Måleenheter
Zapotec
Hvor mye er:
-en knivsodd
-en halv kopp
-en klype
-smak til med
Jeg har ikke funnet definisjoner på dette noe sted
Jon Haugsand
> -en knivsodd
Ytterst på en spisekniv. Muligens avhengig av hva du skal ta en
knivsodd av, men dette er jo typisk krydder, f.eks. salt. Rundt 1/5
teskje vil jeg formene (men så er jo teskje og teskje to ulike ting.)
> -en halv kopp
Dette burde være enkelt. Du trenger ikke engang ødelegge en kopp...
Bare fyll den halvt opp. Men omtrent en desiliter.
> -en klype
Vil avhengig av om det er Michael Jordan eller min yngste datter som
lager mat. Før fingrene ned i massen, klem sammen tommel og
pekefinger og løft hånden opp. Rundt 1/7 teskje kanskjee.
> -smak til med
Dette er ingen mengde, men en prosess. Den avhenger av hvis
smaksløker som brukes i prosessen. Og er det salt det skal smakes til
med, vil f.eks. jeg og Ingrid Espelig Hovig ende opp yderst ulikt.
>
> Jeg har ikke funnet definisjoner på dette noe sted
Sjekket med www.iso.com?
--
Jon Haugsand
Dept. of Informatics, Univ. of Oslo, Norway, mailto:jon...@ifi.uio.no
http://www.ifi.uio.no/~jonhaug/, Phone: +47 22 95 21 52
Joachim Lous
Du glemte "sånn passelig", som betyr 37,4g. Alltid.
--
+-------------------------------------------------------------------------+
|Klorblekemiddel må ikke brukes. |
+-------------------------------------------------------------------------+
Joachim Lous joachim(a)lous.org
Herbjørn Andresen
>
> Vil avhengig av om det er Michael Jordan eller min yngste datter som
> lager mat. Før fingrene ned i massen, klem sammen tommel og
> pekefinger og løft hånden opp. Rundt 1/7 teskje kanskjee.
Jeg var på ferie i Thailand ifjor, og la inn et 5 dagers kurs i å lage
thai-mat i Chiang Mai. Etter instruktørens anvisning skulle man ha en klype
salt i en dessert, så jeg tok opp det mente var en klype mellom tommelfinger
og pekefinger, og spurte om det var passe. Instruktøren svarte at det var
altfor mye til en liten porsjon, det holdt lenge med det hun kalte "an asian
pinch". - Jeg antar at det også refererte til forskjeller i
klype-størrelsen...
Herbjørn Andresen
Frode Tennebø
> Du glemte "sånn passelig", som betyr 37,4g. Alltid.
Hvor ofte lager du paella? :-)
-Frode
--
^ Frode Tennebø | email: fr...@tennebo.com | Frode@IRC ^
| with Standard.Disclaimer; use Standard.Disclaimer; |
Bjørn Furuknap
Frode Tennebø <fr...@tennebo.com> typed:
> On Saturday 31 January 2004 14:34 Joachim Lous wrote:
>
>> Du glemte "sånn passelig", som betyr 37,4g. Alltid.
>
> Hvor ofte lager du paella? :-)
>
Sånn passelig?
Bjørn
--
Live by your favourite quote.
Kjell T Svindland
Det er fordi matlaging ikke er ingeniørarbeide, men kan være en kunst
hvor man subjektivt bedømmer om resultatet ut fra smak, lukt, utseende
etc. Mange oppskrifter skyr derfor eksakte mål, men prøver å antyde
omtrentlige mengdeforhold (du skjønner at "en halv kopp" er mye mer enn
"en klype") samtidig som de oppfordrer til å smake underveis i
matlagingen for å finne ut om man kanskje skal ha en halv kopp til med
fløte eller nok en knivsodd av et eller annet krydder i retten.
Men jeg har også truffet folk som mener det er _grisete_ å smake på
maten under matlaginga. Disse bør holde seg til ingeniøroppskrifter,
digitalvekt og kalibrerte målebegre. De blir sikkert mett de også.
--
Kjell T Svindland The suespammers.org mailserver is located
69°41'N, 18°58'E in California; do not send unsolicited
bulk email or unsolicited commercial
http://home.no.net/kjellts/ email to my suespammers.org address
Thomas Bjørseth
Svindland) wrote:
>Men jeg har også truffet folk som mener det er _grisete_ å smake på
>maten under matlaginga. Disse bør holde seg til ingeniøroppskrifter,
>digitalvekt og kalibrerte målebegre. De blir sikkert mett de også.
De blir helt sikkert nøyaktig mett, mens alle vi andre bare blir mett
eller stappmett.
Thomas B
--
Thomas Bjørseth
Mail: thomas-...@bjorseth.no
Frode Tennebø
> Men jeg har også truffet folk som mener det er _grisete_ å smake på
> maten under matlaginga. Disse bør holde seg til ingeniøroppskrifter,
> digitalvekt og kalibrerte målebegre. De blir sikkert mett de også.
Det som er grisete er å smake på maten gjentatte ganger med det samme
redskapet (gjerne det man rører med) uten vask i mellom.
John Hilt
>Hvor mye er:
>-en knivsodd
Ett kryddermål = 1 ml.
>-en halv kopp
1 dl. En kaffekopp regnes som 1,5 dl, mens en tekopp er 2,5 dl.
>-en klype
Nei, søren klype om jeg vet.
--
_/_/_/ -=jh=-
Alf Christophersen
wrote:
>Det som er grisete er å smake på maten gjentatte ganger med det samme
>redskapet (gjerne det man rører med) uten vask i mellom.
Har lagt merke til med forundring at flere TV-kokker har en skje
festet i livreima som de bruker ved smaking og ikke vasker den mellom
hver gang (kanskje de gjør det, men det viser ikke TV. Så hvis de
virkelig vasker skjea mellom hver gang, så bør tv-produsenten ta det
med før hver gang kokken smaker. Tror dog ikke det skjer :-(
Heldigvis blir vel maten stekt eller kokt og dermed drept.
Det med botulisme er kun av interesse ved lengre lagring av det som er
ferdig laget og lagres lufttett for å ikke bli ødelagt av oksygenet.
Men smittekilden kan altså være noe som var sporeholdig som man drev
på med på kjøkkenet mange uker i forveien.
Kjell T Svindland
> On Tue, 03 Feb 2004 17:09:32 +0100, Frode Tennebø <fr...@tennebo.com>
> wrote:
>
> >Det som er grisete er å smake på maten gjentatte ganger med det samme
> >redskapet (gjerne det man rører med) uten vask i mellom.
>
> Har lagt merke til med forundring at flere TV-kokker har en skje
> festet i livreima som de bruker ved smaking og ikke vasker den mellom
> hver gang (kanskje de gjør det, men det viser ikke TV.
Løsningen jeg anbefaler er å ta litt av maten på redskapen man rører i
maten med, og dryppe den over på skjeia man smaker med. Uten kontakt
mellom de to redskapene.
Ørjan Langbakk
Frode Tennebø <fr...@tennebo.com> typed:
> On Monday 02 February 2004 15:51 Kjell T Svindland wrote:
>
>> Men jeg har også truffet folk som mener det er _grisete_ å smake på
>> maten under matlaginga. Disse bør holde seg til ingeniøroppskrifter,
>> digitalvekt og kalibrerte målebegre. De blir sikkert mett de også.
>
> Det som er grisete er å smake på maten gjentatte ganger med det samme
> redskapet (gjerne det man rører med) uten vask i mellom.
Hmm... er det bare meg som ikke reagerer på slikt i det hele tatt?
Selvsagt med forbehold om at man i utgangspunktet ikke lager mat dersom
man er syk e.l.
Jeg drikker også av samme flaske som andre har drukket av (folk jeg
kjenner selvsagt) etc.
Jeg ser ikke på dette som "grisete".
--
mvh / regards
ØNL
Joachim Lous
> Hmm... er det bare meg som ikke reagerer på slikt i det hele tatt?
Nei.
> Selvsagt med forbehold om at man i utgangspunktet ikke lager mat dersom
> man er syk e.l.
>
> Jeg drikker også av samme flaske som andre har drukket av (folk jeg
> kjenner selvsagt) etc.
Jeg har ved enkelte anledninger til og med kysset andre mennesker.
--
+-------------------------------------------------------------------------+
|Kun for mineralvann. |
+-------------------------------------------------------------------------+
Joachim Lous joachim(a)lous.org
Kjell T Svindland
> In news:s3hovb.lb3.ln@leia,
> Frode Tennebø <fr...@tennebo.com> typed:
> > On Monday 02 February 2004 15:51 Kjell T Svindland wrote:
> >
> >> Men jeg har også truffet folk som mener det er _grisete_ å smake på
> >> maten under matlaginga. Disse bør holde seg til ingeniøroppskrifter,
> >> digitalvekt og kalibrerte målebegre. De blir sikkert mett de også.
> >
> > Det som er grisete er å smake på maten gjentatte ganger med det samme
> > redskapet (gjerne det man rører med) uten vask i mellom.
>
> Hmm... er det bare meg som ikke reagerer på slikt i det hele tatt?
Tja, det kommer jo an på: Har jeg fremmede gjester, så synes jeg det er
helt OK å legge litt bånd på seg, vaske kjøkkenbenk, komfyrtopp og
hender før man begynner, og tørke seg med et _reint_ håndkle, ikke det
samme som man brukte sist man satt på do.
Men når det gjelder smaking på maten: Det bekymrer meg ikke noe særlig
så lenge man regner med å ikke være syk, eller man skal spise sammen med
de samme menneskene som man lever sammen med og kommer til å utveksle
forkjølelser med uansett hvor forsiktig man er, så lenge man puster i
samme rom. Dessuten vil vel de fleste virus man kan overføre til mat ved
å dyppe ei skje man har hatt i munnen ha dårlig overlevelsespotensiale i
en gryte eller panne som er omkring kokepunktet.
Men det er ingen dum vane å bruke egen redskap til å smake på maten som
man ikke dypper i gryta, sånn for sikkerhets skyld.
> Selvsagt med forbehold om at man i utgangspunktet ikke lager mat dersom
> man er syk e.l.
Jeg har også truffet folk som mener at man ikke skal lage mat dersom man
har fått et kutt i fingeren. Jeg ville vasket hendene og satt på et
reint plaster. Og å la vær å lage mat om jeg var syk ville jeg
definitivt ikke gjort, man trenger mat selv om man er syk. Dersom man er
forkjøla og skal lage mat til andre kan man selvsagt argumentere med at
andre bør ta over matlaginga, men noen vil se på det som unnsasluntring.
Dette hadde kanskje passet vel så bra i en annen tråd.
Frode Tennebø
> Løsningen jeg anbefaler er å ta litt av maten på redskapen man rører i
> maten med, og dryppe den over på skjeia man smaker med. Uten kontakt
> mellom de to redskapene.
Nettopp! Men ingen av de "store" kokkene prektiserer dette. Dog gjorde
vel Ingrid Espelid Hovig det på den måte - ingen over, ingen ved siden.
:)
Alf Christophersen
Svindland) wrote:
>Løsningen jeg anbefaler er å ta litt av maten på redskapen man rører i
>maten med, og dryppe den over på skjeia man smaker med. Uten kontakt
>mellom de to redskapene.
det er hva jeg gjør selv hvis jeg lager mat til andre enn meg selv.
Bruker faktisk uansett ny skje begge steder hver gang også :-) Har en
tendens til å glemme hvilken av dem jeg brukte til hva. Men hadde jeg
hatt smakeskjea i livreima ville jeg jo ikke være i tvil.
Alf Christophersen
<address...@example.net> wrote:
>Jeg har ved enkelte anledninger til og med kysset andre mennesker.
Desidert viktigste smittespredningsårsak :-)
Kjell T Svindland
> On Wed, 4 Feb 2004 15:41:32 +0100, kje...@suespammers.org (Kjell T
> Svindland) wrote:
>
> >Løsningen jeg anbefaler er å ta litt av maten på redskapen man rører i
> >maten med, og dryppe den over på skjeia man smaker med. Uten kontakt
> >mellom de to redskapene.
>
> det er hva jeg gjør selv hvis jeg lager mat til andre enn meg selv.
> Bruker faktisk uansett ny skje begge steder hver gang også :-) Har en
> tendens til å glemme hvilken av dem jeg brukte til hva.
Akkurat det synes jeg er enkelt:
Teskjea jeg bruker til å smake med er som regel mye mindre enn den
sleiva jeg bruker i gryta eller steikespaden jeg bruker i panna. :-)
Kjell T Svindland
Forutsatt at man selv eller ens partner ikke er monogame. ;-)
Ørjan Langbakk
Kjell T Svindland <kje...@suespammers.org> typed:
> Ørjan Langbakk <ne...@langbakk.no> wrote:
>>
>> Hmm... er det bare meg som ikke reagerer på slikt i det hele tatt?
>
> Tja, det kommer jo an på: Har jeg fremmede gjester, så synes jeg det
> er helt OK å legge litt bånd på seg, vaske kjøkkenbenk, komfyrtopp og
> hender før man begynner, og tørke seg med et _reint_ håndkle, ikke det
> samme som man brukte sist man satt på do.
Selvsagt. Dette gjør jeg som regel uansett, da jeg finner det ganske
uappetittelig å lage mat på et skittent / rotete kjøkken. Man rydder før
man lager mat, og man rydder etterpå (ikke nødvendigvis med en gang :-)
> Men når det gjelder smaking på maten: Det bekymrer meg ikke noe særlig
> så lenge man regner med å ikke være syk, eller man skal spise sammen
> med de samme menneskene som man lever sammen med og kommer til å
> utveksle forkjølelser med uansett hvor forsiktig man er, så lenge man
> puster i samme rom. Dessuten vil vel de fleste virus man kan overføre
> til mat ved å dyppe ei skje man har hatt i munnen ha dårlig
> overlevelsespotensiale i en gryte eller panne som er omkring
> kokepunktet.
Enig. Og sjansen for at man faktisk overfører smittestoffer via slik
smaking (i alle fall dersom man ikke dypper redskapen ned i maten) er vel
nærmest lik null - igjen så lenge man ikke er alvorlig syk selvsagt, og da
lager man vel neppe mat i utgangspunktet.
> Men det er ingen dum vane å bruke egen redskap til å smake på maten
> som man ikke dypper i gryta, sånn for sikkerhets skyld.
Enig.
> Jeg har også truffet folk som mener at man ikke skal lage mat dersom
> man har fått et kutt i fingeren. Jeg ville vasket hendene og satt på
> et reint plaster. Og å la vær å lage mat om jeg var syk ville jeg
> definitivt ikke gjort, man trenger mat selv om man er syk. Dersom man
> er forkjøla og skal lage mat til andre kan man selvsagt argumentere
> med at andre bør ta over matlaginga, men noen vil se på det som
> unnsasluntring.
Jeg vil bare kommentere at jeg har jobbet i et catering-firma, med ansvar
for maten som serveres hos diverse flyselskap (bl.a. BA, SAS, Braathes
m.fl.) og der var det ikke snakk om å ikke jobbe om man fikk et kutt i
fingeren. Det var på med plaster og "strømpe", slik at man ikke risikerte
å få blod i maten. Samt at evt. matvarer som man hadde vært i kontakt med
når man skar seg, ble kastet.
> Dette hadde kanskje passet vel så bra i en annen tråd.
Det hadde det kanskje :-)
Alf Christophersen
Svindland) wrote:
>Jeg har også truffet folk som mener at man ikke skal lage mat dersom man
>har fått et kutt i fingeren. Jeg ville vasket hendene og satt på et
>reint plaster. Og å la vær å lage mat om jeg var syk ville jeg
Plaster er veldig lurt. Men har man kutt i fingeren bør man få tak i
plasthansker. Bacillus cereus (og visstnok salmonella) som lett
smitter fra sår, kan gi en en farlig stygg opplevelse om man lager
maten i forkant av et selskap og enten ikke får maten kjølt av raskt
nok eller ikke klarer å holde den over 75 g C hele tiden frem til
servering (strengt tatt er det vel 60 g C som er magisk grense for å
stoppe utvikling av B. cereus-toksin, men det bør man ikke satse på.
Min første store erfaring med B. cereus (ble heldigvis ikke smittet
seøv) var på vei til speiderlandsleir i 1964 i Bodø hvor hele toget
minus Aust-Agder speiderkrets fikk servert lapskaus på 50-liters
melkespann. Vi kom til Bodø svært sultne og fikk først mat ved
midnattstider, men dagen fikk vi beholde all middagsmat for oss selv.
De andre satt på do på latrina eller slåss om førsteplassen i køen.
Samme dag måtte flysoldatene på Bodø flystasjon grave opp en ny, stor
latrine :-) Den var opprinnelig ment å skulle være tilstrekkelig for
en uke.
Une
> Det er fordi matlaging ikke er ingeniørarbeide, men kan være en kunst
> hvor man subjektivt bedømmer om resultatet ut fra smak, lukt, utseende
> etc. Mange oppskrifter skyr derfor eksakte mål, men prøver å antyde
> omtrentlige mengdeforhold (du skjønner at "en halv kopp" er mye mer enn
> "en klype") samtidig som de oppfordrer til å smake underveis i
> matlagingen for å finne ut om man kanskje skal ha en halv kopp til med
> fløte eller nok en knivsodd av et eller annet krydder i retten.
>
> Men jeg har også truffet folk som mener det er _grisete_ å smake på
> maten under matlaginga. Disse bør holde seg til ingeniøroppskrifter,
> digitalvekt og kalibrerte målebegre. De blir sikkert mett de også.
Og så er det oss som fortvilet prøver å løsrive oss fra spagetti og
kjøttsaus på glass, og som må begynne et sted.
Så man prøver seg med noen flotte tv-kokk-kokebøker (sånne som får det til å
se så lett ut ala Jamie Oliver), og ender opp i krampegråt i fosterstilling
på kjøkkengulvet.
Une
Alf Christophersen
Svindland) wrote:
>Teskjea jeg bruker til å smake med er som regel mye mindre enn den
>sleiva jeg bruker i gryta eller steikespaden jeg bruker i panna. :-)
Jojo, men som oftest bruker jeg to like skjeer :-)
Alf Christophersen
Svindland) wrote:
>Forutsatt at man selv eller ens partner ikke er monogame. ;-)
Hm. Snakker du om seksuelt overførbare sykdommer, eller snakker du som
jeg om vanlige smittsomme sykdommer som halsbetennelse, forkjølelse
etc. Det er nok at samboer har vært på kontoret og blitt smittet der,
og så en suss og du er smittet.
Kjell T Svindland
Tankegangen var at for eventuelle sykdommer der kyssing er viktigeste
eller eneste overføringsmetode, så vil disse ha dårlig overførings-
potensiale så lenge kulturen tilsier at man ikke kysser hvemsomhelst.
Om man derimot ved kyssing får en sykdom som også overføres ved
dråpesmitte gjennom luft, vil hosting og nysing spre den til langt flere
enn kyssing, og man ville lett kunne få sykdommen også uten å kysse.
Kyssing er dermed ikke verken vanligste eller viktigste overføringsform
for sykdommen. Men å kysse kokken vil nok være farligere enn å spise
maten han/hun har smakt til.