fårikål
Pia Lykke
hvor mye kjøtt trenger man til et fårikållag for 8 personer? har noen en
spesielt god fårikåloppskrift?
vennlig hilsen pia
Ane
"Pia Lykke" <pi...@hotmail.com> wrote in message
news:20040904115...@news.directconnect.no...
> hei,
>
> hvor mye kjøtt trenger man til et fårikållag for 8 personer? har noen en
> spesielt god fårikåloppskrift?
Til minst 8 personer.
2 kilo fårikålkjøtt,
2 kilo kål
2 ss hel svart pepper
50 gram smør
evt. 1 ss mel
salt
Skjær kål i tynne strimler. Legg kål og kjøtt lagvis i ei diger gryte. Dryss
over litt mel for å tykne litt. Strø over hele pepperkorn. Hell over vann
sånn at det nesten dekker kålen. Kok opp og la småkoke i 2- 3 timer, gjerne
lenger.
Ane
jon-gunnar pettersen
> hvor mye kjøtt trenger man til et fårikållag for 8 personer? har noen en
> spesielt god fårikåloppskrift?
Mye... 1 kg kjøtt rekker til 2-3 personer
--
Jon-Gunnar Pettersen
Karl Erik Birkeland
> hvor mye kjøtt trenger man til et fårikållag for 8 personer? har noen en
> spesielt god fårikåloppskrift?
Jeg hadde et 2,5 kgs lammelår fra i fjor som jeg sagde opp til
fårikålkjøtt (prima kjøtt, men litt i magreste laget). Det holdt greit
til 6 voksne og 4 barn.
--
Karl Erik Birkeland, MDNV
Anne Mæhle
"jon-gunnar pettersen" <jon...@eunet.tavekk.no> skrev i melding
news:Gkk_c.5070$g%5.7...@news2.e.nsc.no...
Enig! Det er jo mye bein på sauen :-)
Men hvis fårikål skal serveres til gjester: Det er mulig å lage den
beinfri, om man synes det blir mye styr ved bordet. Man koker først
kjøttet med pepper. Så plukker man kjøttet fra beina, tar bort brusk og og
noe fett hvis det er veldig mye, og koker kålen i kraften. Pepperet er med
fortsatt. Etter en stund har man kjøttet oppi igjen, og koker videre til
man syns det er passe. Lettvint å spise, men farlig - det er så lett å
spise for mye!! ;-) Noen jevner kraften litt med mel, men det synes ikke
jeg noe om -
Anne
Bubbles
Jeg henger meg på her, jeg - siden det er relatert:
Hvilke deler av lamm/sau er det som blir brukt til fårikål-kjøtt?
Får ikke kjøpt det ferdig (eller billig!) her i Sveits, men minst EN gang i
løpet av høsten bare MÅ jeg ha fårikål! Da må jeg forklare for slakteren
hvordan han skal dele opp dyret for meg.
Marianne
Geir Harris Hedemark
> Hvilke deler av lamm/sau er det som blir brukt til fårikål-kjøtt?
Alt det som ikke passer andre steder. Grytekjøtt, med vekt på ribbeina.
> Får ikke kjøpt det ferdig (eller billig!) her i Sveits, men minst EN gang i
> løpet av høsten bare MÅ jeg ha fårikål! Da må jeg forklare for slakteren
> hvordan han skal dele opp dyret for meg.
"Kutt dyret i 10-15cm biter. Jeg skal allikevel koke det i filler"? :)
Geir
jon-gunnar pettersen
news:2pug10F...@uni-berlin.de...
> Hvilke deler av lamm/sau er det som blir brukt til fårikål-kjøtt?
bog, nakke etc. Ikke så nøye egentlig, men det bør ha endel fett og ben.
Ikke indrefilet akkurat :-)
> Får ikke kjøpt det ferdig (eller billig!) her i Sveits, men minst EN gang
i
> løpet av høsten bare MÅ jeg ha fårikål! Da må jeg forklare for slakteren
> hvordan han skal dele opp dyret for meg.
"vennligst kutt det i store biter" må vel duge?
--
Jon-Gunnar Pettersen
Joachim Lous
>
> Jeg henger meg på her, jeg - siden det er relatert:
>
> Hvilke deler av lamm/sau er det som blir brukt til fårikål-kjøtt?
Hva som helst. Men hvis det eneste du får tak i er koteletter, stek
eller annet relativt rent kjøtt så er det nok aller best å ha oppi
ekstra kraftebein også for å få den rette smaken.
Det som selges som "fårikålkjøtt" er det som ikke egener seg til noe
særlig annet (bortsett fra alle mulige andre lammegryter da, og det er
noen man heller ikke bør gå glipp av på høsten)
> Får ikke kjøpt det ferdig (eller billig!) her i Sveits, men minst EN gang i
> løpet av høsten bare MÅ jeg ha fårikål! Da må jeg forklare for slakteren
> hvordan han skal dele opp dyret for meg.
Be om grytekjøtt med ben i middels store stykker.
--
+-------------------------------------------------------------------------+
|Økologisk dyrket. |
+-------------------------------------------------------------------------+
Joachim Lous joachim(a)lous.org
Joachim Lous
> Skjær kål i tynne strimler.
Selv synes jeg det skal være relativt grove biter (1kål -> 8-12 biter
elns?). Men det vil jo smake likt.
--
+-------------------------------------------------------------------------+
|Brett ut og bøy helt tilbake. |
+-------------------------------------------------------------------------+
Joachim Lous joachim(a)lous.org
cat...@hotmail.com
Men i større bitar og med bein?
Skal ned til ein av slaktarane i byen i helga og høyre om han kan
kappe opp litt sau i henhold til dine instruksjonar! :)
--
Cato Myrkaskog
Sport utan offside er for slike som sit når dei pissar
John Hilt
wrote in news:no.alt.mat
>Vil det vere nokonlunde det samme som man her i Irland brukar til Stew?
>Men i større bitar og med bein?
>Skal ned til ein av slaktarane i byen i helga og høyre om han kan
>kappe opp litt sau i henhold til dine instruksjonar! :)
Du får frampart eller bakpart, som er litt overkill og best egnet
til helsteking i ovn. Selv bruker jeg frampart som må trekke i
1,5 til 2 timer. Smaker mer, koster mindre.
--
-= jh =-
- Assumption is the mother of all screw-ups.
Alf Christophersen
wrote:
>fortsatt. Etter en stund har man kjøttet oppi igjen, og koker videre til
>man syns det er passe. Lettvint å spise, men farlig - det er så lett å
Hvis det er høstslaktet lam/får er det ant. det sunneste kjøttet av
husdyrene. På Island hvor sauer går på beite hele året og man spiser
mye av det kjøttet, har man Nordens laveste forekomst av
hjertekarsykdommer. Mange antar at sauens høye innhold av omega-3 og
omega-9 fettsyrer og lite omega-6(ca. 1:1 mellom omega-6 og omega-3)
er en av hovedårsakene sammen med høyt innhold av antioksydanter fra
plantene. Sauer som er foret på stall (samt alle andre dyreslag som
fores medhovedsaklig korn, mais og soya og lite/intet friskt grønt)
inneholder omtrent bare omega-6 fett av flerumettet og enumettet fett,
noe som kan medføre ukontrollerbar dannelse av f.eks. prostaglandiner
i kroppen vår (og i sauekroppen)
Erik Haugan
> Mange antar at sauens høye innhold av omega-3 og
> omega-9 fettsyrer og lite omega-6(ca. 1:1 mellom omega-6 og omega-3)
> er en av hovedårsakene
!Kung San-folket sin tradisjonelle diett har om lag 13% av kaloriane frå
vegetabilsk omega-6 (sjå lenkene under). Eg veit ikkje kor stort
omega-3-konsumet er, men truleg er det langt lågare. Etter det ein veit
er hjarte-kar-sjukdom likevel svært lite utbreidd (kanskje heilt
fråverande), jamvel i den eldste delen av befolkninga.
http://www.beyondveg.com/tu-j-l/raw-cooked/raw-cooked-3f.shtml
http://www.naturalhub.com/natural_food_guide_nuts_uncommon_Ricinodendron_rautanenii.htm
Erik
Alf Christophersen
wrote:
>!Kung San-folket sin tradisjonelle diett har om lag 13% av kaloriane frå
>vegetabilsk omega-6 (sjå lenkene under). Eg veit ikkje kor stort
>omega-3-konsumet er, men truleg er det langt lågare. Etter det ein veit
>er hjarte-kar-sjukdom likevel svært lite utbreidd (kanskje heilt
>fråverande), jamvel i den eldste delen av befolkninga.
>
>http://www.beyondveg.com/tu-j-l/raw-cooked/raw-cooked-3f.shtml
>http://www.naturalhub.com/natural_food_guide_nuts_uncommon_Ricinodendron_rautanenii.htm
Tja, omega-6 og omega-3 er kun å sammenligne med bensin. Den dietten
mangler tydeligvis komponentene som "setter fyr på bålet". Bl.a. er
det mye antioksydanter i slik diett. Det får vi kun fra piller om man
ikke er veganer.
En annen ting kan være seleksjon over århundrene som har gjort dem
spesielt vant til så høye mengder flerumettet fett slik mange av oss
er selektert ut for å tolerere melk. (Men ikke alle)
Erik Haugan
> Tja, omega-6 og omega-3 er kun å sammenligne med bensin. Den dietten
> mangler tydeligvis komponentene som "setter fyr på bålet". Bl.a. er
> det mye antioksydanter i slik diett. Det får vi kun fra piller om man
> ikke er veganer.
Det er ikkje funne nokon effekt av antioksidantar på hjarte-karsjukdom.
Sjå mellom anna denne:
http://www.quackwatch.org/03HealthPromotion/antioxidants.html
Erik
Alf Christophersen
wrote:
>Det er ikkje funne nokon effekt av antioksidantar på hjarte-karsjukdom.
>Sjå mellom anna denne:
>
>http://www.quackwatch.org/03HealthPromotion/antioxidants.html
At beta-caroten ikke har effekter (for øvrig påvist å ha minimale
anti-oksydanteffekter) kan ikke brukes som argument at ingen
antioksydanter har noen effekter på hjerte.
Ta f.eks. antioksydanten taurin. Det er publisert mange arbeide om den
og bl.a. hjerte.
Magnus Thor Magnusson
(http://matoppskrift.no):
"Ekte fårikål
Denne tilberedes av får og ikke lam. Blant de mest ihuga
fårikålelskere skal fåret være feit og godt, og ikke kom med noen
slanke, spretne lam. Det kan til nød kalles lam i kål!
Fårekjøtt har en moden og fyldigere aroma enn lam, og i gamle dager
viste man å bruke dette. Så er du ute etter skikkelig fårikål er det
først en tur til slakteren og få skikkelig sauekjøtt med godt med
fett. Nå vil nok en del ernæringseksperter riste på hodet over disse
fete påstander, men ser man på den ekte smaken fremfor den slanke
linje, så...
Det ble sagt at den beste sauen til fårikål er den som er så feit at
den ikke klarer å snu seg når den velter over på ryggen!
Og husk at forparten er den beste med brystet, bogen og halsen,
kanskje og nyrestykkene.
Tilberedning
Man trenger også selvfølgelig kål til fårikål og her kan flere
hodekåltyper brukes. Husk bare å ta vekk den stive stilken inni.
Gammel kål har ofte mye kålsmak. Det trengs mye kål og gjerne 1-2 kg
pr kg kjøtt.
Kjøttet og kålen skylles og deles opp i passende stykker. Kjøtt kan om
ønskes forkokes og skummes av hvis man ønsker det. Dette kan ha 2
hensikter. Først få skummet av skikkelig, siden mye av "ull"smaken
ligger i skummet, og hvis man bruker gammel kål har det lett for å bli
mye kålsmak. Kålsmak kan og reduseres med at kålen først forvelles og
så hiver man vannet.
Flere foretrekker og litt mel mellom lagene, men det er hvis man vil
ha sausen litt tykkere. Bruker man mel kan man gjerne røre det ut i
litt smør som har smeltet først i gryten. Spe så med litt vann før
kjøtt og kål legges lagvis i gryten. Det er greit med det øverste
laget med kål, og legg de feteste kjøttstykkene nederst. Vann skal
være halvveis opp i gryten. Noen salter og fårikålen men det er ikke
nødvendig.
Hel pepper hører til og den skal være løs mener jeg. En god spiseskje
er passelig. Det er noe av sjarmen syns mange å plukke pepper ut av
maten, og litt grimaser hører til når man tygger en. Men for all del
bruke en tøypose hvis du må.
Så er det kokingen. Hvis ikke kjøttet har vært forkokt kan man skumme
av litt når det nå koker opp. Men så skal det småsurre under lokk i
lang tid. Opp til 3 timer er ideelt for skikkelig fårikål. Og jeg sier
småsurre ikke koke. Noen kaller det syde. Og ikke rør i gryten, til
nød kan man riste litt på den.
Servering
Når da festmiddagen er ferdig så settes hele fårikålen på bordet og
gjerne i en fin terrin eller bolle. La det være noe igjen i gryte som
kan holde seg varmt. Nykokte poteter hører til og til drikke bruker
man øl og kanskje en liten dram. En enkel rødvin kan og brukes, men
ikke noe dyrt for fårikålen ødelegger all smak.
Og husk! Inviter gode venner eller naboer på en fårikål middag nå i
høst. Det er enkelt, godt, hyggelig og man bevarer Gamle Norske
mattradisjoner."
Erik Haugan
> At beta-caroten ikke har effekter (for øvrig påvist å ha minimale
> anti-oksydanteffekter) kan ikke brukes som argument at ingen
> antioksydanter har noen effekter på hjerte.
Ikkje berre betakaroten, men og C- og E-vitamin.
Det kan godt vera at eitt eller anna stoff som er ein antioksidant er
gunstig for hjarta. Det eg las av innlegget ditt, var at antioksidantar
per se skulle ha nokon effekt. Det er altso ikkje påvist.
> Ta f.eks. antioksydanten taurin. Det er publisert mange arbeide om den
> og bl.a. hjerte.
Taurin har mange viktige biokjemiske eigenskapar som slett ikkje er
knytte til ein eventuell antioksidativ effekt. Men kven veit.
Det er heilt OK med biokjemiske argument for og imot ditt og datt,
problemet er berre at dei aller fleste gode hypoteser viser seg å ha
svært lite å seia i praksis.
Det har funnest populasjonar med ingen eller svært liten forekomst av
hjarte-karsjukdom. Inuitane levde på kjøt, spekk og innmat, masaiane
levde på mjølk og blod, på Kitava levde folk på kokosnøter, frukt og
rotgrønsaker (pluss småe mengder animalsk føde), og !kung san levde på
kjøt, innmat og mongongoneter. Forutsett at ein får i seg nok av dei
essensielle næringsstoffa, ser det ut til at samansetninga av mikro- og
makronæringsstoff i kosten har svært lite å seia. I alle fall so lenge
ein held seg unna dei moderne raffinerte matvarene.
Erik
John Hilt
wrote in news:no.alt.mat
>"Ekte fårikål
> Denne tilberedes av får og ikke lam. Blant de mest ihuga
>fårikålelskere skal fåret være feit og godt, og ikke kom med noen
>slanke, spretne lam. Det kan til nød kalles lam i kål!
Blæhrk! Gammal feit sau med ullsmak er ikke noe for meg,
og den slags kjøtt trenger all den kål og pepper det kan
få. Gi meg heller et lam som frikassé:
1 kg lam forpart i grove skiver
2 fedd hvitløk
50 g sellerirot
1 middels stor løk
1 stor gulrot delt i to
Legg lammekjøttet i kokende vann, kok opp igjen, og plukk ut kjøttet.
Tilsett nytt, kaldt vann og kok opp kjøttet. Skrell hvitløk, sellerirot,
løk og gulrot og tilsett i kjelen. Skum av evt. fett og senk
temperaturen. La kjøttet trekke uten å koke til det er mørt, ca. 1-1½
time.
Til saus:
3 ss smør
3 ss hvetemel
1 dl fløte
2 - 5 skivede gulrøtter
salt og pepper
Fres smør i en kasserolle, tilsett hvetemel til blandingen er mettet.
Spe med kokende lammekraft under omrøring til passe konsistens. Skrell
gulrøttenet og skjær dem i skiver. Kokes i sausen i 5 minutter. Tilsett
fløten og kjøttet i sausen. Smak til med salt og pepper.
--
-= jh =-