% fett og (1-x)% vann

Jeg vil si at c) er riktig. 8-) Men det var vel ikke så
hjelpsomt. Problemet er at dette _er_ individuelt og dessuten
avhengig av diett og aktivitets-/treningsnivå. Vanndrivende
tabletter/te/etcetera vil naturligvis føre til mindre x i
ligningen din. For eksempel. Men jeg vil tro at andelen vann i
vekttapet vil være mindre enn i kroppen som helhet - altså at
x er større enn 25.

Er det ingen eksperter til stede i lokalet som kan hjelpe
til her?

> Dette kunne vært fint å få vite, fordi jeg trenger det til å regne ut
> mitt daglige kcal-forbruk.

Bare nysgjerrig: Hvorfor spiller dette inn i det daglige
kaloriforbruket?

> Et annet spørsmål:
>
> Dersom en slanker seg, vil da forbrenningen gå ned? Jeg begrunner
> spørsmålet i en formel som jeg har sett på basalforbruket:
>
> 70*vekt^0.75
>
> og dessuten at det vil koste mindre å holde jevn temp. i en mindre
> kropp. Noen kommentarer?

Ja, forbrenningen vil gå ned når vekten minker. Mindre å drasse
rundt på, mindre å holde oppvarmet til enhver tid.
Den tommelfingerregelen jeg fikk fra en Grete Roede-vertinne
var at daglig kcal-forbruk minsker med 10% når man går ned 10 kg,
hvis jeg husker riktig - kan sjekke det senere i dag. Dette blir
sannsynligvis (!) feil ved mye større vekttap enn 10 kg.

Nysgjerrig igjen: Hvor fikk du formelen fra? Hvilke forutsetninger
(alder, kjønn etc.) gjelder den for? Jeg vil tro at individuelle
forskjeller er såpass store at du ikke kan finregne deg frem til
forbruket ditt på grunnlag av denne, men som tommelfingerregel
kan jo slike formler være ok, så ser man hvilket tusentall man
ligger på, i hvert fall! :-)

Mvh Anne.

--
Dates in calendar are closer than they appear.

[Turid Mevold]

[Morten Simonsen]

| Jeg ser ingen motsigelser i svaret ditt. 700-900 kcal pr 100 g i fett

| = 7000-9000 kcal i 1000g. Likevel var vel ikke svaret så veldig
| eksakt. Skulle gjerne visst det helt nøyaktig.

Du må forbrenne 7700 kcal for å gå ned et kilo.

--
Turid Mevold / tme...@online.no
«Queen of the Castle»

[Torbs]

> : Det er vel like mye kcal som i vanlig fett skulle jeg tro - men hvis du
> : lurer på hvor mange kcal du trenger forbrenne for å bli kvitt et kg
> : fett, så har jeg hørt tall fra 7000 til 9000 (dvs. 10 ganger det
> : egentlige kaloriinnholdet i fettet). Dette kommer kanskje av at fett
> : er langtidslagret energi som det er vanskelig å gjøre om til
> : glykogen ("brennstoff")? (Hjelp! Noen med mer peiling som kan forklare
> : dette?)
>

> Jeg ser ingen motsigelser i svaret ditt. 700-900 kcal pr 100 g i fett
> = 7000-9000 kcal i 1000g. Likevel var vel ikke svaret så veldig
> eksakt. Skulle gjerne visst det helt nøyaktig.
>
>

Reint fett har rundt 9 kcal pr. gram, dvs. 900 pr. 100 gram, 9000 pr kg. Ein må
nok likevel forbrenne ein god del meir for å verte kvitt ein kilo feitt. Ein
forbrenner ikkje berre feitt når ein er i aktivitet, og spesielt i byrjinga av
aktiviteten forbrenner ein av glykogenlagera o.l. Under rolege aktivitetar (over
ei viss tid) er ein større del av det ein forbrenner feitt, men under harde
aktivitetar forbrenner ein meir feitt pr. tid. (Ein forbrenner vel protein
også?)

> : > Jeg vet at kroppen består av ca 75% vann. Dersom jeg slanker meg 10 kg,
> : > vil det da si at jeg har tatt av meg 2,5 kg fett og 7,5 kg vann?

Det trur eg er heilt umogleg å seie.

> For å ta dette med muskler først: Dersom en har et konstant
> aktivitetsnivå over lang tid, så vil muskelmassen stabilisere seg slik
> at den er tilpasset aktivitetsnivået. Dersom en går ned i vekt, og
> opprettholder aktivitetsnivået, så vil en tape muskler proposjonalt
> med vekten en tar av, fordi muskelmassen vil nå tilpasse seg en ny
> kroppsvekt.

Det kjem vel i alle fall an på kva slags aktivitet det er? Dersom du trenar
styrketrening og på den måten taper fett, så kan det vel vere at du held
muskelmassen ved like?

> Denne nedgangen i muskler vet jeg ikke hvor stor er, men
> gitt et eksemplel hvor denne nedgangen i muskelmassen er neglisjerbar,
> hvor mye av det som blir slanket bort er da fett, og hvor mye er

> vann. Her er tre forslag fra meg:

>
> a) 100% fett
> b) 25% fett og 75% vann
> c) x% fett og (1-x)% vann
>

> Dette kunne vært fint å få vite, fordi jeg trenger det til å regne ut
> mitt daglige kcal-forbruk.

No er eg ikkje heilt sikker på kva du meiner, for fyrst verka det som om du
meinte muskeltap var uungåeleg ved slanking. Eg kan ikkje forstå noko anna enn
at dette må avhenge av kva type trening og kva slags diett du driv med. Ein
annan ting som vert sagt er at du misser mest vatn i starten av ein slankekur.
Dette er noko eg har høyrt folk seie.

> Dersom en slanker seg, vil da forbrenningen gå ned? Jeg begrunner
> spørsmålet i en formel som jeg har sett på basalforbruket:
>
> 70*vekt^0.75
>
> og dessuten at det vil koste mindre å holde jevn temp. i en mindre
> kropp. Noen kommentarer?

For folk i lav aktivitet stemmer sikker det. (Meir musklar og mindre fett vil
vel kunne gi høgare forbrenning.) Men det avhenger av korleis ein et,
aktivitetsnivået, hormonelle tilhøve og mangt anna. Ein treningsinstruktør eg
snakka med ein gong sa at å ete kvar tredje time var mest effektivt for å halde
forbrenninga høgast mogleg. Og så trur eg grønsaker hjelper til med å halde
forbrenninga oppe.

Eg trente løping i min ungdom. Då hadde eg ein treningskompis som vog 15 - 20
kg mindre enn meg. Han trente omlag like mykje som meg, men åt dobbelt så mykje.
(Han kunne finne på å ete 16 brødskiver i eitt mål.) Likevel la eg mykje lettare
på meg enn han. Det var i alle fall ikkje kroppsvekta som gjorde det.

Torbjørn.

[Morten Simonsen]

Torbs <torbjorn...@hd.uib.no> wrote:
: > Jeg ser ingen motsigelser i svaret ditt. 700-900 kcal pr 100 g i fett

: > = 7000-9000 kcal i 1000g. Likevel var vel ikke svaret så veldig
: > eksakt. Skulle gjerne visst det helt nøyaktig.

: Reint fett har rundt 9 kcal pr. gram, dvs. 900 pr. 100 gram, 9000 pr kg. Ein må
: nok likevel forbrenne ein god del meir for å verte kvitt ein kilo feitt. Ein
: forbrenner ikkje berre feitt når ein er i aktivitet, og spesielt i byrjinga av
: aktiviteten forbrenner ein av glykogenlagera o.l. Under rolege aktivitetar (over
: ei viss tid) er ein større del av det ein forbrenner feitt, men under harde
: aktivitetar forbrenner ein meir feitt pr. tid. (Ein forbrenner vel protein
: også?)

Nå leste jeg nettopp et annet innlegg på denne tråden som sa at en
måtte forbrenne 7700 kcal for å forbrenne 1 kg fett. Hvem har rett?

: > : > Jeg vet at kroppen består av ca 75% vann. Dersom jeg slanker meg 10 kg,

: > : > vil det da si at jeg har tatt av meg 2,5 kg fett og 7,5 kg vann?

: Det trur eg er heilt umogleg å seie.

Ok, det kan være vanskelig, men jeg vil likevel forsøke å få et svar....

: > For å ta dette med muskler først: Dersom en har et konstant

: > aktivitetsnivå over lang tid, så vil muskelmassen stabilisere seg slik
: > at den er tilpasset aktivitetsnivået. Dersom en går ned i vekt, og
: > opprettholder aktivitetsnivået, så vil en tape muskler proposjonalt
: > med vekten en tar av, fordi muskelmassen vil nå tilpasse seg en ny
: > kroppsvekt.

: Det kjem vel i alle fall an på kva slags aktivitet det er? Dersom du trenar
: styrketrening og på den måten taper fett, så kan det vel vere at du held
: muskelmassen ved like?

Ja,ja, men ikke gjør dette så komplisert hele tiden. Sett nå at dette
er en helt vanlig person som ikke driver noe spesiell form for
trening. Han bare sitter og går. Hvis han blir lettere, så trenger han
mindre muskler for å gå. Poenget er at vi tar et enkelt eksempel slik
at det blir mulig å svare på det, og ikke legger til kompliserende
faktorer.

: > Denne nedgangen i muskler vet jeg ikke hvor stor er, men

: > gitt et eksemplel hvor denne nedgangen i muskelmassen er neglisjerbar,
: > hvor mye av det som blir slanket bort er da fett, og hvor mye er
: > vann. Her er tre forslag fra meg:
: >
: > a) 100% fett
: > b) 25% fett og 75% vann
: > c) x% fett og (1-x)% vann
: >
: > Dette kunne vært fint å få vite, fordi jeg trenger det til å regne ut
: > mitt daglige kcal-forbruk.

: No er eg ikkje heilt sikker på kva du meiner, for fyrst verka det som om du
: meinte muskeltap var uungåeleg ved slanking.

Jeg mener jo forsåvidt det, men for å forenkle det enda mer sa jeg at
vi skulle se bort fra det. Dersom en går ned 5 kg f.eks. og taper noen
hundre gram muskler så sier jeg bare at vi ser bort fra det. For
enkelhetens skyld. Men en må gjerne ta det med, dersom en vil.

: Eg kan ikkje forstå noko anna enn

: at dette må avhenge av kva type trening og kva slags diett du driv med. Ein
: annan ting som vert sagt er at du misser mest vatn i starten av ein slankekur.
: Dette er noko eg har høyrt folk seie.

Ja, det har jeg også hørt. Poenget mitt er at det kanskje er
sannsynlig at vi tar av oss en del vann hele tiden under
slanking. Hvis jeg sier at jeg har gått ned 10 kg, i løpet av 100
dager, og spiste 2000 kcal pr dag i den perioden, så kunne jeg regne
som så:

100 g ned per dag = 100 g fett pr dag = 900 kcal i manko ==> 2900 kcal
er mitt forbruk

eller f.eks

100 g ned per dag = 25 g fett pr dag (+ 75 g vann) = 225 kcal i manko
==> 2225 kcal er mitt forbruk.

Poenget mitt er at det er viktig for meg å vite hva jeg slanker av
meg, slik at jeg kan beregne forbruket mitt.

: > Dersom en slanker seg, vil da forbrenningen gå ned? Jeg begrunner

: > spørsmålet i en formel som jeg har sett på basalforbruket:
: >
: > 70*vekt^0.75
: >
: > og dessuten at det vil koste mindre å holde jevn temp. i en mindre
: > kropp. Noen kommentarer?

: For folk i lav aktivitet stemmer sikker det. (Meir musklar og mindre fett vil
: vel kunne gi høgare forbrenning.) Men det avhenger av korleis ein et,
: aktivitetsnivået, hormonelle tilhøve og mangt anna. Ein treningsinstruktør eg
: snakka med ein gong sa at å ete kvar tredje time var mest effektivt for å halde
: forbrenninga høgast mogleg. Og så trur eg grønsaker hjelper til med å halde
: forbrenninga oppe.

Igjen så kompliserer du dette med trening o.l. Poenget er vel at en
person med mindre kropp og like mye muskler som en med større kropp,
burde forbrenne mindre. Og dessuten at forbruket burde synke i løpet
av en slankekur. Hvis dette er korrekt nemlig, så vil det forklare
hvorfor folk etter en slankekur spretter tilbake til nøyaktig samme
vekt som før slankekuren. Dette punktet kan være likevekten mellom
forbruket og det en putter i seg i løpet av en dag.

: Eg trente løping i min ungdom. Då hadde eg ein treningskompis som vog 15 - 20

: kg mindre enn meg. Han trente omlag like mykje som meg, men åt dobbelt så mykje.
: (Han kunne finne på å ete 16 brødskiver i eitt mål.) Likevel la eg mykje lettare
: på meg enn han. Det var i alle fall ikkje kroppsvekta som gjorde det.

Når kommer det jo helt anpå hva du og han spiste sånn totalt, men jeg
har også hørt noe om genetiske forkjeller som gjør at noen legger på
seg av ingenting, og andre kan spise til de sprekker, uten at det
synes.

[Anne Eilertsen]

Morten Simonsen wrote:

> 10 ganger så mye? Er det ikke ca. 800 kcal pr 100 g i fett = 8000
> kcalorier i 1000 g fett?!

Joda. det var en feilkobling hos meg - glem den kommentaren!
Som nevnt: det jeg har hørt er at du må forbrenne mellom 7000
og 8000 kcal for å bli kvitt ett kilo kroppsfett.

> Jeg prøver å spørre en gang til, så kanskje jeg får et litt mer
> oppklarende svar:): Gitt følgende tilstand:
>
> En person opprettholder samme aktivitetsnivå over lang
> tid. Muskelmassen er derfor stabil. Så begynner han å slanke seg, og
> opprettholder samme aktivitetsnivå. Muskelmassen vil være nesten den
> samme, bortsett fra at den vil tilpasse seg en lavere vekt. Altså vil
> den reduseres noe, fordi det ikke trengs så mye muskler, ikke fordi
> han ikke trener. Hvis denne personen går ned i vekt med 5% så kan vi
> anta at muskelmassen som tapes er neglisjerbar.

Men det er her jeg mener du tar feil, fordi dersom du forbruker
fler kalorier enn du tar inn, så er det ikke bare kroppsfettet du
tærer på, men musklene også. _Derfor_ er det jeg mener at muskel-
massen reduseres, ikke fordi kroppen blir lettere. Derfor mener jeg
også at du ikke kan se bort fra muskelreduksjonen. Men jeg ville
sette veldig pris på det hvis noen som kan mer om dette enn jeg
gjør kunne forklare dette bedre.

> Hvis noen kan svare meg på det, så hadde det vært fint. Grunnen til at
> det er interssant å vite, er at jeg bruker de dataene jeg får om min
> vektreduksjon til å beregne kcaloriforbruket mitt. Dvs. at jeg tar
> utgangspunkt i a), og sier at 200 g vekttap om dagen gir en manko på
> 2*800 kcalorier = 1600 kcal. om dagen. Dvs. at dersom jeg spiser 2000
> kcal. i dag, så kan jeg spise 2000+1600 når jeg er ferdig med
> slankeperioden.

Det hørtes mye ut for meg. Jeg mener fortsatt at c) er riktigst,
men siden jeg ikke kan svare deg på hva x er, så er vel ikke dette
så veldig hjelpsomt. Beklager. :-)

> Vil dette bety at forbruket synker når en slanker seg? Og omvendt,
> stiger når noen legger på seg. Kan det i såfall forklare hvorfor noen
> etter en slankekur spretter tilbake til nøyaktig den samme sizen som
> før, fordi da er det likevekt mellom hva man putter i seg, og hva man
> forbruker? Jeg synes det virker rimelig at forbruket øker når man
> legger på seg, fordi fettet som vi får i tillegg også må varmes opp
> til 37 grader Celsius. Noen kommentarer?

Forbruket synker når vekten synker, ja (trenger mindre energi til
oppvarming og transport av fettet). Dessuten vil gjerne forbrenningen
synke når man spiser "for lite" (slik kroppen ser det). Når du da
plutselig begynner å spise mer, er forbrenningen fortsatt lav, og du
vil legge på deg uforholdsmessig fort. Mange "sjokk-kurer"
baserer seg på tap av væske i kroppen (vanndrivende te etcetera).
Vannlagrene går det ganske raskt å fylle opp igjen, og dette er en annen
grunn til rask vektøkning etter slanking.

En annen ting er at mange raser tilbake til gamle spisevaner så snart
slankingen er overstått, og da er det klart at det går den veien. Men
dersom du har oversikt over forbruk og inntak (ja, jeg skjønner at det
er det du prøver å få! :-) ), går det jo an å unngå akkurat _den_
fellen.

Vennlig hilsen Anne Eilertsen
(som poster fra en annen konto i dag)

[Anne Eilertsen]

[Morten Simonsen]

Først av alt: Grunnen til at jeg svarte med nesten to like mail til
deg skyldes kluss med datamaskinen min. Jeg trodde ikke jeg hadde
sendt det første.

: Siden sist har jeg spurt noen som presumptivt har peiling på

: slikt, og svaret jeg fikk var ca. 7000 kcal. Så det er vel sånn
: omtrent kaloriinnholdet i "flesket", da.

Javel, men da snakker vi ikke om rent fett. Jeg leste i dagens VG, at
ernæringsfysiolog Lars Johanson sier at i margarin og smør er det ca
20% vann. Disse matvarene har ca 750 kcal pr 100 g. Oljer derimot har
en lavere vannprosent og har tilsvarende høyere kcal-tall: ca 900
kcal. Konklusjonen må etter mitt skjønn være at i normalt kroppsfett,
så er det lagret en del vann (20%), altså en lavere andel enn i
kroppen generelt. Når du slanker bort en kg. fett, så slanker du i
virkeligheten bort 20% vann og 80% fett. Kan dette stemme (x=80:)

: > Denne nedgangen i muskler vet jeg ikke hvor stor er, men
: > gitt et eksemplel hvor denne nedgangen i muskelmassen er neglisjerbar,
: > hvor mye av det som blir slanket bort er da fett, og hvor mye er
: > vann.

: Litt farlig å anta at nedgangen er null hvis vi ikke vet hvor

: stor den er, vel... Jeg har hørt at den kan være betydelig hvis
: man ikke trener. Når blodsukkernivået blir lavt, vil muskelcellene
: bryte ned proteiner som brukes til å danne glukose - hvis man
: skal slanke seg, er det jo fettet man vil bryte ned, men dette er
: "vanskeligere", tror jeg.

Bare for å kverrulere litt: Det kan godt være at en taper muskler
under en slankekur, men disse muskelene vil komme tilbake, dersom de
trengs. Hvis du går ned veldig lite, så vil veldig lite muskler
forsvinne, fordi du har blitt bare litt lettere. (så lenge du ikke
kompliserer dette med aktiv trening og treningsstudio osv). Vi kan da
studere 3 tidspunkter A,B og C. A: start av slanking. B: slutt på
slanking. C: lenge etter B. Hvis vi måler kroppen i A og i C, så vil
vi da finne en forskjell i muskler, fett og vann. Det du eventuelt
måtte ha tapt av muskler mellom A og B, vil ha kommet tilbake innen C,
fordi du opprettholder et normalt aktivitetsnivå (går, spiser, sover,
sitter). Jeg gikk da utifra, at ved en liten vektnedgang, så ville
ikke dette muskeltapet være stort i forhold til fettet en har tapt.

: > Dette kunne vært fint å få vite, fordi jeg trenger det til å regne ut
: > mitt daglige kcal-forbruk.
:

: Bare nysgjerrig: Hvorfor spiller dette inn i det daglige
: kaloriforbruket?

Jeg svarte på den i en annen mail jeg sendte, men poenget er at
differansen i kg kan regnes om til et visst antall kcal, som en da må
plusse på sitt daglige forbruk, under en slankeperiode.

: > Et annet spørsmål:
: >

: > Dersom en slanker seg, vil da forbrenningen gå ned? Jeg begrunner
: > spørsmålet i en formel som jeg har sett på basalforbruket:
: >
: > 70*vekt^0.75
: >
: > og dessuten at det vil koste mindre å holde jevn temp. i en mindre
: > kropp. Noen kommentarer?

: Ja, forbrenningen vil gå ned når vekten minker. Mindre å drasse

: rundt på, mindre å holde oppvarmet til enhver tid.
: Den tommelfingerregelen jeg fikk fra en Grete Roede-vertinne
: var at daglig kcal-forbruk minsker med 10% når man går ned 10 kg,
: hvis jeg husker riktig - kan sjekke det senere i dag. Dette blir
: sannsynligvis (!) feil ved mye større vekttap enn 10 kg.

Formelen gir en reduksjon på 7,5% i basalforbruk ved reduksjon fra 100
kg til 90 kg. I tillegg for en sikkert en reduksjon i forbruket basert
på aktivitet, denne reduksjonen er nok like stor som vektreduksjonen i
antall prosent (10% i dette tilfellet). ==> ca 10% kcalnedgang. Utifra
formelen så synker forbruket mer, jo mer du tar av deg. En reduksjon
fra 100 til 90 kg gir som sagt 7,5% nedgang, mens en reduksjon fra 60
til 50 kg gir hele 12,7% nedgang. Jeg er av den bestemte oppfatning at
dette på mange måter er hovedårsaken til at tykke mennesker holder seg
på en bestemt tykkelse i årevis, og dersom de går ned, så spretter de
opp igjen til nøyaktig samme størrelse. På dette punktet er da
likevekt mellom forbruk og inntak. Dette tror jeg også kan være
grunnen til at tykke mennesker kan gå meget raskt ned i
vekt. Mao. dersom en vil ha et høyt forbruk, så er det bare å legge på
seg.

: Nysgjerrig igjen: Hvor fikk du formelen fra? Hvilke forutsetninger

: (alder, kjønn etc.) gjelder den for? Jeg vil tro at individuelle
: forskjeller er såpass store at du ikke kan finregne deg frem til
: forbruket ditt på grunnlag av denne, men som tommelfingerregel
: kan jo slike formler være ok, så ser man hvilket tusentall man
: ligger på, i hvert fall! :-)

Jeg fant formelen på http://www.sirius.on.ca/running/jv_kcal.html hvor
det forøvrig er mer stoff på dette temaet. Formelen som er oppgitt
skal gjelde for et termo-nøytralt miljø, og det betyr vel kanskje at
teorien om at det koster mer å varme opp en stor kropp enn en liten,
går fløyten (utifra formelen iallefall)?

[Anne Eilertsen]

Morten Simonsen wrote:

> Javel, men da snakker vi ikke om rent fett. (...) Når du slanker

> bort en kg. fett, så slanker du i
> virkeligheten bort 20% vann og 80% fett. Kan dette stemme (x=80:)

Det høres relativt plausibelt ut. "Flesk" er nok ikke rent
fett, sikkert en del vann også.

> Bare for å kverrulere litt: Det kan godt være at en taper muskler
> under en slankekur, men disse muskelene vil komme tilbake, dersom de

> trengs. (...) Jeg gikk da utifra, at ved en liten vektnedgang, så ville

> ikke dette muskeltapet være stort i forhold til fettet en har tapt.

Det er mulig du har rett i antagelsen din og at det prosentvise
muskeltapet ikke blir særlig stort. Jeg ser bare for meg
personer med meget stort vekttap (f.eks. anorektikere) som har
tæret vekk det meste av musklene i tillegg til fettet. Disse
personene er også veldig lette, og vil derfor ikke trenge så mye
muskler for å fungere, og i tillegg vil kanskje det normale
aktivitetsnivået gå ned fordi de blir raskere slitne.

En annen ting er at det utseendemessig er en fordel å opprettholde/øke
muskelmassen, særlig hvis man går ned mye i vekt, og helsemessig er
det også lurt å være generelt sterk. Men det er jo to andre poenger
enn det vi diskuterer. :-)

> Jeg svarte på den i en annen mail jeg sendte, men poenget er at
> differansen i kg kan regnes om til et visst antall kcal, som en da må
> plusse på sitt daglige forbruk, under en slankeperiode.

Du vil jo kunne justere tallet ditt etter hvert, dersom du fortsetter
å holde regnskap med kaloriinntak og vekt. Jeg synes "off the top of
my head" at tallene dine med x=80 ser ut som et greit utgangspunkt.
Veier du deg en gang i uken vil du jo raskt oppdage om det trengs
justeringer også. Var det det du ville høre? :-)

> Utfra formelen så synker forbruket mer, jo mer du tar av deg. En reduksjon

> fra 100 til 90 kg gir som sagt 7,5% nedgang, mens en reduksjon fra 60
> til 50 kg gir hele 12,7% nedgang.

Det er jo ganske naturlig hvis du ser på prosentvis vektnedgang...

> Jeg er av den bestemte oppfatning at
> dette på mange måter er hovedårsaken til at tykke mennesker holder seg
> på en bestemt tykkelse i årevis, og dersom de går ned, så spretter de
> opp igjen til nøyaktig samme størrelse.

Tror nok det også har veldig mye å gjøre med at man går tilbake til den
livsstilen som har ført til at man har blitt tjukk i utgangspunktet.
Men forbrenningen gjør helt klart også sitt - hvis man f.eks. har veid
120 kg stabilt i 15 år (= forbrent like mye som man har spist), går
ned 30 kg og starter å spise like mye som man har gjort i de 15 årene,
så legger man på seg til man er oppe i 120 kg igjen. Viktig poeng,
dette,
for folk som slanker (har slanket) seg.

Vennlig hilsen Anne Eilertsen

[Torbs]

Morten Simonsen wrote:

> Nå leste jeg nettopp et annet innlegg på denne tråden som sa at en
> måtte forbrenne 7700 kcal for å forbrenne 1 kg fett. Hvem har rett?

"Kroppsfett" er ikkje reint feitt. det trengst sikkert ikkje 9000 kcal for å forbrenne
det, dersom ein kan forbrenne berre feitt. Spørsmålet er om ein kan det. Det seiest at
ved rolege aktivitetar over lang tid forbrenner ein meir fett i høve til dei andre
energikjeldene. Men alle som skal ha greie på det som eg har snakka med seier at ein
tærer på musklane dersom ein berre slankar seg, utan aktivitet/stor nok tilførsel av
proteinar o.l.

> :Ja,ja, men ikke gjør dette så komplisert hele tiden. Sett nå at dette

> er en helt vanlig person som ikke driver noe spesiell form for
> trening. Han bare sitter og går. Hvis han blir lettere, så trenger han
> mindre muskler for å gå. Poenget er at vi tar et enkelt eksempel slik
> at det blir mulig å svare på det, og ikke legger til kompliserende
> faktorer.

Likevel vil han også tape musklar FORDI han et mindre og kroppen vil forbrenne av
proteinet i kroppen. (Henta frå den tidlegare omtala treningsinstruktøren, ....som
ikkje har dokumentert sitt vit.)

Elles så ber eg om orsaking for at eg ikkje skjøna at du med "jamn aktivitet" meinte
"ingen aktivitet" :-}.

> : No er eg ikkje heilt sikker på kva du meiner, for fyrst verka det som om du
> : meinte muskeltap var uungåeleg ved slanking.
>
> Jeg mener jo forsåvidt det, men for å forenkle det enda mer sa jeg at
> vi skulle se bort fra det. Dersom en går ned 5 kg f.eks. og taper noen
> hundre gram muskler så sier jeg bare at vi ser bort fra det. For
> enkelhetens skyld. Men en må gjerne ta det med, dersom en vil.

Er ute etter å rekne ut det kaloriforbruket du må ha for å halde stabil vekt? Du vil
rekne det ut i frå det du har gått ned i ein periode med eitt visst kaloriinntak og
ein viss vektreduksjon? Og du er ikkje interessert i korleis trening/aktivitet vil
påverke det? Og ikkje korleis du legg opp kosthaldet mht. feitt, protein,
karbohydratar osb, kor ofte du et og kor mykje i kvart måltid?

Då ville eg prøvd å halde meg til formelen din og sjå om ikkje du heldt vekta ved å
fylgje det talet. For å finne ut kor mykje feitt du mista då du slanka deg kunne du
kanskje starta slik :

> 100 g ned per dag = 100 g fett pr dag = 900 kcal i manko ==> 2900 kcal
> er mitt forbruk

( Dette trur eg er eit stykke unna sanninga. Men lat oss no gå ut i frå at denne
formelen du hadde var nokolunde rett for di vektklasse og at du er ikkje er i særleg
stor aktivitet. Då får du i såfall likninga:)

70* vekt^0,75 = 2900 => vekt = (2900 / 70)^(4/3) = 143.

> eller f.eks
>
> 100 g ned per dag = 25 g fett pr dag (+ 75 g vann) = 225 kcal i manko
> ==> 2225 kcal er mitt forbruk.

70* vekt^0,75 = 2225kcal => vekt = 100kg.

Dersom ingen av desse var rette, set inn vekta di i formelen og finn basalforbruket
ditt. Trekk frå 2000 og finn mankoen i slankeperioden din. Del på 9 for å finne kor
mykje feitt du mista pr. dag. Dersom du slankar deg meir kan du samanlikne med desse
utrekningane og finne ut om samanhengane er truverdige........ Dersom du ikkje er redd
for å oppgi vekta di, kunne du gjerne fortelje meg svaret. Det ville vere interessant
sjølv om eg ikkje trur alt dette held mål.

> Igjen så kompliserer du dette med trening o.l. Poenget er vel at en
> person med mindre kropp og like mye muskler som en med større kropp,
> burde forbrenne mindre. Og dessuten at forbruket burde synke i løpet
> av en slankekur.

Det er mogleg, dersom du er i absolutt ro. Men dersom du reduserer næringsinntakat til
2000 kcal fordelt på to/tre "store" måltid, så reduserer visst kroppen forbruket ditt
meir enn om du fordelte det på fem/seks små måltid. Forbruket synker altså i løpet av
ein slankekur også fordi du et mindre.

> Hvis dette er korrekt nemlig, så vil det forklare
> hvorfor folk etter en slankekur spretter tilbake til nøyaktig samme
> vekt som før slankekuren. Dette punktet kan være likevekten mellom
> forbruket og det en putter i seg i løpet av en dag.

Det er visst også vanleg at ein går opp meir enn ein gjekk ned når ein vender tilbake
til det vanlege kosthaldet. Eii mogleg forklaring er at forbrenninga IKKJE aukar att
fordi ein tek til å ete meir. Eg synst å hugse at dette er den mest vanlege
forklaringa på fenomenet jojo-slanking.

> Når kommer det jo helt anpå hva du og han spiste sånn totalt,

Jepp.

> men jeg
> har også hørt noe om genetiske forkjeller som gjør at noen legger på
> seg av ingenting, og andre kan spise til de sprekker, uten at det
> synes.

Der har du kanskje litt av problemet med å finne ut det du lurer på.

Lukke til vidare.

Torbjørn.

[Morten Simonsen]

For ordens skyld: Jeg har fått noen svar fra Torbs
<torbjorn...@hd.uib.no> på det samme temaet som dette, og jeg
regner med å svare den siste followup'en fra han gjennom denne
mailen. Så istedet for å svare på to tråder, så nøyer jeg meg med en.

Det virker som dere begge er enige om at en taper en ikke ubetydelig
del muskler gjennom slanking. Torbs begrunner dette med at det nærmest
skulle være umulig å ikke slanke muskler, bortsett fra gjennom
aktivitet på veldig lavt intesitetsnivå. Vel, så la oss innføre en
viss ukjent fakor y som er muskeltap. Det som kunne vært interssant å
vite er eksakt HVA er det vi trenger fra musklene når vi slanker oss,
siden de forbrennes. Er det proteiner, karbohydrater eller noe annet
rart? Dersom det er disse stoffene som blir tatt fra musklene, hva
skjer dersom man trener, og ikke har disse stoffene tilgjengelig i
kroppen. Vil musklene bli bygget opp allikevel? Kan noen si meg hva et
gjennomsnittelig kosthold burde inneholde prosentvis av fett,
proteiner, karbohydrater osv?

: > Utfra formelen så synker forbruket mer, jo mer du tar av deg. En reduksjon

: > fra 100 til 90 kg gir som sagt 7,5% nedgang, mens en reduksjon fra 60
: > til 50 kg gir hele 12,7% nedgang.

: Det er jo ganske naturlig hvis du ser på prosentvis vektnedgang...

Det blir også marginalt større dersom en ser på de faktiske
differanser. Dette kommer av at likningen er opphøyd i en potens som
er mindre enn 1. Dette gir en ekspontialkurve som går mot en grense
oppad (ligner på en hyperbel). (Formelen er for nye lesere:
70*vekt^0,75) Til Torbs: Denne formelen brukes jo for å finne
basalforbruket mitt, men jeg har sett litt nøyere på den siden som jeg
fant formelen på, og funnet ut at jeg får mer nøyaktige tall ved å
fylle inn høyde og alder i tillegg. Med mine data fylt inn får jeg ca
2200 kcal i basalforbruk. Jeg har i de siste 40 dager gått ned med ca
0,18 kg pr dag. Dette med å dele på 9 skjønte jeg ikke vitsen med, men
utifra en enkel beregning får jeg da: (Jeg har spist 2000 kcal pr dag
i 40 dager): 2000+0,18*7000 = 3260 kcal. (urent fett >= 7000 kcal pr
kg.) Dette er vel sannsyligvis noe feil, fordi jeg regener med en
linær nedgang i vekten, hvilket ikke er tilfelle, dersom jeg (og det
gjør jeg jo) spiser konstant 2000 kcal pr. dag, fordi basalforbruket
synker som kjent ca 7% for mitt vedkommende ved en slanking av 10
kg. Dermed vil jeg få en noe høyere slankerate i starten (> 0,18) og
en noe lavere slankerate på slutten. Sannsynligvis vil tallet ligge
rundt 0,16-0,17 kg pr dag. Det at forbruket skal gå ned i løpet av en
slankekur er jeg litt kritsk til. Min teori er at kroppen slår over på
sparebluss (dvs. jeg blir kald på hender og føtter, kan få vondt i
hodet) dersom jeg har for lite mat i kroppen. Dette må nødvendigvis
ikke være tilfelle i alle slankekurer. Dersom en spiser litt fordelt
på mange måltider, så vil en etter mitt skjønn opprettholde
forbrenningen på likt nivå, fordi forbrenningen først og fremst er som
en funksjon av alder, tyngde og høyde. Hvis en spiser veldig lite,
eller veldig sjelden, så kan nok forbruket gå ned, men jeg mener at
dette forbruket spretter opp med en gang man tilfører mat. Dersom
kroppen har gått på sparebluss gjennom en slankeperiode, så vil dette
forbruket komme tilbake så fort en spiser normalt, fordi kroppen vil
om den kan, holde en jevn temperatur i kroppen.

: > Jeg er av den bestemte oppfatning at

: > dette på mange måter er hovedårsaken til at tykke mennesker holder seg
: > på en bestemt tykkelse i årevis, og dersom de går ned, så spretter de
: > opp igjen til nøyaktig samme størrelse.

: Tror nok det også har veldig mye å gjøre med at man går tilbake til den

: livsstilen som har ført til at man har blitt tjukk i utgangspunktet.

Ja, det er jo selvsagt, mitt poeng var at de gikk tilbake til nøyaktig
samme størrelse, og at de holder seg der.

Med vennlig hilsen

[Anne Eilertsen]

Morten Simonsen wrote:

> Det som kunne vært interssant å
> vite er eksakt HVA er det vi trenger fra musklene når vi slanker oss,
> siden de forbrennes.

Det er _energien_ vi trenger. Når vi slanker oss, får kroppen
for lite energi, og må tappe energi fra tilgjengelige lagre.
(Medisinere og andre eksperter: si fra om jeg sier noe feil!)
I første omgang brukes glykogenet som er kroppens bruks-
drivstoff, det er løst i vann og er raskt tilgjengelig. Når
glykogenlageret er brukt opp (det skjer på kort tid hvis man
anstrenger seg), må kroppen skaffe energi fra andre steder.
Så vidt jeg har skjønt, er det raskere å bryte ned proteinet
i musklene enn å bryte ned fett. Idrettsfolk vil typisk
drikke vann med druesukker under trening for å tilføre kroppen
ny energi. Glykogenlagrene fylles opp igjen i hvileperioder
og perioder med lavintensitetstrening. Sannsynligvis fylles de
da opp ved hjelp av energi fra fettlagrene?

> Er det proteiner, karbohydrater eller noe annet
> rart? Dersom det er disse stoffene som blir tatt fra musklene, hva
> skjer dersom man trener, og ikke har disse stoffene tilgjengelig i
> kroppen. Vil musklene bli bygget opp allikevel?

Du trenger proteiner for å bygge opp muskler, du kan ikke
produsere proteiner selv.

> Kan noen si meg hva et
> gjennomsnittelig kosthold burde inneholde prosentvis av fett,
> proteiner, karbohydrater osv?

Statens ernæringsråd anbefaler at kalorimengden fra fett
i kostholdet gjennomsnittlig bør ned til 30%, at protein bør utgjøre
ca. 10-15% og karbohydrater 55-60%, hvorav sukker maks 10%. Se f.eks.
http://odin.dep.no/shd/publ/96/folkehelse/kap4.html (tabell 4.1.1).

Mvh Anne.

[Torbs]

Anne Eilertsen wrote:

> Morten Simonsen wrote:
>
> > Det som kunne vært interssant å
> > vite er eksakt HVA er det vi trenger fra musklene når vi slanker oss,
> > siden de forbrennes.
>
> Det er _energien_ vi trenger. Når vi slanker oss, får kroppen
> for lite energi, og må tappe energi fra tilgjengelige lagre.
> (Medisinere og andre eksperter: si fra om jeg sier noe feil!)
> I første omgang brukes glykogenet som er kroppens bruks-
> drivstoff, det er løst i vann og er raskt tilgjengelig. Når
> glykogenlageret er brukt opp (det skjer på kort tid hvis man
> anstrenger seg), må kroppen skaffe energi fra andre steder.
> Så vidt jeg har skjønt, er det raskere å bryte ned proteinet
> i musklene enn å bryte ned fett. Idrettsfolk vil typisk
> drikke vann med druesukker under trening for å tilføre kroppen
> ny energi. Glykogenlagrene fylles opp igjen i hvileperioder
> og perioder med lavintensitetstrening. Sannsynligvis fylles de
> da opp ved hjelp av energi fra fettlagrene?

Eg trudde dei vart fylt opp ved at ein åt karbohydratrik mat......, eg har
ikkje høyrt at glykogenlagera vert fylte oppatt ved at fett vert omdanna,
men det er no mogleg....... Elles stemmer resten med det eg har
høyrt/lest.

> > Er det proteiner, karbohydrater eller noe annet
> > rart? Dersom det er disse stoffene som blir tatt fra musklene, hva
> > skjer dersom man trener, og ikke har disse stoffene tilgjengelig i
> > kroppen. Vil musklene bli bygget opp allikevel?
>
> Du trenger proteiner for å bygge opp muskler, du kan ikke
> produsere proteiner selv.

Ja. For å setje det på spissen: Dersom ein trenar utan å få i seg protein i
det heile, vil ein berre bryte ned musklane.

> > Kan noen si meg hva et
> > gjennomsnittelig kosthold burde inneholde prosentvis av fett,
> > proteiner, karbohydrater osv?
>
> Statens ernæringsråd anbefaler at kalorimengden fra fett
> i kostholdet gjennomsnittlig bør ned til 30%, at protein bør utgjøre
> ca. 10-15% og karbohydrater 55-60%, hvorav sukker maks 10%. Se f.eks.
> http://odin.dep.no/shd/publ/96/folkehelse/kap4.html (tabell 4.1.1).

30% feitt!!! Er ikkje det nokså mykje?

> Til Torbs: Denne formelen brukes jo for å finne
> basalforbruket mitt, men jeg har sett litt nøyere på den siden som jeg
> fant formelen på, og funnet ut at jeg får mer nøyaktige tall ved å
> fylle inn høyde og alder i tillegg. Med mine data fylt inn får jeg ca
> 2200 kcal i basalforbruk. Jeg har i de siste 40 dager gått ned med ca
> 0,18 kg pr dag. Dette med å dele på 9 skjønte jeg ikke vitsen med,

Eh,..... nei, den var litt rå.......dersom du mista berre feitt og vatn og
det var ein direkte samanheng mellom næringsinntaket ditt og
vektreduksjonen din ville du ha hatt 200 kcal i manko. 200/9 ville gitt deg
22,22222 gram fett på 100 gram tapt vekt......, og dermed 77,77777 gram
vatn......,

> men
> utifra en enkel beregning får jeg da: (Jeg har spist 2000 kcal pr dag
> i 40 dager): 2000+0,18*7000 = 3260 kcal. (urent fett >= 7000 kcal pr
> kg.) Dette er vel sannsyligvis noe feil, fordi jeg regener med en
> linær nedgang i vekten, hvilket ikke er tilfelle, dersom jeg (og det
> gjør jeg jo) spiser konstant 2000 kcal pr. dag, fordi basalforbruket
> synker som kjent ca 7% for mitt vedkommende ved en slanking av 10
> kg. Dermed vil jeg få en noe høyere slankerate i starten (> 0,18) og
> en noe lavere slankerate på slutten. Sannsynligvis vil tallet ligge
> rundt 0,16-0,17 kg pr dag.

Det stemmer dårleg med mi erfaring. Eg byrjar ikkje å ta av verkeleg før
etter ei stund når eg prøvar å slanke meg jamnt og sakte. Då kan kiloa rase
av, men det kan vere fordi min diett/aktivitet er annleis enn din (og andre
grunnar). Men eg trur ikkje at du kan leggje deg så høgt som 3200 kcal og
halde vekta, dersom det er det du tenkjer.

> Det at forbruket skal gå ned i løpet av en
> slankekur er jeg litt kritsk til.

Det er i alle fall ei vedtatt sanning mellom dei eg har snakka med.

> Min teori er at kroppen slår over på
> sparebluss (dvs. jeg blir kald på hender og føtter, kan få vondt i
> hodet) dersom jeg har for lite mat i kroppen.

Sparebluss kan kanskje stemme, men kva konsekvensen vert vil eg ikkje seie
så sikkert. Folk si forbrenning verkar å variere også uavhengig av vekt,
aktivitet, høgde, matinntak osb. Tenk berre på dei som har
stoffskifteproblem, enkelte kan ete minimalt og likevel leggje på seg.

> Dette må nødvendigvis
> ikke være tilfelle i alle slankekurer. Dersom en spiser litt fordelt
> på mange måltider, så vil en etter mitt skjønn opprettholde
> forbrenningen på likt nivå, fordi forbrenningen først og fremst er som
> en funksjon av alder, tyngde og høyde. Hvis en spiser veldig lite,
> eller veldig sjelden, så kan nok forbruket gå ned, men jeg mener at
> dette forbruket spretter opp med en gang man tilfører mat. Dersom
> kroppen har gått på sparebluss gjennom en slankeperiode, så vil dette
> forbruket komme tilbake så fort en spiser normalt, fordi kroppen vil
> om den kan, holde en jevn temperatur i kroppen.

Eg trur at det er meir komplisert enn som så. I alle fall vert
"jojo-slanking" ofte forklart ved at forbrenninga vert senka under ein
slankekur, men ikkje stig til same nivå etterpå.

> Ja, det er jo selvsagt, mitt poeng var at de gikk tilbake til nøyaktig
> samme størrelse, og at de holder seg der.

Eg er sjølv eitt eksempel på at ein vert tyngre når ein går tilbake til
vanleg kosthald. Og det stemmer også med ein del avisoppslag eg har sett i
det siste (av typen "vi slankar oss feitare".)

mvh,
Torbjørn.

[Anne Eilertsen]

Torbs wrote:

> Eg trudde dei vart fylt opp ved at ein åt karbohydratrik mat......, eg har
> ikkje høyrt at glykogenlagera vert fylte oppatt ved at fett vert omdanna,
> men det er no mogleg.......

Vel, som du sikkert skjønner så er ikke jeg noen ekspert - men hvis
det skal være noen vits i å lagre energireservene som fett, så må
jo fettet kunne utnyttes på en eller annen måte ved at det brytes ned
til utnyttbare stoffer. Er det ikke stort sett glykogen som kan brukes
som energi i kroppen? (Det kan godt hende jeg tar feil her.)

> > Statens ernæringsråd anbefaler at kalorimengden fra fett
> > i kostholdet gjennomsnittlig bør ned til 30%, at protein bør utgjøre
> > ca. 10-15% og karbohydrater 55-60%, hvorav sukker maks 10%. Se f.eks.
> > http://odin.dep.no/shd/publ/96/folkehelse/kap4.html (tabell 4.1.1).
>
> 30% feitt!!! Er ikkje det nokså mykje?

Merk at det her er snakk om å _redusere_ fettinntaket - slik
det er nå, er det gjennomsnittlig mye mer enn 30% av kaloriinntaket
som kommer fra fett. 30% tilsvarer et daglig fettinntak på 100 g, hvis
totalt kaloriinntak er 3000 kcal. Det er kanskje ikke _så_ mye? (Tenk
på fettinnholdet i kornprodukter, kjøtt, fisk, ost, melk.) Og
en del fett trenger man jo for å få fettløselige vitaminer og slikt.

> Det stemmer dårleg med mi erfaring. Eg byrjar ikkje å ta av verkeleg før
> etter ei stund når eg prøvar å slanke meg jamnt og sakte.

Det er vanlig å gå ned mye de første 1-2 ukene (bl.a. pga. vanntap) og
så gå ned relativt langsomt. Men hvis man trener (dvs. trener mer enn
man pleier) i tillegg til diett, kan vekttappet bli "forsinket" -
visstnok
fordi treningen binder vann i musklene og fordi musklene (som øker i
omfang
ved trening) er ganske tunge. Man kan bli tynnere uten å gå ned i vekt i
flere uker, og så plutselig rase ned flere kilo. Dette har jeg egen
erfaring med også.

> Men eg trur ikkje at du kan leggje deg så høgt som 3200 kcal og
> halde vekta, dersom det er det du tenkjer.

Jeg tror også det er for høyt.

[Morten Simonsen]

Anne Eilertsen <anne.ei...@kunnskapsforlaget.no> wrote:
: Torbs wrote:
:
: > Eg trudde dei vart fylt opp ved at ein åt karbohydratrik mat......, eg har

: > ikkje høyrt at glykogenlagera vert fylte oppatt ved at fett vert omdanna,
: > men det er no mogleg.......

: Vel, som du sikkert skjønner så er ikke jeg noen ekspert - men hvis

: det skal være noen vits i å lagre energireservene som fett, så må
: jo fettet kunne utnyttes på en eller annen måte ved at det brytes ned
: til utnyttbare stoffer. Er det ikke stort sett glykogen som kan brukes
: som energi i kroppen? (Det kan godt hende jeg tar feil her.)

: > > Statens ernæringsråd anbefaler at kalorimengden fra fett

: > > i kostholdet gjennomsnittlig bør ned til 30%, at protein bør utgjøre
: > > ca. 10-15% og karbohydrater 55-60%, hvorav sukker maks 10%. Se f.eks.
: > > http://odin.dep.no/shd/publ/96/folkehelse/kap4.html (tabell 4.1.1).

Dersom jeg har forstått riktig, så kan kroppen hente ut proteiner fra
musklene? Kan kroppen få noe annet ut av musklene? Dersom ikke, så kan
vi ha et slikt scenario: Hvis en spiser halvparten av daglig
kcalforbruk, og spiser etter de retningslinjer gitt ovenfor, så vil en
mangle halvparten av anbefalt proteinnivå. Dette må da hentes fra
musklene. Utifra mine beregniner (fett=900 kcal/hg, proteiner=150
kcal/hg, karbohydrater=200 kcal/hg), så vil 12% av kcalinnholdet
tilsvare 19,8% av vekten. Da vil altså 8-12% av vekttapet komme fra
muskler. Hvis en spiser mindre fett, og mer proteiner under en
slankekur, så kan teoretisk muskeltapet være 0%, men som sagt vil noe
tapes fordi man ikke "trenger" det mer. (jeg blir aldri lei av å
kverrulere på dette:-), men jeg er selvsagt åpen for korreksjoner. Jeg
er som dere sikkert skjønner, ikke ekspert i det hele tatt.)

: > Det stemmer dårleg med mi erfaring. Eg byrjar ikkje å ta av verkeleg før

: > etter ei stund når eg prøvar å slanke meg jamnt og sakte.

: Det er vanlig å gå ned mye de første 1-2 ukene (bl.a. pga. vanntap)

: og så gå ned relativt langsomt. Men hvis man trener (dvs. trener mer
: enn man pleier) i tillegg til diett, kan vekttappet bli "forsinket"
: - visstnok fordi treningen binder vann i musklene og fordi musklene
: (som øker i omfang : ved trening) er ganske tunge. Man kan bli
: tynnere uten å gå ned i vekt i flere uker, og så plutselig rase ned
: flere kilo. Dette har jeg egen erfaring med også.

For meg virker det veldig rart at man går ned sakte i begynnelsen av
en slankekur, men dersom du sier det, så må en jo bare ta det til
etterrettning. Likvel mener jeg å ha teorien på min side her (og også
Anne:). Et moment til som gjør at en går fort ned i starten, er at en
putter mindre mat inn. Dermed blir det liggende mindre mat i
tarmsystemet ==> raskt vekttap. Dette vekttapet legger du så raskt på
deg igjen når slankekuren er over, og du spiser normalt igjen. Kan
ikke komme på noen grunner for hvorfor en IKKE skal gå fort ned i
starten. Til Torbs: Kan du forklare det, rent teoretisk?

: > Men eg trur ikkje at du kan leggje deg så høgt som 3200 kcal og

: > halde vekta, dersom det er det du tenkjer.

: Jeg tror også det er for høyt.

Så dere mener det:) I flg en kcal-culator som henviste til i en annen
mail her, så hadde jeg et daglig forbruk på 3800 kcal!:-) Det er
iallefall for høyt, men det er ikke så sikkert at 3200 er det. Jeg har
trossalt et basalforbruk på 2200 kcal, og 1000 kcal pr dag i forbruk
skulle vel ikke være så umulig (personlige data (ikke si dette til
noen:) 196 cm (over lengre tid), 100,3 kg (idag morges)).

Til Torbs: Jeg forstår ikke dette med jo-jo slanking. Dersom du
slanker deg over en veldig lang periode (halvt år) så slanker du deg
ikke fort. Da er det ikke så stort sprik mellom forbruk og inntak og
da burde iallefall ikke forbrenningen få noen skade. Dette at
forbruket ikke kommer tilbake til det normale etter en kur, vil jeg
gjerne ha underbygd med noe skriftelig materiale, dersom du har
det. Min slanketese nr 1 er: Jo lenger tid du bruker på å slanke deg,
jo større sjanse er for å ikke gå opp i vekt igjen etter på.

[Anne Eilertsen]

OK, siden du tydeligvis ikke er lei av dette enda,
så kan jeg vel fortsette med synsingen min. :-)

Morten Simonsen wrote:

> Dersom jeg har forstått riktig, så kan kroppen hente ut proteiner fra
> musklene?

Det jeg mente var at proteinene brytes ned til glykogen (?)
og forbrennes i kroppen som brensel. Det er ikke fordi kroppen
trenger protein at den går løs på musklene, men fordi den
trenger _energi_. Dette er et kortsiktig (akutt) behov - behovet
for proteiner er mye mer langsiktig.

> Kan kroppen få noe annet ut av musklene? Dersom ikke, så kan
> vi ha et slikt scenario: Hvis en spiser halvparten av daglig
> kcalforbruk, og spiser etter de retningslinjer gitt ovenfor, så vil en
> mangle halvparten av anbefalt proteinnivå. Dette må da hentes fra
> musklene. Utifra mine beregniner (fett=900 kcal/hg, proteiner=150
> kcal/hg, karbohydrater=200 kcal/hg), så vil 12% av kcalinnholdet
> tilsvare 19,8% av vekten. Da vil altså 8-12% av vekttapet komme fra
> muskler. Hvis en spiser mindre fett, og mer proteiner under en

> slankekur, så kan teoretisk muskeltapet være 0%, (...)

Hvis du spiser mindre enn daglig forbruk, gjelder ikke
den sammensetningen helt - du bør kutte fettandelen mer ned, og
kutte karbohydrater før proteiner. Anbefalingene gjelder når
du spiser "normalt", dvs. i balanse med det du forbrenner.

Og som sagt over: det er ikke fordi kroppen trenger proteiner
at den tærer på musklene. Poenget er hva som er tilgjengelig av
energi for kroppen. Glykogenlageret er på 100 g (det vet jeg
ikke om det er, men bare for diskusjonens skyld). Når dette er
brukt opp, må kroppen få energi fra andre steder. Fett tar lengre
tid å bryte ned enn proteiner. Hvis du tilfører næring, f.eks.
druesukker, som kroppen kan bruke nesten direkte, trenger ikke
kroppen forbrenne muskler i så stor grad. Kanskje dette er
grunnen til at man anbefales å spise ofte og lite når man slanker seg?

Men har ikke proteiner og karbohydrater mer kalorier enn du
angir her? Jeg tror karbohydrater har ca. 400 kcal/hg.
Jeg fant forresten en webside
(http://www.healthychoice.com/FAQ/html/NFAQProtein.cfx)
som sier at man trenger ca. 0.8 g protein pr. dag pr.
kg kroppsvekt. Det kan du jo ta med når du skal sette sammen
dietten din.

> men som sagt vil noe
> tapes fordi man ikke "trenger" det mer. (jeg blir aldri lei av å
> kverrulere på dette:-), men jeg er selvsagt åpen for korreksjoner. Jeg
> er som dere sikkert skjønner, ikke ekspert i det hele tatt.)

Noe muskeltap vil sikkert skyldes at man blir lettere - den daglige
aktiviteten vil ha lavere intensitet, kan man si. Det har du
helt sikkert rett i. Det jeg prøver å formidle, er at muskeltapet
som skyldes forbrenning av muskler er større.

En ting når det gjelder "jojo-slanking": Si at du går ned fra
120 kg til 90 kg, utelukkende ved å spise mindre. Anta at
muskeltapet pga. forbrenning av muskler er 20% (igjen, bare
for diskusjonens skyld, jeg aner ikke). Etter slankingen går
du tilbake til vanlig diett, og legger da langsomt på deg til du
når balansen mellom forbrenning og inntak, slik du har skissert
det tidligere. MEN det du da legger på deg, vil stort sett bare
væe fett (bortsett fra de musklene du får fordi kroppen blir
tyngre). Du vil da ende opp på 120 kg igjen, men denne gangen vil
du ha 6 kg mer fett og 6 kg mindre muskler enn forrige gang du
veide 120 kg. Dette er en av grunnene til at "jojo-slanking" er
mer usunt enn å holde seg på stabil (over-)vekt...

> Så dere mener det:) I flg en kcal-culator som henviste til i en annen
> mail her, så hadde jeg et daglig forbruk på 3800 kcal!:-) Det er
> iallefall for høyt, men det er ikke så sikkert at 3200 er det. Jeg har
> trossalt et basalforbruk på 2200 kcal, og 1000 kcal pr dag i forbruk
> skulle vel ikke være så umulig (personlige data (ikke si dette til
> noen:) 196 cm (over lengre tid), 100,3 kg (idag morges)).

Når du er så høy og veier så vidt mye (du høres ikke veldig
overvektig ut i forhold til høyden, men du veier jo en del mer
enn en gjennomsnittlig person på 180 cm) så er kanskje ikke
tallene dine så gærne. Som sagt: mye varierer med kjønn, alder,
høyde, vekt etc. Jeg fikk en gang regnet ut at basisforbruket
mitt er i underkant av 2100 kcal (uten trening); dette er relativt
høyt for kvinner men jeg er relativt høy og kraftig jeg også. :-)

> Min slanketese nr 1 er: Jo lenger tid du bruker på å slanke deg,
> jo større sjanse er for å ikke gå opp i vekt igjen etter på.

Det er helt sikkert sant, og av flere grunner. I tillegg til
dette med forbrenning er en av de viktigste grunnene at jo lengre
tid du bruker på slankingen, i jo større grad har du (sannsynligvis)
lagt om spisevanene dine slik at du ikke raser tilbake til "gamle
synder" med en gang du er "ferdigslanket".

Du virker veldig opptatt av dette med forbrenning og "teori", og
det er nok en fordel å være bevisst hvordan disse tingene
fungerer hvis man skal justere eller opprettholde (eller
kanskje heller nedrettholde!) vekten sin. Men generelt er
ikke grunnen til at folk er overvektige at de ikke forstår
dette - det er masse psykologi og vanetenkning og sosiale
omgangsformer som fører til at folk spiser for mye, og ingen
av disse tingene endrer seg selv om man har gått ned i vekt.
Det kan godt være at du ikke har problemer med noen av disse
tingene, men trøstespising, sosial spising, spising når man
kjeder seg, vanemessig snacks-spising foran TV-en og så videre
er uvaner som de fleste faller tilbake på etter en slankeperiode.
Det går greit å være standhaftig og sta for et par måneder
mens man ser at man går ned i vekt, men å legge om livsstil
og kosthold på permanent basis er adskillig tøffere. (Spør meg -
jeg vet!)

Vennlig hilsen Anne.

[Morten Simonsen]

Anne Eilertsen <anne.ei...@kunnskapsforlaget.no> wrote:
: OK, siden du tydeligvis ikke er lei av dette enda,

: så kan jeg vel fortsette med synsingen min. :-)

: Morten Simonsen wrote:

: > Dersom jeg har forstått riktig, så kan kroppen hente ut proteiner fra
: > musklene?

: Det jeg mente var at proteinene brytes ned til glykogen (?)
: og forbrennes i kroppen som brensel. Det er ikke fordi kroppen
: trenger protein at den går løs på musklene, men fordi den
: trenger _energi_. Dette er et kortsiktig (akutt) behov - behovet
: for proteiner er mye mer langsiktig.

Ok, da bortfaller jo det scenario jeg hadde i forrige mail, men da jeg
lurer jeg på: Hvis det er generelt enklere å forbrenne av musklene enn
av fettet, hvorfor forbrennes da fettet? Et annet sted har du vel sagt
(eller noen har sagt) at ved aktivitet ved lav intensitet, så
forbrennes fett. Min slankekur går stort sett ut på å spise minde, i
tillegg til at jeg går litt hver dag. Jeg har da etter min oppfatning
lav intensitet, og burde vel da hovedsaklig forbrenne fett? eller?

: Men har ikke proteiner og karbohydrater mer kalorier enn du

: angir her? Jeg tror karbohydrater har ca. 400 kcal/hg.

Jeg vet at rent sukker er på ca 400 kcal/hg, men jeg tenkte kanskje at
dette ikke gjaldt for fruktsukker og andre typer karbohydrater enn
sukker. Men sannsynligvis tar jeg nok feil...

: En ting når det gjelder "jojo-slanking": Si at du går ned fra

: 120 kg til 90 kg, utelukkende ved å spise mindre. Anta at
: muskeltapet pga. forbrenning av muskler er 20% (igjen, bare
: for diskusjonens skyld, jeg aner ikke). Etter slankingen går
: du tilbake til vanlig diett, og legger da langsomt på deg til du
: når balansen mellom forbrenning og inntak, slik du har skissert
: det tidligere. MEN det du da legger på deg, vil stort sett bare
: væe fett (bortsett fra de musklene du får fordi kroppen blir
: tyngre). Du vil da ende opp på 120 kg igjen, men denne gangen vil
: du ha 6 kg mer fett og 6 kg mindre muskler enn forrige gang du
: veide 120 kg. Dette er en av grunnene til at "jojo-slanking" er
: mer usunt enn å holde seg på stabil (over-)vekt...

Med mindre enn da legger på seg 6 kg muskler over den tiden selvsagt,
men jeg er likevel enig konklusjonen din. Den var fin. Jeg tror
faktisk at noen tror at dersom de holder jevn vekt på 120 kg, så kan
de spise det samme og holde jevn vekt på 90 kg. Det er kanskje en
medvirkende årsak til at noen går opp?

: > Så dere mener det:) I flg en kcal-culator som henviste til i en annen

: > mail her, så hadde jeg et daglig forbruk på 3800 kcal!:-) Det er
: > iallefall for høyt, men det er ikke så sikkert at 3200 er det. Jeg har
: > trossalt et basalforbruk på 2200 kcal, og 1000 kcal pr dag i forbruk
: > skulle vel ikke være så umulig (personlige data (ikke si dette til
: > noen:) 196 cm (over lengre tid), 100,3 kg (idag morges)).

: Når du er så høy og veier så vidt mye (du høres ikke veldig
: overvektig ut i forhold til høyden, men du veier jo en del mer
: enn en gjennomsnittlig person på 180 cm) så er kanskje ikke
: tallene dine så gærne.

Iflg. noe som heter for BMI, så var jeg overvektig, og må under 95
iallefall. Så vi får se...

: > Min slanketese nr 1 er: Jo lenger tid du bruker på å slanke deg,

: > jo større sjanse er for å ikke gå opp i vekt igjen etter på.

: Det er helt sikkert sant, og av flere grunner. I tillegg til
: dette med forbrenning er en av de viktigste grunnene at jo lengre
: tid du bruker på slankingen, i jo større grad har du (sannsynligvis)
: lagt om spisevanene dine slik at du ikke raser tilbake til "gamle
: synder" med en gang du er "ferdigslanket".

Helt korrekt.

: Du virker veldig opptatt av dette med forbrenning og "teori", og

: det er nok en fordel å være bevisst hvordan disse tingene
: fungerer hvis man skal justere eller opprettholde (eller
: kanskje heller nedrettholde!) vekten sin. Men generelt er
: ikke grunnen til at folk er overvektige at de ikke forstår
: dette - det er masse psykologi og vanetenkning og sosiale
: omgangsformer som fører til at folk spiser for mye, og ingen
: av disse tingene endrer seg selv om man har gått ned i vekt.
: Det kan godt være at du ikke har problemer med noen av disse
: tingene, men trøstespising, sosial spising, spising når man
: kjeder seg, vanemessig snacks-spising foran TV-en og så videre
: er uvaner som de fleste faller tilbake på etter en slankeperiode.
: Det går greit å være standhaftig og sta for et par måneder
: mens man ser at man går ned i vekt, men å legge om livsstil
: og kosthold på permanent basis er adskillig tøffere. (Spør meg -
: jeg vet!)

Jeg tror altså, litt motsatt av deg, at kunnskap er veldig viktig for
å kunne holde en stabil vekt, særlig dersom du har vært
overvektig. Selvsagt spiller psykologi inn, men dersom en vet til
enhver tid hvor mye kcal. en har spist, en vet sitt daglige forbruk,
en vet om vekten er på vei opp eller ned og en vet hvilken faktorer
som spiller inn under en slankeperiode, så tror jeg at dette bidrar
til å øke sjansen for å lykkes med å holde lav nok, stabil vekt. I så
måte mener jeg at Grete Roede-kurset (jeg har bare sett i det heftet)
ikke diskuterer særlig det vi har snakket om her, bare ramser opp
vedtatte sannheter som: spise mye grønt, korn osv.. mosjonere
bla..bla.. Jeg vet jo ikke om jeg kan holde min nye vekt etter jeg er
ferdig, men jeg tror da det. Et sluttpoeng i denne sammenhengen er at
dersom en unner seg noe godt når man har lyst på det uten å få dårlig
samvittighet, men i tråd med det antall kcal er har til rådighet, så
har man større sjanse for å lykkes. Hvis en f.eks. slanker seg en halv
kg. i uken, så skulle det være plenty med plass for litt godt i ny og
ne.

[Anne Eilertsen]

Morten Simonsen wrote:

> Ok, da bortfaller jo det scenario jeg hadde i forrige mail, men da jeg
> lurer jeg på: Hvis det er generelt enklere å forbrenne av musklene enn
> av fettet, hvorfor forbrennes da fettet?

Ehm. Tja, si det. :-) Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke har
særlig detaljert kunnskap om fysiologi. Jeg vet ikke.

> Et annet sted har du vel sagt
> (eller noen har sagt) at ved aktivitet ved lav intensitet, så
> forbrennes fett. Min slankekur går stort sett ut på å spise minde, i
> tillegg til at jeg går litt hver dag. Jeg har da etter min oppfatning
> lav intensitet, og burde vel da hovedsaklig forbrenne fett? eller?

Jo, gange er visst veldig fint for å forbrenne fett. For å unngå
"muskelsvinn" må man drive noe hardere trening, men jeg har ingen
konkrete tall å komme med, så det er jo mulig du har rett i at
dette svinnet blir ganske lite.

> Jeg vet at rent sukker er på ca 400 kcal/hg, men jeg tenkte kanskje at
> dette ikke gjaldt for fruktsukker og andre typer karbohydrater enn
> sukker. Men sannsynligvis tar jeg nok feil...

Fruktsukker har i hvert fall like mange kalorier som vanlig sukker
(forskjellen er bare at det er enklere sukkerarter som raskere tas opp
i kroppen). Jeg tror karbohydrater generelt har like mange kalorier.
Se på næringsinnholdet på en pakke potetmel, for eksempel - det
er vel ganske ren stivelse.

> Jeg tror
> faktisk at noen tror at dersom de holder jevn vekt på 120 kg, så kan
> de spise det samme og holde jevn vekt på 90 kg. Det er kanskje en
> medvirkende årsak til at noen går opp?

Ja, sikkert. Det var det jeg mente i eksempelet også.

> Iflg. noe som heter for BMI, så var jeg overvektig, og må under 95
> iallefall. Så vi får se...

Mulig det, men BMI gir vel bare et slags gjennomsnittlig estimat,
og uansett så er 5% overvekt ikke akkurat fryktelig mye. (Hva er det
BMI bør være, forresten? Ernæringsrådet, eller kanskje det var SSB,
definerte visst "overvekt" (da i medisinsk forstand)som BMI>30. Og
det er jo du godt under.)

> Jeg tror altså, litt motsatt av deg, at kunnskap er veldig viktig for
> å kunne holde en stabil vekt, særlig dersom du har vært
> overvektig.

Jeg mener ikke at kunnskap ikke er viktig, for all del, bare
påpeker at de mekanismene du snakker om ikke er de eneste - og
kanskje ikke engang de viktigste - grunnene til at folk har
problemer med å gå ned i vekt og holde seg der. Kunnskaper er
svært nyttige for å greie dette. Men kunnskaper er lette å tilegne
seg i forhold til hvor vanskelig det er å legge om livsstilen sin,
og derfor ville jeg trekke inn disse poengene også. Mest som et
godt råd og supplement.

> Selvsagt spiller psykologi inn, men dersom en vet til
> enhver tid hvor mye kcal. en har spist, en vet sitt daglige forbruk,
> en vet om vekten er på vei opp eller ned og en vet hvilken faktorer
> som spiller inn under en slankeperiode, så tror jeg at dette bidrar
> til å øke sjansen for å lykkes med å holde lav nok, stabil vekt. I så
> måte mener jeg at Grete Roede-kurset (jeg har bare sett i det heftet)
> ikke diskuterer særlig det vi har snakket om her, bare ramser opp
> vedtatte sannheter som: spise mye grønt, korn osv.. mosjonere
> bla..bla..

Det henger nok sammen med at den jevne kursdeltager ikke er
interessert i disse tingene, og at det lett blir for "teknisk".
Min erfaring er at kurslederne, der de ikke kan svarene på stående
fot, er veldig hjelpsomme når det gjelder å innhente den kunn-
skapen man etterlyser. Dessuten blir det sagt mye på kursene som
ikke står i bøkene, om kosthold, vitaminer, hvordan ulike
typer trening virker, grunner til at vekten står stille under
en slankeperiode osv. Og så får man diskutere masse om ulike grunner
til at man legger på seg, og om bevisstgjøring av vaner/uvaner
og valg man tar, og det er _veldig_ nyttige ting, ikke bare når
det gjelder slanking.

> Jeg vet jo ikke om jeg kan holde min nye vekt etter jeg er
> ferdig, men jeg tror da det. Et sluttpoeng i denne sammenhengen er at
> dersom en unner seg noe godt når man har lyst på det uten å få dårlig
> samvittighet, men i tråd med det antall kcal er har til rådighet, så
> har man større sjanse for å lykkes. Hvis en f.eks. slanker seg en halv
> kg. i uken, så skulle det være plenty med plass for litt godt i ny og
> ne.

Absolutt! Jeg ønsker deg lykke til, med den innstillingen burde du
greie det fint. Dårlig samvittighet er veldig lite konstruktivt,
og fører ofte til at en liten "utskeielse" blir til en kjempesprekk
fordi "nå har man jo allerede ødelagt hele dietten". Det overordnede
poenget med slanking er å ha det bra og trives med seg selv - både
mens man slanker seg og etterpå.

Vennlig hilsen Anne.
(som skulle ønske hun selv greide leve opp til alle de
gode rådene sine!)

[Morten Simonsen]

Anne Eilertsen <anne.ei...@kunnskapsforlaget.no> wrote:
: Morten Simonsen wrote:
:

: > Ok, da bortfaller jo det scenario jeg hadde i forrige mail, men da jeg

: > lurer jeg på: Hvis det er generelt enklere å forbrenne av musklene enn
: > av fettet, hvorfor forbrennes da fettet?

: Ehm. Tja, si det. :-) Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke har

: særlig detaljert kunnskap om fysiologi. Jeg vet ikke.

Jeg vil vite alt!:) Men, jeg må vel begynne å lese i bøker for å få
vite slikt, det ser ikke ut til at det er noen andre her på
newsgruppen som vil bidra med litt kunnskap (bortsett fra deg og Torbs
(som jeg kaller ham for korthets skyld.)

: > Iflg. noe som heter for BMI, så var jeg overvektig, og må under 95

: > iallefall. Så vi får se...

: Mulig det, men BMI gir vel bare et slags gjennomsnittlig estimat,

: og uansett så er 5% overvekt ikke akkurat fryktelig mye. (Hva er det
: BMI bør være, forresten? Ernæringsrådet, eller kanskje det var SSB,
: definerte visst "overvekt" (da i medisinsk forstand)som BMI>30. Og
: det er jo du godt under.)

Jeg er ikke så fryktelig opptatt av slanking fordi jeg er så fryktelig
tykk, men jeg er nokså vitebegjærlig, liker å diskutere, og synes det
er veldlig festlig med teser og teorier som forklarer det
meste... (min BMI er nå 26.1, (men var >28) men dette tallet er jo
litt unøyaktig, i og med at det ikke tar hensyn til kroppsbygnig osv)

[Torbs]

Anne Eilertsen wrote:

> Torbs wrote:
>
> > Eg trudde dei vart fylt opp ved at ein åt karbohydratrik mat......, eg har
> > ikkje høyrt at glykogenlagera vert fylte oppatt ved at fett vert omdanna,
> > men det er no mogleg.......
>

> Vel, som du sikkert skjønner så er ikke jeg noen ekspert - men hvis
> det skal være noen vits i å lagre energireservene som fett, så må
> jo fettet kunne utnyttes på en eller annen måte ved at det brytes ned
> til utnyttbare stoffer. Er det ikke stort sett glykogen som kan brukes
> som energi i kroppen? (Det kan godt hende jeg tar feil her.)

Eg veit heller ikkje. Men eg trur at feitt, protein og karbohydratar vert brotne
ned til ..... det er sikkert glykogen.... før dei vert nytta i forbrenninga, og
slik sett kan ein vel fylle opp lagera på den måten. Men eg innbilte meg at det
skjedde meir "direkte" når ein brukar fett/protein, at ein ikkje går vegen om å
fylle opp eit lager. I så fall må ein vel både fylle opp lager og forbrenne
direkte dersom glykogenlageret er tomt..... ????

> > 30% feitt!!! Er ikkje det nokså mykje?
>

> Merk at det her er snakk om å _redusere_ fettinntaket - slik
> det er nå, er det gjennomsnittlig mye mer enn 30% av kaloriinntaket
> som kommer fra fett. 30% tilsvarer et daglig fettinntak på 100 g, hvis

> totalt kaloriinntak er 3000 kcal. Det er kanskje ikke _så_ mye? (Tenk
> på fettinnholdet i kornprodukter, kjøtt, fisk, ost, melk.)

Eh, eg las visst ikkje skikkeleg det du skreiv. 30% av næringsenergien er nok
ikkje SÅ mykje.

> Det er vanlig å gå ned mye de første 1-2 ukene (bl.a. pga. vanntap) og
> så gå ned relativt langsomt.

Dette stemmer ikkje med mine "slankekurar". Eg slit noko frykteleg med å kome i
gong med vekt reduksjonen, men når eg fyrst er komen i gong kan det gå av seg
sjølv. Sist eg dreiv med slikt, gjekk eg ned 10 kg på ca 2 månader. Eg gjekk
faktisk ned 2-3 kilo etter at eg hadde slutta med dietten. Kanskje låg eg under
forbruket sjølv om eg auka dosane litt (ein venjer seg til å ete lite, nemleg).

> Men hvis man trener (dvs. trener mer enn
> man pleier) i tillegg til diett, kan vekttappet bli "forsinket" -
> visstnok
> fordi treningen binder vann i musklene og fordi musklene (som øker i
> omfang

> ved trening) er ganske tunge. Man kan bli tynnere uten å gå ned i vekt i

> flere uker, og så plutselig rase ned flere kilo. Dette har jeg egen
> erfaring med også.

Kanskje er dette litt av forklaringa frå "førre slankekur". Eg trente nemleg
ein god del, styrketrening, gang/jogg og sykling i starten. Etter kvart gjekk eg
berre av og til, og spelte fotball ein dag i veka. Det var då det byrja å ta av.

Morten:

> For meg virker det veldig rart at man går ned sakte i begynnelsen av
> en slankekur, men dersom du sier det, så må en jo bare ta det til
> etterrettning. Likvel mener jeg å ha teorien på min side her (og også
> Anne:). Et moment til som gjør at en går fort ned i starten, er at en
> putter mindre mat inn. Dermed blir det liggende mindre mat i
> tarmsystemet ==> raskt vekttap. Dette vekttapet legger du så raskt på
> deg igjen når slankekuren er over, og du spiser normalt igjen. Kan
> ikke komme på noen grunner for hvorfor en IKKE skal gå fort ned i
> starten. Til Torbs: Kan du forklare det, rent teoretisk?

Nei,..... ikkje skikkeleg, men det trur eg er vanskeleg utan å ha ein god del
meir kunnskap enn eg har. Det er mange faktorar å forhalde seg til, og ein burde
eigentleg gjort ymse målingar for å vite korleis kroppen faktisk fungerte på
gjeldande tidspunkt. Ikkje talde eg kaloriane nøyaktig heller. Det er berre min
eigen "empiriske kunnskap" eg støttar meg til på dette punktet.

> Så dere mener det:) I flg en kcal-culator som henviste til i en annen
> mail her, så hadde jeg et daglig forbruk på 3800 kcal!:-) Det er
> iallefall for høyt, men det er ikke så sikkert at 3200 er det. Jeg har
> trossalt et basalforbruk på 2200 kcal, og 1000 kcal pr dag i forbruk
> skulle vel ikke være så umulig (personlige data (ikke si dette til
> noen:) 196 cm (over lengre tid), 100,3 kg (idag morges)).

Nja, då er det nok kanskje rett likevel....... Eg er 92kg og 180cm,........ var
98 rett etter jul, det går framover (nedover?).

> Til Torbs: Jeg forstår ikke dette med jo-jo slanking. Dersom du
> slanker deg over en veldig lang periode (halvt år) så slanker du deg
> ikke fort. Da er det ikke så stort sprik mellom forbruk og inntak og
> da burde iallefall ikke forbrenningen få noen skade.

Ja, det har du nok også rett i. Det er vel det same som eg prøvar på.....
"Jo-jo slankingsmodellen" tek utgangspunkt i rask nedgang i vekt.

> Dette at
> forbruket ikke kommer tilbake til det normale etter en kur, vil jeg
> gjerne ha underbygd med noe skriftelig materiale, dersom du har
> det.

Det har eg ikkje så vidt eg veit. Eg kan sjå etter. Men det er nok ikkje noko
problem ved ein slik roleg slankekur som du snakkar om.

> Min slankekur går stort sett ut på å spise minde, i
> tillegg til at jeg går litt hver dag. Jeg har da etter min oppfatning
> lav intensitet, og burde vel da hovedsaklig forbrenne fett? eller?

Jau, du forbrenner nok meir feitt då, forholdsmessig i høve til
protein/karbohydratar.

> Jeg vet at rent sukker er på ca 400 kcal/hg, men jeg tenkte kanskje at
> dette ikke gjaldt for fruktsukker og andre typer karbohydrater enn
> sukker. Men sannsynligvis tar jeg nok feil.

Ja. Både karbohydratar og protein har omlag 4 kcal/g, medan feitt har omlag 9
kcal/g.

> Iflg. noe som heter for BMI, så var jeg overvektig, og må under 95
> iallefall. Så vi får se...

Min BMI var 28,7 sist eg rekna den ut, og grensa for å vere overvektig er 27,8,
trur eg. Det var rart om du var langt over med dine mål. Den formelen eg brukte
hadde livvidde som ein parameter. Mi livvidde er over 100cm, og det synst eg å
hugse ikkje tala til min fordel.

> Jeg tror altså, litt motsatt av deg, at kunnskap er veldig viktig for
> å kunne holde en stabil vekt, særlig dersom du har vært

> overvektig. Selvsagt spiller psykologi inn, men dersom en vet til

> enhver tid hvor mye kcal. en har spist, en vet sitt daglige forbruk,
> en vet om vekten er på vei opp eller ned og en vet hvilken faktorer
> som spiller inn under en slankeperiode, så tror jeg at dette bidrar
> til å øke sjansen for å lykkes med å holde lav nok, stabil vekt.

Nja, dersom du klarer å få så god greie på det, så burde du kunne få mange
kundar som kosthaldsrådgjevar eller liknande..... Eg er i grunnen litt einig med
deg, det er greitt å ha kunnskap. Men eg lever litt meir etter regelen om at eg
skal ete mindre, men likevel ha det bra. Eg tykkjer det høyrest "stressande" ut
å vere så nøyaktig som du vil vere. Eg lagar mat som eg veit er sunn/"nokolunde
mager", et så eg ikkje svelt (her er ofte og lite eit stikkord!) og skeiar ut
med måte både no og då. Vekta går ned! Og så har eg ein plan om å leggje om
livsstilen min til omlag det etemønsteret eg har no. For det er ikkje plagsomt i
det heile.

God middag, som vi seier her i Bergen.
Torbjørn.

[Torbs]

Morten Simonsen wrote:

> Jeg vil vite alt!:) Men, jeg må vel begynne å lese i bøker for å få
> vite slikt, det ser ikke ut til at det er noen andre her på
> newsgruppen som vil bidra med litt kunnskap (bortsett fra deg og Torbs
> (som jeg kaller ham for korthets skyld.)

Kanskje alle andre her er reine livsnytarar, som ikkje bryr seg om
diett/slanking. Eller så har dei mislukkast så mange gongar at dei ikkje tør
uttale seg. (Burde kanskje skrive noko endå meir provoserande slik at nokon
vart irritert og kom med i diskusjonen...)
Men det var ei Turid innom, og og ho såg ut til å vite noko..... Kanskje var
diskusjonen vår på eit for lågt nivå?

Eg kjem nok til å grave litt i bøker om dette når eg får tid.......

mvh Torbs.

[Morten Simonsen]

: > Til Torbs: Jeg forstår ikke dette med jo-jo slanking. Dersom du

: > slanker deg over en veldig lang periode (halvt år) så slanker du deg
: > ikke fort. Da er det ikke så stort sprik mellom forbruk og inntak og
: > da burde iallefall ikke forbrenningen få noen skade.

: Ja, det har du nok også rett i. Det er vel det same som eg prøvar på.....
: "Jo-jo slankingsmodellen" tek utgangspunkt i rask nedgang i vekt.

Akkurat, det er det jeg mener. "Min" slankemetode mener jeg har gode
sjanser for å lykkes. Slank deg sakte, så slipper en problemer. Men
for å slanke seg sakte så må en vite ganske nøyaktig hvor mye man kan
spise, og hvor mye man faktisk spiser. Det er her kunnskapen kommer
inn.

: > Jeg tror altså, litt motsatt av deg, at kunnskap er veldig viktig for

: > å kunne holde en stabil vekt, særlig dersom du har vært
: > overvektig. Selvsagt spiller psykologi inn, men dersom en vet til
: > enhver tid hvor mye kcal. en har spist, en vet sitt daglige forbruk,
: > en vet om vekten er på vei opp eller ned og en vet hvilken faktorer
: > som spiller inn under en slankeperiode, så tror jeg at dette bidrar
: > til å øke sjansen for å lykkes med å holde lav nok, stabil vekt.

: Nja, dersom du klarer å få så god greie på det, så burde du kunne få mange
: kundar som kosthaldsrådgjevar eller liknande..... Eg er i grunnen litt einig med
: deg, det er greitt å ha kunnskap. Men eg lever litt meir etter regelen om at eg
: skal ete mindre, men likevel ha det bra. Eg tykkjer det høyrest "stressande" ut
: å vere så nøyaktig som du vil vere. Eg lagar mat som eg veit er sunn/"nokolunde
: mager", et så eg ikkje svelt (her er ofte og lite eit stikkord!) og skeiar ut
: med måte både no og då. Vekta går ned! Og så har eg ein plan om å leggje om
: livsstilen min til omlag det etemønsteret eg har no. For det er ikkje plagsomt i
: det heile.

Dette å telle kcalorier er ikke et stort problem synes jeg. Jeg sitter
ikke å veier maten min, men allikevel har jeg et godt anslag på hvor
mye jeg har spist. Dette forebygger også dårlig samvittighet,
forøvrig. Når du har funnet ut hvor mye det koster deg å spise en
brødskive, så har du funnet det ut en gang for alle. Og når du vet
hvor mye kcal det er i de forskjellige matvarere, så er det enkelt
regnestykke stort sett. Å telle kcal. er absolutt å anbefale spør du
meg.

Med vennlig hilsen (fra Trondheim)

Morten Simonsen