Hjelp, nå biter hun i halsen!
Morten
Det har ikke utviklet seg som vi hadde håpet mellom Suzy og Nyepus (som nå
er døpt Missy!). Vi har hatt Missy i en uke i dag, og det siste døgnet har
Suzy løpt inn i buret til Missy (hvor hun holder seg mesteparten av dagen)
og bitt henne om halsen. Det har ikke blitt noen sår av det, så vidt vi kan
se, men det ser jo ikke pent ut! Vi har virkelig vondt av Missy nå. Hun
underkaster seg hele dagen, og i tillegg har nå Suzy begynt å bite... Tror
dere at det er for å drepe Missy Suzy gjør det, eller er det en del av
"spillet" til Suzy? Det skal sies at Missy "skriker" når Suzy biter.
I det siste har Missy sett det som et fristed å komme til oss og legge seg i
fanget. Det er selvfølgelig umulig å si nei til en så herlig skapning når
hun gjør dette! Men Suzy blir helt vill i blikket når hun gjør det, og er
åpenbart sjalu (til tross for at hun ikke er spesielt kosete selv). Burde vi
holde oss helt fra å kose med Missy slik at Suzy ikke blir sjalu?
Trenger hjelp snart...
Morten
Bubbles
Morten wrote in message <91lvds$38k$1...@maud.ifi.uio.no>...
Hei Morten!
Stakkars dere - dette høres ikke lovende ut! Sjalusi i katter er
vanskelig å hanskes med. Selv er mine 3 litt sjalu (særlig Nussi og
Frøydis), men de har tross alt vært venner tidligere, så nå holder de i
alle fall fred - om enn de sender noen olme blikk i ny og ne. Kan ikke
si jeg har funnet noen annen løsning enn å la være å kose med Røvern
eller Frøydis når Nussi blir sjalu (Frøydis blir sjalu om gubben koser
med en av de andre). Jeg bare sier "nå må du gi deg, du har nettopp fått
masse kos" eller slikt, også fortsetter jeg å klappe den pusen jeg
holder på med, men i ditt tilfelle blir det jo litt annerledes, da - for
disse to har ikke hold fred sammen før.
Er ganske tømt for ideer, jeg. Har du hørt med de du fikk Missy av om de
har mulighet til å ta henne tilbake (evt. vet om andre som vil ha
henne)? Selv optimistiske jeg begynner å se det som en ikke usansynlig
utvei nå, dessverre. Nussi var 6 måneder gammel da vi hentet henne, og
hun hadde en bror som var bare såvidt noen måneder eldre enn henne
(moren ble gravid igjen mens hun ammet kullet hans). I alle fall var han
VELDIG bøllete med Nussi - hun hylte høyt og måtte reddes (av oss) 3
ganger på den korte timen vi var der. Heldigvis skulle vi ikke ha med
broren og hun ble enepus en stund hos oss. Nå er hun "Dronning Nussi" og
innbiller seg (i alle fall) at hun er den største i huset - merkelig nok
går store sterke Røvern med på dette uten å kny!
Siden det går såpass dårlig med å _ikke_ gå imellom når Suzy er vred,
ville jeg forsøkt det motsatte nå, jeg. Er det mulig for den av dere
Suzy har som favoritt (og den som har mest kontroll over henne) å ta
henne på fanget også kan den andre hente Missy også kan dere holde dem
litt unna hverandre, men la dem snuse litt og slikt? Kanskje la Suzy få
vite at dere ikke setter pris på at hun freser med en "Neimen, Suzy,
da - det er jo bare en liten babykatt, jo." eller noe slikt. Kanskje
finne frem noe godis og gi begge to mens de sitter og koser på hvert
sitt fang - for å avlede oppmerksomheten deres litt fra at de er så nær
hverandre, mener jeg - eller leke med dem - bare i nærheten av
hverandre.
Nussi var også ganske vred da Frøydis kom i hus (dog gikk hun ikke løs
på Frøydis), men etterhvert ble de så gode venner at de stadig lå i en
hop sammen. Nå har det endret seg igjen (tror Frøydis er lei av å bli
behandlet som en kattungen etter 5-6 år) og de ligger stort sett unna
hverandre og kan knives litt (dog ikke sloss).
Nåja - i alle fall - jeg ville nå forsøke å styre adferden til Suzy
litt, jeg - dere har jo forsøkt å la være, og jeg synes ikke det høres
ut til å funke.
Riktig lykke til med dette!
Missy er jo slik en søt liten skapning, det ville vært synd om dere ikke
kunne beholde henne!
(Noterer meg bak øret å ikke få ny katt før den eldre katten er ferdig
med "the terrible teens" ;-) Misunner dere ikke!
Marianne
Nina El Falaki
Hvis Suzy ville slå Missy ihjel, havde hun bidt så blodet flød.
For at Suzy's jalousi ikke skal blive for stor, skal I nok holde kattene
separat 1-2 timer dagligt, hvor I skiftes til at være hos Suzy. Så kan Missy
få kos og fred for Suzy i et stykke tid, og Suzy ser ikke I koser med Missy.
Det er helt sikkert Suzy der har det svært, derfor skal I snakke meget med
hende, så hun føler sig værdsat. Da hun ikke er så kosete, kan I fx.
fortælle hende at nu laver I kaffe, eller bare at I stadig synes, hun er
verdens dejligste kat.
Held og lykke
--
Nina El Falaki
Feca somali- & bengalcats
E-mail: fe...@edb.dk
http://feca.homepage.dk
"Morten" <mme...@studenttorget.no> skrev i en meddelelse
news:91lvds$38k$1...@maud.ifi.uio.no...
Connie Garfalk
Biting i halsen er en hverdagslig ting for katter som
skal vise minstemann hvem som bestemmer. Det er ikke
biting i den forstand, de bare klemmer til litt med
tennene for å vise at "hvis du ikke passer deg biter jeg
strupen av deg". En vennlig, men bestemt, melding.
Katter dreper ikke hverandre. Det er liksom ikke deres stil.
Med hensyn til kosing med den nye: Jeg ville vist
"gamlekatta" at jeg, som er sjefen, aksepterer den nye.
Jeg ville tatt den på fanget, klappet den og kost med
den. Men jeg ville selvsagt ha kost like mye med gamlekatten.
Når gamlekatten kommer fram og freser og knurrer og har
seg, klapper du nyekatten og viser gamlekatten at
nyekatten er godtatt. Av deg. Og det er du som
bestemmer. You are the top cat, så å si.
Det kan selvsagt ta litt tid for dem å bli bestevenner.
Eller kanskje de bare kommer til en fredsavtale.
Uansett. Slapp av. Det går bra!
God jul! Kos dere med juletre og kattunge og ungkatt!
Connie
--
http://home.online.no/~cgarf/
Bubbles
Connie Garfalk wrote in message <3A3FBF54...@online.no>...
-klippe-
>Katter dreper ikke hverandre. Det er liksom ikke deres stil.
-klippe-
Nåja, Connie - det er vel litt feil. Det hender jo, men i ytterst
sjeldne tilfeller (tenker spesielt på "nye" hannkatter som dreper
kattunger for å få videreført SINE gener - det skjer jo en ytterst
sjelden gang.)
Ellers er jeg glad for at du er optimistisk fortsatt når det gjelder
Mortens to søte små! Håper også at det går seg til, jeg :-)
Marianne
Connie Garfalk
>
> Connie Garfalk wrote in message <3A3FBF54...@online.no>...
> -klippe-
>
> >Katter dreper ikke hverandre. Det er liksom ikke deres stil.
> -klippe-
>
> Nåja, Connie - det er vel litt feil. Det hender jo, men i ytterst
> sjeldne tilfeller (tenker spesielt på "nye" hannkatter som dreper
> kattunger for å få videreført SINE gener - det skjer jo en ytterst
> sjelden gang.)
Joda, det har jeg også lest om. Da handler det om å spre
gener, og få hunnkatten raskt i brunst igjen. Men jeg
har aldri hørt om at en "vanlig kosekatt" dreper en ny
katt som blir innforlivet med husholdningen?
Connie
--
http://home.online.no/~cgarf/
Anita Ellertsen
Ikke ta skrekken helt da, det kan ta _veldig_ lang tid for katter å gå godt
i sammen, og "sjefen" i huset kan være temmelig hardhendt men det nye
familiemedlemmet! Ikke dermed sagt at de kommer til å holde på slikt alltid.
Dere trenger ikke la være å kose med minsten heller, men støtt opp om rang
ordningen...dvs. kos med "sjefen" først, gi den mat først etc. Det ser fælt
ut, håpløst ut til tider kanskje, men det pleier å roe seg etterhvert!! Fint
om dere kan la den minste ha et lite sted for seg selv, hvor han får være i
fred...hvor "sjefen" ikke kommer å tar ham:-) Om den eldste likevel prøver
seg...gi ham beskjed om det tillates ikke, nei! Jeg har vært med på dette
noen ganger nå, og det har godt bra...selv om det har sett ganske svart ut
av og til:-)
Lykke til!
Mvh,
Anita E
"Morten" <mme...@studenttorget.no> skrev i melding
news:91lvds$38k$1...@maud.ifi.uio.no...
Bubbles
Connie Garfalk wrote in message <3A3FD014...@online.no>...
Ikke jeg heller - men du var så kategorisk, så jeg måtte bare protestere
bittelitt ;-)
Marianne