Kattefødsel og trygghetsfølelse
Helene
Leste akkurat innlegget til Anette Østbø (Kattefødsel), og ble inspirert til
å skrive noe selv om når Zorro fødte..
Før den store dagen kom, i september i fjor, hadde jeg hørt fra flere
personer at vi måtte regne med at Zorro kom til å gjemme seg bort for å
føde. Vi var derfor ekstra obs på dette, og passet på at hun i hvert fall
var mye inne slik at vi kunne følge med litt.
Jeg hadde også hørt at jeg bare kunne "glemme" å sette frem en egen
fødselskasse, fordi hun uansett ville finne seg et bedre sted selv. Uansett,
jeg satt frem en pappeske, med teppe i, og teppe over. Hun var ikke veldig
interessert i dette nye rommet, men tilbragte allikevel noen timer der før
fødselen.
I slutten av september var hun temmelig stor, og vi regnet med at det nå var
rett før. En ettermiddag/kveld vi satt i stuen og så på tv, så var hun så
forferdelig kosete! Jeg har aldri, hverken før eller etter fødselen, opplevd
lignende!
Hun ville bare opp på fanget mitt (min samboer var totalt uinterresant), og
hvis jeg koste henne på magen - ja da var verden perfekt ;o)
Dette varte faktisk i mange timer; hun var helt fra seg hvis jeg satt henne
ned på gulvet - det var bare rett opp på fanget igjen.
Vi tenkte tanken at "nå kommer ungene", men syntes det var litt rart da vi
trodde hun ville gjemme seg bort, og ikke oppsøke kontakt med mennesker.
Når vi gikk og la oss den kvelden, hadde jeg litt dårlig samvittighet for at
jeg ikke kunne kose med henne, og hun så så trist ut når vi lukket døren til
soverommet....
Når jeg våknet dagen etter, hadde hun født 2 unger i kassen som jeg satt
frem, og senere kom de 2 siste!!
Min samboer og jeg tenkte i ettertid på hva som hadde "skjedd" hvis jeg ble
sittende hos henne gjennom hele natten. Hadde hun kunnet finne på å i hvert
fall starte fødselen på fanget mitt? (Det virket jo som om hun stolte 100%
på meg - hun ville bare ha kontakt hele tiden..)
Uansett - det var en veldig spesiell opplevelse, og etter å ha lest
innlegget til Anette (som jo går og venter på en kattefødsel), så ble jeg
inspirert til å dele den med dere alle ;o)
Hilsen Helene ;o)
Anette Østbø
Hørtes ut som et kjent scenario det der..:o)
Sånn holdt frøkna på her i gården også, da hun fikk unger for første gang!!
:o)
Jeg prøvde så hardt jeg bare kunne å holde meg våken... Bare for å kunne
være hos henne, men dessverre så sovna jeg jo... På sofaen da... Jeg våknet
klokka tre på natta... Da hadde jeg sovet i 4 timer.. Gikk bort å titta i
fødekassen som jeg hadde laga til henne, og som jeg egentlig ventet å finne
tom... Men den gang ei... Der lå en sliten katte mamma og en håndfull med
perfekte små knøtt!! :o)
Jeg tror nok at så lenge kattene har noen de stoler 100%, sil de at de skal
være til stede når hun føder... Som en slags trygghet...
Men om de ikke har noen å stole på, tror jeg de vil søke seg bort for å være
helt alene....
Nå nærmer det seg farlig her, og jeg har kasta henne ut av skapet flere
ganger i dag!!!
******gleder meg******
Mvh Anette
"Helene" <hel...@webon.net> wrote in message
news:a94271$c0a$1...@news.ost.eltele.no...
Articuna
Din historie minner mye om mine egne erfaringer med Pusi. Hun har
hatt 4 kull med kattunger, og fødselen har hver gang foregått på samme
måte, kanskje med unntak av den første som varte litt lengre.
Når fødselen nærmer seg, helst samme dagen, så nekter Pusi meg å
forlate henne. Jeg har alltid gjort i stand en pappeske til henne med
rene handklær eller laken i, og hun har alltid ville være i kassen -
så lenge jeg satt ved siden av kassen! Gikk jeg fra kassen, fulgte
pus etter. Selve fødselen har jeg ikke blandet meg inn i på noen
måte, bare sittet ved siden av og gitt ros for at pus har klart det så
fint selv.
Forrige gang drøyde fødselen ut litt, og jeg måtte bare få litt søvn.
Så jeg tok pus og kassen med inn på soverommet, men det var ikkje godt
nok, sp jeg våkna av at Pusi hadde krøpet under dyna til meg, og var i
ferd med å føde der. Men så fort jeg var våken, så ville hun tilbake
til kassen sin.
Jeg tror det er viktig for katten å føle trygghet, jeg har for
eksempel aldri opplevd at kattunger blir gjemt unna på de mest
utenkelige plasser, og det er jo noe katter gjør når de vil føle seg
ekstra trygge. Syns det er fint å få slike tillitserklæringer fra
katten min, og for min egen del synes jeg hver fødsel har vært en
opplevelse :)
Hege
Helene
> ganger i dag!!!
Koselig å lese historien din!! ;o)
Nesten litt rart det der synes jeg, at de stoler så fullstendig på noen
mennesker.. men det er jo helt supert!
Lykke til med kattefødselen!! ;o)
Helene
> Så jeg tok pus og kassen med inn på soverommet, men det var ikkje godt
> nok, sp jeg våkna av at Pusi hadde krøpet under dyna til meg, og var i
> ferd med å føde der. Men så fort jeg var våken, så ville hun tilbake
> til kassen sin.
Krøp hun virkelig under dyna til deg? For å føde? Oi... ;o)
> Syns det er fint å få slike tillitserklæringer fra
> katten min, og for min egen del synes jeg hver fødsel har vært en
> opplevelse :)
Helt enig med deg, jeg ble rørt av at hun stolte så veldig på meg!
Nå er Zorro sterilisert - og Ariel skal "under kniven" snart... så da blir
det vel ikke flere kattefødsler såvidt jeg kan se...
Det var kjempe koselig å høre andres opplevelser også!! ;o)
Linn Beate
ganske bra?
--
Linn Beate
"Helene" <hel...@webon.net> wrote in message
news:a94271$c0a$1...@news.ost.eltele.no...
Linda K
> Dere som har hatt kattunger: Hva med jobb? Må dere ta fri? Greier
katten seg
> ganske bra?
Jeg overtok ei kattemor med 4 kattunger i fjor sommer, kattungene var
da 8 uker gamle. Både mor og unger var utsultet etter en lang stund
uten mat før de kom til meg, kattungene måtte derfor håndmates flere
ganger i døgnet.
Jeg har altså ingen erfaring med kattunger under 8 uker - kattemor
klarer kanskje å passe på dem når de er helt små og ikke går så langt?
I 8-12 ukers alderen var jeg hjemme med kattene hele tiden, men min
situasjon var nok litt spesiell. (Kattene hadde blitt mishandlet, og
noen var ganske menneskeskye og trengte mye kontakt for å bli trygge.
Men kattunger trenger vel mye kontakt med mennesker når de er små
uansett?)
Kattungene var dessuten ikke renslige, noe jeg måtte trene dem opp
til. Kattemor ble etter hvert også drittlei av ungene og ville være i
fred nesten hele tiden. Jeg så meg derfor nødt til å passe på dem hele
tiden.
Vet ikke om dette hjelper så mye, men men :)
~Linda~
Helene
"Linn Beate" <lbk...@online.no> wrote in message
news:PGjv8.1512$2E.4...@news2.ulv.nextra.no...
> Dere som har hatt kattunger: Hva med jobb? Må dere ta fri? Greier katten
seg
> ganske bra?
>
Jeg var sykemeldt når kattungene ble født, og var hjemme i de to første
ukene - og fikk jo på den måten fulgt med veldig bra. Men det var ikke noe
problem når jeg begynte på jobb igjen, annet enn at jeg jo heller ville være
hjemme hos kattene, da ;o)
Men Zorro (moren) ordnet opp som bare det, så jeg hadde nok ikke trengt å
være der. Hun ville dessuten nesten bare være inne sammen med dem, veldig
lenge faktisk, så de ble passet godt på.
Ettersom de ble eldre - og mer viltre, sørget vi for å sikre dem mot de
tingene de kanskje kunne ha skadet seg på (bl.a. en veldig bratt trapp ned i
1. etg) - slik at vi trygt kunne dra på jobb.
I mitt tilfelle har jeg blitt veldig positivt overrasket over hvor utrolig
bra Zorro har taklet det hele; en fantastisk kattemor! ;o) (Noe av det
morsomste er når hun begynner å lære de opp - det er helt utrolig!)