Bortsett fra det så er de kjempesøte. Når vi kommer hjem så kommer Sara,
Nussi og den ene kattungen springende i møte med oss. Kattungen skriker helt
til vi løfter den opp og koser med den. Slikt smelter man av! Den kattungen
er også begynt å ville spise vanlig kattemat. Han stjeler hos mora si. Hun
vil gjerne ha maten sin i fred så hun stiller seg ofte slik at han ikke
kommer til. Da går han til Nussi sitt fat og stjeler fra hennes. Er redd han
kan få vondt i magen av dette, men har ikke merket noe på han at han har
tatt skade av det.
I sandkassen er det et lite problem. Vi setter dem oppi der når de har sove
og spist, men det er ikke alle som har skjønt helt hva man gjør der ennå så
de spiser sanda..... Vet ikke hvor mange gang vi har sprunget til og plukket
sand ut av munnen deres. Det kan da umulig være bra for verken de små
tennene deres eller magen. Men tror ikke noen av dem har greid å svelge
sanda ennå i allefall..
Det er i allefall blitt livlig her i huset. Innimellom må man se seg nøye
for hvor man trør for de fyker i voldsom fart i mellom. Synes det er
kjempekoselig, men jeg tror Nussi blir litt sliten av det. Hun freser
fortsatt til dem og kommer de for nære så slår hun til dem enkelte ganger,
men av og til går det greit og hun bare lukter på dem. Tror det går seg til
etterhvert det der. Hun skader dem i allefall ikke. Når hun slår så er ikke
klørne ute og et lite klaps fra henne tar de ikke skade av.
Tar gjerne i mot tips for å få de til å slutte å gjøre fra seg på golvet.
Mvh Heidi.
Det klarer stort sett kattemor selv, men det kan nok ta litt tid. Rundt 6-8
uker bør ungene være renslige.
~Linda~
kattungene vi hadde i sommer begynte faktisk å gå på sandkasse fra de var
3-4 uker gamle. det funket ikke helt i børjan, men da vi begrenset området
deres gikk det fint. vi gjorde kjøkkenet kattunge-trygt og satte en stor
plate opp som sperre mot stua. fra den dagen gikk de kun i sandkassa og
ingen andre lugubre steder (bak sofaen f.eks)..:-) jeg tror problemet med
slike småknøtt er at når de vil på do så vil de gjerne med _en_gang_! og da
velger de første og beste plassen de kan nå.
prøv med å begrense utfartsområdet så vil det gjerne gå seg til.
mvh
marie
>Det klarer stort sett kattemor selv, men det kan nok ta litt tid. Rundt 6-8
>uker bør ungene være renslige.
Og så kommer neste spørsmål.. hvordan får man en katt på nærmere ett
år renslig? Han er kastrert, ingen sykdommer, ikke noe som egentlig
skulle tilsi at han skulle tisse over alt. Likevel gjør han det. Er
det noe å gjøre med dette?
Margrethe!
>Kattungene til Sara er nå begynt å bli "store".
(klippe vekk resten)
Du kan forsøke å finne f. eks et fat med litt høye kanter, eller noe
lignende, som det er lettere for små kattunger å komme opp i, og sett
det i favoritthjørnet under sofaen. Kanskje tar kattungene hintet og
finner ut at kattesand er da en særdeles god ide for katter, for i
neste omgang begynne å bruke den store doen. Bare pass på at det er
litt brukt sand oppi, slik at ungene kjenner på lukta hva som skal
foregå i kattesand :) Det var i allefall slik jeg fikk Lillepus og
Alpha stueren bare dager at de begynte å løpe rundt i stua.
Hvordan går forholdet mellom Nussi og kattungene da?
Hege
Har han alltid vært urenslig? Katter er veldig renslige dyr, og urenslighet
er ofte et tegn på at noe er fysisk eller psykisk galt. Katter som f.eks.
tas for tidlig (før 12 uker) fra mor kan bli urenslige i voksen alder, og
det kan man dessverre ikke gjøre så mye med. Det kan også være at han
urinmarkerer, det hender kastrerte hannkatter gjør det dersom de ble
kastrert etter at de ble kjønnsmodne. Isåfall kan en hormonbehandling
hjelpe. Andre årsaker kan være at tissekassen står på "feil" sted (i et
"trafikkert" område eller for nær matskålen f.eks.) eller at det har vært
forandringer i hjemmet i det siste som gjør katten stresset (flytting,
omøblering etc.) Jeg ville nok tatt katten med til veterinær og forklart
problemet, og kanskje også bedt om å få sjekket blodverdiene for å være
sikker på at det ikke er noe fysisk galt.
~Linda~
Jeg henger meg på denne fra Marie. Når ungene begynner å krype ut av
baby-kassa, passer jeg på at de har et lite område å bevege seg på, og moren
lærer dem å bruke doen. Det er lurt å sette doen rett utenfor, og den bør
være så lav at de lett kommer seg oppi. Jeg har aldri hatt "ulykker" på
gulvet.
Det er forresten ganske viktig at man bruker en sand som ikke klumper
(Friskies for eksempel) Småungene skal gjærne smake på alt, og klumpesand
blir til farlig sement om de får det i munnen.
Hilsen Hilde Schjeldrup
http://cometcats.no
Hvor lenge siden er det han ble kastrert? Mange kastrater kan gjerne
fortsette å markere inne til etter 3 mnd etter operasjon (det er så
lang tid det tar for å få hormonene ut av systemet), eller de
fortsetter å markere inne som en gammel vane.
Hos veterinæren får du kjøpt noe som heter "feliway" som du kan sprute
på plasser hvor pus bruker å tisse. Dette narrer katten til å tro at
han allerede har markert, og vil ikke bry seg med å spraye urin.
Muligens er dette verdt et forsøk i ditt tilfelle.
Hege
>Hvor lenge siden er det han ble kastrert? Mange kastrater kan gjerne
>fortsette å markere inne til etter 3 mnd etter operasjon (det er så
>lang tid det tar for å få hormonene ut av systemet), eller de
>fortsetter å markere inne som en gammel vane.
2-3 måneder siden han ble kastrert.
>Hos veterinæren får du kjøpt noe som heter "feliway" som du kan sprute
>på plasser hvor pus bruker å tisse. Dette narrer katten til å tro at
>han allerede har markert, og vil ikke bry seg med å spraye urin.
>Muligens er dette verdt et forsøk i ditt tilfelle.
Det som er frustrerende er at han bare tisser på tøy/stoff. Dvs.
stoler, klær som ikke har havnet oppi skittentøyskurven (han har også
tisset oppi kurven tiltross for at det er lokk på den), håndklær m.m.
Ikke akkurat markering, liksom. Men katta er bing i bollen. Tror nok
muligens på teorien om at han er tatt for tidlig fra mamma'n. Han er
en hittekatt, så vi vet ikke noe om hva han har vært gjennom før vi
fikk han. :( Dette kan bare ikke fortsette!
Margrethe!
Jeg skjønner det er vanskelig å leve med ei urenslig katt, det går ut
over trivselen i ens eget hjem, og i lengda blir det slitsomt.
Jeg tror også at det er en mulighet for at katten din driver med
"kontaktmarkering". Du sier han er hittekatt. Kanskje han er utrygg
i den forstand han er redd for at den nye familien skal bli borte, og
urinmarkerer for at dere alle skal vite at han vil at dere skal komme
hjem når dere er ute av døra :) I slike tilfeller kan også Feliway
virke positivt. Håper situasjonen løser seg for både dere og pusen :)
Hege
Min erfaring er at noen katter bare ER urenslige. Mulig jeg er fryktelig
kynisk, men hvis katta ikke tåler en ommøblering, så er det noe galt! Jeg
hadde en hankatt som ikke sluttet å tisse inne. Han ble litt over ett år...
Nå har jeg to katter, og ingen er urenslige (selv om vi ommøblerer) :-)
--
Jette Egeland
http://home.online.no/~jet-ege
Nei, *ingen* katter er i utgangspunktet urenslige. Urenslighet er kattens
måte å si i fra om at noe er galt, og å avfeie det som "noen katter bare er
sånn" viser mangel på kunnskap om katterasen.
~Linda~
Hvorfor er vi så kategoriske når det gjelder dyr? Når det gjelder
mennesker aksepterer vi veldig ofte at "De bare er sånn", men når det
gjelder dyr så er visst alle like. Dette er et fenomen jeg aldri helt
har forstått.
--
Rolf Arne
- Dette åndsverket tilhører meg og gjengivelser skal umiddelbart
slettes etter signal fra meg
Vel, i dette tilfellet blir det nesten det samme som å si "noen mennesker
bare har anorexia". De fleste vet nok at for anorexia ligger det *alltid*
enten noe fysisk eller noe psykisk (ofte begge deler) bak, og det samme
gjelder urenslighet hos katter. Renslighet er en av egenskapene som gjør
katter til katter, og selv om det sikkert finnes mange ting hos både dyr om
mennesker som "bare er sånn" er ikke urenslighet hos katter en av de. En
urenslig katt har det ikke godt, og som katteeier synes jeg faktisk man skal
ha såpass med kunnskaper at man vet at urenslighet er et signal om at noe er
galt, og ikke tror at "det bare er sånn".
~Linda~
Det er din mening. Jeg mener noe annet. Det blir det samme som at noen
katter liker å sitte på skulderen, noen er kosete, andre er mer reserverte.
Noen katter ER urenslige uten at man kan finne en årsak. Det sies ofte at
katter som tas tidlig fra mor (før 12 uker) har større sjanse for å bli
urenslig. Er dette forsket på? Eller er det bare noen som har antatt det, og
så er det blitt en sannhet? Alle kattene jeg har hatt før jeg fikk
rasekatter ble tatt fra mor lenge før 12 uker, og av de var EN urenslig. Det
er tross alt mange kattunger som blir tatt fra/mister mor før 12 uker som
blir helt renslige.
At en katt skal reagere med urenslighet på ommøblering, at kassen står på
"feil" plass (bortsett kanskje fra for nær maten), at den skal reagere på
andre ytre påvirkninger syns jeg høres litt utrolig ut. Det er da DYR vi
prater om her!
Det er jo ikke særlig naturlig for katten å gjøre fra seg i en plastkasse
med sand - kanskje noen bare ikke LIKER det? Da har man to valg - enten la
katten være ute, eller avlive.
Men noen fanatikere mener sikkert det er forkastelig å avlive en katt som
man ikke klarer å få husren...
Nei, det er ikke min mening, det er fakta.
> Det sies ofte at katter som tas tidlig fra mor
> (før 12 uker) har større sjanse for å bli
> urenslig. Er dette forsket på?
Ja.
~Linda~
Min mening er at alle katter er renslige, og at det er spesielle årsaker som
gjør at de blir urenslige. En av mine jenter tisser noen ganger utenfor
kassa når hun har løpetid, aldri ellers. To ganger har jeg opplevd at
ungkatter med diaré, tisser i kassa, men bæsjer rett utenfor. Dette er
sannsynligvis fordi de ikke orker tanken på sanden når de er såre i baken.
Når jeg har smurt litt sniksalve på, har det gitt seg raskt.
Hilsen Hilde
http://cometcats.no
Og hvor finnes dokumentasjon på dette?
>> Det sies ofte at katter som tas tidlig fra mor
>> (før 12 uker) har større sjanse for å bli
>> urenslig. Er dette forsket på?
>
> Ja.
Se over...
Det der kvalifiserer ikke til å kalles urenslig heller da - hva med katter
som tisser over hele huset? Altså ikke markering, men i enhver krok eller på
alt av stoff? Eller en katt som ALDRI bæsjer i kassa, men kun utenfor?
OK la oss anta at det skyldes et eller annet - noe psykisk kanskje? Hva gjør
man i praksis med slike katter? Når man har prøvd det meste (nitid
overvåkning, annet hjem (uten hund f.eks), flyttet kasse til en skjermet
plass osv) og kattekreket fremdeles tisser under sofaen og under stolen i
hjørnet - hva da? Sånn jeg ser det har man to valg - leve med det og vaske
huset tre ganger om dagen (hvor ER det det lukter fra NÅ da!) eller avlive
katten. Jeg valgte - etter en god stund med det første å gjøre det andre...
Men jeg skulle gjerne hatt oppskriften på hvordan man får en
*tilsynelatende* ikke-husren katt til å bli husren. Har en venninnne som er
overfortvilet over en katt på ca ett år som aldri har bæsjet i kassen, kun
på gulvet.
Tja, du kan jo f.eks. ta en telefon til en veterinær som er spesialisert på
katter. Eller en hvilken som helst erfaren katteeier. Det burde ikke være
noe problem å finne på nett heller, dette regnes vel nesten som
"allmennkunnskap" i katteverdenen.
~Linda~
Noe slikt som dette http://dyrenett.no/no/s/artikkel.asp?art=Katt&h=d&id=183
mener du?
Jeg er glad for at mine katter tydeligvis er svært stabile i hodet sitt. De
bruker kassen uansett om det kommer baby, ny hund, nye folk, folk som
flytter, ommøblering, osv.
Og jeg ser at jeg klassifiseres som uerfaren katteeier. Jaja...
For eksempel :) Leste ikke hele, men det virker som en veldig god og grundig
artikkel.
> Jeg er glad for at mine katter tydeligvis er svært
> stabile i hodet sitt. De bruker kassen uansett om
> det kommer baby, ny hund, nye folk, folk som
> flytter, ommøblering, osv.
Har så langt bare hatt et eneste "uhell" her i huset. Katten til søsteren
min bodde en periode hos meg sammen med mine katter, og Mia, som bare var
noen få måneder da, oppfattet tydeligvis denne katten som svært truende. Det
endte med at hun tisset i sengen min mens jeg lå og sov... Var ikke
vanskelig å skjønne hva hun prøvde å fortelle meg.
> Og jeg ser at jeg klassifiseres som uerfaren katteeier. Jaja...
Se det på den positive siden, nå er du litt mer erfaren :)
~Linda~
Å jasså... Trukke det du... :-)
Jo da - jeg skjønner poenget når det er en katt som GÅR OVER fra å være
husren og plutselig endrer adferd. Det jeg prater om er katter som aldri har
vært husrene. Hvor man ikke kan finne en årsak til hvorfor de tisser eller
bæsjer alle andre steder enn i kassen.
Vi er kanskje enige om at alle katter er renslige, men at ikke alle
er/blir/kan bli husrene? Det er i alle fall det jeg har prøvd å si...
Kanskje jeg uttrykker meg klønete.
Som sagt har slike katter veldig ofte blitt tatt for tidlig fra moren sin
(noe som ofte gir psykiske skader hos katter), eller kattemor har ikke vært
flink nok til å lære opp ungen. Tror faktisk ikke jeg har hørt om andre
årsaker til at en katt aldri blir renslig, men det finnes sikkert.
> Vi er kanskje enige om at alle katter er renslige, men at ikke alle
> er/blir/kan bli husrene? Det er i alle fall det jeg har prøvd å si...
Der er vi forsåvidt enige, men det jeg ville fram til er at det enten ligger
noe fysisk eller psykisk bak hos katter som ikke blir renslige, fordi ingen
katter er urenslige fra naturens side.
~Linda~
mvh
Hans
Unnskyld meg, men i denne diskusjonen har jeg ikke vært annet enn saklig.
Har du virkelig ikke bedre ting å gjøre enn å angripe min måte å utrykke meg
på? Synes ærlig talt du er mere "ubehøvlet" enn jeg noensinne har vært med
dine sporadiske, ufine svar på mine meldinger. Jeg synker i hvertfall ikke
så dypt at jeg går til uprovoserte og grunnløse personangrep, i motsetning
til deg.
~Linda~
>Det der kvalifiserer ikke til å kalles urenslig heller da - hva med katter
>som tisser over hele huset? Altså ikke markering, men i enhver krok eller på
>alt av stoff? Eller en katt som ALDRI bæsjer i kassa, men kun utenfor?
>
>OK la oss anta at det skyldes et eller annet - noe psykisk kanskje? Hva gjør
>man i praksis med slike katter? Når man har prøvd det meste (nitid
>overvåkning, annet hjem (uten hund f.eks), flyttet kasse til en skjermet
>plass osv) og kattekreket fremdeles tisser under sofaen og under stolen i
>hjørnet - hva da? Sånn jeg ser det har man to valg - leve med det og vaske
>huset tre ganger om dagen (hvor ER det det lukter fra NÅ da!) eller avlive
>katten. Jeg valgte - etter en god stund med det første å gjøre det andre...
>
>Men jeg skulle gjerne hatt oppskriften på hvordan man får en
>*tilsynelatende* ikke-husren katt til å bli husren. Har en venninnne som er
>overfortvilet over en katt på ca ett år som aldri har bæsjet i kassen, kun
>på gulvet.
Enkelte hunnkatter, enten de lever alene eller sammen med flere katter
i huset, utvikler seg til å bli dominante når de vokser til. For
ville kattedyr graver ikke alfa-hunnen ned avføringen sin, og tisser
hvor det måtte passe henne innenfor sitt territorium. Dette er
instinkter som jeg vil tro kan komme til uttrykk hos huskatter også,
spesielt hos ikke-kastrete hunnkatter. En slik katt trenger ikke
nødvendigvis å ha blitt tatt for tidlig fra moren sin, og vil kunne
være urenslig til sine dagers ende. Det var skrevet en artikkel om
alfahunners adferd blandt kattedyr som jeg leste for ei stund siden,
men jeg klarer ikke finne tilbake til den i haugen av usorterte
forelesningsnotater, men store kattedyr og huskatter har mer til
felles adferdsmessig en man skulle tro ut fra kroppstørelse og
levesett.
Hege
Takk for rådet, men jeg er litt sta jeg også. :-)
Den kattungen jeg hadde som tisset inne var tatt for tidlig fra kattemor -
helt klart. Den til min venninne som bæsjer overalt er nok ikke det årsaken.
Vel - når vi har blitt enige om at det sannsynligvis er en årsak så kan vi
jo gå videre til temaet - hva gjør vi med dem når de er sånn? Jeg valgte å
avlive, fordi ingenting av det vi prøvde virket etter hensikten. Så når man
mener man har prøvd ALT - flere kasser, katten alene, katten sammen med de
andre kattene, katten har mer/mindre kontakt med barna i familien, med de
voksne osv - altså forsøkt seg på alt tenkelig, og katten fremdeles bæsjer
overalt inne... Den jeg kjenner har holdt på ett år nå... Man blir jo
fortvilet, ikke sant?
Så - spørsmålet blir da: Er det moralsk forkastelig å avlive en sånn katt?
Etter min mening er det forsvarlig å avlive en katt som du ikke kan få
renslig, om man har gjort alt man kan for å bli kvitt problemet, inkl
konsultert veterinær. Det kan være et vanskelig valg, for man har
sannsynligvis blitt svært glad i katten. Men likevel - slikt er vanskelig å
leve med i lengden.
Hilde
http://cometcats.no
Enig. I mange tilfeller der problemet er psykisk er det ikke stort man kan
gjøre for å få katten renslig, og da er nok det beste for både katt og eier
å få slippe.
~Linda~
Alfa-adferd kan utvikles svært tidlig ettersom det til en viss grad er
en arvelig egenskap.
Hege