Jeg har tenkt at syltetøy kunne være tingen, men den eneste
oppskriften jeg har funnet så langt er skrevet for folk som har laget
syltetøy før, og det har jeg definitivt ikke. Ektefelleenheten har i
det minste sett på mens bestemor lagde syltetøy, men det begynner å
bli noen år siden siden så han husker ikke detaljene. Har noen derute
en oppskrift for nybegynnere? Andre forslag om hva man kan gjøre med
plommer mottas også med stor takk... for "spise dem opp" klarer vi
aldri, og det er dumt å kaste så mye god frukt...
Og et dumme-utlending spørsmål til: Hvor skal man se etter glass og
andre utstyr til sylting, evt. safting?
- Cindy Kandolf, første språkmekaniker i særklasse, mamma flodnak
flodmail: ci...@nvg.ntnu.no flodhjem: Bærum, Norway
flodweb: http://www.nethelp.no/cindy/
Det går alltid et kryssende godstog.
Det vi gjorde var ganske enkelt: Plommene i en stor kjele, varm
forsiktig opp, rør hele tiden, la det koke/nesten koke en tid mens du
fjerner så mange steiner som mulig, ha i sukker og tykningsmiddel
(pluss evt. holdbarhetsmiddel). Hvis du kjøper «Jam», «Certo» e.l står
oppskriften på pakken. (De fleste bruker dette.)
Problemet med plommesyltetøy, bortsett fra å bli kvitt alle steinene,
er at det smaker kjedelig. Håper dermed noen har tips på hvordan man
kan sprite opp smaken. Hva med rabarbra?
| Og et dumme-utlending spørsmål til: Hvor skal man se etter glass og
| andre utstyr til sylting, evt. safting?
De klassiske glassene til syltetøy er i Norge «Norgesglass». Disse er
ikke å få kjøpt lenger, men de finnes ofte i store mengder på
loppemarkeder. Vi kjøpte mange av dem, men hadde ikke lenger bruk for
dem så de ble returnert til et nytt loppemarked. Sylteprosessen er
tungvidt og grisete, og medfører fare for mugg/gjæring/etc for dem som
ikke er «proffe» nok.
Nå for tiden fryser vi syltetøyet (og korrekt term er dermed
«frysetøy» og ikke «syltetøy»).
--
Jon Haugsand
Norsk Regnesentral, <mailto:haug...@nr.no> <http://www.nr.no/>
Tlf: 22852608/22852500, Fax: 22697660, Pb 114 Blindern, 0314 OSLO
Som andre har nevnt, så står det gjerne oppskrifter på pakninger med
tykningsmidler osv. Skal du ha noe slikt så anbefaler jeg Certo (naturlig
fruktpektin). Alle andre jeg har smakt gir en eller annen bismak, og gjør
syltetøyet bare tyktflytende, ikke 'stivt'.
| Andre forslag om hva man kan gjøre med
| plommer mottas også med stor takk...
Det tar ikke akkurat unna så mange kilo, men en bunke ferdigstekte
paier kan være kjekt å ha liggende i fryseren, i påkommende tilfeller.
| Og et dumme-utlending spørsmål til: Hvor skal man se etter glass og
| andre utstyr til sylting, evt. safting?
Jeg tror det vanligste nå for tiden er å vaske og samle på tomme supermarked-
glass. Det er kanskje litt sent å begynne med det nå, men heldigvis har de
fleste som driver med slikt etter hvert langt flere glass stående i en eller
annen bod enn de nonsinne får bruk for. Spør rundt hos venner og kjente,
så har du fort en hel bråte. Du kan jo alltids levere dem tilbake når de
er tomme, sånn om en fem års tid.
Ellers har det hendt at IKEA har hatt slikt (husker ikke om jeg så noen der
nå sist), gjerne da av den mer dekorative typen, og sikkert dyrere enn
nødvendig, men noen av dem kan sikkert gjøre jobben.
OBS! husk å sterilisere de rene glassene og lokkene (typisk i stekeovn)
før du heller på dem, for å unngå mugg osv.
--
+-------------------------------------------------------------------------+
|Rystes kraftig i 2 min. før bruk. |
+-------------------------------------------------------------------------+
Joachim Lous Joachi...@nr.no
Man får kjøpt ferdige 'plommesteinuttagere' hos jernvarehandler/kjøkken-
utstyrsbutikker, men regn med å måtte vaske både vegger og gulv etterpå.
| er at det smaker kjedelig.
Enig. Så skaff heller et fuglenett til kirsebærtreet neste år, for _de_
er glimrende til både syltetøy og saft. Og enda mere gris å steine ut :)
--
+-------------------------------------------------------------------------+
|Kan inneholde nøtter. |
+-------------------------------------------------------------------------+
Joachim Lous Joachi...@nr.no
Andre ting å bruke plommene til er å legge dem på sprit, men det er
begrenset hva du orker å spise/drikke av dette. Men kanskje
plomme-sterkvin er tingen? Sett plommevin, vær nøye med gjæringsprosess
og bruk gjær slik at du oppnår en 15-18%. La det gjære skikkelig ut
(1/2-1 år, noen har slikt stående på dunk i flere år.) Etter en tid
stikk ofte om og etter lang stund tapp på vasket og desinfiserte
flasker. Der kan de ligge lenge.
Drikke det? Tja, kan komme godt med på hverdager for en slunken
økonomi, men en annen bruksmåte er å la 16-18-årige poden tjuvlåne
noen flasker når han skal på fest. På denne måten får du ha vodkaen i
barskapet i fred.
| Jeg har tenkt at syltetøy kunne være tingen, men den eneste
| oppskriften jeg har funnet så langt er skrevet for folk som har laget
| syltetøy før, og det har jeg definitivt ikke.
Jeg lagde faktisk massevis av plommesyltetøy på lørdag. Av den typen som
skal fryses. Synes det blir bedre enn det som kokes.. Og dessuten var
det fryktelig enkelt å lage:
2 kg plommer
1 kg sukker (Kanskje litt i underkant av en kilo. Mitt ble litt for søtt)
1 pk. frysepulver
Hvis plommene er skikkelig modne, er det en smal sak å få ut steinene:
Del plommen i to, og "grav" den ut med fingrene. Kutt deretter plommene
i små terninger (1x1x1cm eller mindre).
Bland sammen sukker med frysepulver, og ha blandingen oppi plommene.
Rør om litt, la stå i 4-5 mins, rør igjen, la stå osv. totalt 3-4 ganger
(Jeg vet ikke om syltetøyet blir bedre av å røres i mange ganger, men
pappa påstår det, og det var han som gav meg oppskriften)
Ha syltetøyet i gamle melkekartonger el. lign. og putt i frysen. (Siden
jeg ikke drikker melk, kjøpte jeg bokser til å fryse i hos kolonialen på
hjørnet)
--
Anne Abelseth "Jeg tror på alt til det motsatte er bevist"
>Og et dumme-utlending spørsmål til: Hvor skal man se etter glass og
>andre utstyr til sylting, evt. safting?
Mange jernvareforretninger fører en fransk serie med glass. Parfait
eller noe sånn. Utmerkede glass som jeg har i hauger og spann av, fra
1/3 l til 4 liter :-)
(Oppdaget litt sent at musene hadde hatt ball med mere blandt dem, så
neste gang jeg er hjemme har jeg en stoooooooooooooor vaskejobb foran
meg :-( (Håper slekta kommer på høstferiebesøk :-) (Selv om det medfører
fare for at en og annen mus kanskje kommer på besøk i senga nattestid
(nei, jeg har ikke observert noen inne utenom på kjøkkenet hvor det var
et hull i veggen samt at spjeldet til pipa sto oppe så de kunne klatre
ned pipa, men i nabobygda rapporteres det om ville nattesscener med
skogmus og klatremus på klatretur i håret etc. I ett hus har en dame for
mange uker siden passert 500 drepte mus og regner med å passere over
1000 før museår/invasjonen har gitt seg på det blide Sørland. I Risør
tok musene (møssene som vi sier lokalt) jordbærkart som normalt skulle
gitt 20-30 tonn med jordbær :-( )))
Mine plommer ble i år (som vanlig de siste år for det meste pakket hele
i 2 liters is-bokser og frosset ned til passende dag for syltetøylaging,
evt .saftlaging. Frøs også ned noen pakker med utsteinede plommer
(griseri!! æsj)
Plommesaft lages på gefühlen:
En 2liters pakke med plommer
noe vann
sukker
Varm opp plommer forsikt med noe vann. Tilsett sukker. Kok opp til
plommene blir møre og safter seg. Sil av på flasker etter evt. å ha
avstemt søtsmak. Må ikke kokes inn eller la bli så tyktflytende at det
mer ligner gele.
Hjemme har jeg for øvrig en bok som Det Beste utga for en del år siden
(jeg var medarbeider om krydder) som heter Mat fra egen hage. (Food from
your own garden het originalen, jeg oversatte og bearbeidet for norske
forhold innslagene om krydderurter (Har også begått oversettelsen av
Hjemmets store urtebok (i dag kalt Damm's store urtebok), og et par
andre hagebøker fra det beste)
I Mat fra egen hage (som du vel finner på biblioteket??) finner du
blandt annet en herlig plommerelish samt mye annet svært smakfullt.
(Håper de bestemmer seg snart for gjenutgivelse, det har kommet en hel
generasjon med uopplyste kokkelerere siden den gang, kun feilinformert
av husstellslærere som lærer folk kun å bruke salt og til nød pepper som
krydder. (I hvertfall lærte mine yngste nieser således på Vestli i Oslo.
Grmf.)
> Ha syltetøyet i gamle melkekartonger el. lign. og putt i frysen. (Siden
> jeg ikke drikker melk, kjøpte jeg bokser til å fryse i hos kolonialen på
> hjørnet)
Viss man bruker gamle mjølkekartongar, kan porsjonane lett bli litt store
viss ein berre er ein eller et lite syltetøy. Då går det an å fryse i
plastposer i mjølkekartong - putt ein pose oppi kartongen (brett kanten på
posen ned på utsida av kartongen, så står den stødig) og fyll slik at
kartongen er ca. halv eller kor stor du no vil at kvar porsjon skal
vere. Så løfter du posen opp og knytter knute på, og putter enste pose
oppi på same måte (oppå den fyrste). Når syltefrysetøyet skal brukast, er
det berre å sprette kartongen halvt opp og ta opp ein pose og tine i skål
el. lign.
Når det gjeld plommer, er jo forøvrig plommekompott med sukker og fløte
ein sikker vinner til dessert (iallfall hos meg...). Har ikkje oppskrift
her, men det står sikkert oppskrift i ei tilfeldig kokebok eller på
potetmjølspakkar (består vel gjerne av plommer, sukker og
potetmjølsjamning).
Magni :)
--
Ed is so good for you.
Å ja, Gud som jeg hater den derre norske husmorskole-tradisjonen. Jeg
fikk en kokebok av moren min den gangen jeg flyttet hjemmefra. Tanken
var å gi en bok som ikke bare var en samling oppskrifter, men som også
dekket en del grunnleggende kunnskap om varer og teknikker. Det viste
seg at den også var ment å kunne fungere som lærebok, men greit nok; det
burde jo borge for kvaliteten, og litt bakgrunnsstoff burde jo være greit
å ha.
Men herregud så uinspirerende, traurig og moraliserende den er. Ikke et
gram fett tas med i oppskriftene uten at det samtidig minnes på at man
med fordel kan droppe det, eller en formaning om at retten bare bør brukes
til fest. Halvparten av avsnittene åpner med noe i stil med "Grøt er god
mat, som vi burde spise mye mere av". I hvert fall virker det sånn. Hvis
jeg skal ha fiber så spiser jeg gjerne mer godt grovbrød, men jeg _vil_
ikke ha kli i pizza'n min! Jeg glemmer heller ikke moussaka-oppskriften
som avslutter med at "man kan også erstatte noe av potetene med aubergine".
Slikt kan jo ta matgleden fra hvem som helst.
--
+-------------------------------------------------------------------------+
|Bruk ikke større doser enn avtalt med lege. |
+-------------------------------------------------------------------------+
Joachim Lous Joachi...@nr.no
Jeg ble lei av å sylte plommer hvert år, så jeg begynte å
hermetisere og safte. Plommesaft er veldig godt og sunt og enkelt å
lage. Du bør helst ha en saftkoker. Plommer og sukker legges lagvis i
saftkokeren. Hvis plommene ikke er for modne: 1 dl vann pr. kilo
plommer.
> Hvor skal man se etter glass og andre utstyr til sylting, evt.
> safting?
>
Til safting kan du bruke mørke steriliserte vinflasker. Du får kjøpt
både saftkoker og spesielle gummikorker i en jernvarehandel.
--
ken
> Enig. Så skaff heller et fuglenett til kirsebærtreet neste år, for _de_
> er glimrende til både syltetøy og saft. Og enda mere gris å steine ut :)
Eller: ett halvt kilo bær, like mye sukker, puttes på norgesglass som
toppes av med 60(tm) og 5-6 knuste kirsebærsteiner. Roter glasset
rundt til så mye som mulig av sukkeret er fordelt rundt i glasset. La
glasset stå i sollys utover høsten og ihvertfall til alt sukkeret er
løst opp. Vendes deretter daglig. Ved juletider kan man servere
skikkelig klissen kirsebær-likør. Bærene du tar ut kan du gi til barn
og besteforeldre. Raititiraisoriat...%-}
LaRS.
> Eller: ett halvt kilo bær, like mye sukker, puttes på norgesglass som
> toppes av med 60(tm) og 5-6 knuste kirsebærsteiner. Roter glasset
Hm? Sukker? 60? Ikke gin?
--
Terje Krogdahl
- Noen må kjøre de høye bilene og spise de lave biffene
>ikke ha kli i pizza'n min! Jeg glemmer heller ikke moussaka-oppskriften
>som avslutter med at "man kan også erstatte noe av potetene med aubergine".
>Slikt kan jo ta matgleden fra hvem som helst.
Javel. Men om jeg ikke husker aldeles feil er det vel eggplante
(aubergine) osm brukes i originalen? Poteta er vel
husmorskolefornorsket??
Det var det som var poenget.
--
+-------------------------------------------------------------------------+
|Må ikke lades opp eller utsettes for åpen ild. |
+-------------------------------------------------------------------------+
Joachim Lous Joachi...@nr.no
> (Håper de bestemmer seg snart for gjenutgivelse, det har kommet en hel
> generasjon med uopplyste kokkelerere siden den gang, kun feilinformert
> av husstellslærere som lærer folk kun å bruke salt og til nød pepper som
> krydder. (I hvertfall lærte mine yngste nieser således på Vestli i Oslo.
> Grmf.)
Apropos skulekjøken, har nokon sett den nye kokeboka som er utgjeve av
Opplysningskontora for frukt og kjøt og grønt og fisk og slikt, "Fra
boller til burritos" elns? Den er visstnok nyspesiallaga av året og til
gratis utdeling til 9. klasse.
ObMat: Mine kinesiske naboar laga fårikål her forleden dag. Mitt stolte
norske hjarte hamra sjølvsagt ekstra hardt, og eg bemerka det var fint dei
var blitt så norske (neida, ikkje banka hjartet spesielt hardt og ikkje
var eg særleg stolt :)). Då kunne dei fortelje at fårikålliknande rettar
var særs vanlege i heile Kina. Kål og kjøt vart kokt med krydder, ofte
pepar. Kjøtet varierte etter kva som var tilgjengeleg, og mange kokte
kålen i eiga gryte. Men elles likna det veldig. (Bortsett frå at det vart
servert med ris.)
Hei igjen"
> Kilovis av plommer. Visste ikke at ett lite tre kunne klare å lage så
> mye frukt, da...
>
Det er ikke sikkert at det blir like mye plommer hvert år. (-: :))
> Jeg har tenkt at syltetøy kunne være tingen, men den eneste
> oppskriften jeg har funnet så langt er skrevet for folk som har laget
> syltetøy før, og det har jeg definitivt ikke.
>
Du har nok fått mange gode råd om hvordan du skal lage plommesyltetøy -
kanskje du allerede er ferdig? Det står forklart på disse Certoposene
hvis du har valgt/velger å bruke den type konserveringsmiddel.
> Ektefelleenheten har i det minste sett på mens bestemor lagde
> syltetøy,
>
Da har han sikkert også spist (hos bestemorens sin) det jeg har tenkt å
foreslå.
> Andre forslag om hva man kan gjøre med plommer mottas også med stor
> takk... for "spise dem opp" klarer vi aldri, og det er dumt å kaste så
> mye god frukt...
>
Hvis du velger/har valgt å lage plommesyltetøy, kan du ut av syltetøyet
lage en veldig god og billig DESSERT - NEMLIG PLOMMEGRØT. Plommegrøt med
sukker og fløte på - mmmm kjempegodt.
Lykke til med plommene dine. Det er de feilene man gjør til å begynne
med man lærer av ettert hvert.
--
ken
Et problem klart stilt er et problem halvt løst
> Lars H}kedal <la...@lars.oslo.sgi.com> writes:
>
> > Eller: ett halvt kilo bær, like mye sukker, puttes på norgesglass som
> > toppes av med 60(tm) og 5-6 knuste kirsebærsteiner. Roter glasset
>
> Hm? Sukker? 60? Ikke gin?
Nei, Terje. Gin og jordbær, gin og kiwi eller gin og blåbærsyltetøy.
Alle tre med Bitter Lemon eller Lemon. Den med blåbærsyltetøy skal
visstnok være fæl i kombinasjon med bobbinet(sp?)-togaer, lærsko og
dører til toaletter som ikke lar seg låse.
LaRS.
Glemte du ikke Stanley nå? You know, like, the power drill?
Personlig foretrekker jeg gin/jordbær, den smaker best. Gin/kiwi
blir for surt, og gin/blåbærsyltetøy blir for klissete, og lager stygge
blå flekker på vegger/tak/gulv/harald.
Selv om gin/blåbærsyltetøy har en fortreffelig smak.
F.u. til n.a.m.d.