Mat for aleneboere
Astrid Lund
blitt alene og synes det er kjedelig å lage middag til bare meg selv.
Poteter, f.eks. er blitt et ork å lage til. Det går mye i pasta, men
det er litt sløvt mht. næringsinnhold over lengre tid. Takker for tips
og råd!
--
Mvh Astrid
Signe Kristin Djuve
"Astrid Lund" <ast...@hjemme.net> skrev i melding
news:p4293u4c8272nglvk...@4ax.com...
Ingen grunn til å ekskludere potetene!
Sett steikeovnen på 200-225 grader.
Del gode poteter i båtar, dess mindre båtar dess kortare steiketid. Fordel
båtane i ei eldfast form - ver raus med olivenolje og grovt salt over. Sett
eit par små lauk, eller fleire, med skal og alt i same forma, kanskje også
eit par tomater som du skjer eit kryss i.
Steik 30-40 minutt, medan du f.eks. steiker kjøtt eller noko anna som du
likar - eller tek deg eit glas vin.
Namme nam!
mvh
signe
Asbjørn Floden
hvis du ikke liker å lage middag til deg selv, hva med å invitere
andre på besøk?
og hvis du ikke ønsker gjester hver dag - det kan jo bli slitsomt i
lengden - er vel fantasien eneste begrensning:
- pannekaker fylt med hva som helst (feks ytrefilet, yum!)
- diverse grønnsaker stekt i panne - varieres enkelt med krydder og
ulike ingredienser (svinekjøtt, kylling, fisk, scampi ...)
- pizza (hvis du har litt mer enn gjennomsnittlig god tid)
- pasta har du allerede nevnt, og kan varieres med ulike sauser
- varme tortillalomper/-lefser kan fylles med nesten hva som helst,
feks salat (eller grønnsakpannerester fra dagen før)
- tipset med å steke potetbåter kan konverteres fra stekeovn til
stekepanne, og vips har du spart ca 20 minutter (pannesteking tar ca
20 minutter)
og masse mer: se hva som finnes i butikken, eksperimenter og prøv!
når du lager mat til deg selv slipper du i hvertfall å engste deg for
at gjestene ikke liker maten! og kanskje oppdager du noe kjempegodt
også?
lykke til! :-)
af
Astrid Lund
<skr...@start.no> wrote:
>Ingen grunn til å ekskludere potetene!
>Sett steikeovnen på 200-225 grader.
>Del gode poteter i båtar, dess mindre båtar dess kortare steiketid. Fordel
>båtane i ei eldfast form - ver raus med olivenolje og grovt salt over. Sett
>eit par små lauk, eller fleire, med skal og alt i same forma, kanskje også
>eit par tomater som du skjer eit kryss i.
Er skallet lett å få av etter steking av hel løk?
>Steik 30-40 minutt, medan du f.eks. steiker kjøtt eller noko anna som du
>likar - eller tek deg eit glas vin.
>Namme nam!
Joda, jeg synes poteter er godt. Får nok lyst på poteter etterhvert
igjen, og da skal jeg prøve! Problemet er at jeg synes det blir et
tiltak, nettopp fordi jeg er "bare" en person som skal spise det, og
det er det liksom ikke "verdt" fordi jeg kun lager til meg selv. Som
om man får dårligere tid ved å være alene... men tiden det tar
kombinert med å spise alene er det som virker avskrekkende. Men jo,
jeg er oppvokst med poteter. Jeg skal handle i morgen! :-)
--
Mvh Astrid
Astrid Lund
<a...@multinett.nospam.no> wrote:
>hvis du ikke liker å lage middag til deg selv, hva med å invitere
>andre på besøk?
Joda, jeg gjør jo det når det blir for stusselig iblant!
>
Klipp masse tips
>og masse mer: se hva som finnes i butikken, eksperimenter og prøv!
>når du lager mat til deg selv slipper du i hvertfall å engste deg for
>at gjestene ikke liker maten!
Det er helt klart.
og kanskje oppdager du noe kjempegodt
>også?
Ja, skulle det dukke opp noe har jeg for vane å poste på gruppa her,
det skal jeg fortsette med!
>
>lykke til! :-)
1000 takk!
--
Mvh Astrid
Marianne Kristiansen
>Ingen grunn til å ekskludere potetene!
Absolutt ikke! Det finnes jo så mye godt av poteter!
>Sett steikeovnen på 200-225 grader.
>Del gode poteter i båtar, dess mindre båtar dess kortare steiketid. Fordel
>båtane i ei eldfast form - ver raus med olivenolje og grovt salt over. Sett
>eit par små lauk, eller fleire, med skal og alt i same forma, kanskje også
>eit par tomater som du skjer eit kryss i.
Eller hele hvitløk. Det er også godt!
Ellers anbefaler jeg poteter ala Bapsa. Man trenger ikke en gang
skrelle dem:
Vask poteter godt, del dem på midten og legg dem med snittflaten
ned. Skjær skiver (som med hasselback-poteter). Sett de halve,
skivede potetene med snittflaten ned i en smurt form. Pensle med
rikelig med olivenolje og stek i ovnen(omtrent som ovenfor, men
sikkert noe lenger steketid) til skallet er sprøstekt og poteten er
mør. Smaken er så god at salt ikke skulle være nødvendig. :-)
Disse er så gode at tilbehør er nesten unødvendig. Og de smaker like
godt kalde :-)
--
Marianne Kristiansen
Astrid Lund
<mixe...@frisurf.no> wrote:
>Eller hele hvitløk. Det er også godt!
Ja, hvitløk er nydelig!
>
>Ellers anbefaler jeg poteter ala Bapsa. Man trenger ikke en gang
>skrelle dem:
>
>Vask poteter godt, del dem på midten og legg dem med snittflaten
>ned. Skjær skiver (som med hasselback-poteter). Sett de halve,
>skivede potetene med snittflaten ned i en smurt form. Pensle med
>rikelig med olivenolje og stek i ovnen(omtrent som ovenfor, men
>sikkert noe lenger steketid) til skallet er sprøstekt og poteten er
>mør. Smaken er så god at salt ikke skulle være nødvendig. :-)
Antall grader på ovnen?
>
>Disse er så gode at tilbehør er nesten unødvendig. Og de smaker like
>godt kalde :-)
Kun potet og olivenolje, ikke noe mer? Blir ikke det litt tamt på
smak, da? Hm, jeg blir jo nysgjerrig, om ikke annet!
:-)
--
Mvh Astrid
Monica Gausen
> Joda, jeg synes poteter er godt. Får nok lyst på poteter etterhvert
> igjen, og da skal jeg prøve! Problemet er at jeg synes det blir et
> tiltak, nettopp fordi jeg er "bare" en person som skal spise det, og
> det er det liksom ikke "verdt" fordi jeg kun lager til meg selv. Som
> om man får dårligere tid ved å være alene... men tiden det tar
> kombinert med å spise alene er det som virker avskrekkende. Men jo,
> jeg er oppvokst med poteter. Jeg skal handle i morgen! :-)
Når du allikevel skal handla i morgon: Hugs på slike "småtteri" som ljos og
serviettar. Det er noko i det der med at det lønner seg å dekka på pent
sjølv om det "berre" er du sjølv som skal eta. Dekk på som om du hadde
invitert fleire, og legg maten pent på tallerkenen.
Mange synast kanhenda dette er sjølvsagt, men då eg var åleine, hugsar eg
at eg måtte læra meg å kosa meg med å eta åleine. Og dersom ein gjer det
triveleg for seg sjølv, er det lettare å koma på spennande ting å laga òg!
--
Monica Gausen,
http://gausen.net/
Marianne Kristiansen
>On Thu, 03 Jan 2002 20:07:01 +0100, Marianne Kristiansen
><mixe...@frisurf.no> wrote:
[snip potetoppskrift]
>Antall grader på ovnen?
Rundt 200 grader
>>Disse er så gode at tilbehør er nesten unødvendig. Og de smaker like
>>godt kalde :-)
Jeg glemte å tilføye at det alltid er lurt å lage litt ekstra sånn
at man har noe å maule på. :-)
>Kun potet og olivenolje, ikke noe mer? Blir ikke det litt tamt på
>smak, da? Hm, jeg blir jo nysgjerrig, om ikke annet!
>:-)
Vet ikke om det er fordi potetene har skallet på, men det er faktisk
mye smak i dem. Nå sa jeg bare at tilbehør er _nesten_ unødvendig
da. En bernaisesaus, litt grønnsaker og en eller annen kjøttbit gjør
dem enda bedre;-)
Eller oppskriften jeg postet i
2niv1ucq2itk1df38...@4ax.com der Bapsiske poteter er
en del av tilbehøret :-)
--
Marianne Kristiansen
Eira Monstad
news:p4293u4c8272nglvk...@4ax.com...
Har du brødbakemaskin? Når jeg lager middag bare til meg selv lager jeg
ofte pizza. Deigen lager seg selv i brødbakemaskinen, og når den er
ferdig og dyttet utover et stekebrett tar jeg noen spiseskjeer
tomatpure, blander i litt vann, litt sukker, litt tabasco og diverse
krydder, og smører utover. Oppå der hiver jeg løk, fersk sopp om jeg
har, ost på toppen og så pepperoni oppå osten (kjøper poser med
ferdigoppskåret pepperoni og har i frysen, en halv pose rekker til en
pizza). Inn i ovnen i 20 minutter.
Hvis du har dårlig tid funker det fint å ikke lage "skikkelig" deig
også - bland ingrediensene og la den utkjevlede pizzabunnen stå varmt
mens du lager til fyllet. Med den metoden er hele pizzaen klar til
servering 40 minutter etter du satte i gang.
En annen "alenerett" involverer poteter og ble diktet da jeg bodde i
kollektiv og hadde dårlig råd - skjær rå poteter i tynne tynne skiver
(skallet beholder du på). Skjær opp løk. Stek dette sammen til potetene
er møre - bruk mye pepper og en del tabasco. Kok makaroni, bland alt
dette sammen og spis. Serveres med halvannen liter cola rett fra
flasken. Det er grapsemat som ikke ser så pent ut, men det smaker til
gjengjeld helt topp. Slår frossen-pytt-i-panne med god margin i alle
fall.
Arne Olav Augdal
>Asbjørn Floden <a...@multinett.nospam.no> wrote:
>
>>hvis du ikke liker å lage middag til deg selv, hva med å invitere
>>andre på besøk?
>
>Joda, jeg gjør jo det når det blir for stusselig iblant!
Du får invitere meg på middag Astrid. Da blir vi to i det minste!
--
AOA
Avhengig av: News, kaffe, nikotin, strategispill.
Mangler: En hånd å holde i.
Alf Christophersen
wrote:
>Joda, jeg synes poteter er godt. Får nok lyst på poteter etterhvert
>igjen, og da skal jeg prøve! Problemet er at jeg synes det blir et
>tiltak, nettopp fordi jeg er "bare" en person som skal spise det, og
>det er det liksom ikke "verdt" fordi jeg kun lager til meg selv. Som
>om man får dårligere tid ved å være alene... men tiden det tar
>kombinert med å spise alene er det som virker avskrekkende. Men jo,
>jeg er oppvokst med poteter. Jeg skal handle i morgen! :-)
Vær obs på at selv om man er ung og alene kan man fort få i seg for
lite mat og bli feilernært. Det kan ha store konsekvenser for helsa.
Manglende appetitt fordi man er blitt alene er ant. en hovedårsak til
at man blir dårlig og får alderdomsproblemer av større grad når man
blir pensjonist og plutselig blir alene. Mangelen på selskap og derav
følgende sjusking med matlagingen fører fort til senil demens (ant.
fordi sukker da erstatter mye av den sunne maten man ellers ville ha
laget og så blir det dannet forskjellige 'slaggstoffer' i hjernen som
dreper nerveceller (AGE, advanced glycoslyated endproducts) og man får
Alzheimer eller lignende symptomer.
Alzheimer pga. alt for høyt lettabsorberbare karbohydrater (f.eks.
masse sukker i form av , f.eks. Coca Cola etc. kan hvis dietten ellers
er sjuskete og frukt og grønnsaksfri, allerede i 30-40 års alderen gi
symptomer som kan være forløper til Alzheimer eller lignende demens.
Morten Båtbukt
news:rja93u0f7s31qs9de...@4ax.com...
Vask poteter godt, del dem på midten og legg dem med snittflaten
> ned. Skjær skiver (som med hasselback-poteter). Sett de halve,
> skivede potetene med snittflaten ned i en smurt form. Pensle med
> rikelig med olivenolje og stek i ovnen(omtrent som ovenfor, men
> sikkert noe lenger steketid) til skallet er sprøstekt og poteten er
> mør. Smaken er så god at salt ikke skulle være nødvendig. :-)
Salt ikke nødvendig? Bah.
- Morten Båtbukt
Lina Bolland
wrote:
>Er det noen som har tips om mat man kan lage til en person? Jeg er
>blitt alene og synes det er kjedelig å lage middag til bare meg selv.
Kjenner meg godt igjen.
Jeg har fått en god ide (synes jeg i alle fall selv) nå etter
nyttårsaften.
Synes kalkun er veldig godt, men spiser det nesten bare på
nyttårsaften. Men det skal jeg forandre på, det er jo sundt også.
Så jeg skal kjøpe meg inn en diiiger kalkun, steke den opp, også fryse
ned kjøttet i akkurat passe porsjoner. En god del av det blir fine
skiver, og restene posjonerer jeg for å bruke i feks salat. Nam nam.
Hadde en nydelig kalkun/pastasalat 1. nyttårsdag.
På Kiwi har de kalkun til ca. 40,- kr/kg, og jeg tror Obs har til ca.
30,- kr/kg.
-Lina-
Tarjei T. Jensen
Astrid Lund wrote in message ...
Poteter er lett. Jeg bruker dampkoker. DVS. gryte med rist. Jeg skjærer
potetene i skiver i lengderetningen. Bredden varierer etter humør (vanligvis
mellom en og to cm). Av og til nøyer jeg meg med å dele poteten i to i
lengderetningen. Gulrøttene går i samme gryta. Helst først siden de trenger
lengst koketid. Andre grønnsaker går fint.
Poenget er at potetene og grønnsakene steller seg selv mens man lager resten
av maten. Man skal være ganske kjapp i avtrekkeren hvis man blir ferdig med
resten av maten før potetene er ferdige.
Fisk går kjapt i steikovn.Jeg bruker filet. Stek på 250 (eller var det 200?)
grader og fisken er ferdig på 10 minutter (bokstavelig talt). Hvis du vil ha
stekeskorpe kan du ta fisken en omgang i pannen først. Jeg bruker enten
non-stick eller aluminiumsfolie. Legger gjerne noen skiver sopp og løk
under/over . Ikke tilsett væske, det forsinker stekeprosessen. Noen panerer
fisken først eller pakker den inn i italiensk spekeskinke. De norske
spekeskinkene blir for salte. Muligens fordi skivene er for tykke.
Antar at det samme gjelder for kjøtt. Hvis du ikke liker at det er rått i
midten må du begrense tykkelsen på stykkene.
Min favoritt på snarmat-fronten er lapskausblanding med noe attåt. Jeg
bruker gryte med høye kanter og steiker sopp, litt chilipasta, løk og
pølsebiter i olje oppi gryten (også gulrot og potet i skiver hvis jeg
gidder). Deretter har jeg oppi en eller to poser med frossen
lapskausblanding, hønsebuljongterninger og havremel (til jevning) og rører
rundt. Tilsetter passende mengde vann til slutt og rører for å fordele
jevningen.
Fiskesuppe er også snadder når man er alene. Det er bare å raide
grønnsakslageret, skrelle og kutte rotfrukter og løk i biter. Jo mindre
biter, jo kortere koketid. Jeg bruker potet oppi, så slipper jeg å koke
potet utenom. Jeg hiver et par fiskekraftterninger oppi samtidig med de
første grønnsakene. Jeg lager gjerne fiskesuppe med fiskeboller oppi. Du kan
bestemme selv når du vil tilsette jevning. Jeg foretrekker å gjøre det etter
at vannet koker (tømmer og rører samtidig). Jeg bruker gjerne litt melk i
stedet for fløte/rømme for å gi suppen farge. Litt chilipulver gir suppen en
pen snert. Skikkelig bacon i biter er godt til fiskesuppe.
Tips for meljevning: Bland melet og væske i et _stort/høyt_ glass med lokk
(eller bruk stavmikser). Da blir melklumpene slått i stykker når du rister
og glasset er lett å vaske etterpå. Skal selv prøve glass som inneholdt
lange hvite asparges med det første. Lager du for mye kan blandingen stå i
kjøleskapet noen dager.
Ikke glem å følg med på årstidene. f.eks. Når kålen kommer er det på tide å
skjemme seg selv bort med kålstuing eller noe annet som er godt av kål.
helsingar,
Marianne Kristiansen
>"Marianne Kristiansen" <mixe...@frisurf.no> wrote in message
>news:rja93u0f7s31qs9de...@4ax.com...
[snipp potetoppskrift]
> Smaken er så god at salt ikke skulle være nødvendig. :-)
>
>Salt ikke nødvendig? Bah.
Hah! Undertegnede er av typen som strør salt på det meste, men disse
potetene kan man spise uten. De blir kanskje bittelitt bedre om man
strør bare _litt_ salt på dem ;-) men de _kan_ spises uten.
--
Marianne Kristiansen
Joachi...@nr.no
> Joda, jeg synes poteter er godt. Får nok lyst på poteter etterhvert
> igjen, og da skal jeg prøve! Problemet er at jeg synes det blir et
> tiltak, nettopp fordi jeg er "bare" en person som skal spise det, og
> det er det liksom ikke "verdt" fordi jeg kun lager til meg selv. Som
> om man får dårligere tid ved å være alene... men tiden det tar
> kombinert med å spise alene er det som virker avskrekkende.
Det er akkurat da du skal tviholde på å lage skikkelig mat til deg selv.
Det kan føles stusselig innimellom, men det er langt mer stusselig å
_ikke_ spise skikkelig.
God mat er viktig for trivsel, og liker man i tillegg å lage mat kan også
lagingen være noe trivelig å fylle litt av dagen med. Når man er deppa av
den ene eller andre grunnen kan terskelen for å gidde virke avskrekkende
høy, men insisterer du på at du _skal_ over den hver dag er min erfaring
at det totalt sett likevel bidrar positivt (både maten og lagingen) for å
'holde hjulene igang'. Gjør det til et lite rituale for _deg_ å dyrke din
kokkehobby litt hver dag, i stedet for å se på det som en plikt. Og de
dagene det ikke helt går å se sånn på det, så gjennomfør likevel.
Ellers er et triks å lage full porsjon uansett, og heller ha mat for et
par dager, fryse ned til en travel dag, eller la restene bli til noe annet
imorgen. Ikke bare for å spare tid, men fordi en del gode ting som er gøy
å lage funker best å lage i litt større porsjoner (hvordan lager man én
porsjon kyllinggryte?), men det er ingen grunn til å nekte seg dem bare
fordi man er én. Å få til noe annet godt av rester som må brukes opp er
også et glimrende utgangspunkt når man har vanskelig for å finne på ideer
til middag. Jeg tror aldri jeg har kokt bare én porsjon poteter, det er
alt for kjekt å ha noen ferdige i kjøleskapet til bondeomelett, oppi
fiskesuppa, til en lynkjapp potetsalat, eller bare til å steke opp, enten
det er til middagen eller til eggefrokost i helgen.
--
+-------------------------------------------------------------------------+
|Bruk ikke sammen med andre medisiner uten avtale med lege. |
+-------------------------------------------------------------------------+
Joachim Lous Joachi...@nr.no
Signe Kristin Djuve
> On Thu, 3 Jan 2002 18:36:24 +0100, "Signe Kristin Djuve"
> <skr...@start.no> wrote:
>
>
> >Ingen grunn til å ekskludere potetene!
> >Sett steikeovnen på 200-225 grader.
> >Del gode poteter i båtar, dess mindre båtar dess kortare steiketid.
Fordel
> >båtane i ei eldfast form - ver raus med olivenolje og grovt salt over.
Sett
> >eit par små lauk, eller fleire, med skal og alt i same forma, kanskje
også
> >eit par tomater som du skjer eit kryss i.
>
> Er skallet lett å få av etter steking av hel løk?
>
Mads Iversen
"Alf Christophersen" <alf.chris...@basalmed.uio.no> wrote in
message news:3c34de4f...@nntp.uio.no...
> Vær obs på at selv om man er ung og alene kan man fort få i seg for
> lite mat og bli feilernært. Det kan ha store konsekvenser for helsa.
Poteter inneholder stort sett det kroppen trenger, så om man spiser mye
av det, kan det umulig gå galt.
--
M,
slave av det abstrakte.
Aina Nilsen
Jeg kjenner problemet med å gidde å lage noe til "bare meg selv" fra
tidligere og fant selv ut at det enkleste var å lage mat i store porsjoner
og så fryse det i de kvanta som passet for et måltid. Mange gryteretter er
jo nesten bedre når de blir varmet opp. Derved hadde jeg ferdig middag som
jeg tinte-varmet i mikrobølgen når lysten til å lage noe var lav eller tiden
var knapp. En tomat eller noen agurkbiter eller andre ferske grønnsaker i
tillegg frisket opp. Jeg brukte også en del frossen lapskausblanding - fint
å steke i pannen med et egg eller to, eller kokt i kraft til suppelapskaus -
evt med en middagspølse i biter eller med frossen fisk til "fiskelapskaus".
hilsen
Aina
Astrid Lund
<mustan...@hotmail.com> wrote:
>Jeg kjenner problemet med å gidde å lage noe til "bare meg selv" fra
>tidligere og fant selv ut at det enkleste var å lage mat i store porsjoner
>og så fryse det i de kvanta som passet for et måltid. Mange gryteretter er
>jo nesten bedre når de blir varmet opp. Derved hadde jeg ferdig middag som
>jeg tinte-varmet i mikrobølgen når lysten til å lage noe var lav eller tiden
>var knapp. En tomat eller noen agurkbiter eller andre ferske grønnsaker i
>tillegg frisket opp. Jeg brukte også en del frossen lapskausblanding - fint
>å steke i pannen med et egg eller to, eller kokt i kraft til suppelapskaus -
>evt med en middagspølse i biter eller med frossen fisk til "fiskelapskaus".
Ahh, der sa du noe. Den lapskausblandingen fra frysedisken er ganske
unik. Der finnes jo både poteter og diverse!
Bare fortsett folkens, dette var interessant.
Takker forøvrig for alle tips så langt!
I dag har jeg faktisk kokt poteter. Hadde i litt purre (det grønne),
litt løk og hvitløk. Det ble spennende poteter med mye smak. I tillegg
kylling fra frysedisken (den var ikke _så_ spennende, men det var da
mat)!
--
Mvh Astrid
Jon Haugsand
> Poteter inneholder stort sett det kroppen trenger, så om man spiser mye
> av det, kan det umulig gå galt.
Denne påstanden, dvs en litt sterkere utgave, står i vårt
"nasjonalleksikon", Store Norske. Jeg kan ikke fatte at det er
korrekt.
Poteter mangler _masse_ du trenger, men kanskje potetbøndene har like
stor innflytelse på vår helsepolitikk som Tine?
Men din andre påstand kjøper jeg, at det kan umulig gå galt å spise
mye poteter. Stikker derfor ned til Storo og kjøper en pose potetgull
og en helflaske Løitens Linie.
--
Jon Haugsand
Dept. of Informatics, Univ. of Oslo, Norway, mailto:jon...@ifi.uio.no
http://www.ifi.uio.no/~jonhaug/, Phone: +47 22 95 21 52
Marianne Kristiansen
>* Mads Iversen
>> Poteter inneholder stort sett det kroppen trenger, så om man spiser mye
>> av det, kan det umulig gå galt.
>
>Denne påstanden, dvs en litt sterkere utgave, står i vårt
>"nasjonalleksikon", Store Norske. Jeg kan ikke fatte at det er
>korrekt.
Da er vi to. Ellers trodde jeg at "blandingsforholdet" i en ideell
middag var masse grønnsaker(potet ikke inkludert), litt potet og
litt kjøtt eller fisk.
--
Marianne Kristiansen
Alf Christophersen
wrote:
>Poteter inneholder stort sett det kroppen trenger, så om man spiser mye
>av det, kan det umulig gå galt.
Vel, spis bare poteter du, men du vil da ant. få feilernæring av
diverse sporelementer og vitaminer. Det er nok stivelse, ja og de
fleste aminosyrer er kanskje representert i proteinene, men norsk jord
er ikke ideel når det gjelder sporelementer, og hvis du koker potetene
skrelt som de fleste gjør ennå, så går alle vitaminene i søppelbøtta.
Alf Christophersen
(Alf Christophersen) wrote:
>Vel, spis bare poteter du, men du vil da ant. få feilernæring av
>diverse sporelementer og vitaminer. Det er nok stivelse, ja og de
>fleste aminosyrer er kanskje representert i proteinene, men norsk jord
>er ikke ideel når det gjelder sporelementer, og hvis du koker potetene
>skrelt som de fleste gjør ennå, så går alle vitaminene i søppelbøtta.
Hm. Det der kunne nok misforståes, jeg mente at hvis din diett kun
består av poteter uten noen grønnsaker, brød, fisk, kjøtt etc. etc.,
dvs. kun poteter til frokost. middag og kvelds og snacks kun av
poteter og intet fett heller i dietten så vil du får diverse mangler,
ikke minst på essensielle fettsyrer, noe som kan gi store sår som
ligner utslett, men mer alvorlige.
Bjørn Hell Larsen
alf.chris...@basalmed.uio.no (Alf Christophersen) writes:
Hvorfor det?
Bjørn
--
DoD#2537 / Senior MC - 1992 TDM850 (Knurr)
Live to Flame, Flame to Live
Calle Salvesen
| Vel, spis bare poteter du, men du vil da ant. få feilernæring av
| diverse sporelementer og vitaminer. Det er nok stivelse, ja og de
| fleste aminosyrer er kanskje representert i proteinene, men norsk jord
| er ikke ideel når det gjelder sporelementer, og hvis du koker potetene
| skrelt som de fleste gjør ennå, så går alle vitaminene i søppelbøtta.
Kosttilskudd. Mat legemiddelindustrien mer! :)
--
Carl-Christian Salvesen
http://calle.iOslo.net/
Jacob Stepaschko
> > hvis du koker potetene
> > skrelt som de fleste gjør ennå, så går alle vitaminene i søppelbøtta.
>
> Hva hvis man skreller potetene før man koker de, men hiver skallet opp i
> gryta sammen med potetene og koker dem sammen? Får man de Livsviktige
> Vitaminene (tm) da? Det er jo så uendelig mye enklere å skrelle en ukokt
> potet.
Jeg pleier å spise potetene med skallet på jeg.
Luringen.
Synes det går stort sett bra.
---------------------------------------------------
"You know me, I ain't the one to complain"
(Dot Cotton)
---------------------------------------------------
Tarjei T. Jensen
Bjørn Hell Larsen wrote in message ...
>> Vel, spis bare poteter du, men du vil da ant. få feilernæring av
>> diverse sporelementer og vitaminer. Det er nok stivelse, ja og de
>> fleste aminosyrer er kanskje representert i proteinene, men norsk jord
>> er ikke ideel når det gjelder sporelementer, og hvis du koker potetene
>> skrelt som de fleste gjør ennå, så går alle vitaminene i søppelbøtta.
>
>Hvorfor det?
Det er en gammel myte om at C-vitaminene sitter i cellelagene umiddelbart
under skallet.
Så vidt jeg husker ble det nylig avkreftet. Man fastslo at C-vitaminene er
jevnt fordelt i poteten. Husker ikke om det stod i Stavanger Aftenblad eller
New Scientist.
helsingar,
Mads Iversen
news:dmn0zt4...@tyrfing.ifi.uio.no...
> * Mads Iversen
> > Poteter inneholder stort sett det kroppen trenger, så om man spiser
mye
> > av det, kan det umulig gå galt.
>
> Denne påstanden, dvs en litt sterkere utgave, står i vårt
> "nasjonalleksikon", Store Norske. Jeg kan ikke fatte at det er
> korrekt.
Jeg ble litt i tvil jeg også, så jeg tonet det ned et hakk.
> Poteter mangler _masse_ du trenger, men kanskje potetbøndene har like
> stor innflytelse på vår helsepolitikk som Tine?
Jeg tror Tine er verre. Melk er jo direkte usunt, det er ikke poteter.
> Men din andre påstand kjøper jeg, at det kan umulig gå galt å spise
> mye poteter. Stikker derfor ned til Storo og kjøper en pose potetgull
> og en helflaske Løitens Linie.
Pass på så du ikke får i deg for mye salt da, ;)
--
M
Jeg ble født ved en ren tilfeldighet.
Alf Christophersen
<tarjei...@kvaerner.com> wrote:
>Så vidt jeg husker ble det nylig avkreftet. Man fastslo at C-vitaminene er
>jevnt fordelt i poteten. Husker ikke om det stod i Stavanger Aftenblad eller
Problemet er at disse vitaminene er sterkt vannløselige og trenger ut
i kokevannet når potetene kokes uten skrell. Hvis de kokes med skrell
kan ikke vitaminene trenge ut, men de som finnes ytterst kan muligens
bli ødelagt av oppvarmingen.
Tarjei Tjųstheim Jensen
Nå dampkoker jeg, så jeg er noe skeptisk til at det er noe problem. I
alle tilfelle er kokevannet utmerket til saus.
helsingar,
Harald Hansen
(m...@ds.iversen.as) says...
[om poteter]
> Jeg har lest et sted at kroppen inneholder absolutt alt som kroppen
> trenger, og at det derfor er mulig å overleve på kun poteter,
Det høres mer ut som et argument for kannibalisme, spør du meg...
Harald
--
Harald Hansen Software engineer, strategy gamer, Land Rover owner
http://www.kongsberg.com | http://www.nlrk.no/numedal | http://dmoz.org
Bjørn Hell Larsen
I et essay i _The Man Who Ate Everything_ (Steinberger?) poengteres
det at det er en _overfordeling_ av vitaminer og andre nyttestoffer i
området nær potetens overflate, og at dette er grunnen til
misforståelsen om at skrelling av poteten gjør den ernæringsmessig
unyttig.
Jeg koker uansett alltid potet med skallet på, men det er mest fordi
jeg synes at alternativet lett blir så grisete.
Magni Onsoien
> Jeg koker uansett alltid potet med skallet på, men det er mest fordi
> jeg synes at alternativet lett blir så grisete.
På den annen side er det mykje enklare å lage potetmos av sundkokt potet
dersom den er skrelt før kokinga...
Magni :)
--
Ed is so good for you.
Øystein Larsen
> > Jeg koker uansett alltid potet med skallet på, men det er mest fordi
> > jeg synes at alternativet lett blir så grisete.
>
> På den annen side er det mykje enklare å lage potetmos av sundkokt potet
> dersom den er skrelt før kokinga...
*Enda* enklere er det hvis du skjærer potetene i store biter og dampkoker
dem en stund. Så presser du de dampkokte potetbitene gjennom en melsikt
og blander med varm melk og krydder. Da blir potetmosen luftig, da! Enda
bedre er det å mose en persillerot eller litt sellerirot med potetene. Da
får du sånn skikkelig snobbepotetmos, og hvis du i tillegg slenger oppi
noen trøffelbiter får du en potetmos som står til to Michelin-stjerner
minst. Bare som et tips :)
--
Øystein Larsen
"I suppose that what happened to my cat was entirely avoidable,
but I prefer to blame it on the drugs." --The Carrot
Alf Christophersen
wrote:
>Jeg tror Tine er verre. Melk er jo direkte usunt, det er ikke poteter.
Det er dessverre direkte feil. Men overforbruk av melk, dvs. mer enn
et sted mellom 1/2 liter og 1 liter daglig blir mer og mer usunt dess
mer man drikker. Delvis pga. fettet, men delvis også fordi det kan da
fortrenge andre proteiner med annen sammensetning og dekning av andre
essensielle aminosyrer.
Har selv ikke kunnet drikke melk siden jeg var 10 år pga allergi og
sliter i dag med osteoporose pga. for lite kalk i dietten. Melk og
andre melkeprodukter er nesten enerådende som kalkkilde hvis man ikke
tar kalktabletter som koster mye mer enn å få samme mengde kalk i form
av melk.
Alf Christophersen
wrote:
>
>Hvorfor det?
Se min tilleggskommentar. Det gjaldt hvis det eneste man spiste var
poteter. Det vil gi ganske alvorlig feilernæring, akkurat som det å
kun spise hveteprodukter uten annet som sultende i Afganistan tvinges
til i dag vil gi masse dødelige sykdommer pga. mangeltilstander som da
oppstår når man ikke får annet enn en eneste matkilde. WFP fokuserer
kun på å sende inn nok energikilder i form av stivelse uten å ta noe
som helst hensyn til behov for proteiner, mineraler, vitaminer,
organiske forbindelser som forløpere til organiske elektrolytter og
osmolytter etc. etc. Det vil gi alvorlige lidelser som i neste rekke
vil være dødelige, selv om de ikke dør av mangel på karbohydrater.
Årsaken er at landene som skal donere mat ikke sender annet enn hvete,
hvete, hvete, hvete.
Marianne Kristiansen
> Melk og
>andre melkeprodukter er nesten enerådende som kalkkilde hvis man ikke
>tar kalktabletter som koster mye mer enn å få samme mengde kalk i form
>av melk.
Det er også feil. F.eks inneholder broccoli mer kalk enn melk gjør.
Ifølge næringstabellen min.
--
Marianne Kristiansen
Knut Lekvam
> Se min tilleggskommentar. Det gjaldt hvis det eneste man spiste var
> poteter. Det vil gi ganske alvorlig feilernæring, akkurat som det å
> kun spise hveteprodukter uten annet som sultende i Afganistan tvinges
> til i dag vil gi masse dødelige sykdommer pga. mangeltilstander som da
> oppstår når man ikke får annet enn en eneste matkilde. WFP fokuserer
> kun på å sende inn nok energikilder i form av stivelse uten å ta noe
> som helst hensyn til behov for proteiner, mineraler, vitaminer,
> organiske forbindelser som forløpere til organiske elektrolytter og
> osmolytter etc. etc. Det vil gi alvorlige lidelser som i neste rekke
> vil være dødelige, selv om de ikke dør av mangel på karbohydrater.
> Årsaken er at landene som skal donere mat ikke sender annet enn hvete,
> hvete, hvete, hvete.
Er det så ille med omsyn til proteiner når ein får i seg 10-11% ? Dette er
vel ein høg verdi, særleg til å vera vegetabilsk mat.
--
Knut
Knut Lekvam
> blitt alene og synes det er kjedelig å lage middag til bare meg selv.
> Poteter, f.eks. er blitt et ork å lage til. Det går mye i pasta, men
Eg har lese denne tråden ei stund og eg har undra meg over at ingen
reagerer på denne påstanden din. Poteter er nemleg den enklaste maten å
laga etter mitt syn. Kjem det av at de tenker på at poteter må skrellast og
vaskast? I så fall forstår eg kanskje også at det har kome fleire
menyforslag på komplekse potetformer som svar på korleis ein kunne eta
poteter enkelt.
Dersom det er større juleselskap ein inviterer til så er det kanskje på sin
plass å skrella potetene. Men som tittelen indikerer er det ingen grunn å
bruka energi på å skrella poteter. Det smakar vel så godt, men ser ikkje så
fint ut for nokon kanskje. Men du er jo aleine, og du kan difor kosta på
deg akkurat det:-)
Poteter kokar seg sjølv på ein liten halvtime og krev minimalt med tilsyn.
I motsetnad til pasta som krev meir merksemd; røring og finjustering av
varmen. Men det viktigaste er likevel at det er veldig reinsleg å handtere
dei og kjørla, både før og etter, i motsetnad til t.d. ris som ein må jobba
lenge med og forresten nesten all mat eg er borti. Når ein er aleine og
bare har seg sjølv å blidgjera, er ikkje unødig oppvask det ein prioriterer
å kasta vekk livet på.
Det er månadsvis sidan eg sjølv var borti skitne poteter. Eg trur det som
er i butikkar stort sett vert vaska på førehand i dag. Dersom dei ikkje er
det i din butikk - skift butikk! Husk, dette kjøper du likevel kvar dag.
Personleg et eg alltid med skrellet på. Det har også rikare smak enn
resten. Dersom eg ikkje får maten servert av andre då :-)
--
Knut Lekvam
Joachi...@nr.no
> Eg har lese denne tråden ei stund og eg har undra meg over at ingen
> reagerer på denne påstanden din. Poteter er nemleg den enklaste maten å
> laga etter mitt syn. Kjem det av at de tenker på at poteter må skrellast og
> vaskast?
Enig i at det egentlig er svært enkelt. Jeg prøver også å kvitte meg
med den inngrodde ideen fra potetskrubbing i oppveksten om at poteter
er tungvint, men den sitter visst langt inne.
Men denne skjønner jeg ikke:
> I motsetnad til pasta som krev meir merksemd; røring og finjustering av
> varmen.
Hvordan koker du pasta? Hos meg står plata på fullt fra jeg setter på
vannet til pastaen er ferdig. Eneste grunn til å nærme seg kjelen i
mellomtiden det er for å helle i pastaen når det fosskoker. Røring
trengs ikke hvis man har nok vann og det koker ordentlig; da
sirkurlerer det av seg selv.
--
+-------------------------------------------------------------------------+
|Ikke egnet for barn under 3 år. |
+-------------------------------------------------------------------------+
Joachim Lous Joachi...@nr.no
Alf Christophersen
wrote:
>På den annen side er det mykje enklare å lage potetmos av sundkokt potet
>dersom den er skrelt før kokinga...
Nå er vel ikke potetmos det eneste du spiser av potet, men spiser
kanskje bare noen få ganger i måneden så da spiller det liten rolle på
lang sikt. Et rent stivelsesmåltid en gang i blandt renset for
absolutt alt av verdi gjør ikke noe i den store sammenheng, sålenge
det ikke blir den dominerende ingrediens til daglig.
Spiser du derimot bare potetmos bør du tenke deg om :-)
Alf Christophersen
<mixe...@frisurf.no> wrote:
>Det er også feil. F.eks inneholder broccoli mer kalk enn melk gjør.
>Ifølge næringstabellen min.
Det er så, og du spiser 400 g brokkoli hver dag ??
Det er dessverre ikke pr gram som teller, men daglig mengde ganger
konsentrasjon. Gjennomsnittlig daglig mengde brokkoli er ant. under 1
g for nordmenn, mens for de fleste nordmenn er mengden melk flere
hundre gram i snitt.
Alf Christophersen
<klekvam...@start.no> wrote:
>> Årsaken er at landene som skal donere mat ikke sender annet enn hvete,
>> hvete, hvete, hvete.
>
>Er det så ille med omsyn til proteiner når ein får i seg 10-11% ? Dette er
>vel ein høg verdi, særleg til å vera vegetabilsk mat.
10% er i laveste laget. Hvis man så i tillegg har energimangel kan man
risikere at mye av dette forbrukes som energi, men gir man større
mengde protein, f.eks. 25% eller mer vil man ant. komme over på
positiv nitrogen-balanse som er det essensielle her.
Ellers forbrukes muskulatur etc. og man ender som muselmann for
deretter å dø.
Alf Christophersen
<klekvam...@start.no> wrote:
>Poteter kokar seg sjølv på ein liten halvtime og krev minimalt med tilsyn.
>I motsetnad til pasta som krev meir merksemd; røring og finjustering av
>varmen. Men det viktigaste er likevel at det er veldig reinsleg å handtere
>dei og kjørla, både før og etter, i motsetnad til t.d. ris som ein må jobba
Er man alene bør man aldri skrelle poteter på forhånd. Årsak til det
er at man mangler den sosiale inputen av å spise flere og da blir man
sjuskete med hva man spiser og hvor mye man spiser og får fort
feilernæring, kanskje like mye hos unge som hos eldre. Hos eldre vil
det være fatalt og forkorter livet med mangfoldige år, muligens med de
siste årene i mer eller mindre koma fordi man erstatter verdifull mat
med sukker og påfølgende dannelse av AGE som er forløper for en rekke
demenstilstander. (Advanged Glycosylation Endproducts)
Dannelse av AGE er mye viktigere i forbindelse med utvikling av demens
enn f.eks. aluminium som mange trodde en stund. Ant. er det
sukkerindustrien som driver med forvirrende forskning slik man har
påvist nå at tobakkindustrien bedrev for å fjerne fokus på
tobakkforbruk og sykdom.
Knut Lekvam
> Knut Lekvam <klekvam...@start.no> skrev:
> Men denne skjønner jeg ikke:
>
>> I motsetnad til pasta som krev meir merksemd; røring og finjustering av
>> varmen.
>
> Hvordan koker du pasta? Hos meg står plata på fullt fra jeg setter på
> vannet til pastaen er ferdig. Eneste grunn til å nærme seg kjelen i
> mellomtiden det er for å helle i pastaen når det fosskoker. Røring
> trengs ikke hvis man har nok vann og det koker ordentlig; da
> sirkurlerer det av seg selv.
Eg har fått det for meg at det skal vera rikeleg med vatn for pasta, og då
kokar det lett over hjå meg må eg tilstå. Å vaska komfyren er nitrist.
Eg har ei kjempediger gryte, men det blir for mykje styr med vaskinga,
(passar bare så vidt under springen). Eg har ikkje andre gryter kor
diameteren er lenger enn spaghettien.
Etter at eg har sørga for at spaghettien rører seg nedi, og samstundes
justerer ned temperaturen slik at det framleis kokar, går det greitt.
(Dette tar litt tid, og eg oppfattar det som ein kritisk fase med omsyn til
fastklistring til botn; eg trykker ned spaghettien etter som den mjuknar og
rører litt like etterpå).
Eg har i det siste byrja å ha oppi litt olje i spaghetti-vatnet.
Alternativet er å ha det tilbake i gryta og så ha i olja. Og alt blir summa
suumarum litt styr dersom ein ikkje gjer det ennå meir forenkla. Men også
utan oljerestar bør ein vaska gryta og dørslaget litt grundigare etterpå.
Det blir lett eit lite belegg synest eg. Eg veit at olja dempar litt av
sprutkokinga. Men når det skjer så er det desto verre med oljesøl på vegger
og komfyr.
Når utgangspunktet for diskusjonen er at det er eit ork å koka poteter,
trudde eg at slike småting var viktige :-)
Marianne Kristiansen
>Astrid Lund wrote:
>
>> blitt alene og synes det er kjedelig å lage middag til bare meg selv.
>> Poteter, f.eks. er blitt et ork å lage til. Det går mye i pasta, men
>
>Eg har lese denne tråden ei stund og eg har undra meg over at ingen
>reagerer på denne påstanden din. Poteter er nemleg den enklaste maten å
>laga etter mitt syn. Kjem det av at de tenker på at poteter må skrellast og
>vaskast? I så fall forstår eg kanskje også at det har kome fleire
>menyforslag på komplekse potetformer som svar på korleis ein kunne eta
>poteter enkelt.
Hm. Da har du og jeg oppfattet spørsmålet på hver vår måte. Jeg
oppfattet det dithen at det var kjedelig å lage mat bare til seg
selv. Forøvrig synes jeg ikke det å dele poteter en gang på langs og
skive dem på tvers før man plasker dem i langpanna og steker dem i
ovnen for spesielt kompleks. :-)
--
Marianne Kristiansen
Marianne Kristiansen
>On Wed, 09 Jan 2002 19:09:05 +0100, Marianne Kristiansen
><mixe...@frisurf.no> wrote:
>
>>Det er også feil. F.eks inneholder broccoli mer kalk enn melk gjør.
>>Ifølge næringstabellen min.
>
>Det er så, og du spiser 400 g brokkoli hver dag ??
Nei, ikke fullt så mye. -men det var ikke poenget mitt, egentlig.
Poenget mitt var at det _finnes_ andre ting enn melk som inneholder
kalk.
--
Marianne Kristiansen
Knut Lekvam
Men du står fritt til å eta meir brokkoli enn gjenomsnittsnordmanen :-)
Veldig godt er det også!
Nøtter gjev forøvrig visstnok også store mengder kalk, dersom ein er ute
etter det.
Astrid Lund
<mixe...@frisurf.no> wrote:
>In <YDf%7.25534$KQ3.4...@news1.oke.nextra.no>Knut Lekvam wrote:
>>Astrid Lund wrote:
>>
>>Eg har lese denne tråden ei stund og eg har undra meg over at ingen
>>reagerer på denne påstanden din. Poteter er nemleg den enklaste maten å
>>laga etter mitt syn. Kjem det av at de tenker på at poteter må skrellast og
>>vaskast?
Neida, jeg synes bare det tar så lang tid og krever mye, men poteter
er godt, så jeg har da spist litt av dem den senere tid. Det er
enklere å koke opp vann og ha litt spaghetti oppi, røre litt og la det
koke 10-12 min. med en pastasaus til. Latskap, kanskje, men men!
I så fall forstår eg kanskje også at det har kome fleire
>>menyforslag på komplekse potetformer som svar på korleis ein kunne eta
>>poteter enkelt.
>
>Hm. Da har du og jeg oppfattet spørsmålet på hver vår måte. Jeg
>oppfattet det dithen at det var kjedelig å lage mat bare til seg
>selv. Forøvrig synes jeg ikke det å dele poteter en gang på langs og
>skive dem på tvers før man plasker dem i langpanna og steker dem i
>ovnen for spesielt kompleks. :-)
Helt korrekt. Det er kjedelig å lage "komplisert" mat (les: poteter)
til en person. Pasta, derimot, - har falt aldeles for Delikat og fersk
ravioli med litt ost, ørlite smør, pepper og fersk persille. Gjerne et
dryss av purre også. Det er nam, det! Forøvrig tenker jeg mer på ideer
man kan bruke siden man er "alenematspiser" - både mht. næringsmessig
innhold, smak og (sist men ikke minst...) utseende.
--
Mvh Astrid
tob...@stud.cs.uit.no
> Har du brødbakemaskin? Når jeg lager middag bare til meg selv lager jeg
> ofte pizza. Deigen lager seg selv i brødbakemaskinen, og når den er
> ferdig og dyttet utover et stekebrett
Det vanskeligste med pizzadeigen er (IMHO) ikke å lage den, men å få den
dyttet utover stekebrettet. Det er ikke noe særlig med tid å spare på å
bruke brødbakemaskin i denne konteksten. Den _eneste_ fordelen med
brødbakemaskin (IMHO) er at man kan slenge oppi ingredienser og _glemme_
brødbaksten inntil (med et minimum av planlegging) til man skal spise.
Jeg skyr avansert matlaging dersom jeg er alene; det blir mest brødmat og
restemat. Ellers er det en god idé å aktivt prøve å invitere middagsgjester
eller prøve å selv bli invitert til middag. Jeg har nok vært litt sløv på
det i det siste.
Bananer er ellers noe av det mest geniale ferdigmaten som er oppfunnet :-)
Ellers er finnbiff et bra tips; man kan kjøpe en stor pose med frosset
skavkjøtt og ha i fryseren. Det er lett å skille av én porsjon med kjøtt.
Jeg "jukser" litt, koker en kjele med ris, og dumper kjøtt, champigoner, evt.
litt brokkoli, løk, brunost, andre grønnsaker, einebær, pepper, salt i samme
kjele og koker det litt. Til sist tilsettes en god slump rømme.
Joachi...@nr.no
> Eg har fått det for meg at det skal vera rikeleg med vatn for pasta, og då
> kokar det lett over hjå meg må eg tilstå. Å vaska komfyren er nitrist.
Passelig gryte må jo til. Men ellers er det gjerne når det er _lite_
vann igjen at melslammet gjør det seigt nok til at det skummer mye. Også
litt forskjell på sorter og merker der.
> Eg har ei kjempediger gryte, men det blir for mykje styr med vaskinga,
> (passar bare så vidt under springen). Eg har ikkje andre gryter kor
> diameteren er lenger enn spaghettien.
OK, det er littegrann jobb. Har ikke kokt vanlig spaghetti på lenge;
det går mest i tagliatelle i nøster og penne hos meg. De både ser ut og
'smaker' bedre synes jeg, og går rett oppi selv min lille 1-litersgryte
som akkurat går å koke maks 2 porsjoner i.
> Når utgangspunktet for diskusjonen er at det er eit ork å koka poteter,
> trudde eg at slike småting var viktige :-)
Joda. Jeg har bare ikke opplevd disse noe særlig.
--
+-------------------------------------------------------------------------+
|Fanget med delfinvennlige metoder. |
+-------------------------------------------------------------------------+
Joachim Lous Joachi...@nr.no
Geir Harris Hedemark
> Jeg skyr avansert matlaging dersom jeg er alene; det blir mest brødmat og
> restemat.
Restemat av brødskiver? Hoi...
> Ellers er det en god idé å aktivt prøve å invitere middagsgjester
> eller prøve å selv bli invitert til middag. Jeg har nok vært litt sløv på
> det i det siste.
Sant, men da blir man jo fort vekk så usannsynlig tynt av de som
tilfeldigvis ikke tok telefonen på forrige ringerunde, eller de som
var for langt uti lista. :)
ObMat: Har akkurat vært i Tøckfors med opphavet (noen mumlet om at de
trengte røykkvota mi). Der hadde de andefilet til 160+ kr/kg. Jammen
er jeg spent. Er den like bra som den de hadde på Ultra til 450/kilo,
så tror jeg at jeg skal legge inn flere hvileskjær i retning
svenskegrensa.
Hjortefilet til 250/kilo var heller ikke på trynet. I det hele tatt
slett ikke ueffen, den butikken der. Hadde man bare visst om det før
nyttårsaften...
Geir
Geir Harris Hedemark
> > Eg har fått det for meg at det skal vera rikeleg med vatn for pasta, og då
> > kokar det lett over hjå meg må eg tilstå. Å vaska komfyren er nitrist.
> Passelig gryte må jo til. Men ellers er det gjerne når det er _lite_
> vann igjen at melslammet gjør det seigt nok til at det skummer mye. Også
> litt forskjell på sorter og merker der.
Eventuelt et tett lokk. Et tett lokk gjør av en eller annen pervers
grunn at det koker over tvert her i huset.
Koke med lokket litt på siden gjør ting mye bedre.
> OK, det er littegrann jobb. Har ikke kokt vanlig spaghetti på lenge;
> det går mest i tagliatelle i nøster og penne hos meg. De både ser ut og
> 'smaker' bedre synes jeg, og går rett oppi selv min lille 1-litersgryte
> som akkurat går å koke maks 2 porsjoner i.
Ulempen med tagliatellenøster er at det tar hysteriske mengder
lagringsplass i forhold til spaghettivarianten.
Hvorfor lager ingen tagliatellestaver etter mønster av spaghetti...
Geir
Frode Vatvedt Fjeld
> Eventuelt et tett lokk. Et tett lokk gjør av en eller annen pervers
> grunn at det koker over tvert her i huset.
Jeg pleier å koke pastaen uten lokk, har bare på lokket rett etter jeg
har i pastaen og til vannet koker opp igjen. Ellers koker det jo bare
over..
> Hvorfor lager ingen tagliatellestaver etter mønster av spaghetti...
Jeg føler meg ikke helt trygg på om spørsmålet er ironisk ment, men
ihvertfall har tagliatelle tradisjonelt blit lagret i nøster for å
unngå at de brekker.
--
Frode Vatvedt Fjeld
Anne Eilertsen
>Ulempen med tagliatellenøster er at det tar hysteriske mengder
>lagringsplass i forhold til spaghettivarianten.
>
>Hvorfor lager ingen tagliatellestaver etter mønster av spaghetti...
Jeg har sett tagliatelle som er pakket i "flate" bunter - det er et
italiensk merke som jeg ikke husker navnet på, men jeg har kjøpt det
på vår lokale "innvandrerbutikk" (InterMat på Tøyen), og den var
veldig god.
Men ulempen med rette tagliatellestaver, innenfor denne diskusjonen i
hvert fall, er jo at de krever like stor kjele som vanlig spaghetti.
:-)
mvh,
--
Anne Eilertsen
http://anne.nvg.org
Men are from Earth. Women are from Earth. Deal with it.
Lone-Mailen Tronseth
wrote:
>Joachi...@nr.no writes:
>> OK, det er littegrann jobb. Har ikke kokt vanlig spaghetti på lenge;
>> det går mest i tagliatelle i nøster og penne hos meg. De både ser ut og
>> 'smaker' bedre synes jeg, og går rett oppi selv min lille 1-litersgryte
>> som akkurat går å koke maks 2 porsjoner i.
>
>Ulempen med tagliatellenøster er at det tar hysteriske mengder
>lagringsplass i forhold til spaghettivarianten.
>
>Hvorfor lager ingen tagliatellestaver etter mønster av spaghetti...
>
Det er jeg nesten overbevist om at finnes... Tror nemlig vi kjøpte en
pakke med det på Ultra i høst, men det er mulig jeg husker feil... :)
Lone-Mailen
--
"I wanna smash the faces
Of those beautiful BOYS. Those christian boys
So you can make me cum that doesn't make you JESUS"
- Tori Amos, "Precious things"
Geir Harris Hedemark
> Jeg har sett tagliatelle som er pakket i "flate" bunter - det er et
> italiensk merke som jeg ikke husker navnet på, men jeg har kjøpt det
> på vår lokale "innvandrerbutikk" (InterMat på Tøyen), og den var
> veldig god.
Enig, den er bra. Har forresten vokst opp i strøket.
Skal titte der neste gang jeg er hos opphavet.
> Men ulempen med rette tagliatellestaver, innenfor denne diskusjonen i
> hvert fall, er jo at de krever like stor kjele som vanlig spaghetti.
> :-)
Store kjeler er ikke et problem. Store kjeler kan ordnes. Om nødvendig
bruker man kraftkokekjelen på 15 liter.
Geir
Alf Christophersen
<klekvam...@start.no> wrote:
>Men du står fritt til å eta meir brokkoli enn gjenomsnittsnordmanen :-)
>
>Veldig godt er det også!
Og mye dyrere er det også pr g. kalk :-)
Alf Christophersen
<mixe...@frisurf.no> wrote:
>Nei, ikke fullt så mye. -men det var ikke poenget mitt, egentlig.
>Poenget mitt var at det _finnes_ andre ting enn melk som inneholder
>kalk.
Det hjelper lite å spise kalkholdige varer et par ganger i måneden.
Det må tilføres daglig, Melk fungerer der ok, mens grønnsaker som
tilfeldigvis skulle inneholde kalk hjelper lite når man ikke spiser
tilstrekkelig av det daglig. Du skal ha i deg ingredienser daglig som
sammenlagt gir deg mellom 500 mg og 1 g kalk. 1 liter melk gir deg
dette. Drikker du ikke melk (som jeg gjør) må du da spise kalkholdige
ingredienser daglig som ellers gir deg samme mengde kalk. Det er et
problem, spesielt hvis du ikke heller får i deg nok D-vitamin som også
melk inneholder tilstrekkelig av.
Marianne Kristiansen
>On Thu, 10 Jan 2002 16:36:40 +0100, Marianne Kristiansen
><mixe...@frisurf.no> wrote:
>
>>Nei, ikke fullt så mye. -men det var ikke poenget mitt, egentlig.
>>Poenget mitt var at det _finnes_ andre ting enn melk som inneholder
>>kalk.
>
>Det hjelper lite å spise kalkholdige varer et par ganger i måneden.
>Det må tilføres daglig,
Burde du ikke vite _hvor_ mye broccoli jeg spiser pr. måned og hvor
mye jeg spiser av andre kalkholdige varer? At snittet pr. nordmann
er 1 gr. broccoli, betyr ikke at _alle_ spiser ett gram. ;-)
--
Marianne Kristiansen
Gro Elisabeth Malmstrøm
wrote:
>Et tett lokk gjør av en eller annen pervers
>grunn at det koker over tvert her i huset.
...Og nettopp dette prinsippet er det som utnyttes i trykkokere
(trykkkokere? trykokere? trykk-kokere? tryk-kkokere?) der man skrur
lokket fast på gryta :)
--
GE
Alle disse dager som kom og gikk...
-ikke visste jeg at de var livet....
Knut Lekvam
Eg har ikkje reflektert så grundig over denne proteinmangelen før, men eg
undrast litt på korleis ein normal diett som kjem opp over 25% ser ut ???
Eg likar grønsaker så eg slit nesten like mykje som stakkarane i
Afghanistan :-/
Her er eit døme på noko eg trudde var sunn kost som eg gjerne kunne fått i
meg i meg på det eg hittil har trudd var ein god dag.
Frokost: Havregryn med lettmelk og rosiner.
Middag: Poteter, grønsaker, fisk, saus
Kveldsmat: brødskiver med ost
Etter beste evne bryt eg det opp i dei tre sentrale gruppene. Eg har ingen
tabellar anna enn litt tilfeldig mat i kjøleskapoet, så ein del er estimert:
totalv. protein k-hydr fett
(gram) ----per 100 gram----
Havregryn 100 13 61 7
lettmelk 100 3 5 2
rosiner 50 3 71 1
Poteter 150 50
grønsaker 400 50
fisk 150 28 1
saus 50 3 15 30
brød 300 7 50 2
ost 100 27 27
SUM(gram): 1300 96 458 52
% 7 35 4
% av P,K og F 16 76 9
Eg tok med den siste prosentverdien som er skalert i høve til bare fett,
kabohydrat og proteiner for å sila ut vatn og ufordøyelege stoff.
(Kveitemjøl har 13% protein når eg reknar på denne måten)
Er det nokon av verdiane mine som er veldig feilestimerte? Poteter og
grønsaker er aldri merka av ein eller annan grunn !? Dersom det er slik som
det ser ut nå, er jo det ein skandale sidan eg burde vore advart mot dei;
Et eg verkeleg for mykje grønsaker og brødmat?
bør eg supplera med eit par pølser og 2-3 egg ut over dagen?
Eg ser nå etterpå i frysen at seifileten med stakkarslege 19% også er
ubrukeleg som middagsmat :-(
Geir Harris Hedemark
> >Et tett lokk gjør av en eller annen pervers
> >grunn at det koker over tvert her i huset.
> ...Og nettopp dette prinsippet er det som utnyttes i trykkokere
> (trykkkokere? trykokere? trykk-kokere? tryk-kkokere?) der man skrur
> lokket fast på gryta :)
Øh. Det kan fosskoke uten lokk, men med lokk skal det ikke putre mye
før det blir søl, mener jeg.
Geir
Geir Harris Hedemark
> 10% er i laveste laget. Hvis man så i tillegg har energimangel kan man
> risikere at mye av dette forbrukes som energi, men gir man større
> mengde protein, f.eks. 25% eller mer vil man ant. komme over på
> positiv nitrogen-balanse som er det essensielle her.
> Ellers forbrukes muskulatur etc. og man ender som muselmann for
> deretter å dø.
Jeg har alltid hørt at kroppen maks kan håndtere 30g protein gjennom
tarmsystemet per dag. Stemmer ikke det?
Geir
Knut Lekvam
> totalv. protein k-hydr fett
> (gram) ----per 100 gram----
> Havregryn 100 13 61 7
> lettmelk 100 3 5 2
> rosiner 50 3 71 1
> Poteter 150 50
> grønsaker 400 50
> fisk 150 28 1
> saus 50 3 15 30
> brød 300 7 50 2
> ost 100 27 27
>
> SUM(gram): 1300 96 458 52
> % 7 35 4
> % av P,K og F 16 76 9
eg lærer aldri:-(
Resultatet i denne tabellen. dersom det vart skeivt for nokon, er 7 og 16%
for proteininnhald alt etter korleis ein reknar. den siste er vel mest
korrekt.
--
Knut
Gro Elisabeth Malmstrøm
wrote:
>Gro Elisabeth Malmstrøm <g...@itsor.no> writes:
Jeg pleier å sette stekepanna mi på lokket. Jeg utnytter prinsippet
som utnyttes i trykkokere.
På pasta går det fint, men da jeg forsøkte å koke poteter slik... hm.
Alf Christophersen
>Passelig gryte må jo til. Men ellers er det gjerne når det er _lite_
>vann igjen at melslammet gjør det seigt nok til at det skummer mye. Også
>litt forskjell på sorter og merker der.
Noe av vitsen med en dæsj olje i kokevannet er også å bryte ned
skumdannelsen.
Alf Christophersen
<klekvam...@start.no> wrote:
>Eg har ikkje reflektert så grundig over denne proteinmangelen før, men eg
>undrast litt på korleis ein normal diett som kjem opp over 25% ser ut ???
>Eg likar grønsaker så eg slit nesten like mykje som stakkarane i
>Afghanistan :-/
Grønnsaker er mye rart og inneholder fra intet til ganske mye protein,
som f.eks. bønner, linser og andre belgfrukter.
>Eg ser nå etterpå i frysen at seifileten med stakkarslege 19% også er
>ubrukeleg som middagsmat :-(
Det er ikke sagt noe om at ingredienser som inneholder mindre enn 20%
protein ikke kan brukes.
Enkelte kjøttarter kan inneholde f.eks. over 50% protein, selv om noe
av det er tungt fordøyelig. For å finne gjennomsnittet må du
multiplisere vekt av hver ingrediens med deres innehold av protein pr
100 g, summere dette, summere totalvekter av alle ingredienser og så
regne ut prosent.
Alf Christophersen
<mixe...@frisurf.no> wrote:
>Burde du ikke vite _hvor_ mye broccoli jeg spiser pr. måned og hvor
>mye jeg spiser av andre kalkholdige varer? At snittet pr. nordmann
>er 1 gr. broccoli, betyr ikke at _alle_ spiser ett gram. ;-)
Var ikke klar over at du spiste i snitt 400 g brokkoli daglig.
Alf Christophersen
wrote:
>Jeg har alltid hørt at kroppen maks kan håndtere 30g protein gjennom
>tarmsystemet per dag. Stemmer ikke det?
Nei. Hvor har du det fra.
tob...@stud.cs.uit.no
Hm ... jeg trodde også at helmelk inneholdt vitamin D ... men, det stemte
ikke helt? Smør og margarin tilsettes ofte D-vitamin for å forhindre
mangelsykdommer.
tob...@stud.cs.uit.no
>> Jeg skyr avansert matlaging dersom jeg er alene; det blir mest brødmat og
>> restemat.
> Restemat av brødskiver? Hoi...
Nå er jeg gift, så jeg er stort sett ikke alene lenger :-)
Marianne Kristiansen
Det gjør jeg ikke heller, men så er det ikke bare Broccoli som
tilfører skrotten den nødvendige kalken. Nok om det. Poenget mitt
var bare at jeg blir en anelse provosert over den store myten om at
melk er den eneste måten å tilføre kalk på. En lettvint måte å
tilføre kalk på ja, men ikke den eneste!
--
Marianne Kristiansen
Geir Harris Hedemark
> >Jeg har alltid hørt at kroppen maks kan håndtere 30g protein gjennom
> >tarmsystemet per dag. Stemmer ikke det?
> Nei. Hvor har du det fra.
En idrettslege.
Så fortell meg da - hvor mye protein kan man ta opp, og hvorfor er en
forbrenningsprosess som fører til at kroppen utskiller ammoniakk bedre
enn forbrenning av stivelse eller fett?
Geir
Knut Lekvam
> On Fri, 11 Jan 2002 19:41:32 GMT, Knut Lekvam
> <klekvam...@start.no> wrote:
>>Eg har ikkje reflektert så grundig over denne proteinmangelen før, men eg
>>undrast litt på korleis ein normal diett som kjem opp over 25% ser ut ???
...særleg dersom ein vil unngå langtidsskadeverknadene av grønsaker og
korn? (som ein naturleg nok treng for andre sporstoff)
Kjem ein verkeleg ikkje unna med mindre enn ca. ein halvkilo kjøt dersom
ein ikkje har større mengder belgfrukter på menyen?
Alf Christophersen
wrote:
>Så fortell meg da - hvor mye protein kan man ta opp, og hvorfor er en
>forbrenningsprosess som fører til at kroppen utskiller ammoniakk bedre
>enn forbrenning av stivelse eller fett?
Tror du blander sammen to ting, hvor mye kroppen klarer å forbrenne
maks og hvor mye protein kroppen klarer å utnytte til å bygge opp
proteiner. Det er begrenset hvor mye som kan misbrukes til forbrenning
nettopp fordi ammoniakkdannelsen da er skadelig. Hvor mye (eller hvor
lite) protein kroppen tåler blir forbrent har jeg ikke tall for, men
kanskje 30 g er ok.
Men kroppen tar opp langt mer enn 30 g protein daglig fra tarmen, dvs.
amiosyrer fra proteiner hvis det blir tilbudt det. Ved sykdom øker
omsetningen dramatisk, og da kan behovet komme opp i over 150 g
protein daglig for å unngå negativ nitrogenbalanse. Dette er et faktum
som mange leger overser og kan medføre fatal avmagring om det ikke
korrigeres. (Mest aktuelt i forbindelse med ulandsernæring, sjelden
problemstilling i Norge, derfor lite belyst i undervisning av vanlige
leger)
Geir Harris Hedemark
> Men kroppen tar opp langt mer enn 30 g protein daglig fra tarmen, dvs.
> amiosyrer fra proteiner hvis det blir tilbudt det. Ved sykdom øker
> omsetningen dramatisk, og da kan behovet komme opp i over 150 g
> protein daglig for å unngå negativ nitrogenbalanse. Dette er et faktum
Du milde, det her er jo totalt rake motsetningen av det jeg har fått
høre før.
Jaha, så det betyr altså at vektløftere som gumler proteintilskudd
faktisk er på sporet av noe?
Geir
Joachi...@nr.no
> Geir Harris Hedemark <ge...@dod.no> skrev 11 Jan 2002 14:51:05 +0100 :
>>Ulempen med tagliatellenøster er at det tar hysteriske mengder
>>lagringsplass i forhold til spaghettivarianten.
>>
>>Hvorfor lager ingen tagliatellestaver etter mønster av spaghetti...
>
> Jeg har sett tagliatelle som er pakket i "flate" bunter - det er et
> italiensk merke som jeg ikke husker navnet på, men jeg har kjøpt det
> på vår lokale "innvandrerbutikk" (InterMat på Tøyen), og den var
> veldig god.
Har sett dem jeg også; husker ikke helt hvor, men tror det var et kjent
merke.
> Men ulempen med rette tagliatellestaver, innenfor denne diskusjonen i
> hvert fall, er jo at de krever like stor kjele som vanlig spaghetti.
> :-)
Dessuten gjetter jeg på at de lett klistrer seg sammen hvis man ikke
passer godt på. Har alltid regnet med at det er grunnen til at nøsteformen
er så vanlig. Noen som vet bedre?
Ellers er Geirs observasjon korrekt: pasta skal helst fosskoke uten lokk.
--
+-------------------------------------------------------------------------+
|Tre ikke over hodet. Fare for kvelning. |
+-------------------------------------------------------------------------+
Joachim Lous Joachi...@nr.no
Grunde Gastone Grimstad
like godt kan ete fisk????
Torsk inneheld f.x. 99,4% protein i kjøtet.
Grunde
Geir Harris Hedemark
> Torsk inneheld f.x. 99,4% protein i kjøtet.
Av 45g spiselig torsk er 18g protein. Kilde er matvaretabellen for
1995.
Du må på tørket, raffinert proteinpulver (lages vanligvis på egg) for
å komme over 90% protein. Det er også relativt uvanlig. Spiser du
utelukkende protein vil kroppen hente energien den den kan, og
forbrenne så mye protein som mulig. Derfor inneholder gjerne
proteinpulver minst 30% karbohydrater.
Geir
tob...@stud.cs.uit.no
>> Torsk inneheld f.x. 99,4% protein i kjøtet.
> Av 45g spiselig torsk er 18g protein. Kilde er matvaretabellen for
> 1995.
Og 80g vann, kanskje?
En utlending kommenterte at lutfisk smakte "omtrent som eggehvite ... bare
protein".
Geir Harris Hedemark
Alf Christophersen
unna med mindre enn ca. ein halvkilo kjøt dersom
>ein ikkje har større mengder belgfrukter på menyen?
Kommer helt an på hva man vil med kroppen og hvilken
katabolsk/anabolsk tilstand man er i. Har man kronisk betennelse
gående i kroppen, f.eks. HIV, Herpes II eller noe lignende øker
proteinbehovet radikalt, og da ville jeg være betenkt på å spise
mindre enn 15% protein i dietten, dvs. mer korrekt, mindre enn 50 g
protein, for kraftige infeksjoner ant. vil det være behov for 150 g
eller mer daglig pga. sterk nedbrytning, bl.a. muskelvev.
Alf Christophersen
<s98...@stud.nhh.no> wrote:
>Kan ikkje nokon snart fortelle dei proteinpulvergumlande bolarane at dei
>like godt kan ete fisk????
>
>Torsk inneheld f.x. 99,4% protein i kjøtet.
Helt enig.
Alf Christophersen
<s98...@stud.nhh.no> wrote:
>Kan ikkje nokon snart fortelle dei proteinpulvergumlande bolarane at dei
>like godt kan ete fisk????
>
>Torsk inneheld f.x. 99,4% protein i kjøtet.
Dog vel neppe. Selv FPC som er proteinkonsentrat fra fisk er på
75%-80% protein. Men hvis du hadde i tankene sånn derre raffinerte
crabsticks så er det kanskje over 90% protein, men heller intet annet
i det hele tatt. Fisk og fiskemel især inneholder også mye annet
sundt.
Alf Christophersen
wrote:
>Du milde, det her er jo totalt rake motsetningen av det jeg har fått
>høre før.
>
>Jaha, så det betyr altså at vektløftere som gumler proteintilskudd
>faktisk er på sporet av noe?
Hvis vektløfterne er syke mennesker med betennelsestilstander, ja,
ellers ikke :-)
(Men det ble publisert en del feilaktige artikler om proteinbehov
fordi man ekstrapolerte fra diende rotteunger til voksne mennesker. Da
man gjorde tilsvarende forsøk med voksne rotteunger viste det seg at
proteinet kunne bedre utnyttes.
Knut Lekvam
100 g Findus (rensa, filetert og frosen) torskefilet inneheld:
17 g protein
0,5 g fett
--
Knut
Grunde Gastone Grimstad
Geir Harris Hedemark wrote:
>
> Av 45g spiselig torsk er 18g protein. Kilde er matvaretabellen for
> 1995.
Av tørrstoffet i torskekjøt er 99,4% protein.
Grunde