Potetsorter
Arild Svensgam
kjenner til.
Det skal visst finnes omkring 300 sorter. I butikken finner man 2 eller 3.
Hadde vært moro å smake på diverse andre enn kerrs pink, beate og laila.
På forhånd takk!
Morten Melhuus
Her er info om de fleste norske potetene;
http://www.frukt.no/anbefal/potet.cfm?Id=5
(tidligere postet av en annen her)
Mulig det finnes flere typer i Norge, men de er ikke å få tak i gjennom
vanlige kanaler
Av dem kan du få disse i Oslo idag (desember):
Mandel
Ringeriks
Pimpernell
Beate
Laila
Kers pink
De fleste andre er "tidligpoter". Ofte vassne og ikke noe særlig
I tillegg har vi import (de franske fåes nå):
Franske:
Ratte- små mandlepotetliknende, kokefaste
Roseval - Røde, vasket, mellomstore, kokefaste
Charlotte - gule, mellomstore, vasket, kokefaste
Egyptiske- gule kokefaste (må ikke forveksles med charlotte som er mye bedre
og dyrere. Fåes av og til på Rimi ol)
Kypros- Gule, dekket med rødlig jord
USA Idaho bakepoteter - de beste
Britiske bakepoteter.
Spanske "patatas" - husker ikke hvordan de var... . Om våren pakker Bama
små spanske nypoteter og skriver "nypoteter" på de. Mange tror da de er
norske - men nei..
Dette var kanskje ikke helt det du spurte om, men det er det som er
tilgjengelig på markedet
Har forøvrig ett knalltips till alle som er glad i poteter og vil forsøke
noe annet: JORDSKOKKER! Er faktisk ikke sikker på om det er en potet eller
ikke. Var vanlig i gamledager til suppe
Lag pure' av dem. Bland gjerne inn 50/50 søtpotet og jordskokk. Monter med
litt smør. En sikker vinner på nyttårsaften - alle jeg har servert det til
har vært over seg av glede.
Ett annet tips er Casava og Yam - brukes mye i søramerika og østen
Morten
Alf Christophersen
wrote:
>Har forøvrig ett knalltips till alle som er glad i poteter og vil forsøke
>noe annet: JORDSKOKKER! Er faktisk ikke sikker på om det er en potet eller
>ikke. Var vanlig i gamledager til suppe
Nei, det er ikke noen potet. Derimot er det en svært nær slektning til
solsikke, men altså vinterherdig (som bare tusan). Den bør kjøpes i
butikk og ikke dyrkes selv da den blir gjerne et like innpåslitent
ugras som kveke, men langt mer dominerende. Planten blir ca. 1 1/2 m
høy eller mer. Om den blomstrer så likner dette på solsikke, men
mindre. Sorten jeg har overalt i min hage blomstrer ikke (heldigvis,
det ville blitt total katastrofe) Hver minste rotbit som brekker av
under høstingen vil gi opphav til en ny plante, og rotbiter brekker av
som bare det.
Fordelen er at du kan spise jordskokker hver dag til du blir helt lei
det hele :-)
(Vær glad poteter ikke overlever en vinter i norsk jord, det er for
kaldt de aller fleste steder, den ville ant. spre seg like ille vil
jeg tro)
Arild Svensgam
finnes lokale potetsorter som trivws best andre steder i landet. Norge er
langt og folk er forskjellige. Det er også potetene. Kan det ikke fortelles
mer om sorter? Vær så snill!
Hvilke typer brukes i nord-norge, i sør-norge, på vet-landet etesera,
etesera...
Arild Svensgam <sven...@online.no> skrev i
meldingsnyheter:73FX7.13640$KQ3.1...@news1.oke.nextra.no...
Alf Christophersen
De aller fleste av disse er potetsorter som har enten gått ut av
kommersiell produksjon eller som er testpoteter som de enkelte har
tatt vare på i privat eie etter at forsøket har gått ut. Hadde selv en
slik potetsort som liknet pimpernell, men svært mye bedre på smak.
Antakelig derfor den ikke ble satt i kommersiell produksjon pga . få
som liker utpreget smak på matvarer. Ideelle matvarer smaker lint,
tilnærmet luft da unger ikke liker at det er smak i maten (tror
testerne)
(Derfor får vi dagsfersk Norvegia, umoden Normanna, umoden Norzola
etc. fordi hvis det modnes blir det smak i maten og da tror folk det
er noe farlig og ungene nekter å spise maten)
Geir Harris Hedemark
> (Derfor får vi dagsfersk Norvegia, umoden Normanna, umoden Norzola
> etc. fordi hvis det modnes blir det smak i maten og da tror folk det
> er noe farlig og ungene nekter å spise maten)
Tja, men på den annen side slipper man å sitte på ramma etterpå.
Jeg shoppet parmesan og pecorino i romjula, og forsøkte meg på
risottoen til Jamie Oliver. Disse ostene var _vellagrede_, med masse
smak. En time etter at maten var fortært begynte folk å løpe på
do. Pinlig, og det la definitivt en demper på kvelden.
Har ikke fått snakket med Ultra om det der enda, men det må ha vært
osten. Jeg har spist av alle de andre ingrediensene senere uten å bli
syk.
Så til spørsmålet: Er det noen måte å klare å plukke opp at man har
fått en dårlig ost _før_ hele laget sitter på do?
Geir
Jon Haugsand
> Så til spørsmålet: Er det noen måte å klare å plukke opp at man har
> fått en dårlig ost _før_ hele laget sitter på do?
Munnskjenk. Hos oss tester jeg maten først.
--
Jon Haugsand
Dept. of Informatics, Univ. of Oslo, Norway, mailto:jon...@ifi.uio.no
http://www.ifi.uio.no/~jonhaug/, Phone: +47 22 95 21 52
Rolf Lien
dessverre i ferd med å forsvinne. Den har nemlig dype øyne (grohull) og er
derfor ikke egnet for maskinell skrelling.
--
Rolf
Alf Christophersen
wrote:
>Jeg shoppet parmesan og pecorino i romjula, og forsøkte meg på
>risottoen til Jamie Oliver. Disse ostene var _vellagrede_, med masse
>smak. En time etter at maten var fortært begynte folk å løpe på
>do. Pinlig, og det la definitivt en demper på kvelden.
Smaker maten ammoniakk bør man være betenkt. Men en time etter
fortæring høres ut til at folkene har vært et annet sted først og
blitt matforgiftet der. Må ha vært eksepsjonelt forråtnet om det
virker så kjapt. Vanlig er 6-24 timer. Du bør sjekke om de som ble
syke har venner som ikke har vært hos deg men som de har delt måltid
med tidligere på dagen evt. kvelden før og har blitt syke de også. I
såfall behøver ikke du å ta på deg noe ansvar i det hele tatt.
Geir Harris Hedemark
> Smaker maten ammoniakk bør man være betenkt. Men en time etter
> fortæring høres ut til at folkene har vært et annet sted først og
> blitt matforgiftet der. Må ha vært eksepsjonelt forråtnet om det
> virker så kjapt. Vanlig er 6-24 timer. Du bør sjekke om de som ble
Hmm. Settet av folk som satt på ramma matcher en-til-en og på med
menneskene som var på besøk.
Aldri opplevd noe lignende, og håper aldri jeg opplever det igjen.
Geir
Tarjei T. Jensen
Alf Christophersen wrote
>Smaker maten ammoniakk bør man være betenkt. Men en time etter
>fortæring høres ut til at folkene har vært et annet sted først og
>blitt matforgiftet der. Må ha vært eksepsjonelt forråtnet om det
>virker så kjapt. Vanlig er 6-24 timer. Du bør sjekke om de som ble
>syke har venner som ikke har vært hos deg men som de har delt måltid
>med tidligere på dagen evt. kvelden før og har blitt syke de også. I
>såfall behøver ikke du å ta på deg noe ansvar i det hele tatt.
>
En time kan stemme godt med hva jeg opplever hvis jeg spiser for mye druer
evt annen sær mat. Da kan det rase gjennom mage/tarmsystem på kort tid før
det bobler og bråker på vei ut i do.
helsingar,
Gustav Foseid
I tillegg til de du finner i butikken så dyrkes det en del sorter i
Norge som utelukkende brukes til industriproduksjon.
Saturna er en sort med hvitt skall og høyt tørrstoffinnhold. Er den
største sorten til produksjon av potetgull hos Maarud. Den koker lett
i stykker og er derfor ikke spesielt egnet som matpotet.
Oleva er en sort med rødt skall som brukes hovedsakelig til produksjon
av pommes frites. Jeg har spist en del av denne og synes den er
aromatisk og god, uten "jordsmaken" som ofte preger beate. Egentlig
skjønner jeg ikke hvorfor den ikke selges som matpotet.
Et søk på potetsorter på Google ga en del linker som kan være verdt å
kikke på.
--
Gustav Foseid
Tarjei T. Jensen
Gustav Foseid wrote
>Saturna er en sort med hvitt skall og høyt tørrstoffinnhold. Er den
>største sorten til produksjon av potetgull hos Maarud. Den koker lett
>i stykker og er derfor ikke spesielt egnet som matpotet.
Men det er jo det at den koker lett i stykker som vil gjøre den til en god
matpotet. De beste potetene er jo de mølne.
>Oleva er en sort med rødt skall som brukes hovedsakelig til produksjon
>av pommes frites. Jeg har spist en del av denne og synes den er
>aromatisk og god, uten "jordsmaken" som ofte preger beate. Egentlig
>skjønner jeg ikke hvorfor den ikke selges som matpotet.
Vet du noe om hvordan den er i forhold til den engelske potet-typen som
brukes til pommes frites. Husker ikke navnet på den.
helsingar,
Alf Christophersen
<tarjei...@kvaerner.com> wrote:
>En time kan stemme godt med hva jeg opplever hvis jeg spiser for mye druer
>evt annen sær mat. Da kan det rase gjennom mage/tarmsystem på kort tid før
>det bobler og bråker på vei ut i do.
Med så stor fart risikerer du sykehusinnleggelse under blålys. I
hvertfall vil magesmertene bli så enorme at du vil skremme mer eller
mindre vettet av slekt og venner :-) Tarmer kan sprekke hvis det blir
for mye trykk. (I såfall kan det også bli gravøl i tillegg)
Tarjei T. Jensen
Alf Christophersen wrote
>>En time kan stemme godt med hva jeg opplever hvis jeg spiser for mye druer
>>evt annen sær mat. Da kan det rase gjennom mage/tarmsystem på kort tid før
>>det bobler og bråker på vei ut i do.
>
>Med så stor fart risikerer du sykehusinnleggelse under blålys. I
>hvertfall vil magesmertene bli så enorme at du vil skremme mer eller
>mindre vettet av slekt og venner :-) Tarmer kan sprekke hvis det blir
>for mye trykk. (I såfall kan det også bli gravøl i tillegg)
Da må tarmsystemet mitt være bygd for fart. Det er ingen smerte involvert,
bare en plutselig trang til å plassere stjerten på do før tarminnholdet
brøyter seg vei på egenhånd.
helsingar,
Gustav Foseid
> Gustav Foseid wrote
> >Saturna er en sort med hvitt skall og høyt tørrstoffinnhold. Er den
> >største sorten til produksjon av potetgull hos Maarud. Den koker lett
> >i stykker og er derfor ikke spesielt egnet som matpotet.
>
> Men det er jo det at den koker lett i stykker som vil gjøre den til en god
> matpotet. De beste potetene er jo de mølne.
_Veldig_ lett i stykker, men OK.
> >Oleva er en sort med rødt skall som brukes hovedsakelig til produksjon
> >av pommes frites. Jeg har spist en del av denne og synes den er
> >aromatisk og god, uten "jordsmaken" som ofte preger beate. Egentlig
> >skjønner jeg ikke hvorfor den ikke selges som matpotet.
>
> Vet du noe om hvordan den er i forhold til den engelske potet-typen som
> brukes til pommes frites. Husker ikke navnet på den.
Nei, dessverre.
Mikrobryggeriet i Trondheim lar deg kjøpe småglass (1 dl, mener jeg)
av alle ølsortene deres. Noen burde tilby noe lignende for poteter.
--
Gustav Foseid
Alf Christophersen
<tarjei...@kvaerner.com> wrote:
>Da må tarmsystemet mitt være bygd for fart. Det er ingen smerte involvert,
>bare en plutselig trang til å plassere stjerten på do før tarminnholdet
>brøyter seg vei på egenhånd.
Involverer ant. ikke mer enn den siste meter av tarmsystemet :-)
Karl Erik Birkeland
> Må ha vært eksepsjonelt forråtnet om det virker så kjapt. Vanlig er
> 6-24 timer.
Inntak av mat som inneholder preformert Staph. aureus-toksin kan gi
symptomer (magesmerter, sprutoppkast, diaré) etter kort tid, jeg har
sett beskrevet et tilfelle hvor inkubasjonstiden ikke var mer enn 30-40
minutter. Upasteurisert ost er en viktig smittekilde. Se f.eks.
http://www.folkehelsa.no/nyhetsbrev/msis/2001/47/msis4701b.html for en
forholdsvis ny episode.
--
Karl Erik Birkeland, MDNV
Geir Harris Hedemark
> Inntak av mat som inneholder preformert Staph. aureus-toksin kan gi
> symptomer (magesmerter, sprutoppkast, diaré) etter kort tid, jeg har
Har det noe å si om det er drikke eller mat som er bærer av
bakteriene?
Kom akkurat til å tenke på vinen...
Geir
Karl Erik Birkeland
> Karl Erik Birkeland <k...@e-vet.com> writes:
> > Inntak av mat som inneholder preformert Staph. aureus-toksin kan gi
> > symptomer (magesmerter, sprutoppkast, diaré) etter kort tid, jeg har
>
> Har det noe å si om det er drikke eller mat som er bærer av
> bakteriene?
Nei, man kan godt få Staph. aureus-intoksikasjon av f.eks. upasteurisert
melk. Kviser er også et viktig reservoar for disse bakteriene, så
pilling på kviser mens man lager mat er fy-fy.
> Kom akkurat til å tenke på vinen...
Vin er en uvanlig årsak til matforgiftning - det er helst alkoholen som
gjør deg dårlig. :-)
Geir Harris Hedemark
> > Har det noe å si om det er drikke eller mat som er bærer av
> > bakteriene?
> Nei, man kan godt få Staph. aureus-intoksikasjon av f.eks. upasteurisert
> melk. Kviser er også et viktig reservoar for disse bakteriene, så
> pilling på kviser mens man lager mat er fy-fy.
Jeg tenkte mer på inkubasjonstider og slikt - vil inntak av bakterier
i flytende form føre til kortere inkubasjonstid?
Jeg har sluttet med kviser, så det er neppe årsaken. Håndhygiene kan
faktisk utelukkes, vil jeg tro. Kjøkkenet var også nyvasket. Det _kan_
hende at oppvaskmaskinen er for dårlig, men jeg tviler på det.
> > Kom akkurat til å tenke på vinen...
> Vin er en uvanlig årsak til matforgiftning - det er helst alkoholen som
> gjør deg dårlig. :-)
:)
Geir
Karl Erik Birkeland
> Jeg tenkte mer på inkubasjonstider og slikt - vil inntak av bakterier
> i flytende form føre til kortere inkubasjonstid?
Generelt: Nei. Svært korte inkubasjonstider er typiske for
matforgiftninger hvor bakterien har vokst i matretten og dannet toksiner
der (preformerte toksiner). En bakterie som ikke "virker" før den
vokser i tarmen vil ikke gi sykdom før etter noen timer.
> Jeg har sluttet med kviser, så det er neppe årsaken. Håndhygiene kan
> faktisk utelukkes, vil jeg tro. Kjøkkenet var også nyvasket. Det _kan_
> hende at oppvaskmaskinen er for dårlig, men jeg tviler på det.
Da høres det jo ut som en råvare kan være årsaken, ja.
Geir Harris Hedemark
> > faktisk utelukkes, vil jeg tro. Kjøkkenet var også nyvasket. Det _kan_
> > hende at oppvaskmaskinen er for dårlig, men jeg tviler på det.
> Da høres det jo ut som en råvare kan være årsaken, ja.
Jeg har akkurat gått over kjøkkenet.
Jeg har kjøpt meg en fin, ny kjøkkenfjøl fra IKEA av typen der man har
korte staver som er limt slik at endeveden danner skjæreflaten.
Jeg har aldri hatt en slik en før. Mulig det danner seg bakterier
lettere i overflaten på den fjøla.
(Ellers var chevre, eller fransk hvit geitost, en del av retten som
fikk oss til å tippe. Jeg legger skylden på den eller på mascarponen i
desserten dersom jeg ikke finner ut noe mer.)
Geir
Morten Melhuus
> (Ellers var chevre, eller fransk hvit geitost, en del av retten som
> fikk oss til å tippe. Jeg legger skylden på den eller på mascarponen i
> desserten dersom jeg ikke finner ut noe mer.)
>
> Geir
Fikk du sjekket dato'n på mascarponen? Den er ett stort svinnprodukt (går
ut av dato) i bransjen. Vær obs når du kjøper den.
Morten
>
Tarjei Tjųstheim Jensen
>
> Mikrobryggeriet i Trondheim lar deg kjøpe småglass (1 dl, mener jeg)
> av alle ølsortene deres. Noen burde tilby noe lignende for poteter.
Og olivenolje.
helsingar,
Geir Harris Hedemark
> Fikk du sjekket dato'n på mascarponen?
Øh, nei. Men jeg hadde hatt den stående en uke, og da er det vel
kanskje fort det som er greia, ja.
Geir
Arild Svensgam
Det pleier som regel å ta slutt når diskusjonen dreier seg om diaré og ost.
Men da er det bra vi har poteten som stopper opp løs mage.
Arild Svensgam
Tarjei Tjøstheim Jensen <tar...@online.no> skrev i
meldingsnyheter:3C381D9F...@online.no...
Alf Christophersen
<sven...@online.no> wrote:
>Ja, så var det vel slutt på informasjon om norske poteter da vel...
>Det pleier som regel å ta slutt når diskusjonen dreier seg om diaré og ost.
>Men da er det bra vi har poteten som stopper opp løs mage.
Har noen sjekket med genbanken hva de har tilgjengelig ??
Alf Christophersen
wrote:
>(Ellers var chevre, eller fransk hvit geitost, en del av retten som
>fikk oss til å tippe. Jeg legger skylden på den eller på mascarponen i
>desserten dersom jeg ikke finner ut noe mer.)
Ville nok trodd hvit geitost heller var synderen. Den er berømt for
det. Det var nylig en episode med den involvert minnes det meg i
Nord-Norge et sted.
Har du sjekket at stedet du kjøpte hadde tillatelse til å kjøpe den.
Geir Harris Hedemark
> Har du sjekket at stedet du kjøpte hadde tillatelse til å kjøpe den.
Chevre?
Vel, siden vi snakker om Ultra på Bryn, så, ja. Jeg tror de har
tillatelse til det aller, aller meste.
Geir
Alf Christophersen
wrote:
>Vel, siden vi snakker om Ultra på Bryn, så, ja. Jeg tror de har
>tillatelse til det aller, aller meste.
I såfall skulle dette være en klagesak.