Er det noen som kan bidra med viten (ikke synsing) om hvorfor man
ikke får klar is ved frysing av isbiter i kjøleskap eller fryser?
Is som legger seg på innsjøer er krystallklar, også når den er
temmelig tykk (så lenge den ikke blir oppblandet med snø). Men
isbitene man fryser hjemme blir delvis hvite og ugjennomsiktige.
Jeg har sett at is fra spesielle ismaskiner blir klar. Jeg håper
på svar, selv om dette vel er et fysikkspørsmål.
Stephan L Sandemose
Jeg har hørt (har ikke testet det selv) at hvis man bruker filtrert
vann og fryser dette vil du få klare isbiter.
--
Mvh Astrid
Og jeg har hørt at de blir klarere hvis man bruker kokt vann, rett
og slett. Og det er jo noe alle har tilgang på. Samboeren har
testet, mener å huske med delvis positivt resultat. (De ble klarERE,
om ikke fullstendig klare).
Ellers gjetter jeg på at tempraturen i fryseren kan ha noe å si,
både innfrysnings- og oppbevarings-tempratur.
--
K.Ø.
Jeg vil også ha en signatur...
Jeg har ikke hørt noe som helst, men jeg antar at det har noe med vannets
innhold av gasser (og da særlig okygen) og måten isbitene fryses på (kanskje
mest det siste). Når isbiten fryses ujevnt innebærer dette at isen også
ekspanderer ujevnt, noe som igjen gir ujevnheter. Den fryser fra utsiden og
innover. I en isbitmaskin er det motsatt. Isbiten dannes lagvis ved at isen
fryses på en overflate, og vann/fuktighet tilføres kontinuerlig.
-Alexander von der Lippe
http://temperato.no
http://temperato.no/butikk
http://temperato.no/FAQ
Espressomaskiner, kaffe, relatert utstyr mm.
Tobias
>Er det noen som kan bidra med viten (ikke synsing) om hvorfor man
>ikke får klar is ved frysing av isbiter i kjøleskap eller fryser?
Eg tok spm. vidare til ei anna gruppe og fekk dette svaret:
Vann klarer å binde mest oksygen ved 4 grader. Det er derfor et
kaldt glass vann fra springen vil danne bobler når det får stå på
benken og varme seg. Jeg ser ikke bort fra at å koke vannet kan
fjerne så mye oksygen at det merkes på isbitene, men jeg tør ikke
være skråsikker.
Kkl
--
Knut Kleiven
knut.kleiven@<remove>ulsteinverft.com
Det er små bobler som gjør dem hvite. Man kan løse en del gass i flytende
vann (og vanlig vann innholder litt) men ikke noe særlig i is. Som andre
har sagt: vanligvis fryser utsiden først (og det er der den er klarest).
Men etterpå er gassene fanget, og må skilles ut som bobler etter hvert som
vannet ikke lenger kan holde på dem.
Koking vil hjelpe en del ved å fjerne gassene på forhånd. Det ideelle er å
fryse bare fra en kant, så islaget kan bygge seg opp gradvis uten å fange
noe. Det er det som skjer i innsjøene du snakker om: isen dannes ovenfra
og ned, og det er alltid nok vann/plass under til å ta opp gassen som
avgis, og også i isbitmaskiner der isen dannes utenpå et lite fryseelement
som dyppes i vannet så isen kan bygge seg opp utenpå, i stedet for i en
form som den kjøles ned i.
Tar du en balje vann og setter i fryseren og tar den ut mens den ennå har
litt flytende kjerne burde du kunne få til klar is hjemme i
fryseren også.
For å få det til i isbit-form, tja, noen forslag?
--
+-------------------------------------------------------------------------+
|Kun til utvortes bruk. |
+-------------------------------------------------------------------------+
Joachim Lous Joachi...@nr.no
>Vann klarer å binde mest oksygen ved 4 grader. Det er derfor et
>kaldt glass vann fra springen vil danne bobler når det får stå på
>benken og varme seg. Jeg ser ikke bort fra at å koke vannet kan
>fjerne så mye oksygen at det merkes på isbitene, men jeg tør ikke
>være skråsikker.
En test vil da være å bruke en vann-vakuumpumpe (finnes på alle
kjemilab'er) og fjerne oksygen ved å anvende vakuum på vannflaska til
det slutter å boble. Hvis det vannet gir klar is, mens ikke-deaerert
vann gir gråhvite isbiter er det innefrosse luft som er årsak.
Problemet er at vannet blir lukket inne av at overflaten fryser, mens
vannet inni fremdeles er rundt 4 grader. Dermed inneholder vannet inni
isbiten mye mer oksygen enn det klarer å holde på ved 0 grader. Dette
oksygenet skilles ut som luftbobler inni isbiten etterhvert som den
fryser innover, og dette skaper hvitfargen. Hvis du klarer å kjøle ned
alt vannet mot 0 grader før overflaten fryser, da blir isbiten helt
klar.
Jeg ser foreløpig to måter å gjøre dette på. En måte er å ha en motor
som lager bevegelse i formen slik at vannet holdes i bevegelse inntil
det er rundt 0.1 grader. Da må motoren stoppe, slik at vannet da ligger
i ro mens det fryser. Den andre måten er litt enklere. Still inn
kjøleskapet litt kaldere enn vanlig, slik at det *nesten* fryser inni.
Ha så isbitformen med vann i kjøleskapet en times tid før du setter den
i frysen. Da skal vannet ha kommet under 1 grad, og inneholder da mye
mindre luft enn ved 4 grader.
--
Robert Aksland
[ Diskusjonen gjelder å få til klare isbiter i vanlige brett/poser ]
[ Koking av vannet først har vært foreslått; vet ikke om noen har ]
[ bekreftet det ekperimatelt ]
Robert Aksland <robert@nospam_aksland.no> skrev:
> Problemet er at vannet blir lukket inne av at overflaten fryser, mens
> vannet inni fremdeles er rundt 4 grader. Dermed inneholder vannet inni
> isbiten mye mer oksygen enn det klarer å holde på ved 0 grader. Dette
> oksygenet skilles ut som luftbobler inni isbiten etterhvert som den
> fryser innover, og dette skaper hvitfargen. Hvis du klarer å kjøle ned
> alt vannet mot 0 grader før overflaten fryser, da blir isbiten helt
> klar.
Høres ut som en lovende angrepsvinkel.
> Jeg ser foreløpig to måter å gjøre dette på. En måte er å ha en motor
> som lager bevegelse i formen slik at vannet holdes i bevegelse inntil
> det er rundt 0.1 grader. Da må motoren stoppe, slik at vannet da ligger
> i ro mens det fryser.
Da spørs det om ikke en vanlig isbitmaskin er enklere :-)
> Den andre måten er litt enklere. Still inn
> kjøleskapet litt kaldere enn vanlig, slik at det *nesten* fryser inni.
> Ha så isbitformen med vann i kjøleskapet en times tid før du setter den
> i frysen. Da skal vannet ha kommet under 1 grad, og inneholder da mye
> mindre luft enn ved 4 grader.
Den må prøves.
Men en helt annen strategi er jo å hindre at det blir noen lukket
celle, f.eks. ved å 'dyrke' isen fra bare en kant, så luften alltid kan
slippe unna.
En mulighet er å bruke en fryser der man kan sette ting rett oppå
kjøle-elementet (sånn som mini-fryseboksen i kjøleskapet mitt), men ha
døren åpen under innfrysingen, slik at luften rundt ikke er kald nok
til å fryse overflaten. Særlig med isbitposer burde man kunne få bra
nok kontakt til å fryse dem nedenfra, selv med ganske temperert luft
rundt. Dessverre gidder jeg ikke teste det selv: fryseboksen min rimer
seg til mer enn nok ved vanlig bruk, og av-ising er noe herk.
Ellers mener jeg å huske at da foreldrene en gang improviserte med
plasttallerkner i mangel av nok is-brett til en større fest (dette var
før isbitposene kom) ble de resulterende is-platene veldig klare og
fine, og ganske fascinerende for en liten 4-åring; nesten synd å knuse
dem og ha i isbøtta...
--
+-------------------------------------------------------------------------+
|Må ikke lades opp eller utsettes for åpen ild. |
+-------------------------------------------------------------------------+
Joachim Lous Joachi...@nr.no
>Kryssposter dette til no.fag.diverse.
>
>[ Diskusjonen gjelder å få til klare isbiter i vanlige brett/poser ]
>[ Koking av vannet først har vært foreslått; vet ikke om noen har ]
>[ bekreftet det ekperimatelt
Som den som startet denne tråden, kan jeg nevne at jeg har prøvd
med kokt vann, med resultatet avviker ikke synlig fra det man får
med ukokt. Trolig fordi det oksygen man driver ut ved koking
opptas igjen etterhvert som vannet kjøles ned.
>Som den som startet denne tråden, kan jeg nevne at jeg har prøvd
>med kokt vann, med resultatet avviker ikke synlig fra det man får
>med ukokt. Trolig fordi det oksygen man driver ut ved koking
>opptas igjen etterhvert som vannet kjøles ned.
Vel, skaff deg en vakuumpumpe. F.eks. på skoler har man såkalte
vannpumper. Man kopler den til springen, setter på fullt trykk og så
får man et godt vakuum (forutsatt et visst trykk på vannet).
Vannstrålen som kommer ut av en dyse forstøves og river med luft fraa
en slange hvor det så kan oppstå et kraftig vakuum. Mer enn godt nok
for ditt behov :-)
Dette er bare deler av problemet. Bortsett fra oppløste gasser inneholder
vanlig vann en god del andre forbindelser (klor, salter, humus etc.) som
også fryses ut, dette gir som regel en grønnbrun farge.
I tillegg vil en kunne få problemer med issprenging hvis man lar isen fryse
på vanlig måte (dvs. fra utsiden og innover).
Du er inne på løsningen lenger ned i svaret, nemlig frysing fra en side.
Dette gjør at alle oppløste stoffer fryses ut i det resterende vannet, og
så lenge en stopper prosessen mens det er litt vann igjen bør resultatet
bli helt klar is.
Dette er slik isbit-maskiner fungerer, der sirkulerer vann over en rekke
kalde "fingre" (forklarer hvorfor de som regel er hule). Vannet
resirkuleres for å redusere energitapet, men en del skiftes ut for å hindre
oppsamling av humus og andre oppløste stoffer.
--
Eirik M, the paranoid humanoid
Nja, med mindre vannet i springen din er grønnbrunt av slikt til vanlig
skulle vel ikke isbitene blie det heller. Uansett: det var særlig den
hvite, ugjennomsiktige effekten det startet med at none lurte på.
> I tillegg vil en kunne få problemer med issprenging hvis man lar isen fryse
> på vanlig måte (dvs. fra utsiden og innover).
Det alene skulle vel bare påvirke formen.
--
+-------------------------------------------------------------------------+
|Må ikke tildekkes. |
+-------------------------------------------------------------------------+
Joachim Lous Joachi...@nr.no
>Problemet er at vannet blir lukket inne av at overflaten fryser, mens
>vannet inni fremdeles er rundt 4 grader. Dermed inneholder vannet inni
>isbiten mye mer oksygen enn det klarer å holde på ved 0 grader. Dette
>oksygenet skilles ut som luftbobler inni isbiten etterhvert som den
>fryser innover, og dette skaper hvitfargen. Hvis du klarer å kjøle ned
>alt vannet mot 0 grader før overflaten fryser, da blir isbiten helt
>klar.
Dette er litt feil. Metningsnivået til oppløyst oksygen i vatn har ikkje
noko maksimum ved +4°C. Det aukar bare på, også under 4 grader. Ved 0°C kan
ein klara å metta inn 14 ppm, mot bare 13 ppm ved 4°C. (Dersom ein
underkjøler vatnet så klarer ein truleg å løyse opp ennå meir).
I det vatnet frys ved 0°C vert det meste av oksygenet separert ut att.
--
Knut