Anne
Kan være mange grunner til det, det er ikke så lett å si. men har du fulgt
med på halen hans før dette skjer? Hvis han begynner å slå med halen er det
grunn til å se seg litt for. Ellers er det også en mulighet, hvis han er
langhåret, at han blir irritert over statisk elektrisitet i pelsen.
Men det første er altså å følge med på halen og ørene. Ører som legges
bakover er heller ikke noe godt tegn. De færreste katter angriper uten å ha
gitt en eller to advarsler på forhånd gjennom kroppsspråk. Det gjelder bare
å se det...
Hvis han gjør sånt uten å ha gitt tegn på forhånd, må du si fra til ham.
Kjeft på ham (ikke slå) og vis at du er sint. Ignorer ham en liten stund til
han roer seg igjen
Hans
Kattunger som har blitt plaget, vil gjerne i voksen alder reagere med å bli
mistenksom når de får for lenge kos. Derfor angriper de ut fra at angrep er
det beste forsvar. Ikke slå når han angriper. Han forstår ikke at han har
gjort noe "galt". Hadde selv en slik katt som jeg fikk da han var 1 år. Han
hadde blitt sparket som kattunge, og var redd beina mine og hendene mine i
flere år. Men etter hvert ble han bedre. Likevel kunne jeg ikke klappe han
lenge før øynene ble sorte og halen beveget seg og han gjorde seg klar til å
angripe meg fordi han trodde at nå kom angrepet fra meg. Han døde 13 år
gammel, og er den beste katten jeg noensinne har hatt; meget klok og med et
nært forhold til meg rent psykisk.
Jeg får håpe at pusen din kommer tilbake.
Inger
>
>
Nei, han er korthåret, men statisk elektrisitet kan jo oppstå likevel. Kan
ikke si jeg har merket noen sammenheng her, selv om det av og til slår
gnister. Det er jo dessuten mest vinterstid.
>> Men det første er altså å følge med på halen og ørene. Ører som legges
>> bakover er heller ikke noe godt tegn. De færreste katter angriper uten
>> å
> ha
>> gitt en eller to advarsler på forhånd gjennom kroppsspråk. Det gjelder
> bare
>> å se det...
Han slår med halen ja, men det virker jo som han liker leken/kosen selv om
han slår med halen. Så litt halevifting legger vi nesten ikke merke til
lenger. Det skal tas opp til overveielse ja! Men øya på'n er det
skumleste - de blir helt svarte! Da gjelder det om å komme seg i
sikkerhet!
>> Hvis han gjør sånt uten å ha gitt tegn på forhånd, må du si fra til
>> ham.
>> Kjeft på ham (ikke slå) og vis at du er sint. Ignorer ham en liten
>> stund
> til
>> han roer seg igjen
>>
Det er det jeg har gjort hittil - bare gått fra ham og ignorert ham. Men i
går ville han ikke ignoreres!
> Kattunger som har blitt plaget, vil gjerne i voksen alder reagere med å
> bli
> mistenksom når de får for lenge kos. Derfor angriper de ut fra at angrep
> er
> det beste forsvar. Ikke slå når han angriper. Han forstår ikke at han
> har
> gjort noe "galt".
Han har ikke blitt plaget som liten, ihvertfall ikke hjemme. Hverken hos
pusemor (hvor det var tre gærne smågutter) eller siden. Han var 12 uker da
han kom hit.
> Hadde selv en slik katt som jeg fikk da han var 1 år. Han
> hadde blitt sparket som kattunge, og var redd beina mine og hendene mine
> i
> flere år. Men etter hvert ble han bedre. Likevel kunne jeg ikke klappe
> han
> lenge før øynene ble sorte og halen beveget seg og han gjorde seg klar
> til å
> angripe meg fordi han trodde at nå kom angrepet fra meg. Han døde 13 år
> gammel, og er den beste katten jeg noensinne har hatt; meget klok og med
> et
> nært forhold til meg rent psykisk.
Det kan hende han er blitt sparket en gang han var hjemmefra i en uke, da
var han 9 mndr. og kom hjem halt på det ene beinet. Men vi har egentlig
trodd han kom i veien for en bil, siden han er så kjempeflink til å passe
seg for biler. Begge deler er selvfølgelig også mulig.
> Jeg får håpe at pusen din kommer tilbake.
Ja da, han kom tilbake! Like kosete og god som ellers. Og mor tilga ham
selvfølgelig momentant og ble like tullete som hun pleier :-)
Anne
Det høres ut som om vi kan generalisere til at Katter synker inn i gamle
minner under kosing .
De som er trygge vil ikke bite , men trampe melketakten fra mors pupp .
Jeg har truffet begge typene , og regner med at katter må ha blitt solid
skremt eller plaget for å få komplett noia i fanget til noen .
Én av dem vet jeg ble håndtert ufølsomt som liten uten å bli direkte slått
eller plaget , og den nappet bare i hånda når den følte seg utrygg . Den
stilte allikevel gjerne opp på litt lekeslossing / jakt på "snikende hånd".
Det er vel heller ikke alle mennesker som kan forstå at de skremmer en liten
kattunge .
Peter V.
Det var kloke ord fra Peter V. Det er ikke alle som forstår når de behandler
en katt ufølsomt og dermed skremmer den.
Inger
Det er mulig dette er tilfelle, men det forklarer ikke alle tilfeller av
det vi tror er «aggressivitet». Katter av begge kjønn kan bli seksuelt
opphisset av kosingen, og vil bli /frustrert/ når de ikke får det de
ønsker seg av mennesket som koser med dem. Mennesker er ikke noe bedre
sånn -- koser en for mye med folk uten at det blir noe på dem, ville en
vilkårlig observatør tolke reaksjonen som aggresjon.
--
Erik Naggum 2005-215-38177 nocebo at acm.org, nocebo at member.ams.org
Member of AAAS.org, ACM.org, AMS.org, AMSTAT.org, IMSTAT.org, MAA.org,
NYAS.org and APS (at PSQonline.org). | See http://skepdic.com/nocebo.html
The wisdom of the nocebo effect: That fear of harm is by itself harmful.
NOEN av de voksne kattene legger nok mer i kosen enn vi liker å tenke på ,
men jeg kan ikke skjønne at dette skal gjelde for kattunger .
Jeg har undret meg over alle historiene om selvopptatte fjasekatter på dette
forumet - det høres ut til at noen katter aldri får skikkelig kontakt med
eierne sine og tror de bor på kattehotell .
Jeg har truffet mange katter som kan bedre enn som så , og endatil blitt
pappa og kamerat for en ung hannkatt eieren hadde reist ifra (pga ny jobb ?)
den ville bare ha trygghet fra meg (sitte i fanget) og ba aldri om å bli
klappet . Noe sex hadde vi heller ikke , enda den var stor nok til å lukte
litt .
Katter som håndteres klokt kan bli like greie som harmoniske hunder , så det
er mye å hente for den som vet å velge sin katt .
Peter V.
Som sagt, katten min har aldri blitt plaget.
>> Det er mulig dette er tilfelle, men det forklarer ikke alle tilfeller
>> av
>> det vi tror er «aggressivitet». Katter av begge kjønn kan bli seksuelt
>> opphisset av kosingen, og vil bli /frustrert/ når de ikke får det de
>> ønsker seg av mennesket som koser med dem. Mennesker er ikke noe bedre
>> sånn -- koser en for mye med folk uten at det blir noe på dem, ville en
>> vilkårlig observatør tolke reaksjonen som aggresjon.
Det skjønner jeg jo!;-) Gusse (katten min) pleide å reagere med seksuell
opphisselse under kos, men det var bare det første halvannet året... siden
har han ikke hatt noe å bli opphisset av, stakkars. Jeg kan ikke huske om
disse anfallene av svarte øyne også kom før han ble kastrert, men de kom
ihvertfall etterpå! Og nå er han seks år.
>> Erik Naggum 2005-215-38177 nocebo at acm.org, nocebo at member.ams.org
>> Member of AAAS.org, ACM.org, AMS.org, AMSTAT.org, IMSTAT.org, MAA.org,
>> NYAS.org and APS (at PSQonline.org). | See
>> http://skepdic.com/nocebo.html
>> The wisdom of the nocebo effect: That fear of harm is by itself
>> harmful.
>
> NOEN av de voksne kattene legger nok mer i kosen enn vi liker å tenke på
> ,
> men jeg kan ikke skjønne at dette skal gjelde for kattunger .
Katter blir veldig tidlig kjønnsmodne, så noen vil nok bli oppfattet som
unger.
> Jeg har undret meg over alle historiene om selvopptatte fjasekatter på
> dette
> forumet - det høres ut til at noen katter aldri får skikkelig kontakt
> med
> eierne sine og tror de bor på kattehotell .
Jeg og mannen min har begge svært personlig kontakt med Gusse, som er
veldig knyttet til oss.
> Jeg har truffet mange katter som kan bedre enn som så , og endatil blitt
> pappa og kamerat for en ung hannkatt eieren hadde reist ifra (pga ny
> jobb ?)
> den ville bare ha trygghet fra meg (sitte i fanget) og ba aldri om å bli
> klappet . Noe sex hadde vi heller ikke , enda den var stor nok til å
> lukte
> litt .
>
> Katter som håndteres klokt kan bli like greie som harmoniske hunder ,
Hmmpf! Sammenligne katter med hunder, dah!
så det
> er mye å hente for den som vet å velge sin katt .
Tja, det er jo noen ganger katten som velger sin eier, da, og ikke omvendt
;-)
Anne
> Det høres ut som om vi kan generalisere til at Katter synker inn i gamle
> minner under kosing .
> De som er trygge vil ikke bite , men trampe melketakten fra mors pupp .
Gusse er en trygg katt. Han tramper også takten! Men bare når vi ligger i
senga og koser.
>
> Jeg har truffet begge typene , og regner med at katter må ha blitt solid
> skremt eller plaget for å få komplett noia i fanget til noen .
Når vi koser, skjer det som regel på gulvet, han sitter vondt på fanget
;-). Da stryker vi ham over hele kroppen fra hode til hale mens han ligger
på magen. Men av og til velter han over på siden, og vil koses på magen.
Det er egentlig for det meste da han _kan_ bli aggressiv. Men ikke noe er
logisk her. Han liker godt å bli koset på nedre buk, og løfter gjerne det
ene beinet så vi kommer bedre til. Men så hender det altså noen ganger at
han bli svart i øya. Vi har lurt litt på om han er litt kilen, og at vi
uforvarende kommer til å kile ham. Da kaster han seg over hånda, og biter
(ikke hardt), klorer og sparker med bakbeina. Det er ikke så alvorlig, og
jeg ignorerer ham da og går min vei.
Forrige dagen da jeg skrev innlegget, hadde han lagt seg ned i
koseposisjon, og ropte på meg for at jeg skulle komme og kose (ja han gjør
faktisk det!) Men da jeg strøk ham over ryggen snudde han seg med det
samme og beit til. Jeg reiste meg opp og gikk, men da kom han sprigende
opp i beinet mitt og var kjempeaggressiv!
Dette med at biter i beinet skjer veldig sjelden, men da er han skummel!
Det er disse anfallene jeg er litt bekymret for.
> Én av dem vet jeg ble håndtert ufølsomt som liten uten å bli direkte
> slått
> eller plaget , og den nappet bare i hånda når den følte seg utrygg . Den
> stilte allikevel gjerne opp på litt lekeslossing / jakt på "snikende
> hånd".
>
> Det er vel heller ikke alle mennesker som kan forstå at de skremmer en
> liten
> kattunge .
Nei, han kan jo ha blitt skremt uforvarende. Noen ganger har jeg tenkt at
han blir skremt av flagrende buksebein, siden han kaster seg over beina
våre?
Anne
Uansett. Eg har eit par tamme kattar. Nokon kan eg ta opp i fanget og
kose, andre får fullstendig klaustro fobi, og _må_ kosast på bakken.
Slik er det, og eg har forlengst gitt opp å venne dei til normal
kosing :) Ellers kan dei vere _veldig_ kjælne :)
Men at ein tam katt kan begynne å bite å klore på den måten kan eg
nesten ikkje forstå. Endå mindre kan eg forstå at ein katt kan hugse
slike hendelsar, om det ikkje var noko som pågjekk over lang tid.
Uansett går det som regel an å "trene" kattar til det meste, men det
kan vere værre å venne dei av med ting. Eg har f.eks. ein katt som
_uansett_, når eg kjem bort til han, kvesser klørne på sko'a mine.
Eg fatter ikkje kvifor det er slik, men av og til finner han på å
gjere det når eg har badesko :( Men eg har som oftast berre solide
joggesko, eller slike allround-sko, så det har aldri gjort nokon
serleg skade, untatt at han ein gong hekta seg fast i skolissene og
øydela dei :)
Svar:
Du har et enkelt forhold til katter.
Inger
Nei, han hverken hyler eller freser - han sier ingenting, faktisk. Han
bare kaster seg over beinet mitt, og setter klør og tenner i det :-)
Jeg har ofte tenkt at han skal "ta" det blafrende buksebeinet. Kanskje jeg
bør begynne med trangere bukser... hmm.
Men det er vel feil å si at han blir sint, aggressiv er vel et bedre ord.
> Uansett. Eg har eit par tamme kattar. Nokon kan eg ta opp i fanget og
> kose, andre får fullstendig klaustro fobi, og _må_ kosast på bakken.
> Slik er det, og eg har forlengst gitt opp å venne dei til normal
> kosing :) Ellers kan dei vere _veldig_ kjælne :)
Gusse vil for det meste koses på bakken, han også. Eller på gulvteppet
(som han får lov til å klore på) _under_ salongbordet. Gamle tjukke
kjerringa får problemer ;-)
> Men at ein tam katt kan begynne å bite å klore på den måten kan eg
> nesten ikkje forstå. Endå mindre kan eg forstå at ein katt kan hugse
> slike hendelsar, om det ikkje var noko som pågjekk over lang tid.
> Uansett går det som regel an å "trene" kattar til det meste, men det
> kan vere værre å venne dei av med ting. Eg har f.eks. ein katt som
> _uansett_, når eg kjem bort til han, kvesser klørne på sko'a mine.
> Eg fatter ikkje kvifor det er slik, men av og til finner han på å
> gjere det når eg har badesko :( Men eg har som oftast berre solide
> joggesko, eller slike allround-sko, så det har aldri gjort nokon
> serleg skade, untatt at han ein gong hekta seg fast i skolissene og
> øydela dei :)
>
> Svar:
> Du har et enkelt forhold til katter.
Og katter er ikke enkle dyr!
Anne
Hmm. Etter mine meiningar synes eg heller at han høyrest leiken ut :)
>>Du har et enkelt forhold til katter.
>
>
> Og katter er ikke enkle dyr!
>
Det kjem _veldig_ ann på kva du gjer dei til!
--
Helsing Knut Helland
Det ser ikke sånn ut i øynene på katten! De blir helt svarte, du skjønner
med en gang at nå er det ikke lek lenger.
Anne
Det skjønner ikkje _eg_ :)
Nei, ikke jeg heller, derfor denne tråden :-)
Anne
Er du klar over at med siteringen din så ser det ut som
du snakker med deg selv?
--
Odd H. Sandvik
Anne