Re: Juice og konsentrat (Re: Prissammenligning: melk)
Thomas Skogestad
| Så vidt jeg vet blir også "ikke fra konsentrat"-juice fryst ned før
| transporten.
Hvordan fraktes juice fra appelsinland? Fyller de svære tanker med juice, og
så fryser den ned? Hvorfor skal den fryses ned?
--
Thomas Skogestad
Karl Erik Birkeland
> Hvordan fraktes juice fra appelsinland? Fyller de svære tanker med
> juice, og så fryser den ned? Hvorfor skal den fryses ned?
Det ser ut som om den enten fryses eller ultrapasteuriseres og
oppbevares på ståltanker eller i plastsekker som plasseres i fat eller
kasser:
> Year round supply of the product is possible as a large volume of
> juice is stored utilizing various storage technologies. Aseptic bulk
> storage in tank farms, Bag-In-Drum and Bag-In-Box systems, and frozen
> storage are commonly used.
>
> Aseptic storage of NFC became a necessity in the industry as the
> market expanded. NFC was first stored in frozen block form. For large
> volumes, aseptic storage is more viable economically because of ease
> of handling and energy gains as compared to frozen storage. Many
> plants in the industry have installed bulk aseptic storage tanks,
> some with capacities to hold one million gallons of single strength
> juice per tank. Aseptic juice handling technology will continue to
> grow, as new applications are required in juice blending and transfer
> operations.
http://www.fao.org//docrep/003/x6732e/x6732e08.htm#5
--
Karl Erik Birkeland, MDNV
Jostein Berrefjord
Det har trolig noe sammenheng med de ryktene jeg har nørt om at noe av
det absolutt tryggeste å sette sats på, er appelsinjuice. Vel, det
ble sagt om den varianten Findus (?) hadde for noen år siden, som ble
solgt i frossen, konsentert form - den gav visst den beste gjæringen
som som var mulig å få til. Det kunne umulig ha vært den *billigste*
satsen...
Jeg tror det stod en "advarsel" på boksene også, om at den måtte
tilberedes direkte fra frossen tilstand og konsumeres i løpet av kort
tid - ikke holdbar.
Jeg har satt vin (svakvin - har lite sans for sprit) på appelsinjuice,
og til tross for at C-vitaminet burde ha betydelig konserverende effekt
bobler det villig vekk, for å si det forsiktig. Her i landet er vel
det meste ikke-frossen juice pasteurisert (påbudt av
helsemyndighetene??) - det er jo også et hint om relativt dårlig
holdbarhet. Frysing er vel et alternativ til pasteurisering, og jeg har
inntrykk av at det går mindre ut over smaken. (Ihvertfall har alt jeg
har smakt av juice direkte tilberedt fra frossen-konsentrat smakt
adskillig friskere enn det du får på kartong.)
Karl Erik Birkeland
> Her i landet er vel det meste ikke-frossen juice pasteurisert (påbudt
> av helsemyndighetene??)
Dette er opp til produsenten å avgjøre. Men det er vel bare Brämhults
og de butikkene som presser juicen selv som har god nok kontroll på
distibusjonskjeden til at de tør dette.
Geir Harris Hedemark
> så fryser den ned? Hvorfor skal den fryses ned?
Fordi kokt appelsinjuice smaker øgg, og det er bakterier som får den
til å bli dårlig om den ikke konserveres på et vis?
(For meg høres appelsiner med skall ut som en genial måte å
transportere appelsiner på uten å måtte konservere de, men hva vet vel
jeg.)
Geir
Thomas Skogestad
| Men jeg kjøper Q-melk fordi det ikke er Tine,
Er Tine mye større enn Kavli? (Jeg aner ikke, men lurer.)
--
Thomas Skogestad
Tor-Einar Jarnbjo
> (For meg høres appelsiner med skall ut som en genial måte å
> transportere appelsiner på uten å måtte konservere de, men hva vet vel
> jeg.)
Nja, det er ikke bestandig "fersk" frukt er bedre enn hermetisk eller på
annen måte konservert vare. Nå er kanskje appelsiner mer holdbare enn
annen frukt, mens det i de aller fleste tilfeller høstes eksotisk frukt
i umoden tilstand, som modnes kunstig under frakt eller før salg i
landet der den omsettes. Om den modnes på stedet den vokser og så
konserveres for å overleve frakt og oppbevaring, så får du utvilsom et
annet produkt, men om det er bedre eller dårligere er vel heller en
smakssak. Dessuten er det med sikkerhet billigere å transportere 200g
juicekonsentrat enn 2-2,5kg appelsiner for å lage én liter drikkeferdig
juice.
Tor-Einar
Øystein Tvedten
> * Øystein Tvedten
>
> | Men jeg kjøper Q-melk fordi det ikke er Tine,
>
> Er Tine mye større enn Kavli? (Jeg aner ikke, men lurer.)
Kavli omsetter for 1,3 mrd, og har 560 ansatte. Overskuddet går til
"forskning, kultur og humanitær virksomhet".
Tine omsetter for 14,1 mrd, og har 5550 ansatte.
Så ja, Tine er mye større. Samt at Kavli, så vidt jeg vet, ikke har
prøvd å kjøpe konkurrentene ut av hyllene.
Øystein
--
Roy Batty: I've seen things you people wouldn't believe. Attack ships
on fire off the shoulder of Orion. I watched C-beams glitter in the
dark near the Tannhauser gate. All those moments will be lost in time,
like tears in rain. Time to die.
Karl Erik Birkeland
> (For meg høres appelsiner med skall ut som en genial måte å
> transportere appelsiner på uten å måtte konservere de, men hva vet vel
> jeg.)
Jo, men dette er antagelig dårlig bedriftsøkonomi. Store deler av
appelsinens vekt utgjøres av skallet og cellevegger, som uansett ikke
ender opp i juicen. Dette tørkes og videreforedles til dyrefôr og
løsemidler der appelsinene høstes - her i landet vil antagelig store
mengder appelsinskall utgjøre et avfallsproblem.
Siden det gjerne er volumet (og ikke vekten) som koster penger i
internasjonal skipsfrakt gjør det ikke saken bedre at man ikke kan
pakke ideelle appelsiner med en tetthet større enn p/sqrt(18) -
http://en.wikipedia.org/wiki/Sphere_packing#Sphere_packing
Thomas Skogestad
| Store deler av appelsinens vekt utgjøres av skallet og cellevegger, som
| uansett ikke ender opp i juicen. Dette tørkes og videreforedles til dyrefôr
| og løsemidler der appelsinene høstes
Hva er det som blir igjen etter at vannet i juicen er konsentrert vekk?
Hvordan ser konsentratet ut? Hvordan fjernes vannet?
--
Thomas Skogestad
Karl Erik Birkeland
> Hvordan ser konsentratet ut?
Gul, viskøs væske. Finnes i en del frysedisker.
> Hvordan fjernes vannet?
Vakumfordampning - lufttrykket over juicen reduseres slik at
kokepunktet faller vesentlig. Deretter kan en del av vannet "kokes" av
ved langt lavere temperatur enn 100 grader celcius.
http://www.ultimatecitrus.com/oj.html
> Hva er det som blir igjen etter at vannet i juicen er konsentrert vekk?
Juice med mindre vann. Det går sikkert tapt en del stoffer med
fordampningsegenskaper nært opptil vannets, også. Det skjer sikkert
omdanningsprosesser på grunn av oppvarmingen også, men jeg antar at
det er dette man vil unngå ved å "koke" juicen ved lavt
trykk/temperatur.
Thomas Skogestad
| Konsentrert Tine-juice har i det minste en ganske sur eller bitter smak.
Omtrent som Tropicanas konsentratjuice... Jeg hadde gode minner om Tropicana,
men sist jeg smakte den var den ikke spesielt god. (Jeg har ikke smakt den
nye direktepressede som er til salgs her i landet.)
De beste appelsinene jeg har smakt må være de jeg spiste på Kreta i
april/mai. De var gode de.
--
Thomas Skogestad
Tobias Brox
> De beste appelsinene jeg har smakt må være de jeg spiste på Kreta i
> april/mai. De var gode de.
Noen spanjoler tipset meg om at det er en viss forskjell på optimale
spiseappelsiner og optimale juiceappelsiner. Ikke vet jeg :-)
--
This signature has been virus scanned, and is probably safe to read
Tobias Brox, 69°42'N, 18°57'E
Thomas Skogestad
| Gul, viskøs væske. Finnes i en del frysedisker.
Hvor? Mamma hadde slike i fryseren i USA (små rør), men hun kan ikke huske å
ha sett slike i Norge. («Kanskje Smart Club har.»)
--
Thomas Skogestad
Alf Christophersen
Tvedten) wrote:
>Så ja, Tine er mye større. Samt at Kavli, så vidt jeg vet, ikke har
>prøvd å kjøpe konkurrentene ut av hyllene.
Var vel lenge ikke nødvendig i og med de hadde patent på det meste (=
monopol) i mangfoldige år.
F.eks. smøreostene
Dag K.
>
> Jo, men dette er antagelig dårlig bedriftsøkonomi. Store deler av
> appelsinens vekt utgjøres av skallet og cellevegger, som uansett ikke
> ender opp i juicen. Dette tørkes og videreforedles til dyrefôr og
> løsemidler der appelsinene høstes - her i landet vil antagelig store
> mengder appelsinskall utgjøre et avfallsproblem.
>
> Siden det gjerne er volumet (og ikke vekten) som koster penger i
> internasjonal skipsfrakt gjør det ikke saken bedre at man ikke kan
> pakke ideelle appelsiner med en tetthet større enn p/sqrt(18) -
> http://en.wikipedia.org/wiki/Sphere_packing#Sphere_packing
>
I juice med fruktkjøtt er det også cellevegger. De bidrar lite til
transportkostnadene. Skallet og lufta mellom appelsinene opptar mye mer
volum og bidrar til transportkostnadene.
Dag K.
>
> Juice med mindre vann. Det går sikkert tapt en del stoffer med
> fordampningsegenskaper nært opptil vannets, også. Det skjer sikkert
> omdanningsprosesser på grunn av oppvarmingen også, men jeg antar at
> det er dette man vil unngå ved å "koke" juicen ved lavt
> trykk/temperatur.
>
C-vitaminene blir uansett ødelagt i prosessen. Heldigvis(?) er det lov å
tilsette askorbinsyre (syntetisk C-vitamin) til saften og likevel kalle
det juice. Sukker kan ikke tilsettes. Juice med naturlig C-vitamin er
ikke å få kjøpt i butikk i Norge med mindre den er dypfryst. Noen
serveringssteder kan presse sin egen juice av appelsiner mens kunden venter.
Jostein Berrefjord
> ha sett slike i Norge. («Kanskje Smart Club har.»)
Findus solgte for mange år siden, det var markedets ubestridt beste
juice, på høyde med den frossenjuicen du får i USA, og det sier ikke
så lite. Men den var spinndyr - langt over konkurrentene. Prisen på
juice har gått nedover de siste årene; da jeg var student rundt 1980
var det ikke noen "4,90 pr liter", nei! Hvis jeg husker riktig, kostet
en Findus-boks 13-15 kr på den tiden, som tilsvarer om lag 40 kr i
dag: (Boksene ble tynnet ut til en liter juice.) De rett og slett
priset seg ut av markedet. Husker ikke akkurat når de forsvant, men
det må være noe sånt som 15 år siden.
Jeg har aldri skjønt hvorfor det skulle være så mye dyrere med
frossenjuice. OK, man trenger en frysebil og en frysedisk, men det
gjelder da en masse annen mat også. Og vesentlig redusert vekt/volum
burde ha positiv effekt på transport/lagringskostnader. Jeg hadde
faktisk inntrykk av, den gang juicen fantes, at en del mennesker hadde
holdningen "Jo, den er mye bedre, men det er så mye *enklere* med
juice som du ikke behøver å tine opp og tynne ut!" - At rett og
slett nordmenns *latskap* var medvirkende til at frossenjuicen ikke
overlevde i markedet! Synd!
Jon-Gunnar Pettersen
news:3r2rppF...@individual.net...
> C-vitaminene blir uansett ødelagt i prosessen. Heldigvis(?) er det lov å
> tilsette askorbinsyre (syntetisk C-vitamin) til saften og likevel kalle
> det juice. Sukker kan ikke tilsettes. Juice med naturlig C-vitamin er
> ikke å få kjøpt i butikk i Norge med mindre den er dypfryst.
hmm.. hva man lærer på news...
men: er ikke Brämhuts juice upasteurisert, og derved med c-vitaminene
inntakt? Dessuten selger flere butikker egenpresset juice
--
Jon-Gunnar Pettersen
Dag K.
>
> hmm.. hva man lærer på news...
>
> men: er ikke Brämhuts juice upasteurisert, og derved med c-vitaminene
> inntakt? Dessuten selger flere butikker egenpresset juice
>
Jeg bor i syden og nyter fersk appelsinjuice hver dag, hvis jeg vil.
Hvis butikker eller serveringssteder presser appelsiner og selger juicen
uten tilsetninger, er det jo veldig bra. De må velge appelsiner som er
søte nok.
Her i syden er standard appelsinjuice fra butikk tilsatt 12 vitaminer,
fruktkjøtt, omega-3, kalsium og mange andre mineraler. Man får også
tilsvarende designer-melk.
Jon-Gunnar Pettersen
> Jeg bor i syden og nyter fersk appelsinjuice hver dag, hvis jeg vil.
> Hvis butikker eller serveringssteder presser appelsiner og selger juicen
> uten tilsetninger, er det jo veldig bra. De må velge appelsiner som er
> søte nok.
> Her i syden er standard appelsinjuice fra butikk tilsatt 12 vitaminer,
> fruktkjøtt, omega-3, kalsium og mange andre mineraler. Man får også
> tilsvarende designer-melk.
høres bra ut.... Og Syden ligger hvor? :-)
--
Jon-Gunnar Pettersen
Dag K.
>
> høres bra ut.... Og Syden ligger hvor? :-)
>
Lisboa, Portugal.
Thomas Skogestad
S 10,00 kroner/1 liter
EL 10,50
L 9,50
H 10,50
Tangerer dermed ICA Maxi, ICA Nær, ICA Supermarked og RIMI som dyrest på Tine
ekstra lett melk.
--
I dag åpnet Smart Club Express sitt 2500 kvadratmeter store varehus på
Sofiemyr i Kolbotn. Dette er den første Smart Club-forretningen i Follo,
og her trenger du ikke noe medlemsskap for å handle. [Det trenger du bare i
Oslo] http://www.oblad.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20051020/NYHETER/248906/-1/nyheter
Frank Enersen
<barryg...@gmail.com> wrote:
> Smart Club (Tiller)
>
> S 10,00 kroner/1 liter
> EL 10,50
> L 9,50
> H 10,50
>
Er det noen som kjøper Tine, da? Trodde det var Q-Melk som gjadt nå, jeg.
Kjetil Torgrim Homme
>
> Er det noen som kjøper Tine, da? Trodde det var Q-Melk som gjadt
> nå, jeg.
eg er på leiting etter god surmjølk etter at Tine slutta å produsere
kefir. (den såkalla økologiske kefir-mjølka dei lagar no er ikkje
drikkande.) nokon tips? eg har prøvd tjukkmjølk frå Røros, men ho
vert for tjukk og for lite syrleg for meg.
--
Kjetil T.
Thomas Skogestad
| Er det noen som kjøper Tine, da? Trodde det var Q-Melk som gjadt nå, jeg.
Det er noen som vil ha ekstra lite fett og slippe å dra over hele byen for å
få tak i melk.
--
Topp-priser på Bunnpris, Lidl billigst.
Ingen selger dyrere lavprisvarer enn Trond Lykkes Bunnpris, viser en fersk test.
http://pub.tv2.no/nettavisen/hjelperdeg/article476900.ece (19.10.2005)
http://www.adressa.no/forbruker/article583006.ece (20.10.2005)
Thomas Skogestad
| Merk: Det står 100% juice e.l. på juice laget av konsentrat (de fjerner
| vannet, fryser ned resten og tilbakefører vannet etter en tur over
| Atlanteren). Det er høyst forunderlig at dette er ikke er forbudt etter
| markedsføringsloven. Sover ombudet?
På Smart Club så jeg konsentert appelsinjuice (fra Sverige) med et flott
bilde på kartongen av en gutt og en jente som presser fersk juice. Innhold:
konsentrat.
Tine kjører for tiden tv-reklamer som viser personer som drikker rett fra en
tut på en appelsin og et eple. Antagelig er også dette konsentratjuice.
Thomas Skogestad
Kjell T Svindland
> Tine kjører for tiden tv-reklamer som viser personer som drikker rett fra en
> tut på en appelsin og et eple. Antagelig er også dette konsentratjuice.
Fra baksiden av en kartong Tine Appelsin Premium:
Meierienes Juice Premium er juice som ikke er framstilt
fra konsentrat.
Appelsinene pressesferske, rett fra appelsinplantasjen
og juicen fryses umiddelbart etter pressing.
Juicen tines og fraktes til TINE meieriet, hvor den
pasteuriseres og tappes på kartong.
Dersom de ikke regelrett lyver, er dette _ikke_ konsentratjuice. Den har
ikke vært konsentrert og spedd igjen, men vært frossen og opptint. Jeg
stusser litt på hvorfor den tines _før_ de frakter den til meieriet der
den tappes, men god er den uansett. Og dyr. Typisk 19,90 eller 20 kr/l.
--
Kjell T Svindland The suespammers.org mailserver is located
69°41'N, 18°45'E in California; do not send unsolicited
bulk email or unsolicited commercial
http://home.no.net/kjellts/ email to my suespammers.org address
Thomas Skogestad
| Appelsinene pressesferske, rett fra appelsinplantasjen
presses ferske, eller?
| Dersom de ikke regelrett lyver, er dette _ikke_ konsentratjuice.
Nei, men så er det ikke dette det er reklame for heller. Hadde det vært
reklame for ikke-konsentrat hadde de nok fremhevet det.
--
Thomas Skogestad
Kjell T Svindland
> * Kjell T Svindland
>
> | Appelsinene pressesferske, rett fra appelsinplantasjen
>
> presses ferske, eller?
Ja. min trykkfeil, det står i to ord på kartongen.
> | Dersom de ikke regelrett lyver, er dette _ikke_ konsentratjuice.
>
> Nei, men så er det ikke dette det er reklame for heller. Hadde det vært
> reklame for ikke-konsentrat hadde de nok fremhevet det.
TV-reklamen hvor de drikker av appelsin og eple med skrukork-tut er for
Tine Premium-juicene. Kartonger med hvit bunnfarge, motsetning til Tines
konsentratbaserte juice-typer som har fargetrykk som dekker hele
kartongen.
Espen Vestre
> TV-reklamen hvor de drikker av appelsin og eple med skrukork-tut er for
> Tine Premium-juicene. Kartonger med hvit bunnfarge, motsetning til Tines
> konsentratbaserte juice-typer som har fargetrykk som dekker hele
> kartongen.
har de eplejuice i den reklamen også? Har ikke sett noe annen
"premium"-eplejuice fra dem enn "sesongjuicen" fra Hardanger og
Tyrol, har de noe "helårstilbud"? (Den vanlige helgrønne eplejuicen
fra Tine smaker så forjævlig at den burde vært kontrollert og mest
sannsynlig stoppet av mattilsynet)
--
(espen)
Espen Vestre
> Tyrol, har de noe "helårstilbud"? (Den vanlige helgrønne eplejuicen
> fra Tine smaker så forjævlig at den burde vært kontrollert og mest
> sannsynlig stoppet av mattilsynet)
I det siste har jeg oppdaget at Noras svindyre Eplemost (9kr for en
0,33l på Meny) heller ikke er hva den var: Den er laget av konsentrat,
smaker ikke godt, og inneholder store mengder sitronsyre. Hansa sitt
tilsynelatende nesten identiske produkt holder derimot en helt annen
kvalitet, og inneholder /ikke/ sitronsyre (kanskje den ikke er laget
av konsentrat heller? Noen bergensere som har en flaske stående?).
--
(espen)
Geir Harris Hedemark
> I det siste har jeg oppdaget at Noras svindyre Eplemost (9kr for en
> 0,33l på Meny) heller ikke er hva den var: Den er laget av konsentrat,
> smaker ikke godt, og inneholder store mengder sitronsyre. Hansa sitt
> tilsynelatende nesten identiske produkt holder derimot en helt annen
> kvalitet, og inneholder /ikke/ sitronsyre (kanskje den ikke er laget
> av konsentrat heller? Noen bergensere som har en flaske stående?).
Obglede: Det har begynt å komme eplejuice av Epler(tm) til ok
pris. Ikke disse klisnesøte driteplene, men ordentlige greier som
Gravensten. Tine har noe greier fra Hardanger for tiden.
Geir
Espen Vestre
> Obglede: Det har begynt å komme eplejuice av Epler(tm) til ok
> pris. Ikke disse klisnesøte driteplene, men ordentlige greier som
> Gravensten. Tine har noe greier fra Hardanger for tiden.
Ja, den er god! Men vi har nå heldigvis 70-80 flasker garantert
sitronsyre- og konsentratfri Eplemost fra Askim Bær- og Fruktpresse i
kjelleren :-)
--
(espen)
Geir Harris Hedemark
> Ja, den er god! Men vi har nå heldigvis 70-80 flasker garantert
> sitronsyre- og konsentratfri Eplemost fra Askim Bær- og Fruktpresse i
> kjelleren :-)
Jeg synes den blir for stram på smak. Blander man den med 50% vann er
den drikkbar.
Geir
Espen Vestre
> Jeg synes den blir for stram på smak. Blander man den med 50% vann er
> den drikkbar.
YMMV. Men jeg liker eplesaft uansett best med 50% Farris.
--
(espen)
Dag K.
>
> Fra baksiden av en kartong Tine Appelsin Premium:
>.. hvor den pasteuriseres og tappes på kartong.
>
Virkelig fersk og god naturlig juice er ikke pasteurisert. Behandlingen
øker holdbarheten men skader smak og innhold av C-vitaminer. Her i Syden
får jeg garantert naturlig juice av appelsin (og andre frukter) på
supermarkedet og på enhver kafe. Tines juice er kanskje den beste i
Norge, men juicen her nede er mye bedre.
Anne Mæhle
"Dag K." <dkor...@start.no> skrev i melding
news:3t25vrF...@individual.net...
Jaha, Syden er sikkert et fint land det...:-)
Anne
Jon-Gunnar Pettersen
news:yuOdnXa_pvR...@telenor.com...
> > øker holdbarheten men skader smak og innhold av C-vitaminer. Her i Syden
<>
> Jaha, Syden er sikkert et fint land det...:-)
Merkelig denne bruken av "Syden". "Jeg har vært i Syden" - hva i all verden
betyr det? Skulle nesten tro det betød at man hadde vært i et land syd for
alpene -men gav blaffen i hvilket land det egentlig var....
--
Jon-Gunnar Pettersen
Marianne Kristiansen
> Merkelig denne bruken av "Syden". "Jeg har vært i Syden" - hva i all verden
> betyr det? Skulle nesten tro det betød at man hadde vært i et land syd for
> alpene -men gav blaffen i hvilket land det egentlig var....
Det er det vel mange som gjør også. Jeg har opplevd folk som har stått i
passkontrollen på destinasjonen og lurt på hvilket land de er i!
Ikke det at jeg tror at Dag K er en av dem, han bruker det sikkert bare for
å gjøre det enkelt for oss å forstå at han er et sted hvor appelsinene gror
naturlig. Eller kanskje han vil ha destinasjonen for seg selv ;-)
--
Marianne Kristiansen
http://home.no.net/mixelite
Harald Ljøen
> Merkelig denne bruken av "Syden". "Jeg har vært i Syden" - hva i all
> verden betyr det? Skulle nesten tro det betød at man hadde vært i et
> land syd for alpene -men gav blaffen i hvilket land det egentlig
> var....
Skulle ensten tro...? Det *er* det det betyr. Syden er et uspesifisert
sted der det er sol, varme, masse turister og billige drikkevarer.
--
harald
Kjell T Svindland
> On Mon, 7 Nov 2005 22:40:16 +0100, Jon-Gunnar Pettersen skrev:
>
> > Merkelig denne bruken av "Syden". "Jeg har vært i Syden" -
[...]
> Ikke det at jeg tror at Dag K er en av dem, han bruker det sikkert bare for
> å gjøre det enkelt for oss å forstå at han er et sted hvor appelsinene gror
> naturlig. Eller kanskje han vil ha destinasjonen for seg selv ;-)
Han pleier å fortelle hvilket land det er hvis man spør. :-)
Men det stemmer vel at det gror appelsiner der, selv om landet er vel så
kjent for kork.
Karl Erik Birkeland
> Merkelig denne bruken av "Syden". "Jeg har vært i Syden" - hva i all
> verden betyr det?
Her i Vesterålen betyr det "sør for Saltfjellet". For eksempel Mo i Rana.
--
Karl Erik Birkeland, MDNV
Marianne Kristiansen
> Jon-Gunnar Pettersen skrev:
>> Merkelig denne bruken av "Syden". "Jeg har vært i Syden" - hva i all
>> verden betyr det?
>
> Her i Vesterålen betyr det "sør for Saltfjellet". For eksempel Mo i Rana.
Som Oslodamen som hadde vært på ferie på Sørlandet. I Åsgårdstrand?
-men skal vi see... For å rote meg inn i nærheten av on-topic igjen: Jeg
har ikke kjøpt nypresset appelsinjuice i Hellas, bare betalt for det, og
jeg syntes det var dyrt i forhold til kiloprisen? Hvor mange appelsiner går
det egentlig med til et glass(ca. 3 dl kanskje) juice?
Thomas Skogestad
| Det er det vel mange som gjør også. Jeg har opplevd folk som har stått i
| passkontrollen på destinasjonen og lurt på hvilket land de er i!
Dette kan ikke ha vært nordmenn. Nordmenn er smarte og er flinke i geografi.
Det er sikkert derfor min søsters skoleatlas unnlater å nevne hovedstedene i
Qatar og de Forente Arabiske Emirater.
(krysspostet)
--
Thomas Skogestad
Marianne Kristiansen
>| Det er det vel mange som gjør også. Jeg har opplevd folk som har stått i
>| passkontrollen på destinasjonen og lurt på hvilket land de er i!
>
> Dette kan ikke ha vært nordmenn. Nordmenn er smarte og er flinke i geografi.
Javel? De to damene som stod bak oss i køen var vaffel ikke det. Eller, det
kan de jo ha vært, men de visste ikke hvilket land de befant seg i akkurat
da. Jeg tror spørsmålet var "Halkidiki, er det Spania eller Hellas?".
Thomas Skogestad
Skummet: 9,50
Grønn: 10
Lett: 9,50
Hel: 10,50
--
Thomas Skogestad
Tobias Brox
> Merkelig denne bruken av "Syden". "Jeg har vært i Syden" - hva i all verden
> betyr det? Skulle nesten tro det betød at man hadde vært i et land syd for
> alpene -men gav blaffen i hvilket land det egentlig var....
Hm - "Syden" finnes ikke på no.wikipedia. Vel, nå finnes den ;-) Jeg
mener at et kriterie for at et reisemål kan kalles "Syden" også er at
det finnes flust med charterturer til destinasjonen - dersom man drar
på egenhånd til en eller annen landsby i Spania, eller på
opplevelsesreise som innebærer noe annet enn å bo på samme hotell i to
uker, så synes jeg ikke det kan kalles for "Syden". Men,
landsbyer for norske emmigranter (f.eks. Alfas del Pi i Spania, hvor
halvparten av butikkskiltene er på norsk?) kan vel kanskje også
betegnes som "Syden"? Ikke vet jeg, fritt frem til å redigere
http://no.wikipedia.org/wiki/Syden ;-)
Vel, jeg irriterer meg også over spørsmål som "how is the weather in
Norway at the moment?" eller "hva er temperaturen i Sibir i dag?".
"Jeg har vært i Russland", "Jeg har vært i Asia", "Jeg skal til
Amerika" er omtrent like ineksakt som "Jeg har vært i Syden".
--
This signature has been virus scanned, and is probably safe to read
Tobias Brox, 69°42'N, 18°57'E
Jon-Gunnar Pettersen
news:dkpnte$1ol2$1...@news.uit.no...
> Vel, jeg irriterer meg også over spørsmål som "how is the weather in
> Norway at the moment?" eller "hva er temperaturen i Sibir i dag?".
Eller innlegg på f.eks. rec.travel.* med spørsmål som "how much does a
ticket to europe cost?"
--
Jon-Gunnar Pettersen
Marianne Kristiansen
> Eller innlegg på f.eks. rec.travel.* med spørsmål som "how much does a
> ticket to europe cost?"
Eller, "I am going to Europe. Which restaurants do you recommend". Der
minnet du meg på noe, kanskje på tide å abonnere på gruppen litt igjen. Den
kan jo være så morsom :-)
Thomas Lundquist
> On Tue, 8 Nov 2005 09:45:05 +0100, Jon-Gunnar Pettersen skrev:
>
> > Eller innlegg på f.eks. rec.travel.* med spørsmål som "how much does a
> > ticket to europe cost?"
>
> Eller, "I am going to Europe. Which restaurants do you recommend". Der
> minnet du meg på noe, kanskje på tide å abonnere på gruppen litt igjen. Den
> kan jo være så morsom :-)
eller som jeg opplevde dypt inne Arkansas: "Are you from Europe? We
will have a visitor from France, his name is <etelleranna>, do you
know him?"
jeg klarte å styre spydighetene.
ez
--
Med infrastruktur bygger vi landet.
Siteringsproblemer? : http://www.bersvendsen.com/usenet/quoting.html
Dag K.
>
> Merkelig denne bruken av "Syden". "Jeg har vært i Syden" - hva i all verden
> betyr det? Skulle nesten tro det betød at man hadde vært i et land syd for
> alpene -men gav blaffen i hvilket land det egentlig var....
>
Med Syden regnes de land der en kan dyrke appelsiner og få dem modne i
friluft:)
Dag K.
>
> Dette kan ikke ha vært nordmenn. Nordmenn er smarte og er flinke i geografi.
>
Vel, jeg husker da kronprinsen tok i mot Portugals president og pratet
varmt om "Middelhavets varme strender". Visst har han vært her og
surfet, men det ikke Middelhavet. Han burde få kona til å sjekke talene
sine!
Dag K.
>
> Vel, jeg irriterer meg også over spørsmål som "how is the weather in
> Norway at the moment?" eller "hva er temperaturen i Sibir i dag?".
>
Jeg ble etterhvert lei av spørsmål om den norske sommeren på 70 grader
nord. På spørsmål om ikke det var kaldt, svarte jeg at sommeren nok er
kjølig, men den er heldigvis ikke så lang!
Alf Christophersen
>Merkelig denne bruken av "Syden". "Jeg har vært i Syden" - hva i all verden
>betyr det? Skulle nesten tro det betød at man hadde vært i et land syd for
>alpene -men gav blaffen i hvilket land det egentlig var....
For en nord for polarsirkelen betyr det vel at man har vært syd for
polarsirkelen ??
Har hørt selv Sørlandet omtalt som Syden.
:-)
Alf Christophersen
<mixe...@hotmail.com> wrote:
>Som Oslodamen som hadde vært på ferie på Sørlandet. I Åsgårdstrand?
for oslodamer begynner Sørlandet ved Lysaker, evt. Vinterbro.
For oss andre begynner Sørlandet ved Gjernes.
og for folk i Lillesand, ved Grimstad, eller aller helst, Lillesand.
Marianne Kristiansen
> On Mon, 7 Nov 2005 23:57:32 +0100, Marianne Kristiansen
> <mixe...@hotmail.com> wrote:
>
>>Som Oslodamen som hadde vært på ferie på Sørlandet. I Åsgårdstrand?
>
> for oslodamer begynner Sørlandet ved Lysaker, evt. Vinterbro.
Sånn å forstå.
> For oss andre begynner Sørlandet ved Gjernes.
> og for folk i Lillesand, ved Grimstad, eller aller helst, Lillesand.
Sørlandet begynner, når man kommer østfra, ved sørlandsporten.
Dag K.
>
> ... California?
>
Nei. Det må være et lavprisland. På 60 -og 70-tallet var nok Syden
landene rundt Middelhavet. Nå som folk har bedre råd og langturer har
blitt billigere, må vel land i Asia og Karibia også regnes til syden.
Tobias Brox
> Nei. Det må være et lavprisland. På 60 -og 70-tallet var nok Syden
> landene rundt Middelhavet. Nå som folk har bedre råd og langturer har
> blitt billigere, må vel land i Asia og Karibia også regnes til syden.
Forøvrig ser jeg at innlegget på wikipedia om "Syden -
fellesbenevnelse på reisested med badetemperaturer og billig alkohol"
er blitt fjernet, til fordel for en omdirigering til "Himmelretningen
Sør".
Jeg skulle mene at reisemålet "Syden" er et såpass innprentet begrep
blandt den norske befolkning at det fortjener omtale på Wikipedia,
selv om man kan være uenig om en badeferie til Kjevik kan regnes som
"Sydentur" eller ikke :-)
Alf Christophersen
<mixe...@hotmail.com> wrote:
>Sørlandet begynner, når man kommer østfra, ved sørlandsporten.
Aha. Altså er Søndeled og Gjerstad østlandet :-) Jaja. Godt å vite at
når man har forlatt Vinterkjær og kjørt gjennom Sørlandsporten er man
på Østlandet.
Hilsen en som såvidt er sørlending :-)
Thomas Skogestad
Froosh
«100% pure fruit» står det på flasken.
Men med liten skrift står det at juicen er fremstilt av konsentrat. Og i
tillegg er prisen svinhøy[1] så man tror lett at man kjøper ekte vare.
[1] kr 23/250 ml ifølge http://www.froosh.no/release6.html
--
Thomas Skogestad
Thomas Skogestad
Marianne Kristiansen
> Aha. Altså er Søndeled og Gjerstad østlandet :-) Jaja. Godt å vite at
> når man har forlatt Vinterkjær og kjørt gjennom Sørlandsporten er man
> på Østlandet.
>
> Hilsen en som såvidt er sørlending :-)
:-D
Nå påstår jeg ikke å ha rett da, sånn teknisk, men det er der _vår_ grense
alltid har gått når vi reste "hjem" til Skien for å besøke slekt.
Alf Christophersen
<mixe...@hotmail.com> wrote:
>Nå påstår jeg ikke å ha rett da, sånn teknisk, men det er der _vår_ grense
>alltid har gått når vi reste "hjem" til Skien for å besøke slekt.
fra hvor da?? Fra Oslo passerer du neppe Sørlandsporten når du skal
til Skien. :-) Derimot Telemarksporten som er Porsgrunns svar på
Sørlandet.
For øvrig, dagens Sørlandsport er en ren tilsnikelse. Den egentlige
Sørlandsporten befinner seg ca. øst for den nåværende, gjennom samme
åsrygg, på det som var RV40, Sørlandske Geitesti, og i dag offisiell
sykkelvei
Marianne Kristiansen
> fra hvor da?? Fra Oslo passerer du neppe Sørlandsporten når du skal
> til Skien. :-) Derimot Telemarksporten som er Porsgrunns svar på
> Sørlandet.
Fra Lillesand.
> For øvrig, dagens Sørlandsport er en ren tilsnikelse. Den egentlige
> Sørlandsporten befinner seg ca. øst for den nåværende, gjennom samme
> åsrygg, på det som var RV40, Sørlandske Geitesti, og i dag offisiell
> sykkelvei
Tsja. Porten var teknisk sett, og da snakker jeg fortsatt om våre grenser,
tunellen. -men pytt. Den nye veien er jo kjekk å ha, så man er ikke
vanskelig.
Thomas Skogestad
Prisene er sjekket i løpet av de siste to ukene. Alle priser er for 1 liter
Tine melk, Q-melk er særskilt angitt for de butikkene som fører det.
----
Bunnpris (Angelltrøa, Brustadbu Angelltrøa, Brustadbu Tyholt (Bunnpris & gourmet[1])
S 10,80
EL 10,80
L 10,50
H 11,40
Q (ikke Brustadbu)
S 9,90
L 9,90
H 10,70
----
Coop Mega
S 10,60
EL 10,60
L 10,60 (1,5 liter: 15,50 [billigere])
H 11,60
----
Coop OBS!
S 10,60
EL 10,40
L 10,40
H 11,30
----
Coop Prix (Hommelvik)
S 10,60
EL 10,50
L 10,40
H 11,50
----
ICA Maxi (Moholt, Tiller)
S 10,80
EL 11,20
L 10,20 (1,5 liter: 15 [dyrere])
H 11,20
Q
S 10
L 9,60
H 11
----
ICA Nær (Granåslia/Brundalen/Angelltrøa)
S 11
EL 12,10
L 10,70 (1,5 liter: 15,90 [billigere])
H 11,70
----
ICA Supermarked (Nardo)
S 11
EL 12,10
L 11,20
H 12,10
----
KIWI (Saupstad, Moholt)
S 10,50
EL 10,40
L 10,20
H 11,20
Q
S 9,70
L 9,70
H 10,40
----
Lidl (Saupstad, Malvik)
S 9,60
EL 10,40
L 9,50
H 10
----
Rimi (Risvollan)
S 10,80
EL 11,20
L 10,20
H 11,20
----
Rema (Moholt)
S 10,50
EL 10,50
L 10
H 10,50
Q
S 10
L 9,50
H 10
----
Shell (Moholt)
S, L 15
----
Smart Club (Tiller)
S 10,50
EL 10,90
L 9,90 (1,5 liter 14,90 [dyrere])
H 10,90
----
Spar (Kyvannet)
S 11,10
EL 11,60
L 10,70 (1,5 liter: 16 [billigere])
H ikke prismerket
----
Tapir-kiosken (Dragvoll)
L, H 15
----
Ultra (Solsiden)
S 11
EL 11,10
L 10,70 (1,5 liter: 15,90)
H 11,80
Q
L 10,30
S 10,50
H 11,30
----
Billigst:
S 9,60: Lidl
EL 10,40: Coop OBS!, Lidl, Kiwi
L 9,50: Lidl
H 10: Lidl
Dyrest (med unntak av kioskene):
S 11,10: Spar
EL 12,10: ICA Nær, ICA Supermarked
L 11,20: ICA Supermarked
H 12,10: ICA Supermarked
----
Noen av de nyeste melkekartongene jeg har kjøpt de siste to ukene har fått to
nye merker: "Grønt punkt" (sirkel) og "Kartongen kan gjenvinnes" (trekant).
Fordi:
Fra og med 6. mars får Grønt Punkt og kildesorteringspiktogram fast plass på
alle drikkekartonger fra TINE. I løpet av våren vil merkene dukke opp på all
emballasje fra TINE.
http://www.materialretur.no/index.cfm?template=1&id=170
http://www.materialretur.no/documents/presse_media/060303_PM%20Grønt%20punkt%20miljømerking%20i%20TINE.pdf
(Tine Midt-Norge må i så fall ha vært tidlig ute. Pressemeldingen sier også at
"22. mars markerer Grønt Punkt Norge en Grønt Punkt-dag på Oslo Plaza. Det
markerer navneskiftet fra Materialretur." De har nettstedet
http://www.grontpunkt.no/ og http://www.grøntpunkt.no/)
Noen fakta om returordninger for melk:
I dag har 96% av befolkningen et tilbud om å levere inn drikkekartong og
emballasjekartong i sin egen kommune. Innsamlingsordningene varierer mye fra
kommune til kommune når det gjelder valg av løsninger i hente- eller
bringeordninger.
Returandelen for drikkekartong var i snitt 44% i 2003, og 69% for
emballasjekartong. NR jobber målbevisst for å nå målene i bransjeavtalen.
http://www.returkartong.no/index.cfm?id=39)
To årsaker til det kraftige prishoppet på melk:
- moms på matvarer økte med over 18 prosent fra 11[2] til 13[3] prosent fra
1. januar 2006
- ny særavgift på emballasjen innført fra 1. januar 2006[4]
[1] Ifølge Byens Næringsliv 13. desember 2005 s. 21 er Bunnpris & Gourmet på
Tyholt den av Bunnpris-kjedens 122 butikker som har størst omsetning, 63
millioner kroner (41 ansatte). Butikken har holdt på i 40 år, først i
Jonsvannsveien, deretter flyttet de inn i nye lokaler i Lillebergveien 1.
desember 1965. Opprinnelig het butikken Lykke Kløvermarked, på folkemunne
"Kløvern".
[2] Vedtak om merverdiavgift for budsjetterminen 2005.
http://www.lovdata.no/for/sf/sv/fd-20041125-1552.html
http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20041125-1552.html
Publisert: I 2004 hefte 14
[3] Vedtak om merverdiavgift for budsjetterminen 2006
http://www.lovdata.no/for/sf/sv/fd-20051124-1409.html
http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20051124-1409.html
Publisert: I 2005 hefte 14
Se også:
Forskrift (Nr. 120) om redusert merverdiavgiftssats for næringsmidler
http://www.lovdata.no/for/sf/fd/fd-20010615-0683.html
http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20010615-0683.html
Publisert: I 2001 hefte 8
[4] Vedtak om særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2006
Vedtak om særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2006
http://www.lovdata.no/ltavd1/filer/sf-20051124-1410.html (hefte 14)
Endringen ble foreslått av regjeringen Bondevik II, se
St.prp. nr. 1 (2005-2006) FOR BUDSJETTÅRET 2006 Skatte-, avgifts- og
tollvedtak pkt. 3.18 Avgift på drikkevareemballasje (kap. 5559 post 70-74)
Tilråding fra Finansdepartementet av 7. oktober 2005, godkjent i statsråd
samme dag. (Regjeringen Bondevik II)
http://odin.dep.no/fin/norsk/dok/regpubl/stprp/006001-030070/hov003-bn.html
http://odin.dep.no/fin/norsk/dok/regpubl/stprp/006001-030070/dok-bn.html
Se også:
Forskrift om særavgifter
Kap. 3-5. Avgifter på drikkevareemballasje (miljø- og grunnavgift)
FOR-2001-12-11-1451
http://www.lovdata.no/for/sf/fd/fd-20011211-1451.html
http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20011211-1451.html
Straffer oss med dyrere melk
http://www.dagsavisen.no/innenriks/article1885457.ece
Publisert : 30.12.2005 - 04:00]
TINE BA - søknad om fritak for miljøavgift på drikkevareemballasje til
skolemelk
http://odin.dep.no/fin/norsk/dok/andre_dok/brev/Utvalgte/006071-110295/dok-bn.html
(05.01.2006)
Pant på melkekartonger
En panteordning for juice- og melkekartonger kan være svaret på regjeringens
miljøavgift, mener daglig leder i renovasjonsselskapet RIR, Olav Bye.
http://www.nrk.no/nyheter/okonomi/5532862.html (NTB)
Publisert 05.03.2006 16:31.
VI HAR ALDRI VÆRT FLINKERE.....
til å skylle - brette - stappe og levere inn drikkekartonger til gjenvinning
enn akkurat nå. Målinger MMI gjør for Norsk Returkartong viser at i mai måned
ble 57 prosent av alle drikkekartonger på markedet levert inn til
gjenvinning. Dette er en oppgang på 4,6 prosent fra april måned og hele 8
prosentpoeng fra samme tid 2004. Dermed er vi denne måneden bare 3
prosentpoeng unna myndighetenes mål på 60 prosent.
http://www.returkartong.no/index.cfm?template=1&id=260
(Norsk returkartong AS 06. juni 2005)
Og begrunnelsen for å innføre ny avgift på drikkeemballasje...
Som omtalt ovenfor, reduseres miljøavgiften etter fastsatt returandel når
drikkevareemballasjen inngår i et godkjent retursystem. Ved en returandel på
95 pst. faller miljøavgiften bort. Graderingen etter returandel stimulerer
bransjen til å utvikle retursystemer som sikrer en høy innsamlingsgrad.
Returandelen for drikkekartonger er fra 1. juni 2005 fastsatt til 65 pst. En
returandel på 65 pst. vil gi en miljøavgift for drikkekartonger på om lag 40
øre pr. enhet i 2006. Dersom melk og juice mv. tas med i avgiftsgrunnlaget,
er det rimelig å anta at dette motiverer bransjen til å bedre retursystemene
slik at returandelen for drikkekartonger øker. Det vil i så fall innebære en
ytterligere reduksjon av miljøavgiften. (St.prp. nr. 1)
Altså: aldri før er det blitt samlet inn så mange melkekartonger som nå.
Derfor er det nødvendig med en avgift som ikke var nødvendig før. (Hvor mye
bedre kan systemet bli? Skal kommunen gå over til å hente papp og papir hver
uke i stedet for hver annen eller tredje som nå?)
--
Thomas Skogestad
Tobias Brox
> Altså: aldri før er det blitt samlet inn så mange melkekartonger som nå.
> Derfor er det nødvendig med en avgift som ikke var nødvendig før. (Hvor mye
> bedre kan systemet bli? Skal kommunen gå over til å hente papp og papir hver
> uke i stedet for hver annen eller tredje som nå?)
Jeg vil antageligvis slutte å brenne melkekartonger den dagen
TINE-ansatte m/ balltre kommer på døra for å samle inn kartongene.
Evt den dagen det blir pant på kartongene :-)
--
Usenet-valg i mars! Bruk stemmeretten for news - les no.usenet.admin!
Lasse G. Dahl
> (Hvor mye bedre kan systemet bli? Skal kommunen gå over til å hente
> papp og papir hver uke i stedet for hver annen eller tredje som nå?)
Ikke at det er relevant i akkurat denne tråden, men i diskusjoner om
dette kan det være nyttig å huske på at avfallsinnsamling og -sortering
nettopp _er_ et kommunalt ansvar, og derfor kan variere veldig både i
sorteringsgrad og frekvens fra kommune til kommune.
--
Lasse G. Dahl <URL: http://www.lassedahl.com/ >
I'm a citizen of Legoland travellin' incommunicado
Ørjan Langbakk
> Melkepriser sammenlignet, igjen.
<snip'et melkepriser og kommentarer>
Det er billigere å drikke brus... *shoppe Pepsi Max til 5kr literen*
--
mvh
Ørjan Langbakk
http://www.fullstendig.mislykket.no
Tobias Brox
> Det er billigere å drikke brus... *shoppe Pepsi Max til 5kr literen*
Springvann er fortsatt billigst - såfremt man har tilgang til
springvann av drikkekvalitet. Selv foretrekker jeg øl ;-)
Espen Vestre
> [Ørjan Langbakk]
> > Det er billigere å drikke brus... *shoppe Pepsi Max til 5kr literen*
>
> Springvann er fortsatt billigst - såfremt man har tilgang til
> springvann av drikkekvalitet. Selv foretrekker jeg øl ;-)
Men selv springvann med myr- og svømmebassengsmak har en
"drikkekvalitet" som overgår Pepsi Max!
--
(espen)
Ørjan Langbakk
Det er jeg fullstendig uenig i - men jeg orker ikke enda en
cola-fanatiker-diskusjon, så jeg nøyer meg med å si at smak kan ikke
diskuteres.
Når det er sagt, så klart, vann er billigst, og i hvert fall hjemme er
det fullt drikkelig fra springen, men fy flate så kjedelig...
Espen Vestre
> > Men selv springvann med myr- og svømmebassengsmak har en
> > "drikkekvalitet" som overgår Pepsi Max!
>
> Det er jeg fullstendig uenig i - men jeg orker ikke enda en
> cola-fanatiker-diskusjon, så jeg nøyer meg med å si at smak kan ikke
> diskuteres.
Ok :-) (jeg er ikke anti-cola-fanatiker, forresten, synes det er helt
greit innimellom, f.eks. til en burger. Men akkurat Pepsi Max har jeg prøvd
/en/ gang, kjøpte det ved et uhell...)
> Når det er sagt, så klart, vann er billigst, og i hvert fall hjemme er
> det fullt drikkelig fra springen, men fy flate så kjedelig...
Det jeg får i springen er ikke særlig godt, og når vannet det
kommer fra ikke er dekket av is, er det en yndet badeplass for hundrevis
av måker, så jeg har mistet lysten på springvann...
--
(espen)
Thomas Skogestad
| Springvann er fortsatt billigst -
og best: Kranvann holder høyere kvalitet enn vann fra flasker og dispensere,
viser elevtester ved 173 skoler.
http://forbruker.no/pengenedine/dinerettigheter/article1244700.ece
Publisert: 10.mar 2006 kl.00.06
jf Springvann best i test
Konklusjonen i vår store vann-test er helt klar: Fyll vann fra springen på
flaskene. (Publisert: 05.jan 2006 kl.15.08)
http://forbruker.no/pengenedine/sparetips/article1191665.ece
Test: Syv vann-typer (Publisert: 05.jan 2006 kl.15.06)
http://www.aftenposten.no/forbruker/pengenedine/sparetips/article1191668.ece
Thomas Skogestad
Sturle Fladmark
Tullprat og journalistikk. Ingenting av det som står i norske aviser er
sant, heller ikke dette.
Det er bare nok en runde med journalister som blander hummer og kanari.
25% av norske vannverk er ikke i stand til å rense bort klorresistente
parasitter. Dette er et økende problem, naturligvis, ettersom vi i
årevis har pøst på klor uhemmet.
Skurkene er kosedyr som Giardia Lamblia og Cryptosporidium Perfringens.
Personer med et godt immunforsvar kan de fleste steder i Norge drikke
kranvann, men har man svekket immunforsvar bør vannet kokes før det
drikkes.
Norsk kranvann er jevnt over for dårlig til å kunne brukes i
næringsmiddelindustrien, men det bryr ingen (bortsett fra EU) seg om.
Det ble startet er norsk forskningsprosjekt på klorresistens, men da det
ble oppdaget at vi hadde problemer som det ville koste penger å løse, så
stanset man forskningen. Det var biliigere enn for gjerrigknarkene av
noen politikere å gjøre noe med problemet.
Strutser.
Norsk kranvann smaker ofte bra, men det betyr ikke at det er egnet for
konsum.
--
Sturle Fladmark
Jo Stein
Grqqqyczcxzxzxh...@spamgourmet.com (Sturle Fladmark)
wrote in
news:<1hc9l4p.lrta3s1ie8qxyN%Grqqqyczcxzxzxh...@spamgourmet.com>:
>Skurkene er kosedyr som Giardia Lamblia og Cryptosporidium Perfringens.
Gid så du er lærd!
Hva er det latinske navnet på geitepulere?
--
jo
Et fyselig, humsk, hyrlig, smakelig, forskammet og
behøvlet tøy med fattelig mange bønnhørlige lemper.
Geir Harris Hedemark
> >Skurkene er kosedyr som Giardia Lamblia og Cryptosporidium Perfringens.
> Gid så du er lærd!
> Hva er det latinske navnet på geitepulere?
fuccant oryx, noe jeg foreslår at du overveier. Meldingen du klager på
ble postet på en faggruppe.
Har vi i det hele tatt kjente norske navn på disse parasittene? Det
nærmeste jeg fant var giardiasis. Det er jo ikke veldig hjelpsomt.
Geir - håper å slippe å bruke vannfiltreringsutstyr på tur i Norge
Jo Stein
wrote in news:<xq3veue...@kaksi.ifi.uio.no>:
>Jo Stein <jst...@broadpark.no> writes:
(et sitat fra Fladmarkismen)
Selvsagt bruker man ikke vannfiltreringsutstyr
på tur i Norge. Der finnes noe syke kravstore
tosker som burde forsvinne inn i en boks og bli der.
Hvorfor skal jeg belastes med kostnaden for
å rense alt drikkevann fordi noen duster har
ødelagt sitt immunforsvar ved å røke eller å drikke sprit?
Vestlendinger og muslimer drikker ikke sprit,
og kan derfor drikke vann fra springen.
--
jo
"Legg ned FRP":
<http://tinyurl.com/8dllo>
Pernille Nylehn
>Jo Stein <jst...@broadpark.no> writes:
>> >Skurkene er kosedyr som Giardia Lamblia og Cryptosporidium Perfringens.
>> Gid så du er lærd!
>> Hva er det latinske navnet på geitepulere?
>
>fuccant oryx, noe jeg foreslår at du overveier. Meldingen du klager på
>ble postet på en faggruppe.
>
>Har vi i det hele tatt kjente norske navn på disse parasittene? Det
>nærmeste jeg fant var giardiasis. Det er jo ikke veldig hjelpsomt.
Giadriasis er navnet på den tilstandne man får av Giardia Lamblia.
Bjarte Runderheim
"Jo Stein" <jst...@broadpark.no> skrev i melding
news:441970ce$1...@news.broadpark.no...
>>Skurkene er kosedyr som Giardia Lamblia og Cryptosporidium
>>Perfringens.
>
> Gid så du er lærd!
> Hva er det latinske navnet på geitepulere?
> --
>
jo
En ufyselig, uhumsk, usmakelig, uforskammet og
ubehøvlet posting, spør du meg.
Du _behøver_ ikke.
Bjarte
Geir Harris Hedemark
> Hvorfor skal jeg belastes med kostnaden for
> å rense alt drikkevann fordi noen duster har
> ødelagt sitt immunforsvar ved å røke eller å drikke sprit?
Lille troll på veggen der...
Jeg anbefaler deg å ikke dra på telttur i utlandet uten enten å enten
sikre deg av vannkildene du vil bruke er relativt giardiafrie, ta med
deg et egnet filter eller mengder med dopapir. For min del er den
siste opsjonen uaktuell.
Om du røyker og drekker har lite med saken å gjøre.
Geir
Jo Stein
wrote in news:<xq3lkva...@nelja.ifi.uio.no>:
I denne tråden har jeg kun omtalt turer i Norge.
Jeg vet at røyk og drekk også der svekker immunforsvaret.
Det er endatil dokumentert på news:
http://groups.google.no/group/no.fag.medisin.diverse/msg/01132bb4856d119d
Karl Erik Birkeland
> Giadriasis er navnet på den tilstandne man får av Giardia Lamblia.
Pirk: Artsnavn skrives med stor forbokstav i slektsnavnet, men med
minuskel i artsnavnet. Riktig skrivemåte blir altså Giardia lamblia
(som helst skulle ha stått i kursiv, men det er ikke så lett på njus...)
--
Karl Erik Birkeland, MDNV
Karl Erik Birkeland
> 25% av norske vannverk er ikke i stand til å rense bort
> klorresistente parasitter.
Det hørtes altfor lite ut. Jeg nekter å tro at 75 % av norske vannverk
har et desinfeksjonstrinn som håndterer parasitter. Norge har svært
mange små vannverk som ikke desinfiserer vannet i det hele tatt (men
disse leverer ikke vann til så stor andel av befolkningen).
> Dette er et økende problem, naturligvis, ettersom vi i årevis har
> pøst på klor uhemmet.
>
> Skurkene er kosedyr som Giardia Lamblia og Cryptosporidium
> Perfringens.
Hva i heiteste er "Cryptosporidium Perfringens"? Er det en av artene i
Cryptosporidium spp. (C. parvum?) eller bakterien Clostridium
perfringens du tenker på?
Vannbårne parasitter (som G. lamblia og C. perfringens) har alltid vært
resistente mot de dosene klor som brukes ved desinfeksjon av drikkevann.
Den motstandskraften har ikke utviklet seg på grunn av menneskelig
aktivitet.
Erik Naggum
> Pirk: Artsnavn skrives med stor forbokstav i slektsnavnet, men med
> minuskel i artsnavnet. Riktig skrivemåte blir altså Giardia lamblia
> (som helst skulle ha stått i kursiv, men det er ikke så lett på njus...)
Den vanlige konvensjonen for kursiv er /Giardia lamblia/. Om det ikke
blir vist frem i kursiv av en kapabel newsklient, forståes det som
kursiv av de oppegående leserne man alltid forventer at man har her på
Usenet.
Erik Naggum
--
Member of: AAAS ACM AMS APS ASA EMS IEEE IMS MAA NYAS NBF NFF NMF
What do I read? See http://erik.naggum.no/sources-and-resources/
12 blasphemous Muhammad drawings scaled to match relevance ::::::
ID: 2006-077-04809 Nullius in verba. Lectitare humanum est.
Karl Erik Birkeland
> Den vanlige konvensjonen for kursiv er /Giardia lamblia/. Om det ikke
Thunderbird 1.5 kursiverer, men lar skråstrekene stå intakt. (Men det
er vel egentlig en god idé.)
Alf Nilsen
> på tur i Norge.
Enig - men det var noen DNT hytter på Hardangervidda som måtte skaffe
vannfilter for å tilfredstille noen EU-regler ... har jeg hørt. Var det
Rauhelleren ?
Affe
Karl Erik Birkeland
Alle serveringssteder (herunder betjente turisthytter) skal ha godkjent
vannforsyning iht. drikkevannsforskriften
(http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20011204-1372.html).
Forskriften krever blant annet at vannkilden skal være beskyttet av
to uavhengige hygieniske barrierer, herunder minst ett
desinfeksjonstrinn. På grunn av dette har mange turisthytter blitt
pålagt å installere anlegg som bestråler vannet med ultrafiolett
lys. Slike anlegg krever kontinuerlig strømtilførsel for å fungere.
Nå er ikke vannkvaliteten på det norske høyfjellet så plettfri som
enkelte liker å innbille seg - se
http://home.no/blazius/fjellvann/fjellvann.pdf for mine erfaringer i
så måte. Vi fant indikasjoner på menneske/pattedyr-avføring i
drikkevannet ved 15 av 32 undersøkte turisthytter.
--
Karl Erik Birkeland (på vegne av seg selv)