Farlige E stoffer !!?
Sivert Anton Gammelsæter
Er det noen som vet hva tilsetningsstoffene "E 211" og "E123" står for
?
Hva de inneholder?
De finnes i noen typer matvarer som: syltetøy , saft , brus , ketchup
osv.
Har hørt at E123 og E211 er meget kreftfremkallende. Ja faktisk så
farlig at de er forbudt i enkelte land som USA.
Hvorfor er de ikke forbudt i Norge?
Er det noen som har synspunkter på dette?
Stig Tollefsen
E211 er det mest brukte konserveringsmiddelet i Norge, også kalt
Natriumbenzoat. Finnes naturlig i blåbær og tyttebær (i små
mengder). Kan fremkalle allergi, og kan reagere med E222
(Natriumhydrogensulfitt) og skape plager for astmatikere.
Har blitt rapportert å forsterke virkningen av kreftfremkallende
stoffer, men dette er ikke bevist. Forbudt i EU i en rekke
produkter som i Norge tillates. Syltetøy: kjøp fransk eller
engelsk syltetøy, disse er ofte uten E211. Ketchup: kjøp Hollandsk
produsert Heinz (vanlig type), den fremstilles uten. Brus: drikk
cola, eller hold deg unna. Inntak bør begrenses, men det er neppe
grunn til å være hysterisk.
E123: Amarant. Rødfarge. Farlig for allergikere. Kreftfremkallende.
Hold deg godt unna til enhver pris.
Stig Tollefsen
stol...@c2i.net
"I'm a law-abiding man, I'm the good Samaritan.
I pay my taxes when I can. Model citizen"
-Warren Zevon
torbjorn syversen
On Fri, 27 Mar 1998 19:41:08 GMT, stol...@c2i.net (Stig Tollefsen) wrote:
>On Fri, 27 Mar 1998 20:17:10 +0100, "Sivert Anton Gammels?ter"
><sive...@online.no> wrote:
>
>>Er det noen som vet hva tilsetningsstoffene "E 211" og "E123" star for
>>?
>>Hva de inneholder?
>>
>>De finnes i noen typer matvarer som: syltet0y , saft , brus , ketchup
>>osv.
>>Har h0rt at E123 og E211 er meget kreftfremkallende. Ja faktisk sa
>>farlig at de er forbudt i enkelte land som USA.
>>Hvorfor er de ikke forbudt i Norge?
>>
>>Er det noen som har synspunkter pa dette?
>
>E211 er det mest brukte konserveringsmiddelet i Norge, ogsa kalt
>Natriumbenzoat. Finnes naturlig i blab?r og tytteb?r (i sma
>mengder). Kan fremkalle allergi, og kan reagere med E222
>(Natriumhydrogensulfitt) og skape plager for astmatikere.
>Har blitt rapportert a forsterke virkningen av kreftfremkallende
>stoffer, men dette er ikke bevist. Forbudt i EU i en rekke
>produkter som i Norge tillates. Syltet0y: kj0p fransk eller
>engelsk syltet0y, disse er ofte uten E211. Ketchup: kj0p Hollandsk
>produsert Heinz (vanlig type), den fremstilles uten. Brus: drikk
>cola, eller hold deg unna. Inntak b0r begrenses, men det er neppe
>grunn til a v?re hysterisk.
>
>E123: Amarant. R0dfarge. Farlig for allergikere. Kreftfremkallende.
>Hold deg godt unna til enhver pris.
Disse advarslene er jo vel og bra men, finnes det ikke en oversikt over de
fleste(mange) E stoffene og deres virkning og farlighet.
-------------------
-Torbjorn Syversen-
-Heggedal Norway -
-------------------
Einar Laurits Rossebų
torbjorn syversen wrote:
>
> On Fri, 27 Mar 1998 19:41:08 GMT, stol...@c2i.net (Stig Tollefsen) wrote:
>
> >>Er det noen som vet hva tilsetningsstoffene "E 211" og "E123" star for
> >>?
> >>Hva de inneholder?
> >>
> >Hold deg godt unna til enhver pris.
>
> Disse advarslene er jo vel og bra men, finnes det ikke en oversikt over de
> fleste(mange) E stoffene og deres virkning og farlighet.
>
Sukk....da er det på 'an igjen.
Det er forferdelig mange myter, rykter og udokumenterte "fakta" om
E-stoffer,
det finnes maskinskrevne lister "fra et universitet i Frankrike" om hvor
livsfarlige stoffene er (sitronsyre er livsfarlig, visste du ikke det
?!)
og til og med norske bøker forteller om skadevirkninger som ikke er
dokumentert
eller som er bekreftet fra noe godkjent forskningsmiljø. Internett er
vel
i sin natur også glimrende til å spre rykter og ubekreftet "fakta" med.
Forteller du at folk inntar benzosyre, natriumklorid, hydrogendioksyd
eller
magnesium så sier det vel seg selv at noen blir nervøse - de vet typisk
ikke hva
det er snakk om. E-benevnelsen innebærer en fremmedgjøring i seg selv
og skaper
kanskje ekstra "mystikk" rundt disse stoffene (som typisk er fullstendig
naturlige
og som har eksistert i LANG tid). Uvitenhet er kilden til hysteri.
Selvfølgelig er det stoffer som er kreftfremkallende i store mengder.
Men når
TV2 presenterer nyheten om at "nå er det endelig slått fast at aspartam
er
kreftfremkallende" (aspartam = søtningsstoff, typisk i Light-brus) så
sier
de ikke noe som helst om hvilken MENGDE man her må innta for at det skal
være noen riskiko for å få kreft. (Man må visst drikke ENORME mengder
light-brus for å få en dose tilsvarende det forsøksmusene fikk....) De
fleste vet at det ikke er sunt å gafle i seg rabarbra i store mengder,
men
det skader da ikke å spise litt rabarbra- syltetøy en gang iblant for
det.
Det er sikkert uheldig for kroppen å drikke 40 liter vann om dagen, men
du
trenger ikke å stoppe vannintaket for det....
Altfor ofte kommer setningen "XXXXX er kreftfremkallende". Dermed basta
?
Hvem offentliggjorde disse resultatene ? Når ble dette dokumentert ?
Hvilke
mengder er det testet på ? Mengder, livsstil/kosthold, uheldige
kombinasjoner
av stoffer, allergier og "forskjell på folk" - det er så mange parametre
her.
Og altfor ofte er det ignorerbar liten sannsynlighet for at du tilhører
en
gruppe som bør kutte ned på inntaket av det og det stoffet.
I informasjonssamfunnet blir det mer og mer viktig å være kritisk til
den
informasjonen man får. Altfor mange ønsker å tiltrekke seg
oppmerksomhet og
komme med sensasjoner, og de trekker vekk noen viktige detaljer for å
holde
nyheten i live. I dette blir de offentlige informasjonskildene og de
anerkjente
og godkjente forskningsinstitusjonene svært viktige.
Hvis jeg var i tvil om E-stoffer og risikoen der eller søkte informasjon
om
dette, ville jeg ta kontakt med det lokale næringsmiddeltilsyn, Statens
Næringsmiddeltilsyn, eller medisinske forskningsinstitusjoner. De har
som
regel den mest oppdaterte informasjonen. Oppgaven med å dele den med
oss f.eks.
på internett gir SNT og staten en del utfordringer og muligheter, tenker
jeg.
Einar Laurits Rossebø
Sivert Anton Gammelsæter
>>On Fri, 27 Mar 1998 20:17:10 +0100, "Sivert Anton Gammelsæter"
>><sive...@online.no> wrote:
>>
>>>Er det noen som vet hva tilsetningsstoffene "E 211" og "E123" star
for
>>>?
>>>Hva de inneholder?
>>>
>>>De finnes i noen typer matvarer som: syltet0y , saft , brus ,
ketchup
>>>osv.
>>>Har h0rt at E123 og E211 er meget kreftfremkallende. Ja faktisk sa
>>>farlig at de er forbudt i enkelte land som USA.
>>>Hvorfor er de ikke forbudt i Norge?
>>>
>>>Er det noen som har synspunkter pa dette?
>>>-------------------
Takker så mye for alle svar, men ??
Når E123 og E211 er forbudt i mange land, deriblant USA,
hvorfor ikke i Norge ??
Hvis USA og andre land greier seg uten de stoffene, må
da vi også greie oss uten.
Jeg hadde ville lagt meg på føre var prinsippet.
DDT var løsningen på alt i 50 og 60 åra ,
i ettertid har det vist seg at det ikke var så heldig å bruke det.
Kan vi si det samme om E123 og E211 om noen år ??
Stig Tollefsen
>
>Disse advarslene er jo vel og bra men, finnes det ikke en oversikt over de
>fleste(mange) E stoffene og deres virkning og farlighet.
>
E-nr. guiden av Tron Soot-Ryen (ISBN 82-7384-488-9) er en språkmessig
katastrofe men ellers ganske fin å slå opp i.
Stig Tollefsen
>
>Sukk....da er det på 'an igjen.
>
>Det er forferdelig mange myter, rykter og udokumenterte "fakta" om
>E-stoffer,
>det finnes maskinskrevne lister "fra et universitet i Frankrike" om hvor
>livsfarlige stoffene er (sitronsyre er livsfarlig, visste du ikke det
>?!)
>og til og med norske bøker forteller om skadevirkninger som ikke er
>dokumentert
>eller som er bekreftet fra noe godkjent forskningsmiljø. Internett er
>vel
>i sin natur også glimrende til å spre rykter og ubekreftet "fakta" med.
[kutt...]
>
>Hvis jeg var i tvil om E-stoffer og risikoen der eller søkte informasjon
>om
>dette, ville jeg ta kontakt med det lokale næringsmiddeltilsyn, Statens
>Næringsmiddeltilsyn, eller medisinske forskningsinstitusjoner. De har
>som
>regel den mest oppdaterte informasjonen. Oppgaven med å dele den med
>oss f.eks.
>på internett gir SNT og staten en del utfordringer og muligheter, tenker
>jeg.
Ingen grunn til å være hysterisk, skrev jeg om E211. Jeg vil gjerne
komme med to poenger: 1. Jeg tror ikke at det offentlige alltid vet
mitt beste, så bedre være føre var. 2. Når du har valget mellom to
produkter, hvorav det ene bruker et konserveringsmiddel som ikke er
bevist å være ufarlig og det andre ikke bruker konserveringsmiddel, så
er det da ikke noe grunn til å velge det første produktet?
Jon Haugsand
* Stig Tollefsen
|
| Ingen grunn til å være hysterisk, skrev jeg om E211. Jeg vil gjerne
| komme med to poenger: 1. Jeg tror ikke at det offentlige alltid vet
| mitt beste, så bedre være føre var. 2. Når du har valget mellom to
| produkter, hvorav det ene bruker et konserveringsmiddel som ikke er
| bevist å være ufarlig og det andre ikke bruker konserveringsmiddel, så
| er det da ikke noe grunn til å velge det første produktet?
Jeg velger som regel det med konserveringsmiddel. Da slipper jeg å
risikere matforgiftning.
--
Jon Haugsand
Norsk Regnesentral, <mailto:haug...@nr.no>
Husk personvernet: http://www.ifi.uio.no/~jonhaug/security/personvern/
Anne Berit Grønbech
Jon Haugsand wrote:
> Jeg velger som regel det med konserveringsmiddel. Da slipper jeg å
> risikere matforgiftning.
Tvilsomt at du vil bli matforgiftet - med mindre matvaren er langt
overskreden på dato.
Må bare innrømme at når jeg får lyst på noe godt og leser på
innholdsfortegnelsen og det er ca. 20 E-stoffer tilsammen i posen så legges
den tilbake på hylla...
Anne Berit
Jon Haugsand
* Anne Berit Grønbech
|
| Jon Haugsand wrote:
|
| > Jeg velger som regel det med konserveringsmiddel. Da slipper jeg å
| > risikere matforgiftning.
|
| Tvilsomt at du vil bli matforgiftet - med mindre matvaren er langt
| overskreden på dato.
Påstand: det dør langt flere av matforgiftning pga. bederved mat enn
av sykdommer relatert til E-stoffer. (Antagelig en kraftig underdrivelse.)
Anne Berit Grønbech
Jon Haugsand wrote:
> | > Jeg velger som regel det med konserveringsmiddel. Da slipper jeg å
> | > risikere matforgiftning.
> |
> | Tvilsomt at du vil bli matforgiftet - med mindre matvaren er langt
> | overskreden på dato.
>
> Påstand: det dør langt flere av matforgiftning pga. bederved mat enn
> av sykdommer relatert til E-stoffer. (Antagelig en kraftig underdrivelse.)
Dør det fler mennesker i f.eks. Norge av bedervet mat enn av e-stoff-relaterte
sykdommer i dag? Jeg tror deg så gjerne dersom du kommer med klare fakta og en
kilde.
Fant en artikkel fra Aftenposten 27/3-1996 hvor det står bl.a.:
Norge tillater 276 E'er mens EU tillater 345. Storbritannia er skrekkens
eksempel: hver brite får i seg gjennomsnittlig 4 KILO E'er i løpet av et år!
Dessuten:
Søtstoffene finnes i nummerrekken E 950 - 967 + 420 og 421.
Fargestoffene fra 100 - 180.
Resten av numrene blir i EU regulert gjennom et direktiv.
Snille E'er:
E 140, 141, 160, 170, 296, 300, 301, 306, 322, 330, 331, 332, 333 og 410.
E'er å passe seg for:
E 102, 104, 110, 123 (kan gi fosterskader!!!), 127, 174, 211 og 220.
Og husk at et barn på 25 kilo får i seg tre ganger så mye E'er som en voksen
person på 75 kilo ved samme inntak av f.eks. lettbrus. Grenser som ikke
overskrides av voksne kan dermed lett overskrides av små barn.
Anne Berit
--
- Gravida sum -
Anne Berit Grønbech
Anne Berit Grønbech wrote:
> E'er å passe seg for:
> E 102, 104, 110, 123 (kan gi fosterskader!!!), 127, 174, 211 og 220.
Glemte disse i denne "passe seg for"-rekka:
E 222, 223, 224, 250, 320, 321, 905, 950, 951, 952 og 954.
Mange av disse utgjør ingen stor fare alene, men brukt sammen dersom man spiser
mat som tilsammen inneholder mye kunstige tilsetningsstoffer kan føre til at de
anbefalte grensene for inntak overskrides.
Anne Berit
Ivar Hove
Anne Berit Grønbech wrote:
> Fant en artikkel fra Aftenposten 27/3-1996 hvor det står bl.a.:
>
> Norge tillater 276 E'er mens EU tillater 345. Storbritannia er skrekkens
> eksempel: hver brite får i seg gjennomsnittlig 4 KILO E'er i løpet av et år!
>
> Dessuten:
> Søtstoffene finnes i nummerrekken E 950 - 967 + 420 og 421.
> Fargestoffene fra 100 - 180.
> Resten av numrene blir i EU regulert gjennom et direktiv.
>
> Snille E'er:
> E 140, 141, 160, 170, 296, 300, 301, 306, 322, 330, 331, 332, 333 og 410.
>
> E'er å passe seg for:
> E 102, 104, 110, 123 (kan gi fosterskader!!!), 127, 174, 211 og 220.
>
> Og husk at et barn på 25 kilo får i seg tre ganger så mye E'er som en voksen
> person på 75 kilo ved samme inntak av f.eks. lettbrus. Grenser som ikke
> overskrides av voksne kan dermed lett overskrides av små barn.
>
> Anne Berit
<Litt oppgitt>
E-stoffer er i utgangspunktet alle snille, men selfølgelig er det viktig
med kontroll og begrensninger. Men du verden hvor kjedelig maten ville
blitt dersom en ikke fikk sette til en og annen emulgator og
stabilisator,fargestoffene kan EU ha for seg selv(Norge har vel tillatt
noen flere i det siste ??) Poenget er jo at bak E-XXX skjuler det seg et
stoff som oså har et kjemisk navn! Det er i dag ingen lov som regulerer
100% hvordan en skal merke mat! Det er bare sagt at det skal merkes og
det er vel sagt noe om mengder og forhold en må oppgi. Det sleipeste jeg
ser er 5 - E-stoffer deretter en 10-12 lange kjemiske navn og punktum.
Det synes jeg er mye verre en å merke med 15-17 E-stoff. Poenger er at
E'en er belastet og produkter med mange E'er selger mindre enn de med
færre E'er og kjemiske navn istedet for E'er (Kilde : personell ved
Matforsk i annledning et hovedkurs i Kvalitetsstyring).
En kjøper heller et produkt der man må ha hovedfag i kjemi for å finne
ut hva som er i enn å et produkt der det finnes et enkelt oppslagsverk
(husker ikke hva det heter og hvor en får det, men hvet det finnes).
Hvor er logikken ? Er man så lettlurt ?
</Litt oppgitt>
Ivar
DDT fikk nobel-prisen!
Alf Christophersen
stol...@c2i.net (Stig Tollefsen) wrote:
>Ingen grunn til å være hysterisk, skrev jeg om E211. Jeg vil gjerne
>komme med to poenger: 1. Jeg tror ikke at det offentlige alltid vet
>mitt beste, så bedre være føre var. 2. Når du har valget mellom to
>produkter, hvorav det ene bruker et konserveringsmiddel som ikke er
>bevist å være ufarlig og det andre ikke bruker konserveringsmiddel, så
>er det da ikke noe grunn til å velge det første produktet?
Regner md at du har satt tyttebær på fylisten din?? Det er ganske store
mengder benzoesyre der. (Tyttebær har vært spist i mange århundrer uten
at det kan bevises at så mange har dødd av kreft pga. det. Men, man skal
også huske på at ganske mange matemner også inneholder stoffer som
motvirker stoffer som er bevist å være kreftfremkallende (dvs. muterende
i Ames test) når stoffet påføres enslige celler i store mengder uten at
det samtidig blir påført dem andre stoffer som forekommer i samme plante
eller matrett og som kanskje motvirker stoffet. F.eks. C-vitamin,
A-vitamin og retinoider. Et eksempel på en sak var kreftfremkallende
stoffer som på 70-tallet ble oppdaget i valurt (Symphytum officinale og
andre S. species). Planten er en av de aller mest proteinrike som finnes
og har vært brukt av mange vegetarianere i årevis uten at man har kunnet
føre noe endelig bevis for at inntak av planten skulle medføre kreft
slik som Ames test og andre tester skulle vise, bl.a. skulle det være så
sterkt kreftfremkallende at en engangseksponering av en null-dose skulle
være fremkallende (dvs. at en ekstrapolering til null konsentrasjon
fortsatt gir kreftfremkalling). Det man senere har påvist er at man
glemte at valurt er mye rikere på kjente antioksidanter enn på
kreftfremkallende stoffer og at disse stoffer forhindrer de
kreftfremkallende stoffer i å ytre seg.
Kristian A. Vaksdal
#!/bin/Stig Tollefsen
| mitt beste, så bedre være føre var. 2. Når du har valget mellom to
| produkter, hvorav det ene bruker et konserveringsmiddel som ikke er
| bevist å være ufarlig og det andre ikke bruker konserveringsmiddel, så
| er det da ikke noe grunn til å velge det første produktet?
Hæ? Finnes det ingen grunner til å drikke Cola Light istedet for
vanlig Coca Cola?
--
Nerdity quotient: 37.40% (187/500)
I dress like people in Walmart .ads
Anne Berit Grønbech
Kristian A. Vaksdal wrote:
> Hæ? Finnes det ingen grunner til å drikke Cola Light istedet for
> vanlig Coca Cola?
Spørs hva du er ute etter. Hvis du liker kunstige søtningsstoffer er vel
Light-versjonen å foretrekke. Slev tåler jeg ikke kombinasjonen svart brus
(eller lakrispastiller!) og kunstige søtningsstoffer. Og jeg drikker heller
brus med sukker - la meg bare være naiv hvis det er det jeg er - på den
annen side drikker jeg svart brus kun når jeg har influensa.
Hørte forleden at en del av de kunstige søtningsstoffene fører til økt
apetitt - man blir mer sulten av å drikke lettbrus go spiser mer. Momentet
med slankende effekt skulle da være borte? Eller?
Jon Haugsand
* Kristian A. Vaksdal
|
| #!/bin/Stig Tollefsen
| | mitt beste, så bedre være føre var. 2. Når du har valget mellom to
| | produkter, hvorav det ene bruker et konserveringsmiddel som ikke er
| | bevist å være ufarlig og det andre ikke bruker konserveringsmiddel, så
| | er det da ikke noe grunn til å velge det første produktet?
|
| vanlig Coca Cola?
Jo tre: tannhelse, fedme og kostholdsvaner (hvis du drikker
sukkerholdig brus vil du bli mindre sulten til hovedmåltidene, spise
mindre da og spise mer igjen mellom måltidene).
Det er ganske mye som ikke er bevist ufarlig. Og det er ganske meget
som er vist å være farlig, men som ikke så fryktelig mange hyler like
høyt om som om E-stoffer og denslags. (F.eks. animalsk fett, trafikk,
røyking, osv.)
Anne Berit Grønbech
Jon Haugsand wrote:
> Jo tre: tannhelse, fedme og kostholdsvaner (hvis du drikker
> sukkerholdig brus vil du bli mindre sulten til hovedmåltidene, spise
> mindre da og spise mer igjen mellom måltidene).
Det kommer vel litt an på når man drikker??? Dersom jeg setter til livs en
halv liter sukkerholdig brus like etter lunsj er det etter det du sier mindre
sjans for at jeg kommer til å småspise noe frem til middag og dermed er jeg
kjempesulten til middag! Det argumentet ditt holder ikke...
Anne Berit
Jon Haugsand
* Anne Berit Grønbech
OK, da holder det ikke. Og dessuten forsvinner relevansen av
tannhelseargumentet også. Men fedme pluss at brusen fortrenger andre,
viktigere nærinsstoffer (grønnsaker) beholder jeg.
Men det er mange som drikker brus mellom måltidene, rett og slett
fordi de er tørste. Jeg drikker kaffe, alt for mye kaffe, men jeg får
ikke hull eller blir mett eller tykk.
Einar Laurits Rossebų
Anne Berit Grønbech wrote:
>
> Må bare innrømme at når jeg får lyst på noe godt og leser på
> innholdsfortegnelsen og det er ca. 20 E-stoffer tilsammen i posen så legges
> den tilbake på hylla...
Betyr det at du ville ha spist innholdet i posen hvis det stod de
kjemiske
betegnelsene på stoffene, da ? Dette viser ganske klart hvilken effekt
E-betegnelsen har på noen folk....hadde det stått sitronsyre istedet for
E330, så ville vel folk med "negative E-følelser" også kjøpt kanskje...
Det er en myte at alle E-stoffer er farlige og kunstige. Og det har sin
begrunnelse i uvitenhet og folk som liker å spre fakta som ikke er
dokumentert.
> Fant en artikkel fra Aftenposten 27/3-1996 hvor det står bl.a.:
>
> Norge tillater 276 E'er mens EU tillater 345. Storbritannia er skrekkens
> eksempel: hver brite får i seg gjennomsnittlig 4 KILO E'er i løpet av et år!
Å gosjameg! HUFF OG HUFF!!!! Tenk å få i seg så mye bokstaver....
....tragisk målestokk, spør du meg - all den tid E-stoffer omfatter alt
mulig,
hvorav mesteparten av det forbrukte er udiskutabelt 'snilt'.
> Snille E'er:
> E 140, 141, 160, 170, 296, 300, 301, 306, 322, 330, 331, 332, 333 og 410.
>
> E'er å passe seg for:
> E 102, 104, 110, 123 (kan gi fosterskader!!!), 127, 174, 211 og 220.
Kan gi fosterskader - på mennesker ? Hvilke doser må man da innta ?
Hvem er det som påstår dette ? Står dette i artikkelen i Aftenposten ?
Poenget mitt er å ikke skyte mus med elefantgevær. Det er
dagbladet-journalistikk
det å si "DU KAN FÅ KREFT AV Å SPISE MAT MED E-STOFFER!". Det er en
altfor grov
generalisering, og det irriterer meg - ettersom en slik påstand spiller
på folks
uvitenhet og skrekk for ukjente ting (e-betegnelsen og
kjemibetegnelsene). E-numrene
spenner over så vidt forskjellige stoffer og disse stoffene brukes i så
vidt
forskjellige mengder at bruken for forbruket av de ikke kan
generaliseres. Selvfølgelig
finnes det stoffer i naturen som man bør nyte mindre av. Men det er
ikke noe argumentasjon
for den skremselspropagandaen som noen utfører, som bare er med på å
skape mer angst og
frykt enn bevissthet.
Noen interessante linker:
http://www.nmt-mrog.rl.no/
http://www.nmt-mrog.rl.no/internytt/sporsmaal/1997/0224/125715.html
http://www.nmt-mrog.rl.no/internytt/ernaer/1998/0107/100839.html
http://www.nmt-mrog.rl.no/internytt/sporsmaal/1996/1118/141532.html
http://www.kjemi.unit.no/~ystenes/janei/puste.html
Vann kan være kreftfremkallende. Hvis man blander det med det og det
stoffet, går
mye i byen på regnværsdager og har frakk.
Einar Laurits Rossebø
ros...@ii.uib.no
Anne Berit Grønbech
Einar Laurits Rossebø wrote:
> Dette viser ganske klart hvilken effekt
> E-betegnelsen har på noen folk....hadde det stått sitronsyre istedet for
> E330, så ville vel folk med "negative E-følelser" også kjøpt kanskje...
Jeg vet faktisk at sitronsyre er E 330...
> > Norge tillater 276 E'er mens EU tillater 345. Storbritannia er skrekkens
> > eksempel: hver brite får i seg gjennomsnittlig 4 KILO E'er i løpet av et år!
> Å gosjameg! HUFF OG HUFF!!!! Tenk å få i seg så mye bokstaver....
> ....tragisk målestokk, spør du meg - all den tid E-stoffer omfatter alt
> mulig, hvorav mesteparten av det forbrukte er udiskutabelt 'snilt'.
Men hva om 1,5 kilo av dette er "slemme" E'er? Kan umulig være sundt.
> > E'er å passe seg for:
> > E 102, 104, 110, 123 (kan gi fosterskader!!!), 127, 174, 211 og 220.
> Kan gi fosterskader - på mennesker ? Hvilke doser må man da innta ?
> Hvem er det som påstår dette ? Står dette i artikkelen i Aftenposten ?
Ja. Dessverre sto det ikke mer forklart, skulle gjerne likt å vite mer om akkurat
det.
> Vann kan være kreftfremkallende. Hvis man blander det med det og det
> stoffet, går mye i byen på regnværsdager og har frakk.
Og spiser sprøytede epler i tillegg... ;o)
Joachim Lous
Ivar Hove skrev:
: <Litt oppgitt>
: E-stoffer er i utgangspunktet alle snille,
Hva i all verden skal det bety? At stoffet har et E-nummer sier da
ingenting fra eller til. Flere stoffer med E-nummer er i dag forbut i
mange land nettopp fordi de *er* farlige.
Jeg begynner å bli litt lei av at alle som har fått med seg at 'normale'
matvarestoffer som salt og sitronsyre også har E-nummer dermed tror
de er eksperter og kategorisk kan avvise alle kritiske spørsmål om
tilsetningsstoffer som hysteri.
Saken her gjaldt et par bestemte stoffer som noen mener har vist tegn til
å være skumle. Jeg har ikke kompetanse til å bedømme om de faktisk er
farlige for mennesker i normale doser, men jeg *er* kompetent til å se at
det at en del *andre* stoffer som også også har et E-nummer er ufarlige
har fryktelig lite med saken å gjøre.
Det har faktisk skjedd en del ganger at man har oppdaget farer ved
utbredte tilsetningsstoffer som tidligere ble ansett som trygge, og det
er rimelig naivt å tro at det aldri vil skje igjen.
Skulle ønske at de som virkelig har peiling på tilsetningsstoffer og deres
eventuelle skadevirkninger kunne komme med litt mer saklige opplysninger
og litt mindre briefing om hvor lettlurte alle andre er.
--
Joachim Lous Joachi...@nr.no
-----------------------------------------------------------------------
Rystes kraftig i 2 min. før bruk.
Jon Haugsand
* Joachim Lous
|
| Saken her gjaldt et par bestemte stoffer som noen mener har vist tegn til
| å være skumle. Jeg har ikke kompetanse til å bedømme om de faktisk er
| farlige for mennesker i normale doser, men jeg *er* kompetent til å se at
| det at en del *andre* stoffer som også også har et E-nummer er ufarlige
| har fryktelig lite med saken å gjøre.
Saken gjaldt også det faktum at noen ser på E-faktoren til en matvare
og lar være å kjøpe den dersom den har høy E-faktor. Men ser de på
fett-faktoren? Kanskje, men det fikk man ikke inntrykk av. Og: det kan
være slik at en bestemt E er mye mer farlig enn 50 andre tilsammen.
Da er det hysteri.
| Det har faktisk skjedd en del ganger at man har oppdaget farer ved
| utbredte tilsetningsstoffer som tidligere ble ansett som trygge, og det
| er rimelig naivt å tro at det aldri vil skje igjen.
Jovisst. Helt enig. Da er det viktig å være skeptisk fra starten
av. Men det kan godt være slik at overdreven skepsis kan få endel til
å spise for lite av enkelte viktige næringsstoffer, slik som endel
vegetarianere gjør.
Anne Berit Grønbech
Jon Haugsand wrote:
> Men det kan godt være slik at overdreven skepsis kan få endel til
> å spise for lite av enkelte viktige næringsstoffer, slik som endel
> vegetarianere gjør.
Vegetarianere er da ikke vegetarianere pga. E-stoffene i maten... På den annen
side skal du vite 150% hva du gjør om du skal få et skikkelig kosthold og være
100% vegetarianer. Ja til biff sier nå jeg.
Turid Mevold
[Anne Berit Grønbech]
| Hørte forleden at en del av de kunstige søtningsstoffene fører til økt
| apetitt - man blir mer sulten av å drikke lettbrus go spiser mer. Momentet
| med slankende effekt skulle da være borte? Eller?
Det kommer an på hvor mye brus en drikker og hva en spiser i tillegg.
Hvis en drikker halvannen liter cola light om dagen istedet for samme
mengde cola, er differansen 600 kcal - som igjen tilsvarer (minst) 4
brødskiver med pålegg, 150 gram popcorn (det er _mye_), 2 kg blomkål,
1 kg kiwi eller over 1 liter lettmelk.
Jeg foretrekker light-brus først og fremst fordi den sukkerholdige gir
meg en sur smak i munnen og vegg-til-vegg-teppe på tennene (og på
grunn av den lave pH-verdien er det visst ikke helt bra å pusse
tennene rett etter å ha drukket brus - det sliter visstnok en del på
emaljen). Og jeg kan ikke si at jeg merker at jeg blir sultnere de
dagene jeg drikker light-brus på jobben. Heldigvis har vi vannautomat
der jeg arbeider nå, noe som har medført at jeg har redusert
brusinntaket betraktelig.
--
Turid Mevold / tme...@online.no
«Queen of the Castle»
Ivar Hove
Joachim Lous wrote:
>
> Ivar Hove skrev:
> : <Litt oppgitt>
> : E-stoffer er i utgangspunktet alle snille,
>
> Hva i all verden skal det bety? At stoffet har et E-nummer sier da
> ingenting fra eller til. Flere stoffer med E-nummer er i dag forbut i
> mange land nettopp fordi de *er* farlige.
>
gang er blitt brukt som senere er blitt stemplet som farlig?
Det er jo bevist at enkelte E'er er skadelige dersom en kommer over en
viss mengde,(selv om den er liten.) Det finnes sikkert og stoffer som er
skadelige, men sånn vil det _alltid_ være! En ser det gang på gang biler
som blir trekt tilbake, tilsettingsstoffer blir forbudt-tillatt-og
forbudt igjen. O.s.b.
En bør ha en sunn skepsis til merking av matvarer og kreve at en ikke
trenger hovedfag i kjemi for å forstå hva innholdet består av.
Ivar
Alf Christophersen
Jon Haugsand <haug...@arcturus.nr.no> wrote:
>Det er ganske mye som ikke er bevist ufarlig. Og det er ganske meget
>som er vist å være farlig, men som ikke så fryktelig mange hyler like
>høyt om som om E-stoffer og denslags. (F.eks. animalsk fett, trafikk,
>røyking, osv.)
Eksesser er uansett farlige, spesielt hvis det gjentas daglig over
lenger periode, om det gjelder fiber (magesmerter, oppblåsthet,
forstoppelse), stivelse og andre karbohydrater, proteiner (nyreskader
pga. ammonium), vann (ionefortynning og nedsatt bevistthet) og omtrent
ethvert matemne du kan tenke deg. (F.eks. slanking ved hjelp av
"sukkerfri" ananas (Dole) som var den helt store motebølgen i 1970 da en
idiot av en militærlege gjorde x antall forsøk på å få meg til å kun
spise ananas i 2 måneder for å gå ned i vekt da jeg var i det militære
på Evjemoen)
Inntatt i et velbalansert kosthold er få eller ingen av dem farlige,
snarere tvert imot. For øvrig er raffinering av matvarer også
helseskadelig ved at viktige næringselementer blir eller kan bli fjernet
og man kan få diverse mangelsykdommer pga. dette. Noen av disse er dog
dårlig karakterisert da man ikke har nok data for å avgjøre hvorvidt
noen av de såkalte livsstilssykdommene er mangelsykdommer eller
sykodmmer pga. for høyt inntak av andre stoffer eller om de er
kombinasjoner av begge deler. F.eks. gjelder dette grunnstoffet selen,
og det gjelder et stoff som dere kanskje ikke har hørt om før, taurin,
som det er svært mye av i blod og blodmat, fiskeinnmat og andre organer
hos dyr, fisk og fugl som i dag karakteriseres som dyrefor (samt store
mengder i morsmelk og råmelk) som i forsøk bl.a har vist seg å beskytte
mot astmaanfall, enkelte former for hjertesvikt og endel andre lidelser.
Sitter akkurat med en rykende fersk rapport hvor man in vitro har funnet
indikasjoner på at stoffet (i farmakologiske doser) også beskytter med
endotelskader ved Interleukin-2 behandling av kreft, mens det samtidig
lker den cytotoksiske effekten på kreftcellene.
(For katter er stoffet et livsviktig næringsstoff som gir hjertedød ved
mangel samt dødfødte kattunger ved delvis mangel og total resorpsjon av
fostere ved total mangel, f.eks. ved at man gir katta vegetariansk
kosthold fordi man selv er fanatisk vegetarianer (det skjedde en god del
i USA for noen år siden, men er vel nå straffbart fordi man kjenner til
at vegetariansk kosthold ikke inneholder stoffet i det hele tatt)
Det er også påvist at personer med levercirrhose kan få så store mangler
på stoffet at man får en meget smertefull krampe i muskulatur som
motvirkes ved å gi stoffet i pilleform. Også hos sukkersyke har i flg.
artikler blitt observert relativ taurinmangel. Siden en effekt hos katt
av taurinmangel er en spesiell form for blindhet, kan det KANSKJE TENKES
at diabetesindusert taurinmangel kan være årsak til blindhet hos
sukkersykepasienter. Problemet er at taurin ikke lenger har noen som
helst interesse for legemiddelindustrien, kanskje tvertimot vil være
årsak til meget store økonomiske tap for denne industrien hvis det viser
seg at mange moderne sykdommer delvis forårsakes av taurinmangel pga. at
vi i dag i hovedsak spiser en taurinfri eller sterkt taurinfattig kost,
så har disse store interesser i at klinisk forskning på taurin ikke blir
foretatt. Det vil derfor være vår regjerings og politikeres ansvar at
slik klinisk forskning blir foretatt, men man må samtidig ha øynene åpne
for at det er fristende også for slike forskere å motta penger for å vri
eksperimentbetingelsene litt slik at lite eller ingen effekter av
stoffet blir observert i det hele tatt.
Pr. i dag er taurin et forbudt stoff i Norge med unntak som tilførsel i
morsmelkerstatninger og i kattemat og naturlig tilstedeværelse i kjøtt
etc.. (I morsmelkerstatning er det nylig blitt tillatt fordi morsmelk
inneholder meget store mengder og det er påvist at mangel hos spebarn
kan gi store skader på utvikling av nervene og nervevekst.)
Mørkt kjøtt hos makrell samt blåskjell og muslinger er ant. den rikeste
tilførselskilden i dag av vanlige næringselementer. Fiskemel produsert
for humant bruk (FPC Type B) er ant. den rikeste kilden tilgjengelig. I
England får man kjøpt piller som i dag er tillatt importert pga.
EØS-reglementet, men var ikke tillatt tidligere).
I fremtiden vil taurin evt. måtte tildeles et E-nummer om det skal
til,settes i maten for å gi oss tilbake det vi unngår å få i oss ved å
unngå ingredienser som i det gamle fangstsamfunnet før
jordbruksrevolusjonen for ca. 10000 år siden var ting som den gang ble
spist, enten direkte eller prosessert, f.eks. innvoller, lever, milt,
nyrer, lunger, blod etc. En rekke av disse har først gått ut av bruk i
vesteuropeisk kosthold etter 2. verdenskrig, mens under 2. verdenskrig
var det ant. økt forbruk av taurinrike matvarer. (Taurin hemmer for
øvrig dannelse av kolesterol og er en viktig komponent for utskillelse
av kroppen nedbrytningsprodukter av kolesterol i form av taurocholat, et
stoff som er viktig for opptak av fett og en del andre stoffer)
For de som er interessert i litteratur lønner det seg å foreta et
"textword"søk på 'taurine' på Medline. (Tilgjengelig via Netscape om du
ikke jobber ved et universitet hvor tilgang til lokal database ikke er
tilgjengelig)
Evt. kosttilskudd av taurin er lite sannsynlig i Norge da norske lover
hindrer dette pr idag, men man blir neppe arrestert for smugling om man
kjøper med seg tabletter fra USA eller England. 1/2 til 1 tablett skulle
være en ok dosering, i hvertfall mer enn nok for de fleste evt. mangler
pga. problemer i dietten. Dog er det publisert forsøk med 8 g daglig
uten at det har blitt observert spesielle negative effekter utenom litt
søvnighet hos enkelte.
Disclaimer: Hva jeg har skrevet skjer på egen regning og er ikke
representativt for meningen til de vitenskapelige ansatte ved
instituttet jeg jobber ved, snarere tvertimot :-) (Virker det som)
Alf Christophersen
"Anne Berit Grønbech" <a...@pat.brundalen.vgs.no> wrote:
>Anne Berit Grønbech wrote:
>
>
>> E'er å passe seg for:
>> E 102, 104, 110, 123 (kan gi fosterskader!!!), 127, 174, 211 og 220.
>
>Glemte disse i denne "passe seg for"-rekka:
>
>E 222, 223, 224, 250, 320, 321, 905, 950, 951, 952 og 954.
Er det tallet 222 som gjør at det er farlig?? E330 ble påstått å være
farlig fordi det er nesten halvparten av 666, dyrets tall.
Alle stoffene mellom 330 og 336 regnes som farlige av idioten som påsto
at sitronsyre skulle være så farlig pga. at det var assosiert med 330.
Jon Haugsand
* Alf Christophersen
|
| Mørkt kjøtt hos makrell samt blåskjell og muslinger er ant. den rikeste
| tilførselskilden i dag av vanlige næringselementer.
Interessant. Hva med leverpostei? Og hvor mye taurin trenger man om
dagen?
Lars H}kedal
alf.chris...@basalmed.uio.no (Alf Christophersen) writes:
> Er det tallet 222 som gjør at det er farlig?? E330 ble påstått å være
> farlig fordi det er nesten halvparten av 666, dyrets tall.
> Alle stoffene mellom 330 og 336 regnes som farlige av idioten som påsto
> at sitronsyre skulle være så farlig pga. at det var assosiert med 330.
Hva da med askorbinsyre? Det er jo skikkelig farlig. Jeg har hørt om
folk som har fått i seg så mye askorbinsyre at de har gått lei av
appelsiner...
LaRS.
Bjørn Vaggen Konestabo
["Anne Berit Grønbech" <a...@pat.brundalen.vgs.no>]
| Hørte forleden at en del av de kunstige søtningsstoffene fører til økt
| apetitt - man blir mer sulten av å drikke lettbrus go spiser mer. Momentet
| med slankende effekt skulle da være borte? Eller?
Aspartam gir hjernekreft også, så den slankende effekten blir ganske
fatal sånn på lang tid, hvis man har uflaks.
--
"The dumber people think you are, the more surprised they're going to be
when you kill them" -- William Clayton
Jon Haugsand
* Bjørn Vaggen Konestabo
|
| Aspartam gir hjernekreft også, så den slankende effekten blir ganske
| fatal sånn på lang tid, hvis man har uflaks.
Referanser?
Bjørn Vaggen Konestabo
Alf Christophersen
Jon Haugsand <haug...@regulus.nr.no> wrote:
>Interessant. Hva med leverpostei? Og hvor mye taurin trenger man om
>dagen?
Skulle ønsket at jeg hadde visst det, men det er ikke penger til å
analysere norsk mat for stoffet. (Det er forskningspolitisk ikke
interesse for å vite noe om taurin i Norge. Det er noen forskere som er
interessert, men disse har ikke arbeidskapasitet til å arbeide med
stoffet og andre er avhengige av at norsk mat som er taurinholdig (dvs.
animalsk næringsmidler, ikke vegetabilske) er analysert for innhold og
at også tap ved bearbeiding (fordi stoffet er meget vannløselig og evt.
kan gå tapt ved koking om man ikke også utnytter kokevannet) er blitt
beregnet for å kunne gjøre beregninger for gjennomsnittlig inntak i
dagens kosthold. En antatt viktig analyse er å foreta en beregning av
endringen av inntaket av taurin i Norge det siste århundre for å sjekke
om dette har endret seg mye eller lite og evt. om tidsgrafen samvarierer
med noen dokumenterbare sykdommer f.eks.
Det er stipulert at en frisk lever klarer å lage rundt 100 mg daglig.
Men, avhengig av hvor mye som forestres til cholsyre pr dag, vil man ha
et variabelt tap pga. nedbrytning av cholesterol og andre steroider som
kan utskilles som taurocholat. Dessuten tapes en god del i urin, delvis
pga. svikt i reabsorpsjon (ukjent mekanisme), delvis pga. andre årsaker
som f.eks. sykdommer, fysiske traumer (slagskader, sjokk etc.) og
muligens andre mekanismer. Derfor er det vanskelig å stipulere hvor mye
man egentlig trenger om dagen.
Rapporter jeg har lest om behandling av taurinmangel pleier å være
farmakologiske tilførsler i området 500 mg pr dag opp til 8 g pr dag
(ingen uttrykte skadevirkninger har blitt observert i disse doser blir
det rapportert om i artiklene, men det kan jo være overflatiske
observasjoner. I en artikkel jeg fikk kopi av i går kveld refereres det
til et klinisk forsøk fra 1992 hvor man har gitt intravenøst taurin i
mengder som tilsvarer 1 mg / ml plasma i blodårene, noe som vel
tilsvarer et dagsinntak rundt 10 g, muligens mer da taurin blir svært
hurtig tatt opp fra serum i celler hvor det har masse funksjoner.
Noen tall har jeg dog for innhold. Fiskefilet fra hvit fisk ligger
ubehandlet rundt 20 mg/100 g (opptil 30 mg), mørk muskulatur hos makrell
rundt 80-100 mg/100 g, skjell (clams) 300 mg/100 g, østers minnes jeg
var rundt 90 mg/100 g, har ikke tallet tilgjengelig her og nå. I flg.
Sheils & Young ligger rå biff på ca 30-40 mg/100 g, mens etter koking er
innholdet 6 mg/100g, mens kokevannet inneholder rundt 20 mg/100g (dette
innholdet vil jo variere etter hvor mye kokevann som er brukt)
I kattemat skal innholdet være minimum 0.2%, dvs. 200 mg/100 g for å
forhindre skader. Blod inneholder rundt 400-600 mg/100g, vil anta at rå
lever er rundt 100-200 mg, mens pga prosessering etc vil jeg tippe at
leverpostei neppe kommer særlig over 20 mg/100g, pga fortynning med
andre stoffer samt nedbrytning ved koke/stekeprosess. Men som sagt,
eksakte tall finnes simpelthen ikke for noe prosessert mat, annet enn
for våt kattemat hvor det er påvist at hermetiseringsprosessen medfører
at taurinet blir langt dårligere tilgjengelig enn i tørrfor, muligens
pga. at taurinet av en eller annen grunn gjøres mer tilgjengelig for
bakterier som kan bruke taurin som brennstoff i stedet for glukose (bruk
av radioaktivt S har vist at taurinet blir omdannet av bakterier i dette
tilfellet)
Jon Haugsand
* Bjørn Vaggen Konestabo
| [Jon Haugsand <haug...@regulus.nr.no>]
| | Referanser?
|
| http://www.chem-tox.com/cancer/nutrasweet.htm
Det er nok et langt sprang fra innholdet i nevnte referanse og din
konklusjon: "Aspartam gir hjernegreft"
Haakaa B. Furuseth
alf.chris...@basalmed.uio.no (Alf Christophersen) presterte med
sitt innlegg om taurin nok en gang å havne rett i min ernæringsfolder.
Jeg minnes at min far (fred være med ham) bakte brød med blod som en del
av den nødvendige væske. Dette var kanskje gunstig i taurin-sammenheng?
For de som måtte lure, så smakte det godt. Det hendte imidlertid at
sarte sjeler fikk sin smaksopplevelse ødelagt av tvangsforestillinger:
En av mine venner (vi var ca. 9-10 år gamle den gangen) trodde en stund
at fattern tappet blodet av seg selv, men han spiste brødet
pliktskyldigst alikevel (hm..).
Jeg kommer nok til å vente enda en stund før jeg begynner med å skifte
ut vannet med blod når jeg skal bake, men kanskje det er en ide å sette
blodpudding og lever på menyen innimellom?
--
- HK (sign.) -
Alf Christophersen
haa...@online.no (Haakaa B. Furuseth) wrote:
>Jeg minnes at min far (fred være med ham) bakte brød med blod som en del
>av den nødvendige væske. Dette var kanskje gunstig i taurin-sammenheng?
>For de som måtte lure, så smakte det godt. Det hendte imidlertid at
>sarte sjeler fikk sin smaksopplevelse ødelagt av tvangsforestillinger:
>En av mine venner (vi var ca. 9-10 år gamle den gangen) trodde en stund
>at fattern tappet blodet av seg selv, men han spiste brødet
>pliktskyldigst alikevel (hm..).
>
>Jeg kommer nok til å vente enda en stund før jeg begynner med å skifte
>ut vannet med blod når jeg skal bake, men kanskje det er en ide å sette
>blodpudding og lever på menyen innimellom?
Det er jo en del som har invendinger i dag pga. forurensinger, spesielt
lever og tungmetaller og stabile organiske klorforbindelser og annet
dritt. Tror likevel blod burde være temmelig safe. Blodpudding er
absolutt en ide, også som jernkilde. (Husk at man kan få i seg for mye
jern også om man bruker mye blod i maten)
Elizabeth Lingjærde
S
> Takker så mye for alle svar, men ??
> Når E123 og E211 er forbudt i mange land, deriblant USA,
> hvorfor ikke i Norge ??
NRK har nylig sendt to glimrende dokumentarer i Brennpunkt om
henholdsvis E-stoffer og økologisk mat. Norge er styrt av en
Landbruksdiktatur med tilnærmet monopol som beskytter sine egne
interesser IKKE kundens. Re: Salg av kunstgjødsel og sprøytemidler,
fordeling av subsidier og generell landbrukspolitikk styres av samme
organ !! Snakk om bukken som passer havresekken ! Forbrukerne etterspør
'E-frie' varer og økologisk mat (Lønnsom og stor business i bl.a.
Danmark) men da dette vil være konkurrerende med
Landbruksorganisasjonenes egne interesser hindres dette i Norge. (også
beskrevet i Dagens Næringslivs mange artikler om Private
melkeprodusenter og deres vanvittige kamp for retten til selge økomelken
sin...)
Jeg, og mange andre, betaler gjerne noen få kroner mer for økologiske
matvarer. Tips: saft uten tilsetningsstoffer: Franske FRUISS som
dessuten smaker frukt og bær ikke kjemikalier ! Syltetøy og saft uten
tilsetn. og kjem. fåes også av Rogaland Konservefabrikk tel: 73 88 12 00
som iflg. reportasjen har bevist at det er fullt mulig, med spesiallaget
utstyr, og fremstille denslags uten tilsetninger.
Hvorfor skal man pynte på naturen ?? Jeg syns hele diskusjonen her ender
opp med spoørsmålet om vi som moderne mennesker er i ferd med å utvikle
en preferanse for kunstige stimuli vs. naturlige. Fra naturens side er
vi født med små feil alle sammen (noen har skeive neser, små pupper osv)
istedetfor å akseptere dette danner vi et felles idealbilde hinsides
naturen (ref: Pamela 'Silicon' Anderson, rette agurker og tomater uten
flekker). Kan vi ikke godta naturens som den er og se skjønnheten i det
? Jeg mener vi taper en sans ved å forsterke en annen. Forsterker man
utseendet på f.eks. et menneske eller en matvare tar man samtidig bort
en del av smaken (den var dyp..)
At Pizza Grandiosa er Norgs mest solgte matvare ser jeg som et alvorlig
sykdomstegn i den norske kulturen.
Ethvert menneske som daglig spiser hjemmelaget mat vet hva jeg mener.
At man f.eks. skal forerekke GØY saft med lilla kjemikaliesmak fremfor
ren hjemmetappet bærsaft er tegn på at tungas smnaksorganer lider av en
fortyrrelse. En form for mild narkomani styrt av produsentene og deres
forskere som stadig lokker oss inn i deres ferdigmathyller med lokkende
farger og priser.
Forøvrig tilhører jeg selv kategorien mennsker som er latent allergiker.
Før jeg la om kostholdet var jeg plaget av atopisk eksem, høysnue,
nikkelallergi etc. Idag styrer jeg unna halv og helfabrikata så langt
som mulig, lettprodukter, brus og rødt kjøtt: resultat: Ingen allergi.
Har også fått høre av helsepersonell i Sverige at Nutrasweet må unngåes
av gravide grunnet fare for fosterskade. (Cola Light FY !) Når man vet
hvor stort Cola konsernet er og hvor beinhard konkurransen i dette
markedet er skjønner man at forskningen styres av multinasjonale
kapitalister. Så hvis noen har har motargumenter basert på forskning,
OK; men vet dere hvem som betalte for forskningen ???
Økologisk jordbruk: Jo mer du pumper sprøytemidler og antibiotika ut på
åkern / inn i dyrene, jo mer avhengig blir du (som bonde) og dosene økes
stadig. Resultat: faretruende utvikling av multiresistente bakterier
(Kilde: SFT rapport Nr. 3 desember 1997, Antibiotikaresistens, Trussel
og utfordring). Idag står det sykdommer på dørstokken vår forårsaket av
bakterier du IKKE finner en eneste antibiotikakur mot ! (Kilde: brev til
Miljøjornalister fra SFT 22. jan 1998) Flotte greier. Takket være
diverse landbruksorganisasjoner og deres pampevelde.
For de som ønsker å vite mer kan jeg bare henviser videre til SFT og
Rogalandsforskning.
> Hvis USA og andre land greier seg uten de stoffene, må
> da vi også greie oss uten.
> Jeg hadde ville lagt meg på føre var prinsippet.
> DDT var løsningen på alt i 50 og 60 åra ,
> i ettertid har det vist seg at det ikke var så heldig å bruke det.
> Kan vi si det samme om E123 og E211 om noen år ??
Diskusjonen her er nok mer aktuell enn vi ønsker.
mvh Elizabeth
Jon Haugsand
* Elizabeth Lingjærde
|
| Hvorfor skal man pynte på naturen ?? Jeg syns hele diskusjonen her ender
| opp med spoørsmålet om vi som moderne mennesker er i ferd med å utvikle
| en preferanse for kunstige stimuli vs. naturlige. Fra naturens side er
| vi født med små feil alle sammen (noen har skeive neser, små pupper osv)
| istedetfor å akseptere dette danner vi et felles idealbilde hinsides
| naturen (ref: Pamela 'Silicon' Anderson, rette agurker og tomater uten
| flekker). Kan vi ikke godta naturens som den er og se skjønnheten i det
| ? Jeg mener vi taper en sans ved å forsterke en annen. Forsterker man
| utseendet på f.eks. et menneske eller en matvare tar man samtidig bort
| en del av smaken (den var dyp..)
Nei, du kan bare ta på deg skinnfeller og knekke deg et spyd og finne
deg en hule et eller annet sted.
| Har også fått høre av helsepersonell i Sverige at Nutrasweet må unngåes
| av gravide grunnet fare for fosterskade. (Cola Light FY !)
Det er en dårlig referanse å videreformidle synsinger. Kan du finne
noe bedre? Det er faktisk et faktum at noen søtningstoffer er farlige
for nyfødte med et visst arvelig gen. Men alle nyfødte testes og de få
(5-6 i Norge hvert år) må følge en bestemt diett de første leveårene
og unngår dermed enhver hjerneskade. Men det var kanskje ikke dette du
tenkte på?
Anne Berit Grønbech
Elizabeth Lingjærde wrote:
> Jon Haugsand wrote:
> > Kan du finne noe bedre?
>
> Bra nok for meg. Hadde du vært gravid noengang hadde du kanskje forstått
> at t.o.m. TVIL er god nok grunn.
Applaus!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! Når man er gravid blir man sinnsykt opptatt av hva
man spiser og utsetter seg for, mer enn mange menn kan begripe tror jeg.
Anne Berit - med kul på magen.
Elizabeth Lingjærde
Jon Haugsand wrote:
>
> Nei, du kan bare ta på deg skinnfeller og knekke deg et spyd og finne
> deg en hule et eller annet sted.
WOW ! Lengderekord i konklusjonstrekking...
Jeg er ikke imot utvikling og fremskritt fordi jeg er imot kosmetisk
pynting av mat og mennesker (jeg mener kosmetisk i en alvorlig grad som
er permanent og med ukjente bivirkninger). Poenget er vel heller at
sistnevnte er en misforstått form for utvikling som fører inn i
blindgater. Det er mange av dem også vet du.
>
> | Har også fått høre av helsepersonell i Sverige at Nutrasweet må unngåes
> | av gravide grunnet fare for fosterskade. (Cola Light FY !)
>
> Det er en dårlig referanse å videreformidle synsinger.
Det var ikke synsing.
Kan du finne
> noe bedre?
Bra nok for meg. Hadde du vært gravid noengang hadde du kanskje forstått
at t.o.m. TVIL er god nok grunn.
mvh Elizabeth
Jon Haugsand
* Anne Berit Grønbech
| Elizabeth Lingjærde wrote:
|
| > Jon Haugsand wrote:
|
| >
| > Bra nok for meg. Hadde du vært gravid noengang hadde du kanskje forstått
| > at t.o.m. TVIL er god nok grunn.
|
| man spiser og utsetter seg for, mer enn mange menn kan begripe tror jeg.
Greit nok, men det har ingenting i en seriøs diskusjon om hva som er
farlig eller ikke å gjøre. Hva om en annen hadde fått vite, via like
pålitelige kilder, at lettbrus var sundt? Hva da? Hvem har rett?
(Og jeg liker ikke holdninger som at dette vet ikke dere <plasser
gruppe her> noe om.)
Anne Berit Grønbech
Jon Haugsand wrote:
> Greit nok, men det har ingenting i en seriøs diskusjon om hva som er
> farlig eller ikke å gjøre. Hva om en annen hadde fått vite, via like
> pålitelige kilder, at lettbrus var sundt? Hva da? Hvem har rett?
Det kan de få påstå så mye de vil for meg, jeg tåler det ikke mer av den grunn. Ikke
smaker det godt heller - Cola Light har jo en vond, kunstig ettersmak. Jada, det var
ikke akkurat hva du mente... Men uansett - vanlig brus inneholdende sukker, som tross
alt er en naturlig vare selv om den er raffinert og hva de når gjør med den, er - for
meg - noe jeg heller drikker enn lettbrus med kunstige søtningsstoffer som er
oppfunnet i ett eller annet laboratorium.
> (Og jeg liker ikke holdninger som at dette vet ikke dere <plasser
> gruppe her> noe om.)
Ikke jeg heller vanligvis - men når det gjelder to ting - nemlig
menstruasjonsproblemer og graviditet er menn (med mindre de er medisinsk utdannet)
stort sett ute og kjører...
Anne Berit
Jon Haugsand
* Anne Berit Grønbech
|
| Det kan de få påstå så mye de vil for meg, jeg tåler det ikke mer av
| den grunn. Ikke smaker det godt heller - Cola Light har jo en vond,
| kunstig ettersmak. Jada, det var ikke akkurat hva du mente... Men
| uansett - vanlig brus inneholdende sukker, som tross alt er en
| naturlig vare selv om den er raffinert og hva de når gjør med den,
| er - for meg - noe jeg heller drikker enn lettbrus med kunstige
| søtningsstoffer som er oppfunnet i ett eller annet laboratorium.
Hmmm, vitaminpiller er fremstilt i laboratorium. Hvis fluesopp er
naturlig.
Bjørn Vaggen Konestabo
["Anne Berit Grønbech" <a...@pat.brundalen.vgs.no>]
| uansett - vanlig brus inneholdende sukker, som tross alt er en
| naturlig vare selv om den er raffinert og hva de når gjør med den, er
| - for meg - noe jeg heller drikker enn lettbrus med kunstige
| søtningsstoffer som er oppfunnet i ett eller annet laboratorium.
Hvorfor tror folk automatisk at noe som er naturlig er sunnere enn noe
som kommer fra et laboratorium? Stort sett all ferdigmat vi får idag
er tilsatt næringstoffer. Det skal vi være glade for, for ellers ville
vi fått mangelsykdommer alle mann, alternativt måtte vi ha passet
utrolig nøye på at vi fikk variert diet, noe som slett ikke er enkelt.
Asbest, Radon, Fluesopp er naturlig.
Dispril, tannkrem og nyco er det ikke.
Joachim Lous
Bjørn Vaggen Konestabo skrev:
: ["Anne Berit Grønbech" <a...@pat.brundalen.vgs.no>]
: | uansett - vanlig brus inneholdende sukker, som tross alt er en
: | naturlig vare selv om den er raffinert og hva de når gjør med den, er
: | - for meg - noe jeg heller drikker enn lettbrus med kunstige
: | søtningsstoffer som er oppfunnet i ett eller annet laboratorium.
: Hvorfor tror folk automatisk at noe som er naturlig er sunnere enn noe
: som kommer fra et laboratorium?
Joda, det ropes litt vel mye om det, og mye av det er misforstått. Jeg
ler også når noen prøver å selge meg produkter som er "helt frie for
kjemikalier", eller mener at heroin må være sunnere enn kunstig dop fordi
det kommer fra planter.
Men det finnes en saklig kjerne bak der et sted:
Med stoffer man må regne med har forekommet jevnlig i *kosten* (ikke hvor
som helst ute i naturen) i utviklingsmessig signifikant tid burde sjansene
være større for at kroppen kan håndtere dem enn med stoffer som har dukket
opp i maten relativt nylig.
Det gjelder selvsagt enten de 'nye' stoffene faktisk er funnet opp av
mennesker, eller om de har vært der hele tiden men ikke funnet veien inn
i maten vår tidligere (som med enkelte forurensninger). Det har heller
ikke noe å si om stoffer vi *er* tilpasset er produsert i en plante eller
på en fabrikk (forutsatt at den kunstig produserte versjonen faktisk er
identisk med den naturlige, og brukes i lignende konsentrasjoner).
Allergier, astma osv. er i sterk økning i industrialiserte land, og
det er relativt bred enighet om at kjemikalier i nærmiljøet antagelig
har store deler av skylden. Hvilke stoffer som er de største synderne, og
hva kildene til dem er, er fremdeles uklart, og høyst sannsynlig ganske
sammensatt. Vi utsettes stadig for kjemikalier vi ikke er tilpasset; fra
utslipp, maling, bygningsprodukter, emballasje, klær og mye annet. Alle
disse er i følge produsentene *helt* ufarlige i de aktuelle dosene, men
folk hører bare ikke etter og blir syke likevel. Er det bare på trass?
Eller er det ren uvitenhet? Vi kan ikke uten videre ekskludere tilsetninger
i kosten fra dette regnestykket ut fra det vi vet i dag.
Vi har brent oss på tilsetninger før, men ser ikke ut til å lære at det
sikreste er å unngå i det lengste å innføre stoffer (eller mengder av
dem) som er fremmed for kroppens kjemi, selv hvis kaninene ikke faller
døde om i de første forsøkene.
--
Joachim Lous Joachi...@nr.no
-----------------------------------------------------------------------
Opptint vare må ikke gjeninnfryses.
Alf Christophersen
"Joachim Lous" <Joachi...@nr.no> wrote:
>Med stoffer man må regne med har forekommet jevnlig i *kosten* (ikke hvor
>som helst ute i naturen) i utviklingsmessig signifikant tid burde sjansene
>være større for at kroppen kan håndtere dem enn med stoffer som har dukket
>opp i maten relativt nylig.
>
>Det gjelder selvsagt enten de 'nye' stoffene faktisk er funnet opp av
>mennesker, eller om de har vært der hele tiden men ikke funnet veien inn
>i maten vår tidligere (som med enkelte forurensninger). Det har heller
>ikke noe å si om stoffer vi *er* tilpasset er produsert i en plante eller
>på en fabrikk (forutsatt at den kunstig produserte versjonen faktisk er
>identisk med den naturlige, og brukes i lignende konsentrasjoner).
Man har også faktisk det motsatte problemet. det finnes stoffer i mat
som i tidligere dager var mye av og som derfor i utviklingen har blit
benyttet i forskjellige systemer, f.eks. selen fra planter som brukes i
bl.a. forsvarssystemer mot skadelige virkninger av oksygen og
oksydasjonsskader (av oksyderende stoffer ellers) og som i dagens
kosthold forsvinner fra plantene dels fordi vi har mye sure bergarter
som jord dannes av og hvor selenet bindes svært hardt til jordpartiklene
og gjøres utilgjengelig, dels gjøres tilsvarende utilgjengelig både pga.
surhetsgraden av sur nedbør og tildels blir utkonkurrert ved det passive
opptaket i plantene av svovel som det er svært nærstående med og tildels
gjøres utilgjengelige pga. surgjøringen av jorda pga. bruk av
kunstgjødsel.
Et annet stoff er f.eks. jern som i gamle dager var rik tilførsel på
bl.a. pga. mer bruk av blod i kosten og at geitost ble laget i
jerngryter. I dag må¨jern tilsettes under prosesseringen av geitost for
å etterlikne kokingen i jerngryten da geitosten før man begynte med
annet enn jerngryter var en viktig, om ikke hovedkilden for jern.
Med det minskede bruken av blod forsvant også et element som til nå har
vært totalt neglisjert av norske leger (og de fleste andre verden over)
men som det nå publisereres masse om, nemlig taurin som altså kattene er
totalt avhengige av for å leve. Det er også mulig at endringer i
produksjonsmåten av dyr også bevirker en senking av taurininnholdet.
Videre kan man også si at endringer i prosessering av kjøtt, fisk og
annet som inneholder stoffet også kan ha bidratt til minsket inntak av
stoffet. Hvorvidt taurin er viktig for mennesket er for tidlig å si, men
svaret vil vi ikke få før klinikere setter i gang med eksperimenter, og
for øyeblikket anser klinikere i Norge taurinet som uinteressant. (De
gidder ei heller å lese litteratur som de får kopi av da stoffet ikke
passer inn i deres forklaringsmodeller av moderne sykdommer (der inngår
kun kolestero, mettet fett, røyking og lite mosjonl))
Disclaimer: Jeg uttaler meg ikke på vegne av min arbeidsgiver, ei heller
min arbeidsplass generelt.
Anne Berit Grønbech
Jon Haugsand wrote:
> * Anne Berit Grønbech
> |
> | Det kan de få påstå så mye de vil for meg, jeg tåler det ikke mer av
> | den grunn. Ikke smaker det godt heller - Cola Light har jo en vond,
> | kunstig ettersmak. Jada, det var ikke akkurat hva du mente... Men
> | uansett - vanlig brus inneholdende sukker, som tross alt er en
> | naturlig vare selv om den er raffinert og hva de når gjør med den,
> | er - for meg - noe jeg heller drikker enn lettbrus med kunstige
> | søtningsstoffer som er oppfunnet i ett eller annet laboratorium.
>
> Hmmm, vitaminpiller er fremstilt i laboratorium. Hvis fluesopp er
> naturlig.
Etter en del forskning på forhånd sa man at Thalidomid-pillene var helt
ufarlige også.
Men jeg skjønner poenget ditt.
Elizabeth Lingjærde
Bjørn Vaggen Konestabo wrote:
> Hvorfor tror folk automatisk at noe som er naturlig er sunnere enn noe
> som kommer fra et laboratorium?
Jeg er ikke kristen, men en krisetn ville sagt at Gud er i naturen.
Mennskekroppen, universet og jorden er fortsatt mer intelligent og står
over oss mennsker. Naturen har skapt all næring som behøves for at vi
skal leve godt. Den har også laget gift, men utstyrt all gift med
signaler som vårt fantastiske sanseapparat mer eller mindre intuitivt
forstår. Ikke rart vi foretrekker det naturgitte fremfor det kunstig
fremstilte ! Vi kan ikke annet enn å etterligne naturen, sånn sett vil
vi bare være nestbest.
Stort sett all ferdigmat vi får idag
> er tilsatt næringstoffer. Det skal vi være glade for, for ellers ville
> vi fått mangelsykdommer alle mann,
Ja, det sier jo sitt om ferdigmaten...
alternativt måtte vi ha passet
> utrolig nøye på at vi fikk variert diet, noe som slett ikke er enkelt.
Våre bestemødre klarte det aldeles utmerket, uten kjøleskap, fryser,
kjøkkenmaskin, mikro, elektrisk visp ++++ OG, mange av våre innvandrere
får det til og de aller fleste land på kloden med langt mindre ressurser
enn oss. Jeg klarer det faktisk selv også. Med hjelp og tips fra mange
her i matgruppa er det t.o.m. moro !
> Asbest, Radon, Fluesopp er naturlig.
men ikke som mat....det har aldri naturen ment.
> Dispril, tannkrem og nyco er det ikke.
Men DET spiser vi....
mvh Elizabeth
Elizabeth Lingjærde
> > Hmmm, vitaminpiller er fremstilt i laboratorium. Hvis fluesopp er
> > naturlig.
>
Så er det heller ikke bare sunt å spise vitaminpiller heller. Vitaminer
som fremkommer naturlig i frukt og grønnsaker (som ikke er foredlet
'ihjel') opptas lettere av kroppen enn kjemisk fremstilte vitaminer.
Jern i form av piller gir også mange ubehag (diare f.eks). Jeg lager
ofte maten i en jernwok. Den er tung å vaske opp, men ihuga matfreaks
mener man ikke vasker en jerngryte/wok, men kun skyller med varmt vann
og tørker med papir for å la alle gode smaksstoffer 'sette' seg i gryta
som en ekstra 'piff' til neste rett.
Og, som noen skrev i et annet innlegg, at vi ville lide av
feil/underernæring hvis ikke ferdigmaten var tilsatt diverse fremstilte
næringsstoffer sier mer enn nok om ferdigmatens kvalitet. Det er slett
ikke vanskelig å leve særdeles sunt og næringsrikt ved å holde seg til
hjemmelaget mat basert på råvarer. Da vil inntak av (dyre) vitamin og
mineraltilskudd bli fullstendig unødvendig. (til alle slike
laboratoriers store skrekk...). Det krever at man gidder å sette av ca.
1 time gj.snittlig pr dag til matlaging. Men hvorfor ikke ? Det er tross
alt en livsviktig del av livet. Det er bare snakk om prioritering.
mvh Elizabeth
Bjørn Vaggen Konestabo
["Elizabeth Lingjærde" <elin...@online.no>]
| fremstilte ! Vi kan ikke annet enn å etterligne naturen, sånn sett vil
| vi bare være nestbest.
Hvor mange dyrearter kjenner du som har reist til månen? Det er en
overromantisert misforståelse at ting som har oppstått igjennom
tradisjonell evolusjon er naturlig, mens alt menneskeskapt er kunstig.
Vi er også skapt av naturen, og alt vi skaper er like naturlig.
Du sier vi etterlikner naturen, men sannheten er at det finnes
_gode_ løsninger som både naturlig evolusjon og menneskeskapte ting
nyter godt av. Trekanten er en stabil struktur, en trestruktur med
tykk stamme og tynnere grener lenger ut er effektiv mhp. distribusjon,
men dette kan forklares rent geometrisk. At mennesker og naturen
finner samme løsning på et bestemt problem betyr ikke at vi hermer.
Naturen har i de fleste tilfeller gjort ting først, men den har nå
hatt 4 milliarder år på seg.
Evolusjon er et resultat av prøving og feiling. Den har ikke
intelligens og kan ikke resonere seg frem til hva som er lurt/ulurt,
det kan vi. Vi kan med vår kunnskap om menneskekroppen si ganske sikre
ting om hva den trenger av næringstoffer. Vi kan også fremstille disse
næringstoffene slik at vi kan holde oss sunne og friske. Det er langt
bedre enn å spise et eller annet tilfeldig bær på en buske for så å
finne ut at, ja denne tok ikke livet av meg, da kan jeg spise mer.
| Ja, det sier jo sitt om ferdigmaten...
Det var ikke en kommentar om ferdigmaten. Skulle vi ha spist ting rett
fra åker'n slik som i gamle dager ville vi rett og slett ikke fått nok
næringstoffer. Det er derfor vitaminer etc. tilsettes ferdigmat.
| Våre bestemødre klarte det aldeles utmerket, uten kjøleskap, fryser,
| kjøkkenmaskin, mikro, elektrisk visp ++++ OG, mange av våre innvandrere
| får det til og de aller fleste land på kloden med langt mindre ressurser
| enn oss. Jeg klarer det faktisk selv også. Med hjelp og tips fra mange
| her i matgruppa er det t.o.m. moro !
Og de dør før de blir 60, og bruker 80% av livet sitt på å grave i
jorda.
| men ikke som mat....det har aldri naturen ment.
Nå antropomorfiserer du. Naturen mener ingenting.
Dette var en avsporing fra gruppens tema. Jeg har satt forward til
no.alt.diskusjoner
Bjørn Vaggen Konestabo
["Elizabeth Lingjærde" <elin...@online.no>]
| Og, som noen skrev i et annet innlegg, at vi ville lide av
| feil/underernæring hvis ikke ferdigmaten var tilsatt diverse fremstilte
| næringsstoffer sier mer enn nok om ferdigmatens kvalitet. Det er slett
Det var sånn du tolket det, men det var ikke det jeg skrev. Vi ville
lide av underernæring dersom alle ting i butikken var naturlig
fremstilt. Folk visste ikke om vitaminer i gamle dager, de hadde et
annet forhold til sykdommer enn oss, derfor døde de også oftere, og
hadde helseplager som var mat-relaterte uten at de tenkte over det.
Kjetil Valstadsve
"Elizabeth Lingjærde" <elin...@online.no> writes:
> Jeg er ikke kristen, men en krisetn ville sagt at Gud er i naturen.
> Mennskekroppen, universet og jorden er fortsatt mer intelligent og står
> over oss mennsker. Naturen har skapt all næring som behøves for at vi
> skal leve godt. Den har også laget gift, men utstyrt all gift med
> signaler som vårt fantastiske sanseapparat mer eller mindre intuitivt
> forstår. Ikke rart vi foretrekker det naturgitte fremfor det kunstig
> fremstilte ! Vi kan ikke annet enn å etterligne naturen, sånn sett vil
> vi bare være nestbest.
All things dull and ug-ly,
All creatures, short and squat,
All things rude and na-sty,
The Lord God made the lot.
Each little snake that poisons,
Each little wasp that stings,
He made their prudish venom,
He made their horrid wings.
All things sick and cancerous,
All evil great and small,
All things foul and dangerous,
The Lord God made them all.
Each nasty little hornet,
Each beastly little squid,
Who made the spiky urchin?
Who made the sharks? He did!
All things scant and ulcerous,
All pox both great and small,
Putrid, foul and gangrenous,
The Lord God made them all.
Amen.
(Ikke-kristne sånn som meg kan bytte ut God med Nature.)
--
-- Kjetil Valstadsve <k...@pvv.org> http://www.pvv.org/~eddie/
Er Dagbladet egentlig halvparten så seriøse som en missekåring?
Ivar Hove
Elizabeth Lingjærde wrote:
>
> næringsstoffer sier mer enn nok om ferdigmatens kvalitet. Det er slett
> ikke vanskelig å leve særdeles sunt og næringsrikt ved å holde seg til
> hjemmelaget mat basert på råvarer. Da vil inntak av (dyre) vitamin og
> mineraltilskudd bli fullstendig unødvendig. (til alle slike
> laboratoriers store skrekk...). Det krever at man gidder å sette av ca.
> 1 time gj.snittlig pr dag til matlaging. Men hvorfor ikke ? Det er tross
> alt en livsviktig del av livet. Det er bare snakk om prioritering.
>
Norges nasjonalrett(*) har omtrent det samme næringsinnolddet som en
allminnelig hjemmelaget kjøttkakemiddag med poteter.
* Stabburets Pizza grandiosa (mellom 14 og 16 millioner fortært pr år)
En annen sak er jo at Kjøttkakene er _mye_ bedre enn grandissen!
Ivar
Ivar Hove
Joachim Lous wrote:
> Allergier, astma osv. er i sterk økning i industrialiserte land, og
> det er relativt bred enighet om at kjemikalier i nærmiljøet antagelig
> har store deler av skylden. Hvilke stoffer som er de største synderne, og
> hva kildene til dem er, er fremdeles uklart, og høyst sannsynlig ganske
> sammensatt. Vi utsettes stadig for kjemikalier vi ikke er tilpasset; fra
> utslipp, maling, bygningsprodukter, emballasje, klær og mye annet. Alle
> disse er i følge produsentene *helt* ufarlige i de aktuelle dosene, men
> folk hører bare ikke etter og blir syke likevel. Er det bare på trass?
> Eller er det ren uvitenhet? Vi kan ikke uten videre ekskludere tilsetninger
> i kosten fra dette regnestykket ut fra det vi vet i dag.
>
> Vi har brent oss på tilsetninger før, men ser ikke ut til å lære at det
> sikreste er å unngå i det lengste å innføre stoffer (eller mengder av
> dem) som er fremmed for kroppens kjemi, selv hvis kaninene ikke faller
> døde om i de første forsøkene.
I et dr grads arbeid som ble utført av en Bedriftslege ved Hydro
Aluminium Årdal for noen år siden ble det slått fast att forurensning
(mest støv) er astma fremkallenede. Han sammenlignet en del barn i Årdal
med barn i Lærdal (som er nabo kommune) og fant klare forskjeller!
Tror legen het Søyseth.
Ivar
Jon Haugsand
* Elizabeth Lingjærde
| Jeg er ikke kristen, men en krisetn ville sagt at Gud er i naturen.
| Mennskekroppen, universet og jorden er fortsatt mer intelligent og står
| over oss mennsker. Naturen har skapt all næring som behøves for at vi
| skal leve godt. Den har også laget gift, men utstyrt all gift med
| signaler som vårt fantastiske sanseapparat mer eller mindre intuitivt
| forstår. Ikke rart vi foretrekker det naturgitte fremfor det kunstig
| fremstilte ! Vi kan ikke annet enn å etterligne naturen, sånn sett vil
| vi bare være nestbest.
...
|
| Våre bestemødre klarte det aldeles utmerket, uten kjøleskap, fryser,
| kjøkkenmaskin, mikro, elektrisk visp ++++ OG, mange av våre innvandrere
| får det til og de aller fleste land på kloden med langt mindre ressurser
| enn oss. Jeg klarer det faktisk selv også. Med hjelp og tips fra mange
| her i matgruppa er det t.o.m. moro !
Kanskje derfor de levde i hele 30 år mens vi dør allerede etter 78.
Bjørn Vaggen Konestabo
[Gunnar Horrigmo <horr...@online.no>]
| _kokt papp_ er bedre enn grandiss.
Stabburet lager også Mexicana. Dessuten tror jeg du har misforstått.
:) Grandiosa er en pizzabunn, ikke en pizza. Du kan ikke spise
:grandiosa uten å ha noe oppå. :)
Geir Kristian Hansen
[ bjo...@intervett.no (Bjørn Vaggen Konestabo)]
> Det var ikke en kommentar om ferdigmaten. Skulle vi ha spist ting rett
> fra åker'n slik som i gamle dager ville vi rett og slett ikke fått nok
> næringstoffer. Det er derfor vitaminer etc. tilsettes ferdigmat.
Rett på meg hvis jeg tar feil. Men så langt jeg vet er man i Norge
svært restriktive med å tilate tilsetning av vitaminer og mineraler.
Det eneste produktet jeg vet om er brunost som blir tilsatt jern.
Ellers var en sak med Kelogs som ville tilsette vitaminer til
kornflakesen sin. Noe jeg tror de ble nektet.
--
Geir
Anne Berit Grønbech
Jon Haugsand wrote:
> || Våre bestemødre klarte det aldeles utmerket, uten kjøleskap, fryser,
> | kjøkkenmaskin, mikro, elektrisk visp ++++ OG, mange av våre innvandrere
> | får det til og de aller fleste land på kloden med langt mindre ressurser
> | enn oss. Jeg klarer det faktisk selv også. Med hjelp og tips fra mange
> | her i matgruppa er det t.o.m. moro !
>
> Kanskje derfor de levde i hele 30 år mens vi dør allerede etter 78.
Kanskje din bestemor døde ung, men min ble 76.... Og det uten de fleste
hjelpemidler vi har på kjøkkenet vårt.
Bjørn Vaggen Konestabo
[Geir Kristian Hansen <gei...@idavoll.ifi.uio.no>]
| Ellers var en sak med Kelogs som ville tilsette vitaminer til
| kornflakesen sin. Noe jeg tror de ble nektet.
De ble nektet å tilsette jerntilskudd med det argumentet at Nordmenn
generellt får i seg mer enn nok jern.
E300 er vitamin C. Hvor mange steder har du ikke sett den? Alle
E-stoffe er tilsetningstoffer, og mange av dem er sunne ting som
kroppen har god bruk for.
Bjørn Vaggen Konestabo
[Anne Berit Grønbech <a...@pat.brundalen.vgs.no>]
| Kanskje din bestemor døde ung, men min ble 76.... Og det uten de fleste
| hjelpemidler vi har på kjøkkenet vårt.
Jeg skal ikke gjøre narr av din bestemors statistiske signifikans, men
hun er bare en person. Det er et faktum at gjennomsnittlig levealder
er høyere idag enn da, men du kan gjerne påstå det motsatte hvis du
har lyst.
At det finnes røykere over 90 år er ikke et bevis på at røyking er
sunt eller ufarlig.
Jon Haugsand
* Anne Berit Grønbech
| Jon Haugsand wrote:
|
| > || Våre bestemødre klarte det aldeles utmerket, uten kjøleskap, fryser,
| > | kjøkkenmaskin, mikro, elektrisk visp ++++ OG, mange av våre innvandrere
| > | får det til og de aller fleste land på kloden med langt mindre ressurser
| > | enn oss. Jeg klarer det faktisk selv også. Med hjelp og tips fra mange
| > | her i matgruppa er det t.o.m. moro !
| >
| > Kanskje derfor de levde i hele 30 år mens vi dør allerede etter 78.
|
| hjelpemidler vi har på kjøkkenet vårt.
Du har fjernet den delen av sitatet der du hevder at folk i (riktig)
gamle dager klarte seg uten kunstige tilsetningsstoffer. På denne
tiden, da alt var så skjønt og naturlig, var levealderen _svært_
kort. Idag, med all de hersens kunstige tilsetningsstoffene, er
levealderen høy.
Faktum er at vi har det sunneste kosthold noen gang. (Naturen spør
ikke om hva vi trenger.)
Ivar Hove
Bjørn Vaggen Konestabo wrote:
>
> [Gunnar Horrigmo <horr...@online.no>]
> | _kokt papp_ er bedre enn grandiss.
>
> Stabburet lager også Mexicana. Dessuten tror jeg du har misforstått.
> :) Grandiosa er en pizzabunn, ikke en pizza. Du kan ikke spise
> :grandiosa uten å ha noe oppå. :)
>
He he
Jeg skriver for tiden en oppgave for Stabburet og i den anledning var
jeg en snar tur opp på Stranda. I en samtale med en person der oppe kom
det frem at den osten og fyllet som forbruker legger på grandissen er
"gratis." Det er mest gratis for Stabburet men underlig nok så oppfattet
forbruker også dette som gratis, hvorfor forbruker oppfatter det som
gratis vet jeg ikke men "tidvis hjernedød" er vel en mulig forklaring.
Poenget er jo at Stabburet ikke påstår at Grandiss er sinnsykt godt det
er bare sinnsykt enkelt. (Jeg spiser ikke sånt mere)
Men den ultimat smakløse er Big One, iflg Stabburet kommer den svært
godt ut på forbruker tester, men samtidig er det enda mindre fyll på den
enn på grandiss!
Ivar
Haakaa B. Furuseth
"Elizabeth Lingjærde" <elin...@online.no>:
>Jeg er ikke kristen, men en krisetn ville sagt at Gud er i naturen.
>Mennskekroppen, universet og jorden er fortsatt mer intelligent og står
>over oss mennsker.
Jeg vil ikke si at naturen er intelligent i den forstand at det ligger
en form for bevissthet bak, men snarere at den har et forsprang.
Naturens mangfold er et resultat av millioner av år med prøving og
feiling, uten andre retningslinjer enn at det som har livets rett blir
videreført og ytterligere spesialisert i sin evne til å overleve.
>Ikke rart vi foretrekker det naturgitte fremfor det kunstig
>fremstilte ! Vi kan ikke annet enn å etterligne naturen, sånn sett vil
>vi bare være nestbest.
Vi foretrekker det naturgitte fordi det har ført oss langt på vei hit vi
er i dag. Vi antar at å hengi seg til det naturlige innebærer en
forsikring om at vi skal overleve. Mye av vår skepsis knyttet til
tilsetningsstoffer i maten bygger på uvitenhet og synsing, eller overtro
om du vil. Jeg er selv tilbøyelig til å synse i din retning, selv om
min synsing nok ikke har det samme preg av religiøse overtoner.
Naturens forsprang er imidlertid i ferd med å skrumpe kraftig inn,
for vi er nå i stand til å delta i naturens eget byggeklossprogram.
Våre ønsker om forbedringer og spesialiseringer av matråvarenes
egenskaper kan realiseres ved å anvende gentekologi, slik at råvarene
skal kunne tilpasses våre behov på best mulig måte. Dette innebærer at
vi i fremtiden vil kunne kjøpe mat med mindre tilsetningsstoffer, bedre
næringsverdi og bedre holdbarhet. Vi vil også kunne gjøre plantene mer
motstandsdyktige, slik at behovet for å sprøyte avlingene med gift vil
bli redusert.
Genmat vil derfor på mange måter føre oss nærmere naturen igjen.
--
- HK (sign.) -
Magnus Y Alvestad
[Elizabeth Lingjærde]
| ofte maten i en jernwok. Den er tung å vaske opp, men ihuga
| matfreaks mener man ikke vasker en jerngryte/wok, men kun skyller
| med varmt vann og tørker med papir for å la alle gode smaksstoffer
| 'sette' seg i gryta som en ekstra 'piff' til neste rett.
Det er slett ikke derfor. Hvis man vasker en jerngryte e.l. med såpe
ødelegger man fettlaget som beskytter mot rust. Det er også lettere
for at ting svir seg hvis det ikke er et fettlag på jernet.
-Magnus
Joachim Lous
Anne Berit Grønbech skrev:
: Etter en del forskning på forhånd sa man at Thalidomid-pillene var helt
: ufarlige også.
I det tilfellet viste det seg at virkestoffet som kom ut på markedet
ikke var helt identisk med det som ble brukt i testene, pga. ørsmå
forskjeller i prosessparameterene da man satte igang volumproduksjon.
Ikke at det er noe mer betryggende, men likevel...
Uansett synes jeg det er en viss forskjell på medisiner og matvarer
vi putter i oss hver dag.
--
Joachim Lous Joachi...@nr.no
-----------------------------------------------------------------------
Biologisk dyrket.
Joachim Lous
Bjørn Vaggen Konestabo skrev:
: E300 er vitamin C. Hvor mange steder har du ikke sett den? Alle
: E-stoffe er tilsetningstoffer,
Kan være, i hvert fall.
Askorbinsyre (aka vitamin C aka E300) brukes også ofte som smaksstoff,
og kan i de tilfellene ses på like mye som ingrediens som tilsetning,
på linje med sukker og salt.
--
Joachim Lous Joachi...@nr.no
-----------------------------------------------------------------------
Holdes vekk fra antennelseskilder.
Joachim Lous
Ivar Hove skrev:
: I et dr grads arbeid som ble utført av en Bedriftslege ved Hydro
: Aluminium Årdal for noen år siden ble det slått fast att forurensning
: (mest støv) er astma fremkallenede.
Det kan godt hende det er (formodentlig litt avhengig av hva støvet
inneholder), men det er neppe det eneste som er astmafremkallende.
--
Joachim Lous Joachi...@nr.no
-----------------------------------------------------------------------
Ikke egnet for barn under 3 år.
Alf Christophersen
bjo...@intervett.no (Bjørn Vaggen Konestabo) wrote:
>Jeg skal ikke gjøre narr av din bestemors statistiske signifikans, men
>hun er bare en person. Det er et faktum at gjennomsnittlig levealder
>er høyere idag enn da, men du kan gjerne påstå det motsatte hvis du
>har lyst.
Det er utryddelsen av tuberkulosen som er hovedårsaken til at vi i dag
har høyere levealder, mens røykingen og mettet fett forsøker å sette den
ned igjen. En annen ting er at folks fanatisme ang. matvarer og stadig
økende bortselektering av diverse matråstoffer nå begynner å senke
levealder, f.eks. mangelsykdommer pga. alt for ensidig kosthold. Ved
kostholdsundersøkelser fant man ytterst sjelden at det var
mangeltilstander hos menn, f.eks. på jern. Det var god klaring mellom
minimumsdekning av de fleste mineraler, vitaminer og andre stoffer som
man målte hos menn og kvinner. I flg. en kollega som arbeider med
kostholdsundersøkelser som jeg snakket med i går er verdier langt under
anbefalingene helt vanlige hos menn i dag. (OG verdier langt over
anbefalingene for stoffer som bør holdes lavt, blodsukker, tungmetaller,
mettet fett, arakidonsyre (en følge av høyt inntak av n-6 flerumettede
fettsyrer, fettsyren som gir oss hodepine, feber og annet som vi
forsøker å ta rotta på med globoid, paracetamol og andre NSAID's).
Tilbake til et godt blandet kosthold, og ikke minst, mer blod i maten.
(Det gir oss bl.a. mer jern, men også mye annet vi bør ha mer av)
Ivar Hove
Joachim Lous wrote:
>
> Det kan godt hende det er (formodentlig litt avhengig av hva støvet
> inneholder), men det er neppe det eneste som er astmafremkallende.
>
Selvfølgelig(kanskje) er det en sammenheng mellom hva støvet inneholder
og astma. Poenger er jo at denne legen påviste en forskjell i astma
tilfeller blant barn i to nabo kommuner der den ene kommunen har vært
plaget med tildels svært mye forurensning og den andre ikke. I og med at
naturen er som den er i Sogn kommer ikke forurensningen seg så veldig
lett over til Lærdal. Hvilke stoffer i støvet (fluor, pah, al2o3, sot
og/eller andre) som er mere astmaframkallende enn andre aner jeg ikke om
han undersøkte, men regner med det.
Ivar
Capt. Bligh
On 2 Apr 1998 16:07:38 GMT, Joachim Lous wrote:
>Allergier, astma osv. er i sterk økning i industrialiserte land, og
>det er relativt bred enighet om at kjemikalier i nærmiljøet antagelig
>har store deler av skylden.
Kroppens evne til å kvitte seg med giftige stoffer er begrenset. Når vi
passerer vår egen individudelle grense, blir vi syke. Ikke med en gang,
like etter et måltid med mye konserveringsmidler og sprøytegift. Men
over tid kan det bli for mye.
Hvor grensen ligger avhenger både av arvelige faktorer, kosthold og
livsstil. Beklageligvis er det slik at en ikke vet hvor grensen ligger
før den er passert, og man har blitt syk.
> Vi utsettes stadig for kjemikalier vi ikke er tilpasset; fra
>utslipp, maling, bygningsprodukter, emballasje, klær og mye annet. Alle
>disse er i følge produsentene *helt* ufarlige i de aktuelle dosene, men
>folk hører bare ikke etter og blir syke likevel. Er det bare på trass?
>Eller er det ren uvitenhet? Vi kan ikke uten videre ekskludere tilsetninger
>i kosten fra dette regnestykket ut fra det vi vet i dag.
Det er de samme store multinasjonale selskapenen som produserer både
plantegifter, tilsetningensmidler og medisinene vi behøver ved sykdom.
Medisiner er forresten også giftige.
>Vi har brent oss på tilsetninger før, men ser ikke ut til å lære at det
>sikreste er å unngå i det lengste å innføre stoffer (eller mengder av
>dem) som er fremmed for kroppens kjemi, selv hvis kaninene ikke faller
>døde om i de første forsøkene.
Giftstoffer er big business, kapital er makt, og makta rår. Se bare
hvordan Bayer, ICI, Union Carbide, Du Pont og ymse andre pusher
giftstoffer. De som blir forbudt i vestlige land, selges i u-land.
Hvor er du Bondevik, med din verdikommisjon?
(La oss slippe flere supperåd.)
--
To be, or not to be, those are the parameters.
Anne Berit Grønbech
Jon Haugsand wrote:
> Faktum er at vi har det sunneste kosthold noen gang. (Naturen spør
> ikke om hva vi trenger.)
Veeeel.... Med det stadig stigende antall hjerte- og karsyke som i stor grad er
syke av dårlig / feil kosthold er vel dette en påstand det er vanskelig å svelge.
Jon Haugsand
* Anne Berit Grønbech
1. Vi snakker om et tidsspenn på hundrevis, ja tusenvis av år.
2. Hvordan vet du at man ikke døde av kostholdsrelaterte sykdommer før
i tiden? Hva sitter du på av statistikk? Hva med underernæring,
feilernæring (f.eks. skjørbuk). Ble det spist mer grønnsaker? Hadde de
fattige råd til det? Hva med dekningen av protein/fett/jern-behovet?
(For ikke å snakke om taurin :-)
3. At fler dør av hjerte/kar-sykdommer trenger ikke å bety at vi
spiser mer usunnt. Det kan like godt bety at andre sykdommer går
tilbake.
4. Det faktum at levelalderen er økt dramatisk siden steinalderen
tyder på at vi lever mer sundt. Hva grunnene enn er, kan du uansett
ikke bare plukke ut kostholdet og påstå at man spiste mer sundt før.
Iallfall ikke uten oppbacking av data.
(Visste du at kålroten inneholder mer C-vitamin enn appelisinen?
Likevel er det sistnvenvte matvare som markedsføres - også gjennom
statlige kanaler - som selve C-vitaminkilden.)
Alf Christophersen
Jon Haugsand <haug...@regulus.nr.no> wrote:
>Faktum er at vi har det sunneste kosthold noen gang. (Naturen spør
>ikke om hva vi trenger.)
Hvis dødsfall pga. hjertekarsykdommer er din eneste parameter er nok
utsagnet ditt korrekt.
Einar Andreas R|dland
Joachim Lous wrote:
[snip]
> Allergier, astma osv. er i sterk økning i industrialiserte land, og
> det er relativt bred enighet om at kjemikalier i nærmiljøet antagelig
Tja... Dette er faktisk ikke helt entydig. Man finner ogsaa det
motsatte: mere allergi i "rene" omraader en i (tildelst svaert)
forurensede. F.eks. har jeg forstaatt at allergi er langt mindre hyppig
i Oest-Europa enn i Vest-Europa (maalt efter samme kriterier) paa tross
av langt mere forurensing i oest. Spesielt har man opplevd at man ved aa
fjerne en "urenhet" har oeket hyppigheten av allergi. Saavidt jeg har
forstaatt er en av de fremste hypotesene at allergi kommer av at
parasitt-forsvaret ikke faar brynet seg tilstekkelig paa naturlige
fiender (parasitter) og istedet angriper annet, men mye er uklart.
Einar
--
Einar Andreas Rodland E-mail: ein...@math.uio.no
University of Oslo, Norway
Departement of Mathematics http://www.math.uio.no/~einara
Capt. Bligh
On 07 Apr 1998 09:56:38 +0200, Jon Haugsand wrote:
>1. Vi snakker om et tidsspenn på hundrevis, ja tusenvis av år.
>4. Det faktum at levelalderen er økt dramatisk siden steinalderen
>tyder på at vi lever mer sundt. Hva grunnene enn er, kan du uansett
>ikke bare plukke ut kostholdet og påstå at man spiste mer sundt før.
>Iallfall ikke uten oppbacking av data.
Uansett årsak til dagens levealder:
Mennesket er først og fremst en plantespiser. Hadde vi vært skapt for å
leve av kjøtt, ville vi vært utstyrt med spisse tenner slik som
rovdyrene.
--
Veni, Vidi, Velcro. - I came, I saw, I stuck around.
Alf Christophersen
big-...@bigfoot.com (Capt. Bligh) wrote:
>Mennesket er først og fremst en plantespiser. Hadde vi vært skapt for å
Da hadde vi hatt 4 magesekker og 20 meter med tarmer.
Altså er vi begge deler, dvs. en mellomting, men mest kjøttspiser (alt
for korte tarmer).