FAQ for no.alt.katter.

[Karl Erik Birkeland]

Archive-name: no-alt-katter/FAQ
Posting-Frequency: Månedlig
Last-modified: 5. januar 1998
URL: http://www.veths.no/~k95birke/no.alt.katter/faq.txt

Innholdsfortegnelse
===================

0. Nytt siden sist
1. Introduksjon
2. Om no.alt.katter
3. Om katter
4. Om dette dokumentet
5. Andre informasjonskilder
6. Opphavsrett for dette dokumentet

0. Nytt siden sist
------------------

Punkt 2.1 er modifisert, ellers er bare en del småfeil rettet opp.

1. Introduksjon
---------------

1.1: Hva er no.alt.katter-FAQen?

no.alt.katter-FAQen (heretter kalt "FAQen") et dokument som forsøker å
besvare de spørsmålene som oftest blir stilt på USENET-gruppa
no.alt.katter. "FAQ" er en engelsk forkortelse for "frequently asked
questions".

Alle nye brukere av no.alt.katter bør lese gjennom del 1 og 2 av FAQen
før de begynner å legge ut meldinger i gruppa. Se for øvrig punkt 2.2.

1.2: Hvem er ansvarlig for innholdet i FAQen?

Informasjonen i denne FAQen bygger blant annet på

* spørsmål stilt i no.alt.katter og svar gitt samme sted
* tilsvarende informasjon hentet fra andre FAQer (se 5.1)
* kattelitteratur (referert til i hvert enkelt tilfelle)
* uformell korrespondanse med veterinærer og katteeiere

FAQen er skrevet og blir vedlikeholdt av Karl Erik Birkeland
<k95b...@veths.no>.

* * * VIKTIG: Karl Erik Birkeland er veterinærstudent ved Norges
Veterinærhøgskole (NVH) i Oslo. Dette innebærer ikke noen garanti for
at opplysninger, råd og veileding som gis i denne FAQen er korrekte ut
fra et veterinærmedisinsk ståsted. NVH har intet ansvar for denne
FAQen eller dennes innhold.

Husk at informasjonen i FAQen kun er veiledende. Det er ikke meningen
at den skal erstatte konsultasjon hos dyrlege, katteoppdretter eller
annen ekspertise.

2. Om no.alt.katter
-------------------

2.1: Hva er no.alt.katter?

no.alt.katter er en nyhetsgruppe/newsgroup i det norske hierarkiet på
USENET.

Dersom du ønsker mer informasjon om USENET anbefales du å starte med
"OBS/FAQ: En innføring i no.*" som er tilgjengelig på:

http://home.sol.no/~vidaandr/news/OBSno.txt (tekstversjon)
http://home.sol.no/~vidaandr/news/OBSno.html (webifisert versjon)

2.2: Hva slags meldinger kan jeg legge ut (engelsk: "post") på
no.alt.katter?

no.alt.katters beskrivelse er "Katter og katters luner." Det finnes
foreløpig ikke noe charter for gruppa, og det er opp til deg å vurdere om
det du har å si passer i gruppa. Den beste måten å oppnå en slik
vurderingssans på er å lese no.alt.katter før du begynner å legge ut egne
meldinger. Se for øvrig neste punkt.

Mange spørsmål er dessuten besvart i dette dokumentet. Det anbefales
derfor at du leser FAQen før du begynner å stille spørsmål i gruppa.

Meldinger du legger ut bør *alltid* ha et emne ("Subject:") som beskriver
innlegget. Eksempler på dårlige subjects:

* Jeg har ett spørsmål!!!!!
* katt
* (no subject)

2.3: Hva slags meldinger hører *ikke* hjemme i gruppa?

Noen eksempler:

* meldinger uten spesiell relevans for katter og katteeiere
* all form for kommersiell annonsering (bruk no.biz.annonser eller
no.marked i stedet)
* meldinger med hatske utfall mot katter (bruk no.alt.flame)
* krysspostede meldinger, særlig om det ikke er satt "Followup-to:"
til mest relevante gruppe
* meldinger som ber folk om å kikke på din/katten din sin
"hjemmeside" uten at du forteller noe om hva som finnes på denne
siden og hvorfor en bør se den
* meldinger med filvedlegg (bilder, programmer etc.). Legg heller
filen(e) ut på WWW eller en FPT-tjener, og legg ut URLen på
n.a.k. sammen med en kort beskrivelse av hva vi andre kan finne
der.

Meldinger som klart bryter med dette "charteret" vil bli anmodet
fjernet. Dersom det ikke er mulig å oppnå kontakt med meldingens
avsender innen rimelig tid, kan meldingen bli kansellert.

2.4: Hvem leser no.alt.katter?

Nei, si det! Dersom du vet det, fortell det til undertegnede. :-)

Regn uansett med at det du skriver kan leses av slektninger, venner,
arbeidsgivere og andre med adgang til Internet. Skriv derfor ikke innlegg
du ikke kan stå inne for.

2.5: Jeg har skrevet et innlegg i no.alt.katter, men ønsker ikke at dette
innlegget skal brukes i FAQen. Hvordan beskytter jeg meg mot det?

Hver gang en no.alt.katter-artikkel blir direkte sitert i dette
dokumentet, blir forfatteren varslet pr. e-post. Dersom varselet ikke
besvares, oppfattes dette som aksept av sitatet.

3. Om katter
------------

Denne seksjonen er delt i underkapitler:

3.1. Å skaffe seg katt
3.2. Katters adferd
3.3. Katters kjønnsliv
3.4. Katters sykdommer
3.5. Andre spørsmål
3.6. Å kvitte seg med katten sin

3.1. Å skaffe seg katt

3.1.1: Hva bør jeg tenke på før jeg skaffer meg katt?

* Med godt stell lever en katt gjerne i 15 år eller mer. Du må være
villig til å ta deg av katten i alle disse årene. Det er vanskelig
å finne nye eiere til en voksen katt.

* Det å ha en katt fører med seg kostnader. Ikke skaff deg katt dersom
du ikke kan gi den det stellet den trenger. Se for øvrig punkt
3.1.2.

* Du bør ikke skaffe deg katt dersom du vet at du skal flytte, få barn
eller oppleve andre store forandringer i den nærmeste fremtid. Vent
heller til du kan tilby katten din et stabilt miljø.

3.1.2: Hvor mye koster det å ha katt?

Erik Naggum <er...@naggum.no> svarer:

«Budsjettér med og sett av en tusenlapp i året til veterinærutgifter, to
det første året. (Du får ikke bruk for så mye med mindre du har en syk
katt, men kattens helse er det siste du ikke har råd til å sørge for.)
For dyrefôr av høy kvalitet, budsjettér med en tusenlapp til fôr, og
snakk med veterinæren din. 10 kg Hill's Science Plan Feline Maintenance
holder liv i Xyzzy i 6 måneder og koster bare NOK 400. Fåes også hos
dyreforretninger med respekt for seg selv. (For lavkvalitetsfôr i
dagligvareforretninger må du regne med minst det dobbelte i budsjett.)

Hvis du har en innekatt, trenger du 5 kg kattesand hver annen eller
tredje uke, til ca NOK 40 per sekk, eller rundt tusenlappen i året også
der. Du vil sikkert også ha kattebur og ordentlig kattetoalett og kanskje
matskål og scratch post (klorestolpe på norsk?) og du har lagt igjen nok
en tusenlapp i en dyreforretning. Er det en utekatt, bør du finne ut om
det går an med kattedør elns. Etter det første leveåret kommer også
p-piller til hunnkatt inn i bildet, eventuelt sterilisering. Kastrering av
hannkatt anbefales. Operasjonene kan være ganske dyre. budsjettér med en
tusenlapp.

Hvis du vil ha en katt som det er litt liv i, vil du også kjøpe en del
Pyrisept eller klorhexidin og vatt og sånn. :) Er det en utekatt vil du
trenge stivkrampevaksine hvis du leker med den. (Katter _skal_ leke at de
dreper i kamp, med alle klørne ute, og har de ikke en annen katt å
lemleste, er det en selvfølge at du som "eier" stiller opp, IMNSHO.)

Så må du regne med alt du har tenkt å kjøpe til katten. Fra én boks
tunfisk eller annen snaddermat hver helg (fort vekk NOK 500 per år) via
ymse teite leker (en eske mellomleggspapir varer lenger og er ihvertfall
langt morsommere enn mus med kattemynte i for Xyzzy) til dyre
luksusgreier som katten din kommer til å fortelle alle de andre kattene i
nabolaget om at den har, og ikke de, slik at du kan bidra til en helt syk
forbruksspiral også hos de uskyldige små vesnene. Ahem.

Jeg fikk katt, reduserte Coca-Cola-forbruket med 1.5 liter per dag, og er
jevnt over even. Økte utgifter til fremkalling av film og sånn, kortere
levetid på alt som har høy tyggbarhetsfaktor, litt svinn i glass og
keramikk som skyves ned på gulvet og slike ting må dog påregnes...»

3.1.3: Hvor passer det å bo med katt?

Dersom du vil at katten din skal være ute bør du bo i et område der den
kan trives også utenfor huset. Odd Einar Aurbakken
<o.e.au...@usit.uio.no> skriver:

«Hvis det [er] brukbart med friarealer i nærheten, ikke alt for farlige veier
kloss innpå, ikke noen barnehage i umiddelbar nærhet så er du langt på
vei. Utenfor Ring 1 [Oslo] er kanskje en ide. Det har gått en del
historier om hva unger/ungdommer i enkelte drabantbyer har gjort med
katter. Kanskje lurt å styre unna de også.»

Helle Moen <helle...@marintek.sintef.no> skriver:
«I min Oslo-periode bodde jeg i Gyldenløvesgate på besteste Fjogner, med
masse trafikk i gata utenfor. Men med en alldeles nydelig bakgård som var
både avstengt fra den farlige veien utenfor og fint beplantet med trær og
busker og gress. Helt fint for en liten trønderpus, selv om hun ble mobba
av nabokatta for dialekten...

Ulempen var at leiligheten lå i tredje etasje. Gjett om jeg ble sprek av
å sprette opp og ned trapper!

Konklusjon: Du trenger ikke ti mål hage og marka utenfor stuedøra. En
skikkelig bakgård gjør samme nytten. Dessuten lærer bykatter seg stort
sett å passe seg for bilene.»

Det går også an å ha "innekatt". Catherine Sundnes <ca...@nvg.ntnu.no>
foreslår disse retningslinjene:

«Katten bør være vant med [å være inne] fra den er liten. Min
personlige mening er at man bør ha minst 40kvm tilgjengelig for pus.
Katten bør få rikelig frisk luft via sikrede vinduer eller sikret
balkong. Sannsynligvis må man leke mer med en innekatt, slik at den
får nok mosjon og ikke kjeder seg.»

Vær klar over at en del borettslag o.l. ikke tillater *utekatter*,
evt. at det er påkrevd at disse skal gå i bånd. Undersøk med
katteeiere i nabolaget for å høste av deres erfaringer.

Borettslag har ikke adgang til å forby innekatter så lenge det ikke
kan påvises at den er til plage for andre, jfr. "Emmeline"-saken som
ble prøvd for høyesterett for et par år siden. (Dersom det f.eks. bor
allergikere i en oppgang kan borettslaget bare kreve at katten ikke
oppholder seg i fellesarealer.) I *privat* utleide leiligheter kan
utleier imidlertid fritt bestemme om leietageren kan ha dyr eller
ikke.

3.1.4: Hvordan kan jeg få tak i en katt?

Dersom du skal ha en rasekatt bør du ta kontakt med klubben for den
aktuelle katterasen, eventuelt Norske Rasekattklubbers Riksforbund
(NRR) i Oslo. Hvis det ikke er viktig for deg at katten er renraset
finnes det flere muligheter:

* Omplasseringsorganisasjoner:

Blant disse er Foreningen for omplassering av dyr (FOD), Foreningen
for dyrenes beskyttelse, Norsk huskattforening og Dyrenes Venner.
Disse får inn katter som blir sendt til avlivning, hjemløse katter og
andre katter som ingen eier. Dersom du ønsker å skaffe deg en katt via
en omplasseringsorganisasjon bør du forsikre deg om at katten er frisk
og at den ikke er «mannevond».

Når du skaffer deg et dyr gjennom en slik organisasjon vil du bli
stilt en del spørsmål om hvorfor du vil ha katt, hva slags hjem du kan
gi den osv. Foreningene ønsker ikke å få dyrene i «retur» fra folk som
ikke forstår ansvaret forbundet med å ha katt.

Organisasjonene blir drevet på frivillig basis, det blir derfor
forventet at du gir dem et bidrag om de hjelper deg med å finne en
katt. FOD tar for tiden et gebyr på kr. 150, pluss eventuelle
veterinærutgifter FOD har hatt i forbindelse med katten.

Aktuelle telefonnumre:
FOD i Oslo 22 61 31 21 (18-21 man-fre, 14-16 lørdager)
FOD i Trondheim 72 88 72 92 (kl 20-22)
Dyrenes Venner 63 83 49 52
Norsk huskattforening 22 10 93 54
Dyrebeskuttelsen Norge 22 20 23 00

* Annonsering:
Mange katteeiere får kattunger uten at dette egentlig var ønsket. Disse
vil ofte annonsere etter nye eiere for de små i avisen, på plakater, i
no.alt.katter eller andre egnede steder. Som regel vil du kunne få
«gatemix»-kattunger gratis.

Om du skaffer deg en kattunge på denne måten *må* du forsikre deg om at
den er gammel nok når du får den. (Se pkt. 3.1.6) Spør også om katten har
fått ormekur, vaksiner etc.

3.1.5: Hva slags katter finnes?

* Kattunger - voksne katter
På én måte er alle katter like: de er *veldig* søte når de er små. Husk
at kattungen du skaffer deg vil være et voksent dyr ett år senere.

* Hannkatter - hunnkatter

Hannkatter har testikler. Dette gjør at de ved 10-14 måneders alder
oppdager at det finnes søte små hunnkatter i nærheten som det kan være
interessant å stifte bekjentskap med. Dersom du velger å ikke kastrere
hannkatten din, vil du gjerne oppleve at han begynner å markere
reviret sitt (boligen din!) med sterkt lunktende urin. Vær dessuten
forberedt på at han gjerne vil forlate hjemmet i flere dager og netter
for å utføre sine plikter. Når han kommer hjem, er han kanskje trøtt,
sur og lettere skadet. Ønsker du en hannkatt uten sans for slike
gleder bør han kastreres før han når kjønnsmoden alder (se pkt 3.3.5).

Hunnkatter begynner å oppdage sitt kjønn i 6-12 måneders alder. Du vil
etterhvert oppleve kattens første løpetid (se pkt. 3.3.1). Dette kan
være en sterk opplevelse - du kan komme til å tro at katten din er
alvorlig syk. Katten hyler på en eiendommelig måte, vil ut, og er mer
kjælen. Hun setter gjerne bakparten i været når hun blir kost med.
Dersom du ikke ønsker kattunger bør du enten gi den P-piller eller få
den kastrert.

* Langhårskatter - korthårskatter
Alle katter kan kaste opp hårballer fordi de slikker i seg hår når de
vasker pelsen. Dette er verst for langhårdede katter. En langhåret
katt vil ofte trenge pelsstell (børsting, evt. klipping) fra eieren.
Kattungen bør vennes til å børstes fra den er ung.

3.1.6: Hvor gammel bør katten være før den kan forlate moren?

Dyrebeskyttelsen anbefaler en minimumsalder på 10 uker. Mange mener at 12
uker er et minimum.

Hvis kattungene blir tatt fra moren for tidlig, lærer de ikke nok om
det å "være katt". Du kan i så fall få katter med stygge uvaner - for
eksempel "suttekatter" som aldri lærer å slutte med suttingen. De
sutter i armkroker, halsgrop og alt bløtt de kommer over. Det er et
tegn på mangelfull utvikling som vi påfører dem ved ikke å gi
kattungene den tiden sammen med mora som naturen krever.

3.1.7: Hvordan gir jeg en katt en best mulig mottagelse i sitt nye
hjem?

I starten bør katten holdes på et avgrenset område. Dette gjør at katten
kan finne seg til rette og bli kjent med sine nye omgivelser (Og du
slipper å lete huset rundt etter et ullnøste som utforsker baksiden av
bokhyllene.)

Kattunger bør få fôr spesielt tilpasset for unge katter. (Se 3.5.3)

Dersom kattungen ikke er renslig, kan du forsøke å lære den å bruke
kattekasse ved å flytte den til kattekassen når den ser ut til å ville
gå på do (krøker seg litt sammen, løfter halen, blir litt fjern i
blikket). Du må kanskje vise den hvordan den skal grave i kassen
også. :-) Katter gjør motsatt av oss: Går på do *før* de spiser,
vasker seg *etter* at de har spist.

Kattunger bør venne seg til å bli håndtert. Lær den at å få inspisert
ører, øyne, nese, munn, bakpart og poter ikke er skummelt - dette vil
spare deg og dyrlegen for utallige klor og bitt. Slike overblikk på
katten vil dessuten lære deg litt om hvordan dyret normalt ser ut, slik
at du fortere vil oppdage det dersom noe er unormalt.

Kattungen din må gjerne hilse på folk som er besøk. En katt med stor
sosial kontaktflate vil være tryggere på fremmede mennesker.

På de første turene utenfor hjemmet bør du fotfølge dyret, slik at det
kan gjemme seg hos deg dersom det skjer noe skummelt. Det kan ta et
par uker før en ung katt er blitt "lokalkjent" og finner veien hjem
alene.

3.1.8: Hvis jeg har et dyr fra før, hvordan vil det reagere på at det
kommer en ny katt i huset?

Dyrene *kan* slå seg til ro med hverandre med en gang, hvis du er heldig.
Dersom det bare blir fresing og hyling kan du prøve å gi dem et mykt
møte. FAQen til rec.pets.cats.* beskriver denne metoden:

«Ha et eget rom til "nyekatten" som den kan være trygg og ute av syne
for "gamlekatten", men hvor gamlekatten kan lukte den nye. Etter et
par dager med dette, fjerner du den nye katten fra rommet og lar
gamlekatten snuse rundt i det og utforske det grundig. Så setter du
nyekatten inn i rommet igjen. Ut fra reaksjonene kan du nå vurdere å
la kattene møte hverandre - med deg til stede. Viser kattene tegn til
aggresjon overfor hverandre, og du må gå fra dem, bør du holde dem
adskilt fra hverandre. Dette gjør du helt til du er sikker på at de
ikke vil angripe hverandre i ditt fravær. Det ideelle er hvis kattene
kan få hvert sitt eget "fristed".» [Takk til Keera A. Fox for
oversettelse.]

Om å flytte inn med hunnkatt inn i et hjem der det allerede finnes
hannkatt skrev Tom I. Helbekkmo <t...@nhh.no> følgende:

«Det blir som regel bråk med det samme dersom man tvinger to katter
innpå hverandre, men det går seg normalt til over tid. Det kan lett
virke skremmende for sarte mennesker å være vitne til prosessen... Vår
erfaring er imidlertid at hannkatter ikke angriper hunner, så jeg vil
gjette på at det går bra, modulo at [hunnkatten] kan komme til å være
noe irritert over det hun oppfatter som utilbørlig masete
oppmerksomhet fra fyren. [Katten min] har det med å løpe og gjemme
seg i garasjen når "gutta" i nabolaget blir for masete: hun er slank
og smidig, og smetter inn en åpning som de finner vanskeligere.»

Katters og hunders samliv kan fungere greit. Vær oppmerksom på at en del
større hunderaser med utpreget jakttinstinkt kan utgjøre en direkte
livsfare for en ung katt.

For øvrig sier rec.pets.cats.*-FAQen følgende: «Do trim the cat's claws to
minimize damage to the dog's nose.» :-)

3.1.9: Når bør katten min til dyrlege første gang?

I forbindelse med første vaksinasjon, altså ved 9 til 10 ukers
alder. Du bør samtidig få sjekket kattungenes generelle helse-
tilstand. Har du ikke begynt med ormekur ennå, bør det ordnes i
forbindelse med dette besøket.

3.1.10: Finnes det katter som ikke fremkaller allergi?

Sturle Fladmark <sfla...@sn.no> svarer:
«Det har blitt sagt tidligere i denne tråden, men det må visst sies
igjen: Allergikere reagerer på hudceller fra katt. Det hjelper derfor
ikke om katten er pelsløs, det vil bli reaksjoner likevel. Når det er
sagt: Jeg er allergiker, og jeg har katt. Jeg reagerer allergisk på Lille
Propell, men jeg finner meg i det. Men: Er du allergisk, og vurderer å
skaffe katt, lån en katt først, så du får testet om du kan leve med
utslagene.»

3.1.11: Hva slags navn skal jeg gi katten min?

Ikke kall opp katten etter familiemedlemmer og naboer, dette kan føre
til kinkige situasjoner dersom du beskriver Olgas løpetid i neste
familieselskap der tante Olga er til stede.

Keera A. Fox <ka...@online.no> foreslår:
«Ikke kall katten din "pus" og prøv å la være å gi den et velkjent
navn som Pussi. Katten kan faktisk lære sitt eget navn og så lenge
ingen i familien lokker den med "pus pus" i stedet for navnet, vil
katten ikke lære å komme når den blir kalt med "pus". Det samme
gjelder sss-lyden mennesker liker å lage rundt katter. Ikke bruk den
selv og katten vil ikke reagere når noen sier pss-pss.»

3.2. Katters adferd

3.2.1: Katten min er sint på meg. Hvordan gjør jeg den blid igjen?

Vis den respekt. Be om unnskyldning. Gjør som den befaler.

Dersom du har en katt med dårlig utviklet moralsk sans kan du prøve å
vinne dens tillit ved å bestikke den med godbiter, om situasjonen
tillater det kan du driste deg til litt kos også. Katter er sjelden
langsinte.

3.2.2: Katten min spiser mer/mindre mat enn den pleier, eller spiser
andre ting enn den vanligvis gjør. Er det grunn til bekymring?

Vanligvis ikke. Matlysten kan påvirkes av mange faktorer (drektighet,
løpetid, årstid), og så lenge katten ikke har andre plager (fedme eller
avmagring) er det neppe grunn til bekymring.

Dersom katten plutselig slutter å spise eller begynner å drikke mye,
skal du kontakte dyrlege.

3.2.3: Hvorfor spiser ikke katten min maten sin når den har vært i
kjøleskap?

Catherine Sundnes <ca...@nvg.ntnu.no> skrev:

«Jeg har lest mange steder at kattemager ikke setter spesielt pris på
kjøleskapskald mat. I stedet anbefaler de at man tar fram maten en
halvtimes tid før servering slik at pus sin ømfintlige mave ikke tar
skade. Jeg for min del bruker mikromagikeren, 10 sek (1000 W) og maten er
passe temperert.»

3.2.4: Katten min drikker ikke noe særlig. Hva kan jeg gjøre med det?

Tom I. Helbekkmo <t...@nhh.no> svarer:

«Godt drikkevann er livsviktig, så katten vil instinktivt undersøke lukt
og smak på alle nye vannkilder den finner. Dette kan utnyttes når man
har en katt som på grunn av sykdom drikker for lite; sett ut skåler med
vann rundt omkring på stadig nye steder, og katten vil drikke litt fra
hver skål enten den er tørst eller ikke.»

Hermetisk fôr inneholder mye mer vann enn tørrfôr, se pkt. 3.5.3.

3.2.5: Hvordan bør jeg reagere når katten min gjør noe den ikke har
lov til?

For det første: Du må reagere øyeblikkelig, slik at katten forstår
sammenhengen mellom sin adferd og din reaksjon.

Noen måter å sy fy til katten din på:

* Ha et ord («fy», «nei», «stopp») som *bare* blir brukt når dyret
gjør noe galt
* Sprut vann på dyret med vannpistol eller spruteflaske
* Dytt (aldri slå/fik) katten i ansiktet med flat hånd
* Løft dyret i nakkeskinnet mens du stirrer katten i øynene

3.2.6: Hvordan smiler man til en katt?

Mennesket er vel det eneste dyret som smiler ved å vise tenner. Katten
smiler når den ser på deg gjennom halvlukkede øyne. Et eller to sakte
blunk hører med. Nå som du vet *det*, kan du smile igjen! :-)

3.2.7: Hva betyr "mjau"?

Bjarne Braastad ved NLH foreleser:
« M-lyden: En lang "m", som i "mmmmrr" er en kontaktlyd - "Hei!"
I-luden: En lang "i", som i "miiiau" signaliserer fysisk ubehag - "Au!"
A-lyden: En lang "a", som i "miaaaao" er et krev: "Jeg vil ha..."
U-lyden: En lang "u", som i "miaoouuu" signaliserer frustrasjon -
"Jeg som trodde at..."»

Se dessuten http://www.veths.no/~k95birke/no.alt.katter/braastad.html#mjau

3.2.8: Hvorfor maler katter?

Keera A. Fox <ka...@online.no> svarer:

«Katten maler ikke når den er alene. Maling er altså kommunikasjon til
et annet individ. Som oftest trenger katten noe og dette er malingen
et signal om.

Det katten min har lært meg er at det er to former for maling: Det er
den ene høyrøstede som høres ut som om den kommer fra halsen, og har
en gurglende kvalitet. Den tolker jeg som at katten ønsker noe, men er
fornøyd med å vente så lenge. I mellomtiden kan katten få klapp, stryk
og kløing av meg. :-)

Den andre malingen er en lav during som kommer mer fra magen, og den
lyden forbinder jeg med smerte, utrygghet og sykdom. Når jeg hører den
malingen, vet jeg at katten min ikke føler seg vel.»

3.2.9: Hvordan maler katter?

Det vet man ikke.

3.3. Katters kjønnsliv

3.3.1: Hva er løpetid? Hvor ofte kommer løpetiden? Når får katten
løpetid første gang?

Løpetiden er den perioden hunnkatten er villig til å parre seg.
Ukastrerte hunnkatter får vanligvis løpetid 2-3 ganger i året, på
senvinteren, om sommeren og evt. om høsten. Det finnes enkelte
hunnkatter som har 4 eller flere løpetidsperioderer i løpet av et år.

Den første løpetiden kommer i 6-12 måneders alder, alt etter når på
året katten er født.

Katter har indusert ovulasjon - dette innebærer at selve eggløsningen
ikke skjer før katten faktisk parrer seg. Dersom katten ikke får parret
seg kan løpetiden vare svært lenge.

3.3.2: Hvor lenge går en katt drektig?

Drektighetstiden er ca. 60 dager (8-9 uker), regnet fra parring.

3.3.3: Når kan jeg begynne å gi katten min P-piller? Hvordan får jeg
P-piller?

Hunnkatter bør få P-piller fra 5 måneders alder. Hunnkatter som har fått
unger må få P-piller fra og med 5. dag etter fødsel dersom en vil unngå
at de blir drektige på nytt. (En skal *ikke* vente til ungene er
avvente!)

P-piller får en ved å henvende seg til veterinær, som skriver ut resept.

For at pillene skal beskytte mot drektighet, må de gies hver uke, på
samme ukedag. Én glemt (eller for sen) pille er nok til at katten kan
bli drektig. Se dessuten pkt. 3.3.7.

3.3.4: Hva er forskjellen på P-piller, kastrering og sterilisering? Hva
bør jeg velge for min katt?

P-piller virker ved at de hemmer utskillelsen av enkelte
kjønnshormoner. På grunn av dette stanses utviklingen av eggceller fra
eggstokkene. Dessuten hemmes produksjonen av androgener, dette fører
til at løpetids-adferden ikke blir like kraftig.

Kastrering er et kirurgisk inngrep der en fjerner hele kjønnskjertelen -
testiklene hos hannkatt, ovariene (eggstokkene) hos hunnkatt. Hos hunnkatt
hender det at hele livmoren fjernes i samme omgang (ovarihysterektomi),
for å sikre seg mot fremtidige livmorbetennelser.

Ved sterilisering nøyere en seg med å skjære over sæd/egglederen. Dette
gjør at kjønnscellene ikke kan komme dit de skal. Hormon- og kjønnscelle-
produksjonen går som normalt, og dyret vil på vanlig måte komme i
løpetid, markere revir, parre seg etc. Den eneste forskjellen er at dyret
ikke vil kunne forplante seg.

Sterilisering er vanligvis lite aktuelt på katt, da en ved dette
inngrepet ikke blir kvitt «problemadferden» som henger sammen med
reproduksjonen. Det er dessuten like kostbart/innviklet å sterilisere som
å kastrere.

Kastrering av hunnkatt har flere fordeler fremfor P-piller:

* Prisen for kastrering er høy, men du tjener inn dette da du ikke har
utgifter til P-piller.
* Kastrering reduserer risikoen for jurkreft.
* Du trenger ikke bekymre deg for glemte P-piller.
* Du er garantert at katten din ikke setter unger til verden. Det er mer
enn nok kattunger «på markedet» til at etterspørselen er dekket.

3.3.5: Hvor gammel bør en hannkatt være når den kastreres?

Hannkatten bør være 10 mnd. når den kastreres. Noen kastrerer kattene
tidligere, dette har to ulemper:

* Testosteron-produksjonen i testiklene bremser dyrets vekst. En hannkatt
som kastreres tidlig vil bli adskillig større enn et intakt dyr.

* Urin- og kjønnsorganer er ikke fullstendig utvokst før ved denne
alderen. Tidlig kastrering kan føre til problematiske infeksjoner på
grunn av "for liten plass".

Sterilisering (i motsetning til kastrering) av hannkatt har lite for seg,
da en sterilisert katt vil slåss og urinmarkere like mye som et intakt
dyr.

3.3.6: Hvordan oppfører en hunnkatt seg i forbindelse med drektighet og
fødsel?

Kjartan Andersen <kja...@eunet.no> forteller:

«Under graviditeten tror jeg hun er ganske normal. Vår gamle katt fikk en
mengde unger i løpet av sitt 17 år lange liv og ofte kunne vi ikkemerke
annet enn at hun selvfølgelig ble rundere.

Mot slutten av graviditeten blir katten noe rastløs og begynner å se seg
om etter et egnet fødested. Og tro ikke at du kan lage et for henne. Du
kan selvfølgelig være heldig slik at hun liker ditt forslag, men like
ofte finner hun et selv. Det som kjennetegner fødestedet er ofte at det
er rolig og "øde". Vår katt valgte blant annet skuffen under en sovesofa
og i min søsters klesskap (sokk-hyllen). Vi fikk et råd en gang å ta vare
på teppet hun født på og legge det i en kasse-seng vi hadde laget. Dette
fungerte fint i etterfølgende fødsler (med noen unntak). Om det var fordi
hun likte sengen eller lukten fra teppet vet jeg ikke.

Selve fødselen går gjerne både fort og stille for seg, men det kan
likevel være en god ide å ta en titt innom ofte. I og med at dette er
første gang for både henne og dere vil dere vel være tilstede hele tiden,
men pass på å ikke stresse moren. Hun velger et rolig sted fordi hun
ønsker ro og fred. Det skal normalt ikke være nødvendig å hjelpe til noe
særlig heller. Vi hadde en gang et tilfelle der en unge ikke automatisk
tok til seg næring og moren var ikke aktiv i å hjelpe denne ungen slik
hun gjorde med de andre. Vi hjalp til og ungen levde en kort stund. Vet'n
forklarte at dette ikke var unaturlig, moren hadde skjønt at ungen ikke
ville leve opp og konsentrerte seg om de andre.

Når kullet endelig er født må dere passe ekstra godt på mor. Hun tar
forferdelig av og fortjener å bli stellet ekstra godt. Ungene er svært
avhengig av moren den første tiden og piper så snart hun forlater redet
for å spise. Moren tar derfor få og korte raster. Hun er utrolig
takknemlig for en liten tår med melk/fløte levert i kassen. Vær også
forsiktig i begynnelsen med å "vise fram" kullet. Moren blir utrolig
engstelig når en kattunge fjernes fra kassen. Kattungen vil selvfølgelig
pipe på mor og mor kommer. Først når ungene har fått øynene opp for den
nye verden og er begynt å romstere rundt er tiden inne for en "visning".

PS! Når jeg sier mor over mener jeg selvfølgelig kattemor, selv om
menneskemor er vel så påvirket av det nye kullet :)»

3.3.7: Jeg tror katten min er blitt drektig, selv om den har fått
P-piller hele tiden. Hva nå?

Er du *sikker* på at katten har fått pillen sin hver eneste uke, på
samme ukedag (jfr. pkt 3.3.3)?

Dersom P-piller har blitt gitt under svangerskapet er det stor risiko
for at kattungene får alvorlige fosterskader. Disse kan føre til at
ungene dør kort tid etter fødsel, evt. kan de påføres skader som ikke
viser seg før i voksen alder.

Ta kontakt med veterinær snarest mulig for å avgjøre hva som må
gjøres.

3.4. Katters sykdommer

Først av alt: Dersom du mistenker at katten din er syk, bør du ta
kontakt med dyrlege. Ikke forvent at veterinær(student)er som leser
no.alt.katter skal gi deg gratis konsultasjon sånn uten videre.
Dessuten: Det er ikke enkelt å gi en diagnose uten at katten har
blitt kikket på, palpert («befølt»), lyttet på etc.

Dessuten: Katter skal aldri få medisiner som er ment for mennesker
eller andre dyr. Dette gjelder også hodepinetabletter, feber-
nedsettende midler, reisesyketabletter, avføringsmidler, vitamin-
preparater, kosttilskudd og andre «uskyldige», reseptfrie midler.

Uvettig medisinering kan påføre dyret ditt store lidelser og i verste
fall ta livet av det. Det er bare veterinærer (dyrleger) som har
kompetanse til å foreskrive medisiner til dyr her i landet, og du bør
heller spandere på deg et veterinærbesøk enn å bruke katten din som
forsøksdyr.

3.4.1: Hvordan får jeg tak i en dyrlege?

De fleste norske veterinærer står i telefonkatalogens gule sider. På WWW
finnes oversikten her:

http://www.gulesider.no/src/sok?bn=Veterin%E6rar&sok=jada&sprak_var=NYN

De fleste dyrleger har en fast kontortid, og du *skal* ringe innenfor
denne tiden dersom katten din ikke er akutt syk. I de store byene finnes
det ofte døgnåpne klinikker. I distriktene er det vanlig med vakt-
ordninger - dvs. at veterinærene har fordelt kvelder og helger mellom
seg, slik at det er én veterinær på vakt til enhver tid. Før du ringer
hjem til en veterinær om kvelden/natten, bør du ringe kontortelefonen,
der du som regel vil få telefonsvarerbeskjed om hvem som er på vakt.

Det er selvsagt bedre å ringe dyrlegen én gang for mye enn én gang for
lite, men dersom du ringer klokka 23.30 for å spørre når du kan begynne å
gi dyret P-piller, regn med å få en faktura i posten.

3.4.2: Hvor ofte bør katten min få en ormekur?

Så lenge kattungene går hos moren, bør de fra 3.-4. leveuke behandles
med Banminth® som beskytter mot spolorm og hakeorm. Spolorm overføres
via morsmelken, og behandlingen bør gjentas hver 14. dag inntil ungene
skilles fra moren.

Voksne katter bør behandles mot spolorm og bendelorm én gang i året med
Panacur®. Bendelorm overføres til katt bl.a. via byttedyr (mus, fugl),
utekatter bør derfor behandles to ganger i året.

Både Banminth og Panacur fåes reseptfritt på apoteket.

3.4.3: Hvilke vaksiner skal katten min ha, og ved hvilken alder?

Katten skal vaksineres første gang ved 9-10 ukers alder. Den skal da
ha en kvadruppel-vaksine, Fel-O-Vax IV, som beskytter mot kattepest
(panleukopeni), herpes (rhinotrakeitt), calcivirusinfeksjon og
Chlamydia psittaci. (Det er verdt å merke seg at chlamydia- og
herpesvirusene ikke kan sammenlignes med sine humane varianter, de er
*ikke* assosiert med kjønnssykdommer.) Vaksineringen gjentas etter 4-6
uker, deretter én gang i året.

Katten skal ikke vaksineres dersom den er syk eller er utsatt for
andre påkjenninger.

3.4.4: Katten min skal opereres. Hvordan vil den ha det etterpå?

Etter operasjonen vil katten være bevisstløs i opptil et halvt døgn, alt
etter hva slags narkose den har fått. I begynnelsen av denne perioden har
katten ingen kontroll over muskulaturen. Du må derfor hjelpe den med å
blunke (ved å skyve pannehuden mot nesen) for å hindre uttørking av øyet.
Katten må dessuten legges på et lunt sted der det ikke gjør noe om den
(ufrivillig) gjør fra seg. (Gulv med varmekabler anbefales ikke -
fordampende katteurin kan gjøre rommet ulevelig i ukesvis.)

Du må dessuten ta hensyn til at katten plutselig kan begynne å rave
omkring uten helt å vite hva den gjør. Dersom du ikke kan våke over dyret
må du sperre det inne på et rom uten høye plasser som den kan falle ned
fra - også bord, benker o.l. Et mislykket forsøk på å hoppe opp dit kan i
verste fall føre til beinbrudd.

Av og til vil ikke katten kjenne igjen eieren den første tiden etter
at de våkner fra anestesi.

Katten vil vanligvis synes at stingene er plagsomme. For at den ikke skal
klore/bite dem opp vil veterinæren ofte sette på en bandasje, eventuelt
også en halskrage («lampeskjerm»). Noen katter innfinner seg med dette,
noen blir halvgale og prøver alt for å bli kvitt «påkledningen».

Ta øyeblikkelig kontakt med veterinær dersom katten klarer å rive ut ett
eller flere sting. Hevelse, rødhet, væsking eller svært vond lukt fra
operasjonssåret er ikke normalt - ta også i slike tilfeller en telefon
til dyrlegen.

Stingene skal vanligvis fjernes av dyrlegen.

Så lenge katten ligger i narkose bør du benytte denne anledningen til
å palpere den. Stryk forsiktig over den, kjenn på knokler og ledd.
Dette kan gi deg et innblikk i kattens anatomi. En neddopet katt
motsetter seg dessuten ikke kloklipp. Dersom katten ennå ikke er
ID-merket, er dette en gyllen anledning. Dersom katten er neddopet
etter behandling for skade skal du selvsagt ikke håndtere den mer enn
nødvendig.

3.4.5: Hva koster det å ha med katten til veterinær?

Veterinærer er selvstendige næringsdrivende, og kan i prinsippet ta den
prisen de selv ønsker. Takstene skal være oppslått på venteværelset. Du
kan også få informasjon om priser i forbindelse med at du bestiller time.

Det du må betale er vanligvis sammensatt av flere ledd:

* Kostnader til medisiner, bandasjer og annet forbruksmateriell
* Veterinærens honorar
* Reisegodtgjørelse (dersom du må på kontoret utenom kontortiden, eller
dersom veterinæren reiser hjem til deg)

Det er 23% merverdiavgift på veterinærtjenester.

De fleste veterinærer krever 50% kveldstillegg for behandling etter
17.00, og et natt-/helgetillegg på 100% dersom de må rykke ut med ubekvem
arbeidstid.

Vær oppmerksom på at en forsikret katt slipper mye rimeligere unna enn en
uforsikret, se pkt. 3.5.9.

3.4.6: Hva er kattepest?

Kattepest - eller felin panleukopeni - forårsakes av kattens
parvovirus (FPV). Sykdommen er svært smittsom og er karakterisert ved
plutselig utbrudd av disse symptomene:

* feber
* anoreksi
* depresjon
* leukopeni (mangel på hvite blodlegemer)
* oppkast og (blodig) diaré
* svelgingsvansker
* uttørking

Inkubasjonstiden er fra 2 døgn til en uke, mest typisk 4-5 dager. I
sin mest akutte form kan katten kan dø i løpet av få timer etter
utbruddet av symptomene, mer vanlig er det med et sykdomsforløp på 1-2
døgn. Dødeligheten varierer mellom 25 og 90%, dyr som overlever de
første fem dagene (og ikke får sekundærinfeksjoner eller andre
komplikasjoner) vil som regel friskne til igjen. Det tar i så fall
flere uker før katten er seg selv igjen.

Sykdommen kan også være subakutt eller subklinisk med svake eller
ingen kliniske symptomer. Yngre katter blir gjerne alvorligere rammet
enn eldre dyr. Drektige katter kan bli smittet og føde syke
kattunger, uten at moren har synlige sykdomstegn. Disse kattungene
vil bli rammet av ataksi (symmetrisk inkoordinasjon) i løpet av de
tre-fire første leveukene. Smitte av hunnkatter tidlig i drektigheten
kan også føre til abort, mummifisering eller dødfødsel av ungene.

FPV er et lite (20 nanometer), svært stabilt DNA-virus. Det er
resistent mot de fleste desinfeksjonsmidler, med unntak av hypokloritt
og formalin. FPV infiserer kjernen i celler som er i delingsfasen,
det tar ca. ett døgn fra vertscellen blir infisert til den er fylt av
ferdige viruspartikler og sprekker.

FPV finnes i hele verden. Det er bortimot 100% sannsynlighet for at
en frisk katt vil bli smittet om den kommer i kontakt med et sykt
individ - smittestoffet skilles ut i alle kroppssekreter. Viruset kan
overføres via gjenstander, dyr og mennesker. Smittestoffet kan
overleve i det fri i flere måneder, muligens i flere år.

Kattepest kan forsøksvis behandles ved å behandle uttørkingen ved
hjelp av intravenøs tilførsel av elektrolyttløsninger. Dessuten bør
det gis bredspektrede antibiotika for å hindre sekundærinfeksjoner.

Ved obduksjon av katter som dør av kattepest ser en forandringer i
tynntarmen og ødematøse, blødende lymfeknuter. Kattunger som er
smittet i fosterlivet vil ha en underutviklet lillehjerne.

Katter som er vaksinerte mot kattepest er svært godt beskyttet mot
sykdommen, forutsatt at en revaksinerer dyret én gang i året. En
katt som har overlevd et angrep av kattepest vil være immun resten av
livet og trenger ikke senere vaksinasjon.

Kattepest kan ikke smitte mennesker, men andre kattedyr og mink
(Mustelidae) kan bli syke av FPV.

3.5. Forskjellige spørsmål

3.5.1: Bør jeg ID-merke katten min?

Ja. Katter bør identitestmerkes av flere årsaker. Det er mulig å spore
dem tilbake til deg dersom den kommer bort eller blir påkjørt, dessuten
er ID-merking et krav dersom du ønsker å ta med deg dyret til utlandet.
Dersom du ønsker å drive med seriøs avl av katter er det også nødvendig
at dyret kan identifiseres på en sikker måte.

3.5.2: Hvordan ID-merker jeg katten min?

I Norge skal ID-merking utføres av veterinær (dyrlege). Katten kan enten
merkes med en tatovering i øret (under totalanestesi) eller med en
mikrochip som «sprøytes» inn i huden på halsen. Tatovering er fordelaktig
fordi merkingen kan avleses uten bruk av spesialutstyr, mens microchip-
merking er adskillig vanskeligere å forfalske. Samtidig slipper du å
legge katten i anestesi under merkingen.

I tillegg til ID-merkingen kan det være greit å gi katten et halsbånd med
eierens navn, telefonnummer og adresse. Dette gjør det lett for menigmann
å se at katten hører til hos noen. Ulempen ved halsbånd er at mange
katter ikke liker å ha det på, dessuten kan halsbånd i verste fall henge
seg opp i greiner e.l. slik at katten blir kvalt. Du skal derfor velge
elatiske halsbånd - eller enda bedre: Halsbånd som er ment å ryke når
de blir dradd i.

3.5.3: Hvilket kattefôr er best? Hvilket er billigst?

Det er mye uenighet om dette, også innenfor veterinære miljøer.
Kvalitetsmessig lønner det seg sannsynligvis å satse på et av de
«seriøse» merkene, f. eks. Hill's Science Diet, Iams, Purina eller
Scientific. Dette er fôr med standardiserte oppskrifter og balansert
næringsinnhold. De har dessuten andre fordeler:

* De er vanligvis ikke tilsatt fargestoffer (fargestoffene er for å
friste *eieren* - katten gir katten i fargestoffene)
* Fôret inneholder lite ufordøyelige stoffer. Dette kan redusere kattens
avføringsmengde betydelig.
* «Merkefôret» er dyrere i innkjøp, men rimeligere i bruk - det skal som
regel gis mye mindre av disse fôrene enn av vanlig dagligvarebutikkfôr.

- Tørrfôr eller hermetikk?

Hermetisk fôr er dyrt, inneholder 70-90% vann og tåler lagring dårlig
(etter åpning). Du må dessuten vaske matskålen hver bidige dag.
Tørrfôr er rimeligere, gir mindre avføring og fjerner tannstein. Bruk
tørrfôr. (Jada, hermetikk smaker sikkert litt bedre. Jeg synes også
bløtkake er bedre enn knekkebrød.)

(Noen katter drikker svært lite og hermetikkmat kan for disse tilføre
nødvendig væske. Avføringen blir ikke så hard/vanskelig å få ut.)

- Melk?

Voksne katter trenger ikke melk. En del voksne katter er laktose-
intolerante og får diaré av det. rec.pets.cats.*-FAQen hevder at en heller
bør gi en (liten) fløteskvett enn en skål med melk - katten synes det
smaker bedre, og får i seg mindre laktose.

- Rå fisk?

En del fiskesorter (bl.a. sei) inneholder i rå tilstand enzymet
tiaminase. Dette enzymet bryter ned B-vitaminer, og en katt kan derfor
få problemer med B-vitaminmangel dersom den får for mye rå fisk.

Dersom du ønsker å gi fisk til katten din, husk at dette ikke må
brukes som eneste fôr. Fisken bør dessuten trekkes før du gir den til
dyret. (Ikke trekk den mer enn 6-7 minutter, lengre koketid bryter ned
mange av smaksstoffene.)

- Kattegress?

Gress hjelper katten med å flytte hårballene gjennom tarmkanalen. Det
tilfører også en del mineraler o.l. Det er mulig å få kjøpt spesielle
«kattegress»-frø. Dersom katten har tilgang på «sitt eget» gress vil
dette muligens hindre den i å angripe andre stueplanter.

Keera A. Fox <ka...@online.no> forteller:
«Innekatten min har tilgang til gress i vinduskarmen. Tips for såing av
gressfrø: Gress har kort levetid så jeg bruker en gammel tekopp, tar litt
jord i og så nok frø til å dekke toppen, væter det hele og nå, om
sommeren, bare setter koppen i vinduskarmen. Gresset spirer fort og bare
jeg husker å vanne koppen så varer det i 3-4 uker. Jeg har sluttet å
bruke plast-"eskene" som man ofte får sammen med frøet. Ikke lønner det
seg (med kun en katt og gressets korte levetid) og ikke spirer det
bedre.»

3.5.4: Hvordan finner jeg en kattekennel?

Sjekk hos din lokale katteklubb, se i Gule Sider eller spør på
no.alt.katter. Vær oppmerksom på at det finnes enkelte useriøse
kattekenneler - erfaringer med disse er spesielt velkomne i gruppa.

Katter som kommer fra FOD i Trondheim får lov til å bo på FODs
kattekennel ved ferier og lignende for en rimelig penge.

Alle som passer katter mot betaling skal ha tillatelse fra Statens
Dyrehelsetilsyn. Forlang å få se denne tillatelsen dersom du ikke
kjenner kennelen.

3.5.5: Katten min blir bilsyk. Hva kan jeg gjøre med det?

Noen katter blir bilsyke på samme måte som mennesker, andre misliker å
kjøre bil på grunn av motorduren og begynner å mjaue og pese.

Noen anbefaler reisesyketabletter (spør veterinæren din om hvilke som kan
brukes), men det hevdes at katten fort venner seg til disse slik at
tablettene mister sin virkning.

Det enkleste er gjerne å begynne å ta med katten på biltur i ung alder,
slik at den venner seg til denne opplevelsen. Katter bør stå i
transportkasse så lenge bilen er i bevegelse - de kan finne på å smyge
seg inn under pedalene uten at du merker det. Dersom den plutselig blir
oppjaget (insekter i bilen) kan det være direkte livsfarlig å kjøre med
en rabiat katt hoppende omkring.

3.5.6: Hvordan bader jeg katten min?

Det er vanligvis ikke nødvendig å bade en katt. Det kan være nødvendig
med et bad dersom:

* Katten får en giftig substans i pelsen (rottegift, plantevernmidler,
kvikksølv...)

* Den ikke steller pelsen selv, f.eks. på grunn av sykdom

* Den har blitt ekstremt skitten av en eller annen årsak

Kattens klør bør være nyklipte før badet. :-) Eventuelle floker i pelsen
bør greies ut/klippes bort på forhånd.

Du bør ha alt klart før katten skjønner at den skal bades. Fyll *varmt*
vann i badekaret/vasken og legg et håndkle på bunnen slik at katten ikke
sklir. Dersom du må bruke såpe, bruk spesialshampo for katter.

Vanskelige dyr kan plasseres i et dusjkabinett. Gå opp til toppen av
kabinettet (eller gå inn, og ta på deg regntøy) og spyl katten med dusjen
(lavt trykk). Katten vil hate deg noen timer etterpå, riktignok. En
godbit etter badet kan muligens få katten til å bli glad igjen.

Bruk håndkle for å tørke katten. Hårtørkere bråker og er fryktelig
skumle. Katten bør ikke slippes ut mens den er våt.

Bjørn Steensrud <bjo...@powertech.no> anbefaler bruk av håndrensekrem
for rengjøring av «fetthaler».

3.5.7: Katten min har rømt. Hva bør jeg gjøre?

Sjekk først at katten ikke har gjemt seg innendørs. Skuffer, skap,
baksiden og undersiden av hylleseksjoner, vaskemaskiner, loft, kjellere
og garasjer er populære kattegjemmesteder. Be naboene om å ta en sjekk
hos seg dersom katten kan ha kommet seg inn der.

Hvis du er sikker på at katten ikke er inne:

* Heng opp «SAVNET!»-plakater med beskrivelse av katten og ditt navn og
telefonnummer. Sørg for å dekke et stort område. Spør om å få henge opp
plakaten i butikker, hos dyrlegen, i fôrbutikker, på skoler etc.

* Kontakt politiet og Foreningen for omplassering av dyr (FOD). Kontakt
katteforeningen dersom katten din var registrert.

* Sett inn annonse i avisene.

* Gå rundt i nabolaget og rop på katten (dersom den kjenner navnet sitt).
Ikke bry deg om hva naboene måtte tro.

* Sett ut kattedoen på trappa.

* rec.pets.cats.*-FAQen foreslår at en skal henge ut skittentøyet til den
katten er mest glad i. Virker ikke dette, anbefales det an man skal gå
barbeint rundt i nabolaget for å etterlate seg duftspor.

* Ikke gi opp.

3.5.8: Katten min er redd for fyrverkeri. Hva kan jeg gjøre med det?

Ring veterinæren (i kontortiden!) et par dager før det skal smelle, og
forklar problemet. Du vil vanligvis få tilbud om neddoping av katten et
par timer før levenet starter.

Dersom du ikke har lyst eller anledning til å få dopet ned dyret, bør du
ikke forlate det dersom du er usikker på hvilke reaksjoner det kan ha på
vedvarende smell og lysglimt. Katten kan lære av *din* reaksjon
også. Hvis du ikke reagerer negativt vil katten kanskje skjønne at
bråket ikke er så farlig likevel.

3.5.9: Katten min er bestandig på plasser den ikke har lov til å være.
Hvordan kan jeg får den bort derfra?

Gjennom tidene er utlegging av bl.a. disse remediene foreslått på
no.alt.katter:

* pepper
* appelsinskall
* kaffegrut
* ulveurin
* Tabasco
* anti-katt-spray fra zooforretning
* eddik

Mange foreslår Klorin eller salmiakk for å skremme unna katter, mens
andre hevder at disse remediene tvert imot er attraktive for
dyra. Uansett, husk at katten kan skades alvorlig om den får såpass
sterke substanser direkte på huden eller innvortes.

rec.pets.cats.*-FAQen foreslår bruk av dobbeltsidig tape eller oppvask-
middel på benker/bord en ikke ønsker at katten skal gå/ligge på. Line
Bareksten <li...@absnet.no> foreslår utlegging av aluminiumsfolie i
soner du ønsker skal være kattefrie.

3.5.10: Bør katten min forsikres?

Tja. En egen forsikring dekker behandling ved sykdom og skade, samt
kostnader i forbindelse med avliving på grunn av sykdom eller skade. Noen
forsikringer dekker også kattens rent økonomiske verdi (mest aktuelt for
renrasede dyr). Katteforsikringer dekker vanligvis ikke «tap» av katt
(rømming). Mange forsikringsselskaper forsikrer bare rasekatter.

Innboforsikringen din *kan* dekke et eller flere av punktene nevnt over.
Ta kontakt med forsikringsselskapet ditt.

Dersom du forsikrer dyret vil ikke økonomi være en hindring for
behandling dersom dyret blir alvorlig skadet ved f.eks. en påkjørsel. På
den annen side - man kan spørre seg om det er dyrevernmessig forsvarlig å
bruke titusenvis av kroner på respiratorbehandling, rullestoler (!) etc.,
et fenomen en kan se i bl.a. USA.

3.5.11: Er det farlig at katten min snuser på stearinlys?

Ikke særlig. Den risikerer å brenne værhårene, og det kan ta fra katten
litt av navigasjonsevnen for en stund.

3.5.12: Hvordan unngår jeg at katten min ødelegger juletrepynten?

Tja, uknuselige juletrekuler kan kanskje brukes? Børge Berg-Olsen
<bor...@npt.uit.no> forteller:

«Cooper'n liker godt slike blanke festlige ting som dingler fra lave
greiner, han er dog litt hardhendt med dem...

Forrige jul fikk han derfor en lekemus fylt med kattemynte. Du og du!
_Det_ var stas det. Jeg har aldri, hverken før eller etter sett hans øyne
bli fylt med slik _glede_ og _forventning_. Da var også da jeg fikk bevis
for hvor fantastisk luktesans katter har. Lekemusen var pakket inn i en
plastpose, papir utenpå, nok en plastpose, enda mer papir og tilslutt
julepapir. Når vi så la pakken under juletreet, under mange pakker... var
han der, snuste og luktet. Så, med en laaaaaang labb og en skarp klo,
fisket han frem pakken sin. Luktet på, dæljet løs og tydge papiret i
fillebiter. Han var helt henført, jeg tror faktisk han fikk seg en rus av
kattemynten. Morro var det, både for oss og Cooper.»

3.5.13: Hvor langt ned kan en katt falle uten å skade seg?

Pål Hammersmark <pa...@sn.no> svarer:

«Jeg har erfaring med to katter som har tatt seg en tur ut av annen
etasje. Dette har vært i gamle bygårder, hvor etasjene er over 3 meter
høye. Tipper høyden fra vinduskarmen til bakken har vært på drøye 4 meter
i begge tilfellene.

Den første katten var en hannkatt ca 5 kg. Han var en innekatt, men tok
seg stadig turer på gesimsen. Da han var rundt 5 år ble han litt for
ivrig når han satt og "kvekket" til fuglene. Jeg så ikke fallet, men
savnet snart katten. Han falt på gressplenen i bakgården. Når jeg gikk ut
for å se etter ham satt han og gjemte seg i buskene for den store
verdenen. Han kom straks frem fra buskene når jeg kom, og han kom helt
uskadd fra episoden. Han lærte av episoden, og falt aldri ned siden.

Når det gjelder nåværende katt, en ca 10 år gammel hunnkatt som veier
under 4 kg, gikk det litt verre. Hun satt også på gesimsen, og forsøkte å
hoppe til et stilas som var like ved. Hun feilbedømte avstanden, og falt
rett i asfalten. Som katter flest landet hun på beina, etter å ha inntatt
"fritt fall" stillingen. Denne stillingen bremser katten noe i fallet.
Men når hun landet var nedslaget såpass hardt at hun slo haken i
asfalten. Dette medførte "verandaleppe" i en uke. Straks etter fallet var
katten ganske omtåket, men søkte straks inn i gården hvor hun hører
hjemme. Det så mye verre ut enn det var.

Vel inne, etter grundig sjekk, begynte hun å stelle seg, og latet som om
ingenting hadde skjedd. Men haken var vond, det var ikke vanskelig å se.
Men etter en uke var alt ok, og alle tennene satt fremdeles der de
skulle.

Jeg tror det ikke skal tas for gitt at en katt overlever, eller kommer
uskadd fra, et fall fra annen etasje. På den annen side, finnes det folk
som hevder at over en viss høyde spiller det ingen rolle hvor høyt katten
faller fra. Katten oppnår tidlig stabil hastighet fordi de bremser
effektivt med sin fallstilling.»

Til dette svarte Tom I. Helbekkmo <t...@nhh.no>:

«Jeg vil tro at det skal mye mer til enn et fall fra annen etasje for å
oppnå dette -- men akkurat hvor høyt aner jeg dog ikke. Imidlertid kan
jeg fortelle om en hannkatt i sin beste alder (altså en voksen, men ung,
sterk og sunn katt) som "rømte" fra familien som tok seg av ham mens
matmor var bortreist ved å hoppe ut fra fjerde etasje i en bygård i
Bergen, og lande på asfalten på fortauet.

Jeg fant ham nemlig da jeg kom hjem fra jobb, og han satt i regnet på
trappen til gården der jeg leide en liten loftsleilighet. Jeg hilste
høflig på ham, som jeg har for vane når jeg møter dyr av høyere orden enn
oss mennesker, og la fort merke til at han holdt det ene forbenet trukket
opp under seg. Dermed ble han innkvartert hos meg for natten, og fraktet
til veterinær neste morgen. Vet'en konstaterte benbrudd -- det ene av de
to bena i "underarmen" var knekt tvers av, og det andre hadde brister,
men hang sammen. Der var ingen annen utvei enn å holde katten i ro i et
par uker, så etter å ha takket veterinæren pent for at han ikke ville ha
betaling for jobben (han sa at når jeg tok meg av katten frivillig,
skulle han gjerne behandle den gratis) bar det hjem for å kattesikre
leiligheten.

Det ble seende litt rart ut der. Katten fikk bo i stuen, hvor det opp
til vinduskarmer og slikt ble bygget trapper av puter og andre møbler,
slik at han ikke skulle behøve å hoppe for å komme seg rundt omkring.
Kattetoalett ble innkjøpt og fylt med sand, nesten et helt døgn etter at
han først kom i hus hos meg. Lettelsen sto tydelig å lese i det lille
ansiktet! :-)

Jeg hang opp lapper i forretninger i nærheten, og etter nærmere to uker
ringte katteeieren, som nettopp var kommet hjem fra ferie og hadde sett
et av oppslagene mine. En lykkelig gjenforening, og da jeg besøkte dem
et par måneder senere for å se hvordan det sto til, traff jeg en frisk og
fornøyd pus som ikke hadde noe verre minne om affæren enn en liten kul på
"underarmen", der benet hadde grodd litt skjevt sammen.»

3.5.14: Katten min røyter. Hva kan jeg gjøre med det?

Røyting er en helt normal prosess når katten fornyer pelsen.
Langhårskatter røyter naturlig nok mer en korthårsraser. Det hevdes også
at utekatter røyter mer enn innekatter.

For å unngå å få hår overalt kan du børste katten daglig i røyteperioden.

3.5.15: Bør katten min få klippet klørne sine?

Kirurgisk fjerning av klør («declawing») er forbudt i Norge. Dersom
katten din trenger kloklipp (de fleste innekatter trenger det) bør du
venne den til klipping fra den er liten.

Bruk spesielle kloklippere, ikke saks eller avbitertang. Få klipperen
slipt (eller bytt blad) når det er nødvendig.

I forbindelse med kloklippingen må katten holdes godt fast. Sørg for at
den ikke kan klore eller bite deg. Som sagt bør du lære katten å bli
kloklippet fra den er liten av. Det kan også være lurt å «tørrtrene» noen
ganger først (bare holde, ikke klippe).

Hvis klørne er hvite er det lett å se hvor langt ut i kloen nerver og
blodkar går. bruk kraftig lys, og du kan se nerver og kar som en rosa
strek inne i kloen. *Ikke* klipp helt ned til dette rosa området, da slik
klipping er smertefull og får katten til å sette igjen blodige fotspor i
hele huset.

Det er ikke nødvendig å klippe bakklørne så ofte som forklørne. Husk å
klippe ulveklørne som befinner seg på baksiden (medialsiden) av forbeina.

Dersom katten din ikke liker å få klipt klørne, kan du få noen til å
holde den for deg. I ekstreme tilfeller kan du få veterinæren til å dope
ned dyret før klørne klippes.

Når kattens klør vokser, støter de av hornlag etterhvert som kloen
slites. Detter hornlaget ser ut som en «hul» klo. Disse blir gjerne
sittende igjen på klorebrett/stolper. Det er ingen grunn til bekymring om
du finner en slik «tom» klo.

3.5.16: Kan jeg ta med katten min på ferie til utlandet?

Du må sjekke om landet du reiser til har restriksjoner på innførsel av
katt. På samme måte må du ta kontakt med distriktsveterinæren der du bor
(se telefonkatalogen) for å få greie på vilkårene for tilbakeførsel til
Norge. Du må alltid ha innførselstillatelse for å ta med katt inn i Norge
(unntak: Sverige).

Dette må ordnes i god tid før du planlegger å reise (min. 6 mnd.), da det
som regel er krav om rabiesvaksine med kontroll av antistoffer. Dette
innebærer at katten må vaksineres, og at det deretter må tas en blodprøve
120 døgn etter vaksinasjonen for å kontrollere at katten har oppnådd et
tilstrekkelig høyt antistoffnivå.

3.5.17: Katten min har rykninger når den sover! Er det farlig?

Sannsynligvis drømmer den om fartsfylte opplevelser og «går»/«hopper» i
søvne.

Dersom katten faller om og får rykninger er saken en helt annen. Ta
straks kontakt med veterinær.

3.5.18: Hvordan fjerner en lukt fra katteurin?

Kattedoen bør vaskes med jevne mellomrom. Bruk et desinfiserende
vaskemiddel, for eksempel Klorin eller Domestos.

Lukt fra gulv og vegger må fjernes på en måte som ikke skader
underlaget. Filsgulv, vinylbelegg og lakkerte overflater kan vaskes
med en litt sterk oppløsning av et vanlig vaskemiddel. Ubehandlede
tregulv må snarest mulig skrubbes med grønnsåpe e.l. Tepper må vaskes
(Biotex er nevnt som særlig egnet) eller renses.

Madrasser kan forsøksvis legges i sterk eddikoppløsning, deretter
skylles grundig i rennende vann.

Det finnes sprayer som hevdes å fjerne kattelukt svært effektivt. Spør
i zoo-butikken.

3.5.19: Hvordan kan jeg finne ut om katten min er en rasekatt?

Bjørn Stenstrup <bj...@powertech.no> svarer:

«Kort svar:
Sjekk papirene. Er den registrert i et rasekattforbund, så er den en
rasekatt.

Lengre svar:
"Ren rase" er et uttrykk som ikke burde forekomme i katteeieres
munn. Alle raser har en gang vært naturkatter, hvor mennesker har
valgt ut de kattene de likte best og latt dem få unger. Så har de ført
kattene inn i stambøker og registre og forsøkt å avle fram bestemte
typer katter. Perserkatter, f.eks, har antakelig sitt opphav i
langhårete katter nettop fra fjellene i Iran, blandet med katter av
andre fasonger og valgt ut til å se slik ut som perserne gjør idag.
Tilsvarende med siameserne, som virkelig kommer fra Thailand - i
likhet med de blå Korat- kattene, bare at siameserne har vært mindre
utsatt for ekstrem avl.

I Norge har vi en egen katterase, Norsk Skogkatt - som utstillingsrase
tar den utgangspunkt i de langhårete kattene vi har kalt skogkatt/
skaukatt i antakelig mange hundre år. Og her vil jeg si at hvis katten
din ser ut slik en skogkatt skal se ut, ja, så _er_ den en skogkatt,
om den aldri har vært i nærheten av en stamtavle.

Du kan låne bøker om katteraser på biblioteket, selv om mange av dem
ikke er særlig gode i bilder og rasebeskrivelse. Ta ellers kontakt med
din nærmeste katteklubb om du er interessert i rasekatter - og om du
er interessert i å stille ut katten din, rasekatt eller ikke
rasekatt.»

3.6. Å kvitte seg med katten sin

3.6.1: Kan jeg avlive katten min selv?

I prinsippet ja, men det anbefales ikke. Det er etter FAQ-skribentens
mening tvilsomt om de fleste katteeiere har nok kunnskap til å
gjennomføre en avliving på en dyrevernmessig forsvarlig måte. Jeg
anbefaler derfor å ta dyret med til veterinær dersom det skal
avlives. Avliving ved hjelp av medikamenter, gass og gifter kan bare
utføres av veterinær, eller av person med spesiell tillatelse fra
veterinær (offentlige kattefangere o.l.).

«Forskrift for avliving av hund og katt, og av pelsdyr i fangenskap»
sier at en våpenkyndig person kan avlive katter med et skudd (fra
hagle eller annet egnet våpen) mot hjernekassen. Det er også lovlig å
avlive kattunger yngre enn 8 dager ved hjelp av et kraftig slag mot
hodet. Dette slaget skal medføre «umiddelbar bevistløshet og død».

3.6.2: Hvordan foregår avlivingen hos veterinær?

Den vanligste avlivingsmetoden har to trinn. Først blir katten lagt i en
normal narkose. Etter at katten har sovnet får den en overdose av et
sovemiddel. 5-30 sek. etter denne andre sprøyten stanser hjerte og
åndedrett, og katten er død.

3.6.3: Har katten det vondt når den avlives?

Nei. Den første sprøyten gir en like dyp anestesi som den som blir gitt i
forbindelse med operasjoner. Noen få katter får rykninger og/eller
«åndenød» i forbindelse med den andre sprøyten. Dette er ikke bevisste
reaksjoner fra kattens side, men reflekser som er kroppens siste forsøk
på å holde seg i live.

Det finnes skrekkhistorier om katter som har «stått opp fra de døde»
etter avliving. Dette skjer veldig sjelden, og er et resultat av at
enkelte individer har ekstremt høy toleranse for preparatet som brukes
ved avlivingen.

Du må gjerne be dyrlegen om å lytte på dyret etter at sprøyten er satt,
slik at du kan få en sikker bekreftelse på at hjertet er stoppet.

3.6.4: Hva skje med den døde katten?

Dette varierer. Noen steder i landet kan du få dyret kremert, og få
asken tilbake i en urne (grav den ned, ikke bruk den som peishylle-
nips). Det vanligste er likevel at dyret blir behandlet som «biologisk
avfall». Dette innebærer at levningene blir brent i et forbrennings-
anlegg eller gravd ned på et særskilt område av en søppelfylling.

Tidligere hendte det at hunde- og kattekadavre ble levert til
fettkokerier som fremstilte fett (til kosmetikkindustrien) og beinmel
(til dyrefôr) av dem. Dette er ikke lenger vanlig (tillatt?) i Norge.

Dersom du ønsker det, kan du få med deg det døde dyret hjem for å
gravlegge det. Du bør i så fall transportere det i en tett pose eller
kasse, da lukkemusklene i urinblære og tarmåpning slapper av etter
avlivningen. Dyret bør graves minst en halv meter ned (for at ikke
hunder, rever eller grevlinger skal grave det opp), og må da *ikke*
ligge i sekk/eske/kasse av plast. Ta hensyn til brønner og andre
drikkevannskilder når du velger gravsted.

3.6.5: Når bør kattunger avlives?

Så tidlig som mulig! Dersom du ikke har skaffet deg eiere til dem (det
burde du) bør de avlives snarest råd. Det er ikke nødvendig å vente
til ungene er avvente, moren lider ikke nevneverdig under dette.

Å ale opp kattunger til de er 2-3 måneder og avlive dem når de ikke er
«søte nok» lenger er forkastelig.

3.6.6: Hva gjør jeg hvis jeg vil omplassere katten min?

Ta kontakt med en av de aktuelle organisasjonene nevnt i punkt 3.1.4.
Knut Berge <k-b...@online.no> gir følgende informasjon på vegne av
FOD i Oslo:

"Alle som ønsker å få sin katt omplassert MÅ henvende seg pr. brev til
FOD, v/ Kattehuset, Postboks 2909 TØYEN, 0608 OSLO. Vi trenger
beskrivelse av katten, kjønn, alder og rase, utekattt/innekatt,
kastrert/sterilisert og ikke minst, grunn til omplassering.

Vi har som regel en ventetid på 2-4 måneder før vi kan ta i mot
katten. Vi tar IKKE i mot katter på gården uten at det foreligger en
avtale med oss om dette."

4. Om dette dokumentet
----------------------

4.1: Jeg har lest noe i FAQen jeg mener det bør endres på. Hva skal
jeg gjøre?

Som nevnt i 1.2 er FAQen skrevet på grunnlag av flere ulike kilder, og
det gis ingen garanti for at det som står her er riktig. Dersom du mener
at informasjonen bør revideres kan du gå frem på ulike måter:

a) Du kan diskutere saken i no.alt.katter. Dersom brukerne av gruppa
kommer frem til rimelig enighet om hvordan ting bør formuleres, vil
endringen komme med i neste utsendelse av FAQen.

b) Du kan sende en melding direkte til FAQens vedlikeholder, e-post:
k95b...@veths.no. Dette er det greieste når det er snakk om enkle
korreksjoner (feil i telefonnumre, stavefeil etc.) som det ikke er
nødvendig å diskutere i gruppa.

4.2: Hvor ofte blir FAQen revidert?

Mindre endringer blir gjort fortløpende. Større revisjoner blir gjort når
vedlikeholderen har tid. Dersom du synes det tar lang tid før et nytt
tema blir inkludert, send en e-postmelding til k95b...@veths.no og spør
om du kan hjelpe til i sakens anledning. :-)

4.3: Hvor kan jeg få tak i FAQen?

Du leser den nå, ikke sant? :-)

FAQen blir normalt lagt ut på no.alt.katter og no.svar én gang i måneden.
"Subject:"-feltet i headeren indikerer når den sist har blitt revidert.

Dersom det oppdages større, alvorlige feil i FAQen vil disse bli rettet
opp så fort som mulig. En revidert utgave vil i så fall bli distribuert
på samme måte.

Siste revisjon av FAQen er dessuten tilgjengelig over WWW på adressen
http://www.veths.no/~k95birke/no.alt.katter/faq.txt

4.4: Hva kan jeg bruke denne FAQen til?

Denne FAQen er ment til privat, ikke-kommersielt bruk. Dersom du ønsker å
bruke den i andre sammenhenger *må* du avklare dette med FAQens
opphavsmann først. Vennligst se siste del av FAQen for slik informasjon.

Journalistisk omtale av FAQen bes varslet til opphavsmannen. Sitater fra
teksten i journalistisk øyemed *skal* forhåndsgodkjennes.

5. Andre informasjonskilder
---------------------------

5.1: Hvor på Internet kan jeg få tak i flere opplysninger om katter?

Det finnes flere USENET-grupper som diskuterer katter. Noen av disse er:

* rec.pets.cats.*
* alt.animals.felines
* de.rec.tiere.katzen

Det finnes svært mange katterelaterte nettsteder på WWW. For å få lister
over slike, kan du prøve en av URLene oppgitt nedenfor.

http://www.yahoo.com/Science/Zoology/Animals__Insects__and_Pets/Mammals/Cats/
http://easyweb.easynet.co.uk/~singingpurrs/homepages/feline.html

FAQen til rec.pets.cats.* finner du på

http://www.io.com/~tittle/cat-faqs/

Bjarne O. Braastad har skrevet en artikkel om katteadferd, den er
tilgjengelig på http://www.veths.no/~k95birke/no.alt.katter/braastad.html

5.2: Hvilke bøker om katter kan anbefales?

Disse bøkene er foreslått av no.alt.katters lesere. FAQ-skribenten
har ikke vurdert disse bøkene selv.

"Katter" (Teknologisk forlag, ISBN 82-512-0427-5, pris ca. 250,-):
«En svært god bok om de ulike rasene, fargevarianter o.l. Huskatt er
også med. I motsetning til de fleste andre bøker av samme salg, er
bilder og rasebeskrivelser forholdsvis oppdatert. Standarder og bilder
harmonerer både med FIFE og Independentstandardene.»

Elizabeth Marshall Thomas: "The Tribe of Tiger", (Weidenfeld &
Nicolson, The Orion Publishing Group, ISBN 0-297-81508-3)

Du finner dessuten tips om kattelitteratur på
http://www.veths.no/~k95birke/no.alt.katter/braastad.html#litteratur

(Dersom du har lest en katte-relatert bok du kan anbefale for
no.alt.katters lesere, send opplysninger om forfatter, tittel, forlag,
ca. pris og ISBN til FAQens vedlikeholder.)

6. Opphavsrett for dette dokumentet
-----------------------------------

Denne FAQen er copyright © Karl Erik Birkeland 1997. Enhver distribusjon
elektronisk utenfor USENET kan gjøres så lenge HELE artikkelen inklusive
headere er med. Det skal alltid oppgis hvem som har skrevet den og hvor
siste utgave finnes. Enhver form for kommersiell distribusjon (f. eks.
over Microsoft sitt nettverk) har egne regler. Kontakt Karl Erik
Birkeland <k95b...@veths.no> for nærmere informasjon. Ingen distribusjon
på CD-ROM, papir, diskett eller lignende skal forkomme uten at forfatter
kontaktes PÅ FORHÅND. Overtredelser vil bli anmeldt.

Karl Erik Birkeland fraskriver seg ethvert ansvar for hva bruk av
informasjon i denne FAQen kan medføre. Bruk på egen risiko. (Se for øvrig
punkt 1.2.)

(Denne opphavsrettnotisen er basert på en tilsvarende notis skrevet av
Ove Ruben R Olsen, og er brukt med velvillig tillatelse fra
opphavsmannen.)