> >"Anders Haavie" <aha...@ulrik.uio.no>
> > Kjøpte et par bokser med økologiske tomater, og økologisk tomat puré på
> > Nydelig smak. Fantastisk mye mer smakfullt enn vanlige tomater på
> > boks... og pureen var mye søtere og bedre.
>
> Har merket det samme selv på mange ting. Økologisk lettmelk syntes jeg
> f.eks. er mye bedre enn vanlig lettmelk. Kan det har noe med at man smaker
> sprøytestoffene i de andre produktene? Evetuelt ting får bedre smak når de får
> bedre tid til å "godgjøre seg". Økologisk jordbruk bruker vel ofte lengre tid på å
> modne
> feks en tomat, ettersom de ikke bruker de knepene andre "kvantitetsbønder"
> bruker for å framskynde modinga osv.
Sprøytestoffene smaker du nok ikke så mye av. Hadde det vært så mye
insektmiddel i melka at du smakte den hadde du hatt problemer :-)
Økologisk jordbruk har først og fremst sine kjøpergrupper hos
ressurssterke folk som kanskje synes vanlig mat begynner å bli litt
kjedelig/"alminnelig"[1], nå når alle kan spise seg mette. Derfor kan
varene selges dyrere, og kan derfor igjen behandles penere enn den
masseproduserte maten.
Når jeg har råd, og finner det, kjøper jeg økologiske tomater eller
plommetomater på klase - det var ingen smaksforskjell på den økologiske varen og den
'uøkologiske'. Konklusjonen min var ihvertfall at så lenge plommetomatene
var billigere og enklere tilgjengelige, var det bedre å kjøpe disse.
Med andre ord at økologisk mat mest er jåleri, og litt miljøvern.
Likeens med melka, tror jeg. Jeg synes uhomogenisert melk er best (med
fløtetopp på..mmm) men homogenisering har ingenting med økologisk eller
uøkologisk å gjøre. Av gammel vane drikker jeg kun H-melk, men jeg
vil vurdere å bytte hvis jeg noensinne finner uhomogenisert helmelk,
fortrinnsvis ikke den økologiske varianten ettersom jeg ikke vil betale
all verdens for noe jeg drikker en kartong av til dagen.
Jeg hører fra tid til annen at homogenisert melk er mindre sunt enn den
uhomogeniserte fordi fettperlene blir så små at de lettere
absorberes...noen?
> Enige?
Tja. 'Økologiske' varer er forsåvidt litt kjekke fordi de rett og slett
smaker slik det virkelig smaker. Men det er nå 'vanlige' varer som
produseres skikkelig også.
Om det er ansvarlig å fremme slikt landbruk (både økologisk og
uøkologisk) i et land hvor vi egentlig
burde etterstrebe økt produksjon fremfor lavvolums 'nisjeproduksjon'
rettet mot de rike? Tja. Verden trenger ikke _mindre_ mat, liksom.
[1]
S.k. 'foodies'.
---
Øystein Larsen
It don't hurt like it did
It hurts worse, who do I kid?
> Sprøytestoffene smaker du nok ikke så mye av. Hadde det vært så mye
> insektmiddel i melka at du smakte den hadde du hatt problemer :-)
>
For 20 år siden ble gulerøtter sprøytet med parafin, da kunne man smake
sprøytestoff :-)
---
Arve Mørch
Det gjøres nok fremdeles. Synes å huske at det er diesel som blir brukt. Det er
mot gulrotflue.
Helsingar,
Du har med andre ord ikke fått med deg hovedpoenget med økologisk
landbruk, i likhet med de fleste som angriper konseptet vha. den samme
stråmannen.
Bedre smak/kvalitet har aldri vært det saken dreier seg om (selv om
markedsføring av mat selvsagt prøver å presentere den som delikat, og
det finnes eksempler på at å overprioritere ytelse kan gå utover smak).
Det langsiktig helsemessige ved å spise produktene _er_ en del av
bildet: Risikoen for å få i seg sprøytestoffer, antibiotikarester,
hormoner, resistente bakterier, matsminke, og andre tilsetninger som
kanskje eller kanskje ikke har negative virkninger for konsumenten.
Anslagene for hva som er akseptable grenser varierer fra land til land,
og fagfolk finner nye sammenhenger og feil ved gamle stadig vekk. Ikke
så rart at en del derfor heller velger 'uten' i stedet for 'med ufarlige
mengder'.
Men aller mest dreier det seg om at produksjonen foregår forsvarlig
også på _andre_ områder områder som _ikke_ rammer konsumenten direkte.
Det dreier seg bla. om utslipp (både av gifter og av næringsstoffer,
med lokal eller global virking), utarming, ressursbruk, utvikling av
resistens, behandling av dyr, forvilling av innpodete gener, osv.
Det er snakk om å ta litt mer ansvar; ikke bare for hva man selv putter
i seg, men også for hva slags virksomhet man vil være med å støtte med
sine innkjøp. Merkingen gir folk en mulighet til å påvirke disse
forholdene ved sine produktvalg, og jeg synes derfor det er ganske
nedrig å latterliggjøre de som forsøker å benytte seg av den muligheten
som 'overtroiske' eller noe.
--
Joachim Lous Joachi...@mail.com
+--------------------------------------------------------------------+
Pent brukte CDer selges/byttes: http://www.nr.no/~joachim/plater.html
Uhomogenisert lettmelk er veldig godt. Dalsgård økologiske lettmelk var
uhomogenisert så vidt jeg husker. Men den melken finner jeg ikke lengre.
Nå har TINE sin egen økologiske lettmelk, som er homogenisert. Mulig
det var det med homoheniseringa som smakte så godt. Jeg syntes faktisk
ikke den "nye" Tines's økologiske smaker så mye bedre enn melka fra
vanlig uøkologisk bås-kuer.
Filip Ring A.
Det var white spirit, og det blir ikke brukt lenger, nettopp fordi ved
for sen sprøyting, ga det smak - og det var mot ugras.
Andreas
--
______________________________________________________________________
Andreas Botne bo...@online.no
Helgerødveien 200 33 45 33 15
3233 SANDEFJORD 900 32 923
Grunnen til det er vel enkelt og greit at økologisk lettmelk ikke er
homogenisert, men det er den vanlige.
Kan det har noe med at man smaker
> sprøytestoffene i de andre produktene? Evetuelt ting får bedre smak når de får
> bedre tid til å "godgjøre seg". Økologisk jordbruk bruker vel ofte lengre tid på å
> modne
> feks en tomat, ettersom de ikke bruker de knepene andre "kvantitetsbønder"
> bruker for å framskynde modinga osv.
Sprøyting som gjøres for å drepe sopp, skadedyr o.l forsinker faktisk
modningen, slik at det i så tilfelle er de ubehandlede som vil få
framskyndet modnignen.
> Bedre smak/kvalitet har aldri vært det saken dreier seg om (selv om
> markedsføring av mat selvsagt prøver å presentere den som delikat, og
> det finnes eksempler på at å overprioritere ytelse kan gå utover smak).
> Det langsiktig helsemessige ved å spise produktene _er_ en del av
> bildet: Risikoen for å få i seg sprøytestoffer, antibiotikarester,
> hormoner, resistente bakterier, matsminke, og andre tilsetninger som
> kanskje eller kanskje ikke har negative virkninger for konsumenten.
> Anslagene for hva som er akseptable grenser varierer fra land til land,
> og fagfolk finner nye sammenhenger og feil ved gamle stadig vekk. Ikke
> så rart at en del derfor heller velger 'uten' i stedet for 'med ufarlige
> mengder'.
Nå har vel økologiske produsenter heller ikke noe tak over jordene, slik
at de får tilført den samme mengden sur nedbør, tungmetaller, fugledritt
(som for den saks skyld kan inneholde store mengder salmonella). Jordene
er de samme som "økonomiske" bønder bruker, med samme næringsinnhold på
godt og vondt.
Jeg er 99% sikker på at min gamle bestefar brukte parafin...
Han brukte det mot ugress, men mente at det også var med på å holde
gulrotflua borte. Man skal vel ikke se bortifra at han hadde rett,
parafin/whitespirit er sikkert ikke det beste flua vet :-)